Byrådssak 163/13. Statusrapport for sosialtjenesten 2012 ESARK

Transkript

1 Byrådssak 163/13 Statusrapport for sosialtjenesten 2012 KJMD ESARK Hva saken gjelder: Byrådet legger her frem statusrapport for 2012 for sosialtjenesten i Bergen. I rapporten gjøres det rede for aktuell situasjon i sosialtjenesten i Bergen når det gjelder kostnads- og klientutvikling, utviklingstrekk i forhold til karakteristika ved de ulike brukergruppene og sentrale utfordringer som sosialtjenesten står ovenfor i tiden fremover. Antall sosialhjelpsmottakere har gått ned med 225 personer fra 2011 til 2012 og sosialhjelpsutbetalingene har gått ned med 9,3 mill. kr brutto. Godt sosialfaglig arbeid med bl.a. jobbklubber ved NAV kontorene har medført at antallet ungdommer med hovedinntekt sosialhjelp har gått ned med hele 28 % siden Antallet ungdommer som mottar sosialhjelp totalt sett har gått ned og i 2012 var det totalt ca ungdommer som i mottok økonomisk sosialhjelp. Også i 2013 gis det tydelig føring om at sosialtjenestene fortsatt skal ha et sterkt fokus på å redusere antallet med ungdom med sosialhjelp som inntekt, og i særlig grad på å redusere stønadstiden for ungdom. I den forbindelse skal det fokuseres på målrettet arbeid med hjelp av tett samarbeid og bruke de samlede virkemidlene i NAV. Det vises i denne sammenheng til NAV - partnerskapets felles resultatmål som fokuserer på andel av befolkning mellom år med AAP eller økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt. Målet er at tett og god oppfølging skal få flere over i arbeid og aktivitet og færre med disse ytelsene som hovedinntekt. I 2012 lå andelen brukere med hovedinntekt sosialhjelp på kun 31,5 %, den laveste andelen av samtlige storbyer i Norge. Oslo hadde 59,7 %, Stavanger 34,1 % og Trondheim hadde 55,4 % brukere med hovedinntekt sosialhjelp. Dette innebærer at det er høy sosialfaglig kvalitet på arbeidet som blir gjort i Bergen. Styrende prinsipper som at færrest mulig skal gå på midlertidige ytelser, riktig ytelse til rett person og flest mulig i arbeid og tiltak har vist meget gode resultater i Bergen. I snitt var det 395 deltakere pr. måned i kvalifiseringsprogrammet i Bergen I tillegg har 275 deltakere i 2012 planmessig avviklet kvalifiseringsprogram. Totalt har 706 personer deltatt i kvalifiseringsprogrammet i løpet av Sosialtjenesten skal også ha fokus på redusert bruk av midlertidige botilbud og sikre at flest mulig av brukerne skal bo i ordinære boforhold. Brukere med behov for oppfølging i egen bolig skal motta individuelt tilpassede tjenester for å bidra til stabile boforhold. Totalt så fikk 352 personer oppfølging i egen bolig i Brukere med sammensatte behov og rusproblemer skal få kvalitativt god psykososial oppfølging. Her er det viktig med godt tverrfaglig arbeid og tett samarbeid mellom rusfeltet, helsetjeneste og psykiatritjenesten. Eksempel på dette er et botilbud for brukere med dobbeltdiagnose, etableringen av de nye MO sentrene (Mottaks og omsorgssenter) samt oppstart av prosjektet Housing first. Det å stabilisere hverdagen med utgangspunkt i bolig er en grunnleggende betingelse for å effektivisere behandlings- og rehabiliteringsprosessene. Bergen kommune skal arbeide for trygge byrom for alle, herunder å redusere åpne russcener. Å redusere åpne russcener krever ulike faglige tilnærminger både når det gjelder tiltak der en forventer raske resultater og tiltak som må virke over tid. Aktuelle prosjekter er bl.a. MO-senter, Housing first og Tidlig ute. 1

2 Antallet utenlandske statsborgere som mottok sosialhjelp i 2012 har kun en svak økning i forhold til At økningen ikke er større vurderes som positivt sett i sammenheng med at Bergen har vært en sentral og imøtekommende aktør når det gjelder bosetting av flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og familiegjenforeninger. Det er 2 etater som hører in under sosialtjenesteområdet under Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing, Etat for sosiale tjenester og Etat for psykisk helse og rustjenester. Modellen med etater legger til rette for bedre styring og tjenesteutvikling innenfor og mellom de ulike tjenestene. Det er viktig med tett samspill mellom Boligetaten, BBB, sosialtjenesten, rus og psykisk helse for å kunne yte best mulig tjenester. Byrådsavdelingen omfatter også helt sentrale velferds tjenester som blir viktige verktøy i arbeidet med å styrke levekårsforholdene i de mest utsatte områdene. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I forbindelse med bystyrets behandling av Melding om sosialtjenesten i juni 2003, ble det fattet vedtak om at det skulle utarbeides en årlig statusrapport for utviklingen i sosialtjenesten. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar statusrapport for sosialtjenesten for år 2012 til orientering. 2. Bystyret gir sin tilslutning til statusrapportens beskrivelse av de sentrale utfordringer og innsatsområder for sosialtjenesten i Bergen. 3. Bystyret slutter seg til byrådets arbeid med følgende utfordringer: a) Å møte utviklingen i arbeidsmarkedet med fremskaffing av differensierte og tilpassede arbeidsrettede tiltak i samarbeidet i NAV b) Aktiv oppfølging av partnerskapet i NAV med sikte på effektive samarbeidsformer og saksbehandlingsrutiner c) Videreutvikling av kvalifiseringsprogrammet d) Fremskaffing av flere kommunale boliger e) Reduksjon i bruken av midlertidig botilbud, tettere oppfølging av de som bor i midlertidig botilbud, herunder kvinner og ungdom under 24 år samt tilby flere oppfølging i egen bolig f) Færre ungdommer med sosialhjelp som hovedinntekt, og minimal bruk av midlertidige botilbud for ungdom g) Kompetanse og kapasitet i gjeldsrådgivningen h) Økt arbeidsdeltagelse og selvstendighet for flyktninger og innvandrere. i) Gi flere brukere med sammensatt problematikk (rus/psykiatri/bostedsløshet/) systematisk oppfølging med sikte på økt verdighet og livskvalitet, herunder tilbud om individuell plan j) Sikre økt grad av brukermedvirkning på alle nivåer i sosialtjenesten Dato: 21. mai 2013 Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Monica Mæland byrådsleder Lisbeth Iversen byråd for sosial, bolig og områdesatsing 2

3 Saksutredning: 1. Innledning Sosialtjenesten skal være et siste sikkerhetsnett og yte økonomisk sosialhjelp når alle andre inntektsmuligheter er forsøkt. Den skal aktivt bistå sine brukere med sikte på å finne andre inntektsmuligheter som arbeid eller trygdeytelser. Sosialtjenesten er tillagt ansvaret for særlige tiltak for rusmiddelmisbrukere i kommunene, er forpliktet til å gi bostedsløse et midlertidig botilbud og skal gi oppfølgingstjenester til dem som bor i egen bolig. Sosialtjenesten er samlokalisert med statlige tjenester og samarbeider godt i lokale NAV kontor. Hvilke kommunale sosialtjenester som inngår i NAV kontorene besluttes i partnerskapet mellom NAV stat fylkeskontor og den enkelte kommune. Økonomisk sosialhjelp, midlertidige botilbud og kvalifiseringsprogram er minimum av kommunal tjenestemeny i følge Lov om sosiale tjenester i arbeidsog velferdsforvaltningen. I Bergen er det besluttet at den kommunale tjenestemenyen også skal bestå av booppfølgingstjenester, særlige tiltak for rusmisbrukere og gjeldsrådgivning. Begrunnelsen for dette er å gi et bedre samlet tjenestetilbud også for brukere som trenger lengre rehabiliteringsløp og har større avstand til arbeidslivet. Statusrapportens innretning og avgrensning mot andre plandokumenter: I rapporten gjøres det rede for status 2012 i forhold til de mest sentrale strategier som er vedtatt i styringskortet for sosialtjenesten i Bergen. Datagrunnlaget for dette vil være både statlig og kommunal statistikk samt redegjørelser av mer kvalitativ art. Statusrapporten vil tematisk grense opp mot følgende andre planer og rapporter som er lagt frem til politisk behandling. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan i Bergen for Byrådssak 109/11, herunder Iverksettelsesnotat Ruspolitisk strategi- og handlingsplan Melding om fattigdom i Bergen - med særlig fokus på barnefamiliers situasjon (Bystyresak 301/06) Oppstartsmelding om Boligmelding 2013 (Byrådssak 1312/12) Bosetting av flyktninger i 2012 og 2013 (Byrådssak 327/12) Handlingsplan for integrering og mangfold Bystyresak 245/12 Midlertidige botilbud redusert bruk og bedre kvalitet Bystyresak 243/12 Handlingsplan mot åpne russcener 2. Sentrale strategier og innsatsområder i sosialtjenesten i Bergen. Sosialtjenestens visjon er: Hjelp til selvhjelp og sosial trygghet. Sosialtjenesten i Bergen arbeider etter følgende overordnede mål og strategier: Overordnede mål: Hjelp til selvhjelp Bedre levekår Rett hjelp til rett bruker til rett tid Stabilisere sosialhjelpsutgiftene Overordnede strategier: Prioritere tett, differensiert og utadrettet oppfølging av flere brukere. Fokusere på brukernes potensialer for kvalifisering til arbeidsliv og utdanning. Fokusere på trygdeytelser som alternativ til sosialhjelp. Utvikle kostnadseffektive rutiner for økonomisk saksbehandling. 3

4 Prioritere lederutvikling. Etablere sterkere samarbeid og samordning i Nav for bedre utnyttelse av de samlede virkemidlene. Disse mål og strategier er ytterligere spisset i ulike kommunale plandokumenter som omhandler sosialtjenestens virksomhet. Pr. i dag lyder de 11 sentrale strategiske målene i sosialtjenesten sitt styringskort som følger: 1. Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad. 2. Rett tjeneste og stønad til rett tid. 3. Individuelt tilrettelagt tilbud til rusavhengige 4. Leve og bo selvstendig 5. Tilfredse brukere 6. Tydelig og forsvarlig saksbehandling 7. En enhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. 8. Faglig kvalitet i oppfølgingsarbeidet. 9. Myndiggjorte medarbeidere som tar et felles ansvar for mål og strategier. 10. Utvikle en mer kostnadseffektiv saksbehandling. 11. God økonomistyring. 3. Karakteristika og utviklingstrekk ved sosialtjenesten i Bergen Når det gjelder karakteristika ved sosialhjelpsmottakerne i Bergen, er sosialtjenestens fagsystem SOCIO blitt brukt som datagrunnlag. Av statistikktekniske årsaker er det noen små variasjoner i antall brukere i tabellene som følger uten at det har betydning for fortolkningen av dataene. Tabell 1 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på alder år 1371 (19,3 %) 1349 (20,2 %) år 1051 (14,8 %) 1027 (15,4 %) år 1787 (25,2 %) 1746 (26,2 %) år 1529 (21,5 %) 1425 (21,4 %) år 855 (12 %) 750 (11,2 %) år 304 (4,3 %) 228 (3,4 %) 67 år og over 204 (2,9 %) 148 (2,2 %) Totalt 7101 (100 %) 6673 (100 %) Tabell 2 - Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på kjønn Menn 4188 (59 %) 3962 (59 %) Kvinner 2905 (41 %) 2729 (41 %) Totalt 7093 (100 %) 6691 (100 %) Tabell 3 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på sivilstatus Enke/-mann 128 (1,9 %) 120 (1,8 %) Gift 885 (12,7 %) 846 (13 %) Samboer 219 (3,1 %) 268 (4,2 %) Sep/skilt 1236 (17,8 %) 1041 (16 %) 4

5 Ugift 4493 (64,5 %) 4216 (65 %) Totalt 6961 (100 %) 6491 (100 %) Tabell 4 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på statsborgerskap Norsk 5624 (79,3 %) 5169 (77,1 %) Utenlandsk 1469 (20,7 %) 1537 (22,9 %) Totalt 7093 (100 %) 6706 (100 %) Tabell 5 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på forsørgerstatus Uten forsørgeransvar 5564 (81,2 %) 5430 (81 %) Forsørger for 1 barn 609 (8,9 %) (609 barn) 598 (8,9 %) (598 barn) Forsørger for 2 barn 354 (5,2 %) (708 barn) 365 (5,4 %) (730 barn) Forsørger for 3 barn 177 (2,6 %) (531 barn) 165 (2,5 %) (495 barn) Forsørger for 4 barn 82 (1,2 %) (328 barn) 86 (1,3 %) (344 barn) Forsørger for 5 barn 25 (0,4 %) (125 barn) 29 (0,4 %) (145 barn) Forsørger for 6 barn 27 (0,4 %) (162 barn) 26 (0,4 %) (156 barn) Forsørger for 7 barn 7 (0,09 %) (49 barn) 7 (0,1 %) (49 barn) Forsørger for 8 barn 1 (0,001 %) (8 barn) 0 (0 %) (0 barn) Totalt antall 1282 (18,8 %) 1276 (19 %) forsørgere Totalt antall sosialhjelpsmottakere (2520 barn) (2517 barn)* 6846 (100 %) 6706 (100 %) Snitt stønadslengde til denne brukergruppen var 5,3 måneder. Snitt for alle mottakere av økonomisk sosialhjelp var 5,05 måneder. Tabell 6 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på inntektssituasjon (hva de har som viktigste inntektskilde) Annen inntekt 359 (5,1 %) 375 (5,6 %) Arbeidsinntekt 719 (10,2 %) 754 (11,3 %) Ektef./samboer 90 (1,3 %) 104 (1,6 %) Introduksjonsstønad 115 (1,6 %) 156 (2,3 %) Kursstønad/lønnstilskudd 155 (2,2 %) 188 (2,8 %) Kvalifiseringsstønad 357 (5,0 %) 381 (5,7 %) Sosialhjelp 2035 (28,8 %) 1837 (27,5 %) Stipend/lån fra Lånekassen 108 (1,5 %) 75 (1,1 %) Trygd 3135 (44,3 %) 2813 (42,1 %) Totalt 7073 (100 %) 6683 (100 %) 5

6 Tabell 7 Antall sosialhjelpsmottakere med hovedinntekt trygd, fordelt på trygdeytelse Alderspensjon 190 (5,9 %) 165 (5,8 %) Annen trygd 75 (2,3 %) 69 (2,4 %) Dagpenger 312 (9,8 %) 225 (7,9 %) Etterlattepensjon 19 (0,6 %) 17 (0,6 %) Overgangsstønad 161 (5,1 %) 164 (5,7 %) Sykepenger 90 (2,8 %) 83 (2,9 %) Uførepensjon 973 (30,5 %) 812 (28,3 %) AAP 1374 (43,0 %) 1331 (46,4 %) Totalt 3194 (100 %) 2866 (100 %) Utviklingstrekkene over en lengre periode ( ) har vært som følger når det gjelder brutto utbetalt sosialhjelp: Data tatt ut fra SOCIO og KOSTRA for perioden og perioden viser følgende utviklingstrekk i sosialtjenesten: Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp har gått ned fra 6886 personer i 2011 til 6650 personer i 2012 (endelige KOSTRA tall foreligger 15. juni). Det er en stor turnover blant sosialhjelpsmottakere og det er store differanser mellom antallet som har mottatt sosialhjelp i en kortere eller lengre periode av året, og antallet som er mottakere på et gitt tidspunkt. Eksempelvis var det i løpet av sosialhjelpsmottakere, mens det i september måned var 2538 personer som mottok økonomisk sosialhjelp. Brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp har gått ned fra 297,8 mill. kr. i 2011 til 288,5 mill. kr. i 2012, en nedgang på 9,3 mill. kr. Netto utbetalt økonomisk sosialhjelp har gått ned fra 256 mill. kr. til 252 mill. kr. Forskjellen mellom brutto og netto utbetalt sosialhjelp ligger hovedsakelig i refunderte trygdeytelser. Sosialtjenesten forskutterer trygdeytelser når brukere har søkt om trygd og får utgiftene refundert fra den dato som den enkelte får etterbetalt trygden for. 6

7 Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker i Bergen gikk ned fra kr til kr Oslo (49 198), Trondheim (47 869) og Stavanger (44 069) ligger høyere enn Bergen på denne indikatoren. Antall sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen år har gått ned i forhold til 2011 fra 1339 personer til 1313 personer. Netto utbetalt sosialhjelp til denne aldersgruppen har gått noe opp fra 39,1 mill. kr. i 2011 til 40,5 mill. kr i Andel sosialhjelpsmottakere blant innbyggere i Bergen ligger på 2,6 %. Trondheim (2,2 %), og Stavanger (2,3) ligger lavere enn Bergen når det gjelder denne indikatoren mens Oslo (2,9) ligger høyere. Gjennomsnittlig stønadslengde har gått ned fra 6,1 mnd. til 5,9 mnd. Bergen ligger høyere enn Trondheim (5,3 mnd.), Stavanger (5,5 mnd.) og Oslo (5,4 mnd.) når det gjelder gjennomsnittlig stønadslengde. At Bergen har så lang stønadslengde kommer i hovedsak av en svært lav andel med hovedinntekt sosialhjelp og en høy andel med trygd som hovedinntekt. De lave trygdesatsene medfører at de som har trygd som hovedinntekt har fast supplerende sosialhjelp over lang tid. Veiledende månedlig livsoppholdssats for enslig i Bergen var i 2012 kr I Oslo lå stønadssatsen på kr I Trondheim og Stavanger var stønadssatsen kr Dette var også statens veiledende livsoppholdssats for enslig i Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned i Bergen var kr , i Oslo kr , i Trondheim kr og i Stavanger kr At Bergen har lavest utbetaling pr. stønadsmåned kommer av den høye andelen brukere med trygd som hovedinntekt. 45,3 % av sosialhjelpsmottakerne i Bergen i 2012 var langtidsmottakere (stønad i 6 måneder eller mer). Tallene for 2012 i Trondheim var 41,1 %, i Stavanger 42,2 % og i Oslo 42,5 %. Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp med utenlands statsborgerskap har gått noe opp fra 1469 i 2011 til 1537 i Antallet personer i midlertidige botilbud med kvalitetsavtale har gått ned fra 325 i 2011 til 304 i Utgiftene er nesten helt stabile fra 13,5 mill. kr. I 2011 til 13,6 mill. kr. i I snitt var botiden ved botilbud med kvalitetsavtale 3,5 måneder. Antall personer i midlertidige botilbud med døgntilsyn har gått ned fra 227 i 2011 til 207 i Utgiftene har gått ned fra 15,8 mill. kr. til 14,5 mill. kr. I snitt var botiden ved botilbud med døgntilsyn 4 måneder. I 2011 ble det fattet vedtak. Av disse ble 95,9 % avsluttet etter første behandling med følgende resultat: 69,7 % innvilget, 9,4 % delvis innvilget og 16,8 % avslått. 360 klagesaker ble oversendt til Fylkesmannen for avgjørelse og av disse ble mindre enn 10 % omgjort av Fylkesmannen. Tilsvarende tall for 2012 er vedtak. Av disse ble 95,2 % avsluttet etter første behandling med følgende resultat: 70,5 % innvilget, 9,4 % delvis innvilget og 15,3 avslått. 387 klagesaker ble oversendt til Fylkesmannen for avgjørelse og av disse ble mindre enn 10 % omgjort av Fylkesmannen. Når det gjelder saksbehandlingstid så har vi fra 2010 målt dette i styringskortet for sosialtjenesten. Målet er at saksbehandlingstiden i snitt ikke skal overstige 14 dager. Resultatet i 2011 ble i snitt på 12,8 dager og i 2012 lå den på 11,33 dager. Dermed ligger saksbehandlingstiden klart under fastsatt mål i styringskortet. 61,7 % av alle saker ble behandlet innen en uke og 78,02 % av alle 7

8 saker ble behandlet innen 2 uker. Saker som blir påklaget drar opp saksbehandlingstiden, spesielt de som blir oversendt til Fylkesmannen. Fylkesmannen styrket i 2011 klageavdelingen i Helse- og sosialavdelingen og dette har bidratt til at saksbehandlingstiden har blitt redusert i forhold til tidligere år. Kommentarer til karakteristika og utviklingstrekk i forhold til sosialhjelpsmottakere i Bergen Reduksjonen i antall sosialhjelpsmottakere de senere årene har medført at en økende andel av mottakerne har større og mer sammensatte problemer. Dette omfatter både sosiale og helsemessige problemer, og over halvparten av langtidsmottakerne har rusproblemer, ofte i kombinasjon med psykiske problemer. Dette forsterker behovet for individuelt tilpasset oppfølging og en differensiert tiltaksmeny, og arbeidsrettede tiltak må i økende grad kombineres med psykososial oppfølging og lengre rehabiliteringsprosesser. Sammenlignet med andre større byer har Bergen hatt en høy andel av innbyggerne som sosialhjelpsmottakere, og høyere gjennomsnittlig stønadslengde. Utgifter pr. mottaker er relativ lav, og det samme er utbetaling pr stønadsmåned. Dette kommer av at Bergen har hatt høye sosialhjelpssatser samt har en svært lav andel brukere med hovedinntekt sosialhjelp. I 2012 lå andelen brukere med hovedinntekt sosialhjelp i Bergen på 31,5 %, den laveste andelen av samtlige storbyer i Norge. Oslo hadde 55,4 %, Stavanger 34,1 % og Trondheim hadde 59,7 % brukere med hovedinntekt sosialhjelp. Dette innebærer at det er meget høy sosialfaglig kvalitet på arbeidet som blir gjort i Bergen. Styrende prinsipper som at færrest mulig skal gå på midlertidige ytelser, riktig ytelse til rett person og flest mulig i arbeid og tiltak har vist meget gode resultater i Bergen i forhold til andre storbyer. 42,1 % av mottakerne av økonomisk sosialhjelp i 2012 hadde trygd som hovedinntekt men fikk utbetalt supplerende sosialhjelp. Dette gjenspeiler at trygdenivået ikke er tilstrekkelig til å dekke livsopphold og boutgifter. Dette bidrar til også høyere gjennomsnittlig stønadslengde for sosialhjelpsmottakerne i Bergen da den supplerende sosialhjelpen til denne gruppen mottakere som regel er en månedlig supplering til den statlige trygden over lengre tid. Langt de fleste sosialhjelpsmottakere er enslige uten forsørgeransvar. Det er en liten overvekt av menn i totalantallet mottakere, mens kvinner utgjør de aller fleste enslige forsørgere. Totalt i 2012 var det forsørgere for barn som mottok økonomisk sosialhjelp i løpet av året. Dette er nesten helt stabilt i forhold til 2011 da det var forsørgere og barn. Snitt stønadslengde til denne brukergruppen var 5,3 måneder. 208 familier mottok støtte til fritidsaktiviteter for barn og unge i alderen 6-17 år og totalt ble det utbetalt kr ,- i denne kategorien. 348 familier fikk støtte til barnehageutgifter på totalt kr. 3,0 mill. 176 familier fikk støtte til SFO på totalt kr. 1,7 mill. Totalt ble det utbetalt kr. 118,5 mill. i økonomisk sosialhjelp til barnefamilier i Av forsørgerne var ca. 880 norske statsborgere og ca. 400 var utenlandske statsborgere. Ca. 42 % hadde trygd eller pensjon som viktigste hovedinntekt og ca. 23 % hadde økonomisk sosialhjelp. 14 % hadde arbeidsinntekt som viktigste hovedinntekt og ca. 7 % hadde kvalifiseringsstønad. Antallet og andelen utenlandske statsborgere som mottar sosialhjelp i 2012 har økt noe i forhold til At økningen ikke er større vurderes som positivt sett i sammenheng med at Bergen har vært en sentral og imøtekommende aktør når det gjelder bosetting av flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og familiegjenforeninger. 8

9 551 personer har hatt opphold i midlertidig botilbud i løpet av Gjennomsnittlig oppholdstid er 4,0 mnd., og antallet som bor der på et gitt tidspunkt er derfor langt lavere. Sett over flere år, så har antallet blitt redusert. Mangel på kommunale boliger er en betydelig utfordring når det gjelder å redusere bruken ytterligere av midlertidige botilbud. Det vises til Byrådssak 191/12 Midlertidige botilbud redusert bruk og bedre kvalitet, Oppstartsmelding om Boligmelding 2013 (Byrådssak 1312/12) samt side 23 og 24 i statusrapporten på hvordan det arbeides med problemet. 4. Status og utfordringer vedrørende de overordnede strategier for sosialtjenesten ifølge Styringskortet for sosialtjenesten. I det følgende gjøres det rede for status og utfordringer i forhold til de overordnede strategiske målene i Styringskortet for sosialtjenesten. Som det vil fremgå nedenfor vil disse i enkelte tilfeller overlappe hverandre, der flere av disse strategiene vil gå sammen i en naturlig helhet i forhold til enkelte målgrupper i sosialtjenesten. For fremstillingens skyld knyttes redegjørelsen av mål og status til den enkelte av de overordnede perspektivene i styringskortet. Brukerperspektiv Det å prioritere tett, differensiert og utadrettet oppfølging av flere brukere har vært en av de mest sentrale strategiene når det gjelder videreutvikling av sosialtjenesten i Bergen. Alle resultatenhetene har et sterkt fokus på dette i sin tjenesteutvikling, både lokalt i bydelene og i de byomfattende tjenestene. Sosialtjenesten har med utgangspunkt i denne strategien blant annet satt fokus på arbeid i forhold til sosialhjelpsmottakere med sammensatt problematikk (rus/psykiatri/bostedsløshet), på brukermedvirkning og på det å sikre kompetente medarbeidere i sosialtjenesten. Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad. Arbeidsrettede tiltak I NAV kontorene arbeides det kontinuerlig for å effektivisere og gjøre det enklere for brukere innen sosialtjenesten som trenger kvalifiseringsløp for å kunne komme ut i ordinært arbeid. Dette fordi vedkommende kan få tilbud både fra statlig og kommunal side ved samme kontor. Arbeid skal alltid være førstevalg til selvforsørgelse. Denne strategien har vært sentral i arbeidet med å videreutvikle tjenestetilbudet i sosialtjenesten i de siste årene. Det er en stor utfordring å fremskaffe og iverksette riktige tiltak til riktige brukere. Det er behov for lavterskel arbeids-/aktivitetsrettede tiltak, en bred meny av statlige tiltak, og lokalbaserte løsninger i samarbeid mellom kommune og stat. Det er derfor sterkt fokus på god kartlegging og oppsummering av brukernes behov for at NAV stat kan være treffsikre i sine anskaffelser. Det diskuteres også aktivt med statlig del av NAV når det gjelder bruk av tiltaksmidler og personalressurser med mer for å oppnå en best mulig bruk av kommunale og statlige ressurser. I denne sammenhengen er det av vesentlig betydning at de ressursene som NAV kontorene har i forhold til oppfølging og saksbehandling er tilstrekkelige. Dette både for å ha nok kapasitet til kartlegging av brukere, fremskaffing av egnede tiltak og individuell oppfølging. En viktig resultatindikator i styringskortet er antall personer i sosialtjenesten som har arbeidsavklaringspenger som viktigste livsoppholdskilde og som mottar supplerende økonomisk sosialhjelp. Pr. desember 2012 var dette tallet 541 personer. Det er NAV stat som har tiltaksmidler til arbeidsrettede tiltak men det vil i noen tilfeller være behov for at kommunen selv driver lavterskeltiltak i samarbeid med NAV stat. Eksempel på dette er Jobbklubb for ungdom som etter årsskiftet finnes ved 6 av NAV kontorene i Bergen. Drift av slike tiltak finansieres ved 9

10 omdisponering av statlige og kommunale personalresurser lokalt. Deltakerne har rett til individstønad mens de deltar på tiltaket og anses som et godt verktøy for å få ungdommene raskt ut i arbeid eller tiltak samt redusere antall ungdom som får økonomisk sosialhjelp. Sosialtjenesten i Bergen har de senere årene hatt et sterkt fokus på ungdommer med tanke på arbeid og aktivitet. Dette har medført at både andel og antallet ungdommer som mottar økonomisk sosialhjelp har gått ned. I løpet 2009 så var det totalt 700 personer i alderen år som hadde økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt. Motsvarende tall for 2011 var 516 personer og i 2012 var tallet 487. Også når en sammenligner Bergen med andre storbyer så ligger Bergen godt an når det gjelder andel ungdommer og ligger godt under snittet bland ASSS kommunene (ASSS står for Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner). Sosialtjenesten i Bergen kommune arbeider etter prinsippet om at ungdommer ikke skal levere søknad om økonomisk sosialhjelp før de har fått tilbud om et arbeidsrettet tiltak. Ulike styringskortdata på ungdommer er et sentralt tema i både felles styringskort for NAV og for sosialtjenesten. Stønadstiden på økonomisk sosialhjelp for ungdommer har også gått ned de siste årene. Samtlige som oppsøker sosialtjenesten i NAV for å søke økonomisk sosialhjelp skal gjennomgå en grundig arbeidsevnevurdering for å se om det er mulighet for deltakelse i arbeid eller arbeidsrettede tiltak. Alle som vurderes å ha restarbeidsevne skal inn i statlige eller kommunale arbeidsrettede tiltak, noe som det også settes vilkår om i vedtakene om økonomisk sosialhjelp. De som ikke oppfyller vilkårene i vedtaket, får enten redusert sats eller utsatt utbetaling frem til at vilkåret er oppfylt. Dette har medført at Bergen har den desidert laveste andelen mottakere av økonomisk sosialhjelp med hovedinntekt sosialhjelp blant storbyene i landet. Andelen ligger pr. i dag på 31,5 % mens for eksempel Trondheim ligger på 59,7 % og Oslo ligger på 55,4 % med hovedinntekt sosialhjelp. Bergen har også den høyeste andelen med hovedinntekt trygd med en andel på over 40 % mens ca. 10 % har arbeid som hovedinntekt. Sett i lyset på hvordan sosialtjenesten i Bergen arbeider så er ikke aktivitetsplikt vurdert som nødvendig siden den lave andelen som har hovedinntekt sosialhjelp heller som regel ikke har noen form for restarbeidsevne. Denne andelen er svært belastet med rus og psykiatriproblemer og må derfor anses å være utenfor målgruppen til å kunne stille krav om aktivitetsplikt og det arbeides aktivt for å få denne gruppen over på varige trygdeytelser. Det vil komme en egen sak til høsten om aktivitetsplikt i sosialtjenesten. Kvalifiseringsprogrammet Kvalifiseringsprogrammet er ansett av regjeringen som et av de viktigste virkemidlene i kampen mot fattigdom. Målet med programmet er å bidra til at flere kommer i arbeid og aktivitet ved hjelp av tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging - også i tilfeller der veien fram kan være relativ lang og usikker. Kvalifiseringsprogrammet er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og trådte i kraft 01. november Iverksetting er forutsatt gjennomført i et samarbeid mellom kommune og stat, og det er kommunen som har ansvar for å vedta kvalifiseringsprogrammer for den enkelte deltaker og finansiere/administrere utbetaling av kvalifiseringsstønad. Det er avgjørende for en vellykket gjennomføring av kvalifiseringsprogram at det er et velfungerende samarbeid mellom stat og kommune i vurderingen av den enkeltes mulighet for deltakelse samt i utformingen av programmene og i oppfølgingen av deltakerne. Arbeidspress og prioriteringer i NAV har gitt utfordringer på dette området men viktigheten av å styrke og videreutvikle samarbeidet er understreket i partnerskapet mellom stat og kommune og gjenspeiles i lokalt utformede felles resultatkrav. 10

11 Bergen hadde satt som mål at det skulle være minimum 700 deltakere i kvalifiseringsprogrammet i 2012 og totalt var det 706 deltakere som deltok i kvalifiseringsprogrammet. I snitt så var det 395 deltakere pr. måned. I tillegg så har 275 deltakere gjennomført eller planmessig avviklet kvalifiseringsprogram i Brutto utbetalt kvalifiseringsstønad har gått noe ned fra 67,6 mill. i 2011 til ca. 56,9 mill. i Arbeidsmarkedsbedrifter er ofte aktuelle for noen av deltakerne i kvalifiseringsprogrammet men disse er som regel beregnet på mennesker som har gode muligheter til å komme seg ut i arbeidslivet igjen og de fleste deltakerne har som regel arbeidsavklaringspenger (AAP). Et viktig tiltak som brukes i forbindelse med kvalifiseringsprogrammet er Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS). APS kan bare tilbys yrkeshemmede med særlig usikre yrkesmessige forutsetninger og med behov for tett og bred oppfølging. Tiltaksarrangøren skal ved oppstart kartlegge deltakerens ønsker, ressurser og utviklingsbehov. Kartleggingen skal resultere i et utkast til plan for den videre deltakelsen i tiltaket, som godkjennes av NAV. Tabellen nedenfor viser hva deltakerne gikk til etter gjennomførte eller planmessig avviklede kvalifiseringsprogram i 2012 i de 10 største byene i landet: Ordinært arbeid (heltid eller deltid) Ordinært arbeid (heltid eller deltid) med tidsbegrenset lønnstilskudd Andre arbeids markeds tiltak i statlig regi Skolega ng/utdan ning Varig inntektssikri ng (uførepensjo n) 11 Midlertidig inntektssikrin g (arbeidsavklar ingspenger) Økonomisk sosialhjelp pga. avklaring av uførepensjo n/aap Økonomisk sosialhjelp som hovedinntek tskilde uten slik avklaring Fredrikstad 16 % 0 % 29 % 3 % 10 % 19 % 19 % 3 % 0 % Bærum 38 % 4 % 3 % 1 % 0 % 5 % 17 % 28 % 3 % Oslo 33 % 4 % 12 % 3 % 1 % 9 % 11 % 16 % 9 % Drammen 20 % 8 % 4 % 10 % 5 % 14 % 10 % 12 % 9 % Kristiansand 31 % 4 % 7 % 7 % 0 % 27 % 3 % 13 % 4 % Stavanger 28 % 5 % 15 % 7 % 1 % 3 % 5 % 12 % 15 % Sandnes 16 % 2 % 3 % 8 % 0 % 17 % 2 % 21 % 27 % Bergen 34 % 4 % 10 % 5 % 0 % 8 % 16 % 12 % 10 % Trondheim 37 % 6 % 5 % 5 % 5 % 20 % 4 % 10 % 7 % Tromsø 18 % 5 % 7 % 2 % 0 % 30 % 23 % 13 % 2 % Sum ASSS 32 % 4 % 10 % 4 % 1,2 % 11 % 11 % 15 % 9 % Landet 29 % 5 % 11 % 5 % 1,5 % 13 % 8 % 16 % 8 % Kilde: NAV (tall hentet inn fra NAV-kontorene av Arbeids- og velferdsdirektoratet via internettspørreverktøyet Quest Back) Som vi ser så har Bærum og Trondheim bedre resultater enn Bergen på andel som gått ut i ordinært arbeid men Bergen har større andel enn både snittet for ASSS og landet for øvrig. Jobbfokus Bergen kommune og Nav Hordaland nedsatte i 2010 en arbeidsgruppe som utredet minimumsrammer for drift av jobbklubber ved NAV kontorene i Bergen. Målet var å utrede nødvendige minimumsrammer for tydelige og målrettede tiltak som skal redusere antall ungdom på passive ytelser og øke antall ungdom som kommer i arbeid. Mange har lese- og skrivevansker, psykiske vansker i varierende grad (angst, depresjon og lignende), liten selvtillit, manglende skolegang eller dårlige resultater fra skole, ingen eller liten arbeidserfaring, problemer med søvn, andre (også udiagnostiserte) helseproblemer, m.m. Ved at jobbklubben er lokalt basert, vil en lettere kunne stille vilkår for oppmøte og raskt sette i verk sanksjoner dersom vilkår brytes (dvs. stoppe vedtak). Ved å ha deltakerne på jobbklubb over en lengre periode, får en anledning til å bli kjent med den enkelte. Annet

12 For den gruppen som ikke lykkes med å få jobb, men som har behov for tiltak/oppfølging, har man et mye bedre grunnlag for å foreslå veien videre for den enkelte. Det at tiltaket er lokalt basert og saksbehandler er lett tilgjengelig, medfører at en kan drive tett oppfølging av den enkelte. Tiltaket skal være hensiktsmessig for å komme i arbeid, det skal være sannsynlig at deltakeren kan komme i jobb gjennom tiltaket. Innsatsen beregnes til minimum 50 % stilling fra stat og minimum 50 % stilling fra kommune i de periodene jobbfokus arrangeres. Deltakerne har rett til individstønad mens de deltar på tiltaket. Ny Sjanse Ny sjanse er et byomfattende tiltak og administrativt lagt til kommunal del av Bergenhus NAV kontor og er pr. i dag tilpasset regelverket rundt Kvalifiseringsprogrammet. Målgruppen er innvandrere som etter flere år i Norge ikke har fast tilknytning til arbeidsmarkedet og er avhengig av sosialhjelp. Dette tiltaket har særlig prioritert kvinner med et kvalifiseringsbehov i forhold til å komme ut i arbeidslivet. Ny sjanse har løpende inntak og totalt i 2012 var det 141 deltakere. Av de deltakerne som er skrevet ut fra Ny sjanse siden oppstart er cirka halvparten skrevet ut til ordinær jobb. Fra 2012 er det også bevilget ekstra midler fra IMDI til et Ny sjanse- prosjekt som skal prøve ut virkemidler og metoder som skal nå hjemmeværende kvinner som er forsørget av sine ektemenn å komme ut i arbeid. Rett tjeneste og stønad til rett tid. Sosialhjelp skal være en midlertidig ytelse, og dersom personer etter å ha gjennomgått en arbeidsevnevurdering av helsemessige årsaker ikke kan delta i arbeidslivet, skal sosialtjenesten bistå disse med sikte på en utredning av deres trygderettigheter. En sentral indikator i styringskortet er hvor mange som gått over fra sosialhjelp til trygdeytelse som viktigste kilde til livsopphold. I løpet av 2012 gikk 598 personer over fra sosialhjelp til AAP eller uføretrygd som viktigste livsoppholdskilde. Ved vurdering av søknad til kvalifiseringsprogram gjennomfører sosialtjenesten en arbeidsevnevurdering av søkerne til programmet. Dette er et viktig virkemiddel for bedre kartlegging av brukeres nytte av arbeidsformidling, deltakelse i kvalifiseringsprogram eller behov for varig inntektssikring gjennom trygdeytelser. Denne metoden brukes også til andre brukere av sosialtjenesten som ikke er aktuelle for kvalifiseringsprogram. Individuelt tilrettelagt tilbud til rusavhengige. Når det gjelder status i forhold til sosialtjenestens arbeid med rusavhengige, vises det til Byrådssak 109/11 Rusmiddelpolitisk strategi- og handlingsplan for , Bystyresak 243/12 Handlingsplan mot åpne russcener herunder Bksaknr «Status handlingsplan mot åpne russcener og boliger til vanskeligstilte». En aktiv ruspolitikk vil begrense individuelle og samfunnsmessige skadevirkninger. Arbeidet med rusrelaterte utfordringer i Bergen kommune baserer seg på utvikling av lokalbaserte tiltak og tjenester. Resultatenheter i bydelene er de sentrale aktørene, supplert av byomfattende tjenester, fagmiljøer utenfor den kommunale organisasjon samt frivillige/ideelle organisasjoner i hele Bergen. I Ruspolitisk strategi- og handlingsplan for kan en få opplysninger om planer på det kommunale rusfeltet. Viktige satsningsområder for sosialtjenesten i 2013 er videreutvikling av LAR sentre, hvor målet er å sikre tilstrekkelig og god kvalitet på utdeling av LAR medikamenter og råd, og veiledning til brukerne knyttet til deres rehabiliteringsprosess. I tillegg arbeider sosialtjenesten kontinuerlig med å videreutvikle metoder for tett individuell oppfølging med sikte på at personer med rusrelaterte problemer skal oppnå mestring og myndiggjøring. NAV har blant annet i den forbindelse 12

13 påbegynt et arbeid for å tilrettelegge Kvalifiseringsprogrammet for personer med rusproblemer, og fokuserer i sterkt økende grad på brukernes medvirkning som grunnleggende faglig perspektiv i sosialt arbeid. Alle NAV sosialtjenester har øremerkede ressurser gjennom egne ruskonsulenter som har som hovedansvar å sikre kompetanse på rusavhengighet og behandlingstilbud. En betydelig andel av de kommunalt ansatte i NAV arbeider med personer med rusavhengighet. NAV sosialtjeneste skal hjelpe den enkelte til å komme bort fra misbruk av alkohol og andre rusmidler gjennom råd, veiledning og hjelpetiltak, og har ansvaret for å koordinere de ulike tiltakene rusmisbrukeren har behov for. NAV sosialtjeneste har henvisningsrett til spesialisthelsetjenestens rusbehandlingsinstitusjoner, og skal følge opp før, under og etter behandlingsforløpet. NAV sosialtjeneste har sammen med bruker ansvaret for å utvikle individuelle rehabiliteringsopplegg, eksempelvis gjennom utforming av individuell plan. Øvrige hjelpeinstanser som rusmisbrukeren har kontakt med, slik som eksempelvis Strax-huset, Utekontakten og tiltak drevet av ideelle organisasjoner, fungerer i mange sammenhenger som sosialtjenesten/navs forlengede arm gjennom å tilby blant annet supplerende tjenester (eksempelvis helsetjenester), råd og veiledning, nærvær og omsorg. Noen eksempel på pågående prosjekter i NAV kommune rettet mot personer med rusrelaterte problemer: NAV Ytrebygda sosialtjenesten. Forsterket oppfølging av LAR brukere. NAV Åsane sosialtjenesten. Økonomisk rådgivning spesielt tilpasset klienter med rusrelaterte problemer. Fritid med bistand. Spesielt tilrettelagt tilbud for å aktivere klienter med rusrelaterte problemer. Rus og kvalifisering. Lavterskeltilbud til klienter med rusrelaterte problemer som kvalifiserer for deltagelse i Kvalifiseringsprogrammet (KVP). NAV Fana sosialtjenesten. Tett på LAR. Forsterket oppfølging til klienter i legemiddelassistert rehabilitering. NAV Arna sosialtjenesten Rundkjøringa. Tiltakssenter for LAR pasienter i Arna bydel. NAV Årstad sosialtjenesten. Erfaringskonsulent. Metodeutviklingsprosjekt rettet mot pårørende til klienter med rusrelaterte problemer. NAV Bergenhus sosialtjenesten Veihjelpen. Prosjekt rettet mot tjenestetilbudet til mennesker før, under og etter institusjonsopphold (behandling, fengsel) overgang fra barnevernet og oppstart i LAR og KVP NAV Laksevåg Ungkanten. Prosjekt rettet mot ungdom år som står i fare for å utvikle rusrelaterte problemer. Sosialtjenesten har i løpet av de siste årene hatt en økende andel av sosialhjelpsmottakerne med sammensatt problematikk (rus/psykiatri). Man har satt et sterkt fokus på dette, og har omdisponert bemanning og satset på spisskompetanse og nye arbeidsmetoder i forhold til dette arbeidsfeltet i alle sosialtjenestene. 13

14 Legemiddelbasert rehabilitering(lar). Helse Bergen HF og Bergen kommune har et tett samarbeid omkring oppfølging av brukere i LAR. LAR tilbudet i Bergen er pragmatisk innrettet. Målet er å optimalisere brukerens mestrings- og funksjonsnivå. I enkelte tilfeller innebærer dette en ubyråkratisk tilnærming til tjenestetilbudet der det fremste målet er å redusere skader og forhindre en for tidlig død. I andre tilfeller så kan brukeren ha klare rehabiliteringsmålsettinger, der legemiddelassistert rehabilitering er ett av flere tiltak i rehabiliteringsprosessen. Pr. april 2013 er det ca. 850 pasienter i behandling i LAR i Bergen i følge Helse Bergen. Dette er en kraftig økning fra samme tid i 2012 da antallet lå på ca. 630 pasienter og er i tråd med strategien i «Handlingsplan mot åpne russcener». Det er også en nasjonal målsetting at flere personer skal få tilbud om legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Med dette vil utfordringen til kommunene øke, fordi de innehar ansvaret for oppfølgingen av personer i LAR. Det er satt opp som mål i styringskortet at alle brukere i LAR skal få tilbud om individuell plan samt at alle som ønsker individuell plan skal ha det. Dette er tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosiale tjenester som har rett til en individuell plan. Det arbeides også aktivt med utvikling av nye lavterskeltilbud, jfr. «Handlingsplan mot åpne russcener». Bergen kommune drifter sju LAR-senter. Målgruppen er opiatavhengige som har fått vedtatt LAR fra spesialisthelsetjenesten og som bor i Bergen kommune. LAR sentrene skal sikre kvalitet, tilgjengelighet og kontinuitet i utdelingen av medikamenter og kontrollfunksjoner i LAR. Samtidig skal brukerne bli tilbudt sosialfaglig råd og veiledning og hjelp til koordinering av tjenestetilbudet. Helse og sosialfaglig akutteam (HSA - team) Akuttposten ved Bergen legevakt åpnet i Det ble i forbindelse med etablering av Akuttposten opprettet et helse- og sosialfaglig akutteam. HSA - teamets oppgaver er: tilstedeværelse/arbeid på akuttposten, Bergen legevakt: mini- intervensjoner/ kartlegginger, sosialfaglig og miljøterapeutisk virksomhet i samarbeid med legevaktens personell. tilstedeværelse/arbeid på utrednings- og stabiliseringsposten, Helse Bergen: kartlegginger, planlegging og oppfølging av pasientforløp, miljøterapeutisk virksomhet i samarbeid med spesialisthelsetjenesten oppsøkende/ambulant tjeneste - følge pasientene ut av postene og bidra til at det etableres stabile kontakter for videre oppfølging og tjenesteyting. Bidra til at tjenesteytere og pasient i fellesskap planlegger pasientforløpet, herunder involverer og gjensidig forplikter hverandre i de videre behandlings- og rehabiliteringsprosessene. Bidra til bedre planlegging, iverksetting, samordning og koordinering av ulike innsatser rundt, og oppfølging av, den enkelte og dermed effektivisere det lokale rusfeltet. Bidra til at pasienten får riktig tilbud til rett tid. Bidra til å redusere risiko for behandlings- og rehabiliteringsavbrudd. I den todelte akutt- og utredningsmodellen (ved Bergen legevakt og Helse Bergen) skal HSA teamet bidra til helhetlige pasientforløp gjennom å ivareta det kommunale ansvaret for å tilby pasientene sosialfaglige tjenester. Akuttposten ved Bergen legevakt Plassene benyttes fleksibelt og det er godt brukt med tilstrekkelig kapasitet. Etter 48 timer gjør akuttposten individuelle vurderinger av pasienter og kan unntaksvis utvide oppholdet ut over 48 timer. Etter kartlegging og vurdering kan pasient overføres eller henvises direkte til eksempelvis stabiliseringsposten på Askøy som er underavdeling for rusmedisin i Helse Bergen (tidligere kalt rusakutt 2) eller annen behandling innen 2. linjen. 14

15 Måned 2011 Beleggsprosent % rusrelaterte diagnoser Antall direkte videre til rusinstitusjon Januar personer Februar personer Mars personer April personer Mai personer Juni personer Juli personer August personer September personer Oktober personer November person* Desember * 2012 Januar person Februar personer Mars personer April * Mai personer Juni * personer Juli * personer August * September * Oktober * personer November * Desember * * Allerede i behandling på rusinstitusjon. Blir akutt avruset på Akuttposten og sendt tilbake til behandling. Tall frem til og med : Beleggsprosent 99 %, andel rus 49 %. Til døgnbehandling * personer. 2012: Beleggsprosent 97 %, andel rus 67 %. Til døgnbehandling * personer. Tidlig ute I politidistriktets trendrapport for 2009 ble det pekt på eskalerende problemer i Nygårdsparken. På bakgrunn av dette ble det etablert et forpliktende, tverretatlig samarbeid mellom Bergen kommune, Helse Bergen, Kriminalomsorgen, Hordaland politidistrikt, Stiftelsen Bergensklinikkene, NAV og Bufetat om 15

16 prosjektet Tidlig ute. Tidlig ute er et handlingsprogram rettet mot målgruppen personer under 25 år som pågripes for narkotikakriminalitet i Nygårdsparken og dens nærområder, herunder området rundt Bergen storsenter, som siktes for den kriminelle handlingen, og som er motivert for å komme ut av rusmiddelavhengigheten. Ungdommene får på bestemte vilkår tilbud om behandling som alternativ til straff. I løpet av 2012 fikk 42 ungdommer tilbud i prosjektet. Tiltak mot åpne russcener Samarbeidet i Tidlig ute har vært svært vellykket og i 2011 utgjorde de samarbeidende instansene en arbeidsgruppe som på oppdrag fra ledelsen i Bergen kommune og Hordaland Politidistrikt fikk mandat om å utarbeide en rapport om åpne russcener. Rapporten fra arbeidsgruppen skisserer flere tiltak og samtidige innsatser, som også må sees i sammenheng med tiltak i ruspolitisk handlingsplan. Å redusere åpne russcener krever ulike faglige tilnærminger både når det gjelder tiltak der en forventer raske resultater og tiltak som må virke over tid. Den forebyggende innsatsen vil ytterligere styrkes ved at Bergen kommune etablerer et forebyggende poliklinisk tiltak (TIUR) som skal tilby råd veiledning og behandling til unge personer med rusrelaterte problemer. Iverksetting av TIUR forutsetter statlig finansiering. Et sentralt tiltak for å redusere åpne russcener i Bergen sentrum er etablering av lokale Mottaks og oppfølgingssentre (MO-sentre). Hensikten med et MO senter er å tilby helse- og sosialfaglige tjenester samt enkelte spesialisthelsetjenester til målgruppen i en desentralisert modell. Strax-huset er etablert som et MO senter på indre Laksevåg. Etat for eiendom er ansvarlig for fremskaffing av lokaler til bruk som MO senter og de gjennomfører jevnlige søk etter aktuelle lokaler i Årstad. Det er også bestilt tilsvarende lokaler for etablering av MO senter i Nesttun og Åsane. Når det gjelder Nygårdsparken så er Utekontakten i Nygårds parken alle dager, også helligdager, utenom søndag. Totalt tilbrakte feltarbeiderne nær 800 timer i parken i Feltøktene fordeler seg på formiddag og kveld. Noe senere og lengere økter i sommerhalvåret når aktiviteten i miljøet er mer omfattende. Hver økt varte mellom en og to timer. Det totale snittet per uke i 2012 er 12,5 timer på arenaen. Utekontaktens innsats i å forebygge nyrekruttering til miljøet er virksom. Det viser seg at når samme feltarbeidere som oppsøker Nygårds parken også jobber inn mot miljøene på Bergen Storsenter og Solheimsviken/Årstad skole er de tidlig ute i forhold til å kunne ta tak i personer og eventuelt videreformidle bekymring. Ofte har utekontakten allerede en etablert relasjon, og kjenner personalia på de som unndrar seg kontakt. Det ble i forbindelse med flyttingen av Strax-huset i 2012 iverksatt ekstraordinære oppsøkende tiltak. Disse tiltakene blir videreført i Tilstedeværelse på de åpne russcenene har høy prioritet. Tilstedeværelsen foregår til ulike tider. Det er godt samarbeid mellom Utekontakten og Strax-huset. Strax-huset har økt tilstedeværelse ute i miljøet etter flytting til Damsgårdsveien. Foruten Nygårds parken og sentrumskjernen har Strax-huset drevet oppsøkende sosialt arbeid blant annet rundt Damsgård/Laksevåg/Løvstakksiden og Danmarksplass/Solheimsviken. Situasjonen i Nygårds parken synes å være stabil hva gjelder antall og problematikk. Alle unge som kommer til Strax-huset blir fulgt/henvist til relevant hjelpeinstans blant annet Utekontakten. Flere av de ansatte på Strax-huset har fått opplæring ved blant annet hospitering på Utekontakten i oppsøkende sosialfaglig arbeid. Byrådsavdelingen har etablert dialog med politiet og universitetet og planlegger hvordan innsatsen rundt Nygårds parken kan følges opp og koordineres. Det blir i den anledning etablert en innsatsgruppe på operativt nivå. Avdelingen har også etablert egen koordineringsgruppe med deltakere fra Helse Bergen, politiet og Bergen kommune. Byrådsavdelingen har for øvrig ansatt en koordinator for tiltak og 16

17 samarbeidsorganer mot åpne russcener. Bergen kommune er allerede i samarbeid med Oslo kommunesom har en tilsvarende stilling- om felles utfordringer og felles arbeidsmetodikk. Narkotikaprogram med domstolskontroll Narkotikaprogram med domstolskontroll er en prøveordning som ble satt i verk med virkning fra og skal vare ut Gjennom endringer i straffeloven er det åpnet for at domstolene i en prøveperiode kan sette som vilkår til en betinget dom. Den betingede reaksjonen vil være et alternativ til ubetinget fengselsstraff for rusmiddelavhengige som dømmes for narkotikarelatert kriminalitet. Prøveordningen har som formål å forebygge ny kriminalitet og fremme domfeltes rehabilitering. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med sterk lokal forankring. På lokalt nivå har det blitt etablert et team bestående av ansatte fra Bergen kommune, Helse Bergen, Hordaland fylkeskommune og Kriminalomsorgen region vest. Etatene som er representert i prosjektet har fått tildelt midler fra sitt respektive direktorat eller departement. Det er til nå i prøveperioden avsagt til sammen 101 dommer på ND i Bergen. Alle er dømt for narkotikarelatert kriminalitet, til dels alvorlig narkotikakriminalitet. I de fleste dommer er prøvetiden satt til 2 år, men det er også flere som har fått 3 års prøvetid. Fra før har to domfelte 5 års prøvetid. Flere av dommene er deldommer, dvs. at domfelte har sonet en kortere eller lengre ubetinget del i fengsel før oppstart på den betingede delen med vilkår om gjennomføring av ND. Snittlengden på den betingede delen av dommen var i 2012 på 11 måneder. Til sammenligning har snittlengden tidligere år vært: 9 måneder i år og 2 måneder i år og 1 mnd. i år og ca. 3 mnd. i 2011 De 11 dommene som er avsagt i 2012 ville ha ugjort ca. 10 års fengsel, dersom domfelte hadde fått en rent ubetinget dom. Til sammen 34 personer har vært innom ND i løpet av 2012, i kortere eller lengre tid. Dette utgjør ca ND-døgn (tilsv. soningsdøgn). Antall ND-døgn blir talt fra iverksatt sak til rettskraftig avslutning av saken. Dvs. at tallet også bl.a. omfatter de som har fått dommen sin delvis omgjort noen måneder og soner dette i fengsel. Leve og bo selvstendig. Bostedsløse Bergen kommunes helhetlige strategi mot bostedsløshet inngår som eget kapittel i den rullerte boligmeldingen for Bergen og ble behandlet i bystyret høst 2006 (Bystyresak 254/06). Se også Oppstartsmelding om Boligmelding 2013 (Byrådssak 1312/12) samt Byrådssak 191/12 Midlertidige botilbud redusert bruk og bedre kvalitet. Alle NAV kontor har egne booppfølgingstjenester for rusmisbrukere. I 2012 ble det registrert 352 tidligere bostedsløse personer som mottatt oppfølging i egen bolig fra ansatte i sosialtjenestene. Som en oppfølging av strategi mot bostedsløshet er det bygget småhus med oppfølging for personer som har et alvorlig, pågående og vedvarende rusproblem i tillegg til en psykisk lidelse. Tilbudet har 8 leiligheter og er byomfattende, drevet av Åsane sosialtjeneste. Det er satt av midler i økonomiplanen for å starte opp et nytt tiltak for målgruppen og det utredes nå et aktuelt tilbud som kan stå klart i 2015 Et prosjekt med boliger for kvinner med rus og prostitusjonsbakgrunn ble ferdigstilt i Boligtilbudet består av 5 boenheter med 2 heltidsansatte i basisleilighet i boligen. Tjenesten er forankret i Botreningssenteret. Etter en brann i påsken 2012, med påfølgende vannskade etter utløst sprinkleranlegg, ble huset stengt under oppussingen mange måneder. I mellomtiden måtte beboerne bo midlertidig og få 17