Byrådssak 134/12. Statusrapport for sosialtjenesten 2011 SARK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Byrådssak 134/12. Statusrapport for sosialtjenesten 2011 SARK-45-201200046-9"

Transkript

1 Byrådssak 134/12 Statusrapport for sosialtjenesten 2011 KJMD SARK Hva saken gjelder: Byrådet legger her frem statusrapport for 2011 for sosialtjenesten i Bergen. I rapporten gjøres det rede for aktuell situasjon i sosialtjenesten i Bergen når det gjelder kostnads- og klientutvikling, utviklingstrekk i forhold til karakteristika ved de ulike brukergruppene og sentrale utfordringer som sosialtjenesten står ovenfor i tiden fremover. Antall sosialhjelpsmottakere har gått kraftig ned med 449 personer fra 2010 til 2011 og sosialhjelpsutbetalingene har gått ned med 29,7 mill kr brutto. Godt sosialfaglig arbeid med bl.a. jobbklubber ved NAV kontorene har medført at antallet ungdommer med hovedinntekt sosialhjelp har gått ned med hele 23 %. Antallet ungdommer som mottar sosialhjelp totalt sett har gått ned og i 2011 var det totalt ca ungdommer som i mottok økonomisk sosialhjelp. Også i 2012 gis det tydelig føring om at sosialtjenestene fortsatt skal ha et sterkt fokus på å redusere antallet med ungdom med sosialhjelp som inntekt, og i særlig grad på å redusere stønadstiden for ungdom. I den forbindelse skal det fokuseres på målrettet arbeid med hjelp av tett samarbeid og bruke de samlede virkemidlene i NAV. Det vises i denne sammenheng til NAV - partnerskapets felles resultatmål som fokuserer på andel av befolkning mellom år med AAP eller økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt. Målet er at tett og god oppfølging skal få flere over i arbeid og aktivitet og færre med disse ytelsene som hovedinntekt. I 2011 lå andelen brukere med hovedinntekt sosialhjelp på kun 31,7 %, den laveste andelen av samtlige storbyer i Norge. Oslo hadde 55,1 %, Stavanger 37,3 % og Trondheim hadde 58 % brukere med hovedinntekt sosialhjelp. Dette innebærer at det er høy sosialfaglig kvalitet på arbeidet som blir gjort i Bergen. Styrende prinsipper som at færrest mulig skal gå på midlertidige ytelser, riktig ytelse til rett person og flest mulig i arbeid og tiltak har vist meget gode resultater i Bergen. I snitt var det 472 deltakere pr. måned i kvalifiseringsprogrammet i Bergen I tillegg har 267 deltakere i 2011 planmessig avviklet kvalifiseringsprogram. Totalt har 763 personer deltatt i kvalifiseringsprogrammet i løpet av Sosialtjenesten skal også ha fokus på redusert bruk av midlertidige botilbud og sikre at flest mulig av brukerne skal bo i ordinære boforhold. Brukere med behov for oppfølging i egen bolig skal motta individuelt tilpassede tjenester for å bidra til stabile boforhold. Totalt så fikk 339 personer oppfølging i egen bolig i Brukere med sammensatte behov og rusproblemer skal få kvalitativt god psykososial oppfølging. Her er det viktig med godt tverrfaglig arbeid og tett samarbeid med rusfeltet, helsetjeneste og psykiatritjenesten. Eksempel på dette er et botilbud for brukere med dobbeldiagnose samt etableringen av de nye MO sentrene. Det å stabilisere hverdagen med utgangspunkt i bolig er en grunnleggende betingelse for å effektivisere behandlings- og rehabiliteringsprosessene. 1

2 Antallet utenlandske statsborgere som mottar sosialhjelp i 2011 er ganske stabilt i forhold til At økningen ikke er større vurderes som positivt sett i sammenheng med at Bergen har vært en sentral og imøtekommende aktør når det gjelder bosetting av flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og familiegjenforeninger. Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing er en nyopprettet byrådsavdeling hvor det er 2 etater som hører in under sosialtjenesteområdet, Etat for sosiale tjenester og Etat for psykisk helse og rus. Den nye modellen med etater vil legge til rette for bedre styring og tjenesteutvikling innenfor og mellom de ulike tjenestene. Det er viktig med tett samspill mellom Boligetaten, BBB, sosialtjenesten, rus og psykisk helse for å kunne yte best mulig tjenester. Den nye byrådsavdelingen omfatter også helt sentrale velferds tjenester som blir viktige verktøyer i arbeidet med å styrke levekårsforholdene i de mest utsatte områdene. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I forbindelse med bystyrets behandling av Melding om sosialtjenesten i juni 2003, ble det fattet vedtak om at det skulle utarbeides en årlig statusrapport for utviklingen i sosialtjenesten. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar statusrapport for sosialtjenesten for år 2011 til orientering. 2. Bystyret gir sin tilslutning til statusrapportens beskrivelse av de sentrale utfordringer og innsatsområder for sosialtjenesten i Bergen. 3. Bystyret slutter seg til byrådets arbeid med følgende utfordring r: a) Å møte utviklingen i arbeidsmarkedet med fremskaffing av differensierte og tilpassede arbeidsrettede tiltak i samarbeidet i NAV b) Aktiv oppfølging av partnerskapet i NAV med sikte på effektive samarbeidsformer og saksbehandlingsrutiner c) Videreutvikling av kvalifiseringsprogrammet d) Fremskaffing av flere kommunale boliger e) Reduksjon i bruken av midlertidig botilbud, tettere oppfølging av de som bor i midlertidig botilbud, herunder kvinner, og ungdom under 24 år samt tilby flere oppfølging i egen bolig f) Færre ungdommer med sosialhjelp som hovedinntekt, og minimal bruk av midlertidige botilbud for ungdom g) Kompetanse og kapasitet i gjeldsrådgivningen h) Økt arbeidsdeltagelse og selvstendighet for flyktninger og innvandrere. i) Gi flere brukere med sammensatt problematikk (rus/psykiatri/bostedsløshet/) systematisk oppfølging med sikte på økt verdighet og livskvalitet, herunder tilbud om individuell plan j) Sikre økt grad av brukermedvirkning på alle nivåer i sosialtjenesten Dato: 10. mai 2012 Monica Mæland byrådsleder Lisbeth Iversen byråd for sosial, bolig og områdesatsing 2

3 1. Innledning Sosialtjenesten skal være et siste sikkerhetsnett og yte økonomisk sosialhjelp når alle andre inntektsmuligheter er forsøkt. Den skal aktivt bistå sine brukere med sikte på å finne andre inntektsmuligheter som arbeid eller trygdeytelser. Sosialtjenesten er tillagt ansvaret for særlige tiltak for rusmiddelmisbrukere i kommunene, er forpliktet til å gi bostedsløse et midlertidig botilbud og skal gi oppfølgingstjenester til dem som bor i egen bolig. Sosialtjenesten har fullført prosessen med samlokalisering med statlige tjenester og samarbeider nå godt i lokale NAV kontor. Hvilke kommunale sosialtjenester som inngår i NAV kontorene besluttes i partnerskapet mellom NAV fylkeskontor og den enkelte kommune. Økonomisk sosialhjelp, midlertidige botilbud og kvalifiseringsprogram er minimum av kommunal tjenestemeny i følge Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. I Bergen er det besluttet at den kommunale tjenestemenyen også skal bestå av booppfølgingstjenester, særlige tiltak for rusmisbrukere og gjeldsrådgivning. Begrunnelsen for dette er å gi et bedre samlet tjenestetilbud også for brukere som trenger lengre rehabiliteringsløp og har større avstand til arbeidslivet. Statusrapportens innretning og avgrensning mot andre plandokumenter: I rapporten gjøres det rede for status 2011 i forhold til de mest sentrale strategier som er vedtatt i styringskortet for sosialtjenesten i Bergen. Datagrunnlaget for dette vil være både statlig og kommunal statistikk samt redegjørelser av mer kvalitativ art. Statusrapporten vil tematisk grense opp mot følgende andre planer og rapporter som er lagt frem til politisk behandling. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan i Bergen for (Byrådssak 109/11, herunder Iverksettelsesnotat Ruspolitisk strategi- og handlingsplan Melding om fattigdom i Bergen - med særlig fokus på barnefamiliers situasjon (Bystyresak 301/06) Boligmeldingen Kap 6 Helhetlig strategi mot bostedsløshet (Bystyresak 254/06) Oppstartsmelding om Boligmelding 2013 (Legges frem for byråd 1.halvår 2012) Bosetting av flyktinger 2012 (Byrådssak 307/11) Handlingsplan for integrering og mangfold (Legges frem for byråd 1.halvår 2012) 2. Sentrale strategier og innsatsområder i sosialtjenesten i Bergen. Sosialtjenestens visjon er: Hjelp til selvhjelp og sosial trygghet. Sosialtjenesten i Bergen arbeider etter følgende overordnede mål og strategier: Overordnede mål: Hjelp til selvhjelp Bedre levekår Rett hjelp til rett bruker til rett tid Stabilisere sosialhjelpsutgiftene Overordnede strategier: Prioritere tett, differensiert og utadrettet oppfølging av flere brukere. Fokusere på brukernes potensialer for kvalifisering til arbeidsliv og utdanning. Fokusere på trygdeytelser som alternativ til sosialhjelp. Utvikle kostnadseffektive rutiner for økonomisk saksbehandling. Prioritere lederutvikling. Etablere sterkere samarbeid og samordning i Nav for bedre utnyttelse av de samlede virkemidlene. 3

4 Disse mål og strategier har i løpet av de siste årene blitt ytterligere spisset i ulike kommunale plandokumenter som omhandler sosialtjenestens virksomhet. Pr. i dag lyder de 11 sentrale strategiske målene i sosialtjenesten sitt styringskort som følger: 1. Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad. 2. Rett tjeneste og stønad til rett tid. 3. Individuelt tilrettelagt tilbud til rusavhengige 4. Leve og bo selvstendig 5. Tilfredse brukere 6. Tydelig og forsvarlig saksbehandling 7. En enhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. 8. Faglig kvalitet i oppfølgingsarbeidet. 9. Myndiggjorte medarbeidere som tar et felles ansvar for mål og strategier. 10. Utvikle en mer kostnadseffektiv saksbehandling. 11. God økonomistyring. 3. Karakteristika og utviklingstrekk ved sosialtjenesten i Bergen Når det gjelder karakteristika ved sosialhjelpsmottakerne i Bergen, er sosialtjenestens fagsystem SOCIO blitt brukt som datagrunnlag. Av statistikktekniske årsaker er det noen små variasjoner i antall brukere i tabellene som følger uten at det har betydning for fortolkningen av dataene. Tabell 1 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på alder år 1465 (19,1 %) 1371 (19,3 %) år 1213 (15,7 %) 1051 (14,8 %) år 1848 (24 %) 1787 (25,2 %) år 1633 (21,2 %) 1529 (21,5 %) år 946 (12,2 %) 855 (12 %) år 363 (4,7 %) 304 (4,3 %) 67 år og over 238 (3,1 %) 204 (2,9 %) Totalt 7706 (100 %) 7101 (100 %) Tabell 2 - Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på kjønn Menn 4331 (58 %) 4188 (59 %) Kvinner 3113 (42 %) 2905 (41 %) Totalt 7444 (100 %) 7093 (100 %) Tabell 3 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på sivilstatus Enke/-mann 137 (1,9 %) 128 (1,9 %) Gift 866 (11,9 %) 885 (12,7 %) Samboer 195 (2,7 %) 219 (3,1 %) Sep/skilt 1456 (20 %) 1236 (17,8 %) Ugift 4636 (63,5 %) 4493 (64,5 %) Totalt 7290 (100 %) 6961 (100 %) 4

5 Tabell 4 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på statsborgerskap Norsk 6012 (80,8 %) 5624 (79,3 %) Utenlandsk 1432 (19,2 %) 1469 (20,7 %) Totalt 7444 (100 %) 7093 (100 %) Tabell 5 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på forsørgerstatus Uten forsørgeransvar 5995 (81,7 %) 5564 (81,2 %) Forsørger for 1 barn 674 (9,2 %) (674 barn) 609 (8,9 %) (609 barn) Forsørger for 2 barn 366 (5 %) (732 barn) 354 (5,2 %) (708 barn) Forsørger for 3 barn 159 (2,2 %) (477 barn) 177 (2,6 %) (531 barn) Forsørger for 4 barn 79 (1,1 %) (316 barn) 82 (1,2 %) (328 barn) Forsørger for 5 barn 35 (0,5 %) (175 barn) 25 (0,4 %) (125 barn) Forsørger for 6 barn 17 (0,2 %) (102 barn) 27 (0,4 %) (162 barn) Forsørger for 7 barn 8 (0,01 %) (56 barn) 7 (0,09 %) (49 barn) Forsørger for 8 barn 2 (0,003 %) (16 barn) 1 (0,001 %) (8 barn) Totalt antall 1340 (18,3 %) 1282 (18,8 %) forsørgere Totalt antall sosialhjelpsmottakere (2548 barn) (2520 barn)* 7335 (100 %) 6846 (100 %) Snitt stønadslengde til denne brukergruppen var 5,4 måneder. Snitt for alle mottakere av økonomisk sosialhjelp var 5,0 måneder. Tabell 6 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på inntektssituasjon (hva de har som viktigste inntektskilde) Annen inntekt 260 (3,5 %) 359 (5,1 %) Arbeidsinntekt 690 (9,3 %) 719 (10,2 %) Ektef./samboer 82 (1,1 %) 90 (1,3 %) Introduksjonsstønad 111 (1,5 %) 115 (1,6 %) Kursstønad/lønnstilskudd 148 (2,0 %) 155 (2,2 %) Kvalifiseringsstønad 363 (4,9 %) 357 (5,0 %) Sosialhjelp 2343 (31,6 %) 2035 (28,8 %) Stipend/lån fra 104 (1,4 %) 108 (1,5 %) Lånekassen Trygd 3314 (44,7 %) 3135 (44,3 %) Totalt 7415 (100 %) 7073 (100 %) 5

6 Mill kr. Tabell 7 Antall sosialhjelpsmottakere med hovedinntekt trygd, fordelt på trygdeytelse Alderspensjon 212 (6,0 %) 190 (5,9 %) Annen trygd 79 (2,2 %) 75 (2,3 %) Dagpenger 300 (8,5 %) 312 (9,8 %) Etterlattepensjon 15 (0,4 %) 19 (0,6 %) Overgangsstønad 198 (5,6 %) 161 (5,1 %) Sykepenger 98 (2,8 %) 90 (2,8 %) Uførepensjon 1275 (36,1 %) 973 (30,5 %) AAP 1353 (38,4 %) 1374 (43,0 %) Totalt 3530 (100 %) 3194 (100 %) Utviklingstrekkene over en lengre periode ( ) har vært som følger når det gjelder brutto utbetalt sosialhjelp: Brutto utbetalt sosialhjelp År 2003 År 2004 År 2005 År 2006 År 2007 År 2008 År 2009 År 2010 År 2011 Data tatt ut fra SOCIO og KOSTRA for perioden og perioden viser følgende utviklingstrekk i sosialtjenesten: Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp har gått kraftig ned fra 7335 personer i 2010 til 6886 personer i 2011 (endelige KOSTRA tall foreligger 15. juni). Det er en stor turnover blant sosialhjelpsmottakere og det er store differanser mellom antallet som har mottatt sosialhjelp i en kortere eller lengre periode av året, og antallet som er mottakere på et gitt tidspunkt. Eksempelvis var det i løpet av sosialhjelpsmottakere, mens det i september måned var 2867 personer som mottok økonomisk sosialhjelp. Brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp har gått ned fra 327,5 mill kr. i 2010 til 297,8 mill kr. i 2011, en nedgang på 29,7 mill kr. Netto utbetalt økonomisk sosialhjelp har gått ned fra 270,5 mill kr. til 256 mill kr. Forskjellen mellom brutto og netto utbetalt sosialhjelp ligger hovedsaklig i refunderte trygdeytelser. Sosialtjenesten forskutterer trygdeytelser når brukere har søkt om trygd og får utgiftene refundert fra den dato som den enkelte får etterbetalt trygden for. 6

7 Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker gikk ned fra til Oslo (48580) og Trondheim (45490) ligger høyere enn Bergen på denne indikatoren mens Stavanger (40493) ligger lavere enn Bergen. Antall sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen år har gått ned i forhold til 2010 fra 1465 personer til 1339 personer. Netto utbetalt sosialhjelp til denne aldersgruppen har gått ned fra 44,5 mill kr. i 2010 til 39,1 mill kr i Det er en nedgang når det gjelder andel sosialhjelpsmottakere blant innbyggere i Bergen i alderen år fra 4,4 % til 4,1 %. Trondheim (3,6 %), og Stavanger (3,9) ligger lavere enn Bergen når det gjelder denne indikatoren mens Oslo (4,6) ligger høyere. Gjennomsnittlig stønadslengde har gått ned fra 6,7 mnd til 6,1 mnd. Bergen ligger høyere enn Trondheim (5,4 mnd.), Stavanger (5,4 mnd.) og Oslo (5,5 mnd.) når det gjelder gjennomsnittlig stønadslengde. At Bergen har så lang stønadslengde kommer i hovedsak av høye sosialhjelpssatser samt en svært lav andel med hovedinntekt sosialhjelp og en høy andel med trygd som hovedinntekt. De lave trygdesatsene medfører at de som har trygd som hovedinntekt har fast supplerende sosialhjelp. Veiledende månedlig livsoppholdssats for enslig i Bergen var i 2011 kr I Oslo lå stønadssatsen på kr I Trondheim og Stavanger var stønadssatsen kr Dette var også statens veiledende livsoppholdssats for enslig i Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned i Bergen var kr. 6682, i Oslo kr. 8988, i Trondheim kr og i Stavanger kr At Bergen har lavest utbetaling pr. stønadsmåned kommer av den høye andelen brukere med trygd som hovedinntekt. 48 % av sosialhjelpsmottakerne i Bergen i 2011 var langtidsmottakere (stønad i 6 måneder eller mer). Tallene for 2011 i Trondheim var 41 %, i Stavanger 42 % og i Oslo 43 %. Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp med utenlands statsborgerskap har gått noe opp fra 1432 i 2010 til 1469 i Antallet personer i midlertidige botilbud med kvalitetsavtale har gått opp fra 315 i 2010 til 325 i Utgiftene har økt fra 13,5 mill kr. til 14,9 mill kr. I snitt var botiden ved botilbud med kvalitetsavtale 3,5 måneder. Antall personer i midlertidige botilbud med døgntilsyn har økt fra 205 i til 227 i Utgiftene har gått opp fra 14,9 mill kr. til 15,8 mill kr. I snitt var botiden ved botilbud med døgntilsyn 3,4 måneder. I 2010 ble det fattet vedtak. Av disse ble 96,4 % avsluttet etter første behandling med følgende resultat: 73,9 % innvilget, 8,1 % delvis innvilget og 14,4 % avslått. Tilsvarende tall for 2011 er vedtak. Av disse ble 95,9 % avsluttet etter første behandling med følgende resultat: 69,7 % innvilget, 9,4 % delvis innvilget og 16,8 % avslått. 360 klagesaker ble oversendt til Fylkesmannen for avgjørelse og av disse ble mindre enn 10 % omgjort av Fylkesmannen. Byrådet har et sterkt fokus på at brukerne skal behandles likt uansett hvilken bydel brukeren bor i. Utmålingsprinsipper og retningslinjer på stønadsnivå er sentralt utarbeidet i BSBO. Fylkesmannen hadde i 2011 fokus på tilsyn med sosialtjenesten når det gjelder økonomisk sosialhjelp og skjønnsutøvelse ved vedtaksbehandling. I forbindelse med Fylkesmannens tilsyn i perioden september 2011 ved NAV Fyllingsdalen, der tema var behandling av søknad om økonomisk 7

8 stønad, fikk NAV Fyllingsdalen ett avvik: Bergen kommune ved Nav Fyllingsdalen sikrer ikke at alle søknader om økonomisk stønad blir avgjort etter en konkret individuell vurdering. I etterkant av tilsynet har NAV Fyllingsdalen utarbeidet handlingsplan for å lukke avviket. Handlingsplanen er iverksatt og det er utarbeidet rutiner knyttet til de ulike punktene som NAV Fyllingsdalen fikk merknad på. Samtlige NAV kontor i Bergen får alltid slike avvik formidlet slik at avvikspunktene blir fulgt opp i alle sosialtjenester. Når det gjelder saksbehandlingstid så har vi fra 2010 målt dette i styringskortet for sosialtjenesten. Målet er at saksbehandlingstiden i snitt ikke skal overstige 14 dager. Resultatet vedr. saksbehandlingstiden i 2010 var 15,17 dager i snitt, altså over fastsatt mål i styringskortet. 61,4 av alle saker ble behandlet innen en uke og 76,16 av alle saker ble behandlet innen 2 uker. I 2011 var saksbehandlingstiden i snitt 12,8 dager og var dermed under fastsatt mål i styringskortet. 60,9 % av alle saker ble behandlet innen en uke og 76,73 av alle saker ble behandlet innen 2 uker. Saker som blir påklaget drar opp saksbehandlingstiden, spesielt de som blir oversendt til Fylkesmannen. Fylkesmannen styrket i 2011 klageavdelingen i Helse- og sosialavdelingen og dette har bidratt til at saksbehandlingstiden har blitt redusert i forhold til Kommentarer til karakteristika og utviklingstrekk i forhold til sosialhjelpsmottakere i Bergen Den betydelige reduksjonen i antall sosialhjelpsmottakere har medført at en økende andel av mottakerne har større og mer sammensatte problemer. Dette omfatter både sosiale og helsemessige problemer, og mer enn halvparten av langtidsmottakerne har rusproblemer, ofte i kombinasjon med psykiske problemer. Dette forsterker behovet for individuelt tilpasset oppfølging og en differensiert tiltaksmeny, og arbeidsrettede tiltak må i økende grad kombineres med psykososial oppfølging og lengre rehabiliteringsprosesser. Sammenlignet med andre større byer har Bergen hatt en høy andel av innbyggerne som sosialhjelpsmottakere, og høyere gjennomsnittlig stønadslengde. Utgifter pr. mottaker er relativ lav, og det samme er utbetaling pr stønadsmåned. Dette kommer av at Bergen har hatt høye sosialhjelpssatser samt har en svært lav andel brukere med hovedinntekt sosialhjelp. I 2011 lå andelen brukere med hovedinntekt sosialhjelp på kun 31,7 %, den laveste andelen av samtlige storbyer i Norge. Oslo hadde 55,1 %, Stavanger 37,3 % og Trondheim hadde 58 % brukere med hovedinntekt sosialhjelp. Dette innebærer at det er meget høy sosialfaglig kvalitet på arbeidet som blir gjort i Bergen. Styrende prinsipper som at færrest mulig skal gå på midlertidige ytelser, riktig ytelse til rett person og flest mulig i arbeid og tiltak har vist meget gode resultater i Bergen i forhold til andre storbyer. 44,3 % av mottakerne av økonomisk sosialhjelp i 2011 hadde trygd som hovedinntekt men fikk utbetalt supplerende sosialhjelp. Dette gjenspeiler at trygdenivået ikke er tilstrekkelig til å dekke livsopphold og boutgifter. Dette bidrar til også høyere gjennomsnittlig stønadslengde for sosialhjelpsmottakerne i Bergen da den supplerende sosialhjelpen til denne gruppen mottakere som regel er månedlig supplering til den statlige trygden. Langt de fleste sosialhjelpsmottakere er enslige uten forsørgeransvar og antallet barn som lever i familier som mottar sosialhjelp har gått noe ned i forhold til Det er en liten overvekt av menn i totalantallet mottakere, mens kvinner utgjør de aller fleste enslige forsørgere. Totalt i 2011 var det 1282 forsørgere for 2520 barn som mottok økonomisk sosialhjelp i løpet av året, en nedgang med 91 forsørgere i forhold til Snitt stønadslengde til denne brukergruppen var 5,4 måneder. 181 familier mottok støtte til fritidsaktiviteter for barn og unge i alderen 6-17 år og totalt ble det utbetalt kr ,- i denne kategorien. 365 familier fikk støtte til barnehageutgifter på totalt 3,1 mill kr

9 familier fikk støtte til SFO på totalt 1,5 mill kr. Totalt ble det utbetalt 107,8 mill kr. i økonomisk sosialhjelp til barnefamilier i Ca 880 forsørgere var norske statsborgere og ca 400 var utenlandske statsborgere. Ca 45 % hadde trygd eller pensjon som viktigste hovedinntekt og ca 24 % hadde økonomisk sosialhjelp. 12 % hadde arbeidsinntekt som viktigste hovedinntekt og ca 7 % hadde kvalifiseringsstønad. Antallet utenlandske statsborgere som mottar sosialhjelp i 2011 er ganske stabilt i forhold til At økningen ikke er større vurderes som positivt sett i sammenheng med at Bergen har vært en sentral og imøtekommende aktør når det gjelder bosetting av flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og familiegjenforeninger. 567 personer har hatt opphold i midlertidig botilbud i løpet av Gjennomsnittlig oppholdstid er 3,9 mnd, og antallet som bor der på et gitt tidspunkt er derfor langt lavere. Sett over flere år, så har antallet blitt redusert. Mangel på kommunale boliger er en betydelig utfordring når det gjelder å redusere bruken ytterligere av midlertidige botilbud. Det vil bli lagt frem en sak for byrådet 1.halvår 2012 om bruk av midlertidige botilbud. 4. Status og utfordringer vedrørende de overordnede strategier for sosialtjenesten ifølge Styringskortet for sosialtjenesten. I det følgende gjøres det rede for status og utfordringer i forhold til de overordnede strategiske målene i Styringskortet for sosialtjenesten. Som det vil fremgå nedenfor vil disse i enkelte tilfeller overlappe hverandre, der flere av disse strategiene vil gå sammen i en naturlig helhet i forhold til enkelte målgrupper i sosialtjenesten. For fremstillingens skyld knyttes redegjørelsen av mål og status til den enkelte av de overordnede perspektivene i styringskortet. Brukerperspektiv Det å prioritere tett, differensiert og utadrettet oppfølging av flere brukere har vært en av de mest sentrale strategiene når det gjelder videreutvikling av sosialtjenesten i Bergen. Alle resultatenhetene har et sterkt fokus på dette i sin tjenesteutvikling, både lokalt i bydelene og i de byomfattende tjenestene. Sosialtjenesten har med utgangspunkt i denne strategien blant annet satt fokus på arbeid i forhold til sosialhjelpsmottakere med sammensatt problematikk (rus/psykiatri/bostedsløshet), på brukermedvirkning og på det å sikre kompetente medarbeidere i sosialtjenesten. Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad. Arbeidsrettede tiltak I forbindelse med at etableringen av NAV kontorer i Bergen kommune nå er fullført styrkes samarbeidet mellom statlige kvalifiseringsløp og tiltak innen sosialtjenesten. Det skal nå være enklere for brukere innen sosialtjenesten som trenger kvalifiseringsløp for å kunne komme ut i ordinært arbeid da vedkommende kan få tilbud både fra statlig og kommunal side ved samme kontor. Arbeid skal alltid være førstevalg til selvforsørgelse. Denne strategien har vært sentral i arbeidet med å videreutvikle tjenestetilbudet i sosialtjenesten i de siste årene. Det er en stor utfordring å fremskaffe og iverksette riktige tiltak til riktige brukere. Det er behov for lavterskel arbeids-/aktivitetsrettede tiltak, en bred meny av statlige tiltak, og lokalbaserte løsninger i samarbeid mellom kommune og stat. Det er derfor sterkt fokus på god kartlegging og oppsummering av brukernes behov for at NAV stat kan være treffsikre i sine anskaffelser. Det diskuteres også aktivt med statlig del av NAV rundt grensesnitt mellom stat og kommune på avklaringer rundt rammebetingelser og 9

10 regelverk når det gjelder bruk av tiltaksmidler, innkjøpsreglement og personalressurser med mer for å oppnå en best mulig bruk av kommunale og statlige ressurser. I denne sammenhengen er det av vesentlig betydning at de ressursene som NAV kontorene har i forhold til oppfølging og saksbehandling er tilstrekkelige. Dette både for å ha nok kapasitet til kartlegging av brukere, fremskaffing av egnede tiltak og individuell oppfølging. En av de viktige resultatindikatorene i styringskortet er antall personer i sosialtjenesten som har arbeidsavklaringspenger som viktigste livsoppholdskilde og som mottar supplerende økonomisk sosialhjelp. Pr. desember 2011 var dette tallet 585 personer. Det er NAV stat som har tiltaksmidler til arbeidsrettede tiltak men det vil i noen tilfeller være behov for at kommunen selv driver lavterskeltiltak i samarbeid med NAV stat. Eksempel på dette er Jobbklubb for ungdom som etter årsskiftet finnes ved 6 av NAV kontorene i Bergen. Drift av slike tiltak finansieres ved omdisponering av statlige og kommunale personalresurser lokalt. Innsatsen beregnes til minimum 50 % stilling fra stat og minimum 50 % stilling fra kommune i de periodene jobbfokus arrangeres. Deltakerne har rett til individstønad mens de deltar på tiltaket og anses som et godt verktøy for å raskt få ut ungdommene i arbeid eller tiltak samt redusere antall ungdom som får økonomisk sosialhjelp. Kvalifiseringsprogrammet Kvalifiseringsprogrammet er fortsatt ansett som et av de viktigste virkemidlene i kampen mot fattigdom. Målet med programmet er å bidra til at flere kommer i arbeid og aktivitet ved hjelp av tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging - også i tilfeller der veien fram kan være relativ lang og usikker. Kvalifiseringsprogrammet er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og trådte i kraft 01. november Iverksetting er forutsatt gjennomført i et samarbeid mellom kommune og stat, og det er kommunen som har ansvar for å vedta kvalifiseringsprogrammer for den enkelte deltaker og finansiere/administrere utbetaling av kvalifiseringsstønad. Det er avgjørende for en vellykket gjennomføring av kvalifiseringsprogram at det er et velfungerende samarbeid mellom stat og kommune i vurderingen av den enkeltes mulighet for deltakelse samt i utformingen av programmene og i oppfølgingen av deltakerne. Arbeidspress og prioriteringer i NAV har gitt utfordringer på dette området, men viktigheten av å styrke og videreutvikle samarbeidet er understreket i partnerskapet mellom stat og kommune og gjenspeilet i lokalt utformede felles resultatkrav. Av de 262 deltakerne som planmessig avviklede kvalifiseringsprogram i 2011 så gikk 23 % ut i ordinært arbeid, 5 % gikk til ordinært arbeid med tidsbegrenset lønnstilskudd, 9 % gikk til andre arbeidsrettede tiltak i statlig regi, 7 % gikk til skole eller utdanning, 2 % fikk uførepensjon, 16 % gikk over på arbeidsavklaringspenger, 21 % gikk over på øk. sosialhjelp i påvente av avklaring av uførepensjon eller AAP, 10 % gikk tilbake til øk. sosialhjelp og 6 % uavklart/annet. Bergen ligger ganske likt på disse tallene som landsgjennomsnittet men har lavest andel som går tilbake til øk. sosialhjelp av de 4 største byene i landet. Arbeidsmarkedsbedrifter er ofte aktuelle for noen av deltakerne i kvalifiseringsprogrammet men disse er som regel beregnet på mennesker som har gode muligheter til å komme seg ut i arbeidslivet igjen og de fleste deltakerne har som regel arbeidsavklaringspenger (AAP). Et viktig tiltak som brukes i forbindelse med kvalifiseringsprogrammet er Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS). APS kan bare tilbys yrkeshemmede med særlig usikre yrkesmessige forutsetninger og med behov for tett og bred oppfølging. Tiltaksarrangøren skal ved oppstart kartlegge deltakerens ønsker, ressurser og utviklingsbehov. Kartleggingen skal resultere i et utkast til plan for den videre deltakelsen i tiltaket, som godkjennes av NAV. 10

11 Bergen hadde satt som mål at det skulle være minimum 700 deltakere i kvalifiseringsprogrammet i 2011 og totalt var det 763 deltakere som deltok i kvalifiseringsprogrammet. I snitt så var det 473 deltakere pr måned. I tillegg så har 267 deltakere gjennomført eller planmessig avviklet kvalifiseringsprogram i Brutto utbetalt kvalifiseringsstønad har gått noe ned fra 68,7 mill i 2010 til ca. 67,6 mill i Jobbfokus Bergen kommune og Nav Hordaland nedsatte i 2010 en arbeidsgruppe som utredet minimumsrammer for drift av jobbklubber ved NAV kontorene i Bergen. Målet var å utrede nødvendige minimumsrammer for tydelige og målrettede tiltak som skal redusere antall ungdom på passive ytelser og øke antall ungdom som kommer i arbeid. Mange har lese- og skrivevansker, psykiske vansker i varierende grad (angst, depresjon og lignende), liten selvtillit, manglende skolegang eller dårlige resultater fra skole, ingen eller liten arbeidserfaring, problemer med søvn, andre (også udiagnostiserte) helseproblemer, m.m. Ved at jobbklubben er lokalt basert, vil en lettere kunne stille vilkår for oppmøte og raskt sette i verk sanksjoner dersom vilkår brytes (dvs. stoppe vedtak). Ved å ha deltakerne på jobbklubb over en lengre periode, får en anledning til å bli kjent med den enkelte. For den gruppen som ikke lykkes med å få jobb, men som har behov for tiltak/oppfølging, har man et mye bedre grunnlag for å foreslå veien videre for den enkelte. Det at tiltaket er lokalt basert og saksbehandler er lett tilgjengelig, medfører at en kan drive tett oppfølging av den enkelte. Tiltaket skal være hensiktsmessig for å komme i arbeid, det skal være sannsynlig at deltakeren kan komme i jobb gjennom tiltaket. Innsatsen beregnes til minimum 50 % stilling fra stat og minimum 50 % stilling fra kommune i de periodene jobbfokus arrangeres. Deltakerne har rett til individstønad mens de deltar på tiltaket. Klosterhagen hotell I 2010 åpnet et nytt arbeidstreningstilbud for mennesker med rus- og/eller prostitusjonserfaring, Klosterhagen Hotell. Totalt 13 kvinner og 3 menn har vært i tiltaket så langt. Tiltaket drives av ALF AS og er finansiert ved statlige og kommunalt tilskudd. Hotellet er utviklet primært for å tilby arbeidstrening og arbeidsavklaring for mennesker som trenger hjelp på veien tilbake til arbeidslivet. Tiltaket er til både for dem som er interessert i å jobbe på hotell i fremtiden, og for dem som ser hotellet som en mulighet for generell arbeidstrening på vei mot jobber i andre bransjer. Målet for arbeidstreningen er tilbakeføring til ordinært arbeid. Hvor lang tid dette vil ta, vil være helt individuelt og avhengig av bakgrunnen til den enkelte deltakeren. Hotellet ønsker å bidra til at deltakerne opplever at de mestrer arbeidet sitt og kan være stolte av det de utretter. Hotellet åpnet 21.februar 2011 for gjester, og har etter hvert fått flere faste kunder. Hotellets konferanserom blir også stadig mer benyttet. Klosterhagen har mottatt mange positive tilbakemeldinger fra gjester, blitt omtalt i en rekke aviser og tidsskrifter og har svært mye besøk fra interesserte som vil høre om konseptet. Fra 2012 er tilbudet utvidet fra 10 til 15 plasser gjennom intern omprioritering av APS plasser internt i ALF as. Dette er gjort på grunn av stor pågang av søkere og positive tilbakemeldinger fra deltakere og samarbeidspartnere ved Klosterhagen hotell. Klosterhagen er også i gang med søknadsprosess for godkjenning som lærebedrift innen kokkefaget i første omgang. Det vil etter hvert også bli søkt om slik godkjenning innen resepsjonsfaget og renholdsfaget. Høsten 2011 inngikk ALF as en avtale med VOX nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk om et prosjekt innen praksisnær opplæring ved Klosterhagen for kvinner i en soningssituasjon. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med avd. Fossane ved Åsane videregående skole og ALF sitt prosjekt Aurora for kvinner før, under og etter soning. Ny Sjanse Ny sjanse er et byomfattende tiltak og administrativt lagt til kommunal del av Årstad NAV kontor og er pr. i dag tilpasset regelverket rundt Kvalifiseringsprogrammet. Målgruppen er innvandrere som etter flere 11

12 år i Norge ikke har fast tilknytning til arbeidsmarkedet og er avhengig av sosialhjelp. Dette tiltaket har særlig prioritert kvinner med et kvalifiseringsbehov i forhold til å komme ut i arbeidslivet. Ny sjanse har løpende inntak og totalt i 2011 var det 164 deltakere. Av de deltakerne som er skrevet ut fra Ny sjanse siden oppstart er cirka halvparten skrevet ut til ordinær jobb. Fra 2012 er det også bevilget ekstra midler fra IMDI til et Ny sjanse- prosjekt som skal prøve ut virkemidler og metoder som skal nå hjemmeværende kvinner som er forsørget av sine ektemenn å komme ut i arbeid. Rett tjeneste og stønad til rett tid. Sosialhjelp skal være en midlertidig ytelse, og dersom personer etter å ha gjennomgått en arbeidsevnevurdering av helsemessige årsaker ikke kan delta i arbeidslivet, skal sosialtjenesten bistå disse med sikte på en utredning av deres trygderettigheter. En sentral indikator i styringskortet er hvor mange som gått over fra sosialhjelp til trygdeytelse som viktigste kilde til livsopphold. I løpet av 2011 gikk 564 personer over fra sosialhjelp til AAP eller uføretrygd som viktigste livsoppholdskilde. Ved vurdering av søknad til kvalifiseringsprogram gjennomfører sosialtjenesten en arbeidsevnevurdering av søkerne til programmet. Dette er et viktig virkemiddel for bedre kartlegging av brukeres nytte av arbeidsformidling, deltakelse i kvalifiseringsprogram eller behov for varig inntektssikring gjennom trygdeytelser. Denne metoden brukes også til andre brukere av sosialtjenesten som ikke er aktuelle for kvalifiseringsprogram. Individuelt tilrettelagt tilbud til rusavhengige. Når det gjelder status i forhold til sosialtjenestens arbeid med rusavhengige, vises det til Rusmiddelpolitisk strategi- og handlingsplan for samt Handlingsplan mot åpne russcener. En aktiv ruspolitikk vil begrense individuelle og samfunnsmessige skadevirkninger. Arbeidet med rusrelaterte utfordringer i Bergen kommune baserer seg på utvikling av lokalbaserte tiltak og tjenester. Resultatenheter i bydelene er de sentrale aktørene, supplert av byomfattende tjenester, fagmiljøer utenfor den kommunale organisasjon samt frivillige/ideelle organisasjoner i hele Bergen. I Ruspolitisk strategi- og handlingsplan for kan en få opplysninger om planer på det kommunale rusfeltet. Viktige satsningsområder for sosialtjenesten i 2011 er videreutvikling av LAR sentre, hvor målet er å sikre tilstrekkelig og god kvalitet på utdeling av LAR medikamenter og råd, og veiledning til brukerne knyttet til deres rehabiliteringsprosess. I tillegg arbeider sosialtjenesten kontinuerlig med å videreutvikle metoder for tett individuell oppfølging med sikte på at personer med rusrelaterte problemer skal oppnå mestring og myndiggjøring. NAV har blant annet i den forbindelse påbegynt et arbeid for å tilrettelegge Kvalifiseringsprogrammet for personer med rusproblemer, og fokuserer i sterkt økende grad på brukernes medvirkning som grunnleggende faglig perspektiv i sosialt arbeid. Alle NAV sosialtjenester har øremerkede ressurser gjennom egne ruskonsulenter som har som hovedansvar å sikre kompetanse på rusavhengighet og behandlingstilbud. En betydelig andel av de kommunalt ansatte i NAV arbeider med personer med rusavhengighet. NAV sosialtjeneste skal hjelpe den enkelte til å komme bort fra misbruk av alkohol og andre rusmidler gjennom råd, veiledning og hjelpetiltak, og har ansvaret for å koordinere de ulike tiltakene rusmisbrukeren har behov for. NAV sosialtjeneste har henvisningsrett til spesialisthelsetjenestens rusbehandlingsinstitusjoner, og skal følge opp før, under og etter behandlingsforløpet. NAV sosialtjeneste 12

13 har sammen med bruker ansvaret for å utvikle individuelle rehabiliteringsopplegg, eksempelvis gjennom utforming av individuell plan. Øvrige hjelpeinstanser som rusmisbrukeren har kontakt med, slik som eksempelvis Strax-huset, Utekontakten og tiltak drevet av ideelle organisasjoner, fungerer i mange sammenhenger som sosialtjenesten/navs forlengede arm gjennom å tilby blant annet supplerende tjenester (eksempelvis helsetjenester), råd og veiledning, nærvær og omsorg. Noen eksempel på pågående prosjekter i NAV kommune rettet mot personer med rusrelaterte problemer: NAV Ytrebygda sosialtjenesten. Forsterket oppfølging av LAR brukere. NAV Åsane sosialtjenesten. Økonomisk rådgivning spesielt tilpasset klienter med rusrelaterte problemer. Fritid med bistand. Spesielt tilrettelagt tilbud for å aktivere klienter med rusrelaterte problemer. Rus og kvalifisering. Lavterskeltilbud til klienter med rusrelaterte problemer som kvalifiserer for deltagelse i Kvalifiseringsprogrammet (KVP). NAV Fana sosialtjenesten. Tett på LAR. Forsterket oppfølging til klienter i legemiddelassistert rehabilitering. NAV Arna sosialtjenesten Rundkjøringa. Tiltakssenter for LAR pasienter i Arna bydel. NAV Årstad sosialtjenesten. Erfaringskonsulent. Metodeutviklingsprosjekt rettet mot pårørende til klienter med rusrelaterte problemer. NAV Bergenhus sosialtjenesten Veihjelpen. Prosjekt rettet mot tjenestetilbudet til mennesker før, under og etter institusjonsopphold (behandling, fengsel) overgang fra barnevernet og oppstart i LAR og KVP NAV Laksevåg Ungkanten. Prosjekt rettet mot ungdom år som står i fare for å utvikle rusrelaterte problemer. Sosialtjenesten har i løpet av de siste årene hatt en økende andel av sosialhjelpsmottakerne med sammensatt problematikk (rus/psykiatri). Man har satt et sterkt fokus på dette, og har omdisponert bemanning og satset på spisskompetanse og nye arbeidsmetoder i forhold til dette arbeidsfeltet i alle sosialtjenestene. Legemiddelbasert rehabilitering(lar). Pr. april 2012 er det ca. 628 pasienter i behandling i LAR i Bergen men antallet kan reelt være noe høyere i følge Helse Bergen. Det er en nasjonal målsetting at flere personer skal få tilbud om legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Med dette vil utfordringen til kommunene øke, fordi de innehar ansvaret for oppfølgingen av personer i LAR. Det er satt opp som mål i styringskortet at alle brukere i LAR skal få tilbud om individuell plan samt at alle som ønsker individuell plan skal ha det. Dette er tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosiale tjenester som har rett til en individuell plan. Det arbeides også aktivt med utvikling av nye lavterskeltilbud (se Handlingsplan mot åpne russener). 13

14 Bergen kommune drifter sju LAR-senter. Målgruppe er opiatavhengige som har fått vedtatt LAR fra spesialisthelsetjenesten og som bor i Bergen kommune. LAR sentrene skal sikre kvalitet, tilgjengelighet og kontinuitet i utdelingen av medikamenter og kontrollfunksjoner i LAR. Samtidig skal brukerne bli tilbudt sosialfaglig råd og veiledning og hjelp til koordinering av tjenestetilbudet. Helse og sosialfaglig akutteam (HSA - team) Akuttposten ved Bergen legevakt åpnet i Det ble i forbindelse med etablering av Akuttposten opprettet et helse- og sosialfaglig akutteam. HSA - teamets oppgaver er: tilstedeværelse/arbeid på akuttposten, Bergen legevakt: mini- intervensjoner/ kartlegginger, sosialfaglig og miljøterapeutisk virksomhet i samarbeid med legevaktens personell. tilstedeværelse/arbeid på utrednings- og stabiliseringsposten, Helse Bergen: kartlegginger, planlegging og oppfølging av pasientforløp, miljøterapeutisk virksomhet i samarbeid med spesialisthelsetjenesten oppsøkende/ambulant tjeneste - følge pasientene ut av postene og bidra til at det etableres stabile kontakter for videre oppfølging og tjenesteyting. Bidra til at tjenesteytere og pasient i fellesskap planlegger pasientforløpet, herunder involverer og gjensidig forplikter hverandre i de videre behandlings- og rehabiliteringsprosessene. Bidra til bedre planlegging, iverksetting, samordning og koordinering av ulike innsatser rundt, og oppfølging av, den enkelte og dermed effektivisere det lokale rusfeltet. Bidra til at pasienten får riktig tilbud til rett tid. Bidra til å redusere risiko for behandlings- og rehabiliteringsavbrudd. I den todelte akutt- og utredningsmodellen (ved Bergen legevakt og Helse Bergen) skal HSA teamet bidra til helhetlige pasientforløp gjennom å ivareta det kommunale ansvaret for å tilby pasientene sosialfaglige tjenester. Resultater i perioden viser at antall personer i målgruppen var 945. Antall personer i målgruppen representerer ikke nødvendigvis ulike personer, for samme person kan ligge på Akuttposten i opptil 48 timer - og kan derfor regnes med over flere dager. Antall gjennomførte samtaler: 433. Antall samtaler gjenspeiler førstegangssamtaler De personene det ikke har blitt gjennomført samtale med, skyldes i all hovedsak at personen har vært i en slik forfatning at det er lite hensiktsmessig å prate med dem. I tillegg bør de være samtykke kompetent, da HSA baserer en eventuell oppfølging på et skriftlig samtykke. I perioden var det 96 kvinner og 311 menn som det er opprettet journalmappe på. Aldersfordelingen i perioden var under 18 år 1, år 64, 26-35år 102, 36-45år 94, 46 år + 130, uvisst 16. Når Akuttposten åpnet i november 2010, hadde de en nedre aldersgrense på 16 år. Denne aldersgrensen ble fjernet i desember Dette kan være en medvirkende årsak til at antall personer under 18 år, er så lavt. Prosjekt ABT Prosjekt ABT (Prosjekt Ambulerende Brukerstyrt Team) er en videreføring/videreutvikling av Prosjekt K. Tiltaket er byomfattende og administrativt lagt til Årstad sosialtjeneste er et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune ved NAV Årstad og spesialisttjenesten ved Bergensklinikkene. Målgruppen for tiltaket er menn kjennetegnet av: Omfattende misbruksprofil med hovedvekt på langvarig cannabis og amfetaminbruk. Andre rusmidler og medikamenter ved tilgengelighet og behov. Personer som er tydelig funksjonsnedsatt uavhengig av rusmiddelbruken. Samtidig forekomst av rusmisbruk og psykiske lidelser Det særegne ved tiltaket er at målgruppens historie i stor grad er preget av skiftende og konfliktfylte relasjoner til hjelpeapparatet, og at de gjennom Prosjekt ABT får en tett og kontinuerlig oppfølging fra en 14

15 kontaktperson som yter eller koordinerer deltakerens behov for tjenester og behandling. Et av hovedmålene er å videreutvikle brukerstyring som metode. Tidlig ute I politidistriktets trendrapport for 2009 ble det pekt på eskalerende problemer i Nygårdsparken. På bakgrunn av dette ble det etablert et forpliktende, tverretatlig samarbeid mellom Bergen kommune, Helse Bergen, Kriminalomsorgen, Hordaland politidistrikt, Stiftelsen Bergensklinikkene, NAV og Bufetat om prosjektet Tidlig ute. Tidlig ute er et handlingsprogram rettet mot målgruppen personer under 25 år som pågripes for narkotikakriminalitet i Nygårdsparken og dens nærområder, herunder området rundt Bergen storsenter, som siktes for den kriminelle handlingen, og som er motivert for å komme ut av rusmiddelavhengigheten. Ungdommene får på bestemte vilkår tilbud om behandling som alternativ til straff. I 2011 var det totalt 21 ungdommer som kom inn under dette tiltaket. I desember var det 12 aktive ungdommer og 8 hadde fullført tiltaket. 17 av ungdommene var under 19 år, 6 ungdommer var 17 år eller yngre. Kun 1 ungdom avbrøt tiltaket i Tiltak mot åpne russcener Samarbeidet i Tidlig ute har vært svært vellykket og i 2011 utgjorde de samarbeidende instansene en arbeidsgruppe som på oppdrag fra ledelsen i Bergen kommune og Hordaland Politidistrikt fikk mandat om å utarbeide en rapport om åpne russcener. Rapporten fra arbeidsgruppen skisserer flere tiltak og samtidige innsatser, som også må sees i sammenheng med tiltak i ruspolitisk handlingsplan. Byråden ønsker allerede nå å signalisere en satsing i 2012 på tiltak i forhold til åpne russcener, herunder etablering av bydelsvise sentre med sosialfaglig rådgivning, helsetilbud og tilknyttet aktivitets-/arbeidstilbud, i tett samarbeid med Helse Bergen. Å redusere åpne russcener krever ulike faglige tilnærminger både når det gjelder tiltak der en forventer raske resultater og tiltak som må virke over tid. Den forebyggende innsatsen vil ytterligere styrkes ved at Bergen kommune etablerer et forebyggende poliklinisk tiltak (TIUR) som skal tilby råd veiledning og behandling til unge personer med rusrelaterte problemer. Kommunen vil videre øke satsningen på legemiddelassistert behandling med sikte på blant annet å utvikle et lavterskel LAR tilbud for personer som ikke kan nyttiggjøre seg ordinær LAR behandling. For å redusere ulemper som følge av store åpne russcener i Bergen sentrum vil det også nødvendig å bygge opp bydelsbaserte sentre for personer med rusproblemer. Strax-huset vil med noen tilpasninger være et slikt senter. Byrådet tar sikte på en gradvis oppbygging av slike lokale sentre. Narkotikaprogram med domstolskontroll Narkotikaprogram med domstolskontroll er en prøveordning som ble satt i verk med virkning fra og skal vare ut Gjennom endringer i straffeloven er det åpnet for at domstolene i en prøveperiode kan sette som vilkår til en betinget dom. Den betingede reaksjonen vil være et alternativ til ubetinget fengselsstraff for rusmiddelavhengige som dømmes for narkotikarelatert kriminalitet. Prøveordningen har som formål å forebygge ny kriminalitet og fremme domfeltes rehabilitering. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med sterk lokal forankring. På lokalt nivå har det blitt etablert et team bestående av ansatte fra Bergen kommune, Helse Bergen, Hordaland fylkeskommune og Kriminalomsorgen region vest. Etatene som er representert i prosjektet har fått tildelt midler fra sitt respektive direktorat eller departement. De domfelte i Bergen i 2011 har ND hatt med domfelte i alderen år, med en snittalder på 34 år. Det er kvinner og menn, der kvinneandelen av domfelte i ND i 2011 er på 26 %. De domfelte har ulike typer rusmidler som sitt hovedrusmiddel, der bruk av amfetamin, heroin og cannabis dominerer. Det er flere av de domfelte som er i LAR-behandling. Det er til nå i prøveperioden avsagt til sammen 90 dommer på ND i Bergen. (16 i 2011, 12 i 2010, 13 i 2009, 17 i 2008, 13 i 2007, 19 i 2006). De 16 dommene som er avsagt i 2011 ville ha ugjort ca 19 års fengsel, dersom domfelte hadde fått en rent ubetinget dom. 15

16 Av de 90 som fra er idømt ND er det 23 som p.t. er med i programmet, 12 har fullført og 55 personer har fått omgjort dommen til fengsel av ulike årsaker. Med de 12 som har fullført er det altså ca. 40 % som til nå ikke har brutt, mens ca. 60 % har brutt ND-programmet og må sone i fengsel i stedet. Leve og bo selvstendig. Bostedsløse Bergen kommunes helhetlige strategi mot bostedsløshet inngår som eget kapittel i den rullerte boligmeldingen for Bergen og ble behandlet i bystyret høst 2006 (Bystyresak 254/06). Alle NAV kontor har egne booppfølgingstjenester for rusmisbrukere, og I 2011 ble det registrert 339 tidligere bostedsløse personer som mottatt oppfølging i egen bolig fra ansatte i sosialtjenestene. Som en oppfølging av strategi mot bostedsløshet er det bygget småhus med oppfølging for personer som har et alvorlig, pågående og vedvarende rusproblem i tillegg til en psykisk lidelse. Tilbudet har 8 leiligheter og er byomfattende, drevet av Åsane sosialtjeneste. Det er satt av midler i økonomiplanen for å starte opp et nytt tiltak for målgruppen og det utredes nå om det skal bli et nytt småhusprosjekt eller om det skal bli et annet botilbud. Et prosjekt med boliger for kvinner med rus og prostitusjonsbakgrunn ble ferdigstilt i Boligtilbudet består av 5 boenheter med 2 heltidsansatte i basisleilighet i boligen. Tjenesten er forankret i Botreningssenteret. Det ble i 2009 etablert et prosjekt for 9 personer med dobbeldiagnose. 3 stillinger gir oppfølging til målgruppen og i tillegg gir ACT teamet ( Assertive Community Treatment team) oppfølging til de leietakerne som er i målgruppen for denne type psykiatrisk oppfølging. Securitas har tilsyn om natten. Tjenesten er forankret i Botreningssenteret. Våren 2011 fikk 2 beboere ikke fornyet sine leieavtaler grunnet adferd som var til sterk sjenanse i nabolaget. Det er fortsatt utfordringer knyttet til nabolagsrelasjoner men mindre enn før. Beboergruppen har et betydelig større tjenestebehov enn de ressursene de fikk tildelt i starten. Flere av beboerne har hatt fast oppfølging fra psykisk helsevern - både etter tvangsvedtak og frivillig. Flere av beboerne har hatt positiv utvikling både på rusmestring og i å mestre tilværelsen på andre områder. Bystyret vedtok i sak om Utleieboliger for vanskeligstilte. Handlingsplan, bksak etableringen av 400 nye kommunale boliger i perioden Det er tatt i bruk 120 boliger, og ytterligere 120 er bestilt/under bygging. Det pågår prosjektering og planlegging for å realisere de resterende 160 boligene. Budsjett for dette ble vedtatt i Budsjett 2010/økonomiplan , jf sak Byrådet ser det som et viktig mål at spesielt bruken av midlertidig botilbud for ungdom og kvinner skal reduseres til et minimum. Oppfølgingsarbeidet med beboerne i midlertidig botilbud har i 2012 økt og beboerne har blitt kartlagt for å finne ut de mest hensiktsmessige tiltakene for å få de ut i andre boforhold. Bl.a. trenger108 personer leilighet med tett oppfølging og 55 personer trenger døgnbemannet bolig. Når klarleggingen ble gjennomført i april 2012 så var det totalt 299 brukere av midlertidig botilbud. DUE, Der Ungdommen Er, er et kommunalt oppfølgingstiltak for ungdom mellom 16 og 23 år med kontakt med barneverntjenesten eller sosialtjenesten. Etter at Tillitspersonsforsøket (KTP) ble avsluttet i 2011, har ordningen med NAV som innsøkende instans blitt videreført i 2012, også for ungdommer med annen problematikk enn rusavhengighet. Øvre alder ved inntak ble imidlertid satt til 23 år, i samsvar med barnevernets ansvarsområde. DUE har siden 2011 vært en av to avdelinger ved Utekontakten i Bergen, og hadde pr ungdommer i tiltak. I løpet av 2011 fikk totalt 65 ungdommer tiltak i DUE. Avdelingen har også flere prosjekter der modellen prøves ut på andre målgrupper, eksempelvis personer utsatt for tvangsekteskap og annen æresrelatert vold. 16

17 DUE skal i samarbeid med barnevernstjenesten og NAV kommune bidra til å gi utsatt ungdom mellom 16 og 23 år et koordinert, helhetlig og individuelt tilpasset tilbud om oppfølging i eget nærmiljø. Det skal samtidig legges til rette for å bedre overgangene mellom ulike tjenester både innad i kommunen og mellom statlige og kommunale tjenester. Et stort flertall av ungdommene deltar i ulike arbeidskvalifiserende tiltak, og av 22 ungdommer som ble avsluttet i 2011 var det bare 1 som mottok økonomisk stønad (sosialhjelp) fra NAV kommune. I løpet av 2011 fikk 55 av 65 ungdommer oppfølging i egen bolig. De resterende fikk oppfølging hjemme hos foreldre, eller fikk behandling i døgninstitusjon. Økonomi God økonomistyring, utnytte budsjettrammen best mulig. Utgiftene til økonomisk sosialhjelp gått ned fra ca. 327,5 mill i 2010 til ca. 297,8 mill. i Dette skyldes dels tett individuell oppfølging av brukerne og et bedre arbeidsmarked, ikke minst for ungdommer, samt god bruk av de samlede virkemidlene i NAV stat og kommune. Nedanstående tabell med profil for tjenesteområdene viser de indikatorene som beskriver tjenesten i kommunen sammenlignet med gjennomsnitt for de 10 største kommunene i Norge med tall hentet fra KOSTRA. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for alle kommunene. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for kommunene satt til 100 % for hver indikator og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Bergen ligger 13 % over snittet for ASSS (Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner) på netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år som er en reduksjon på 2,8 % fra 2010 til Kommunen ligger 6 % over snittet for netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år men er en reduksjon på 10,4 % fra 2010 til Bergen ligger 10 % over ASSS-snittet på andel av innbyggerne år som mottar sosialhjelp. 4 % av innbyggerne mottok sosialhjelp i 2011 mot 4,3 % i Kommunen ligger 10 % under ASSS-snittet for sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år. Andelen er 5 % i 2011 mot 5,5 % i Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år er i Bergen 4,3 % i Dette er 18 % over ASSS-snittet. Bergen ligger omtrent på ASSS-snittet på indikatoren brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker. Fra 2010 til 2011 er dette en reduksjon på 3,7 %. 17

18 Bergen ligger i 2011 om lag på eller over snittet for ASSS- kommunene på de aller fleste av styringsindikatorene. Sammenlignet med de foregående årene, har det vært små endringer men både andel mottakere av sosialhjelp av innbyggerne år og andelen unge mottakere går ned fra 2010 til Kvaliteten på arbeidet som har blitt gjort i Bergen de senere åren er svært god med tanke på den lave andelen sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt. Det at Bergen ligger høyest når det gjelder stønadslengde og antallet mottakere med stønad i 6 måneder eller mer bekrefter i grunn dette med tanke på at det er bevisst prioritering fra kommunens side med den tidligere 80 % regelen og det intensive og tette arbeidet med å få over brukere på riktig stønad, arbeid og arbeidsrettede tiltak. Tekst Antall sosialhjelpsmottakere Andel sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som 37,1 33,9 33,2 31,7 hovedinntektskilde Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr mottaker Gjennomsnittlig stønadslengde 5,6 5,4 5,0 5,0 Et overordnet mål i 2012 på alle tjenesteområder er at aktiviteten skal holdes innenfor budsjettrammen. God kapasitet og egnethet i de statlige tiltakene har avgjørende betydning. De økonomiske utfordringene skal ikke være til hinder for at brukerne sikres en tilfredsstillende tjenesteyting fra sosialtjenesten. Etat for sosiale tjenester. Fra juni 2011 er alle tjenesteområdene innen Sosial, bolig og områdesatsing organisert i en etatsmodell. For sosialtjenesten er Etat for sosiale tjenester og Etat for psykisk helse og rus sentrale for videreutvikling av tjenesteyting og samarbeid. I den nye modellen er det lagt inn et nytt ledelsesnivå som resultatenhetene skal forholde seg til med hensyn til fag, økonomi, personal og administrasjon. Dette vil legge grunnlag for en mer enhetlig ledelse, styring, kontroll og faglig uvikling. Etatene legges direkte under kommunaldirektøren, og etatssjefen har det operative ansvaret for tjenesteproduksjonen innen sin etats virkeområde. Dette innebærer at etatssjefen skal sikre at resultatenhetene gir tjenester i henhold til gjeldende lov- og regelverk, innen tildelte økonomiske rammer og i henhold til de føringer og retningslinjer kommunaldirektøren har fastsatt i styringskort, i budsjett- og oppdragsnotater, i andre oppdragsnotater samt i faglige og administrative retningslinjer og i fullmakter gitt til etatssjef og resultatenhetsledere. Ny byrådsavdeling, nye muligheter Byrådet etablerte fra en ny byrådsavdeling, Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing. Byrådsavdelingen har som oppgave å hjelpe og bedre forholdene for de vanskeligstilte i samfunnet. Avdelingen skal bidra til sosial og økonomisk trygghet og gi den enkelte et tilfredsstillende botilbud. Byrådsavdelingen har i tillegg til Etat for sosiale tjenester også Boligetaten, Etat for psykisk helse og rustjenester samt Grønn etat som hører til under seg. Gjennom områdesatsing skal det utvikles trygge og gode bo og rekreasjonsområder for byens befolkning og NAV har også her en viktig rolle for å bedre levekårene i de mest belastede områdene i Bergen.. Områdesatsingen gjennomføres i de områdene/levekårssonene som fremstår som vanskeligstilte og 18

19 kommunens arbeid med levekårskartleggingen danner et viktig bakteppe for innretningen på arbeidet. Se BKsak for mer informasjon om områdesatsingen i Bergen kommune. Arbeidsprosesser Arbeid og rehabilitering: Enhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Det har nå blitt etablert 8 lokale NAV kontor i Bergen, det siste i Bergenhus som ble etablert i april Det er inngått samarbeidsavtale og driftsavtale mellom NAV Hordaland og Bergen kommune. Se BKsak nummer og 9. Det er vedtatt en lederstruktur med 2 faglige ledere som skal være ansvarlig for h.h.v. den statlige og kommunale tjenesteproduksjon. En av disse faglige lederne skal i tillegg være kontorets administrative leder med definerte oppgaver og ansvar. Det er fastsatt felles resultatkrav mellom NAV Hordaland og Bergen kommune i NAV. Disse kravene fokuserer på brukertilfredshet, medarbeidertilfredshet, kvalifiseringsprogram, betydelig fokus på ungdom med sosialhjelp eller AAP som hovedinntekt samt sykefravær blant ansatte. Intensjonen er at tett og god oppfølging skal få flere over i aktivitet og færre med disse ytelsene som hovedinntekt. Se Bksak nummer Ansatte som kan bistå personer med alvorlig gjeldsproblematikk. Gjeldsrådgivning er et viktig virkemiddel i det å bistå ikke bare sosialhjelpsmottakere på veien mot hjelp til selvhjelp og aktiv deltakelse i arbeidslivet men også andre mennesker i samfunnet som har gjeldsproblematikk. Samtlige sosialtjenester i Bergen kommune har gjeldsrådgivningskompetanse, og gjeldsrådgivning er en del av tjenestemenyen til NAV kontorene i Bergen. Det finnes også en sentral gjeldsrådgivningstjeneste i Bergen kommune med 3 ansatte som er plassert under NAV Bergenhus. I sosialtjenesten sitt nye fagsystem, SOCIO, er det en egen gjeldsrådgivningsmodul som vil underlette arbeidet med personer med gjeldsproblematikk. Bergen kommune arrangerer også årlig kurs i gjeldsrådgivning for de ansatte i sosialtjenesten. I 2011 var det 355 personer som fikk økonomisk rådgivning eller gjeldsrådgivning ved NAV kontorene i Bergen som var mottakere av økonomisk sosialhjelp. I tillegg fikk 310 personer som ikke var mottakere av økonomisk sosialhjelp gjeldsrådgivning. 220 av disse fikk hjelp ved den sentrale gjeldsrådgivertjenesten. Vi ser nå en økt etterspørsel etter gjeldsrådgivningstjenester som gir utfordringer når det gjelder kapasitet og kompetanse. Kostnadseffektiv saksbehandling. Mindre tidsbruk på saksbehandling, mer tidsbruk på oppfølging av sosialhjelpsmottakerne er en gjennomgående målsetting i sosialtjenesten. Det gjenspeiler seg også i styringskortet, der det å utvikle en mer kostnadseffektiv saksbehandling er et av målene. Med dette er det også satt et tydeligere fokus på den ønskede dreiningen i fokus og arbeidsprosesser i sosialtjenesten. Det ble i 2011 fattet vedtak og utført utbetalinger av utbetalingene ble utført etter oppfyllelse av vilkår fra bruker. Vilkårene skal være tilknyttet de innvilgede ytelsene i vedtaket og ikke være vanskelige å oppfylle utefra en individuell vurdering men samtidig være av slik karakter at de krever viss motytelse fra bruker. De fleste vilkårene dreier seg om fremvisning av kvittering eller dokumentasjon på at vedkommende er arbeidssøker hvis det foreligger arbeidsevne og lignende. Det fokuseres på at vedtakene er så lett forståelige som mulig samt at det er god dialog med bruker når vedtak blir fattet. Dette medfører mindre vilkårs brudd og mindre klagebehandling på vedtak. Det utredes nå om sosialtjenestene i Bergen skal ta i bruk en ny funksjonalitet i fagsystemet som kalles Socio MobilInfo. Dette er ny funksjonalitet hvor brukere av kommunens sosialtjeneste kan få tilgang til informasjon på sin mobil, døgnet rundt, hele uken. Informasjonen vil i første omgang være opplysninger 19

20 knyttet til søknader og utbetalinger, og hentes fra kommunens sosialsystem, Socio. Etter hvert planlegges også annen informasjon og muligheter for å kommunisere med NAV kommune via Mobilinfo. Uttrekket vil ikke inneholde informasjon som kan spore hvem opplysningene gjelder. Formålet med funksjonaliteten er å utvikle et produkt for brukere og kommunen/nav som øker kvaliteten, og som reduserer henvendelser vedrørende saker og utbetalinger. Dagens situasjon på NAV kontorene i kommunene er at det brukes mye ressurser på å gi informasjon om status på søknader m.m. til brukerne. Målet for NAV kontoret er å spare ressurser ved at brukerne kan lese informasjon direkte fra Socio på sin egen mobiltelefon istedenfor å kontakte NAV via telefon eller oppmøte. Løsningen er testet på ett stort antall telefoner, målet er at dette skal fungere på de fleste enheter. Beslutning om Socio MobilInfo skal tas i bruk vil bli tatt i løpet av høsten Antall vedtak om nødhjelp blir målt i sosialtjenestens styringskort. Tallene for 2011 i forhold til 2010 viser at det er en nedgang i antall vedtak fra 1464 i 2010 til 1254 i Sosialtjenesten har som mål å redusere antall nødhjelpsvedtak da det vil medføre en mer kostnadseffektiv saksbehandling. Det presiseres at nedgangen ikke skal gå ut over brukernes rettigheter i forhold til Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Mange av sosialtjenestens brukere har behov for hjelp til å styre sin økonomi og sosialtjenesten i Bergen kommune kan være behjelpelig til å forvalte brukernes penger med hjelp av forvaltningskontoer. Ordningen ble i 2008 revurdert slik at brukernes trygd skal forvaltes av sosialtjenesten ved at pengene blir satt inn på egen bankkonto og blir styrt fra sosialtjenesten via nettbank. Ordningen er frivillig men anses som et godt verktøy for å lære brukerne å forvalte sine penger. I desember 2011 forvaltet sosialtjenesten økonomien helt eller delvis for 780 personer. Forbedringer vil også kunne oppnås som følge av anskaffelsen av nytt IT-fagsystem (SOCIO) for sosialtjenesten som ble innført Dette vil også støtte opp under en mer kostnadseffektiv saksbehandling som vil frigjøre mer tid til tettere oppfølging av flere brukere. God service tilpasset brukernes forutsetninger og behov. Brukermedvirkning i praksis har vært fokusert i basisopplæring i sosialtjenesten og i flere tiltak i de enkelte sosialtjenestene. Brukermedvirkning har vært et sentralt tema under etableringen av felles NAV kontorer. Det ble i 2010 opprettet et felles brukerutvalg for NAV kontorene i Bergen. I tillegg skal det ved hvert lokale NAV kontor etableres et brukerpanel. Brukerundersøkelsen Sosialtjenesten i Bergen kommune og NAV stat gjennomførte i august 2011 den årlige felles brukerundersøkelsen ved NAV kontorene i Bergen. Det viktigste med brukerundersøkelsen er å bruke funnene til å lage og gjennomføre tiltaksplaner på de mest sentrale områdene for forbedring av tjenestene. Brukerundersøkelsen i 2011 viste at 79 prosent av brukerne var generelt fornøyd med servicen på NAV kontoret, en oppgang på 3 % sammenlignet med

Byrådssak 121/14. Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere ESARK-45-201200046-50

Byrådssak 121/14. Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere ESARK-45-201200046-50 Byrådssak 121/14 Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere KJMD ESARK-45-201200046-50 Hva saken gjelder: Utredning vedrørende muligheter for økte krav om aktivisering av mottakere av økonomisk sosialhjelp.

Detaljer

Byrådssak /10. Dato: 30. april 2010. Byrådet. Statusrapport for sosialtjenesten 2009 SARK-45-200804503-51

Byrådssak /10. Dato: 30. april 2010. Byrådet. Statusrapport for sosialtjenesten 2009 SARK-45-200804503-51 Dato: 30. april 2010 Byrådssak /10 Byrådet Statusrapport for sosialtjenesten 2009 KJMD SARK-45-200804503-51 Hva saken gjelder: Byrådet legger her frem statusrapport for 2009 for sosialtjenesten i Bergen.

Detaljer

Hva saken gjelder: Byrådet legger her frem statusrapport for 2014 for sosialtjenesten i Bergen.

Hva saken gjelder: Byrådet legger her frem statusrapport for 2014 for sosialtjenesten i Bergen. Byrådssak 194/15 Statusrapport for sosialtjenesten 2014 KJMD ESARK-45-201200046-90 Hva saken gjelder: Byrådet legger her frem statusrapport for 2014 for sosialtjenesten i Bergen. I rapporten gjøres det

Detaljer

Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar statusrapport for sosialtjenesten for år 2013 til orientering.

Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar statusrapport for sosialtjenesten for år 2013 til orientering. Byrådssak 164/14 Statusrapport for sosialtjenesten 2013 KJMD ESARK-45-201200046-71 Hva saken gjelder: Byrådet legger her frem statusrapport for 2013 for sosialtjenesten i Bergen. I rapporten gjøres det

Detaljer

Byrådssak /11. Dato: 30. april Byrådet. Statusrapport for sosialtjenesten 2010 SARK

Byrådssak /11. Dato: 30. april Byrådet. Statusrapport for sosialtjenesten 2010 SARK Dato: 30. april 2011 Byrådssak /11 Byrådet Statusrapport for sosialtjenesten 2010 KJMD SARK-45-200804503-74 Hva saken gjelder: Byrådet legger her frem statusrapport for 2010 for sosialtjenesten i Bergen.

Detaljer

Byrådssak 163/13. Statusrapport for sosialtjenesten 2012 ESARK

Byrådssak 163/13. Statusrapport for sosialtjenesten 2012 ESARK Byrådssak 163/13 Statusrapport for sosialtjenesten 2012 KJMD ESARK-45-201200046-38 Hva saken gjelder: Byrådet legger her frem statusrapport for 2012 for sosialtjenesten i Bergen. I rapporten gjøres det

Detaljer

Hva saken gjelder: Byrådet legger her frem kunnskapsgrunnlag for sosialtjenesten i Bergen 2016.

Hva saken gjelder: Byrådet legger her frem kunnskapsgrunnlag for sosialtjenesten i Bergen 2016. Byrådssak 190/17 Kunnskapsgrunnlag for sosialtjenesten 2016 KJMD ESARK-45-201700326-6 Hva saken gjelder: Byrådet legger her frem kunnskapsgrunnlag for sosialtjenesten i Bergen 2016. I kunnskapsgrunnlaget

Detaljer

Byrådssak /18 Saksframstilling

Byrådssak /18 Saksframstilling BYRÅDET Byrådssak /18 Saksframstilling Vår referanse: 2018/22376-1 Kunnskapsgrunnlag for sosialtjenesten 2017 Hva saken gjelder: Byrådet legger her frem kunnskapsgrunnlag for sosialtjenesten i Bergen 2017.

Detaljer

Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar kunnskapsgrunnlaget for sosialtjenesten for år 2015 til orientering.

Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar kunnskapsgrunnlaget for sosialtjenesten for år 2015 til orientering. Byrådssak 182/16 Kunnskapsgrunnlag for sosialtjenesten KJMD ESARK-45-201200046-112 Hva saken gjelder: Byrådet legger her frem kunnskapsgrunnlag for sosialtjenesten i Bergen 2015. I kunnskapsgrunnlaget

Detaljer

Statusrapport for sosialtjenesten 2008 med fokus på kvalifisering og aktivisering

Statusrapport for sosialtjenesten 2008 med fokus på kvalifisering og aktivisering Dato: 18. mai 2009 Byrådssak 215/09 Byrådet Statusrapport for sosialtjenesten 2008 med fokus på kvalifisering og aktivisering KJMD SARK-45-200804503-26 Hva saken gjelder: Byrådet legger her frem statusrapport

Detaljer

Byrådssak /19 Saksframstilling

Byrådssak /19 Saksframstilling BYRÅDET Byrådssak /19 Saksframstilling Vår referanse: 2019/28636-1 Kunnskapsgrunnlag for sosialtjenesten 2018 Hva saken gjelder: Byrådet legger her frem kunnskapsgrunnlag for sosialtjenesten i Bergen 2018.

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Lov om sosiale tjenester i NAV

Lov om sosiale tjenester i NAV Boligsosial konferanse, Langesund 25. oktober 2012 Lov om sosiale tjenester i NAV Boliger til vanskeligstilte Midlertidig botilbud v/ Beate Fisknes, Arbeids- og velferdsdirektoratet Lov om sosiale tjenester

Detaljer

NAV Bodø - organisering av sosialhjelpsordningen i Bodø kommune

NAV Bodø - organisering av sosialhjelpsordningen i Bodø kommune Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.02.2012 11026/2012 2012/1442 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/4 Eldrerådet 05.03.2012 Ruspolitisk råd 06.03.2012 Råd for funksjonshemmede

Detaljer

NAV Bodø - organisering av sosialhjelpsordningen i Bodø kommune

NAV Bodø - organisering av sosialhjelpsordningen i Bodø kommune Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.02.2012 11026/2012 2012/1442 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/4 Eldrerådet 05.03.2012 12/4 Ruspolitisk råd 06.03.2012 12/5 Råd for

Detaljer

Opplæring i rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV. KVALIFISERINGSPROGRAMMET med tilhørende stønad 29 40

Opplæring i rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV. KVALIFISERINGSPROGRAMMET med tilhørende stønad 29 40 Opplæring i rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV KVALIFISERINGSPROGRAMMET med tilhørende stønad 29 40 Dette skal vi snakke om Kort repetisjon av lovgrunnlag - og litt om opplæringa Kvalifiseringsprogrammet

Detaljer

Oversikt over Fylkesmannens systemtilsyn ved Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering

Oversikt over Fylkesmannens systemtilsyn ved Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering Oversikt over Fylkesmannens systemtilsyn ved Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering Tilsyn som pågikk i 2016. Innhold Sidetall Tabell 1: Hva tilsynene omfattet, funn, svar fra kommunen og om tilsynet

Detaljer

Ruspolitisk strategi- og handlingsplan Hilde Onarheim Byråd for helse og inkludering

Ruspolitisk strategi- og handlingsplan Hilde Onarheim Byråd for helse og inkludering Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2015 Hilde Onarheim Byråd for helse og inkludering Forord Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2015 bygger på strategier og tiltak i rusplan 2006-2009,

Detaljer

Oversikt over Fylkesmannens systemtilsyn ved Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering

Oversikt over Fylkesmannens systemtilsyn ved Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering Oversikt over Fylkesmannens systemtilsyn ved Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering Tilsyn som pågikk i 2015. Innhold Sidetall Tabell 1: Hva tilsynene omfattet, funn, svar fra kommunen og om tilsynet

Detaljer

Resultatet av systemtilsynet ble at det ikke ble avdekket avvik i forhold til krav iht. lovgivningen i tjenesten.

Resultatet av systemtilsynet ble at det ikke ble avdekket avvik i forhold til krav iht. lovgivningen i tjenesten. Byrådssak 119/17 Melding om statlige systemtilsyn med sosialtjenesten i 2016 KJMD ESARK-0221-201609442-13 Hva saken gjelder: Byrådet legger frem melding om statlige systemtilsyn med sosialtjenesten i 2016.

Detaljer

Velkommen til Bergen. Bedret tilrettelegging av bosetting og introduksjonsprogram for flyktninger

Velkommen til Bergen. Bedret tilrettelegging av bosetting og introduksjonsprogram for flyktninger Byrådssak 1138 /16 Velkommen til Bergen. Bedret tilrettelegging av bosetting og introduksjonsprogram for flyktninger MAER ESARK-492-201504420-85 Hva saken gjelder: Oppgaven med å bosette flyktninger blir

Detaljer

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Seniorrådgiver Lars Wikdahl Fylkesmannens møte med NAV-ledere og rådmenn 4.mars 2016 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken

Detaljer

Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet

Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 1 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken Redusere unødvendig og ikke- medisinsk

Detaljer

OVERDOSEFOREBYGGING SOM DEL AV EN HELHETLIG KOMMUNAL RUSMIDDELPOLITIKK

OVERDOSEFOREBYGGING SOM DEL AV EN HELHETLIG KOMMUNAL RUSMIDDELPOLITIKK OVERDOSEFOREBYGGING SOM DEL AV EN HELHETLIG KOMMUNAL RUSMIDDELPOLITIKK Kommunaldirektør Magne Ervik Lavterskelkonferansen 2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Satsninger i rusfeltet 2012 2017

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Ungdomsarbeidet ved NAV Horten Informasjon om satsning og prioriteringer // Kristian Aas NAV leder, NAV Horten

Ungdomsarbeidet ved NAV Horten Informasjon om satsning og prioriteringer // Kristian Aas NAV leder, NAV Horten Ungdomsarbeidet ved NAV Horten Informasjon om satsning og prioriteringer 25.10.2016 // Kristian Aas NAV leder, NAV Horten NAV Horten fakta: 27.100 innbyggere 80 ansatte ved kontoret Enhetlig ledelse Bosetting,

Detaljer

Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Formannskapet Kommunestyret

Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Formannskapet Kommunestyret Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2017/927 Saksbehandler: Trond Larsen Helse-, sosial- og omsorgsutvalget 22.03.2017 Formannskapet 23.03.2017 Kommunestyret 04.04.2017 Prosjekt rettighetsavklaring i NAV

Detaljer

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID 14 a - gir alle som ønsker bistand rettet mot arbeid en rett til: Behovsvurdering: vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid. Arbeidsevnevurdering

Detaljer

Byrådssak 181/16. Melding om statlige systemtilsyn med sosialtjenesten i 2015 ESARK

Byrådssak 181/16. Melding om statlige systemtilsyn med sosialtjenesten i 2015 ESARK Byrådssak 181/16 Melding om statlige systemtilsyn med sosialtjenesten i 2015 MADH ESARK-0221-201609442-6 Hva saken gjelder: Byrådet legger frem melding om statlige systemtilsyn med sosialtjenesten i 2015.

Detaljer

Helse og omsorgstjenesten

Helse og omsorgstjenesten Helse og omsorgstjenesten Nøkkeltall for tjenestetildeling og helsetjenesten Utvikling og trender 2011 2014 - Hjemmebaserte tjenester - Institusjonstjenester - Samhandlingsreformen Bystyrekomitè Helse,

Detaljer

ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE

ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL (ND) ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE KORTVERSJON Pilotprosjekt for bykommunene Bergen og Oslo med start 01.01.06 Dom på ND-program= Alternativ

Detaljer

Aktivitetsplikt for unge mottakere av økonomisk sosialhjelp

Aktivitetsplikt for unge mottakere av økonomisk sosialhjelp Aktivitetsplikt for unge mottakere av økonomisk sosialhjelp Jostein Hestnes Tidligere bestemmelse (gjelder også nå) Sosialtjenesteloven 20 20 Bruk av vilkår Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk

Detaljer

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Larvik kommune støtter innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Kommunen forutsetter at den tilføres tilstrekkelige

Detaljer

Høringsnotat om oppfølgingstjenester i Arbeids- og velferdsetatens egen regi

Høringsnotat om oppfølgingstjenester i Arbeids- og velferdsetatens egen regi Høringsnotat om oppfølgingstjenester i Arbeids- og velferdsetatens egen regi Innledning Arbeids- sosialdepartementet viser til Meld. St. 33 (2015 2016) NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet hvor det

Detaljer

Dato: 23. februar Høringsuttalelse: Høring om lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

Dato: 23. februar Høringsuttalelse: Høring om lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Dato: 23. februar 2009 Byrådssak 82/09 Byrådet Høringsuttalelse: Høring om lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen KJMD SARK-03-200900912-21 Hva saken gjelder: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering

Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Flere i arbeid, færre på stønad AVI-meldingen er et viktig grep i en helhetlig politikk, og må ses i sammenheng med: NAV-reformen Pensjonsmeldingen

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for Helse, sosial-

Detaljer

Hvordan følges strategien opp regionalt

Hvordan følges strategien opp regionalt Hvordan følges strategien opp regionalt Om vi bor, hvordan vi bor og hvor vi bor, er faktorer som har betydning for velferd og levekår. Bolig er for en liten gruppe mennesker en kritisk mangelvare, men

Detaljer

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009 Partnerskapsmøte P 1824 fredag 11. september 2009 P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen av 2007,

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for sosiale tjenester

BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for sosiale tjenester BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for sosiale tjenester Fagnotat Saksnr.: 201302442-41 Emnekode: ESARK-4559 Saksbeh: KAHJ Til: BSBO Stab v/ Magne Ervik Kopi til: Fra: Etat for sosiale

Detaljer

Saksframlegg. Forslag til vedtak: Formannskapet støtter rådmannens kommentarer og forslag til høringsuttalelse

Saksframlegg. Forslag til vedtak: Formannskapet støtter rådmannens kommentarer og forslag til høringsuttalelse Saksframlegg HØRING OM LOV OM SOSIALE TJENESTER I ARBEIDS- OG VELFERDSFORVALTNINGEN Arkivsaksnr.: 09/5676 Forslag til vedtak: Formannskapet støtter rådmannens kommentarer og forslag til høringsuttalelse

Detaljer

Fagdag Vilkår om aktivitet for de under 30 år

Fagdag Vilkår om aktivitet for de under 30 år Fagdag Vilkår om aktivitet for de under 30 år Ny 20 a i sosialtjenesteloven 7. og 14. mars 2017 Torunn Salte og Gunn Idland Plan for dagen Om bestemmelsen Når skal det stilles vilkår om aktivitet Om tungtveiende

Detaljer

Kontrollutvalget i Kvalsund kommune I N N S T I L L I N G

Kontrollutvalget i Kvalsund kommune I N N S T I L L I N G Kontrollutvalget i Kvalsund kommune Møte nr. 1/2019 14. mars 2019 Arkivkode 4/1 06 Journalnr. 2019/16042-5 I N N S T I L L I N G S a k 2 / 2 0 19 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT «SOSIALTJENESTEN OG NAV KVALSUND»

Detaljer

FoU-prosjekt hvorfor banker flere på døra til NAV?

FoU-prosjekt hvorfor banker flere på døra til NAV? FoU-prosjekt 164019 hvorfor banker flere på døra til NAV? Sammendrag og konklusjoner Resymé Sosialhjelpsutgiftene økte sterkt i perioden 2012-16. Økt innvandring er en viktig årsak til veksten i antall

Detaljer

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Dagens tema Hva er NAV Virkemidler og tiltak Kvalifiseringsprogrammet Aktuelle tiltak NAV, 18.03.2012 Side 2 Hva er NAV? Arbeids- og velferdsetat

Detaljer

Kvalifiseringsprogrammet

Kvalifiseringsprogrammet Kvalifiseringsprogrammet Inn på tunet konferanse Ta meg på alvor fordi jeg fortjener det! Honne, 25. mars 2009 Anne Helene Toft Rådgiver, Fylkesmannen i Oppland Prosjektmedarbeider KVP NAV Oppland Kvalifiseringsprogrammet

Detaljer

Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing. Byråd Lisbeth Iversen

Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing. Byråd Lisbeth Iversen Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing Byråd Lisbeth Iversen DRIFTSREGNSKAP 2011 (i mill) - Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing Regnskap Regnskap 2011 Pr. tjenesteområde 2010 Utgift

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Bakteppe for tilskuddsordningene: Ulike rapporter og undersøkelser viser: Dårlig helsetilstand hos personer med rusmiddelproblemer og Mangelfullt tjenestetilbud

Detaljer

4.7 Sosiale tjenester (VO nr. 51)

4.7 Sosiale tjenester (VO nr. 51) 4.7 Sosiale tjenester (VO nr. 51) 4.7.1 Innledning Virksomhetsområdet omfatter økonomisk råd og veiledning, økonomisk sosialhjelp, midlertidig bolig og kvalifiseringsordningen. Enheten inngår som en del

Detaljer

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014 / / il q1145 bni,) Landets kommuner Deres ref: Vår ref:08/18250 Vår dato: 16.1.2014 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Detaljer

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger Signaler i Prop.1 S (2012-2013), pågående arbeid og satsninger Anette Mjelde avdelingsdirektør avdeling psykisk helse og rus 17.12.2012 Fra St. Olavsplass til Alta 1 Disposisjon Samhandlingsreformen i

Detaljer

4.7 Sosiale tjenester (VO nr 51)

4.7 Sosiale tjenester (VO nr 51) 4.7 Sosiale tjenester (VO nr 51) 4.7.1 Innledning Virksomhetsområdet omfatter sosial rådgivning og veiledning, midlertidig bolig, introduksjonsordningen, kvalifiseringsordningen og økonomisk sosialhjelp.

Detaljer

Tilskuddsordninger på rusfeltet 2016

Tilskuddsordninger på rusfeltet 2016 Tilskuddsordninger på rusfeltet 2016 765.60 - Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Bevilgning for 2016: kr 145 mill. Ordningen forvaltes av Fylkesmannen: lagt ut på våre hjemmesider: https://www.fylkesmannen.no/oppland/helse-omsorg-ogsosialtjenester/nyheter---helse-og-omsorg/tilskudd-psykologer-i-dekommunale-helse--og-omsorgstjenestene-tilskudd-2016/

Detaljer

4.7 Sosiale tjenester (VO nr 51)

4.7 Sosiale tjenester (VO nr 51) 4.7 Sosiale tjenester (VO nr 51) 4.7.1 Innledning Virksomhetsområdet omfatter sosial rådgivning og veiledning, midlertidig bolig, introduksjonsordningen, kvalifiseringsordningen og økonomisk sosialhjelp.

Detaljer

Sosiale tjenester. Det siste sikkerhetsnettet i samfunnet

Sosiale tjenester. Det siste sikkerhetsnettet i samfunnet Sosiale tjenester Det siste sikkerhetsnettet i samfunnet Nav Ivaretar statlige oppgaver: Arbeidsmarkedsloven «Lovens formål er å bidra til å oppnå et inkluderende arbeidsliv gjennom et velfungerende arbeidsmarked

Detaljer

Et utvalg tilskuddsordninger innen rus- og psykisk helsefeltet - Helsedirektoratet 2015.

Et utvalg tilskuddsordninger innen rus- og psykisk helsefeltet - Helsedirektoratet 2015. Et utvalg tilskuddsordninger innen rus- og psykisk helsefeltet - Helsedirektoratet 2015. v/ seniorrådgiver Tore Sørensen 1 Langsiktige mål for psykisk helse og rusarbeid Fremme selvstendighet og mestring

Detaljer

BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER

BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER OVERORDNEDE MÅLSETNINGER, JFR. TILTAK 6, TILTAKSPLANEN. OVERSENDELSE KMD OG ØVRIGE DEPARTEMENTER TIL ORIENTERING, 19.6.2015 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Om

Detaljer

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

P 1824. Informasjon om status og planer for siste prosjektfase

P 1824. Informasjon om status og planer for siste prosjektfase P 1824 Informasjon om status og planer for siste prosjektfase Forprosjekt : 1.12. 2007 1.3. 2008 Prosjektstart : 1.6. 2008 Prosjektslutt: 31.12.2010 Prosjekteier: Drammen kommune Prosjektpartnere: NAV

Detaljer

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF Røros kommune o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE Holtålen kommune Samarbeidsavtale Mellom Røros og Holtålen Kommuner og Rusbehandling Midt-Norge HF SAMARBEIDSAVTALE VEDRØRENDE PROSJEKT RUSTEAM PÅ RØROS 1. Innledning

Detaljer

Et samarbeidsprosjekt mellom Husbanken, Helse Bergen, Kriminalomsorgen region vest og Bergen kommune

Et samarbeidsprosjekt mellom Husbanken, Helse Bergen, Kriminalomsorgen region vest og Bergen kommune Et samarbeidsprosjekt mellom Husbanken, Helse Bergen, Kriminalomsorgen region vest og Bergen kommune Et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune og Helse Bergen HF Er i dialog med Kriminalomsorgen region

Detaljer

Kvalifisering og velferd

Kvalifisering og velferd Alle som mottar økonomisk sosialhjelp skal få tilbud om meningsfulle arbeidsrettede tiltak. I 2016 var det 20 prosent av mottakerne under 30 år som ventet på aktive tiltak. Norskopplæringen ved Voksenopplæringen

Detaljer

Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015. Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid

Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015. Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015 Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid Bakgrunn Bosatt som kvoteflyktning i Sørreisa kommune 2002 Introduksjonsdeltaker Utdanning Arbeidserfaring

Detaljer

Bidra til at personer som står langt fra arbeidslivet kommer i arbeid. Redusere langtidsmottak av sosialhjelp

Bidra til at personer som står langt fra arbeidslivet kommer i arbeid. Redusere langtidsmottak av sosialhjelp Målene med KVP Stavanger 16. november 2016 Bekjempe fattigdom Elisabeth Munch-Ellingsen Arbeids- og velferdsdirektoratet Bidra til at personer som står langt fra arbeidslivet kommer i arbeid Redusere langtidsmottak

Detaljer

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid Quality hotell Sarpsborg 24. mars 2010 NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid ved Benedicte Hollen, rådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 25.03.2010 Side 1 NAVs hovedmål 1. Flere i arbeid

Detaljer

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL KORTVERSJON 3-årig pilotprosjekt for bykommunene Bergen og Oslo med start 01.01.06 Ny type straff alternativ til fengsel Narkomane gjengangere som begår narkotikarelatert

Detaljer

Oslo kommune Bydel Bjerke Sosialtjenesten

Oslo kommune Bydel Bjerke Sosialtjenesten Oslo kommune Bydel Bjerke Sosialtjenesten Eva Skoglund 11.02.2012 Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen av 18.12 2009 Lov om introduksjonsordningen og norskopplæring for nyankomne

Detaljer

Hvordan jobbe videre med kvalifiseringsprogrammet

Hvordan jobbe videre med kvalifiseringsprogrammet Hvordan jobbe videre med kvalifiseringsprogrammet Tromsø Elisabeth Munch-Ellingsen 22.11.2017 Hva sa dere sist? Nå har jeg nye tanker om innhold i program Forstår vi må ha økt fokus på KVP Ble inspirert

Detaljer

Forklaringer på bostedsløshet

Forklaringer på bostedsløshet Forklaringer på bostedsløshet Regionalt kunnskapsmøte, Husbanken region Vest, 19.11.2013 Camilla Lied, Norsk institutt for by- og regionforskning Om rapporten Forklaringer på bostedsløshet Dagens tema:

Detaljer

Evelyn Dyb og Stian Lid Bostedsløse i Norge 2016 en kartlegging NIBR-rapport 2017:13

Evelyn Dyb og Stian Lid Bostedsløse i Norge 2016 en kartlegging NIBR-rapport 2017:13 Evelyn Dyb og Stian Lid Bostedsløse i Norge 2016 en kartlegging NIBR-rapport 2017:13 Høsten 2016 ble den sjette landsomfattende kartleggingen av bostedsløse gjennomført i Norge. Den først kartleggingen

Detaljer

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet Prosjekt 1824 Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. Sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen

Detaljer

Byrådssak /18 Saksframstilling

Byrådssak /18 Saksframstilling BYRÅDET Byrådssak /18 Saksframstilling Vår referanse: 2018/16169-2 Høringsuttalelse - Forslag til endringer i sosialtjenesteloven om kvalifiseringsprogrammet Hva saken gjelder: Arbeids- og sosialdepartementet

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PLIKT TIL Å STILLE VILKÅR OM AKTIVITET VED TILDELING AV ØKONOMISK STØNAD

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PLIKT TIL Å STILLE VILKÅR OM AKTIVITET VED TILDELING AV ØKONOMISK STØNAD Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BMO-14/12347-2 66790/14 10.07.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 02.09.2014 Stavanger

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.12.2014 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.12.2014 Behandlet i

Detaljer

Bolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Boligsosial fagdag Union scene, Drammen 21.1.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse

Detaljer

Fordypning: KVALIFISERINGSPROGRAMMET med tilhørende stønad 29 40

Fordypning: KVALIFISERINGSPROGRAMMET med tilhørende stønad 29 40 Opplæring i rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV Fordypning: KVALIFISERINGSPROGRAMMET med tilhørende stønad 29 40 Opplæring lov og rundskriv Trinn 1 Innføring, ansvar og generelle oppgaver (gjennomført

Detaljer

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Innledning til refleksjon og diskusjon Samling for helseledere i Trøndelag Scandic Hell 21.11.17 fylkeslege Jan Vaage Viktige dokumenter Opptrappingsplanen

Detaljer

Årsrapport 2014. Nav Inderøy

Årsrapport 2014. Nav Inderøy Årsrapport 2014 Nav Inderøy 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Elin Andersen Følgende tjenestesteder inngår i enheten Nav Inderøy Antall

Detaljer

Regjeringens innsats mot fattigdom

Regjeringens innsats mot fattigdom Regjeringens innsats mot fattigdom 2006 2009 Et inkluderende samfunn Alle skal, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn, ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet. Kampen mot

Detaljer

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Kari Hjellum & Mads Hagebø RAPPORT9 Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret DEL II Heftets tittel: Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret

Detaljer

1 1-4 N 4 Kommunenummer Ja N 2 Oppgaveår Ja N 2 Bydelsnummer N 2 Distriktsnummer

1 1-4 N 4 Kommunenummer Ja N 2 Oppgaveår Ja N 2 Bydelsnummer N 2 Distriktsnummer FILBESKRIVELSE Filnavn: Økonomisk sosialhjelp Filbeskrivelse for: 2018 Felt Pos. For- Ant. Feltbeskrivelse Kodeliste Obligatorisk nr. fra/ mat pos. til 1 1-4 N 4 Kommunenummer 2 5-6 N 2 Oppgaveår 3 7-8

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Notat STYRINGSRAPPORT - NOVEMBER 2008 P 1824

Notat STYRINGSRAPPORT - NOVEMBER 2008 P 1824 Notat Til : Helse- og sosialdirektøren Fra : Prosjektleder P 1824 Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/2010-30 233 A10 DRAMMEN 01.12.2008 STYRINGSRAPPORT - NOVEMBER 2008 P 1824 Mål Prosjektets hovedmål

Detaljer

Boligmelding Høringsinnspill, oppsummering

Boligmelding Høringsinnspill, oppsummering BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing Notat Saksnr.: 201207228-21 Saksbehandler: TONA Emnekode: ESARK-810 Til: Fra: Kommunaldirektør Magne Ervik Seksjon for bolig, grønn og områdesatsing

Detaljer

Etat for sosiale tjenester. Komite for helse og sosial 9. nov 2016

Etat for sosiale tjenester. Komite for helse og sosial 9. nov 2016 Etat for sosiale tjenester Komite for helse og sosial 9. nov 2016 Sykefravær Varierer mye over tid ved enhetene Jevnt over på ca 10 % samlet. Årsaker Alvorlig/kronisk sykdom som ikke er arbeidsrelatert,

Detaljer

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 09.00 09.05 09.15 09.40 10.00 10.15 Kulturskolen Velkomsthilsen fra ordfører Historien om et prosjekt Ekstern evaluering Pause Klart

Detaljer

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken Bolig for velferd Felles ansvar felles mål Programkommunesamling, Værnes 14.10.15 Inger Lise Skog Hansen, Husbanken 2 «Bolig er roten til alt godt» - Vi har flyttet mye etter at vi kom til Norge. Barna

Detaljer

En inkluderende arbeids- og velferdspolitikk. Store utfordringer og kraftfulle tiltak

En inkluderende arbeids- og velferdspolitikk. Store utfordringer og kraftfulle tiltak En inkluderende arbeids- og velferdspolitikk. Store utfordringer og kraftfulle tiltak Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet Norges forskningsråds konferanse 6-7 november 2006:

Detaljer

Magne Søvik, seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Konferanse om vekst- og attføringsbedrifter

Magne Søvik, seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Konferanse om vekst- og attføringsbedrifter Magne Søvik, seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet Konferanse om vekst- og attføringsbedrifter Quality Airport hotel, Sola 18. 19. mars 2010 Agenda: NAVs hovedutfordringer/ hovedprioriteringer

Detaljer

Da jeg endelig fikk den rette saksbehandleren

Da jeg endelig fikk den rette saksbehandleren Da jeg endelig fikk den rette saksbehandleren Fylkesmannen i Aust-Agder områdeovervåkning 2012 Fylkesmannen i Aust-Agder har i 2012 undersøkt hvordan NAV Grimstad og NAV Gjerstad arbeider med oppfølging

Detaljer

Høring Forslag til ny utlendingsforskrift, kapitlene 1-3,5og7-16

Høring Forslag til ny utlendingsforskrift, kapitlene 1-3,5og7-16 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET MOTTATT 15 MAI?309 Deres ref 200900911-/KEAB Vår ref.: 09/2562-LM

Detaljer

Rapport vedr flyktninger som mottar økonomisk sosial hjelp

Rapport vedr flyktninger som mottar økonomisk sosial hjelp Rapport vedr flyktninger som mottar økonomisk sosial hjelp Arbeidsgruppen som fikk i oppdrag å se nærmere på problemstillingen har bestått av Else Landsem Flyktningetjenesten, Gerd Thorshaug Voksenopplæringen,

Detaljer

30. Kvalifiseringsprogrammets innhold

30. Kvalifiseringsprogrammets innhold 30. Kvalifiseringsprogrammets innhold Programmet skal inneholde arbeidsrettede tiltak og arbeidssøking og kan inneholde andre tiltak som kan være med på å støtte opp under og forberede overgang til arbeid.

Detaljer

Statusrapport - Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune

Statusrapport - Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune Statusrapport - Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune 2011-2015 Bergen bystyre behandlet saken i møtet 230113 sak 18-13 og fattet følgende vedtak: 1. Bystyret tar Statusrapport - Plan for psykisk

Detaljer

Nedenfor følger informasjon om rammene for programmet og søknadsprosessen.

Nedenfor følger informasjon om rammene for programmet og søknadsprosessen. Utlysning Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV-kontorene Arbeids- og velferdsdirektoratet inviterer Fylkesmannen og NAV-fylke i samarbeid med aktuelle NAV-kontor i fylket til å søke om deltakelse i utviklingsprogrammet

Detaljer