Synsvansker hos barn med store og sammensatte funksjonshemminger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Synsvansker hos barn med store og sammensatte funksjonshemminger"

Transkript

1 Synsvansker hos barn med store og sammensatte funksjonshemminger RBUP 9.juni 2015 Tove Gulliksen Borch, M-pedagog/cand.ed

2 Å kunne se er å se med øyet Lys slippes gjennom øyet og brytes i hornhinne og linsen Lyset treffer sansesceller på netthinnen som omformer lyset til nerveimpulser Nervetrådene fra sansecellen samler seg i synsnerven

3

4 - og med hjernen Impulser føres gjennom synsnerven i baner gjennom hjernen til den primære synsbark Avkodes gjennom filter til assosiative områder Avhengig av samarbeid i store deler av hjernen som assosierer, husker og tolker.

5

6 Synsfunksjon noen delområder Visus (skarpsyn nedsatt syn ofte def. som skarpsyn <0,3) Kontrastsyn Akkommodasjon Øyemotorikk Synsfelt Persepsjon visuell kognisjon

7 Skarpsyn Avhengig av god funksjon: i skarpsynsenteret på netthinnen av øyemotorikk av akkommodasjon: å kunne stille skarpt av riktig brytning av lyset i synsnervene

8 LH grating (www.lea.fi)

9 Hvis brytningsfeil trengs brille

10 Kontrastsyn (LH Hiding Heidi)

11 Øyemotorikk - Fiksasjon - Følgebevegelser -Sakkader - nystagmus Testes ved observasjon, eye-trace oa

12 Synsfelt (også knyttet til hjernen) Skader/utfall på netthinnen Bl.a ved ulike former for CP finnes ofte synsfeltutfall Årsak da ofte trykk/skade mot deler av synsbanene

13 Synsfunksjoner knyttet til hjernen Bl.a: - øyemotorikk styrt på hjernenivå - øye/hånd koordinasjon - synsfelt - romoppfatning /orientering - Visuell persepsjon og kognisjon: Mottak, prosessering og gjenkjenning

14 Dorsalstrømmen (hvor) oppfatte visuelt komplekse situasjoner oppfatte objekter i bevegelse orientering i rom initiere visuelt styrte bevegelser (øye/hånd) Ventralstrømmen (hva) gjenkjenne former og ansikter (+utrykk) detaljer figur/grunn, visual closure

15 Ofte forkommende synsdiagnoser ROP(Retinophay of Prematurity) Nedsatt skarpsyn Skjeling ONH (Optic Nerve Hypoplasi +SOD) CVI (Cerebral Visual Impairment) mange nivåer og delfunksjoner som innebærer å tolke det sette

16 Hva er cerebral synshemming? CVI= Cerebral Visual Impairment hjernesynshemming En sekkdiagnose som viser til en synsvanske ved medfødt hjerneskade / hjernedysfunksjon som gir avvikende: Synsutvikling Synspersepsjon Synsinnlæring

17 Utredning ved mistanke om CVI hjernesynshemming Kartlegge ulike delfunksjoner av synsfunksjonen: Synsskaphet, synsfelt, øyemotorikk, akkomodasjon, kontrastsyn, fargesyn og det de øyemedisinske funn ikke kan forklare om barnets (nedsatte) praktiske synsfunksjon

18 Å se er resultat av modning.. Sentralnervesystemet (CNS) i utvikling i mange år Umodne og skadede hjerner også Ved stimulering og bruk aktiveres nerveimpulsene Utvikling av myelin.(myelinisering av nervebanene sees som hvit substans i hjernen)

19 -og læring En hierarkisk oppbygging, hvor det ene nivå bygger på det andre For å komme opp i nivåene må det være: en synsutvikling en modning av synsapparatet og sentralnervesystemet og evne til å kunne forstå og tolke det sette. Dette kan vi kalle visuell kognisjon

20 Visuell kognisjon Å lære å se fra det helt enkle som å oppfatte lys/mørke til å kunne bruke synet til å oppfatte konkrete gjenstander, bilder og symboler. Når vi har funnet hvilket nivå i sin synsutvikling barnet befinner seg på, vil tiltak og tilrettelegging rundt barn «tre frem»

21 Visuell kognisjon Assosiere Symbol Signal Identifisere Diskriminere sanse

22 Sanse reagere på lys/mørke

23 Kan barnet bli oppmerksom på lys/mørke? Ser barnet? Prøv i mørkt rom å fange synsoppmerksomheten med Lysende gjenstander Belyste gjenstander eks speiluro Projisere figurer på vegg VEP, Visual Evoced Potentia Elektrofysiologisk måling av lys gjenom synssystemet til visuell cortex

24 Diskriminere Barnet ser og reagerer på at noe er der -

25 - og er der ikke

26 Barnet ser mot gjenstand som dukker opp Gode kontraster En viss størrelse I bevegelse Nært? noe avstand? Holder fokus? Blikket glir vekk?

27 Hvordan skape synsoppmerksomhet synsinntrykk på barnets nivå: Hvor nært må vi? innen livsrommet Hvor tydelig? lys og kontraster Hvor enkelt? en av gangen fra konkreter til avbildninger støtte i andre mer begripelige sanseinntrykk

28 Hvordan ser barnet ut når det er synsoppmerksomt? Våkenhetsgrad (state) - Våken innaktiv - mest klar for å se/sanse Blikkretning og øyekontakt Følgebevegelser Stille i kroppen? Håndbevegelser?

29 Identifisere Barnet foretrekke å se på noe fremfor noe annet Begynnende gjenkjenning huske det sette

30 Begynnende gjenkjenning Smiler eller viser med gester gjenkjenning av gjenstander som er av (følelsesmessig) betydning Gjenkjenner kjente personer bare ved hjelp av syn Skille kjente og ukjente personer

31 Signal Synsinntrykk fungere som signal for noe En farge, en form, en konkret gjenstand som får en betydning.

32 LOGO

33 Symbol Ser på og forstå med stigende vanskelighetsgrad og kompleksitet: Fotografier Tegninger Pictogram PCS-symboler, Bliss oa. Bokstaver: eple

34 Representasjoner av virkeligheten Kjenner igjen den konkrete gjenstand Gjenkjenne form Ser på og viser forståelse av det to-dimensjonale: Fotografier av kjente gjenstander Enkle, tydelige tegninger Mer komplekse(sammensatte bilder og tegninger) Symboler Symboler: Enkel, fargerike, sort/hvitt, ikoner, pictogrammer,pcs symboler osv.. Bokstaver og ord

35 For å forstå bilder kreves det: god nok kvalitet på synsinntrykk (visus, kontrastsyn, synsfelt, fargesyn med mer) at hjernen kan ta i mot og bearbeide synsinntrykkene og visuell kognitiv kapasitet som husker, gjenkjenner og forstå den visuelle informasjonen

36 Formelle tester, visuell persepsjon Bl.a. Test of Visual Perseptual Skills Motor-Free Visual Perception Test

37 Assosiere Det mest avanserte nivå i bearbeidelse og forståelse av visuell informasjon bygger på de foregående i et hierarki Avhengig av god (visuell) kognisjon og hukommelse for å gjenkjenne, bearbeide, sette sammen og forstå visuell informasjon Krever mye erfaring og god evne til (visuell) begrepdannelse

38 tenk etter: Hvilke forutsetninger har barnet for å kunne bruke synet : De øyemessige forhold Evne til å huske og å forstå Oppmerksomhet og interesse Forstyrrende elementer (spasmer, smerter, våkenhetsgrad, epilepsi, temperament, irritabilitet og vegring) erfaringer

39 Noen aktuelle tilstander der syn og hjerne er involvert Prematuritet Hydrocephalus Fødselsasfyksi og infeksjoner Hjerneblødning Periventrikulær leucomalaci (PVL) Ulike syndromer og genetiske tilstander Traumer, hjernesvulst

40 Perseptuelle synsvansker (CVI) Vi mistenker at det kan foreligge perseptuelle synsvansker eller hjernesynshemming når praktisk synsfunksjon er langt dårligere enn visus (skarpsyn) skulle tilsi - og det er en historie med tidlige medisinske komplikasjoner i forbindelse med svangerskap, fødsel eller tidlig i utviklingen (for eksempel hjerneblødning, hydrocephalus, lunge- og respirasjonsproblematikk, infeksjoner, funn på ultralyd, CT eller MR)

41 Noen barn med CVI har vansker bare innenfor noen få områder Vanskene kan i hovedsak være knyttet til orientering eller romlig forståelse Vanskene kan være knyttet til gjenkjenning av mennesker og ansiktsuttrykk Vanskene kan være knyttet til tolkning av form, figur eller bilde Oppfatningen av form, figur eller bilde kan være bra, men det er vanskelig å gjengi (tegne) det en ser Å være seende i noen situasjoner og nesten blind i andre situasjoner Stor grad av trettbarhet og usikkerhet

42 Gjenkjenne ansikt Kjenner igjen foreldre bare ved hjelp av synet? Spør og prøv Vis bilder av kjente/ukjente Nettbrett Lotto matche to og to like bilder

43 Detaljer og helhet Vansker med å tolke detaljer ut fra helhet eller sette sammen og se helheten ut fra detaljer Vansker med å lete med synet (støtter seg til berøring)

44 Deler / helhet

45 Crowding Visus - symboler i rekke - enkeltsymboler Magnimaster, alfabetvarianten Ark med symboler m ulik størrelse og avstand

46 Figur/(bak-)grunn

47 Visuospatiale forhold /rom-retning

48

49 Orientering rom/retning Foran, bak, øverst, nederst Herme kroppsstillinger (se på en modell) Kle på seg Finne foran, bak, opp, ned på klærne Finne veien I et rom, i barnehagen, hjemme, til en venn

50 Visuomotoriske ferdigheter Krever Å se en form og hold den fast i minnet for så å kopier/skrive God nok finmotorikk God nok øyemotorikk

51 Ulike fagmiljøer ulik fokus Barn med sammensatte vansker kan bli henvist til utredning ved ulike faginstanser Ulike fagmiljøer kan ha ulik fokus for utredningen og kan stille ulike diagnoser hos det samme barnet For ensidig fokus kan gjøre at en overser de andre vanskene Typiske diagnoser som kan skjule mer komplekse vansker: CP, ADHD, nonverbale lærevansker (NLD), autisme, der perseptuelle og andre synsrelaterte vansker kan være en av komponentene

52 Spesfikke/generelle lærevansker? WPSSI og Wisc, kan brukes for å få en indikasjon på mulig CVI Ved spesifikke vansker med visuell ressonering/utføring vil det komme tydelig frem i profilen ved lave skår på utføringsoppgavene Da lite egnet for å finne generelt evnenivå.. Ved generelle vansker mer jevn profil verbal/utføring

53 Nye årsaker til synshemming Granquist, Floodmark, Tornquist, Edlund& Hellstrøm, 2001: 146 barn (0-18 år) med synshemming viste at 17% hadde øyemedisinske årsaker til synshemming 83% hadde hjernebetinget synsproblematikk. (Av disse hadde en stor del også tilleggsvansker)

54 Litteratur Roman-Lantzy, C (2007) Cortical Visual Impairment: an approach to assessment and intervention Dutton, G (2002) Visual problems in children with cerebral visual impairment. Lea Hyvärinens nettside, lea.fi statped.no MDVI Barn og syn sammensatte vansker

Hvordan kan vi skape visuell oppmerksomhet og interesse når vi ikke får oppmerksomhet. Randi Wist Syns- og mobilitetspedagog

Hvordan kan vi skape visuell oppmerksomhet og interesse når vi ikke får oppmerksomhet. Randi Wist Syns- og mobilitetspedagog Hvordan kan vi skape visuell oppmerksomhet og interesse når vi ikke får oppmerksomhet randi.wist@statped.no Å se er å se med øyet og med hjernen Finøyemotorikken Dvs. å kunne: fiksere holde fiksering flytte

Detaljer

CP og Syn Ortoptist Pamela Friede Øye pol./ssk. Syn og CP 2007

CP og Syn Ortoptist Pamela Friede Øye pol./ssk. Syn og CP 2007 CP og Syn Ortoptist Pamela Friede Øye pol./ssk Hva gjør r en ortoptist? synsutvikling (briller/lapp) samsyn skjeling dobbeltsyn (hos voksne) Minst 50% av barn med CP har synsvansker HABU er obs! på synet

Detaljer

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære

Detaljer

Øyet og synsfunksjonen

Øyet og synsfunksjonen Syn den viktigste sansen? Øyet og synsfunksjonen KROSS 2014 Helle K. Falkenberg Optiker & førsteamanuensis Institutt for optometri og synsvitenskap Synet gir informasjon om verdenen vi lever i Synspersepsjon

Detaljer

Noen begreper. *7.5 % i Norge, dvs. 4-5.000 barn/år

Noen begreper. *7.5 % i Norge, dvs. 4-5.000 barn/år Hovedpoeng Flere premature barn er på vei inn i skolen Noen har spesifikke øye-/synsvansker Flere har lærevansker uten kjent årsak Synsvansker kan gi lærevansker! Stor fare for at vanskene ikke avdekkes

Detaljer

Cerebrale synsvansker

Cerebrale synsvansker Cerebrale synsvansker Nevrohabilitering ved tidlig ervervet funksjonshemming og genetiske syndromer Tromsø, 15.10.2015 Arnulf Myklebust, MSc Optom, PhD Oversikt Statped??? Kort om synshemming CVI? Optometri

Detaljer

Hvem er vi? 06.06.2009. The wayweseethingsis affectedby whatweknow or whatwebelive. (Berger 1972) Hva er det vi som synspedagoger ser? Hvorfor?

Hvem er vi? 06.06.2009. The wayweseethingsis affectedby whatweknow or whatwebelive. (Berger 1972) Hva er det vi som synspedagoger ser? Hvorfor? Førsteamanuensis, dr. scient Gunvor B. Wilhelmsen Høgskolen i Bergen, Norge Hvem er vi? 1 Pedagoger med en aktuell kompetanse innen opplæring og (re)habilitering av mennesker med synsvansker. 2 Kvalifisert

Detaljer

Utfordringer knyttet til sosial samhandling hos barn med cerebral synshemning

Utfordringer knyttet til sosial samhandling hos barn med cerebral synshemning Utfordringer knyttet til sosial samhandling hos barn med cerebral synshemning En kvalitativ undersøkelse om hvorvidt spesielle særtrekk ved CVI kan komplisere sosial samhandling med jevnaldrende. i Forord

Detaljer

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen Innhold Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Introduksjon... 13 Et tilbakeblikk i barnehagehistorien... 14 Asyl- og daghjem et sosialtiltak for barn... 14 Barnehagen

Detaljer

Arbeidstekst nr. 45 Synsvansker hos døvblindfødte Karen-Johanne Andersen, N Utgitt av Nordisk Uddannelsescenter for Døvblindepersonale (NUD)

Arbeidstekst nr. 45 Synsvansker hos døvblindfødte Karen-Johanne Andersen, N Utgitt av Nordisk Uddannelsescenter for Døvblindepersonale (NUD) Arbeidstekst nr. 45 Synsvansker hos døvblindfødte Karen-Johanne Andersen, N Utgitt av Nordisk Uddannelsescenter for Døvblindepersonale (NUD) Slotsgade 8 DK-9330 Dronninglund Danmark Tlf. + 45 96 47 16

Detaljer

Nedsatt kognitiv funksjon

Nedsatt kognitiv funksjon Nedsatt kognitiv funksjon Kognitive funksjoner De prosesser som skjer i hjernen når vi tar imot, lagrer, bearbeider og nyttiggjør oss informasjon Det kognitive systemet tar inn informasjon via ulike kanaler

Detaljer

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet.

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Kommentar Hadde dette vært en presentasjon ville den stått til karakteren stryk. Mye tekst

Detaljer

Synsfunksjonsutredning i lyslab hva innebærer det?

Synsfunksjonsutredning i lyslab hva innebærer det? Synsfunksjonsutredning i lyslab hva innebærer det? Optiker Tambartun Kompetansesenter Syns- og lyslaboratoriet en liten, men viktig del av Tambartun Etablert i 1995 Professor Arne Valberg, Institutt for

Detaljer

CEREBRAL PARESE REGISTERET I NORGE. Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister

CEREBRAL PARESE REGISTERET I NORGE. Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister CEREBRAL PARESE REGISTERET I NORGE Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister Skjemanummer Samtykke fra foreldre (kun hvis samtykke ikke foreligger fra enten 1.gangs eller 5 års skjema) Ungdommens (U) fødselsnummer

Detaljer

Synsforstyrrelser hos slagrammede. Kongsberg 25. september 2013 Synspedagog Arne Tømta, Hurdal syn- og mestringssenter

Synsforstyrrelser hos slagrammede. Kongsberg 25. september 2013 Synspedagog Arne Tømta, Hurdal syn- og mestringssenter Synsforstyrrelser hos slagrammede Kongsberg 25. september 2013 Synspedagog Arne Tømta, Hurdal syn- og mestringssenter Oppmerksomheten om synsproblemer ved hjerneslag er i ferd med å endres Tidligere: Øyelegens

Detaljer

HÅNDBOK FOR PP-TJENESTEN. Huseby kompetansesenter

HÅNDBOK FOR PP-TJENESTEN. Huseby kompetansesenter HÅNDBOK FOR PP-TJENESTEN Huseby kompetansesenter 2 Barn og unge som er svaksynte HÅNDBOK FOR PP-TJENESTEN FORFATTERE Kristin Pladsen og Inger Solevåg UTGIVER Huseby kompetansesenter, Oslo 2012 DESIGN Nina

Detaljer

Synspedagogtjenesten på ytre Nordmøre

Synspedagogtjenesten på ytre Nordmøre Synspedagogtjenesten på ytre Nordmøre Helsehuset, Fosnagata 13 6509 Kristiansund Tlf 71 57 52 55, sentralbord. Runar Alstad Fungerende synspedagog/optiker. Kan synet være årsak til mine problemer? Plageskjema

Detaljer

Hvorfor og hvordan tilpasse Snoezelen til barn med cerebralt betinget synshemming (CVI)?

Hvorfor og hvordan tilpasse Snoezelen til barn med cerebralt betinget synshemming (CVI)? Hvorfor og hvordan tilpasse Snoezelen til barn med cerebralt betinget synshemming (CVI)? Utstilling v/3.-årsstudenter ved førskolelærerutdanninga (3 FLU) 1 Snoezelen Ideen bygger på humanistisk filosofi,

Detaljer

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys.

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys. Netthinnen inneholder to typer sanseceller: staver og tapper. Når lyset treffer dem, dannes det nerveimpulser som går videre til hjernen gjennom synsnerven. Det området på netthinnen hvor synsnervene går

Detaljer

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen Utredning i forkant av skolestart CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen Hvorfor utredning? Barn med cerebral parese blir i en del tilfeller utsatt for omsorg, stimulering og opplæring som ikke treffer deres

Detaljer

Hjerneslag Definisjon (WHO):

Hjerneslag Definisjon (WHO): Hjerneslag Definisjon (WHO): Plutselig oppstått global eller fokal forstyrrelse i hjernens funksjoner Vaskulær årsak Vedvarer mer enn 24 timer eller fører til død Hjerneslag.no Norge: 16.000 pr år 3. hyppigste

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

Nevrofibromatose Morbus von Recklinghausen type 1 + type 2

Nevrofibromatose Morbus von Recklinghausen type 1 + type 2 Nevrofibromatose Morbus von Recklinghausen type 1 + type 2 En medisinsk oppsummering Gertraud Leitner, barnenevrolog HABU Kristiansand Nevrofibromatose type 1 Medfødt Symptomene kommer etterhvert Langsom

Detaljer

Universitetssykehuset

Universitetssykehuset Psykisk utviklingshemming. Avd. overlege Arve Kristiansen Avdeling for spesialisert habilitering. Universitetssykehuset Nord-Norge Harstad Narvik 26. mars 2009 Medisinske betegnelser (ICD-10) Mental retardasjon.

Detaljer

Øyesykdommer en hefteserie. Kort om seks vanlige øyesykdommer

Øyesykdommer en hefteserie. Kort om seks vanlige øyesykdommer Øyesykdommer en hefteserie Kort om seks vanlige øyesykdommer Aldersrelatert macula degenerasjon Svekket skarpsyn Aldersrelatert macula degenerasjon (AMD/forkalkninger) er en netthinnesykdom der området

Detaljer

Friske øyne svekket syn

Friske øyne svekket syn Friske øyne svekket syn Å kartlegge synsforstyrrelser av nevrologisk årsak GUNVOR B. WILHELMSEN & VIBEKE DONS WANKEL 1 Nevrologiske sykdommer og skader rammer hyppig det visuelle systemet. Sensoriske og

Detaljer

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 -

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Innhold Hva er et cochleaimplantat?... 5 Hvem får cochleaimplantat?... 5 Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser... 7 Tilrettelegging,

Detaljer

Cerebral parese hos barn og unge i Norge; hva vet vi?

Cerebral parese hos barn og unge i Norge; hva vet vi? Cerebral parese hos barn og unge i Norge; hva vet vi? v/guro L. Andersen, spes i pediatri, PhD, SiV 1.amanuensis, DMF, NTNU Leder Cerebral pareseregisteret i Norge RHABU konferanse, Tønsberg 15.-16.febuar

Detaljer

Kognisjon hos barn med CP Forslag til oppfølgingsprogram. CPUP dagarna 22. oktober 2012 Torhild Berntsen

Kognisjon hos barn med CP Forslag til oppfølgingsprogram. CPUP dagarna 22. oktober 2012 Torhild Berntsen Kognisjon hos barn med CP Forslag til oppfølgingsprogram CPUP dagarna 22. oktober 2012 Torhild Berntsen Hvorfor? Initiativ fra brukerorganisasjonene foreldre vil! Habiliteringen (Norge): barna følges opp

Detaljer

Navn: Anne Marie Endresen Telefon: 92 01 68 67 E-post: mia@spiss.no

Navn: Anne Marie Endresen Telefon: 92 01 68 67 E-post: mia@spiss.no Kurs og forelesninger Veiledning til barnehager, skole, boliger m.m. Foreldreveiledning Konsultasjoner Privatundervisning SPISS Forlag: hefter og bøker Torill Fjæran-Granum Daglig leder Ellen Ekevik Seniorrådgiver

Detaljer

Aldersrelatert macula degenerasjon svekket skarpsyn

Aldersrelatert macula degenerasjon svekket skarpsyn Øyesykdommer - en hefteserie Kort om seks vanlige øyesykdommer Aldersrelatert macula degenerasjon svekket skarpsyn Aldersrelatert macula degenerasjon (AMD/forkalkninger) er en netthinnesykdom der området

Detaljer

Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det. Elevhefte. Vitensenteret. Nils Kr. Rossing. Revisjon 4.3. Trondheim

Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det. Elevhefte. Vitensenteret. Nils Kr. Rossing. Revisjon 4.3. Trondheim Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det Elevhefte Revisjon 4.3 Vitensenteret Trondheim Nils Kr. Rossing 8 8 Utstillingen Elevark Gå gjennom utstillingen og les oppgavene ved hver modell.

Detaljer

Øyet. Cecilia Richter. Hilde Pettersen. Remi André Antonsen. Høgskolen i Bodø/ Institutt for lærerutdanning og kulturfag Vår 2009

Øyet. Cecilia Richter. Hilde Pettersen. Remi André Antonsen. Høgskolen i Bodø/ Institutt for lærerutdanning og kulturfag Vår 2009 Høgskolen i Bodø/ Institutt for lærerutdanning og kulturfag Vår 2009 Allmennlærerutdanningen/ Naturfag 1 Eksamenskode/ NA125L 001 Mappetekst/ Kropp og helse Øyet av Cecilia Richter Hilde Pettersen Remi

Detaljer

En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Øyesykdommer en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Retinitis Pigmentosa (forkortet RP. Retinitis = netthinnebetennelse,

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1 Egenledelse Undervisning PIH Egenledelse PIH 2013 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse PIH 2013 2 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som

Detaljer

INF1510 Bruksorientert design. Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi?

INF1510 Bruksorientert design. Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi? INF1510 Bruksorientert design Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi? Læringsmål Studentene skal: Ha en svært generell oversikt over hva psykologi handler om. Kunne gi noen eksempler på hvorfor

Detaljer

FYSIOTERAPI I OPPFØLGINGEN AV FOR TIDLIG FØDTE BARN

FYSIOTERAPI I OPPFØLGINGEN AV FOR TIDLIG FØDTE BARN FYSIOTERAPI I OPPFØLGINGEN AV FOR TIDLIG FØDTE BARN Tverrfaglighet i oppfølgingen Bred vurdering som ivaretar komleksiteten i barnets eventuelle vansker Tverrfaglighet betyr at aktuelle fagpersoner samarbeider

Detaljer

Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 5års registrering Feltbeskrivelse

Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 5års registrering Feltbeskrivelse Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 5års registrering Feltbeskrivelse Variabelnavn Format Beskrivelse Verdier CPRNNR Numeric CPRN løpenummer Ønskes utlevert (sett X) FDATO Date Fødselsdato dd.mm.yy

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte.

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte. Helsedirektoratet Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Vår saksbehandler: Vår ref.: Marit Stene Severinsen 827665 (2016_00215) Vår dato: 13.4.2016 Høringssvar:

Detaljer

Det pedagogiske bildet

Det pedagogiske bildet BILDETOLKING - en vanskelig prosess Et bilde har en dobbel virkelighet : Bildetolking og symbolforståelse Eirin Brænde NAV Senter for IKT-hjelpemidler, SIKTE 1. En flate med linjer og farger (Du tegner

Detaljer

Spisevansker hos barn Hvorfor får noen nesesonde/peg?

Spisevansker hos barn Hvorfor får noen nesesonde/peg? Spisevansker hos barn Hvorfor får noen nesesonde/peg? Dr. med. Ingrid B. Helland Kompetansesenter for barn med spise- og ernæringsvansker. Barneavdeling for nevrofag Fundamentale og vitale aktiviteter

Detaljer

NATURFAG. Lys og syn øyet som ser (Tellus 10, side 116 132) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole

NATURFAG. Lys og syn øyet som ser (Tellus 10, side 116 132) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole NATURFAG Lys og syn øyet som ser (Tellus 10, side 116 132) BAKGRUNNSKUNNSKAP / FØRLESINGSAKTIVITET Se på bildene. Hva ser du? Skriv tre stikkord: ORDKUNNSKAP Nedenfor ser du ei liste med ord som finnes

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Knut Hestad Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2013 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon?

Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon? Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon? "Kommunikasjon er overføring av et budskap fra et individ til et annet. Dette vide synet på kommunikasjon innebærer at alt som et individ gjør, ubevisst

Detaljer

«Det var ingen som nevnte noe om synet i det hele tatt»

«Det var ingen som nevnte noe om synet i det hele tatt» Lovise Rimstad «Det var ingen som nevnte noe om synet i det hele tatt» Eldres opplevelser av hjerneslag med etterfølgende synsforstyrrelser. Masteroppgave i synspedagogikk Oslo, juni 2014 Veiledere: Per

Detaljer

Synsuka Temauke om syn og det å være blind Arbeidshefte

Synsuka Temauke om syn og det å være blind Arbeidshefte Synsuka Temauke om syn og det å være blind Arbeidshefte Monica Aanstad og Arne Kjeldstad STATPED SKRIFTSERIE NR. 58 B Forord Arbeidsheftet ble opprinnelig laget i forbindelse med Synsuka 2006 for 5. trinn

Detaljer

MMC en sjelden tilstand

MMC en sjelden tilstand Deltagelse og aktivitet Hva fremmer og hva hemmer barnets mulighet for aktivitet og deltagelse i barnehagen, skole og SFO Fysioterapeut Tove Helland Spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi MMC en sjelden

Detaljer

Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Retinitis pigmentosa

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

SENSIBILITETSTRENING. Sensory re-education etter nervesutur. Haukeland Universitetssykehus Ergoterapiavdelingen

SENSIBILITETSTRENING. Sensory re-education etter nervesutur. Haukeland Universitetssykehus Ergoterapiavdelingen SENSIBILITETSTRENING Sensory re-education etter nervesutur Haukeland Universitetssykehus Ergoterapiavdelingen Innhold og bilder er hentet fra brosjyre utarbeidet av ergoterapeut Birgitta Rosén, Avd for

Detaljer

Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte

Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte Edvart Sæter Huseby kompetansesenter 2011 Huseby kompetansesenter, Oslo 2011 ISSN 1503-271X ISBN 978-82-7740-997-9 Foto på forsiden

Detaljer

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.6 2004 Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Er det noen som har sett brillene mine? For alle har vi vel opplevd det; det ene øyeblikket sitter

Detaljer

Design? Hvordan kan vi skjelne mellom design og tilfeldighet?

Design? Hvordan kan vi skjelne mellom design og tilfeldighet? Design? Den sovende soldat, Troms Mount Rushmore, South Dakota Hvordan kan vi skjelne mellom design og tilfeldighet? Uavhengig mønster Mønsteret må være uavhengig av hendelsen KMKKKMMKMMKKKKKMKMKKMMMKK

Detaljer

Offentliggjøring fra Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN)

Offentliggjøring fra Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) Offentliggjøring fra Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) Helsedirektoratet 15. desember 2014 v/leder Guro L. Andersen, spes i pediatri, PhD, SiV og 1.amanuensis, DMF, NTNU Hva er cerebral parese?

Detaljer

Voksenhabilitering såer det vår tur!

Voksenhabilitering såer det vår tur! Voksenhabilitering såer det vår tur! Ungdom og habilitering fra voksenhabiliteringstjenestens perspektiv. Eva Male Davidsen Avdelingssjef, spesialist i nevrologi Avdeling voksenhabilitering Har voksenhabilitering

Detaljer

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening

Detaljer

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlige tegn og arenaer for oppdagelse Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse

Detaljer

ØYET. - Verdens fineste instrument

ØYET. - Verdens fineste instrument ØYET - Verdens fineste instrument Ta jevnlig service på øynene dine Du har regelmessig service på bilen og går jevnlig til tannlegen. Men hvor ofte sjekker du kroppens fineste instrument? At du mister

Detaljer

Høringsuttalelse - NOU 2009:18 Rett til læring

Høringsuttalelse - NOU 2009:18 Rett til læring Høringsuttalelse - NOU 2009:18 Rett til læring Høringsinstans: Fagråd syn Helse Bergen, Helse Vest Fagrådet har representanter fra: Øyeavdelingen, Haukeland Universitetssjukehus (overlege, dr. med Olav

Detaljer

Subklinisk aktivitet, BCECTS og språkvansker

Subklinisk aktivitet, BCECTS og språkvansker Subklinisk aktivitet, BCECTS og språkvansker Fagkonferanse NEF 10.11.10 Christiane Sørensen Innhold Hvilke språkvansker er rapportert hos barn med nattlig epileptiform aktivitet: - Landau-Kleffner syndrom

Detaljer

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem Å skape felles forståelse Dynamisk og analytisk modell Kommunikasjon - et overordnet tema fordi alle mennesker har grunnleggende behov for å bli sett og forstått Statped Nord Statlig spesialpedagogisk

Detaljer

Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom)

Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom) Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom) Informasjonsskriv til foreldre Hva er Glaukom (grønn stær)? Glaukom (grønn stær) er en livslang øyesykdom som er vanligst hos voksne over 65 år, men som også forekommer

Detaljer

http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg

http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg Skolelaboratoriet i biologi - Cato Tandberg Sansene våre Hva sier læreplanen.. Etter 2. årstrinn bruke sansene

Detaljer

Hvordan kan vi forstå og studere taktil kognisjon hos personer med døvblindhet? Jude Nicholas

Hvordan kan vi forstå og studere taktil kognisjon hos personer med døvblindhet? Jude Nicholas Hvordan kan vi forstå og studere taktil kognisjon hos personer med døvblindhet? Jude Nicholas To hoved hovedprinsipper 1) Siden den taktile modaliteten er av største betydning i døvblindhet bør det grunnleggende

Detaljer

EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand 11.08.10 1

EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand 11.08.10 1 EGENLEDELSE Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, HABU-Kristiansand Pedagogisk støtteenhet for barnehager Kristiansand 11.08.10 1 Program Onsdag 11. august 2010 - Om egenledelse

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler

Detaljer

Barns utviklingsbetingelser

Barns utviklingsbetingelser 1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 11 Nerver, sanser og hormoner

Figurer og tabeller kapittel 11 Nerver, sanser og hormoner Side 222 Hjerne Figuren viser hjernehinnene med væske som beskytter sentralnervesystemet. Sentralnervesystemet (SNS): Hjerne Ryggmarg Det perifere nervesystemet (PNS): Nerveceller utenfor SNS Nervesystemet

Detaljer

trygghet når du trenger det mest

trygghet når du trenger det mest Medisinsk klinikk Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Medisinsk klinikk Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Skjulte handicap etter hjerneskade Informasjon og råd 3 trygghet når

Detaljer

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Marianne Nielsen ergoterapeut/ass. klinikkleder Habiliteringstjenesten for voksne Utviklingshemning

Detaljer

Ordforklaringer. Eksempel på dette finnes nedenfor:

Ordforklaringer. Eksempel på dette finnes nedenfor: Ordforklaringer Alternativ kommunikasjon: Noen mennesker vil ha behov for kommunikasjonsformer som helt erstatter talen. Alle kommunikative signaler som er med på å erstatte manglende tale, inngår i begrepet

Detaljer

Fagkonferanse om subklinisk aktivitet 10.11.10 Grete Bølling Logoped, Solberg skole, SSE

Fagkonferanse om subklinisk aktivitet 10.11.10 Grete Bølling Logoped, Solberg skole, SSE Fagkonferanse om subklinisk aktivitet 10.11.10 Grete Bølling Logoped, Solberg skole, SSE 1. Reseptive språkvansker oppmerksomhetssvikt 2. Talespråklige vansker 3. Samhandlingsvansker 4. Kartlegging 5.

Detaljer

Hva er kognisjon og nevropsykologi?

Hva er kognisjon og nevropsykologi? HVA BETYR KOGNITIVE VANSKER FOR INNLÆRING OG SOSIALT SAMSPILL FOR BARN MED RYGGMARGSBROKK? Mars 2012 Nevropsykolog/stipendiat Jan Stubberud Hva er kognisjon og nevropsykologi? Kognisjon er en fellesbetegnelse

Detaljer

I grenselandet mellom spesialisthelsetjeneste og botilbud -sykehusets rolle ved lindrende omsorg i barnebolig

I grenselandet mellom spesialisthelsetjeneste og botilbud -sykehusets rolle ved lindrende omsorg i barnebolig I grenselandet mellom spesialisthelsetjeneste og botilbud -sykehusets rolle ved lindrende omsorg i barnebolig Overlege Alf Bjørnstad Barneavdelingen Drammen sykehus Spesialisthelsetjeneste Akutte forandringer

Detaljer

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative

Detaljer

Oppstartsmøter gruppe S

Oppstartsmøter gruppe S Oppstartsmøter gruppe S 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hjernen, læring og utvikling Intensivitetsbegrepet CP - motorikk, kommunikasjon og egenledelse

Detaljer

Innhold. KAPITTEL 1 Lærevansker historikk og begrepsdefinisjoner... 15. KAPITTEL 2 Hvordan kartlegge barn og unges lærevansker?...

Innhold. KAPITTEL 1 Lærevansker historikk og begrepsdefinisjoner... 15. KAPITTEL 2 Hvordan kartlegge barn og unges lærevansker?... Innhold KAPITTEL 1 Lærevansker historikk og begrepsdefinisjoner................... 15 1.1 Historisk tilbakeblikk......................................... 16 Forløpet til utviklingen av fagfeltet lærevansker

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst, utdanning og sosial Fra : Rådmannen Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING Bakgrunn:

Detaljer

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd

Detaljer

Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK

Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK Molde 27.oktober 2015 Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK -hva, hvem, konsekvenser, muligheter gi håp og verdighet! https://vimeo.com/119542206 Liv Solfrid Hanken liv.solfrid.hanken@nav.no Bevegelse

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa. Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa. Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Øyesykdommer - en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Retinitis pigmentosa (forkortet RP, retinitis = nett hinnebetennelse,

Detaljer

Tidlige tegn på autisme

Tidlige tegn på autisme Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,

Detaljer

Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN)

Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) v/leder Guro L. Andersen, spes i pediatri, PhD, SiV og 1.amanuensis, DMF, NTNU NBF s vårmøte, Skien 4.-5.juni 2015 Har presentert på NBF Vårmøtet før! Hva er cerebral

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Bruk av ASK for elever med blindhet og ASF

Bruk av ASK for elever med blindhet og ASF Bruk av ASK for elever med blindhet og ASF Gruppen har større problemer enn seende knyttet til det å kunne igangsette aktivitet og være fysisk aktiv og handlende i forhold til verden Gruppen er sårbar

Detaljer

Midt i siktet. Ungdomsskoleelever som er svaksynte og optiske hjelpemidler. Assistansesamling 18. oktober 2009

Midt i siktet. Ungdomsskoleelever som er svaksynte og optiske hjelpemidler. Assistansesamling 18. oktober 2009 Midt i siktet Ungdomsskoleelever som er svaksynte og optiske hjelpemidler Assistansesamling 18. oktober 2009 Masteroppgave i spesialpedagogikk Universitet i Oslo 2008 Hilde Tvedt Ryen Innhold Bakgrunn

Detaljer

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn = Diagnose Autisme er definert i diagnosemanualene ICD-10 og DSM-V

Detaljer

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting Du ble antagelig konfrontert med afasi for første gang for ikke så len muligens en del ubesvarte spørsmål. Å bli rammet av afasi fører gje som: hva er afasi, hva er årsaken til afasi og hvilke tilleggsvansker

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for pedagogikk

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for pedagogikk Geir Morits Aaløkken Hva med synet? Hvordan kartlegges eventuelle synsvansker hos hjerneslagpasienter før utskriving fra sykehus? Masteroppgave i synspedagogikk Trondheim våren 2012 Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Motoriske og kognitiv utvikling gjennom barnealder. Gjennomgang av nevrologiske undersøkelser og symptombeskrivelser

Motoriske og kognitiv utvikling gjennom barnealder. Gjennomgang av nevrologiske undersøkelser og symptombeskrivelser Motoriske og kognitiv utvikling gjennom barnealder. Gjennomgang av nevrologiske undersøkelser og symptombeskrivelser Jon Barlinn Hva bør dere lære/repetere Systematikk i en nevrologisk underesøkelse Symptom

Detaljer

Tidlige opplæringsprogrammer

Tidlige opplæringsprogrammer Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til

Detaljer

Cerebral pareseregisteret i Norge 15-17års registrering Legeskjema Feltbeskrivelse

Cerebral pareseregisteret i Norge 15-17års registrering Legeskjema Feltbeskrivelse Cerebral pareseregisteret i Norge 15-17års registrering Legeskjema Feltbeskrivelse Variabelnavn Format Beskrivelse Verdier CPRNNR Numeric CPRN løpenummer FDATO Date Fødselsdato dd.mm.yy FMND Numeric Fødselsmåned

Detaljer

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store

Detaljer

EKSAMEN I PSYPRO4084 KLINISK PSYKOLOGI OG NEVROPSYKOLOGI HØSTEN 2012

EKSAMEN I PSYPRO4084 KLINISK PSYKOLOGI OG NEVROPSYKOLOGI HØSTEN 2012 NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt EKSAMEN I PSYPRO4084 KLINISK PSYKOLOGI OG NEVROPSYKOLOGI HØSTEN 2012 DATO: 04.12.2012 Studiepoeng: 7,5 Sidetall bokmål 1 Tillatte

Detaljer