Statusrapport for sosialtjenesten 2008 med fokus på kvalifisering og aktivisering

Transkript

1 Dato: 18. mai 2009 Byrådssak 215/09 Byrådet Statusrapport for sosialtjenesten 2008 med fokus på kvalifisering og aktivisering KJMD SARK Hva saken gjelder: Byrådet legger her frem statusrapport for 2008 for sosialtjenesten i Bergen. I rapporten gjøres det rede for aktuell situasjon i sosialtjenesten i Bergen når det gjelder kostnads- og klientutvikling, utviklingstrekk i forhold til karakteristika ved de ulike brukergruppene og sentrale utfordringer som sosialtjenesten står ovenfor i tiden fremover. Antallet sosialhjelpsmottakere er stabilt totalt sett i 2008 i forhold til Det var en økning i utbetalt sosialhjelp og dette skyldtes i hovedsak høyere sosialhjelpssatser men også økte husleiepriser. Det var imidlertid en vesentlig endring i løpet av året. Over flere år og frem til høsten 2008 har det vært en reduksjon i antall sosialhjelpsmottakere, men antall mottakere og utbetalinger økte i siste kvartal 2008 som følge av finanskrisens konsekvenser på arbeidsmarkedet. Denne utviklingen fortsetter inn i 2009 og representerer en stor utfordring for tjenesteytingen og for kommunens økonomi. Byrådet vil i tiden fremover legge særlig vekt på å møte utfordringer for sosialtjenesten knyttet til Å møte utviklingen i arbeidsmarkedet med fremskaffing av differensierte og tilpassede arbeidsrettede tiltak i samarbeidet i NAV Aktiv oppfølging av partnerskapet i NAV med sikte på effektive samarbeidsformer og saksbehandlingsrutiner Videreutvikling av kvalifiseringsprogrammet. Fremskaffing av flere kommunale boliger Reduksjon i bruken av midlertidig botilbud, tilby flere oppfølging i egen bolig Færre ungdommer med sosialhjelp som hovedinntekt, og minimal bruk av midlertidige botilbud for ungdom Kompetanse og kapasitet i gjeldsrådgivningen Økt arbeidsdeltagelse og selvstendighet for flyktninger og innvandrere. Gi flere brukere med sammensatt problematikk (rus/psykiatri/bostedsløshet/) systematisk oppfølging med sikte på økt verdighet og livskvalitet, herunder tilbud om individuell plan Sikre økt grad av brukermedvirkning på alle nivåer i sosialtjenesten. 1

2 Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I forbindelse med bystyrets behandling av Melding om sosialtjenesten i juni 2003, ble det fattet vedtak om at det skulle utarbeides en årlig statusrapport for utviklingen i sosialtjenesten. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar statusrapport for sosialtjenesten for år 2008 til orientering. 2. Bystyret gir sin tilslutning til statusrapportens beskrivelse av de sentrale utfordringer og innsatsområder for sosialtjenesten i Bergen. 3. Bystyret vil særlig sette påpeke nødvendigheten av å arbeide med følgende utfordringer: a. Aktiv samhandling med NAV, for fremskaffing av arbeidsrettede tiltak tilpasset sosialtjenestens brukere, og utvikling av godt fungerende samarbeidsformer. b. Fremskaffing av flere kommunale boliger. c. Alle brukere med behov for koordinerte tjenester over tid skal tilbys individuell plan. d. Ungdommer skal i minst mulig grad ha sosialhjelp som hovedinntekt eller bo i midlertidige botilbud. Monica Mæland byrådsleder Christine B. Meyer byråd for helse og omsorg 2

3 1. Innledning Sosialtjenesten skal være et sikkerhetsnett og yte økonomisk sosialhjelp når alle andre inntektsmuligheter er forsøkt. Den skal aktivt bistå sine brukere med sikte på å finne andre inntektsmuligheter som arbeid eller trygdeytelser. Sosialtjenesten er tillagt ansvaret for særlige tiltak for rusmiddelmisbrukere i kommunene, er forpliktet til å gi bostedsløse et midlertidig botilbud og skal gi oppfølgingstjenester til dem som bor i egen bolig. Sosialtjenesten er inne i en prosess med samlokalisering og tett samarbeid med statlige tjenester i lokale NAV-kontor. Hvilke kommunale sosialtjenester som inngår i NAVkontorene besluttes i partnerskapet mellom NAV fylkeskontor og den enkelte kommune, der økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram er minimum av kommunal tjenestemeny. I Bergen er det besluttet at den kommunale tjenestemenyen også skal bestå av midlertidige botilbud, booppfølgingstjenester, særlige tiltak for rusmisbrukere og gjeldsrådgivning. Begrunnelsen for dette er å gi et bedre samlet tjenestetilbud også for brukere som trenger lengre rehabiliteringsløp og har større avstand til arbeidslivet. Statusrapportens innretning og avgrensning mot andre plandokumenter: I rapporten gjøres det rede for status 2008 i forhold til de mest sentrale strategier som er vedtatt i styringskortet for sosialtjenesten i Bergen. Datagrunnlaget for dette vil være både statlig og kommunal statistikk samt redegjørelser av mer kvalitativ art. Statusrapporten vil tematisk grense opp mot følgende andre planer og rapporter som er lagt frem av byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan i Bergen for (Bystyresak 78/06) Statusrapport om Ruspolitisk strategi- og handlingsplan blir lagt frem i andre kvartal 2009 Melding om fattigdom i Bergen - med særlig fokus på barnefamiliers situasjon (Bystyresak 301/06) Boligmeldingen Kap 6 Helhetlig strategi mot bostedsløshet (Bystyresak 254/06) Opprettelse av NAV- kontorer i Bergen kommune (Byrådsak 1408/06) Melding om integrering og mangfold i Bergen (Bystyresak 19/07). Statusrapport om Integrering og mangfold blir lagt frem tredje kvartal Sentrale strategier og innsatsområder i sosialtjenesten i Bergen. Sosialtjenestens visjon er: Hjelp til selvhjelp og sosial trygghet. Sosialtjenesten i Bergen arbeider etter følgende overordnede mål og strategier: Overordnede mål: Hjelp til selvhjelp Bedre levekår Rett hjelp til rett bruker til rett tid Stabilisere sosialhjelpsutgiftene 3

4 Målet om å stabilisere sosialhjelpsutgiftene vil være urealistisk å innfri på kort sikt med dagens utvikling på arbeidsmarkedet, og de økonomiske utfordringene må uansett ikke være til hinder for at brukerne får forsvarlige tjenester. Overordnede strategier: Prioritere tett, differensiert og utadrettet oppfølging av flere brukere. Fokusere på brukernes potensialer for kvalifisering til arbeidsliv og utdanning. Fokusere på trygdeytelser som alternativ til sosialhjelp. Utvikle kostnadseffektive rutiner for økonomisk saksbehandling. Prioritere lederutvikling. Etablere sterkere samarbeid og samordning i NAV for bedre utnyttelse av de samlede virkemidlene. Disse mål og strategier har i løpet av de siste årene blitt ytterligere spisset i ulike kommunale plandokumenter som omhandler sosialtjenestens virksomhet. Pr. i dag lyder de sentrale strategiske målene i sosialtjenesten sitt styringskort som følger: En enhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad. Rett tjeneste og stønad til rett tid. Sosialtjenesten skal ha ansatte som kan bistå personer med alvorlig gjeldsproblematikk med varige løsninger som hovedmål. Utvikle en mer kostnadseffektiv saksbehandling. Brukerne skal oppleve at de blir tatt med i utformningen av tjenestetilbudet, skal være trygg på at saksbehandlingen er korrekt og at deres rettssikkerhet er ivaretatt. God service tilpasset brukernes forutsetninger og behov. Kvalitativt god psykososial oppfølging av alle LAR- pasienter og brukere med sammensatte behov. Styrke oppfølgingstjenestene i bolig og redusere bruk av midlertidige botilbud. Kompetente og myndiggjorte medarbeidere som tar et felles ansvar for mål og strategier. God økonomistyring. 3. Karakteristika og utviklingstrekk ved sosialtjenesten i Bergen Når det gjelder karakteristika ved sosialhjelpsmottakerne i Bergen, har sosialtjenestens fagsystem frem til mars 2009(SOSYS) blitt brukt som datagrunnlag for å si noe om fordeling i den totale brukergruppen når det gjelder kjønn, alder, sivilstatus, statsborgerskap, forsørgerstatus og hovedinntekt. Det er tatt ut data for perioden og perioden Data er tatt ut for alle dem som har mottatt økonomisk sosialhjelp i denne perioden. Av statistikktekniske årsaker er det noen små variasjoner i antall brukere uten at det har betydning for fortolkningen av dataene. 4

5 Tabell 1 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på alder år 1064 (14,9 %) 1095 (15,4 %) år 1031 (14,5 %) 995 (14 %) år 1877 (26,3 %) 1795 (25,2 %) år 1604 (22,5 %) 1593 (22,4 %) år 912 (12,8 %) 967 (13,6 %) år 360 (5,0 %) 393 (5,5 %) 67 år og over 287 (4,0 %) 278 (3,9 %) Totalt 7135 (100 %) 7131 (100 %) Tabell 2 - Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på kjønn Menn 4035 (56,4 %) 4069 (57 %) Kvinner 3115 (43,6 %) 3062 (43 %) Totalt 7150 (100 %) 7131 (100 %) Tabell 3 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på sivilstatus Enke/-mann 145 (2,0 %) 149 (2,1 %) Gift 792 (11,1 %) 783 (11 %) Samboer 226 (3,2 %) 227 (3,2 %) Sep/skilt 1561 (21,8 %) 1486 (20,9 %) Ugift 4426 (61,9 %) 4486 (62,8 %) Totalt 7150 (100 %) 7131 (100 %) Tabell 4 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på statsborgerskap Norsk 5859 (81,9 %) 5874 (82,4 %) Utenlandsk 1291 (18,1 %) 1257 (17,6 %) Totalt 7150 (100 %) 7131 (100 %) 5

6 Tabell 5 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på forsørgerstatus Uten forsørgeransvar 5529 (77,3 %) 5517 (77,4 %) Forsørger for 1 barn 790 (11 %) (790 barn) 797 (11,2 %) (797 barn) Forsørger for 2 barn 473 (6,6 %) (946 barn) 459 (6,4 %) (918 barn) Forsørger for 3 barn 214 (3,0 %) (642 barn) 206 (2,9 %) (618 barn) Forsørger for 4 barn 85 (1,2 %) (340 barn) 89 (1,2 %) (356 barn) Forsørger for 5 barn eller flere 59(0,8 %) (323 barn) 62 (0,8 %) (338 barn) Totalt antall 1621 (22,6 %) 1613 (22,6 %) forsørgere Totalt antall sosialhjelpsmottakere (3041 barn) (3027 barn) 7150 (100 %) 7130 (100 %) Tabell 6 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på inntektssituasjon (hva de har som viktigste inntektskilde) Annen inntekt 332 (4,6 %) 301 (4,2 %) Arbeidsinntekt 692 (9,7 %) 642 (9,0 %) Ektef./samboer 33 (0,46 %) 52 (0,7 %) Introduksjonsstønad 71 (1,0 %) 64 (0,9 %) Kursstønad/lønnstilskudd 229 (3,2 %) 147 (2,1 %) Kvalifiseringsstønad (2,2 %) Sosialhjelp 2674 (37,4 %) 2640 (37 %) Stipend/lån fra 142 (2,0 %) 91 (1,3 %) Lånekassen Trygd 2977 (41,6 %) 3035 (42,6 %) Totalt 7150 (100 %) 7131 (100 %) Tabell 7 Antall sosialhjelpsmottakere med hovedinntekt trygd, fordelt på trygdeytelse Alderspensjon 201 (6,5 %) 212 (6,7 %) Annen trygd 116 (3,8 %) 117 (3,7 %) Attføring 629 (20,4 %) 656 (20,7 %) Dagpenger 193 (6,3 %) 171 (5,4 %) Etterlattepensjon 17 (0,5 %) 22 (0,7 %) Med.rehab. 426 (13,8 %) 416 (13,2 %) Overgangsstønad 204 (6,6 %) 196 (6,2 %) Sykepenger 81 (2,6 %) 92 (2,9 %) Uførepensjon 1218 (39,5 %) 1282 (40,5 %) Totalt 3085 (100 %) 3164 (100 %) 6

7 Utviklingstrekkene over en lengre periode( ) har vært som følger når det gjelder antall sosialhjelpsmottakere, brutto utbetalt sosialhjelp og antall sosialhjelpsmottakere med utenlandsk statsborgerskap: Antall sosialhjelpsmottakere Brutto utbetalt sosialhjelp

8 Utenlandske statsborgere med sosialhjelp Data tatt ut fra SOSYS og KOSTRA for perioden og perioden viser følgende utviklingstrekk i sosialtjenesten: Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp er totalt sett stabilt i 2008 i forhold til Men det var en nedgang av antall mottakere i begynnelsen av 2008 som snudde til en klar økning i løpet av året. Det er en stor turnover blant sosialhjelpsmottakere og det er store differanser mellom antallet som har mottatt sosialhjelp i en kortere eller lengre periode av året, og antallet som er mottakere på et gitt tidspunkt. Eksempelvis var det i løpet av sosialhjelpsmottakere, mens det i november måned var 3321 personer som mottok økonomisk sosialhjelp. Brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp har økt fra 289,5 mill kr. i 2007 til 317,9 mill kr. i 2008, en økning på 28,4 mill kr. Netto utbetalt økonomisk sosialhjelp har økt fra 248,5 mill kr. til 275,5 mill kr. Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker gikk opp fra til Oslo (49469), Trondheim (45959) og Stavanger (43835) ligger høyere enn Bergen på denne indikatoren. Antall i sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen år er relativt stabil fra 1064 personer i 2007 til 1095 personer i Netto utbetalt sosialhjelp til denne aldersgruppen har økt fra 28,9 mill kr. til 33,7 mill kr. Det er en liten nedgang når det gjelder andel sosialhjelpsmottakere blant innbyggere i Bergen i alderen år (fra 4,6 % i 2007 til 4,5 % i 2008). Trondheim (4,3 %), og Stavanger (3,1) ligger lavere enn Bergen når det gjelder denne indikatoren mens Oslo (4,6) ligger høyere. 8

9 Gjennomsnittlig stønadslengde gikk noe opp fra 6,0 mnd. i 2007 til 6,1 mnd. i Bergen ligger høyere enn Trondheim (4,7 mnd.), Stavanger (5,8 mnd.) og Oslo (5,2 mnd.) når det gjelder gjennomsnittlig stønadslengde. Veiledende månedlig livsoppholdssats for enslig i Bergen var i 2008 kr I Oslo lå stønadssatsen på kr. 5135, Trondheim kr og Stavanger kr Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned i Bergen var kr. 7022, i Oslo kr. 9650, i Trondheim kr og i Stavanger kr % av totalt antall sosialhjelpsmottakere var i Bergen i 2008 langtidsmottakere (stønad i 6 måneder eller mer) og har dermed gått noe ned fra 2007 (49 %). Tallene for 2008 i Trondheim var 36 %, i Stavanger 45 % og i Oslo 41 %. Antallet utenlandske mottakere av økonomisk sosialhjelp har gått ned fra 1291 i 2008 til 1257 i Antallet personer i midlertidige botilbud med kvalitetsavtale har en økning fra 292 i 2007 til 326 i Utgiftene har økt fra 9,2 mill kr. til 10,5 mill kr. Antall personer i midlertidige botilbud med døgntilsyn har gått noe ned fra 314 i 2007 til 302 i Utgiftene har økt fra 20,8 mill kr. til 23,7 mill kr. Kommentarer til karakteristika og utviklingstrekk i forhold til sosialhjelpsmottakere i Bergen Antall sosialhjelpsmottakere har vært relativt stabilt fra 2007 til 2008, mens sosialhjelpsutbetalingene har økt med 28 mill kr. Viktige årsaker til denne økningen var 7 mill kr i økte husleiestønader, og 17 mill kr som følge av økte sosialhjelpsatser. Sammenligningen med året før viser imidlertid ikke den betydelige endringen som skjedde fra 4. kvartal. Over flere år har antallet sosialhjelpsmottakere blitt betydelig redusert som følge av gode konjunkturer på arbeidsmarkedet og et stadig bedret sosialfaglig arbeid med tett oppfølging og individuelt utformet tiltaksarbeid. Fra 4. kvartal har den forverrede situasjonen på arbeidsmarkedet både ført til flere arbeidsledige med behov for sosialhjelp, men ikke minst økende vansker med å få sosialhjelpsmottakere ut i arbeidslivet. Denne tendensen fortsetter inn i 2009 og byr på store utfordringer for tjenesteyting og kommunens økonomi. Den betydelige reduksjonen i antall sosialhjelpsmottakere de foregående året har medført at en økende andel av mottakerne har større og mer sammensatte problemer. Dette omfatter både sosiale og helsemessige problemer, og mer enn halvparten av langtidsmottakerne har rusproblemer, ofte i kombinasjon med psykiske problemer. Dette forsterker behovet for individuelt tilpasset oppfølging og en differensiert tiltaksmeny, og arbeidsrettede tiltak må i økende grad kombineres med psykososial oppfølging og lengre rehabiliteringsprosesser. Stønadsnivået til sosialhjelpsmottakere i Bergen ligger relativt høyt sammenlignet med de andre byene, og klart høyere enn statens veiledende satser. Sammenlignet med andre større byer har Bergen en høy andel av innbyggerne som sosialhjelpsmottakere, og høyere gjennomsnittlig stønadslengde. Utgifter pr. mottaker er relativ lav, og det samme er utbetaling pr stønadsmåned. På alle disse indikatorene er det 9

10 vanskelig å sammenligne med de andre byene på grunn av 80 %-regelen, som er en særordning for Bergen. Denne regelen sikrer at varig trygdede(alders- og uførepensjonister) skal ha 80 % av minstepensjonsnivå disponibelt etter at boutgifter(husleie og strøm) er betalt. Disse gruppene får dermed et sosialhjelpsnivå som er vesentlig høyere enn for andre grupper, og det gir Bergen flere sosialhjelpsmottakere som varig får utbetalt et månedlig supplerende sosialhjelpsbeløp i tillegg til sin trygd. 42,6 % av sosialhjelpsmottakerne har trygd som hovedinntekt, men får utbetalt supplerende sosialhjelp. Dette gjenspeiler både at trygdenivået ikke er tilstrekkelig til å dekke livsopphold og boutgifter, og forsterkes av 80 %-regelen som er beskrevet over. Langt de fleste sosialhjelpsmottakere er enslige uten forsørgeransvar. Antallet barn som lever i familier som mottar sosialhjelp er stabilt. Det er en liten overvekt av menn i totalantallet mottakere, mens kvinner utgjør de aller fleste enslige forsørgere. Det er en nedgang i antall utenlandske statsborgere som mottar sosialhjelp. Dette har vært en utvikling over flere år, og vurderes som positivt sett i sammenheng med at Bergen har vært en sentral og imøtekommende aktør når det gjelder bosetting av flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og familiegjenforeninger. Antallet personer med opphold i midlertidige botilbud viser hvor mange som har benyttet disse i løpet av året. Gjennomsnittlig oppholdstid er 3-4 mnd, og antallet som bor der på et gitt tidspunkt er derfor langt lavere. Antallet har blitt betydelig redusert over flere år, men er nå relativt stabilt. Mangel på kommunale boliger er en betydelig utfordring når det gjelder å redusere bruken av midlertidige botilbud. 4. Status og utfordringer vedrørende de overordnede strategier for sosialtjenesten ifølge Styringskortet for sosialtjenesten. Ulike tiltak og tjenesteutviklingsprosjekter er blitt satt i verk, både i forhold til videreutvikling av tjenestetilbudet, og i forhold til mer organisasjonsmessige sider ved sosialtjenestens drift og styring. I det følgende gjøres det rede for status og utfordringer i forhold til de overordnede strategiske målene i Styringskortet for sosialtjenesten. Som det vil fremgå nedenfor vil disse i enkelte tilfeller overlappe hverandre, der flere av disse strategiene vil gå sammen i en naturlig helhet i forhold til enkelte målgrupper i sosialtjenesten. For fremstillingens skyld knyttes redegjørelsen av mål og status til den enkelte av de overordnede perspektivene i styringskortet. Disse er også bakt inn i budsjettdokumenter og lederavtaler for resultatenhetslederne i sosialtjenesten. I denne redegjørelsen vil man også utdype noe i forhold til tjeneste- og prosjektutvikling i sosialtjenesten i denne perioden. De mål og tiltak som står i kursiv er direkte sitert fra strategisk kart i sosialtjenestens styringskort. Styringsindikatorene er delt inn i 4 perspektiver; bruker-, økonomi-, arbeidsprosess- og medarbeiderperspektiv med 10 strategiske mål. Nedenfor vises det strategiske kartet hvor alle strategiske mål fra styringskortet er tatt med i forhold til de fire perspektivene: 10

11 Strategisk kart Perspektiv Mål 1. Bruker - Arbeid og rehabilitering: Flere i arbeid og på rehabilitering. - Inntektssikring: Rett tjeneste og stønad til rett tid. - Omsorg: Kvalitativt god psykososial oppfølging av brukere med sammensatte problemer. - Omsorg: Styrke oppfølgingstjenestene i bolig og redusere bruk av midlertidige botilbud. 2. Økonomi - God økonomistyring, utnytte budsjettrammen best mulig. 3. Arbeidsprosesser - Arbeid og rehabilitering: Enhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. - Ansatte som kan bistå personer med alvorlig gjeldsproblematikk. - Kostnadseffektiv saksbehandling - God service tilpasset brukernes forutsetninger og behov. 4. Medarbeider - Kompetante og myndiggjorte medarbeidere som tar et felles ansvar for mål og strategier. Brukerperspektiv Det å prioritere tett, differensiert og utadrettet oppfølging av flere brukere har vært en av de mest sentrale strategiene når det gjelder videreutvikling av sosialtjenesten i Bergen i de siste årene. Alle resultatenhetene har hatt sterkt fokus på dette i sin tjenesteutvikling, både lokalt i bydelene og i det byomfattende tjenestene. Sosialtjenesten har med utgangspunkt i denne strategien blant annet satt fokus på arbeid i forhold til sosialhjelpsmottakere med sammensatt problematikk (rus/psykiatri/bostedsløshet), på brukermedvirkning og på det å sikre kompetente medarbeidere i sosialtjenesten. Arbeid og rehabilitering: Flere i arbeid og rehabilitering. Arbeidsrettede tiltak I forbindelse med etableringen av NAV- kontorer i Bergen kommune styrkes samarbeidet mellom statlige kvalifiseringsløp og tiltak innen sosialtjenesten. Det skal bli enklere for brukere innen sosialtjenesten som trenger kvalifiseringsløp for å kunne komme ut i ordinært arbeid da vedkommende kan få tilbud både fra statlig og kommunal side ved samme kontor. Denne strategien har vært sentral i arbeidet med å videreutvikle tjenestetilbudet i sosialtjenesten i de siste årene. En av de viktige resultatindikatorene i styringskortet er antall personer i sosialtjenesten som deltar i arbeidsrettede tiltak. Pr. oktober 2008 var dette tallet 539 personer. 11

12 Det er en stor utfordring å fremskaffe og iverksette riktige tiltak til riktige brukere. Det er behov for lavterskel arbeids-/aktivitetsrettede tiltak i kommunal regi, en bred meny av statlige tiltak, og lokalbaserte løsninger i samarbeid mellom kommune og stat. Det er derfor sterkt fokus på god kartlegging og oppsummering av brukernes behov for at NAV stat kan være treffsikre i sine anskaffelser. Det arbeides også aktivt med avklaringer rundt rammebetingelser og regelverk når det gjelder bruk av tiltaksmidler, innkjøpsreglement med mer for å oppnå en best mulig bruk av kommunale og statlige ressurser. I denne sammenhengen er det også av vesentlig betydning at de vanskene som NAV stat har hatt i forhold til saksbehandlingskapasitet og saksbehandlingsrutiner blir løst, både for å unngå overveltning av arbeidsoppgaver og kostnader til kommunen, og for å frigjøre kapasitet på statlig side til kartlegging av brukere, fremskaffing av egnede tiltak, og individuell oppfølging. Flere av sosialtjenestene i Bergen kommune utarbeider lokale tiltak og arbeidsrettede lavterskeltiltak. Eksempler på dette er jobbklubber og ungdomsmottak. Et eksempel er Fana sosialtjeneste som har et tiltak kalt Folk i Arbeid, forkortet FIA. Dette er et lavterskeltilbud for ungdom i alderen år, der jobb og skole er fokusområde i tillegg til sosial trening. NAV stat har ukentlige møter med deltakerne på FIA for å gi tilbud om tiltak, praksisplasser arbeid m.m. Målet med tiltaket er bl.a. sysselsetting, redusere antall ungdommer som er avhengig av økonomisk sosialhjelp og redusere stønadstiden, trening i sosiale ferdigheter, kunnskap om muligheter til skolegang og arbeidsliv, kartlegge resurser og utarbeide en karriereplan. I løpet av 2008 var det 115 personer innom FIA. 31 av disse gikk ut til arbeid, 4 til skolegang, 15 gikk ut pga innvilget trygd, 14 personer gikk ut til behandling (både somatisk, psykiatrisk og rus) og 14 gikk videre til andre tiltak. Siste halvdel av 2008 gikk i tillegg 11 av deltakerne på FIA over til kvalifiseringsprogram med bl.a. statlige tiltak og Fanas eget tiltak med KVP plasser på Skjoldtunet sykehjem. Andre og lignende tiltak er etablert eller under utvikling i andre bydeler. Kvalifiseringsprogrammet Kvalifiseringsprogrammet er ansett som det viktigste virkemiddel i kampen mot fattigdom. Målet med programmet er å bidra til at flere kommer i arbeid og aktivitet ved hjelp av tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging - også i tilfeller der veien fram kan være relativ lang og usikker. Kvalifiseringsprogrammet er hjemlet i et nytt kapittel 5A i sosialtjenesteloven og trådte i kraft 01. november Iverksetting er forutsatt gjennomført i et samarbeid mellom kommune og stat, og det er kommunen som har ansvar for å vedta kvalifiseringsprogrammer for den enkelte deltaker og finansiere/administrere utbetaling av kvalifiseringsstønad. Det er avgjørende for en vellykket gjennomføring av kvalifiseringsprogram at det er et velfungerende samarbeid mellom stat og kommune i vurderingen av den enkeltes mulighet for deltakelse, i utformingen av programmene og i oppfølgingen av deltakerne. Den siste tidens arbeidspress og prioriteringer i NAV har gitt utfordringer på dette området, men viktigheten av å styrke og videreutvikle samarbeidet er understreket i partnerskapet mellom stat og kommune og gjenspeilet i lokalt utformede felles resultatkrav. Vilkårene for kvalifiseringsprogrammet vil samlet treffe en målgruppe som er særlig avhengig av individuelt tilpassede tiltak og som ikke får tilstrekkelig hjelp av eksisterende tilbud. Personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, samt ingen 12

13 eller svært begrensede ytelser i folketrygden kan søke om å få delta i kvalifiseringsprogram. Søkere må ha gjennomgått en obligatorisk arbeidsevnevurdering. I tillegg forutsettes det at NAV kan tilby et tilpasset program som er hensiktsmessig og nødvendig for å styrke vedkommendes mulighet for å delta i arbeidslivet. Mennesker som ikke greier å stå i jobb bør vurderes med sikte på å komme over på en permanent trygdeytelse og deltakelse i kvalifiseringsprogram vil også kunne bidra til slik avklaring. Innholdet i programmet skal tilpasses den enkeltes behov og forutsetninger. Programmet kan bestå av tiltak både fra kommunen, Arbeids- og velferdsetaten, andre statlige myndigheter, frivillige organisasjoner og private bedrifter. Programmet kan også inneholde andre tiltak som er på å støtte opp under og forberede overgang til arbeid. Slike tiltak kan være opplæringstiltak, motivasjonstrening, mestringstrening og lignende. Deltakere i kvalifiseringsprogram har rett til Individuell plan. Deltakelse i kvalifiseringsprogram gir rett til kvalifiseringsstønad. Stønaden skal sikre deltakerne en forutsigbar og stabil økonomi, for å bedre mulighetene for å lykkes med programmet. Kvalifiseringsstønaden er en kommunal skattepliktig ytelse og er satt til 2 G, og utgjør pr. i dag. kr ,- pr. måned. Iverksetting av kvalifiseringsprogrammet er etter loven lagt til etablerte NAV-kontor. For å utnytte mulighetene i den nye ordningen, og for å unngå ulikebehandling av kommunens brukere, ble det besluttet å ta kvalifiseringsprogrammet i bruk i alle bydeler i Bergen uavhengig om det var etablert NAV-kontor eller ikke. I regi av Fylkesmannen og med bruk av kommunal kompetanse er det gjennomført et betydelig opplæringsprogram for de kommunale og statlige ansatte som skal arbeide med kvalifiseringsprogrammet. Ved iverksettelsen av ordningen har vi i Bergen kunnet basere oss i betydelig grad på erfaringene fra bl.a. Tett påprosjektet, Ny Sjanse og Narkotikaprogram med domstolskontroll. Disse tiltakene blir nærmere beskrevet senere. Arbeids- og velferdsdirektoratet hadde satt et måltall på 339 deltakere for Bergen innen utgangen av Ved årsskiftet var det 333 i Bergen som hadde vedtak om kvalifiseringsprogram, men fordi mange av vedtakene kom mot slutten av året var det 287 som hadde fått utarbeidet innhold og faktisk startet i et individuelt, tilpasset program. Sett i sammenheng med de omfattende prosessene de kommunale og statlige tjenestene er i for å etablere seg i NAV - kontor, og resultatene på nasjonalt nivå, vurderes måloppnåelsen i Bergen som god. For 2009 har Bergen fått et måltall på 512 deltakere fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, men med sikte på å utnytte de muligheter som ligger i programmet har en i partnerskapet mellom Bergen kommune og NAV Hordaland besluttet å øke måltallet til 600 personer i program for Ny Sjanse Ny sjanse startet som en del av et nasjonalt prosjekt i regi av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI). Målsettingen var å prøve ut introduksjonsordningens prinsipper, deriblant heldagsprogram og kvalifiseringsstønad, på minoritetsspråklige sosialhjelpsmottakere som på grunn av lang botid ikke har deltatt i Introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger. I Bergen har prosjektet særlig prioritert kvinner med et kvalifiseringsbehov i forhold til å komme ut i arbeidslivet. Prosjektet viste så gode resultater at det fra høsten 2008 ble videreført som fast byomfattende kvalifiseringstiltak lagt til kommunal del av Årstad NAV-kontor, og tilpasset regelverket rundt Kvalifiseringsprogrammet. Ny sjanse har løpende inntak og har om lag 50 deltakere inne til en hver tid. I 2008 ble det også bevilget ekstra midler fra IMDI til et nytt Ny sjanseprosjekt som skal prøve ut virkemidler og metoder som skal nå ungdommer i målgruppen. 13

14 Totalt i 2008 har det vært 116 deltakere i Ny sjanse og av disse ble 32 utskrevet fra programmet i Av de deltakerne som er skrevet ut fra Ny sjanse siden oppstart er halvparten skrevet ut til ordinær jobb. Ny Sjanse-prosjektene følges opp med ekstern evaluering, og IMDi har gitt tydelige tilbakemeldinger på at tiltaket i Bergen har oppnådd gode resultater. Tett på - prosjektet. I perioden deltok Bergen kommune i det nasjonale forsøket Tett individuell oppfølging (TIO), i Bergen kalt Tett på. TIO var en statlig prosjektsatsing på lokale sysselsettingstiltak for langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp som ble iverksatt av Sosial- og helsedirektoratet i Fra mars 2008 ble denne avdelingen en del av Arbeids- og velferdsdirektoratet, og prosjektet ble avsluttet her i desember Alle sosialtjenestene i Bergen kommune deltok i prosjektet med til sammen 14 prosjektmedarbeidere, og prosjektet ble ledet fra BHO. Målgruppen for prosjektet var langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp, unge og enslige forsørgere. Parallelt med utvikling av modeller for oppfølgingsarbeid, har alle prosjektmedarbeiderne deltatt i ulike kompetanseløp, noe som styrket dem i arbeidet med målgruppen. Prosjektet er evaluert av Rambøll Management, og følgende arbeidsmetodikk blir ansett som prosjektets suksessfaktorer: Relasjonsbygging, et sentralt virkemiddel i ethvert oppfølgingsarbeid. God og systematisk kartlegging. Ressursorientert holdning til målgruppen Brukermedvirkning. Utvikling av team mellom bruker og oppfølger. Skreddersydde tiltak. Det betyr blant annet at arbeidsrettede tiltak som iverksettes, må være fleksible mht krav om deltakelse. Gruppetiltak. Flere av bydelene startet opp gruppetiltak for sine brukere. I tillegg til opplæring i å skrive CV, trene på jobbintervju, kunnskap om arbeidsmarkedet og lignende, hadde en og blant annet fokus på tema knyttet til helse og livsstil. Bruk av vilkår. Deltakere som uteble fra tiltak, avtaler osv uten gyldig grunn, ble trukket i sosialhjelpsstønaden. Resultater: Antall deltakere i prosjektperioden var 472, herav 176 kvinner og 296 menn. Av disse hadde 19 prosent mottatt økonomisk sosialhjelp under seks måneder, 17 prosent 7 12 måneder, 28 prosent 1 3 år og 36 prosent hadde fått økonomisk sosialhjelp i mer enn 3 år. Ca 34 prosent av deltakerne var ved prosjektavslutning selvforsørget ved ordinært arbeid (heltid eller deltid), 5 prosent var under utdanning og 14 prosent var i ulike arbeidsmarkedstiltak. 3 prosent var i ulike former for behandling, og 12 prosent hadde fått innvilget en trygdeytelse. Ca 10 prosent hadde flyttet til andre kommuner, 8 prosent ble overført til kvalifiseringsprogrammet og 14 prosent ble registrert som drop-out eller avsluttet av andre grunner. Bergen kommune anser resultatene som svært gode. Å arbeide med tett individuell oppfølging krever at en tar utgangspunkt i den enkelte brukers ønske og behov, og at tiltak som iverksettes skreddersys. Erfaringer fra prosjektperioden viser at denne arbeidsformen er krevende, både tids- og ressursmessig. Rambøll Management peker og på at 14

15 tett individuell oppfølging krever at en arbeider tett og målrettet med brukerne. Resultatene viser at tett individuell oppfølging fungerer, og bidrar til at langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp blir økonomisk selvhjulpne. Ressurser og metodikk fra Tett PÅ -prosjektet er videreført som en del av iverksettingen av kvalifiseringsprogrammet. Fattigdom i barnefamilier. Melding om fattigdom med særlig fokus på barnefamiliers situasjon ble behandlet av bystyret i I forbindelse med Melding om fattigdom ble det innført en ny stønad til fritidstiltak til barn og ungdom. Den nye stønaden tilbys barnefamilier som har en inntektssituasjon på sosialhjelpsnivå. Formålet med stønaden er å sikre at alle barn får mulighet til deltagelse i de etablerte fritidsaktivitetene på lik linje med den øvrige barnebefolkningen som har en bedre familieøkonomi. Sosialtjenesten utbetalte ca ,- til fritidsaktiviteter etter denne ordningen til barnefamilier i BHO søkte og mottok høst 2005 statlige prosjektmidler fra Barne- og likestillingsdepartementet v/sosial- og helsedirektoratet for å etablere et Barnefamilieprosjekt i sosialtjenesten i Bergen. Prosjektet har primært hatt fokus på kompetanseheving for ansatte i sosial- og barneverntjenesten i Bergen vedrørende fattigdomsproblematikk i barnefamilier, men det har også et overordnet perspektiv at selvforsørgelse ved eget arbeid som det mest sentrale virkemiddelet mot fattigdom og sosial utstøting i Norge. Prosjektet legger derfor vekt på å bistå enkelte forsørgere i noen barnefamilier i hver sosialtjeneste som står utenfor arbeidsmarkedet med sikte på å komme i arbeid. Inntektssikring: Rett tjeneste og stønad til rett tid. Sosialhjelp skal være en midlertidig ytelse, og dersom personer etter å ha gjennomgått en arbeidsevnevurdering av helsemessige årsaker ikke kan delta i arbeidslivet, skal sosialtjenesten bistå disse med sikte på en utredning av deres trygderettigheter. Sosialtjenestene har hatt et sterkt fokus på denne delen av virksomheten de siste årene, mange av tjenestene har også gjennomført egne prosjekt kalt Rett ytelse i egen tjeneste, der ekstern konsulent har vært leid inn for å lære opp og bistå de ansatte i arbeidet med utredning av trygderettigheter for sosialhjelpsmottakere med helseproblematikk. Antall trygdesøknader som sosialtjenesten har bistått sine brukere med å fremsette for NAV, og i hvilken grad disse blir innvilget, er en sentral indikator i styringskortet. I 2008 var det fremsatt 985 søknader med medvirkning fra sosialtjenesten, hvorav 890 søknader ble innvilget og 95 søknader ble avslått. Ved vurdering av søknad til kvalifiseringsprogram gjennomfører sosialtjenesten en arbeidsevnevurdering av søkerne til programmet. Dette er et viktig virkemiddel for bedre kartlegging av brukeres nytte av arbeidsformidling, deltakelse i kvalifiseringsprogram eller behov for varig inntektsikring gjennom trygdeytelser. Omsorg: Kvalitativt god psykososial oppfølging av brukere med sammensatte problemer. Når det gjelder status i forhold til sosialtjenestens arbeid med rusavhengige, vises det til den vedtatte Rusmiddelpolitiske strategi- og handlingsplan for , Bystyresak

16 i Bergen kommune samt Statusrapport Ruspolitisk strategi- og handlingsplan , Byrådsak 117/09 som blir lagt frem andre kvartal Sosialtjenesten har i løpet av de siste årene hatt en økende andel av sosialhjelpsmottakerne har sammensatt problematikk (rus/psykiatri). Man har satt et sterkt fokus på dette, og har omdisponert bemanning og satset på spisskompetanse og nye arbeidsmetoder i forhold til dette arbeidsfeltet i alle sosialtjenestene. Legemiddelbasert rehabilitering(lar). Det var pr pasienter i behandling i LAR. Det er en nasjonal målsetting at flere personer skal få tilbud om legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Med dette vil utfordringen til kommunene øke, fordi de innehar ansvaret for oppfølgingen av personer i LAR. Det er satt opp som mål i styringskortet at alle brukere i LAR som ønsker individuell plan skal ha det. Dette er tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte helseog/eller sosiale tjenester som har rett til en individuell plan. En brukerundersøkelse blant LAR brukere i Bergen på slutten av 2008 viste at 46 % ønsker individuell plan. I 2008 hadde bare 19 % av LAR brukerne individuell plan. På spørsmålet om hvor fornøyde LAR brukerne var med sosialtjenesten på en skala fra 1-4 var resultatet 3,1. Bruk av individuell plan i LAR vil ha et sterkt fokus fremover, med oppfølging av målet for 2009 om at alle LAR-pasienter skal tilbys individuell plan. Kommunen skal gjennom etableringen av 5 LAR-sentre sikre kvalitet, tilgjengelighet og kontinuitet i utdelingen av medikamenter og kontrollfunksjoner i LAR. Samtidig skal brukerne bli tilbudt sosialfaglig råd og veiledning og hjelp til koordinering av tjenestetilbudet. Prosessen startet i 2008 og vil bli gjennomført bydekkende i Prosjekt K Prosjekt K er et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune ved Årstad sosialtjeneste og spesialisttjenesten ved Bergensklinikkene. Målgruppen for prosjektet er menn kjennetegnet av: Omfattende misbruksprofil med hovedvekt på langvarig cannabis og amfetaminbruk. Andre rusmidler og medikamenter ved tilgengelighet og behov. Personer som er tydelig funksjonsnedsatt uavhengig av rusmiddelbruken. Samtidig forekomst av rusmisbruk og psykiske lidelser Det særegne ved prosjektet er at målgruppens historie i stor grad er preget av skiftende og konfliktfylte relasjoner til hjelpeapparatet, og at de gjennom Prosjekt K får en tett og kontinuerlig oppfølging fra en kontaktperson som yter eller koordinerer deltakerens behov for tjenester og behandling. Narkotikaprogram med domstolskontroll Narkotikaprogram med domstolskontroll er en prøveordning som ble satt i verk med virkning fra Gjennom endringer i straffeloven er det åpnet for at domstolene i en prøveperiode kan sette som vilkår til en betinget dom, at domfelte gjennomfører narkotikaprogram med domstolskontroll. Den betingede reaksjonen vil være et alternativ til ubetinget fengselsstraff for rusmiddelavhengige som dømmes for narkotikarelatert kriminalitet. Prøveordningen har som formål å forebygge ny kriminalitet og fremme domfeltes rehabilitering. Den skal også bidra til å forbedre de praktiske hjelpe- og behandlingstilbudene for rusmiddelavhengige som omfattes av ordningen. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med sterk lokal forankring. På lokalt nivå har det blitt etablert et team 16

17 bestående av ansatte fra Bergen kommune, Helse Bergen, Hordaland fylkeskommune og Kriminalomsorgen region vest. Etatene som er representert i prosjektet har fått tildelt midler fra sitt respektive direktorat eller departement. Narkotikaprogram med domstolskontroll er inndelt i 4 faser, og innholdet i de enkelte fasene fastsettes av domstolene etter anbefalning fra ND i forbindelse med de regelmessige rettsmøtene som avholdes ved faseovergangene. Status saker for 2008: 44 mottatte anmodninger om personundersøkelser. 23 siktede er funnet egnet for å gjennomføre narkotikaprogram med domstolskontroll. Det er avsagt til sammen 49 dommer på ND, 17 av disse var i Det er 19 deltakere i programmet pr. i dag. 2 personer har gjennomført programmet.. Omsorg: Styrke oppfølgingstjenestene i bolig og redusere bruk av midlertidige botilbud. Bostedsløse Bergen kommunes helhetlige strategi mot bostedsløshet inngår som eget kapittel i den rullerte boligmeldingen for Bergen og ble behandlet i bystyret høst 2006 (Bystyresak 254/06). Alle sosialtjenestene/nav-kontor har egne booppfølgingstjenester for rusmisbrukere, og pr. desember 2008 er det registrert 252 tidligere bostedsløse personer som mottar oppfølging i egen bolig fra ansatte i sosialtjenestene. Bergen kommune ved Kvinneprosjektet i Sandviken fikk i 2008 den nasjonale prisen for beste tiltak mot bostedsløshet, begrunnet i faglig tilnærming og kvalitet i tilbudet. Som en oppfølging av strategi mot bostedsløshet ble det bygget småhus med oppfølging for personer som har et alvorlig, pågående og vedvarende rusproblem i tillegg til en psykisk lidelse i Åsane bydel. Tilbudet har 8 leiligheter og er byomfattende, drevet av Åsane sosialtjeneste. Et nytt prosjekt med boliger for kvinner med prostitusjonserfaring har vært under arbeid og vil bli ferdigstilt i Manglende tilgang på boliger til er en stor utfordring. Det er i 2008 gjennomført et Prosjekt boligformidling med egne prosjektstillinger ved 4 av sosialtjenestene, der oppgaven har vært å fremskaffe utleieboliger på det private markedet for ulike grupper av sosialtjenestens brukere. Prosjektet fortsetter ut 2009, og har hittil gitt ca 250 personer leiekontrakter. I 2008 ble det gjennomført forhandlinger om nye avtaler med tilbydere av midlertidig botilbud med døgntilsyn. Byrådet ser det som et viktig mål at spesielt bruken av midlertidig botilbud for ungdom skal reduseres. DUE, Der Ungdommen Er, er et kommunalt oppfølgingstiltak for ungdom med kontakt med barneverntjenesten eller sosialtjenesten. Utekontakten i Bergen har ansvaret for driften. Målsettingen med DUE er å gi tjenester til ungdom i hjem, egen bolig og nærmiljø. Prosjektet jobber med å tilrettelegge individuelle tiltak for den enkelte ungdom. Det er ungdommenes behov for hjelp og oppfølging som styrer utformingen av tiltakene. Alle DUE- ungdommene 17

18 får sin egen ungdomskoordinator. DUE har ulikt innhold, alt etter hvem den enkelte ungdom er og hvilke behov ungdommen har. DUE er et viktig tiltak både i forhold til barnevernets strategi om å i større grad hjelpe ungdommer med tiltak i hjem og nærmiljø, og sosialtjenestens strategi om at ungdom i minst mulig grad skal benytte midlertidige botilbud. Økonomi God økonomistyring, utnytte budsjettrammen best mulig. Fra 2008 er sosialtjenestens budsjett tildelt tjenestene etter en kriteriemodell basert bl.a. på demografiske data, levekårsdata og antall kommunale utleieboliger, samt foregående års regnskapstall. Dette vil bidra til en fordeling som i større grad fanger opp objektive behov for ressurser til personell og økonomisk sosialhjelp. De økonomiske utfordringene knyttet til utviklingen på arbeidsmarkedet kan best møtes med sterkt fokus på god bruk av arbeidsmarkedstiltak og kvalifiseringsprogram, der god kapasitet og egnethet i de statlige tiltakene har avgjørende betydning. De økonomiske utfordringene skal ikke være til hinder for at brukerne sikres en tilfredsstillende tjenesteyting fra sosialtjenesten. Arbeidsprosesser Arbeid og rehabilitering: Enhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Sosialtjenesten i Bergen har gjennom lang tid hatt tradisjon for et godt og tett samarbeid med aetat og trygdeetat, både formelt via skriftlige samarbeidsavtaler og i samarbeid om enkeltsaker og tjenesteutviklingsprosjekter. Etter at aetat og trygdeetaten opphørte som selvstendige statsetater fra og ble erstattet av NAV, skal det innen utgangen av 2009 ha blitt etablert felleskontor i hver kommune hvor kommunene skal bidra med sosialtjenesten i samarbeidet og lokalfellesskapet. Det etableres 8 lokalkontor i Bergen, ett i hver bydel. Ytrebygda ble etablert høsten Arna, Årstad og Fyllingsdalen ble etablert i Laksevåg ble etablert våren 2009 og Åsane og Fana vil også få etablert NAV kontorer i Bergenhus vil få NAV kontor først i 2010 på grunn av at det vil ta lenger tid enn først beregnet å få ferdig lokalene hvor NAV Bergenhus skal flytte inn. Det er inngått samarbeidsavtale og driftsavtale mellom NAV-Hordaland og Bergen kommune. Det er vedtatt en lederstruktur med 2 faglige ledere som skal være ansvarlig for h.h.v. den statlige og kommunale tjenesteproduksjon. En av disse faglige lederne skal i tillegg være kontorets administrative leder med definerte oppgaver og ansvar. Det er fastsatt felles resultatkrav mellom NAV Hordaland og Bergen kommune i NAV. Disse kravene fokuserer på brukertillfredshet, kvalifiseringsprogram samt sykefravær blant ansatte. Ansatte som kan bistå personer med alvorlig gjeldsproblematikk. Gjeldsrådgivning er et viktig virkemiddel i det å bistå sosialhjelpsmottakere på veien mot hjelp til selvhjelp og aktiv deltakelse i arbeidslivet. Stor gjeldsbyrde trekker i motsatt retning av dette. Samtlige sosialtjenester i Bergen kommune har nå gjeldsrådgivningskompetanse, og 18

19 gjeldsrådgivning er en del av tjenestemenyen til NAV-kontorene i Bergen. Det finnes også en sentral gjeldsrådgivningstjeneste i Bergen kommune med 2 ansatte I sosialtjenesten sitt nye fagsystem, SOCIO, er det en egen gjeldsrådgivningsmodul som vil underlette arbeidet med personer med gjeldsproblematikk.. Bergen kommune arrangerer også årlig kurs i gjeldsrådgivning for de ansatte i sosialtjenesten. I 2008 var det 101 mottakere av økonomisk sosialhjelp som fikk gjeldsrådgivning samt 361 personer som ikke mottok økonomisk sosialhjelp som fikk gjeldsrådgivning. Som følge av finanskrisen ser vi nå en økt etterspørsel etter gjeldsrådgivningstjenester som gir utfordringer når det gjelder kapasitet og kompetanse. Kostnadseffektiv saksbehandling. Mindre tidsbruk på saksbehandling, mer tidsbruk på oppfølging av sosialhjelpsmottakerne er en gjennomgående målsetting i sosialtjenesten. Det gjenspeiler seg også i styringskortet, der det å utvikle en mer kostnadseffektiv saksbehandling er et av målene. Med dette er det også satt et tydeligere fokus på den ønskede dreiningen i fokus og arbeidsprosesser i sosialtjenesten. Antall vedtak om nødhjelp blir målt i sosialtjenestens styringskort. Tallene for 2008 i forhold til 2007 viser at det er en liten oppgang i antall vedtak fra 1335 i 2007 til 1359 i Sosialtjenesten har som mål å redusere antall nødhjelpsvedtak da det vil medføre en mer kostnadseffektiv saksbehandling. Det presiseres at nedgangen ikke skal gå ut over brukernes rettigheter i forhold til sosialtjenesteloven. Mange av sosialtjenestens brukere har behov for hjelp til å styre sin økonomi og sosialtjenesten i Bergen kommune kan være behjelpelig til å forvalte brukernes penger med hjelp av forvaltningskontoer. Ordningen ble i 2008 revurdert slik at brukernes trygd skal forvaltes av sosialtjenesten ved at pengene blir satt inn på egen bankkonto og blir styrt fra sosialtjenesten via nettbank. Ordningen er frivillig men anses som et godt verktøy for å lære brukerne å forvalte sine penger. I 2007 forvaltet sosialtjenesten helt eller delvis for 731 personer, i 2008 var tallet 624. Forbedringer vil også kunne oppnås som følge av anskaffelse av nytt IT-fagsystem (SOCIO) for sosialtjenesten som ble innført Dette vil også støtte opp under en mer kostnadseffektiv saksbehandling som vil frigjøre mer tid til tettere oppfølging av flere brukere. God service tilpasset brukernes forutsetninger og behov. Brukermedvirkning i praksis har vært fokusert i basisopplæring i sosialtjenesten og i flere tiltak i de enkelte sosialtjenestene. I 2006 ble det opprettet et brukerstyrt sosialpolitisk råd bestående av representanter for brukerorganisasjoner. Brukerstyrt sosialpolitisk råd har gitt svar på høringsuttalelser og gitt innspill til BHO om forskjellige temaer, samt vært i dialog om flere forhold knyttet til sosialtjenestens tjenesteyting. Brukermedvirkning er også et sentralt tema under etableringen av felles NAV kontorer og samtlige av de statlig og kommunalt ansatte i NAV i Hordaland får nå tilbud om å delta i basisopplæringen for sosialtjenesten i Bergen kommune. I basisopplæringen inngår bl.a. kurs i 19

20 etikk og brukermedvirkning, kurs i relasjonsarbeid samt kurs på individuell plan. Ved etablering av lokale NAV kontor i Bergen kommune vil det også etableres brukerråd. Brukerundersøkelsen Sosialtjenesten i Bergen kommune gjennomførte i 2005 og i 2008 brukerundersøkelser i tråd med Bedre kommune sin brukerundersøkelse som blir brukt i de fleste av landets kommuner og som er utarbeidet av KS. Kommunenettverket for fornyelse og effektivisering er et samarbeidsprosjekt mellom KS og staten ved Kommunal og Regionaldepartementet. Effektiviseringsnettverkene har som formål å bidra til forbedring av kommunenes tjenester, effektiviseringsutvikling, frembringe nasjonale holdepunkt for kvalitets- og effektivitetsutvikling i kommunal sektor og sette kommunen i stand til å evaluere utviklingen i egen kommune over tid. Det viktigste med brukerundersøkelsen er at svarene kan bidra til å finne de mest sentrale områdene for forbedring av tjenestene samt sammenligne på tvers av kommunene i Norge. Den kommunale brukerundersøkelsen av sosialtjenesten vil bli erstattet med en felles brukerundersøkelse for både kommune og stat i NAV. Resultater av brukerundersøkelsen i Spørreskjema ble distribuert til alle mottakere av økonomisk sosialhjelp de to forutgående måneder. 350 personer svarte, det tilsvarer 18 % av målgruppen. Selv om dette er lavt viser undersøkelsen hva brukerne som har svart på undersøkelsen mener om tjenesten de mottar. Med dette som utgangspunkt kan det være et godt redskap for sosialtjenesten i en lokal evalueringsprosess. Brukerne i Bergen ga sosialtjenesten som helhet 2,8 poeng på en skala fra 1-4 poeng. I den forrige brukerundersøkelsen i 2005 ga brukerne i Bergen sosialtjenesten 2,4 poeng og landsgjennomsnittet lå på 2,6 poeng. Styringskortet i sosialtjenesten har mål om å ha 2,5 poengs tilfredshet. Sammenstilling: Brukertilfredshet (1=svært misfornøyd, 4=svært fornøyd) Gjennomsnittlig brukertilfredshet: Bergen Snitt land Oslo Lavest Høyest Gjennomsnitt brukertilfredshet 2,8 3,0 2,8 2,4 3,5 Brukerne svarte at de var minst fornøyd med brukermedvirkning og informasjon (2,5) og mest fornøyd med respektfull behandling (3,0). Forbedringsområdene til sosialtjenesten ligger ifølge brukerne i særlig grad på å bedre påvirkningsmulighetene i egne saker og på å få mer informasjon. Et stort antall brukere har benyttet anledningen til å gi utfyllende kommentarer, også utover selve spørreskjemaet. Disse kommentarene skal brukes i den enkelte sosialtjeneste for å reflektere over tjenesteytingen og mulighetene for forbedring. Resultatene fra undersøkelsen for hver bydel i Bergen blir formidlet til den enkelte sosialsjef. Resultatene av undersøkelsene er tilgengelige på Nettverksråd. Bergen deltar i et prosjekt med Nettverksråd med brukere fra sosialtjenestene, administrert fra Utekontakten.Bergen. Nettverksråd er en metode der sosialtjenesten gir bruker og brukers nettverk mulighet til selv å finne løsninger og ta ansvar for å gjennomføre disse. Det fokuseres på brukers muligheter, ansvarsfølelse og ressurser til å finne ut hva som er til det 20