Saksframlegg. Trondheim kommune. Tiltakspakke Arkivsaksnr.: 08/45636

Transkript

1 Saksframlegg Tiltakspakke Arkivsaksnr.: 08/45636 Forslag til vedtak: Formannskapet tilslutter seg vedlagte prioriterte oversikt over mulige prosjekt som kan iverksettes i Trondheim med sikte på å dempe de negative effektene av den internasjonale finanskrisa. Oversikten legges til grunn for svar til Kommunal- og regionaldepartementet. Formannskapet forbeholder seg muligheten til en nærmere vurdering av bruken av tiltaksmidler som ikke er spesifikt øremerket. Saksfremlegg - arkivsak 08/

2 Saksutredning: Regjeringa har varslet at den som et av flere tiltak vil legge frem en finanspolitisk tiltakspakke i januar/februar neste år. Formålet med pakken er å dempe virkningene av den internasjonale finanskrisa i Norge. Rask og størst mulig sysselsettingseffekt er en overordnet målsetting. I denne sammenheng har Trondheim kommune sett på hvilke tiltak vi kan sette i gang i Trondheim for å sikre en best mulig sysselsettingseffekt samtidig med at prosjektene skal ha en stor allmenn nytteverdi. Det har vært dialog med Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK), fagbevegelsen og representanter for næringslivet. STFK vil legge fram en egen samlet oversikt for øvrige kommuner i fylket, men vi er enige om at det er hensiktsmessig at Trondheim kommune legger fram en egen og samlet oversikt over ulike offentlige prosjekt innenfor kommunen. Som det fremgår av vedlagte prosjektkatalog er det avdekket 134 prosjekt totalt hvorav 108 i kommunenes regi til en samlet verdi av nesten 13 milliarder, hvorav 2,4 milliarder kan komme til utførelse i Bakgrunn Utsiktene for verdensøkonomien og norsk økonomi er kraftig nedjustert de siste månedene. Nasjonalbudsjettet for 2009 la til grunn en BNP-vekst hos våre handelspartnere på 1,5 prosent. Nå, i begynnelsen av desember, legger SSB til grunn en vekst på -0,7 prosent, dvs. 2,2 prosentpoeng lavere. Det er grunn til å frykte at finanskrisen vil gå over i et bredt basert konjunkturtilbakeslag med en medfølgende økt arbeidsløshet. Trondheim går inn i denne situasjonen med de samme utfordringene som alle norske kommuner har, men i tillegg har vi noen særegne trekk som gjør situasjonen spesielt vanskelig. Bygge- og anleggsmarkedet i Trondheim har i mange år vært preget av svært høy aktivitet, dels med bakgrunn i byggingen av St. Olav, dels gjennom Trondheim kommunes egen byggeaktivitet og dels på grunn av en høy befolkningsvekst og tilsvarende positiv næringslivsvekst noe som har medført stor byggeaktivitet både hva gjelder næringsbygg og boliger. I dag er aktiviteten ved St. Olav nedadgående og i løpet av noen år vil den være avsluttet. Tilsvarende har Trondheim kommune, blant annet med bakgrunn i en sterk økning i gjeldsbyrden, måttet redusere investeringene betydelig. På toppen av dette har utbygginger generelt og boligbyggingen spesielt langt på vei stoppet opp. Salget av nye boliger stoppet i realiteten opp allerede i oktober i fjor (2007). Konsekvensen er allerede tydelig i form av økende grad av permitteringer, oppsigelser og konkurser. Rådmannens målsetting Signalene fra regjeringen har ikke vært klart uttalt, men vi har valgt å legge spesiell vekt på prosjekt som kan ha raskest mulig effekt. Det betyr at vi har lagt størst vekt på prosjekt som kan settes i gang raskt, dvs allerede i første halvår Dernest har vi prioritert oppgaver som er arbeidsintensive. På denne måten har vi ønsket å bidra til en størst og raskest mulig motkonjunkturell effekt i markedet. I tillegg til disse to overordnede kriteriene har vi vektlagt prosjekt med stor samfunnsnytte og i tillegg prosjekt med stor lokal betydning, enten for lokalsamfunnet eller for Trondheim. Vi har også tatt med prosjekt som vi tidligere har vært nødt til å nedprioritere pga økonomi. Så langt mulig har vi søkt å unngå prosjekt som medfører en økning av driftsutgiftene som det ikke er budsjettmessig dekning for. Der slike prosjekt like vel er tatt med er det spesielt omtalt og de har fått en lavere score enn tilsvarende prosjekt med full driftsmessig dekning. Saksfremlegg - arkivsak 08/

3 Presentasjon av prosjektene Trondheim Kommune har en betydelig prosjektreserve som i vekslende grad ligger klar til igangsetting. Totalt er det registrert 134 mulige offentlige prosjekt innenfor kommunen (108 i kommunal egenregi) til en samlet verdi av nesten 13 milliarder, hvorav 2,4 milliarder kan komme til utførelse i Rådmannen har valgt å dele prosjektene inn i ni ulike sektorer/grupper, hhv: Skole Barnehage Helse/velferd, bolig og øvrig eiendom Idrett, kultur og kirke Veg og infrastruktur Eksternt / fylkeskommunale skoleprosjekt Eksternt / NTNU og HIST Eksternt / St. Olavs hospital Eksternt / Øvrige prosjekt Prosjektene er geografisk begrenset til Trondheim kommune. For øvrige prosjekt i regionen henviser vi til den samlede oversikten som Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK) utarbeider. For å prioritere mellom de ulike prosjektene er det valgt fem kriterier, men slik at hensynet til en realistisk og rask gjennomføring og tilsvarende gode konjunktureffekter er viktigst. Kriteriene har vært diskutert med STFK, LO, Næringsforeningen i Trondheim og representanter for ulike bransjeorganisasjoner som samtlige har stilt seg bak innrettingen. Hvert kriterium gis fra 1 til 5 poeng hvor 5 er høyeste verdi. De fem kriteriene er: Fremdrift vektes med 3 Hvor raskt og med hvilken realisme kan prosjektet settes ut i livet på en måte som gir reell sysselsettingseffekt direkte og indirekte. Prosjekter med som kan igangsettes umiddelbart får verdien 5. Sysselsettingseffekt vektes med 2 Hva er den sannsynlige effekten av prosjektet. Med bakgrunn i tida vi har hatt til rådighet og omfanget av prosjekt har vi prioritert en grov, men erfaringsbasert, tilnærming til hvilken direkte effekt ulike prosjekt kan gi. Ofte er den indirekte effekten (leveranseindustri, transport og annen støttevirksomhet) vel så stor som den direkte, men den er altså ikke målsatt. En direkte sysselsettingseffekt på > 40% av total verdi gir 5 poeng. Samfunnsnytte vektes med 1 Tradisjonell nyttevurdering hva er den samfunnmessige effekten i forhold til den totale kostnaden. Kvantitative effekter tillegges større vekt enn kvalitative i denne sammenhengen. Lokal nytte vektes med 1 Vurdering av prosjektets betydning i en lokal sammenheng. Ofte vil det være stor grad av sammenfall mellom dette og det foregående kriteriet, men det finnes eksempler begge veier på avvik som det kan være viktig å fange opp. I denne vurderingen er det større rom for de kvalitative vurderingene. Øvrig vektes med 1 Saksfremlegg - arkivsak 08/

4 Herunder spesielt en vurdering av risiko for forsinkelser i form av kompleksitet, avhengighet av utenforliggende faktorer/andre prosjekt, konfliktnivå osv. Prosjektskjemaene I den vedlagte prosjektkatalogen ligger først en samlet oversikt over summen prosjekt pr sektor. Dernest følger de ulike sektorene med innbyrdes prioritering. Til slutt følger en oversikt over de prosjektene som kan komme til utførelse og ferdigstillelse i Det vil altså si prosjekt som ikke trenger flerårig bevilgning. Til slutt følger en samlet oversikt over hvert enkelt prosjekt. Av praktiske grunner har vi valgt et felles skjema slik at det skal være enklest mulig å sammenligne prosjektene med hverandre. I det følgende presenteres og gjennomgås skjemaet. Prosjektmål: Beskrivelse av hva prosjektet omfatter og hva som er forventet resultat av å gjennomføre prosjektet Type prosjekt: Hvilken sektor. Er det investering, rehabilitering, ombygging eller annet osv. Omfang: Fysisk og mengdemessig beskrivelse Eierforhold: Hvem er prosjekteier, grunneier mv Planstatus: Behov for reguleringsplan, oppdatering eller endring av foreliggende plan eller ferdig regulert Byggesakstatus Behov for byggesaksbehandling før igangsetting Prosjektering Status og nivå på prosjektering Total kostnad Her innberegnes alle kostnader ved prosjektet også det som måtte være av nødvendige følgekostnader som for eksempel leie av alternative lokaler i en rehabiliteringsfase. Total kostnad vil alltid representere den delen av et delfinansiert prosjekt som ikke er finansiert. Dvs at den reelle totalkostnaden kan være høyere se for øvrig punktet finansiering Saksfremlegg - arkivsak 08/

5 Navn: Kostnad: Periode: Beskrivelse: - Prosjektmål - Type prosjekt - Omfang mm Status: - Eierforhold - Planstatus - Byggesaksstatus - Prosjektering Økonomi: - Total kostnad - Årsfordeling - Finansiering - Antatt effekt (ÅV) Framdrift - Antatt tidsforbruk - Tidligst byggestart - Tidligste ferdigdato Annet: Verbal beskrivelse av kvalitative forhold f eks. konfliktsannsynlighet og nivå, avhengigheter innbyrdes og i forhold til andre prosjekt Vurder fra 1 (lav) til 5 (høy) nytte kriteriene: Framdrift: Motkonjunktureffekt: Samfunnsnytte (K/N): Lokal nytte: Øvrig utfordring, kompleksitet, konflikt etc.: Skjema for beskrivelse og evaluering av ulike prosjekt Saksfremlegg - arkivsak 08/

6 Årsfordeling: Hvordan fordeler totalkostnaden seg over årene Finansiering: Eventuell delfinansiering gjennom egne vedtak eller samarbeid med andre aktører, angis prosentuelt. Antatt effekt (ÅV): Forventet direkte sysselsettingseffekt. Som tidligere omtalt vil som regel også den indirekte effekten være tilnærmet like stor, men det krever en helt annen og mer detaljorientert tilnærming for å gjøre rede for den. Antatt tidsforbruk: Her angis minimum tidsforbruk fra bevilgning (vedtak om bevilgning) foreligger til prosjektet kan ferdigstilles. Det er viktig å forstå at dette inkluderer eventuell tid til reguleringsplanlegging, byggesaksbehandling, prosjektering og selve utførelsen. Tidligst byggestart: Dette er tidligste tidspunkt for oppstart av byggeri, gitt at det foreligger en bevilgning pr. 1. februar En forsinkelse i forhold til vedtak om bevilgning vil minimum forplantes tilsvarende Tidligste ferdigdato: Tidligste tidspunkt for ferdigstillelse av prosjektet basert på samme forbehold som for punktet over. Annet: Verbal beskrivelse av kvalitative forhold f eks. konfliktsannsynlighet og nivå, avhengigheter innbyrdes og i forhold til andre prosjekt Oppsummering av resultatet Vi har så langt det har vært mulig innenfor den tiden vi har hatt til rådighet vurdert, vektet og dermed prioritert prosjekt innenfor de ulike kategoriene. For de eksterne prosjektene har vi ikke gjennomført noen vekting eller prioritering. Det er viktig å presisere at vi først og fremst har lagt vekt på betydningen av prosjekt som kan gi en rask og god markedseffekt i forhold til å dempe virkningen av finanskrisen. Det betyr at prioriteringen i et visst monn vil avvike fra kommunens og andre samfunnsaktørers øvrige oppfatning av ønsket, fornuftig eller sågar vedtatt prioriteringsrekkefølge. Slik sett må ikke listene leses som noen opplest eller riktig rekkefølge. Det vil være all grunn til at formannskapet vurderer rekkefølgen og prioriteringen i et totalt politisk perspektiv. Prioriteringene er gjort innenfor de ulike kategoriene, men det er ikke prioritert mellom de ulike kategoriene. Det er således ikke lagt opp til at man kan sammenligne poengscore for prosjekter fra ulike sektorer. I den grad det er ønskelig å flagge et begrenset utvalg av topp prioriterte prosjekt fra ulike sektorer har rådmannen valgt å legge dette opp til en endelig politisk vurdering. Saksfremlegg - arkivsak 08/

7 Konklusjon Formannskapet har fått seg forelagt forslag til prosjektoversikt som innspill til en mulig statlig tiltakspakke for demping av effekten av den internasjonale finanskrisa. Forslag til vedtak: Formannskapet tilslutter seg vedlagte prioriterte oversikt over mulige prosjekt som kan iverksettes i Trondheim med sikte på å dempe de negative effektene av den internasjonale finanskrisa. Oversikten legges til grunn for svar til Kommunal- og regionaldepartementet. Formannskapet forbeholder seg muligheten til en nærmere vurdering av bruken av tiltaksmidler som ikke er spesifikt øremerket. Rådmannen i Trondheim, Håkon Grimstad kommunaldirektør Vedlegg: 1. Prosjektoversikt 2. Prosjektkatalog over prosjekt i egenregi Saksfremlegg - arkivsak 08/