Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar kunnskapsgrunnlaget for sosialtjenesten for år 2015 til orientering.

Transkript

1 Byrådssak 182/16 Kunnskapsgrunnlag for sosialtjenesten KJMD ESARK Hva saken gjelder: Byrådet legger her frem kunnskapsgrunnlag for sosialtjenesten i Bergen I kunnskapsgrunnlaget for sosialtjenesten gjøres det rede for aktuell situasjon i sosialtjenesten i Bergen når det gjelder kostnads- og klientutvikling, utviklingstrekk i forbindelse med karakteristika ved de ulike brukergruppene og sentrale utfordringer som sosialtjenesten står ovenfor i tiden fremover. Kunnskapsgrunnlaget prøver også å forklare ulike faktorer som påvirker antall sosialhjelpsmottakere samt sosialhjelpsutbetalinger. Kunnskapsgrunnlaget erstatter den tidligere statusrapporten for sosialtjenesten. Antallet ungdommer med hovedinntekt sosialhjelp har økt i forhold til 2014 og det har også antallet ungdommer som mottar sosialhjelp totalt. I 2014 var det 1390 ungdommer som i mottok økonomisk sosialhjelp og i 2015 var det Økningen kommer av et strammere arbeidsmarked samt frafall fra videregående skole. NAV kontorene i Bergen arbeider med tett og god oppfølging for å få flere over i arbeid og aktivitet og færre med sosialhjelp og AAP som hovedinntekt men i et stadig strammere arbeidsmarked er det vanskelig å holde antallet nede. Ledigheten i gruppen år i dag ligger på 4,7 - prosent. I nedgangstider er det denne aldersgruppen som først og fremst rammes. I 2015 lå andelen brukere med hovedinntekt sosialhjelp på kun 32,4 %, den laveste andelen av samtlige storbyer i Norge. Oslo hadde 57,2 %, Stavanger 35,1 % og Trondheim hadde 54,7 % i andel brukere med hovedinntekt sosialhjelp. Styrende prinsipper som at færrest mulig skal gå på midlertidige ytelser, riktig ytelse til rett person og flest mulig i arbeid og tiltak viser fortsatt gode resultater i Bergen. Antall sosialhjelpsmottakere har i Bergen gått opp med 102 personer fra 2014 til 2015 og sosialhjelpsutbetalingene har gått opp med ca. 10 mill. kr brutto. Stavanger gikk opp med 166 sosialhjelpsmottakere og økte sosialhjelpsutetalingene med 13 mill. Trondheim gikk ned med 29 sosialhjelpsmottakere men økte sosialhjelpsutbetalingene med 4,4 mill. i utbetalt sosialhjelp. Oslo gikk opp med sosialhjelpsmottakere og økte med 166,3 mill. i utbetalt sosialhjelp. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I forbindelse med bystyrets behandling av Melding om sosialtjenesten i juni 2003, ble det fattet vedtak om at det skulle utarbeides en årlig statusrapport for utviklingen i sosialtjenesten. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar kunnskapsgrunnlaget for sosialtjenesten for år 2015 til orientering. 2. Bystyret gir sin tilslutning til beskrivelsen av de sentrale utfordringene og innsatsområdene for sosialtjenesten i Bergen. 3. Bystyret slutter seg til byrådets arbeid med følgende utfordringer: 1

2 a) Å møte utviklingen i arbeidsmarkedet med fremskaffing av differensierte og tilpassede arbeidsrettede tiltak i samarbeidet i NAV. b) Aktiv oppfølging av partnerskapet i NAV med sikte på effektive samarbeidsformer og saksbehandlingsrutine. c) Målrettet arbeid mot barnefattigdom. d) Færre ungdommer med sosialhjelp som hovedinntekt. e) Kompetanse og kapasitet i gjeldsrådgivningen. f) Økt arbeidsdeltagelse og selvstendighet for flyktninger og innvandrere. g) Gi flere brukere med sammensatt problematikk (rus/psykiatri/bostedsløshet) systematisk oppfølging med sikte på økt verdighet og livskvalitet, herunder tilbud om individuell plan. h) Sikre økt grad av brukermedvirkning på alle nivåer i sosialtjenesten. Dato: 10. mai 2016 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder Erlend Horn byråd for sosial, bolig og inkludering 2

3 Saksutredning: 1. Innledning Sosialtjenesten skal være et siste sikkerhetsnett og yte økonomisk sosialhjelp når alle andre inntektsmuligheter er forsøkt. Den skal aktivt bistå sine brukere med sikte på å finne andre inntektsmuligheter som arbeid eller trygdeytelser. Sosialtjenesten er tillagt ansvaret for særlige tiltak for rusmiddelavhengige i kommunene, er forpliktet til å gi bostedsløse et midlertidig botilbud og skal gi oppfølgingstjenester til dem som bor i egen bolig. Sosialtjenesten er samlokalisert med statlige tjenester og samarbeider godt i lokale NAV kontor. Hvilke kommunale sosialtjenester som inngår i NAV kontorene besluttes i partnerskapet mellom NAV stat fylkeskontor og den enkelte kommune. Økonomisk sosialhjelp, midlertidige botilbud og kvalifiseringsprogram er minimum av kommunal tjenestemeny i følge Lov om sosiale tjenester i arbeidsog velferdsforvaltningen. I Bergen er det besluttet at den kommunale tjenestemenyen også skal bestå av booppfølgingstjenester, særlige tiltak for rusmiddelavhengige og gjeldsrådgivning. Begrunnelsen for dette er å gi et bedre samlet tjenestetilbud også for brukere som trenger lengre rehabiliteringsløp og har større avstand til arbeidslivet. Kunnskapsgrunnlagets innretning og avgrensning mot andre plandokumenter: I rapporten gjøres det rede for status 2015 i forhold til de mest sentrale strategier som er vedtatt i styringskortet for sosialtjenesten i Bergen. Datagrunnlaget for dette vil være både statlig og kommunal statistikk samt redegjørelser av mer kvalitativ art. Kunnskapsgrunnlaget vil tematisk grense opp mot følgende andre planer og rapporter som er lagt frem til politisk behandling. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan i Bergen for Byrådssak 109/11, herunder Iverksettelsesnotat Ruspolitisk strategi- og handlingsplan Melding om fattigdom i Bergen - med særlig fokus på barnefamiliers situasjon (Legges frem for bystyret høst 15) Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere (Bystyresak /119-14) Boligmelding (Bystyresak 9/15) Bosetting av flyktninger i (Byrådssak 215/13) Statusrapport for bosetting av flyktninger 2014 (Bystyresak 8/15) Handlingsplan for integrering og mangfold Midlertidige botilbud redusert bruk og bedre kvalitet (Bystyresak 245/12) Statusrapport for Handlingsplan mot åpne russcener (Bystyresak 19/15) Statusrapport Handlingsplan mot åpne russcener (Bystyresak 19/15) Områdesatsing i Bergen kommune (Bystyresak 287/12) Bosetting av flykninger (Bystyresak 7/16) Handlingsplan for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i Bergen (Bystyresak 194/15) 2. Sentrale strategier og innsatsområder i sosialtjenesten i Bergen. Sosialtjenestens visjon er: Hjelp til selvhjelp og sosial trygghet. Sosialtjenesten i Bergen arbeider etter følgende overordnede mål og strategier: Overordnede mål: Hjelp til selvhjelp Bedre levekår Rett hjelp til rett bruker til rett tid Stabilisere sosialhjelpsutgiftene 3

4 Overordnede strategier: Prioritere tett, differensiert og utadrettet oppfølging av flere brukere. Fokusere på brukernes potensialer for kvalifisering til arbeidsliv og utdanning. Fokusere på trygdeytelser som alternativ til sosialhjelp. Utvikle kostnadseffektive rutiner for økonomisk saksbehandling. Prioritere lederutvikling. Etablere sterkere samarbeid og samordning i Nav for bedre utnyttelse av de samlede virkemidlene. Disse mål og strategier er ytterligere spisset i ulike kommunale plandokumenter som omhandler sosialtjenestens virksomhet. Pr. i dag lyder de 10 sentrale strategiske målene i sosialtjenesten sitt styringskort som følger: 1. Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad. 2. Rett tjeneste og stønad til rett tid. 3. Leve og bo selvstendig 4. Tilfredse brukere 5. Tydelig og forsvarlig saksbehandling 6. En enhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. 7. Faglig kvalitet i oppfølgingsarbeidet. 8. Myndiggjorte medarbeidere som tar et felles ansvar for mål og strategier. 9. Utvikle en mer kostnadseffektiv saksbehandling. 10. God økonomistyring. 3. Karakteristika og utviklingstrekk ved sosialtjenesten i Bergen Når det gjelder karakteristika ved sosialhjelpsmottakerne i Bergen, er sosialtjenestens fagsystem SOCIO blitt brukt som datagrunnlag. Av statistikktekniske årsaker er det noen små variasjoner i antall brukere i tabellene som følger uten at det har betydning for fortolkningen av dataene. Tabell 1 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på alder Alder år 1349 (19,7 %) 1379 (19,9 %) 1491 (21,3 %) år 1034 (15,1 %) 1067 (15,5 %) 1118 (16 %) år 1802 (26,3 %) 1779 (25,7 %) 1815 (25,9 %) år 1378 (20,1 %) 1399 (20,3 %) 1371 (19,6 %) år 852 (12,4 %) 876 (12,7 %) 807 (11,5 %) år 245 (3,6 %) 206 (3,0 %) 222 (3,2 %) 67 år og over 192 (2,8 %) 204 (2,9 %) 172 (2,5 %) Totalt 6852 (100 %) 6910 (100 %) 6996 (100 %) Tabell 2 - Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på kjønn Menn 3969 (58,9 %) 3950 (58,2 %) 4027 (58,25 %) Kvinner 2765 (41,1 %) 2833 (41,8 %) 2878 (41,75 %) Totalt 6734 (100 %) 6783 (100 %) 6905 (100 %) 4

5 Tabell 3 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på sivilstatus Enke/-mann 125 (1,9 %) 111 (1,6 %) 110 (1,6 %) Gift 848 (12,6 %) 841 (12,4 %) 865 (12,6 %) Samboer 370 (5,5 %) 405 (6,0 %) 477 (6,9 %) Separert/skilt 1041 (15,5 %) 1065 (15,7 %) 1040 (15,1 %) Ugift 4335 (64,5 %) 4370 (64,3 %) 4401 (63,7 %) Totalt 6719 (100 %) 6792 (100 %) 6911 (100 %) Tabell 4 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på Statsborgerskap* Norsk 5272 (76,9 %) 5333 (77,4 %) 5236 (74,8 %) Utenlandsk 1581 (23,1 %) 1556 (22,6 %) 1761 (25,2 %) Totalt 6853 (100 %) 6889 (100 %) 6997 (100 %) *De aller fleste flyktninger får norsk statsborgerskap når de får permanent oppholdstillatelse. Andelen som har et annet opprinnelsesland enn Norge er ca. 50 % av alle mottakere av økonomisk sosialhjelp. Tabell 5 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på forsørgerstatus Uten forsørgeransvar 5431 (80,5 %) 5420 (79,7 %) 5532 (80 %) Forsørger for 1 barn 624 (9,2 %) (624 barn) 667 (9,8 %) (667 barn) 678 (9,8 %) (678 barn) Forsørger for 2 barn 356 (5,3 %) (712 barn) 365 (5,4 %) (730 barn) 368 (5,3 %) (736 barn) Forsørger for 3 barn 194 (2,9 %) (582 barn) 194 (2,8 %) (582 barn) 189 (2,7 %) (567 barn) Forsørger for 4 barn 71 (1,1 %) (284 barn) 73 (1,1 %) (292 barn) 88 (1,3 %) (352 barn) Forsørger for 5 barn 39 (0,6 %) (195 barn) 46 (0,7 %) (230 barn) 27 (0,4 %) (135 barn) Forsørger for 6 barn 22 (0,3 %) (132 barn) 23 (0,3 %) (138 barn) 21 (0,3 %) (126 barn) Forsørger for 7 barn 6 (0,09 %) (42 barn) 8 (0,1 %) (56 barn) 8 (0,1 %) (56) Forsørger for 8-9 barn 1 (0,001 %) (8 barn) 1 (0,001 %) (9 barn) 2 (0,03 %) (17 barn) Totalt antall forsørgere 1313 (19,5 %) (2579 barn) 1377 (2704 barn) 1381* (2667 barn) Totalt antall sosialhjelpsmottakere 6744 (100 %) 6797 (100 %) 6913 (100 %) *Snitt stønadslengde til barnefamilier var 5,42 måneder. Snitt for alle mottakere av økonomisk sosialhjelp var 4,92 måneder. 5

6 Tabell 6 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på inntektssituasjon (viktigste inntektskilde) Annen inntekt 482 (7,2 %) 494 (7,3 %) 609 (8,8 %) Arbeidsinntekt 789 (11,7 %) 736 (10,8 %) 810 (11,7 %) Ektef./samboer 116 (1,7 %) 139 (2,0 %) 153 (2,2 %) Introduksjonsstønad 153 (2,3 %) 112 (1,6 %) 115 (1,7 %) Kursstønad/lønnstilskudd 163 (2,4 %) 162 (2,4 %) 186 (2,7 %) Kvalifiseringsstønad 325 (4,8 %) 320 (4,7 %) 397 (4,5 %) Sosialhjelp 1921 (28,6 %) 2098 (30,9 %) 2128 (30,8 %) Stipend/lån fra Lånekassen 131 (1,9 %) 176 (2,6 %) 181 (2,6 %) Trygd/pensjon 2639 (39,3 %) 2558 (37,7 %) 2419 (35,0 %) Totalt 6719 (100 %) 6795 (100 %) 6908 (100 %) Tabell 7 Antall sosialhjelpsmottakere med hovedinntekt trygd, fordelt på trygdeytelse Alderspensjon 170 (6,2 %) 160 (5,8 %) 161 (5,9 %) Annen trygd 61 (2,2 %) 70 (2,5 %) 156 (5,7 %) Dagpenger 255 (9,4 %) 284 (10,3 %) 265 (9,7 %) Etterlattepensjon 19 (0,7 %) 18 (0,7 %) 19 (0,7 %) Overgangsstønad 129 (4,7 %) 144 (5,2 %) 170 (6,2 %) Sykepenger 62 (2,3 %) 76 (2,8 %) 90 (3,3 %) Uførepensjon 763 (28,1 %) 734 (26,8 %) 687 (25,2 %) AAP 1262 (46,4 %) 1261 (45,9 %) 1179 (43,2 %) Totalt 2721 (100 %) 2747 (100 %) 2727 (100 %) Utviklingstrekkene over en lengre periode ( ) har vært som følger når det gjelder brutto utbetalt sosialhjelp: Når det gjelder antall mottakere av økonomisk sosialhjelp så har vi en liten oppgang på 102 personer i Samtidig så viser trendlinjen fortsatt en nedadgående trend. 6

7 Data tatt ut fra SOCIO og KOSTRA for perioden og perioden viser følgende utviklingstrekk i sosialtjenesten: Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp har gått opp fra 6789 personer i 2014 til 6891 personer i 2015 (endelige KOSTRA tall foreligger 15. juni). Det er en stor turnover blant sosialhjelpsmottakere og det er store differanser mellom antallet som har mottatt sosialhjelp i en kortere eller lengre periode av året, og antallet som er mottakere på et gitt tidspunkt. Eksempelvis var det i løpet av sosialhjelpsmottakere, mens det i august måned var 2517 personer som mottok økonomisk sosialhjelp. Brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp har gått opp fra 317,7 mill. kr. i 2014 til 327,9 mill. kr. i 2015, en oppgang på 10,2 mill. kr. Netto utbetalt økonomisk sosialhjelp har gått opp fra 285,5 mill. kr. til 294,7 mill. kr. Forskjellen mellom brutto og netto utbetalt sosialhjelp ligger hovedsakelig i refunderte trygdeytelser. Sosialtjenesten forskutterer trygdeytelser når brukere har søkt om trygd og får utgiftene refundert fra den dato som den enkelte får etterbetalt trygden for. Økningen i utbetalinger kommer i hovedsak av økningen i antall brukere, økning i sosialhjelpssatser samt lavere trygderefusjoner. Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker i Bergen har økt fra kr i 2014 til kr i Oslo (58 412), Trondheim (47 020) og Stavanger (48 279) ligger høyere enn Bergen på denne indikatoren. Antall sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen år har økt fra 1394 personer til 1472 personer. Samtidig så har netto utbetalt sosialhjelp til aldersgruppen har gått opp fra 42,4 mill. kr. i 2014 til 47,4 mill. kr i Andel sosialhjelpsmottakere blant innbyggere i Bergen ligger på 2,5 %. Trondheim (2,5 %) ligger på samme nivå som Bergen mens Stavanger (2,6) og Oslo (3,1) ligger høyere. Gjennomsnittlig stønadslengde ligger i følge KOSTRA på 5,7 mnd. Dette er feil i KOSTRA tallene og korrekt stønadslengde skal være 4,92 mnd. for Bergen. Denne feilen kommer av en feil i fil uttrekket fra fagsystemet Socio som Bergen sender til SSB i forbindelse med KOSTRA rapporteringen. Det som blir målt er stønadsmåneder, mens det som skal måles er antall måneder med utbetaling i snitt pr. bruker. Da blir det korrekte tallet for Bergen 4,92 måneder. Bergen ligger da høyere enn Trondheim (4,5 mnd.), men lavere enn Stavanger (5,5 mnd.) og Oslo (5,7 mnd.) når det gjelder gjennomsnittlig stønadslengde. At Bergen har så lang stønadslengde kommer i 7

8 hovedsak av en svært lav andel med hovedinntekt sosialhjelp og en høy andel med trygd som hovedinntekt. De lave trygdesatsene medfører at de som har trygd som hovedinntekt har fast supplerende sosialhjelp over lang tid. Veiledende månedlig livsoppholdssats for enslig i Bergen var i 2015 kr I Oslo lå stønadssatsen på kr I Trondheim og Stavanger var stønadssatsen kr Dette var også statens veiledende livsoppholdssats for enslig i Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned i Bergen var kr , i Oslo kr , i Trondheim kr og i Stavanger kr At Bergen har lavest utbetaling pr. stønadsmåned kommer av den lave andelen brukere med sosialhjelp som hovedinntekt. 44 % av sosialhjelpsmottakerne i Bergen i 2015 var langtidsmottakere (stønad i 6 måneder eller mer). Tallene for 2015 i Trondheim var 32 %, i Stavanger 43 % og i Oslo 45 %. Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp med utenlands statsborgerskap har gått opp fra 1556 i 2014 til 1761 i Samtidig så er andelen som mottatt økonomisk sosialhjelp med et annet hjemland enn Norge ca. 50 % av alle mottakere. Antallet personer i midlertidige botilbud med kvalitetsavtale har gått ned fra 298 i 2014 til 269 i Utgiftene var stabile på ca. 15 mill. kr. for begge årene. I snitt var botiden ved botilbud med kvalitetsavtale 2,96 måneder. Antall personer i midlertidige botilbud med døgntilsyn har gått opp fra 233 i 2014 til 248 i Utgiftene har samtidig gått ned fra 14,5 mill. kr. til 12,8 mill. kr. I snitt var botiden ved botilbud med døgntilsyn 3,25 måneder. I 2014 ble det fattet vedtak. Av disse ble 95 % avsluttet etter første behandling med følgende resultat: 70,1 % innvilget, 9,3 % delvis innvilget og 15,6 avslått. 178 klagesaker ble oversendt til Fylkesmannen for avgjørelse. Tilsvarende tall for 2015 er vedtak. Av disse ble 94 % avsluttet etter første behandling med følgende resultat: 68 % innvilget, 9,9 % delvis innvilget og 15,9 avslått. 193 klagesaker ble oversendt til Fylkesmannen for avgjørelse og av disse ble 4 % endret av Fylkesmannen og 15 % ble opphevet og 81 % ble stadfestet av Fylkesmannen. Når det gjelder saksbehandlingstid så er målet at saksbehandlingstiden i snitt ikke skal overstige 14 dager. Resultatet i 2014 ble i snitt på 11,11 dager og i 2015 lå den på 11,5 dager. Dermed ligger saksbehandlingstiden klart under fastsatt mål i styringskortet. 57,3 % av alle saker ble behandlet innen en uke og 75,3 % av alle saker ble behandlet innen 2 uker. Saker som blir påklaget drar opp saksbehandlingstiden, spesielt de som blir oversendt til Fylkesmannen. I snitt så tok klagebehandlingen 1,7 måneder ved Nav kontorene og 0,6 måneder ved Fylkesmannen i Kommentarer til karakteristika og utviklingstrekk i forhold til sosialhjelpsmottakere i Bergen Sammenlignet med de 10 største byene i landet så ligger Bergen helt på snitt når det gjelder andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggerantall. Andelen i Bergen er 2,5 %. Oslo ligger på 3,1 % og Stavanger ligger på 2,6 % mens Trondheim ligger på 2,5 %. Utgifter pr. mottaker pr. er relativ lav, og det samme er utbetaling pr stønadsmåned. Dette kommer av at Bergen har hatt høye sosialhjelpssatser samt har en svært lav andel brukere med hovedinntekt sosialhjelp. I 2015 lå andelen brukere med hovedinntekt sosialhjelp i Bergen på 32,4 %, den laveste andelen av samtlige storbyer i Norge. Oslo hadde 57,2 %, Stavanger 35,1 % og Trondheim hadde 54,7 % brukere med hovedinntekt sosialhjelp. Styrende prinsipper som at færrest mulig skal gå på midlertidige ytelser, 8

9 riktig ytelse til rett person og flest mulig i arbeid og tiltak har vist gode resultater i Bergen i sammenlignet med andre storbyer. Ca. 34,8 % av mottakerne av økonomisk sosialhjelp i Bergen i 2015 hadde trygd som hovedinntekt men fikk utbetalt supplerende sosialhjelp. Dette gjenspeiler at trygdenivået ikke er tilstrekkelig til å dekke livsopphold og boutgifter. Dette bidrar til også høyere gjennomsnittlig stønadslengde for sosialhjelpsmottakerne i Bergen da den supplerende sosialhjelpen til denne gruppen mottakere som regel er en månedlig supplering til den statlige trygden over lengre tid. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall stønadsmottakere i de fire største byene basert på KOSTRA tall. Oslo går opp med personer fra 2012 til 2015, Trondheim går opp med 852 personer og Stavanger går opp med 458 personer. Bergen gikk i samme periode opp med 76 personer (1,1 %) vil vise om vi får tilsvarende utvikling i Bergen som de andre storbyene har hatt de senere åren eller om vi klarer å styre unna økningen med fortsatt godt sosialfaglig arbeid Bergen Oslo Stavanger Trondheim Tabellen nedenfor viser utviklingen i utbetalt sosialhjelp, bidrag og sosiale lån, fra 2012 til Også her ser vi at de andre byene unntatt Stavanger har en større økning i utbetalingene enn i Bergen fra Bergen gikk i denne perioden opp med 47,8 mill. Oslo gikk opp med 374 mill. i utbetalt sosialhjelp, Trondheim gikk opp med 76,2 mill. og Stavanger gikk opp med 36,9 mill Bergen Oslo Stavanger Trondheim Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned pr. bruker. Fra 2012 til 2015 går Bergen opp med kr. 1466,- pr. stønadsmåned men ligger godt under de andre storbyene. Trondheim går opp med kr. 3470,-, Stavanger går opp med kr. 834,- og Oslo med kr. 1913,- Bergen ligger ca. kr. 2800,- under Oslo pr. stønadsmåned Bergen Trondheim Stavanger

10 Oslo Tabellen nedenfor viser dekningsgraden når det gjelder andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år. Som vi ser så har Bergen hatt samme dekningsgrad i flere år mens de andre storbyene har hatt en klar økning. Størst økning i perioden har Trondheim hatt med 0,6 % og Oslo har en dekningsgrad som ligger 0,5 % over Bergen Bergen 4,0 % 3,9 % 3,9 % 3,9 % Oslo 4,1 % 4,1 % 4,2 % 4,5 % Stavanger 3,5 % 3,8 % 3,8 % 4,0 % Trondheim 3,3 % 3,5 % 4,0 % 3,9 % Langt de fleste sosialhjelpsmottakere i Bergen er enslige uten forsørgeransvar. Det er en liten overvekt av menn i totalantallet mottakere, mens kvinner utgjør de aller fleste enslige forsørgere. Totalt i 2015 var det forsørgere for barn som mottok økonomisk sosialhjelp i løpet av året. Det er en liten oppgang av forsørgere i forhold til 2014 da det var forsørgere men en nedgang i antall barn da det var barn i Snitt stønadslengde til denne brukergruppen var 5,42 måneder. Av alle forsørgere i 2015 så var 486 personer enslige forsørgere for totalt 702 barn. 348 forsørgere hadde stønad i mer enn et år i perioden og av disse hadde 171 hovedinntekt sosialhjelp og 89 hadde trygd som hovedinntekt. Ingen forsørgere hadde sammenhengende stønad i mer enn 2 år. Av de 348 forsørgerne så hadde 177 et annet hjemland enn Norge. 310 familier mottok i alt kr ,- i støtte til fritidsaktiviteter for barn og unge i alderen 6-17 år. Tidligere fikk hvert barn kun tilskudd til en fritidsaktivitet. Dette er endret slik at hvert barn kan få tilskudd til flere fritidsaktiviteter innenfor rammen på kr. 3000,- pr. barn. 356 familier fikk støtte til barnehageutgifter på totalt kr. 4,0 mill. 230 familier fikk støtte til SFO på totalt kr. 2,6 mill. Totalt ble det utbetalt kr. 146,0 mill. i økonomisk sosialhjelp til barnefamilier i Av forsørgerne var ca. 73 % norske statsborgere og ca. 27 % var utenlandske statsborgere. Samtidig så hadde 45 % av forsørgerne et annet hjemland enn Norge. Ca. 36 % hadde trygd eller pensjon som viktigste hovedinntekt og ca. 28 % hadde økonomisk sosialhjelp. 15 % hadde arbeidsinntekt som viktigste hovedinntekt og 5,5 % hadde kvalifiseringsstønad. Byrådet i Bergen kommune ønsker å legge fram en melding om fattigdom i Bergen; «Melding om fattigdom i Bergen» i løpet av Både kommunale og statlige myndigheter har et sterkt fokus og engasjement for å bekjempe fattigdom og redusere skadevirkningene når det gjelder barn og unges oppvekstsituasjon. Byrådet ønsker derfor en gjennomgang av situasjonen i Bergen med tanke på målrettet arbeid for å redusere fattigdom i Bergen. Antallet og andelen utenlandske statsborgere som mottar sosialhjelp i 2015 har gått noe ned i forhold til Også når det gjelder andelen med annet hjemland enn Norge så går er det en svak nedgang fra 51 % i 2014 til 50 % i At andelen med utenlandsk opprinnelse ikke øker vurderes som positivt sett i sammenheng med at Bergen har vært en sentral og imøtekommende aktør når det gjelder bosetting av flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og familiegjenforeninger. 10

11 534 personer har hatt opphold i midlertidig botilbud i løpet av Dette er en nedgang fra 590 personer som hadde opphold i midlertidig botilbud i løpet av Gjennomsnittlig oppholdstid er 3,7 mnd., og antallet som bor der på et gitt tidspunkt er derfor langt lavere. Mangel på kommunale boliger er en betydelig utfordring når det gjelder å redusere bruken ytterligere av midlertidige botilbud. Det vises til Byrådssak 191/12 Midlertidige botilbud redusert bruk og bedre kvalitet, Boligmelding (Bystyresak 9/15) på hvordan det arbeides med dette. 4. Status og utfordringer vedrørende de overordnede strategier for sosialtjenesten ifølge Styringskortet for sosialtjenesten. I det følgende gjøres det rede for status og utfordringer i forhold til de overordnede strategiske målene i Styringskortet for sosialtjenesten. Som det vil fremgå nedenfor vil disse i enkelte tilfeller overlappe hverandre, der flere av disse strategiene vil gå sammen i en naturlig helhet i forhold til enkelte målgrupper i sosialtjenesten. For fremstillingens skyld knyttes redegjørelsen av mål og status til den enkelte av de overordnede perspektivene i styringskortet. Brukerperspektiv Det å prioritere tett, differensiert og utadrettet oppfølging av flere brukere har vært en av de mest sentrale strategiene når det gjelder videreutvikling av sosialtjenesten i Bergen. Alle resultatenhetene har fokus på dette i sin tjenesteutvikling, både lokalt i bydelene og i de byomfattende tjenestene. Sosialtjenesten har med utgangspunkt i denne strategien blant annet satt fokus på arbeid i forhold til sosialhjelpsmottakere med sammensatt problematikk (rus/psykiatri/bostedsløshet), på brukermedvirkning og på det å sikre kompetente medarbeidere i sosialtjenesten. Det ble i 2012 nedsatt en arbeidsgruppe med mandat om å revidere hele tekstbanken i sosialtjenestens fagsystem Socio. Dette innbefattet både tekstinnhold, inndeling/strukturering, hvilken tekster det var behov for å få oversatt til andre språk og til hvilket språk, samt å se på behovet for nye tekster. Arbeidsgruppen hadde mulighet til å knytte til seg mer ressurser etter behov. Viktige momenter i arbeidet var at: Tekstene skal være brukervennlige. God norsk. Juridisk korrekt. Bidra til faglig forsvarlige sosiale tjenester Tekstene skal ivareta brukernes rettigheter i forhold til lover, forskrifter, rundskriv og andre myndighetskrav. Arbeidsgruppens frist for å revidere hele tekstbanken var desember Alle tekstene var da gjennomgått og forbedringer innført. Gruppen eksisterer fortsatt og arbeider kontinuerlig med å kvalitetssikre aktuelle tekster og nye tekstmaler. Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad. Arbeidsrettede tiltak I NAV kontorene arbeides det kontinuerlig for å effektivisere og gjøre det enklere for brukere innen sosialtjenesten som trenger kvalifiseringsløp for å kunne komme ut i ordinært arbeid. Dette fordi brukerne kan få tilbud både fra statlig og kommunal side ved samme kontor. Arbeid skal alltid være førstevalg til selvforsørgelse. Denne strategien har vært sentral i arbeidet med å videreutvikle tjenestetilbudet i sosialtjenesten i de siste årene. 11

12 Det er en stor utfordring å fremskaffe og iverksette riktige tiltak til riktige brukere. Det er behov for lavterskel arbeids-/aktivitetsrettede tiltak, en bred meny av statlige tiltak, og lokalbaserte løsninger i samarbeid mellom kommune og stat. Det er derfor fokus på god kartlegging og oppsummering av brukernes behov for at NAV stat kan være treffsikre i sine anskaffelser. Det diskuteres også aktivt med statlig del av NAV om bruk av tiltaksmidler og personalressurser for å oppnå en best mulig bruk av kommunale og statlige ressurser. I denne sammenhengen er det av vesentlig betydning at de ressursene som NAV kontorene har i forbindelse med oppfølging og saksbehandling er tilstrekkelige. Dette både for å ha nok kapasitet til kartlegging av brukere, fremskaffing av egnede tiltak og individuell oppfølging. En viktig resultatindikator i styringskortet er antall personer i sosialtjenesten som har arbeidsavklaringspenger som viktigste livsoppholdskilde og som mottar supplerende økonomisk sosialhjelp. Pr. desember 2015 var dette tallet 381 personer. Det er NAV stat som har tiltaksmidler til arbeidsrettede tiltak men det vil i noen tilfeller være behov for at kommunen selv driver lavterskeltiltak. Et eksempel på dette er jobbfokus. Denne metodikken er en form av grupperettet råd- og veiledningstilbud for å bidra til at ungdom kommer raskere i arbeid. Tiltaket tilbys målgruppen uavhengig av stønad som den enkelte har ved oppstart og kan også tilbys ungdom uten stønader. Sosialtjenesten i Bergen har de senere årene hatt et fokus på ungdommer med tanke på arbeid og aktivitet. Når en sammenligner Bergen med andre storbyer så ligger Bergen godt under snittet blant ASSS kommunene (ASSS står for Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner) når det gjelder andel ungdommer. Tabellen nedenfor viser andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år av innbyggere år. Som vi ser så har Bergen hatt en økt andel ungdommer de senere årene men Stavanger og Trondheim samt ASSS har en større andel ungdommer av innbyggere som mottar økonomisk sosialhjelp. Det at andelen ungdommer øker er et tegn på et strammere arbeidsmarked Bergen 4,7 % 4,8 % 5,1 % Oslo 4,0 % 4,1 % 4,4 % Stavanger 5,7 % 6,0 % 6,3 % Trondheim 4,7 % 5,6 % 5,5 % ASSS uten Oslo 5,8 % 5,8 % 5,8 % Sosialtjenesten i Bergen kommune arbeider etter prinsippet om at ungdommer ikke skal levere søknad om økonomisk sosialhjelp før de har fått tilbud om et arbeidsrettet tiltak. Ulike styringskortdata på ungdommer er et sentralt tema i både felles styringskort for NAV og for sosialtjenesten. Stønadstiden på økonomisk sosialhjelp for ungdommer har også vært stabil de siste årene. Personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad, jf. 18 i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven). Det kan i dag stilles vilkår ved tildeling av stønad til livsopphold (sosialhjelp). Mange kommuner benytter denne retten og har aktivitetstilbud og oppfølging av stønadsmottakere med sikte på overgang til arbeid. 12

13 Det fremgår imidlertid av en undersøkelse utført av Proba samfunnsanalyse i 2013 at det er stor variasjon mellom kommunene både når det gjelder bruk av vilkår og oppfølging hvis vilkår blir stilt. Regjeringen ønsker at alle kommuner skal stille vilkår om aktivitet i de tilfellene der dette vil styrke stønadsmottakerens mulighet for å bli selvforsørget, og har derfor vedtatt en lovfestet plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av stønad til livsopphold ( 20 i sosialtjenesteloven, tidligere korttitel var «lov om sosiale tjenester i nav»). Vilkår om aktivitet skal ha som mål at stønadsmottakeren skal bli helt eller delvis selvforsørget. Det framgår av loven at det ved enhver søknad om stønad til livsopphold, skal foretas en individuell vurdering av om det skal stilles vilkår om aktivitet, herunder om stønadsmottakerens situasjon er slik at det ikke skal stilles aktivitetskrav. Personer med tungtveiende grunner er unntatt. Med tungtveiende grunner siktes det til forhold ved den enkelte stønadsmottaker eller den situasjon vedkommende er i, som gjør at aktivitet på vedtakstidspunktet ikke anses som formålstjenlig eller realistisk. Alderspensjonister og uføretrygdede som mottar supplerende stønad etter sosialtjenesteloven, vil som regel ha tungtveiende grunner mot at det stilles vilkår om aktivitet. Dette følger av formålet med vilkåret, som er å gjøre stønadsmottakeren helt eller delvis selvforsørget ved arbeid. Alle NAV kontorene i Bergen har en innarbeidet og langvarig praksis på å sette vilkår om arbeidsrettet aktivitet i vedtak om stønad til livsopphold til arbeidsledige sosialhjelpsmottakere. Slike vilkår blir satt både når sosialhjelpsmottakeren vil ha behov for arbeidsrettet bistand fra NAV og når sosialhjelpsmottakeren kan komme i arbeid ved økt egeninnsats. De som ikke oppfyller vilkårene i vedtaket, får enten redusert sats eller utsatt utbetaling frem til vilkåret er oppfylt. Dette har medført at Bergen har den desidert laveste andelen mottakere av økonomisk sosialhjelp med hovedinntekt sosialhjelp blant storbyene i landet. Andelen ligger pr. i dag på 32,6 % mens for eksempel Trondheim ligger på 53,8 % og Oslo ligger på 57,2 % med hovedinntekt sosialhjelp. Bergen har også den høyeste andelen med hovedinntekt trygd med en andel på ca. 40 % mens ca. 11 % har arbeid som hovedinntekt. Unge sosialhjelpsmottakere Gjennom ASSS-nettverket (ASSS står for Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner) er det dokumentert at andelen unge sosialhjelpsmottakere i alderen år varierer sterkt fra kommune til kommune i nettverket. Gjennom SSB data her det blitt gjort funn som antyder at ungdom som debuterer som sosialhjelpsmottakere i 18-årsalderen tenderer mot å bli langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp eller blir gjengangere gjennom mange år. Unge sosialhjelpsmottakere er en utfordring som er større for storbyene enn for små og mellomstore kommuner og ASSS rapportene kan dokumentere til dels store forskjeller mellom storbyene på dette området. Det er et uttalt mål i storbykommunene å redusere andelen unge sosialhjelpsmottakere, både av hensyn til den enkelte unges levekår og muligheter og av hensyn til kommunale budsjetter. Økonomisk stønad til livsopphold er en ytelse og et verktøy for å hjelpe borgere med et kortvarig økonomisk behov til å bli selvhjulpne. En større andel unge i aldersgruppen år mottar økonomisk stønad til livsopphold i Kristiansand og Stavanger enn i Trondheim, Bergen og Oslo. Risikoen for at en ung person mottar sosialhjelp varierer altså med hvor han eller hun bor. På bakgrunn av forskjellene i andelen unge sosialhjelpsmottakere mellom storbyene, sammen med et uttalt mål om å redusere antall unge stønadsmottakere, utlyste KS sammen med Program for storbyrettet forskning prosjektet «Unge sosialhjelpsmottakere i storbyene hvilke faktorer kan forklare ulikheten i forekomst og hvilke faktorer har kommunene selv mulighet til å påvirke gjennom sine tjenester?». De storbyene som er med i prosjektet er Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Fafo og NOVA fikk i oppdrag å gjennomføre forskningsprosjektet. Hovedformålet med prosjektet er å belyse hvilke forhold som påvirker andel unge sosialhjelpsmottakere i en kommune og bevisstgjøre kommunene om hvilke grep som kan være hensiktsmessige for å øke andelen unge som fullfører skolegang, deltar i arbeidslivet eller mottar tiltak fra NAV. 13

14 Forskningsprosjektet kom frem til at befolkningssammensetningen i en kommune forklarer noe av variasjonen i andelene unge sosialhjelpsmottakere mellom storbyene, men ikke alt. De fant at oppfølgingsarbeidet av unge generelt og unge sosialhjelpsmottakere spesielt er noe som prioriteres. Selv om det enkelte NAV-kontor står fritt til å organisere og praktisere sitt arbeid, fant de relativt små substansielle forskjeller i prioriteringer og praksis. De observerte forskjellene i prioriteringer, organisering og praksis kan ikke direkte knyttes til variasjon i andeler unge som mottar sosialhjelp mellom storbyene. Et antall veilederne i NAV i de ulike storbyene ble intervjuet i forbindelse med prosjektet. Veilederne ser det som en stor fordel å samle ressurser og kompetanse knyttet til arbeidet som gjøres mot unge i en spesialistmodell. I de aller fleste storbyene har man i løpet av de siste årene omorganisert eller styrket organisasjonen for å samle ansvaret for unge i ungdomsteam eller lignende. Fordelene med denne tilnærmingen handler om sammenfallende tematikk og utfordring for gruppen av unge. Utfordringene for unge handler ofte om ufullstendig og manglende utdanning. Med lite arbeidsmarkedserfaring havner de også ofte lengre bak i køen av arbeidssøkere. Veilederne opplever likevel at unge, på tross av dette, har bedre prognoser og bedre utbytte av de målrettede tiltakene og innsatsene for kompetanseheving og kobling med arbeidsmarked enn andre grupper. Unge er også oftere mer mottagelige for råd og tiltak som skal styrke selvtillit og øke motivasjon som er nødvendig for selvstendiggjøring. En opprettholdelse og styrking av fokus på unge sosialhjelpsmottakere gjennom organisering i en spesialistmodell, heller enn en modell basert på generalist tilnærmingen, eller knyttet til spesifikke ytelser, kan på denne måten bidra til å gi en bedre utnyttelse av ressursene i NAV-systemet og føre til et bedre tilbud for unge med behov for assistanse. Befolkningssammensetningen i en kommune eller en bydel er ikke noe man enkelt kan endre. Viktigere er kunnskap om nettopp befolkningssammensetningen og de behov for tjenester ulike grupper av befolkningen trenger og kan dra nytte av. Kunnskapen om sammensetningen av befolkningen i geografisk avgrensede områder og om utbredelse, utvikling og behov for ulike tjenester for ulike grupper gir et godt grunnlag for å innrette og dimensjonere tjenestene for å møte dette behovet. Gruppen av unge sosialhjelpsmottakere er heterogen. Det er større variasjon i årsak og behov blant yngre sosialhjelpsmottakere enn blant eldre. Den store variasjonen betyr at noen unge kun har behov for enkel kortvarig økonomisk støtte til å komme over en vanskelig periode, mens andre vil ha behov for et sammensatt tilbud av tjenester fra ulike deler av støtteapparatet. Forskningsprosjektet kom frem til at veilederne vurderer tids- og ressursbruk som betydelig høyere for unge sosialhjelpsmottakere med sammensatt problematikk, som rus og psykiatri, enn for andre grupper av mottakere. Det blir derfor viktig, for å kunne dimensjonere og planlegge innsatsen, med god og helhetlig oversikt over brukerne. Gjennom dette kan det da utarbeides en sterkere bevissthet knyttet til spesifikke behov av undergrupper av unge som søker om sosialhjelp. Denne oversikten blir sentral når man skal lage strategier for samarbeid med andre. Tiltaket «NAV i skolen» ser ut til å ha en viktig forebyggende rolle, men er også en god måte å skaffe oversikt over behovet i ungdomsbefolkningen. Et velfungerende samarbeid med eksterne aktører som det lokale næringslivet, skole og helsetjenesten trekkes frem som en premiss for et vellykket oppfølgingsarbeid. I all hovedsak gir veilederne uttrykk for at dette samarbeidet fungerer bra, men det nevnes også at manglende tilgjengelighet, det at man ikke har en fast kontaktperson og det at brukerne faller mellom ulike rettigheter og ansvarsområder som gjør oppgave- og ansvarsforhold uklare, kan være et problem. Betydningen av å opprettholde en tett dialog og lage faste møtearenaer mellom NAV-kontorene og lokale samarbeidsparter er en gjennomgående tilbakemelding. I intervjuene som er gjennomført gis det konkrete eksempler på hvordan dette kan oppnås. Det legges særlig vekt på å ha jevnlig kontakt med lokale 14

15 bedrifter. Dette håndteres noe ulikt ved NAV-kontorene, men også her trekkes personlig kontakt frem som en viktig bestanddel. Dette omfatter også oppfølging av de unge på arbeidsplassene ved plassering eller arbeidstrening, i tillegg til oppfølging av arbeidsgiveren. Selv om det er mange forhold som påvirker andel og sammensetning av unge sosialhjelpsmottakere i storbyene, ligger kanskje den viktigste delen av arbeidet hos den enkelte NAV-veileder i følge prosjektet. Prosjektet mener at det er helt sentralt å skape gode arbeidsmuligheter og vilkår for de som i det daglige jobber med unge. Veilederne er ganske samstemte i sin forståelse av hva det er som skal til for å bistå unge i en vanskelig periode. Det er gjerne viktig med tidlig intervensjon, individuell tilpasning, tett oppfølging og tverrfaglig tilnærming. Gjennom god oversikt over brukergruppe og behov øker muligheten for å kunne sette inn tiltak tidlig i en mulig marginaliseringsprosess. Gjennom stabilitet i ungdomsteam og egne kontaktpersoner med ansvar for navngitte ungdommer, økes mulighet for individuell tilpasning. Gjennom gode rutiner for samarbeid, gjennom forventningsavklaringer med samarbeidspartnere lokalt og regionalt, økes muligheten for en tverrfaglig tilnærming i praksis. Dersom alt dette er på plass, vil det også kunne gi rom for den tette oppfølging-en som i mange tilfeller er nødvendig for å bistå unge i den vanskelige overgangen fra ung til voksen, også for unge sosialhjelpsmottakere i storbyene. På grunn av manglende opptjening i folketrygden er unge ofte overrepresentert blant sosialhjelpsmottakere. Dette fordi de, selv om de ikke er forsikret, kan trenge økonomisk støtte i en kortere eller lengre periode. Om de får denne økonomiske støtten fra den kommunale kontoen eller den statlige kontoen, spiller i praksis liten rolle for den enkelte. Det viktigste for de unge er at den økonomiske støtten inngår i et sett av ulike økonomiske og praktiske tiltak og virkemidler for å bistå dem på veien mot selvstendiggjøring. Tidligere forskning har vist at økonomiske problemer kan være en belastning med uheldige konsekvenser på kort og lang sikt. Det er blant annet en økt risiko for å havne i gjeldsforhold, det blir vanskeligere å planlegge fremover og det kan ta fokus bort fra aktiviteter som utdanning og arbeidssøking. Prosjektet har i denne undersøkelsen sett varierende praksis mellom storbykommunene med hensyn til bruk av sosialhjelp for unge under utdanning. Dersom økonomisk stønad til livsopphold til unge muliggjør ferdigstillelse av utdanning, som igjen øker sjansen for sysselsetting og reduserer behov for opparbeidelse av gjeld (for unge), kan dette virke forebyggende og redusere belastningen på sosialhjelpsog trygdebudsjetter på lengre sikt. Tidligere undersøkelser har pekt på utfordringer knyttet til det å motta sosialhjelp generelt og for unge spesielt. Forhold som har vært trukket fram handler blant annet om mekanismer knyttet til stigmatisering/reduksjon i tillit og manglende tilgang til arbeids-rettede tiltak i den tidligere delingen mellom sosialtjeneste og arbeidsmarkedsetat (Hyggen 2010). Dette er begge forhold som kan synes å være i ferd med å endres. Med etableringen av NAV søkte man å overkomme skillet mellom den kommunale og den statlige delen av de kommunale tjenestene ved at, i det minste i fleste kommuner, de to tidligere tjenestene har kommet nærmere hverandre både fysisk og arbeidsmessig. Et resultat av dette er blant annet at sosialhjelpsmottakere i større grad får tilgang til verktøyene og tiltakene som finnes i NAV, til arbeidsmarkedskompetanse og kontaktflate mot arbeidslivet. Dette kan bety at sosialhjelpsmottak blant unge - som eldre - ikke i samme grad som tidligere er forbundet med risiko for varig marginalisering. Et annet element som dukker opp i denne undersøkelsen, er veiledernes opplevelse av at stigma knyttet til mottak av sosialhjelp er redusert. Sosialhjelp vurderes i større grad av brukerne som en rettighet de har i likhet med ytelser fra folketrygden. Tjenester og ytelser fra den tidligere sosialtjenesten, arbeidsmarkedsetaten og trygdeetaten kan med dette ha kommet nærmere hverandre, også i brukernes bevissthet. Sosialhjelp vurderes av brukerne, ifølge flere av veilederne som forskerne har intervjuet, som en rettighet på lik linje med for eksempel dagpenger ved ledighet eller arbeidsavklaringspenger. 15

16 På den positive siden kan dette ha den konsekvens at sosialhjelpsmottakerne ikke i like stor grad opplever en økt belastning ved å søke om og motta økonomisk stønad. Dersom vi derimot i hovedsak er opptatt av å sikre unges levekår og muligheter, blir det viktigere å se på arbeidet som gjøres for unge generelt i NAV enn å fokusere ensidig på dem som mottar stønad til livsopphold isolert sett. Sosialhjelp bør derfor i større grad betraktes som en integrert del av det helhetlige tilbudet av tjenester og ytelser for unge. Kvalifiseringsprogrammet Målet med programmet er å bidra til at flere kommer i arbeid og aktivitet ved hjelp av tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging - også i tilfeller der veien fram kan være relativ lang og usikker. Kvalifiseringsprogrammet er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og trådte i kraft 01. november Iverksetting er forutsatt gjennomført i et samarbeid mellom kommune og stat, og det er kommunen som har ansvar for å vedta kvalifiseringsprogrammer for den enkelte deltaker og finansiere/administrere utbetaling av kvalifiseringsstønad. Det er avgjørende for en vellykket gjennomføring av kvalifiseringsprogram at det er et velfungerende samarbeid mellom stat og kommune i vurderingen av den enkeltes mulighet for deltakelse samt i utformingen av programmene og i oppfølgingen av deltakerne. Arbeidspress og prioriteringer i NAV har gitt utfordringer på dette området men viktigheten av å styrke og videreutvikle samarbeidet er understreket i partnerskapet mellom stat og kommune og gjenspeiles i lokalt utformede felles resultatkrav. Bergen hadde satt som mål at det skulle være minimum 706 deltakere i kvalifiseringsprogrammet Totalt deltok 682 i kvalifiseringsprogrammet i løpet av 2015 og målet er dermed ikke nådd. Årsaken til dette er at det ikke har vært nok kvalifiserte søkere til programmet. I snitt så var det 368 deltakere pr. måned. Brutto utbetalt kvalifiseringsstønad var nesten helt likt i 2014 (63,4 mill.) som i 2015 (63,5 mill.). Arbeidsmarkedsbedrifter er ofte aktuelle for noen av deltakerne i kvalifiseringsprogrammet men disse er som regel beregnet på mennesker som har gode muligheter til å komme seg ut i arbeidslivet igjen og de fleste deltakerne har som regel arbeidsavklaringspenger (AAP). Et viktig tiltak som brukes i forbindelse med kvalifiseringsprogrammet er Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS). APS kan bare tilbys yrkeshemmede med særlig usikre yrkesmessige forutsetninger og med behov for tett og bred oppfølging. Tiltaksarrangøren skal ved oppstart kartlegge deltakerens ønsker, ressurser og utviklingsbehov. Kartleggingen skal resultere i et utkast til plan for den videre deltakelsen i tiltaket, som godkjennes av NAV. Nedenstående tabell viser hva deltakerne i KVP gikk til i de 10 største kommunene i landet (ASSS kommunene). Hva de gikk til 2015 (samlekategorier for arbeid og sosialhjelp) Arbeid (heltid eller deltid, med eller uten lønnstilskudd) Arbeidsmarkedstiltak i statlig regi Skolegang/ utdanning Uførepensjon Arbeidsavklarings penger (AAP) Økonomisk sosialhjelp Annet/ukjent Fredrikstad 57 % 11 % 7 % 0 % 14 % 7 % 4 % Bærum 51 % 7 % 7 % 2 % 0 % 24 % 10 % Oslo 47 % 13 % 3 % 0 % 5 % 21 % 11 % Drammen 33 % 0 % 10 % 0 % 0 % 57 % 0 % Kristiansand 29 % 8 % 14 % 0 % 17 % 21 % 12 % Stavanger 36 % 16 % 3 % 5 % 8 % 26 % 6 % Sandnes 17 % 0 % 2 % 0 % 12 % 40 % 29 % Bergen 42 % 10 % 4 % 0 % 12 % 21 % 11 % Trondheim 60 % 3 % 5 % 2 % 14 % 11 % 5 % Tromsø 41 % 3 % 7 % 3 % 24 % 17 % 3 % ASSS unntatt Oslo 44 % 8 % 6 % 1 % 11 % 22 % 9 % ASSS 46 % 10 % 4 % 1 % 8 % 21 % 10 % Landet utenom ASSS 37 % 11 % 6 % 2 % 13 % 20 % 10 % 16

17 Hele landet 42 % 11 % 5 % 1 % 10 % 21 % 10 % Jobbfokus NAV Hordaland og Bergen kommune har i fellesskap drevet jobbfokus/jobbklubb ved alle NAV kontorene i Bergen og har svært gode erfaringer med dette tiltaket. Det stilles vilkår om oppmøte for å beholde stønad til ungdommene i trå med regjeringens vedtak om aktivitetsplikt. Tiltaket tilbys målgruppen uavhengig av stønad som den enkelte har ved oppstart og kan også tilbys ungdom uten stønader. Jobbfokus-prosjektet ved for eksempel Nav Bergenhus startet høsten Fra da og frem til og med 2015 har rundt 250 unge under 25 år fått jobb eller praksisplass. I 2015 ble det innkalt totalt 247 unge i alderen til å være med på Jobbfokus i Bergenhus. Av disse møtte litt under halvparten opp, men av disse igjen gjennomførte 93 prosent hele prosessen. Av 95 unge mellom 16 og 24 som i 2015 gjennomførte Jobbfokus-kurset i Bergenhus, har rundt halvparten enten begynt i arbeid eller fått praksisplass. Det starter en ny gruppe hver måned på ca deltakere og kurset varer i 13 uker. Ny Sjanse Ny sjanse, kvalifiseringssenteret for innvandrere er et byomfattende tiltak og administrativt lagt til kommunal del av NAV-Bergenhus. Målgruppen er innvandrere som har rettigheter til kvalifiseringsprogram etter Lov om sosiale tjenester 29 dvs. har behov for grunnleggende kvalifisering og koordinert bistand for å kunne nå mål om arbeid. Ny sjanse tar i mot henvisninger fra kommunens 8 NAV-kontor og tilbyr individuelt tilpassede kvalifiseringsløp. Kvalifiseringssenteret har spesielt hatt fokus på kvinner. Ny sjanses kvalifiseringsprogram har løpende inntak og i 2015 var det totalt 201 deltakere i programmet. Av deltakerne som fullførte programmet i 2015 gikk omtrent 55 % over til ordinær jobb. Det ble også bevilget ekstra midler fra Integrerings- og mangfolds direktoratet til prosjektet Jobbsjansen som prøver ut virkemidler og metoder som for å hjelpe hjemmeværende kvinner som er forsørget av sine ektemenn - og kvinner som mottar overgangsstønad - ut i arbeid. Prosjektet hadde gode resultater også dette året. FIA NAV-kontorene har begrensete muligheter til å gi like tett oppfølging til sosialhjelpsmottakere over 25 år som det gis til ungdomsgruppen, med unntak av de som deltar i kvalifiseringsprogrammet. Ved flere av kommunens NAV-kontor er det etablert et tiltak med mulighet for tett oppfølging av arbeidsledige sosialhjelpsmottakere i alle aldersgrupper. Dette er Folk i arbeid (FIA). På FIA skal sosialhjelpsmottakerne møte hver dag fra kl etter vilkår i vedtak. Hovedmålet med tiltaket er å hjelpe sosialhjelpsmottakerne til å få arbeid eller skoleplass. Det er også et mål å identifisere sosialhjelpsmottakere som kan ha rett til pensjon fra folketrygden. I tillegg har FIA mål om å gi trening i sosiale ferdigheter, normer og regler i samfunnet og kjennskap til muligheter vedrørende skolegang og arbeidsliv. Tiltaket har vist seg å gi svært gode resultater og det flere bydeler har tilsvarende tiltak. En etablering av tilsvarende tiltak ved flere sosialtjenester krever nye stillinger og tilpasninger i driften. Foreløpige vurderinger tilsier at en årlig trenger 6 millioner kroner når en kombinerer eksisterende og nye stillinger, noe som er vedtatt i økonomiplanen Selv om den årlige kostnaden ikke er tilstrekkelig til å etablere slikt tiltak ved alle bydelene, vil reduserte utgifter til økonomisk sosialhjelp som følge av tiltakene kunne finansiere flere lignende etableringer. Innholdet i FIA-tiltakene er aktivitet med sikte på at deltakerne får økt sosial kompetanse og raskere overgang til utdanning, arbeid eller individuelt tilrettelagt arbeidsrettet aktivitet. FIA-tiltakene vil ha en tidsramme ca. ½ dag hver dag, så vil brukerne jobbe med sine egne aktivitetsplaner resten av tiden. 17

18 Aktiviteten for deltakere i FIA vil blant annet bestå av jobb-søking og intervjutrening, deltakelse i temasamlinger om arbeidsliv, arbeidsmarked, utdanningsmuligheter, kosthold, m.m., trening i sosiale ferdigheter og utarbeidelse av egen karriereplan/aktivitetsplan. Det er rom for ulik innretning av FIA-tiltakene ved de ulike bydelene. Innretningen er blant annet avhengig av antall deltakere, lokalet, m.m. Alle FIA-tiltakene skal likevel innrettes slik at de samsvarer bystyrets vedtak (sak 119/14) og de føringene som framgår av stortingets vedtak om endring i sosialtjenesteloven hva gjelder vilkår om deltakelse i aktivitet. Deltakelse i FIA vil være et krav for de som mottar økonomisk sosialhjelp og som antas å ha arbeidsevne eller ubenyttet restarbeidsevne. Det blir stilt vilkår i vedtak om løpende økonomisk sosialhjelp, både når sosialhjelp er viktigste kilde til livsopphold og når sosialhjelp ytes som supplerende stønad til for eksempel dagpenger. Rett tjeneste og stønad til rett tid. Sosialhjelp skal være en midlertidig ytelse, og dersom personer etter å ha gjennomgått en arbeidsevnevurdering av helsemessige årsaker ikke kan delta i arbeidslivet, skal sosialtjenesten bistå disse med sikte på en utredning av deres trygderettigheter. En sentral indikator i styringskortet er hvor mange som gått over fra sosialhjelp til trygdeytelse som viktigste kilde til livsopphold. I løpet av 2015 gikk 648 personer over fra sosialhjelp til AAP eller uføretrygd som viktigste livsoppholdskilde. Ved vurdering av søknad til kvalifiseringsprogram gjennomfører sosialtjenesten en arbeidsevnevurdering av søkerne til programmet. Dette er et viktig virkemiddel for bedre kartlegging av brukeres nytte av arbeidsformidling, deltakelse i kvalifiseringsprogram eller behov for varig inntektssikring gjennom trygdeytelser. Denne metoden brukes også til andre brukere av sosialtjenesten som ikke er aktuelle for kvalifiseringsprogram. Individuelt tilrettelagt tilbud til rusavhengige. Sosialtjenestens arbeid med rusavhengige er tatt ut av statusrapporten for sosialtjenesten og rusarbeidet omhandles i følgende dokumenter: Byrådssak 109/11 Rusmiddelpolitisk strategi- og handlingsplan for , Bystyresak 243/12 Handlingsplan mot åpne russcener herunder Bksaknr «Status handlingsplan mot åpne russcener og boliger til vanskeligstilte» samt Statusrapport for Handlingsplan mot åpne russcener (Bystyresak 19/15). Bostedsløse Sosialtjenestene skal ha et særskilt fokus på boligløse i Bergen kommune. Sosialtjenesten skal ved en prioritert ressursbruk og metodisk sosialfaglig arbeid medvirke til varige boligløsninger og bidra til at vanskeligstilte beholder sine boliger. Booppfølging har derfor fått en sterk prioritet slik at flere kan beholde sin bolig. Av den grunn så har det blitt etablert en sentral booppfølgingstjeneste som har hovedansvaret for oppfølging av personer i egen bolig. I løpet av 2015 så var det 530 personer som fikk individuell oppfølging i egen bolig. Det arbeides også med en gjennomgang av våre avtaler med midlertidige botilbud og en ny utlysing etter interessenter som vil styrke BK sitt tilbud av midlertidige botilbud til en differensiert gruppe. Det vises også til Byrådssak 191/12 Midlertidige botilbud redusert bruk og bedre kvalitet. Bergen kommunes helhetlige strategi mot bostedsløshet inngår i Boligmelding (Bystyresak 9/15). Alt som omhandler bolig og bostedsløse er omtalt i de ovennevnte dokumentene. 18

19 Økonomi God økonomistyring, utnytte budsjettrammen best mulig. Nettoutgiftene til økonomisk sosialhjelp har gått opp fra ca. 285,5 mill. i 2014 til ca. 294,7 mill. i Økningen skyldes dels en liten økning i antall brukere samt økning av de veiledende sosialhjelpssatsene og generell prisøkning. Kvaliteten på arbeidet som har blitt gjort i Bergen de siste årene anses som god med tanke på den lave andelen sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt. Det at Bergen ligger høyest når det gjelder stønadslengde og antallet mottakere med stønad i 6 måneder eller mer blant ASSS kommunene bekrefter i grunn dette med tanke på at det er bevisst prioritering fra kommunens side med det intensive og tette arbeidet med å få over brukere på riktig stønad, arbeid og arbeidsrettede tiltak. Tekst Antall sosialhjelpsmottakere Andel sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som 33,5 % 30,8 % 32,6 % 32,4 % hovedinntektskilde Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr mottaker Gjennomsnittlig stønadslengde 5,1 5,1 5,1 5,0 Et overordnet mål på alle tjenesteområder er at aktiviteten skal holdes innenfor budsjettrammen. God kapasitet og egnethet i de statlige tiltakene har avgjørende betydning. De økonomiske utfordringene skal ikke være til hinder for at brukerne sikres en tilfredsstillende tjenesteyting fra sosialtjenesten. Sosialtjenestene skal ha en effektiv driftsorganisasjon som leverer målrettede tjenester som bygger opp under de strategier og satsningsområder som byrådsavdelingen formidler. Bystyrets budsjettvedtak er førende for tjenesteproduksjon og budsjettrammer i Dette innebærer at aktiviteten skal holdes på det nivået som budsjettet forutsetter. Arbeidsprosesser Arbeid og rehabilitering: Enhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Det er 8 lokale NAV kontor i Bergen. Det er inngått samarbeidsavtale og driftsavtale mellom NAV Hordaland og Bergen kommune. Se BKsak nummer og 26. Det er en lederstruktur med 2 faglige ledere som skal være ansvarlig for hhv. den statlige og kommunale tjenesteproduksjon. En av disse faglige lederne skal i tillegg være kontorets administrative leder med definerte oppgaver og ansvar. Det er fastsatt felles resultatmål mellom NAV Hordaland og Bergen kommune i NAV. Disse kravene fokuserer på brukertilfredshet, medarbeidertilfredshet, kvalifiseringsprogram, betydelig fokus på ungdom med sosialhjelp eller AAP som hovedinntekt samt sykefravær blant ansatte. Intensjonen er at tett og god oppfølging skal få flere over i aktivitet og færre med disse ytelsene som hovedinntekt. Se Bksak nummer De faglige rammene for driften er gitt i lover og forskrifter, kommunalt plangrunnlag oppsummert i Styringskortet for etat for sosiale tjenester, partnerskapsavtalen mellom Bergen 19

20 kommune og NAV Hordaland og sentrale føringer vedtatt i Bergen bystyre. Bystyresaker som forankrer sentrale føringer: Bystyresak 126/11 Ruspolitisk strategi- og handlingsplan Bystyresak 82/12 Tiltak for å redusere åpne russcener Bystyresak 19/15 Statusrapport Handlingsplan mot åpne russcener Bystyresak 142/12 Handlingsplan for inkludering og mangfold Bystyresak 245/12 Midlertidige botilbud redusert bruk og bedre kvalitet Bystyresak 287/12 Områdesatsing i Bergen kommune Bystyresak 155/15 Statusrapport for sosialtjenesten 2014 Bystyresak 119/14 Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Bystyresak 7/16 Bosetting av flykninger Bystyresak 194/15 Handlingsplan for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i Bergen Bystyresak 9/15 Boligmeldingen Ansatte som kan bistå personer med alvorlig gjeldsproblematikk. Gjeldsrådgivning er et viktig virkemiddel i det å bistå ikke bare sosialhjelpsmottakere på veien mot hjelp til selvhjelp og aktiv deltakelse i arbeidslivet men også andre mennesker i samfunnet som har gjeldsproblematikk. Samtlige sosialtjenester i Bergen kommune har gjeldsrådgivningskompetanse, og gjeldsrådgivning er en del av tjenestemenyen til NAV kontorene i Bergen. Det finnes også en sentral gjeldsrådgivningstjeneste i Bergen kommune med 3 ansatte som er plassert under NAV Bergenhus. I sosialtjenesten sitt nye fagsystem, SOCIO, er det en egen gjeldsrådgivningsmodul som vil underlette arbeidet med personer med gjeldsproblematikk. Bergen kommune arrangerer også årlig kurs i gjeldsrådgivning for de ansatte i sosialtjenesten. I 2015 var det 434 personer som fikk økonomisk rådgivning eller gjeldsrådgivning ved NAV kontorene i Bergen som var mottakere av økonomisk sosialhjelp. Antallet har gått noe ned de senere åren men vi ser fortsatt en høy etterspørsel etter gjeldsrådgivningstjenester. Kostnadseffektiv saksbehandling. Mindre tidsbruk på saksbehandling, mer tidsbruk på oppfølging av sosialhjelpsmottakerne er en gjennomgående målsetting i sosialtjenesten. Det gjenspeiler seg også i styringskortet, der det å utvikle en mer kostnadseffektiv saksbehandling er et av målene. Med dette er det også satt et tydeligere fokus på den ønskede dreiningen i fokus og arbeidsprosesser i sosialtjenesten. I 2015 mottok 6891 personer sosialhjelp fra Bergen kommune. Gjennomsnittlig stønadslengde for 2015 var ca. 5,0 måneder (hele kommunen). Det er flere momenter som virker inn på at gjennomsnittlig stønadslengde er ulik fra bydel til bydel i Bergen og Fyllingsdalen hadde den laveste gjennomsnittlige stønadslengden på 4,2 måneder. Det ble i 2015 fattet vedtak og uført utbetalinger fra sosialtjenesten i Bergen av utbetalingene ble utført etter at mottakeren hadde oppfylt vilkår som var stilt i vedtaket. Bergen har som tidligere nevnt en svært lav andel med hovedinntekt sosialhjelp og har den laveste andelen bland landets 10 største byer. Den svært lave andelen med hovedinntekt sosialhjelp som Bergen nå sitter igjen med er en gruppe med sammensatte problemstillinger som krever mer ressurser til oppfølging for å gjennomføre aktiviseringstiltak. Antall som mottatt nødhjelp i løpet av året blir målt i sosialtjenestens styringskort. Tallene for 2014 i forhold til 2015 viser at det er en liten oppgang i antallet som mottatt nødhjelp fra personer i 2014 til personer i Sosialtjenesten har som mål å redusere antall nødhjelpsvedtak da det medfører en mer kostnadseffektiv saksbehandling. 20

21 Mange av sosialtjenestens brukere har behov for hjelp til å styre sin økonomi og sosialtjenesten i Bergen kommune kan være behjelpelig til å forvalte brukernes penger med hjelp av forvaltnings kontoer. Ordningen ble i 2008 revurdert slik at brukernes trygd skal forvaltes av sosialtjenesten ved at pengene blir satt inn på egen bankkonto og blir styrt fra sosialtjenesten via nettbank. Ordningen er frivillig men anses som et godt verktøy for å lære brukerne å forvalte sine penger. God service tilpasset brukernes forutsetninger og behov. Brukermedvirkning i praksis har vært fokusert i flere tiltak i de enkelte sosialtjenestene. Brukermedvirkning har også vært et sentralt tema under etableringen av felles NAV kontorer. Det ble i 2010 opprettet et felles brukerutvalg for NAV kontorene i Bergen. I tillegg skal det ved hvert lokale NAV kontor etableres et brukerpanel eller tilsvarende som sikrer tilbakemelding fra brukere av tjenestene. Brukerundersøkelsen Sosialtjenesten i Bergen kommune og NAV stat gjennomførte i 2015 felles brukerundersøkelse ved NAV kontorene i Bergen. Det viktigste med brukerundersøkelsen er å bruke funnene til å lage og gjennomføre tiltaksplaner på de mest sentrale områdene for forbedring av tjenestene. Brukernes tilfredshet med NAV kontorene er en viktig pekepinn på hvordan vi lykkes med NAV reformen. Brukerundersøkelsen i 2015 gav en totalscore på 4,4 av en scala på 1-6 på de 8 Nav kontorene i Bergen. Følgene spørsmål ble stilt i brukerundersøkelsen: Jeg får den service jeg trenger fra NAV-kontoret (score 4,4) Jeg blir møtt med respekt når jeg henvender meg til NAV-kontoret (score 4,7) Jeg er trygg på at mine rettigheter blir ivaretatt på NAV-kontoret (score 4,3) Jeg får den informasjon jeg har behov for (score 4,2) Bergen scorer 4,7 på spørsmålet om brukerne opplever å bli møtt med respekt av medarbeidere som viser interesse for dem og kommer fram til gode løsninger for den enkelte. Dette er vi fornøyde med, selv om vi her har forbedringspotensial. Forbedringsområdene til NAV kontorene ligger ifølge brukerundersøkelsen i særlig grad på å gi brukerne trygghet i at deres rettigheter blir ivaretatt samt å gi den informasjon som brukerne trenger. Her er det forbedringspotensialer som partnerskapet må arbeide videre med. Medarbeiderperspektiv Kompetente og myndiggjorte medarbeidere som tar et felles ansvar for mål og strategier. BSBI har fokus i styringskortet på sammenhengen mellom kompetente og stabile medarbeidere i sosialtjenesten, og kvaliteten på det arbeidet som gjøres i forhold til de ulike brukergruppene. Innholdsmessig har dette hatt et særlig fokus på kompetanseutvikling knyttet til det å gi tett, individuell oppfølging i forhold til brukere med særskilte behov i sosialtjenesten. I tillegg er det et fokus på tverretatlig samarbeid og gjeldsrådgivning. Hvert enkelt kontor skal i tillegg ha en felles kompetanseplan og en felles HMS plan. Medarbeiderundersøkelse 21

22 Medarbeiderundersøkelsen for sosialtjenesten gav i 2015 et snitt på 4,9 på en skala fra 1-6. Dette er en økning fra forrige medarbeiderundersøkelse i 2014 da snittet ble 4,7. Fastsatt mål i styringskortet for sosialtjenesten er 4,5 og resultatet ligger derfor klart over måltallet. Resultater medarbeiderundersøkelsen 2013, 2014 og Organisering av arbeidet 4,9 4,8 4,9 Innhold i jobben 5,1 5,1 5,1 Negativt stress (NB! Motsatt skala) 3,2 3,3 3,1 Fysisk arbeidsmiljø 3,7 3,7 3,7 Medarbeidersamtale 4,8 4,8 5,0 Sosialt samspill 5,0 5,0 5,2 Nærmeste ledelse 5,1 4,9 5,1 Arbeidsengasjement 4,9 4,9 4,9 Vurdering av Bergen kommune og av egen arbeidsplass 4,5 4,5 4,6 Helhetsvurdering trivsel 4,8 4,7 4,8 Overordnet administrativ ledelse 4,5 4,6 4,8 Verdier i Bergen kommune 4,3 4,5 4,8 Etisk standard 4,2 4,4 4,7 Mangfold 5,2 5,3 5,3 Evaluering av undersøkelsen 4,3 4,2 4,5 Sykefravær Sykefraværet ved sosialtjenesten i NAV kontorene har en oppgang fra 2014 til % % % % % % % % 10,2 9,3 8,9 10,0 9,9 8,4 9,9 9,8 I 2015 var 2,4 % sykemeldt mellom dager og 2,8 % var sykemeldt i 56 dager eller mer i sosialtjenesten. Sykefraværet følges tett opp ved de lokale NAV kontorene for å se om det kan iverksettes tiltak for ytterligere å redusere fraværet. Konsernmålet for nærvær ligger på 92,1 %, dvs. 7,9 % sykefravær. 5. Utfordringer for sosialtjenesten: Møte utviklingen i arbeidsmarkedet med fremskaffing av differensierte og tilpassede arbeidsrettede tiltak i samarbeidet i NAV Sosialtjenesten i Bergen, i samarbeid med NAV stat og Bergen kommune som helhet arbeider for å videreutvikle ulike former for arbeidsrettede tiltak. Dette arbeidet er særlig viktig i forhold til de av sosialtjenestens brukere som har sammensatte problemer og som har behov for særlig bistand med sikte på å komme nærmere arbeidslivet. I denne målgruppen er det mange som vil har behov for arbeidstiltak med rom for mer fleksible og individuelt tilpassede tilbud. Det er avgjørende at kommunen i stor grad er tydelig i beskrivelsen av brukernes behov, og at dette legges til grunn for statlige anskaffelser av tiltaksplasser. Deltakelse i FIA er et krav for de som mottar økonomisk sosialhjelp og som antas ha arbeidsevne eller ubenyttet restarbeidsevne. Partnerskapet ønsker at kommune og stat jobber sammen overfor felles målgrupper innenfor rammen av de nye FIA tiltakene etterhvert som de etableres. Dette vil på sikt kunne 22

23 medføre kortere stønadslengder på midlertidige ytelser og raskere avklaringer mot arbeid eller varige trygdeytelser. Aktiv oppfølging av partnerskapet i NAV med sikte på effektive samarbeidsformer og saksbehandlingsrutiner Sosialtjenestene er samlokalisert i lokale NAV kontorer. Det er viktig at sosialtjenesten samhandler i tett samarbeid med NAV stat. Det kreves et aktivt og målrettet samarbeid mellom kommunale og statlige tjenester, slik at de samlede virkemidler benyttes til å gi brukerne rette ytelser og i størst mulig grad komme i aktivitet og arbeid. I dette ligger det særlige utfordringer knyttet til det å: Skape en felles forståelse i NAV for sosialtjenestens brukere og deres behov, dette vil være særlig aktuelt i forhold til brukere med sammensatt problematikk (rus/psykiatri). Videreføre og videreutvikle sosialtjenestens arbeidsmetoder og tjenestetilbud inn i NAV. Sikre et sterkt fokus på betydningen av felles kompetanseutvikling i NAV. Følge opp felles resultatmål Partnerskapet følger tett kontorenes utvikling når det gjelder andelen av befolkningen mellom år med AAP eller sosialhjelp som hovedinntekt. Intensjonen er at NAV kontorene gjennom tett og god oppfølging skal få flere over i aktivitet og dermed færre med disse ytelsene som hovedinntekt. Det er et stort fokus på sikkerhet og beredskap. Kontorene skal ha en felles beredskapsplan som er oppdatert og som fremlegges i årlig resultatoppfølgingsmøte i partnerskapet. Resultatoppfølgingen vil ha fokus på gjennomføring av sikkerhetstiltak og aktiviteter ved kontoret. Regjeringen nedsatte i 2014 en ekspertgruppe som skulle ha en gjennomgang av hvordan NAV fungerer i dag samt hvordan NAV bør utvikles fremover. I april 2015 la ekspertgruppen frem sin sluttrapport «Et NAV med muligheter». Ekspertgruppen har flere forslag til forbedringer og mener bl.a.at NAV-kontoret i for stor grad er blitt en byråkratisk organisasjon som ikke får anledning til å møte brukeren med en helhetlig tilnærming, oppfølging og tilstrekkelig kontakt med arbeidsgiver og arbeidsmarkedet. Dette har også medført en for stor avstand mellom de kommunale og de statlige tjenestene og vært til hinder for å bygge en felles kultur og profesjonstilnærming i kontoret. Ekspertgruppen mener derfor det er nødvendig at NAV-kontoret får større frihet til å yte flere tjenester selv. Ekspertgruppens forslag for utvikling av NAV-kontoret kan oppsummeres i fem hovedpunkter: 1. Rykke nærmere arbeidsmarkedet og arbeidsgiver 2. Større lokal frihet til å tilpasse tjenester til brukerens behov 3. Mindre styring og mer ledelse 4. Økt oppmerksomhet på brukeren, ikke på system 5. Sikre kunnskapsbaserte tjenester og kompetanse i møte med brukerne Ekspertgruppens rapport vil bli tatt til etterretning for det videre arbeidet i NAV i Bergen kommune. Reduksjon i bruken av midlertidig botilbud, tilby flere oppfølging i egen bolig Antallet som har benyttet seg av midlertidige botilbud er blitt noe redusert men mangel på kommunale boliger er en betydelig utfordring når det gjelder å redusere bruken ytterligere av midlertidige botilbud. I 23

24 løpet av 2015 var det 530 brukere som fikk oppfølging i egen bolig fra ansatte i sosialtjenestene men behovet for booppfølging er økende og det må sikres tilstrekkelig kapasitet til booppfølgingstjenester for å følge opp behovet. Også brukere boende i midlertidige botilbud får nå øket oppfølging og har blitt kartlagt for å finne andre bedre egnede botilbud. Bergen kommune vil sikre og videreutvikle det boligsosiale arbeidet i bydelene. Et viktig mål er å minimere bruken av midlertidig botilbud til ungdommer. En sentral utfordring i dette er mangelen på kommunale utleieboliger for utsatte grupper. Ved utgangen av 2015 var det 362 bostedsløse på venteliste til kommunal bolig. I løpet av 2015 ble det behandlet 844 søknader om bolig, 256 av disse kom inn på ventelisten. I 2015 ble det tildelt 416 boliger. 21. april 2016 er det 312 husstander på ventelisten. Av disse er 287 enslige/par som venter på en 1-2 roms leilighet (92 %). Nåværende boligsituasjon for søkere som står på venteliste til 1-2 roms bolig er at på søknadstidspunktet så oppga 104 at de bodde hos venner og familie, 81 bodde på hospits/pensjonat og 59 bodde på «institusjon» (fengsel, sykehus, behandlingsinstitusjon, etc.), mens de resterende (43) hadde enten fått oppsigelse eller bodde i en bolig som var uegnet i forhold til helse. Færre ungdommer med sosialhjelp som hovedinntekt Antall og andel av ungdom som mottatt økonomisk sosialhjelp har økt de seneste 2 årene. Det er gitt en tydelig føring om at sosialtjenestene og NAV kontoret skal ha et sterkt fokus på å holde antallet ungdom med sosialhjelp og AAP som hovedinntekt så lav som mulig og i særlig grad redusere stønadstiden for ungdom. Dette omfatter at arbeidet med å gjøre ungdom uavhengig av sosialhjelp har en høy prioritet når det gjelder personellinnsats og den samlede bruken av NAV kontorets kompetanse og virkemidler. Regjeringen ønsker at alle kommuner skal stille vilkår om aktivitet i de tilfellene der dette vil styrke stønadsmottakerens mulighet for å bli selvforsørget, og har derfor vedtatt en lovfestet plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av stønad til livsopphold. Denne lovendringen vil kunne bidra til at antall ungdommer som mottar økonomisk sosialhjelp reduseres. Men i perioder med økende arbeidsledighet så er ungdommer ekstra sårbare for å kunne komme seg inn i arbeidsmarkedet. Tabellen nedenfor viser dekningsgraden av andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i de fire største byene i landet. Som tabellen viser så er Bergen helt stabil i andelen mottakere mens de andre storbyene har hatt en økning Bergen 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % Oslo kommune 2,8 % 2,8 % 2,9 % 3,1 % Stavanger 2,3 % 2,4 % 2,4 % 2,6 % Trondheim 2,2 % 2,3 % 2,6 % 2,5 % Tabellen nedenfor viser andelen brukere i alderen år som mottatt økonomisk sosialhjelp i forhold til innbyggere i samme alder i de fire største storbyene. Her ser vi at også Bergen har hatt en økning i andelen ungdommer enda økningen i Bergen har vært lavere enn i Stavanger og Trondheim Bergen 4,7 % 4,8 % 5,1 % Oslo kommune 4,0 % 4,1 % 4,4 % Stavanger 5,7 % 6,0 % 6,3 % Trondheim 4,7 % 5,6 % 5,5 % Tabellen nedenfor viser antall brukere i alderen år som mottatt økonomisk sosialhjelp. Som vi ser så har Bergen hatt en økning i antallet de fire siste årene Bergen Oslo kommune Stavanger

25 Trondheim Denne tabellen viser brukere som mottatt økonomisk sosialhjelp i alderen år. Og her har Bergen gått klart ned de siste 4 årene. Dette viser at antallet mottakere totalt sett er stabilt i Bergen men at ungdomsgruppen øker. Et strammere arbeidsmarked er helt klart en bidragende faktor her og vi må intensivere arbeidet med å få ungdommer raskt inn i arbeidsfremmende tiltak samt arbeidet med å forhindre at ungdommer dropper ut av videregående skole Bergen Oslo kommune Stavanger Trondheim Det er en sterk føring om å redusere bruken av midlertidig botilbud til ungdommer til et minimum og ha økt fokus på booppfølging samt bruk av DUE tiltaket som er et viktig tiltak i forhold til sosialtjenestens strategi om at ungdom med særlig behov for bolig som hovedregel ikke skal benytte midlertidig botilbud. Nav veiledere ved Årstad videregående skole. Forsøk med Nav-veiledere i videregående skole er et samarbeidsprosjekt mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet, der man tester ut en ny modell for samarbeid mellom skolesektoren og Nav. Fra 2015 har hvert fylke minst én skole der Nav-veiledere inngår i teamet for elevtjenester. Hovedformålet med Nav-veiledere i videregående skole er å forebygge frafall og integrere ungdom i arbeidslivet. Videre ønsker man å få mer kunnskap om omfanget av levekårsproblemer og sosiale problemer hos elevene. Ved å gjøre dette, lærer en mer om behovet for og bruken av Navs tjenester og tiltak når det kombineres med tilrettelagt opplæring fra fylkeskommunen. NAV-veilederne er der for å hjelpe elevene med å fullføre skolen. Ofte er det sammensatte utfordringer som levekårsproblematikk, psykiske vansker eller sosiale problemer som gjør at en elev faller ut av videregående skole. NAV-veilederne kan hjelpe til med utfordringer som gjør det vanskelig å konsentrere seg om skolen, som bolig, hjemmeforhold, økonomi og andre forhold knyttet til livssituasjonen. NAV-veilederne kan også gi ungdommene råd, veiledning og oppfølging i forbindelse med arbeidspraksis, jobbmuligheter og overgangen fra skole til arbeid. Målgruppen for forsøket er elever som står i fare for å falle ut av videregående skolen. Skolene som plukkes ut til å delta er store yrkesfaglige skoler med høyt frafall, i områder med opphoping av sosiale- og levekårsproblemer. Skolene jobber allerede systematisk med å få ned frafallet. Kompetanse og kapasitet i gjeldsrådgivningen Det må sikres at sosialtjenesten har nok kompetanse og kapasitet til å håndtere etterspørselen på gjeldsrådgivning. Etterspørselen på denne tjenesten er høy også i 2015 da flere har en gjeldsbyrde som er vanskelig å håndtere. Økt arbeidsdeltakelse og selvstendighet for flyktninger og innvandrere Cirka 50 % av sosialhjelpsmottakerne i Bergen har minoritetsbakgrunn. Denne andelen har det siste året økt samtidig som kommunen har bosatt et relativt stort antall flyktninger. Innvandrerbefolkningen i Bergen var ved årsskiftet på personer. Dette utgjør ca. 17 % av befolkningen noe som innebærer en vekst på 1973 personer fra i fjor. Bergen kommune har en stor utfordring, både som tjenesteyter og som arbeidsgiver når det gjelder å legge til rette for en økt grad av selvstendighet blant flyktninger og innvandrere. I tillegg vil Byrådet i 25

26 tiden fremover fortsette å utfordre det private næringslivet i Bergen vedrørende deres rolle og deltakelse i det å ansette flere innvandrere. NAV er her en sentral aktør i gjennomføring av arbeidslinjen i forhold til denne brukergruppen i sosialtjenesten. (Jfr. Melding om integrering og mangfold BKsak ). Denne tabellen viser arbeidsledigheten pr. januar 2016 i de ulike bydelene i Bergen og Bergen samlet samt hvor mange som er i statlige tiltak. På et år så har arbeidsledigheten økt med 27 % i Bergen kommune. Bydel Antall ledige Antall tiltak Ledighet % Bruttoledighet % 1208 Årstad ,3 % 5,1 % 1206 Laksevåg ,9 % 4,6 % 1209 Bergenhus ,8 % 4,4 % 1204 Arna ,5 % 4,2 % 1210 Ytrebygda ,2 % 3,5 % 1203 Åsane ,1 % 3,6 % 1202 Fana ,9 % 3,3 % 1205 Fyllingsdalen ,3 % 2,5 % Bergen samlet ,4 % 4,0 % Tall fra NIBR og SSB viser at flyktninger til Norge aldri når samme grad av sysselsetting som samfunnet ellers. Etter ti år i Norge er fortsatt en av to flyktninger ikke sysselsatt, mot 7 av 10 i samfunnet forøvrig, For befolkningen ellers er sysselsettinga 70 prosent - altså er syv av ti nordmenn mellom 16 og 74 i arbeid. For flyktninger som har vært i Norge opp mot 15 år stiger sysselsettinga til nærmere 60 prosent, men så synker den igjen. Botid har veldig mye å si for grad av sysselsetting. Men når flyktninger har vært i Norge over 20 år synker deltakelsen i arbeidslivet. Mange innvandrergrupper har lavere sysselsetting og høyere andel uføre i aldergruppen som nærmer seg pensjonsalder. Syv prosent av Norges innvandrere er arbeidsledige, ifølge tall fra SSB. Arbeidsinnvandrere som kommer til Norge har høyere sysselsetting enn resten av samfunnet, mens såkalte familieflyktninger har en sysselsetting på 60 prosent - midt mellom flyktninger og resten av samfunnet. 26

27 Samtidig så har ingen i det norske samfunnet bedre arbeidslivsdeltakelse enn arbeidsinnvandrere, som ligger opp mot 80 prosent umiddelbart etter ankomst i Norge, og opp mot 90 prosent sysselsetting etter 5-6 år i landet. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall ledige med innvandrerbakgrunn Hordaland, januar 2014 januar Det har vært en utvikling i 2015 at antall ledige med innvandringsbakgrunn fra OECD-land nærmer seg antallet ledige med innvandringsbakgrunn fra utenfor OECD. Denne tendensen forsterker seg i januar 2016, slik at gruppene nå er nesten like store i Hordaland. Tabellen nedenfor viser antall arbeidsledige totalt i Bergen versus antall mottakere av økonomisk sosialhjelp og antall i kvalifiseringsprogram. Som vi ser så øker ikke antallet sosialhjelpsmottakere i takt med økende antall arbeidsledige. Dette kommer av at de som går ut i arbeidsledighet som regel har andre velferdsordninger, så som for eksempel dagpenger, å falle tilbake på. Men økt arbeidsledighet innebærer samtidig at det blir vanskeligere for ungdommer og innvandrere/flyktninger å komme seg ut i arbeidslivet og som vi tidligere har nevnt så har disse gruppene økt når det gjelder mottakere av økonomisk sosialhjelp. 27