Hva saken gjelder: Byrådet legger her frem statusrapport for 2014 for sosialtjenesten i Bergen.

Transkript

1 Byrådssak 194/15 Statusrapport for sosialtjenesten 2014 KJMD ESARK Hva saken gjelder: Byrådet legger her frem statusrapport for 2014 for sosialtjenesten i Bergen. I rapporten gjøres det rede for aktuell situasjon i sosialtjenesten i Bergen når det gjelder kostnads- og klientutvikling, utviklingstrekk i forhold til karakteristika ved de ulike brukergruppene og sentrale utfordringer som sosialtjenesten står ovenfor i tiden fremover. Også i årets rapport er rusarbeidet og arbeid med boliger til vanskeligstilte tatt ut, da det vil bli omtalt i egen statusrapport for Handlingsplan mot åpne russcener og Boligmeldingen som ble lagt frem for bystyret våren Antallet ungdommer med hovedinntekt sosialhjelp har økt noe i forhold til 2013 samtidig som antallet ungdommer som mottar sosialhjelp totalt sett er ganske stabilt. I 2014 var det ca ungdommer som i mottok økonomisk sosialhjelp. I 2014 ga byrådet tydelig føring på at sosialtjenestene fortsatt skulle ha et sterkt fokus på å redusere antallet med ungdom med sosialhjelp som hovedinntekt, og i særlig grad redusere stønadstiden for ungdom. Det målrettede arbeidet med ungdom er også inntatt i NAV - partnerskapets felles resultatmål som fokuserer på andel av befolkning mellom år med AAP eller økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt. Målet er at tett og god oppfølging skal få flere over i arbeid og aktivitet og færre med disse ytelsene som hovedinntekt. I 2014 lå andelen brukere med hovedinntekt sosialhjelp på kun 32,6 %, den laveste andelen av samtlige storbyer i Norge. Oslo hadde 57,2 %, Stavanger 35 % og Trondheim hadde 53,8 % i andel brukere med hovedinntekt sosialhjelp. Styrende prinsipper som at færrest mulig skal gå på midlertidige ytelser, riktig ytelse til rett person og flest mulig i arbeid og tiltak har vist meget gode resultater i Bergen. Antall sosialhjelpsmottakere har i Bergen gått opp med 49 personer fra 2013 til 2014 og sosialhjelpsutbetalingene har gått opp med ca. 20 mill. kr brutto. Når vi sammenligner oss med andre storbyer så har de hatt en betydelig større oppgang i både utbetalinger og antall mottakere av økonomisk sosialhjelp. Trondheim gikk opp med 621 brukere og økte med 41 mill. i utbetalt sosialhjelp. Oslo gikk opp med 2047 brukere og økte med 110 mill. i utbetalt sosialhjelp. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I forbindelse med bystyrets behandling av Melding om sosialtjenesten i juni 2003, ble det fattet vedtak om at det skulle utarbeides en årlig statusrapport for utviklingen i sosialtjenesten. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar statusrapport for sosialtjenesten for år 2014 til orientering. 2. Bystyret gir sin tilslutning til statusrapportens beskrivelse av de sentrale utfordringer og innsatsområder for sosialtjenesten i Bergen. 3. Bystyret slutter seg til byrådets arbeid med følgende utfordringer: 1

2 a) Å møte utviklingen i arbeidsmarkedet med fremskaffing av differensierte og tilpassede arbeidsrettede tiltak i samarbeidet i NAV. b) Aktiv oppfølging av partnerskapet i NAV med sikte på effektive samarbeidsformer og saksbehandlingsrutine. c) Målrettet arbeid mot barnefattigdom. d) Færre ungdommer med sosialhjelp som hovedinntekt. e) Kompetanse og kapasitet i gjeldsrådgivningen. f) Økt arbeidsdeltagelse og selvstendighet for flyktninger og innvandrere. g) Gi flere brukere med sammensatt problematikk (rus/psykiatri/bostedsløshet) systematisk oppfølging med sikte på økt verdighet og livskvalitet, herunder tilbud om individuell plan. h) Sikre økt grad av brukermedvirkning på alle nivåer i sosialtjenesten. Dato: 26. mai 2015 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Martin Smith-Sivertsen byrådsleder Eiler Macody Lund byråd for sosial, bolig og områdesatsing 2

3 Saksutredning: 1. Innledning Sosialtjenesten skal være et siste sikkerhetsnett og yte økonomisk sosialhjelp når alle andre inntektsmuligheter er forsøkt. Den skal aktivt bistå sine brukere med sikte på å finne andre inntektsmuligheter som arbeid eller trygdeytelser. Sosialtjenesten er tillagt ansvaret for særlige tiltak for rusmiddelavhengige i kommunene, er forpliktet til å gi bostedsløse et midlertidig botilbud og skal gi oppfølgingstjenester til dem som bor i egen bolig. Sosialtjenesten er samlokalisert med statlige tjenester og samarbeider godt i lokale NAV kontor. Hvilke kommunale sosialtjenester som inngår i NAV kontorene besluttes i partnerskapet mellom NAV stat fylkeskontor og den enkelte kommune. Økonomisk sosialhjelp, midlertidige botilbud og kvalifiseringsprogram er minimum av kommunal tjenestemeny i følge Lov om sosiale tjenester i arbeidsog velferdsforvaltningen. I Bergen er det besluttet at den kommunale tjenestemenyen også skal bestå av booppfølgingstjenester, særlige tiltak for rusmiddelavhengige og gjeldsrådgivning. Begrunnelsen for dette er å gi et bedre samlet tjenestetilbud også for brukere som trenger lengre rehabiliteringsløp og har større avstand til arbeidslivet. Statusrapportens innretning og avgrensning mot andre plandokumenter: I rapporten gjøres det rede for status 2014 i forhold til de mest sentrale strategier som er vedtatt i styringskortet for sosialtjenesten i Bergen. Datagrunnlaget for dette vil være både statlig og kommunal statistikk samt redegjørelser av mer kvalitativ art. Statusrapporten vil tematisk grense opp mot følgende andre planer og rapporter som er lagt frem til politisk behandling. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan i Bergen for Byrådssak 109/11, herunder Iverksettelsesnotat Ruspolitisk strategi- og handlingsplan Melding om fattigdom i Bergen - med særlig fokus på barnefamiliers situasjon (Legges frem for bystyret høst 15) Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere (Bystyresak /119-14) Boligmelding (Bystyresak 9/15) Bosetting av flyktninger i (Byrådssak 215/13) Statusrapport for bosetting av flyktninger 2014 (Bystyresak 8/15) Handlingsplan for integrering og mangfold Midlertidige botilbud redusert bruk og bedre kvalitet (Bystyresak 245/12) Statusrapport for Handlingsplan mot åpne russcener (Bystyresak 19/15) 2. Sentrale strategier og innsatsområder i sosialtjenesten i Bergen. Sosialtjenestens visjon er: Hjelp til selvhjelp og sosial trygghet. Sosialtjenesten i Bergen arbeider etter følgende overordnede mål og strategier: Overordnede mål: Hjelp til selvhjelp Bedre levekår Rett hjelp til rett bruker til rett tid Stabilisere sosialhjelpsutgiftene Overordnede strategier: Prioritere tett, differensiert og utadrettet oppfølging av flere brukere. Fokusere på brukernes potensialer for kvalifisering til arbeidsliv og utdanning. Fokusere på trygdeytelser som alternativ til sosialhjelp. Utvikle kostnadseffektive rutiner for økonomisk saksbehandling. 3

4 Prioritere lederutvikling. Etablere sterkere samarbeid og samordning i Nav for bedre utnyttelse av de samlede virkemidlene. Disse mål og strategier er ytterligere spisset i ulike kommunale plandokumenter som omhandler sosialtjenestens virksomhet. Pr. i dag lyder de 10 sentrale strategiske målene i sosialtjenesten sitt styringskort som følger: 1. Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad. 2. Rett tjeneste og stønad til rett tid. 3. Leve og bo selvstendig 4. Tilfredse brukere 5. Tydelig og forsvarlig saksbehandling 6. En enhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. 7. Faglig kvalitet i oppfølgingsarbeidet. 8. Myndiggjorte medarbeidere som tar et felles ansvar for mål og strategier. 9. Utvikle en mer kostnadseffektiv saksbehandling. 10. God økonomistyring. 3. Karakteristika og utviklingstrekk ved sosialtjenesten i Bergen Når det gjelder karakteristika ved sosialhjelpsmottakerne i Bergen, er sosialtjenestens fagsystem SOCIO blitt brukt som datagrunnlag. Av statistikktekniske årsaker er det noen små variasjoner i antall brukere i tabellene som følger uten at det har betydning for fortolkningen av dataene. Tabell 1 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på alder Alder år 1299 (19,3 %) 1349 (19,7 %) 1379 (19,9 %) år 999 (14,8 %) 1034 (15,1 %) 1067 (15,5 %) år 1799 (26,7 %) 1802 (26,3 %) 1779 (25,7 %) år 1425 (21,1 %) 1378 (20,1 %) 1399 (20,3 %) år 794 (11,8 %) 852 (12,4 %) 876 (12,7 %) år 241 (3,6 %) 245 (3,6 %) 206 (3,0 %) 67 år og over 178 (2,7 %) 192 (2,8 %) 204 (2,9 %) Totalt 6735 (100 %) 6852 (100 %) 6910 (100 %) Tabell 2 - Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på kjønn Menn 3962 (59,2 %) 3969 (58,9 %) 3950 (58,2 %) Kvinner 2729 (40.8 %) 2765 (41,1 %) 2833 (41,8 %) Totalt 6691 (100 %) 6734 (100 %) 6783 (100 %) Tabell 3 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på sivilstatus Enke/-mann 120 (1,8 %) 125 (1,9 %) 111 (1,6 %) Gift 846 (13 %) 848 (12,6 %) 841 (12,4 %) Samboer 268 (4,2 %) 370 (5,5 %) 405 (6,0 %) Sep/skilt 1041 (16 %) 1041 (15,5 %) 1065 (15,7 %) Ugift 4216 (65 %) 4335 (64,5 %) 4370 (64,3 %) Totalt 6491 (100 %) 6719 (100 %) 6792 (100 %) 4

5 Tabell 4 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på Statsborgerskap* Norsk 5169 (77,1 %) 5272 (76,9 %) 5333 (77,4 %) Utenlandsk 1537 (22,9 %) 1581 (23,1 %) 1556 (22,6 %) Totalt 6706 (100 %) 6853 (100 %) 6889 (100 %) *De aller fleste flyktninger får norsk statsborgerskap når de får permanent oppholdstillatelse. Andelen som har et annet opprinnelsesland enn Norge er ca. 51 % av alle mottakere av økonomisk sosialhjelp. Tabell 5 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på forsørgerstatus Uten forsørgeransvar 5430 (81 %) 5431 (80,5 %) 5420 (79,7 %) Forsørger for 1 barn 598 (8,9 %) (598 barn) 624 (9,2 %) (624 barn) 667 (9,8 %) (667 barn) Forsørger for 2 barn 365 (5,4 %) (730 barn) 356 (5,3 %) (712 barn) 365 (5,4 %) (730 barn) Forsørger for 3 barn 165 (2,5 %) (495 barn) 194 (2,9 %) (582 barn) 194 (2,8 %) (582 barn) Forsørger for 4 barn 86 (1,3 %) (344 barn) 71 (1,1 %) (284 barn) 73 (1,1 %) (292 barn) Forsørger for 5 barn 29 (0,4 %) (145 barn) 39 (0,6 %) (195 barn) 46 (0,7 %) (230 barn) Forsørger for 6 barn 26 (0,4 %) (156 barn) 22 (0,3 %) (132 barn) 23 (0,3 %) (138 barn) Forsørger for 7 barn 7 (0,1 %) (49 barn) 6 (0,09 %) (42 barn) 8 (0,1 %) (56 barn) Forsørger for 8-9 barn 0 (0 %) (0 barn) 1 (0,001 %) (8 barn) 1 (0,001 %) (9 barn) Totalt antall forsørgere 1276 (19 %) (2517 barn) 1313 (19,5 %) (2579 barn) 1377* (2704 barn) Totalt antall sosialhjelpsmottakere 6706 (100 %) 6744 (100 %) 6797 (100 %) *Snitt stønadslengde til denne brukergruppen var 5,0 måneder. Snitt for alle mottakere av økonomisk sosialhjelp var 5,05 måneder. Tabell 6 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på inntektssituasjon (viktigste inntektskilde) Annen inntekt 375 (5,6 %) 482 (7,2 %) 494 (7,3 %) Arbeidsinntekt 754 (11,3 %) 789 (11,7 %) 736 (10,8 %) Ektef./samboer 104 (1,6 %) 116 (1,7 %) 139 (2,0 %) Introduksjonsstønad 156 (2,3 %) 153 (2,3 %) 112 (1,6 %) Kursstønad/lønnstilskudd 188 (2,8 %) 163 (2,4 %) 162 (2,4 %) Kvalifiseringsstønad 381 (5,7 %) 325 (4,8 %) 320 (4,7 %) Sosialhjelp 1837 (27,5 %) 1921 (28,6 %) 2098 (30,9 %) Stipend/lån fra Lånekassen 75 (1,1 %) 131 (1,9 %) 176 (2,6 %) Trygd/pensjon 2813 (42,1 %) 2639 (39,3 %) 2558 (37,7 %) Totalt 6683 (100 %) 6719 (100 %) 6795 (100 %) 5

6 Tabell 7 Antall sosialhjelpsmottakere med hovedinntekt trygd, fordelt på trygdeytelse Alderspensjon 165 (5,8 %) 170 (6,2 %) 160 (5,8 %) Annen trygd 69 (2,4 %) 61 (2,2 %) 70 (2,5 %) Dagpenger 225 (7,9 %) 255 (9,4 %) 284 (10,3 %) Etterlattepensjon 17 (0,6 %) 19 (0,7 %) 18 (0,7 %) Overgangsstønad 164 (5,7 %) 129 (4,7 %) 144 (5,2 %) Sykepenger 83 (2,9 %) 62 (2,3 %) 76 (2,8 %) Uførepensjon 812 (28,3 %) 763 (28,1 %) 734 (26,8 %) AAP 1331 (46,4 %) 1262 (46,4 %) 1261 (45,9 %) Totalt 2866 (100 %) 2721 (100 %) 2747 (100 %) Utviklingstrekkene over en lengre periode ( ) har vært som følger når det gjelder brutto utbetalt sosialhjelp: Når det gjelder antall mottakere av økonomisk sosialhjelp så har vi en liten oppgang på 53 personer i Samtidig så viser trendlinjen en nedadgående trend. 6

7 Data tatt ut fra SOCIO og KOSTRA for perioden og perioden viser følgende utviklingstrekk i sosialtjenesten: Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp har gått opp fra 6744 personer i 2013 til 6793 personer i 2014 (endelige KOSTRA tall foreligger 15. juni). Det er en stor turnover blant sosialhjelpsmottakere og det er store differanser mellom antallet som har mottatt sosialhjelp i en kortere eller lengre periode av året, og antallet som er mottakere på et gitt tidspunkt. Eksempelvis var det i løpet av sosialhjelpsmottakere, mens det i august måned var 2702 personer som mottok økonomisk sosialhjelp. Brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp har gått opp fra 296,5 mill. kr. i 2013 til 317,7 mill. kr. i 2013, en oppgang på ca. 21 mill. kr. Netto utbetalt økonomisk sosialhjelp har gått opp fra 266,4 mill. kr. til 285,4 mill. kr. Forskjellen mellom brutto og netto utbetalt sosialhjelp ligger hovedsakelig i refunderte trygdeytelser. Sosialtjenesten forskutterer trygdeytelser når brukere har søkt om trygd og får utgiftene refundert fra den dato som den enkelte får etterbetalt trygden for. Økningen i utbetalinger kommer i hovedsak av økningen i antall brukere, økning i sosialhjelpssatser samt lavere trygderefusjoner. Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker i Bergen har økt fra kr i 2013 til kr i Oslo (55 421), Trondheim (48 558) og Stavanger (46 593) ligger høyere enn Bergen på denne indikatoren. Antall sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen år har økt fra 1349 personer til 1394 personer. Samtidig så har netto utbetalt sosialhjelp til aldersgruppen har gått ned fra 45 mill. kr. i 2013 til 42,4 mill. kr i Andel sosialhjelpsmottakere blant innbyggere i Bergen ligger på 2,5 %. Stavanger (2,4) ligger lavere enn Bergen når det gjelder denne indikatoren mens Trondheim (2,6 %), og Oslo (3,1) ligger høyere. Gjennomsnittlig stønadslengde ligger i følge KOSTRA på 6,0 mnd. Dette er feil i KOSTRA tallene og korrekt stønadslengde skal være 5,1 mnd. for Bergen. Denne feilen kommer av en feil i fil uttrekket fra fagsystemet Socio som Bergen sender til SSB i forbindelse med KOSTRA rapporteringen. Det som blir målt er stønadsmåneder, mens det som skal måles er antall måneder med utbetaling i snitt pr. bruker. Da blir det korrekte tallet for Bergen 5,1 måneder. Bergen ligger da høyere enn Trondheim (4,4 mnd.), men lavere enn Stavanger (5,5 mnd.) og Oslo (5,6 mnd.) når det gjelder gjennomsnittlig stønadslengde. At Bergen har så lang stønadslengde kommer i hovedsak av en svært lav andel med hovedinntekt sosialhjelp og en høy andel med trygd som hovedinntekt. De lave trygdesatsene medfører at de som har trygd som hovedinntekt har fast supplerende sosialhjelp over lang tid. Veiledende månedlig livsoppholdssats for enslig i Bergen var i 2014 kr I Oslo lå stønadssatsen på kr I Trondheim og Stavanger var stønadssatsen kr Dette var også statens veiledende livsoppholdssats for enslig i Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned i Bergen var kr , i Oslo kr , i Trondheim kr og i Stavanger kr At Bergen har lavest utbetaling pr. stønadsmåned kommer av den lave andelen brukere med sosialhjelp som hovedinntekt. 46 % av sosialhjelpsmottakerne i Bergen i 2014 var langtidsmottakere (stønad i 6 måneder eller mer). Tallene for 2014 i Trondheim var 31,2 %, i Stavanger 42,1 % og i Oslo 44,1 %. 7

8 Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp med utenlands statsborgerskap har gått noe ned fra 1581 i 2013 til 1556 i Samtidig så er andelen som mottatt økonomisk sosialhjelp med et annet hjemland enn Norge ca. 51 % av alle mottakere. Antallet personer i midlertidige botilbud med kvalitetsavtale er stabilt. (Har gått ned fra 300 i 2013 til 298 i 2014). Utgiftene gikk opp fra 11,9 mill. kr. I 2013 til 15,1 mill. kr. i Dette kommer av at prisene for overnatting gikk betydelig opp for midlertidig botilbud med kvalitetsavtale. I snitt var botiden ved botilbud med kvalitetsavtale 2,9 måneder. Antall personer i midlertidige botilbud med døgntilsyn har gått ned fra 258 i 2013 til 233 i Utgiftene har gått ned fra 19,1 mill. kr. til 14,5 mill. kr. I snitt var botiden ved botilbud med døgntilsyn 3,6 måneder. I 2013 ble det fattet vedtak. Av disse ble 94,5 % avsluttet etter første behandling med følgende resultat: 69,5 % innvilget, 9,5 % delvis innvilget og 15,5 avslått. 275 klagesaker ble oversendt til Fylkesmannen for avgjørelse og av disse ble mindre enn 10 % omgjort av Fylkesmannen. Tilsvarende tall for 2014 er vedtak. Av disse ble 95 % avsluttet etter første behandling med følgende resultat: 70,1 % innvilget, 9,3 % delvis innvilget og 15,6 avslått. 224 klagesaker ble oversendt til Fylkesmannen for avgjørelse og av disse ble mindre enn 10 % omgjort av Fylkesmannen. Når det gjelder saksbehandlingstid så er målet at saksbehandlingstiden i snitt ikke skal overstige 14 dager. Resultatet i 2013 ble i snitt på 10,62 dager og i 2014 lå den på 11,11 dager. Dermed ligger saksbehandlingstiden klart under fastsatt mål i styringskortet. 59,1 % av alle saker ble behandlet innen en uke og 76,4 % av alle saker ble behandlet innen 2 uker. Saker som blir påklaget drar opp saksbehandlingstiden, spesielt de som blir oversendt til Fylkesmannen. Kommentarer til karakteristika og utviklingstrekk i forhold til sosialhjelpsmottakere i Bergen Sammenlignet med andre større byer har Bergen hatt en høyere andel av innbyggerne som sosialhjelpsmottakere, og høyere gjennomsnittlig stønadslengde. Utgifter pr. mottaker er relativ lav, og det samme er utbetaling pr stønadsmåned. Dette kommer av at Bergen har hatt høye sosialhjelpssatser samt har en svært lav andel brukere med hovedinntekt sosialhjelp. I 2014 lå andelen brukere med hovedinntekt sosialhjelp i Bergen på 32,6 %, den laveste andelen av samtlige storbyer i Norge. Oslo hadde 57,2 %, Stavanger 35,0 % og Trondheim hadde 53,8 % brukere med hovedinntekt sosialhjelp. Styrende prinsipper som at færrest mulig skal gå på midlertidige ytelser, riktig ytelse til rett person og flest mulig i arbeid og tiltak har vist gode resultater i Bergen i forhold til andre storbyer. Ca. 38 % av mottakerne av økonomisk sosialhjelp i Bergen i 2014 hadde trygd som hovedinntekt men fikk utbetalt supplerende sosialhjelp. Dette gjenspeiler at trygdenivået ikke er tilstrekkelig til å dekke livsopphold og boutgifter. Dette bidrar til også høyere gjennomsnittlig stønadslengde for sosialhjelpsmottakerne i Bergen da den supplerende sosialhjelpen til denne gruppen mottakere som regel er en månedlig supplering til den statlige trygden over lengre tid. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall stønadsmottakere i de fire største byene basert på KOSTRA tall. Som vi ser så er utviklingen mer dramatisk i de andre byene enn i Bergen. Oslo går for eksempel opp med 2047 personer fra 2013 til 2014 mens Trondheim går opp med 621 personer og Stavanger går opp med 61 personer vil vise om vi får tilsvarende utvikling i Bergen eller om vi klarer å styre unna økningen med fortsatt godt sosialfaglig arbeid. 8

9 Bergen Trondheim Stavanger Oslo Tabellen nedenfor viser utviklingen i utbetalt sosialhjelp, bidrag og sosiale lån, fra 2012 til Også her ser vi at de andre byene unntatt Stavanger har en betydelig større økning i utbetalingene enn i Bergen fra Oslo går opp med 110 mill. i utbetalt sosialhjelp, Trondheim går opp med 41 mill. og Stavanger går opp med 6 mill. På 2 år så har Bergen gått opp med 29,2 mill. Stavanger med 23,9 mill. Trondheim med 71,8 mill. og Oslo har gått opp med 208,2 mill. i utbetalt økonomisk sosialhjelp Bergen 288,5 296,5 317,7 Trondheim 145,5 176,2 217,3 Stavanger 126,5 144,3 150,4 Oslo 913,3 1011,3 1121,5 Tabellen nedenfor viser snitt netto utbetalt pr. stønadsmåned. Fra 2013 til 2014 går Bergen opp med kr. 580,- pr. stønadsmåned men ligger godt under de andre storbyene. Trondheim går opp med kr. 427,- mens Stavanger går opp med kr. 130,- og Oslo med kr. 336,- Bergen ligger over kr. 2900,- under Trondheim pr. stønadsmåned Bergen Trondheim Stavanger Oslo

10 Tabellen nedenfor viser antall årsverk i sosialtjenesten pr innbyggere. I 2013 hadde Bergen 464 årsverk i sosialtjenesten innen råd og veiledning samt rus, Trondheim hadde 231 årsverk, Stavanger 120 og Oslo hadde 1593 årsverk Bergen 1,75 1,82 1,69 Trondheim 1,35 1,33 1,25 Stavanger 1,12 0,92 0,91 Oslo 2,3 2,34 2,46 Langt de fleste sosialhjelpsmottakere i Bergen er enslige uten forsørgeransvar. Det er en liten overvekt av menn i totalantallet mottakere, mens kvinner utgjør de aller fleste enslige forsørgere. Totalt i 2014 var det forsørgere for barn som mottok økonomisk sosialhjelp i løpet av året. Det er en liten oppgang i forhold til 2013 da det var forsørgere og barn. Snitt stønadslengde til denne brukergruppen var 5,0 måneder. 283 familier mottok i alt kr ,- i støtte til fritidsaktiviteter for barn og unge i alderen 6-17 år. Tidligere fikk hvert barn kun tilskudd til en fritidsaktivitet. Dette er endret slik at hvert barn kan få tilskudd til flere fritidsaktiviteter innenfor rammen på kr. 3000,- pr. barn. 387 familier fikk støtte til barnehageutgifter på totalt kr. 3,9 mill. 225 familier fikk støtte til SFO på totalt kr. 2,4 mill. Totalt ble det utbetalt kr. 139,2 mill. i økonomisk sosialhjelp til barnefamilier i Av forsørgerne var ca. 73 % norske statsborgere og ca. 27 % var utenlandske statsborgere. Samtidig så hadde 49 % av forsørgerne et annet hjemland enn Norge. Ca. 40 % hadde trygd eller pensjon som viktigste hovedinntekt og ca. 27 % hadde økonomisk sosialhjelp. 15 % hadde arbeidsinntekt som viktigste hovedinntekt og ca. 5 % hadde kvalifiseringsstønad. Byrådet i Bergen kommune ønsker å legge fram en melding om fattigdom i Bergen; «Melding om fattigdom med særlig fokus på barnefamiliers situasjon» i løpet av Både kommunale og statlige myndigheter har et sterkt fokus og engasjement for å bekjempe fattigdom og redusere skadevirkningene i forhold til barn og unges oppvekstsituasjon. Byrådet ønsker derfor en gjennomgang av situasjonen i Bergen med tanke på målrettet arbeid for å redusere fattigdom i Bergen. Bystyret fattet følgende vedtak under sak : «Bystyret ber byrådet utarbeide en handlingsplan spesielt rettet mot å løfte barn ut av fattigdom». Denne handlingsplanen skal innarbeides i Melding om fattigdom med særlig fokus på barnefamiliers situasjon. Antallet og andelen utenlandske statsborgere som mottar sosialhjelp i 2014 har gått noe ned i forhold til Også når det gjelder andelen med annet hjemland enn Norge så går er det en svak nedgang fra 54 % i 2013 til 51 % i At andelen med utenlandsk opprinnelse ikke øker vurderes som positivt sett i sammenheng med at Bergen har vært en sentral og imøtekommende aktør når det gjelder bosetting av flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og familiegjenforeninger. 590 personer har hatt opphold i midlertidig botilbud i løpet av Gjennomsnittlig oppholdstid er 3,7 mnd., og antallet som bor der på et gitt tidspunkt er derfor langt lavere. Mangel på kommunale boliger er en betydelig utfordring når det gjelder å redusere bruken ytterligere av midlertidige botilbud. Det vises til 10

11 Byrådssak 191/12 Midlertidige botilbud redusert bruk og bedre kvalitet, Boligmelding (Bystyresak 9/15) samt side 23 og 24 i statusrapporten på hvordan det arbeides med dette. 4. Status og utfordringer vedrørende de overordnede strategier for sosialtjenesten ifølge Styringskortet for sosialtjenesten. I det følgende gjøres det rede for status og utfordringer i forhold til de overordnede strategiske målene i Styringskortet for sosialtjenesten. Som det vil fremgå nedenfor vil disse i enkelte tilfeller overlappe hverandre, der flere av disse strategiene vil gå sammen i en naturlig helhet i forhold til enkelte målgrupper i sosialtjenesten. For fremstillingens skyld knyttes redegjørelsen av mål og status til den enkelte av de overordnede perspektivene i styringskortet. Brukerperspektiv Det å prioritere tett, differensiert og utadrettet oppfølging av flere brukere har vært en av de mest sentrale strategiene når det gjelder videreutvikling av sosialtjenesten i Bergen. Alle resultatenhetene har et sterkt fokus på dette i sin tjenesteutvikling, både lokalt i bydelene og i de byomfattende tjenestene. Sosialtjenesten har med utgangspunkt i denne strategien blant annet satt fokus på arbeid i forhold til sosialhjelpsmottakere med sammensatt problematikk (rus/psykiatri/bostedsløshet), på brukermedvirkning og på det å sikre kompetente medarbeidere i sosialtjenesten. Det ble i 2012 nedsatt en arbeidsgruppe med mandat om å revidere hele tekstbanken i sosialtjenestens fagsystem Socio. Dette innbefattet både tekstinnhold, inndeling/strukturering, hvilken tekster det var behov for å få oversatt til andre språk og til hvilket språk, samt å se på behovet for nye tekster. Arbeidsgruppen hadde mulighet til å knytte til seg mer ressurser etter behov. Viktige momenter i arbeidet var at: Tekstene skal være brukervennlige. God norsk. Juridisk korrekt. Bidra til faglig forsvarlige sosiale tjenester Tekstene skal ivareta brukernes rettigheter i forhold til lover, forskrifter, rundskriv og andre myndighetskrav. Arbeidsgruppens frist for å revidere hele tekstbanken var desember Alle tekstene var da gjennomgått og forbedringer innført. Gruppen eksisterer fortsatt og arbeider kontinuerlig med å kvalitetssikre aktuelle tekster og nye tekstmaler. Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad. Arbeidsrettede tiltak I NAV kontorene arbeides det kontinuerlig for å effektivisere og gjøre det enklere for brukere innen sosialtjenesten som trenger kvalifiseringsløp for å kunne komme ut i ordinært arbeid. Dette fordi vedkommende kan få tilbud både fra statlig og kommunal side ved samme kontor. Arbeid skal alltid være førstevalg til selvforsørgelse. Denne strategien har vært sentral i arbeidet med å videreutvikle tjenestetilbudet i sosialtjenesten i de siste årene. Det er en stor utfordring å fremskaffe og iverksette riktige tiltak til riktige brukere. Det er behov for lavterskel arbeids-/aktivitetsrettede tiltak, en bred meny av statlige tiltak, og lokalbaserte løsninger i samarbeid mellom kommune og stat. Det er derfor sterkt fokus på god kartlegging og oppsummering av brukernes behov for at NAV stat kan være treffsikre i sine anskaffelser. Det diskuteres også aktivt med 11

12 statlig del av NAV om bruk av tiltaksmidler og personalressurser for å oppnå en best mulig bruk av kommunale og statlige ressurser. I denne sammenhengen er det av vesentlig betydning at de ressursene som NAV kontorene har i forhold til oppfølging og saksbehandling er tilstrekkelige. Dette både for å ha nok kapasitet til kartlegging av brukere, fremskaffing av egnede tiltak og individuell oppfølging. En viktig resultatindikator i styringskortet er antall personer i sosialtjenesten som har arbeidsavklaringspenger som viktigste livsoppholdskilde og som mottar supplerende økonomisk sosialhjelp. Pr. desember 2014 var dette tallet 465 personer. Det er NAV stat som har tiltaksmidler til arbeidsrettede tiltak men det vil i noen tilfeller være behov for at kommunen selv driver lavterskeltiltak i samarbeid med NAV stat. NAV Hordaland og Bergen kommune har i fellesskap drevet jobbfokus/jobbklubb ved NAV kontorene i Bergen og har svært gode erfaringer med dette tiltaket. Ungdommene fikk individstønad og reisepenger for å delta i tiltaket men ordningen ble dessverre avviklet på grunn av begrensninger i regelverket. Siden NAV kontorene oppnådde gode resultater med jobbfokus metodikken ble tiltaket videreført i ny form som grupperettet råd- og veiledningstilbud for å bidra til at ungdom kommer raskere i arbeid. Tiltaket tilbys målgruppen uavhengig av stønad som den enkelte har ved oppstart og kan også tilbys ungdom uten stønader. Sosialtjenesten i Bergen har de senere årene hatt et sterkt fokus på ungdommer med tanke på arbeid og aktivitet. Dette har medført at både andel og antallet ungdommer som mottar økonomisk sosialhjelp har gått ned. I løpet 2009 så var det totalt 700 personer i alderen år som hadde økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt. Tilsvarende tall for 2014 var 552 personer. Også når en sammenligner Bergen med andre storbyer så ligger Bergen godt an når det gjelder andel ungdommer og ligger godt under snittet bland ASSS kommunene (ASSS står for Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner). Sosialtjenesten i Bergen kommune arbeider etter prinsippet om at ungdommer ikke skal levere søknad om økonomisk sosialhjelp før de har fått tilbud om et arbeidsrettet tiltak. Ulike styringskortdata på ungdommer er et sentralt tema i både felles styringskort for NAV og for sosialtjenesten. Stønadstiden på økonomisk sosialhjelp for ungdommer har også gått ned de siste årene. Personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad, jf. 18 i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven). Det kan i dag stilles vilkår ved tildeling av stønad til livsopphold (sosialhjelp). Mange kommuner benytter denne retten og har aktivitetstilbud og oppfølging av stønadsmottakere med sikte på overgang til arbeid. Det fremgår imidlertid av en undersøkelse utført av Proba samfunnsanalyse i 2013 at det er stor variasjon mellom kommunene både når det gjelder bruk av vilkår og oppfølging hvis vilkår blir stilt. Regjeringen ønsker at alle kommuner skal stille vilkår om aktivitet i de tilfellene der dette vil styrke stønadsmottakerens mulighet for å bli selvforsørget, og har derfor vedtatt en lovfestet plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av stønad til livsopphold (Prop. 39 L). Vilkår om aktivitet skal ha som mål at stønadsmottakeren skal bli helt eller delvis selvforsørget. Det framgår av lovforslaget at det ved enhver søknad om stønad til livsopphold, skal foretas en individuell vurdering av om det skal stilles vilkår om aktivitet, herunder om stønadsmottakerens situasjon er slik at det ikke skal stilles aktivitetskrav. Personer med tungtveiende grunner er unntatt. Med tungtveiende grunner siktes det til forhold ved den enkelte stønadsmottaker eller den situasjon vedkommende er i, som gjør at aktivitet på vedtakstidspunktet ikke anses som formålstjenlig eller realistisk. Alderspensjonister og uføretrygdede som mottar supplerende stønad etter sosialtjenesteloven, vil som regel ha tungtveiende grunner mot at det stilles vilkår om aktivitet. Dette følger av formålet med vilkåret, som er å gjøre stønadsmottakeren helt eller delvis selvforsørget ved arbeid. 12

13 Alle NAV kontorene i Bergen har en innarbeidet og langvarig praksis på å sette vilkår om arbeidsrettet aktivitet i vedtak om stønad til livsopphold til arbeidsledige sosialhjelpsmottakere. Slike vilkår blir satt både når sosialhjelpsmottakeren vil ha behov for arbeidsrettet bistand fra NAV og når sosialhjelpsmottakeren kan komme i arbeid ved økt egeninnsats. De som ikke oppfyller vilkårene i vedtaket, får enten redusert sats eller utsatt utbetaling frem til vilkåret er oppfylt. Dette har medført at Bergen har den desidert laveste andelen mottakere av økonomisk sosialhjelp med hovedinntekt sosialhjelp blant storbyene i landet. Andelen ligger pr. i dag på 32,6 % mens for eksempel Trondheim ligger på 53,8 % og Oslo ligger på 57,2 % med hovedinntekt sosialhjelp. Bergen har også den høyeste andelen med hovedinntekt trygd med en andel på ca. 40 % mens ca. 11 % har arbeid som hovedinntekt. Gjennom ASSS-nettverket (ASSS står for Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner) er det dokumentert at andelen unge sosialhjelpsmottakere i alderen år varierer sterkt fra kommune til kommune i nettverket. Gjennom SSB data her det blitt gjort funn som antyder at ungdom som debuterer som sosialhjelpsmottakere i 18-årsalderen tenderer mot å bli langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp eller blir gjengangere gjennom mange år. Unge sosialhjelpsmottakere er en utfordring som er større for storbyene enn for små og mellomstore kommuner og ASSS rapportene kan dokumentere til dels store forskjeller mellom storbyene på dette området Det er derfor iverksatt et storbyforskningsprosjekt som omhandler unge sosialhjelpsmottakere i storbyene. De storbyene som er med i prosjektet er Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand samt KS. Fafo og NOVA skal gjennomføre forskningsprosjektet. Formålet med forskningsprosjektet vil være å belyse hvilke forhold som påvirker andel unge sosialhjelpsmottakere i en kommune samt bevissgjøre kommunene på hvilke grep som kan være hensiktsmessige for å redusere antall unge stønadsmottakere. Rapporten skal fremlegges februar Kvalifiseringsprogrammet Målet med programmet er å bidra til at flere kommer i arbeid og aktivitet ved hjelp av tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging - også i tilfeller der veien fram kan være relativ lang og usikker. Kvalifiseringsprogrammet er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og trådte i kraft 01. november Iverksetting er forutsatt gjennomført i et samarbeid mellom kommune og stat, og det er kommunen som har ansvar for å vedta kvalifiseringsprogrammer for den enkelte deltaker og finansiere/administrere utbetaling av kvalifiseringsstønad. Det er avgjørende for en vellykket gjennomføring av kvalifiseringsprogram at det er et velfungerende samarbeid mellom stat og kommune i vurderingen av den enkeltes mulighet for deltakelse samt i utformingen av programmene og i oppfølgingen av deltakerne. Arbeidspress og prioriteringer i NAV har gitt utfordringer på dette området men viktigheten av å styrke og videreutvikle samarbeidet er understreket i partnerskapet mellom stat og kommune og gjenspeiles i lokalt utformede felles resultatkrav. Bergen hadde satt som mål at det skulle være minimum 700 deltakere i kvalifiseringsprogrammet Totalt deltok 679 i kvalifiseringsprogrammet i løpet av 2014 og målet er dermed ikke nådd. Årsaken til dette er at det ikke har vært nok kvalifiserte søkere til programmet. I snitt så var det 376 deltakere pr. måned. Brutto utbetalt kvalifiseringsstønad har gått ned fra 63,9 mill. i 2013 til ca. 63,4 mill. i Arbeidsmarkedsbedrifter er ofte aktuelle for noen av deltakerne i kvalifiseringsprogrammet men disse er som regel beregnet på mennesker som har gode muligheter til å komme seg ut i arbeidslivet igjen og de fleste deltakerne har som regel arbeidsavklaringspenger (AAP). Et viktig tiltak som brukes i forbindelse med kvalifiseringsprogrammet er Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS). APS kan bare tilbys yrkeshemmede med særlig usikre yrkesmessige forutsetninger og 13

14 med behov for tett og bred oppfølging. Tiltaksarrangøren skal ved oppstart kartlegge deltakerens ønsker, ressurser og utviklingsbehov. Kartleggingen skal resultere i et utkast til plan for den videre deltakelsen i tiltaket, som godkjennes av NAV. Nedenstående tabell viser hva deltakerne i KVP gikk til i de 10 største kommunene i landet (ASSS kommunene). KVP 2014 Arbeid (heltid eller deltid, med eller uten lønnstilskudd) Arbeidsmarkedstiltak Skolegang/ utdanning Uførepensj. AAP Økonomisk sosialhjelp Annet/ukjent Antall gjennomførte/ planmessig avviklede KVP i 2014 Fredrikstad 45 % 9 % 0 % 5 % 32 % 5 % 5 % 22 Bærum 47 % 3 % 5 % 0 % 2 % 34 % 8 % 91 Oslo 39 % 13 % 3 % 0 % 7 % 24 % 13 % 874 Drammen 37 % 0 % 5 % 0 % 0 % 58 % 0 % 19 Kristiansand 11 % 0 % 9 % 2 % 14 % 23 % 42 % 65 Sandnes 18 % 0 % 0 % 0 % 18 % 39 % 24 % 33 Stavanger 42 % 11 % 2 % 2 % 5 % 26 % 11 % 98 Bergen 37 % 7 % 4 % 0 % 10 % 27 % 15 % 249 Trondheim 45 % 8 % 7 % 1 % 10 % 24 % 6 % 165 Tromsø 30 % 11 % 7 % 0 % 22 % 7 % 22 % 27 ASSSkommunene 39 % 10 % 4 % 0,4 % 8 % 25 % 14 % 1643 Landet 38 % 11 % 5 % 1,0 % 11 % 22 % 12 % 3007 Jobbfokus NAV Hordaland og Bergen kommune har i fellesskap drevet jobbfokus/jobbklubb ved NAV kontorene i Bergen og har svært gode erfaringer med dette tiltaket. Ungdommene fikk individstønad og reisepenger for å delta i tiltaket men ordningen ble dessverre avviklet på grunn av begrensninger i regelverket. Siden NAV kontorene oppnådde gode resultater med jobbfokus metodikken så er tiltaket videreført i grupperettet råd- og veiledningstilbud for å bidra til at ungdom kommer raskere i arbeid. Det stilles vilkår om oppmøte for å beholde stønad til ungdommene i trå med regjeringens vedtak om aktivitetsplikt. Tiltaket tilbys målgruppen uavhengig av stønad som den enkelte har ved oppstart og kan også tilbys ungdom uten stønader. Ny Sjanse Ny sjanse, kvalifiseringssenteret for innvandrere er et byomfattende tiltak og administrativt lagt til kommunal del av NAV-Bergenhus. Målgruppen er innvandrere som har rettigheter til kvalifiseringsprogram etter Lov om sosiale tjenester 29 dvs. har behov for grunnleggende kvalifisering og koordinert bistand for å kunne nå mål om arbeid. Ny sjanse tar i mot henvisninger fra kommunens 8 NAV-kontor og tilbyr individuelt tilpassede kvalifiseringsløp. Kvalifiseringssenteret har spesielt hatt fokus på kvinner. Ny sjanses kvalifiseringsprogram har løpende inntak og i 2014 var det 181 deltakere. Av deltakerne som fullførte programmet i 2014 gikk omtrent 40 % over til ordinær jobb. Det ble også bevilget ekstra midler fra Integrerings- og mangfolds direktoratet til prosjektet Jobbsjansen som prøver ut virkemidler og metoder som for å hjelpe hjemmeværende kvinner som er forsørget av sine ektemenn - og kvinner som mottar overgangsstønad - ut i arbeid. Måloppnåelsen i Jobbsjansen var i 2014 på 63 %. FIA NAV-kontorene har begrensete muligheter til å gi like tett oppfølging til sosialhjelpsmottakere over 25 år som det gis til ungdomsgruppen, med unntak av de som deltar i kvalifiseringsprogrammet. Det er bare ett av kommunens åtte NAV-kontor som har etablert et tiltak med mulighet for tett oppfølging av arbeidsledige sosialhjelpsmottakere i alle aldersgrupper. Dette er Folk i arbeid (FIA) ved NAV-Fana. 14

15 På FIA skal sosialhjelpsmottakerne møte hver dag fra kl etter vilkår i vedtak. Hovedmålet med tiltaket er å hjelpe sosialhjelpsmottakerne til å få arbeid eller skoleplass. Det er også et mål å identifisere sosialhjelpsmottakere som kan ha rett til pensjon fra folketrygden. I tillegg har FIA mål om å gi trening i sosiale ferdigheter, normer og regler i samfunnet og kjennskap til muligheter vedrørende skolegang og arbeidsliv. Det er 3,5 stillinger ved FIA. Tiltaket har vist seg å gi svært gode resultater og det er ønskelig at flere bydeler hadde hatt tilsvarende tiltak. En etablering av tilsvarende tiltak ved flere sosialtjenester krever nye stillinger og tilpasninger i driften. Foreløpige vurderinger tilsier at en årlig trenger 6 millioner kroner når en kombinerer eksisterende og nye stillinger, noe som er vedtatt i økonomiplanen Selv om den årlige kostnaden ikke er tilstrekkelig til å etablere slikt tiltak ved alle bydelene, vil reduserte utgifter til økonomisk sosialhjelp som følge av tiltakene kunne finansiere flere lignende etableringer. I første omgang blir det tre nye bydeler som starter opp med FIA-tiltak, alle med forventet oppstart i De bydelene som nå skal starte opp FIA er Bergenhus, Laksevåg og Åsane. Disse 3 bydelene planlegger i ulik grad å integrere "Grupperettet råd- og veiledningstilbud" i FIA tiltakene. Utviklingen videre på dette område kan bli påvirket av den foreslått lovendring vedrørende vilkår og aktivitet fra regjeringens side. I de andre fire bydelene vil de grupperettete tilbudene ikke bli erstattet av FIA-tiltak før på et seinere tidspunkt. Innholdet i FIA-tiltakene er aktivitet med sikte på at deltakerne får økt sosial kompetanse og raskere overgang til utdanning, arbeid eller individuelt tilrettelagt arbeidsrettet aktivitet. FIA-tiltakene vil ha en tidsramme ca. ½ dag hver dag, så vil brukerne jobbe med sine egne aktivitetsplaner resten av tiden. Aktiviteten for deltakere i FIA vil blant annet bestå av jobb-søking og intervjutrening, deltakelse i temasamlinger om arbeidsliv, arbeidsmarked, utdanningsmuligheter, kosthold, m.m., trening i sosiale ferdigheter og utarbeidelse av egen karriereplan/aktivitetsplan. Det vil være rom for ulik innretning av FIA-tiltakene ved de ulike bydelene. Innretningen kan blant annet avhenge av antall deltakere, lokalet, m.m. Alle FIA-tiltakene skal likevel innrettes slik at de samsvarer bystyrets vedtak (sak 119/14) og de føringene som framgår av stortingets vedtak om endring i sosialtjenesteloven hva gjelder vilkår om deltakelse i aktivitet. En venter på gjennomføringstidspunkt av lovendringen etter en nærmere utredning som gjennomføres av KS på bestilling av direktoratet i samarbeid med utvalgte kommuner. Deltakelse i FIA vil være et krav for de som mottar økonomisk sosialhjelp og som antas å ha arbeidsevne eller ubenyttet restarbeidsevne. Det vil bli stilt vilkår i vedtak om løpende økonomisk sosialhjelp, både når sosialhjelp er viktigste kilde til livsopphold og når sosialhjelp ytes som supplerende stønad til for eksempel dagpenger. Rett tjeneste og stønad til rett tid. Sosialhjelp skal være en midlertidig ytelse, og dersom personer etter å ha gjennomgått en arbeidsevnevurdering av helsemessige årsaker ikke kan delta i arbeidslivet, skal sosialtjenesten bistå disse med sikte på en utredning av deres trygderettigheter. En sentral indikator i styringskortet er hvor mange som gått over fra sosialhjelp til trygdeytelse som viktigste kilde til livsopphold. I løpet av 2014 gikk 611 personer over fra sosialhjelp til AAP eller uføretrygd som viktigste livsoppholdskilde. Ved vurdering av søknad til kvalifiseringsprogram gjennomfører sosialtjenesten en arbeidsevnevurdering av søkerne til programmet. Dette er et viktig virkemiddel for bedre kartlegging av brukeres nytte av arbeidsformidling, deltakelse i kvalifiseringsprogram eller behov for varig inntektssikring gjennom trygdeytelser. Denne metoden brukes også til andre brukere av sosialtjenesten som ikke er aktuelle for kvalifiseringsprogram. 15

16 Individuelt tilrettelagt tilbud til rusavhengige. Sosialtjenestens arbeid med rusavhengige tatt ut av statusrapporten for sosialtjenesten og rusarbeidet omhandles i følgende dokumenter: Byrådssak 109/11 Rusmiddelpolitisk strategi- og handlingsplan for , Bystyresak 243/12 Handlingsplan mot åpne russcener herunder Bksaknr «Status handlingsplan mot åpne russcener og boliger til vanskeligstilte» samt Statusrapport for Handlingsplan mot åpne russcener (Bystyresak 19/15). Bostedsløse Sosialtjenestene skal ha et særskilt fokus på boligløse i Bergen kommune. Sosialtjenesten skal ved en prioritert ressursbruk og metodisk sosialfaglig arbeid medvirke til varige boligløsninger og bidra til at vanskeligstilte beholder sine boliger. Booppfølging har derfor fått en sterk prioritet slik at flere kan beholde sin bolig. Av den grunn så har det blitt etablert en sentral booppfølgingstjeneste som har hovedansvaret for oppfølging av personer i egen bolig. I løpet av 2014 så var det 451 personer som fikk individuell oppfølging i egen bolig. Det arbeides også med en gjennomgang av våre avtaler med midlertidige botilbud og en ny utlysing etter interessenter som vil styrke BK sitt tilbud av midlertidige botilbud til en differensiert gruppe. Det vises også til Byrådssak 191/12 Midlertidige botilbud redusert bruk og bedre kvalitet. Bergen kommunes helhetlige strategi mot bostedsløshet inngår i Boligmelding (Bystyresak 9/15). Alt som omhandler bolig og bostedsløse er omtalt i de ovennevnte dokumentene. Økonomi God økonomistyring, utnytte budsjettrammen best mulig. Utgiftene til økonomisk sosialhjelp har gått opp fra ca. 296,5 mill. i 2013 til ca. 317,8,5 mill. i Økningen skyldes dels en liten økning i antall brukere samt økning av de veiledende sosialhjelpssatsene og generell prisøkning. Kvaliteten på arbeidet som har blitt gjort i Bergen de siste årene anses som god med tanke på den lave andelen sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt. Det at Bergen ligger høyest når det gjelder stønadslengde og antallet mottakere med stønad i 6 måneder eller mer blant ASSS kommunene bekrefter i grunn dette med tanke på at det er bevisst prioritering fra kommunens side med det intensive og tette arbeidet med å få over brukere på riktig stønad, arbeid og arbeidsrettede tiltak. Tekst Antall sosialhjelpsmottakere Andel sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som 31,7 31,5 30,0 31 % hovedinntektskilde Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr mottaker Gjennomsnittlig stønadslengde 5,0 5,1 5,1 5,1 Et overordnet mål i 2015 på alle tjenesteområder er at aktiviteten skal holdes innenfor budsjettrammen. God kapasitet og egnethet i de statlige tiltakene har avgjørende betydning. De økonomiske utfordringene skal ikke være til hinder for at brukerne sikres en tilfredsstillende tjenesteyting fra sosialtjenesten. 16

17 Sosialtjenestene skal ha en effektiv driftsorganisasjon som leverer målrettede tjenester som bygger opp under de strategier og satsningsområder som byrådsavdelingen formidler. Bystyrets budsjettvedtak er førende for tjenesteproduksjon og budsjettrammer i Dette innebærer at aktiviteten skal holdes på det nivået som budsjettet forutsetter. Arbeidsprosesser Arbeid og rehabilitering: Enhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Det er 8 lokale NAV kontor i Bergen. Det er inngått samarbeidsavtale og driftsavtale mellom NAV Hordaland og Bergen kommune. Se BKsak nummer og 26. Det er en lederstruktur med 2 faglige ledere som skal være ansvarlig for hhv. den statlige og kommunale tjenesteproduksjon. En av disse faglige lederne skal i tillegg være kontorets administrative leder med definerte oppgaver og ansvar. Det er fastsatt felles resultatmål mellom NAV Hordaland og Bergen kommune i NAV. Disse kravene fokuserer på brukertilfredshet, medarbeidertilfredshet, kvalifiseringsprogram, betydelig fokus på ungdom med sosialhjelp eller AAP som hovedinntekt samt sykefravær blant ansatte. Intensjonen er at tett og god oppfølging skal få flere over i aktivitet og færre med disse ytelsene som hovedinntekt. Se Bksak nummer De faglige rammene for driften er gitt i lover og forskrifter, kommunalt plangrunnlag oppsummert i Styringskortet for etat for sosiale tjenester, partnerskapsavtalen mellom Bergen kommune og NAV Hordaland og sentrale føringer vedtatt i Bergen bystyre. Bystyresaker som forankrer sentrale føringer: Bystyresak 126/11 Ruspolitisk strategi- og handlingsplan Bystyresak 82/12 Tiltak for å redusere åpne russcener Bystyresak 243/12 Oppfølging av handlingsplan mot åpne russcener Bystyresak 142/12 Handlingsplan for inkludering og mangfold Bystyresak 245/12 Midlertidige botilbud redusert bruk og bedre kvalitet Bystyresak 287/12 Områdesatsing i Bergen kommune Bystyresak 215/13 Bosetting av flyktninger Bystyresak 150/14 Statusrapport for sosialtjenesten 2013 Bystyresak 119/14 Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Ansatte som kan bistå personer med alvorlig gjeldsproblematikk. Gjeldsrådgivning er et viktig virkemiddel i det å bistå ikke bare sosialhjelpsmottakere på veien mot hjelp til selvhjelp og aktiv deltakelse i arbeidslivet men også andre mennesker i samfunnet som har gjeldsproblematikk. Samtlige sosialtjenester i Bergen kommune har gjeldsrådgivningskompetanse, og gjeldsrådgivning er en del av tjenestemenyen til NAV kontorene i Bergen. Det finnes også en sentral gjeldsrådgivningstjeneste i Bergen kommune med 3 ansatte som er plassert under NAV Bergenhus. I sosialtjenesten sitt nye fagsystem, SOCIO, er det en egen gjeldsrådgivningsmodul som vil underlette arbeidet med personer med gjeldsproblematikk. Bergen kommune arrangerer også årlig kurs i gjeldsrådgivning for de ansatte i sosialtjenesten. I 2014 var det 474 personer som fikk økonomisk rådgivning eller gjeldsrådgivning ved NAV kontorene i Bergen som var mottakere av økonomisk sosialhjelp. Vi ser fortsatt en høy etterspørsel etter gjeldsrådgivningstjenester som gir utfordringer når det gjelder kapasitet og kompetanse. 17

18 Kostnadseffektiv saksbehandling. Mindre tidsbruk på saksbehandling, mer tidsbruk på oppfølging av sosialhjelpsmottakerne er en gjennomgående målsetting i sosialtjenesten. Det gjenspeiler seg også i styringskortet, der det å utvikle en mer kostnadseffektiv saksbehandling er et av målene. Med dette er det også satt et tydeligere fokus på den ønskede dreiningen i fokus og arbeidsprosesser i sosialtjenesten. I 2014 mottok 6793 personer sosialhjelp fra Bergen kommune. Gjennomsnittlig stønadslengde for 2014 var 5,05 måneder (hele kommunen). Det er flere momenter som virker inn på at gjennomsnittlig stønadslengde er ulik fra bydel til bydel i Bergen og Fana hadde en av de laveste gjennomsnittlige stønadslengdene. Det er grunn til å tro at FIA-tiltaket (Folk I Arbeid) i Fana kan være et moment som påvirker gjennomsnittlig stønadslengde. Det er videre et sentralt moment at mange sosialhjelpsmottakere får en mer meningsfull tilværelse ved å delta i et aktivitetstiltak. Lang tid uten slikt tiltak er særlig uheldig for personer som sliter med depresjon og/eller lav selvtillit, personer som lite nettverk og personer som søker mot uheldige miljø. Det ble i 2014 fattet vedtak og uført utbetalinger fra sosialtjenesten i Bergen av utbetalingene ble utført etter at mottakeren hadde oppfylt vilkår som var stilt i vedtaket. Bergen har som tidligere nevnt en svært lav andel med hovedinntekt sosialhjelp og har den laveste andelen bland landets 10 største byer. Den svært lave andelen med hovedinntekt sosialhjelp som Bergen nå sitter igjen med er en gruppe med sammensatte problemstillinger som krever mer ressurser til oppfølging for å gjennomføre aktiviseringstiltak. Antall som mottatt nødhjelp i løpet av året blir målt i sosialtjenestens styringskort. Tallene for 2013 i forhold til 2014 viser at det er en oppgang i antallet som mottatt nødhjelp fra personer i 2013 til personer i Sosialtjenesten har som mål å redusere antall nødhjelpsvedtak da det medfører en mer kostnadseffektiv saksbehandling. Mange av sosialtjenestens brukere har behov for hjelp til å styre sin økonomi og sosialtjenesten i Bergen kommune kan være behjelpelig til å forvalte brukernes penger med hjelp av forvaltnings kontoer. Ordningen ble i 2008 revurdert slik at brukernes trygd skal forvaltes av sosialtjenesten ved at pengene blir satt inn på egen bankkonto og blir styrt fra sosialtjenesten via nettbank. Ordningen er frivillig men anses som et godt verktøy for å lære brukerne å forvalte sine penger. God service tilpasset brukernes forutsetninger og behov. Brukermedvirkning i praksis har vært fokusert i flere tiltak i de enkelte sosialtjenestene. Brukermedvirkning har også vært et sentralt tema under etableringen av felles NAV kontorer. Det ble i 2010 opprettet et felles brukerutvalg for NAV kontorene i Bergen. I tillegg skal det ved hvert lokale NAV kontor etableres et brukerpanel eller tilsvarende som sikrer tilbakemelding fra brukere av tjenestene. Brukerundersøkelsen Sosialtjenesten i Bergen kommune og NAV stat gjennomførte i august 2013 felles brukerundersøkelse ved NAV kontorene i Bergen. Det viktigste med brukerundersøkelsen er å bruke funnene til å lage og gjennomføre tiltaksplaner på de mest sentrale områdene for forbedring av tjenestene. Brukernes tilfredshet med NAV kontorene er en viktig pekepinn på hvordan vi lykkes med NAV reformen. Brukerundersøkelsen i 2013 viste at 83 prosent av brukerne var generelt fornøyd med servicen på NAV kontorene i Bergen, en oppgang på 7 % sammenlignet med

19 Service Tydelig vedtak Kunnskap Gode løsninger Interesse Uforstyrret Hjelp og Informasjon Respekt Ventetid % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 87 % av brukerne opplever å bli møtt med respekt av medarbeidere som viser interesse for dem og kommer fram til gode løsninger for den enkelte. Dette er vi fornøyde med, selv om vi her har forbedringspotensial. Forbedringsområdene til NAV kontorene ligger ifølge brukerundersøkelsen i særlig grad på å bedre brukernes påvirkningsmuligheter i egne saker og på å gi bedre informasjon. Det NAV kontorene i Bergen skårer dårligst på er på kunnskap om saken på 78 % (72 % i 2010) Her er det fortsatt store forbedringspotensialer som partnerskapet i NAV må arbeide videre med. I løpet av mai/juni 2015 vil det bli gjennomført en ny brukerundersøkelse som vil vise om NAV i Bergen kommune har forbedret seg på disse områdene. Medarbeiderperspektiv Kompetente og myndiggjorte medarbeidere som tar et felles ansvar for mål og strategier. BSBO har fokus i styringskortet på sammenhengen mellom kompetente og stabile medarbeidere i sosialtjenesten, og kvaliteten på det arbeidet som gjøres i forhold til de ulike brukergruppene. Innholdsmessig har dette hatt et særlig fokus på kompetanseutvikling knyttet til det å gi tett, individuell oppfølging i forhold til brukere med særskilte behov i sosialtjenesten. I tillegg har det vært satt et fokus på tverretatlig samarbeid og gjeldsrådgivning. Hvert enkelt kontor skal i tillegg ha en felles kompetanseplan og en felles HMS plan. Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelsen for sosialtjenesten gav i 2014 et snitt på 4,7 på en skala fra 1-6. Dette er en svak nedgang fra forrige medarbeiderundersøkelse i 2013 da snittet ble 4,8. Fastsatt mål i styringskortet for sosialtjenesten er 4,5 og resultatet ligger derfor klart over måltallet. Resultater medarbeiderundersøkelsen 2013 og

20 Organisering av arbeidet 4,9 4,8 Innhold i jobben 5,1 5,1 Negativt stress (NB! Motsatt skala) 3,2 3,3 Fysisk arbeidsmiljø 3,7 3,7 Medarbeidersamtale 4,8 4,8 Sosialt samspill 5,0 5,0 Nærmeste ledelse 5,1 4,9 Arbeidsengasjement 4,9 4,9 Vurdering av Bergen kommune og av egen arbeidsplass 4,5 4,5 Helhetsvurdering trivsel 4,8 4,7 Overordnet administrativ ledelse 4,5 4,6 Verdier i Bergen kommune 4,3 4,5 Etisk standard 4,2 4,4 Mangfold 5,2 5,3 Evaluering av undersøkelsen 4,3 4,2 Sykefravær Sykefraværet ved sosialtjenesten i NAV kontorene har en nedgang fra 2013 til % % % % % % % % 8,5 8,9 10,0 9,9 8,4 9,9 9,8 9,5 I 2014 var 1,0 % sykemeldt mellom dager og 5,8 % var sykemeldt i 56 dager eller mer i sosialtjenesten. Sykefraværet følges tett opp ved de lokale NAV kontorene for å se om det kan iverksettes tiltak for ytterligere å redusere fraværet. Konsernmålet for nærvær ligger på 92,1 %, dvs. 7,9 % sykefravær. 5. Utfordringer for sosialtjenesten: Møte utviklingen i arbeidsmarkedet med fremskaffing av differensierte og tilpassede arbeidsrettede tiltak i samarbeidet i NAV Sosialtjenesten i Bergen, i samarbeid med NAV stat og Bergen kommune som helhet arbeider for å videreutvikle ulike former for arbeidsrettede tiltak. Dette arbeidet er særlig viktig i forhold til de av sosialtjenestens brukere som har sammensatte problemer og som har behov for særlig bistand med sikte på å komme nærmere arbeidslivet. I denne målgruppen er det mange som vil har behov for arbeidstiltak med rom for mer fleksible og individuelt tilpassede tilbud. Det er avgjørende at kommunen i stor grad er tydelig i beskrivelsen av brukernes behov, og at dette legges til grunn for statlige anskaffelser av tiltaksplasser. Deltakelse i FIA vil være et krav for de som mottar økonomisk sosialhjelp og som antas ha arbeidsevne eller ubenyttet restarbeidsevne. Partnerskapet ønsker at kommune og stat jobber sammen overfor felles målgrupper innenfor rammen av de nye FIA tiltakene etterhvert som de etableres. Dette vil på sikt kunne medføre kortere stønadslengder på midlertidige ytelser og raskere avklaringer mot arbeid eller varige trygdeytelser. Aktiv oppfølging av partnerskapet i NAV med sikte på effektive samarbeidsformer og saksbehandlingsrutiner Sosialtjenestene er samlokalisert i lokale NAV kontorer. Det er viktig at sosialtjenesten samhandler i tett samarbeid med NAV stat. Det kreves et aktivt og målrettet samarbeid mellom kommunale og statlige 20