Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar statusrapport for sosialtjenesten for år 2013 til orientering.

Transkript

1 Byrådssak 164/14 Statusrapport for sosialtjenesten 2013 KJMD ESARK Hva saken gjelder: Byrådet legger her frem statusrapport for 2013 for sosialtjenesten i Bergen. I rapporten gjøres det rede for aktuell situasjon i sosialtjenesten i Bergen når det gjelder kostnads- og klientutvikling, utviklingstrekk i forhold til karakteristika ved de ulike brukergruppene og sentrale utfordringer som sosialtjenesten står ovenfor i tiden fremover. I årets rapport er rusarbeidet og arbeid med boliger til vanskeligstilte tatt ut, da det vil bli omtalt i egen statusrapport for Handlingsplan mot åpne russcener og Boligmeldingen. Godt sosialfaglig arbeid ved NAV kontorene har medført at antallet ungdommer med hovedinntekt sosialhjelp har holdt seg stabilt i forhold til Antallet ungdommer som mottar sosialhjelp totalt sett er også ganske stabilt og i 2013 var det totalt ca ungdommer som i mottok økonomisk sosialhjelp. Også i 2014 gir byrådet tydelig føring om at sosialtjenestene fortsatt skal ha et sterkt fokus på å redusere antallet med ungdom med sosialhjelp som inntekt, og i særlig grad på å redusere stønadstiden for ungdom. I den forbindelse skal det fokuseres på målrettet arbeid med hjelp av tett samarbeid og bruke de samlede virkemidlene i NAV. Det vises i denne sammenheng til NAV - partnerskapets felles resultatmål som fokuserer på andel av befolkning mellom år med AAP eller økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt. Målet er at tett og god oppfølging skal få flere over i arbeid og aktivitet og færre med disse ytelsene som hovedinntekt. I 2013 lå andelen brukere med hovedinntekt sosialhjelp på kun 30,5 %, den laveste andelen av samtlige storbyer i Norge. Oslo hadde 55,1 %, Stavanger 34,6 % og Trondheim hadde 61,6 % brukere med hovedinntekt sosialhjelp. Dette innebærer at det er høy sosialfaglig kvalitet på arbeidet som blir gjort i Bergen. Styrende prinsipper som at færrest mulig skal gå på midlertidige ytelser, riktig ytelse til rett person og flest mulig i arbeid og tiltak har vist meget gode resultater i Bergen. Antall sosialhjelpsmottakere har i Bergen gått opp med 99 personer fra 2012 til 2013 og sosialhjelpsutbetalingene har gått opp med ca. 8 mill. kr brutto. Når vi sammenligner oss med andre storbyer så har de hatt en betydelig større oppgang i både utbetalinger og antall mottakere av økonomisk sosialhjelp. Trondheim gikk opp med 260 brukere og økte med 30,7 mill. i utbetalt sosialhjelp. Oslo gikk opp med 1520 brukere og økte med 98 mill. i utbetalt sosialhjelp. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I forbindelse med bystyrets behandling av Melding om sosialtjenesten i juni 2003, ble det fattet vedtak om at det skulle utarbeides en årlig statusrapport for utviklingen i sosialtjenesten. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar statusrapport for sosialtjenesten for år 2013 til orientering. 2. Bystyret gir sin tilslutning til statusrapportens beskrivelse av de sentrale utfordringer og innsatsområder for sosialtjenesten i Bergen. 1

2 3. Bystyret slutter seg til byrådets arbeid med følgende utfordringer: a) Å møte utviklingen i arbeidsmarkedet med fremskaffing av differensierte og tilpassede arbeidsrettede tiltak i samarbeidet i NAV b) Aktiv oppfølging av partnerskapet i NAV med sikte på effektive samarbeidsformer og saksbehandlingsrutiner c) Videreutvikling av kvalifiseringsprogrammet d) Fremskaffing av flere kommunale boliger e) Færre ungdommer med sosialhjelp som hovedinntekt f) Kompetanse og kapasitet i gjeldsrådgivningen g) Økt arbeidsdeltagelse og selvstendighet for flyktninger og innvandrere. h) Gi flere brukere med sammensatt problematikk (rus/psykiatri/bostedsløshet) systematisk oppfølging med sikte på økt verdighet og livskvalitet, herunder tilbud om individuell plan i) Sikre økt grad av brukermedvirkning på alle nivåer i sosialtjenesten Dato: 13. mai 2014 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Ragnhild Stolt-Nielsen byrådsleder 2

3 Saksutredning: 1. Innledning Sosialtjenesten skal være et siste sikkerhetsnett og yte økonomisk sosialhjelp når alle andre inntektsmuligheter er forsøkt. Den skal aktivt bistå sine brukere med sikte på å finne andre inntektsmuligheter som arbeid eller trygdeytelser. Sosialtjenesten er tillagt ansvaret for særlige tiltak for rusmiddelmisbrukere i kommunene, er forpliktet til å gi bostedsløse et midlertidig botilbud og skal gi oppfølgingstjenester til dem som bor i egen bolig. Sosialtjenesten er samlokalisert med statlige tjenester og samarbeider godt i lokale NAV kontor. Hvilke kommunale sosialtjenester som inngår i NAV kontorene besluttes i partnerskapet mellom NAV stat fylkeskontor og den enkelte kommune. Økonomisk sosialhjelp, midlertidige botilbud og kvalifiseringsprogram er minimum av kommunal tjenestemeny i følge Lov om sosiale tjenester i arbeidsog velferdsforvaltningen. I Bergen er det besluttet at den kommunale tjenestemenyen også skal bestå av booppfølgingstjenester, særlige tiltak for rusmisbrukere og gjeldsrådgivning. Begrunnelsen for dette er å gi et bedre samlet tjenestetilbud også for brukere som trenger lengre rehabiliteringsløp og har større avstand til arbeidslivet. Statusrapportens innretning og avgrensning mot andre plandokumenter: I rapporten gjøres det rede for status 2013 i forhold til de mest sentrale strategier som er vedtatt i styringskortet for sosialtjenesten i Bergen. Datagrunnlaget for dette vil være både statlig og kommunal statistikk samt redegjørelser av mer kvalitativ art. Statusrapporten vil tematisk grense opp mot følgende andre planer og rapporter som er lagt frem til politisk behandling. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan i Bergen for Byrådssak 109/11, herunder Iverksettelsesnotat Ruspolitisk strategi- og handlingsplan Melding om fattigdom i Bergen - med særlig fokus på barnefamiliers situasjon (Bystyresak 301/06) Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere (Bystyresak /14) Boligmelding (legges frem for Bystyret høst14) Bosetting av flyktninger i (Byrådssak 215/13) Handlingsplan for integrering og mangfold Midlertidige botilbud redusert bruk og bedre kvalitet (Bystyresak 245/12) Handlingsplan mot åpne russcener (Bystyresak 243/12) Statusrapport legges frem for Bystyret høst 14) 2. Sentrale strategier og innsatsområder i sosialtjenesten i Bergen. Sosialtjenestens visjon er: Hjelp til selvhjelp og sosial trygghet. Sosialtjenesten i Bergen arbeider etter følgende overordnede mål og strategier: Overordnede mål: Hjelp til selvhjelp Bedre levekår Rett hjelp til rett bruker til rett tid Stabilisere sosialhjelpsutgiftene Overordnede strategier: Prioritere tett, differensiert og utadrettet oppfølging av flere brukere. Fokusere på brukernes potensialer for kvalifisering til arbeidsliv og utdanning. Fokusere på trygdeytelser som alternativ til sosialhjelp. 3

4 Utvikle kostnadseffektive rutiner for økonomisk saksbehandling. Prioritere lederutvikling. Etablere sterkere samarbeid og samordning i Nav for bedre utnyttelse av de samlede virkemidlene. Disse mål og strategier er ytterligere spisset i ulike kommunale plandokumenter som omhandler sosialtjenestens virksomhet. Pr. i dag lyder de 11 sentrale strategiske målene i sosialtjenesten sitt styringskort som følger: 1. Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad. 2. Rett tjeneste og stønad til rett tid. 3. Individuelt tilrettelagt tilbud til rusavhengige 4. Leve og bo selvstendig 5. Tilfredse brukere 6. Tydelig og forsvarlig saksbehandling 7. En enhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. 8. Faglig kvalitet i oppfølgingsarbeidet. 9. Myndiggjorte medarbeidere som tar et felles ansvar for mål og strategier. 10. Utvikle en mer kostnadseffektiv saksbehandling. 11. God økonomistyring. 3. Karakteristika og utviklingstrekk ved sosialtjenesten i Bergen Når det gjelder karakteristika ved sosialhjelpsmottakerne i Bergen, er sosialtjenestens fagsystem SOCIO blitt brukt som datagrunnlag. Av statistikktekniske årsaker er det noen små variasjoner i antall brukere i tabellene som følger uten at det har betydning for fortolkningen av dataene. Tabell 1 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på alder Alder år 1371 (19,3 %) 1299 (19,3 %) 1349 (19,7 %) år 1051 (14,8 %) 999 (14,8 %) 1034 (15,1 %) år 1787 (25,2 %) 1799 (26,7 %) 1802 (26,3 %) år 1529 (21,5 %) 1425 (21,1 %) 1378 (20,1 %) år 855 (12,0 %) 794 (11,8 %) 852 (12,4 %) år 304 (4,3 %) 241 (3,6 %) 245 (3,6 %) 67 år og over 204 (2,9 %) 178 (2,7 %) 192 (2,8 %) Totalt 7101 (100 %) 6735 (100 %) 6852 (100 %) Tabell 2 - Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på kjønn Menn 4188 (59 %) 3962 (59,2 %) 3969 (58,9 %) Kvinner 2905 (41 %) 2729 (40.8 %) 2765 (41,1 %) Totalt 7093 (100 %) 6691 (100 %) 6734 (100 %) Tabell 3 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på sivilstatus Enke/-mann 128 (1,9 %) 120 (1,8 %) 125 (1,9 %) Gift 885 (12,7 %) 846 (13 %) 848 (12,6 %) Samboer 219 (3,1 %) 268 (4,2 %) 370 (5,5 %) Sep/skilt 1236 (17,8 %) 1041 (16 %) 1041 (15,5 %) Ugift 4493 (64,5 %) 4216 (65 %) 4335 (64,5 %) 4

5 Totalt 6961 (100 %) 6491 (100 %) 6719 (100 %) Tabell 4 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på statsborgerskap Norsk 5624 (79,3 %) 5169 (77,1 %) 5272 (76,9 %) Utenlandsk 1469 (20,7 %) 1537 (22,9 %) 1581 (23,1 %) Totalt 7093 (100 %) 6706 (100 %) 6853 (100 %) Tabell 5 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på forsørgerstatus Uten forsørgeransvar 5564 (81,2 %) 5430 (81 %) 5431 (80,5 %) Forsørger for 1 barn 609 (8,9 %) (609 barn) 598 (8,9 %) (598 barn) 624 (9,2 %) (624 barn) Forsørger for 2 barn 354 (5,2 %) (708 barn) 365 (5,4 %) (730 barn) 356 (5,3 %) (712 barn) Forsørger for 3 barn 177 (2,6 %) (531 barn) 165 (2,5 %) (495 barn) 194 (2,9 %) (582 barn) Forsørger for 4 barn 82 (1,2 %) (328 barn) 86 (1,3 %) (344 barn) 71 (1,1 %) (284 barn) Forsørger for 5 barn 25 (0,4 %) (125 barn) 29 (0,4 %) (145 barn) 39 (0,6 %) (195 barn) Forsørger for 6 barn 27 (0,4 %) (162 barn) 26 (0,4 %) (156 barn) 22 (0,3 %) (132 barn) Forsørger for 7 barn 7 (0,09 %) (49 barn) 7 (0,1 %) (49 barn) 6 (0,09 %) (42 barn) Forsørger for 8 barn 1 (0,001 %) 0 (0 %) 1 (0,001 %) (8 barn) 1282 (18,8 %) (2520 barn) (0 barn) 1276 (19 %) (2517 barn) (8 barn) 1313 (19,5 %) (2579 barn)* Totalt antall forsørgere Totalt antall sosialhjelpsmottakere 6846 (100 %) 6706 (100 %) 6744 (100 %) *Snitt stønadslengde til denne brukergruppen var 5,4 måneder. Snitt for alle mottakere av økonomisk sosialhjelp var 5,06 måneder. Tabell 6 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på inntektssituasjon (hva de har som viktigste inntektskilde) Annen inntekt 359 (5,1 %) 375 (5,6 %) 482 (7,2 %) Arbeidsinntekt 719 (10,2 %) 754 (11,3 %) 789 (11,7 %) Ektef./samboer 90 (1,3 %) 104 (1,6 %) 116 (1,7 %) Introduksjonsstønad 115 (1,6 %) 156 (2,3 %) 153 (2,3 %) Kursstønad/lønnstilskudd 155 (2,2 %) 188 (2,8 %) 163 (2,4 %) Kvalifiseringsstønad 357 (5,0 %) 381 (5,7 %) 325 (4,8 %) Sosialhjelp 2035 (28,8 %) 1837 (27,5 %) 1921 (28,6 %) Stipend/lån fra Lånekassen 108 (1,5 %) 75 (1,1 %) 131 (1,9 %) Trygd 3135 (44,3 %) 2813 (42,1 %) 2639 (39,3 %) Totalt 7073 (100 %) 6683 (100 %) 6719 (100 %) 5

6 Tabell 7 Antall sosialhjelpsmottakere med hovedinntekt trygd, fordelt på trygdeytelse Alderspensjon 190 (5,9 %) 165 (5,8 %) 170 (6,2 %) Annen trygd 75 (2,3 %) 69 (2,4 %) 61 (2,2 %) Dagpenger 312 (9,8 %) 225 (7,9 %) 255 (9,4 %) Etterlattepensjon 19 (0,6 %) 17 (0,6 %) 19 (0,7 %) Overgangsstønad 161 (5,1 %) 164 (5,7 %) 129 (4,7 %) Sykepenger 90 (2,8 %) 83 (2,9 %) 62 (2,3 %) Uførepensjon 973 (30,5 %) 812 (28,3 %) 763 AAP 1374 (43,0 %) 1331 (46,4 %) 1262 Totalt 3194 (100 %) 2866 (100 %) 2721 Utviklingstrekkene over en lengre periode ( ) har vært som følger når det gjelder brutto utbetalt sosialhjelp: Når det gjelder antall mottakere av økonomisk sosialhjelp så ble 2013 det året som vi har hatt det nest laveste antallet mottakere som er blitt målt. Kun 2012 hadde Bergen et lavere antall. Som vi ser så er også trendlinjen nedadgående. 6

7 Data tatt ut fra SOCIO og KOSTRA for perioden og perioden viser følgende utviklingstrekk i sosialtjenesten: Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp har gått opp fra 6645 personer i 2012 til 6744 personer i 2013 (endelige KOSTRA tall foreligger 16. juni). Det er en stor turnover blant sosialhjelpsmottakere og det er store differanser mellom antallet som har mottatt sosialhjelp i en kortere eller lengre periode av året, og antallet som er mottakere på et gitt tidspunkt. Eksempelvis var det i løpet av sosialhjelpsmottakere, mens det i september måned var 2662 personer som mottok økonomisk sosialhjelp. Brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp har gått opp fra 288,5 mill. kr. i 2012 til 296,5 mill. kr. i 2013, en oppgang på 8 mill. kr. Netto utbetalt økonomisk sosialhjelp har gått opp fra 252,2 mill. kr. til 266,4 mill. kr. Forskjellen mellom brutto og netto utbetalt sosialhjelp ligger hovedsakelig i refunderte trygdeytelser. Sosialtjenesten forskutterer trygdeytelser når brukere har søkt om trygd og får utgiftene refundert fra den dato som den enkelte får etterbetalt trygden for. Økningen i utbetalinger kommer i hovedsak av økningen i antall brukere, økning i sosialhjelpssatser samt lavere trygderefusjoner. At Bergen har lavere trygderefusjoner enn tidligere år kommer av at søknadsprosessen for de som er aktuelle for statlige trygdeordninger er betydelig redusert i forhold til tidligere år. Dette medfører da at det blir kortere perioder enn tidligere som det kan kreves refusjon for og dermed går nettoutgiftene opp. Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker i Bergen er stabilt fra kr i 2012 til kr i Oslo (52 203), Trondheim (47 764) og Stavanger (45 282) ligger høyere enn Bergen på denne indikatoren. Antall sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen år har en marginal oppgang i forhold til 2012 fra 1313 personer til 1349 personer. Netto utbetalt sosialhjelp til denne aldersgruppen har gått opp fra 39,5 mill. kr. i 2012 til 45 mill. kr i Andel sosialhjelpsmottakere blant innbyggere i Bergen ligger på 2,5 %. Trondheim (2,3 %), og Stavanger (2,4) ligger lavere enn Bergen når det gjelder denne indikatoren mens Oslo (3,0) ligger høyere. Gjennomsnittlig stønadslengde ligger i følge KOSTRA på 6,2 mnd. Dette er feil i KOSTRA tallene og korrekt stønadslengde skal være 5,3 mnd. for Bergen. Denne feilen kommer av en feil i fil uttrekket fra fagsystemet Socio som Bergen sender til SSB i forbindelse med KOSTRA 7

8 rapporteringen. Det som blir målt er stønadsmåneder men det som skal måles er antall måneder med utbetaling i snitt pr. bruker. Da blir det korrekte tallet for Bergen 5,3 måneder. Bergen ligger da høyere enn Trondheim (4,5 mnd.), men lavere enn Stavanger (5,6 mnd.) og Oslo (5,7 mnd.) når det gjelder gjennomsnittlig stønadslengde. At Bergen har så lang stønadslengde kommer i hovedsak av en svært lav andel med hovedinntekt sosialhjelp og en høy andel med trygd som hovedinntekt. De lave trygdesatsene medfører at de som har trygd som hovedinntekt har fast supplerende sosialhjelp over lang tid. Veiledende månedlig livsoppholdssats for enslig i Bergen var i 2013 kr I Oslo lå stønadssatsen på kr I Trondheim og Stavanger var stønadssatsen kr Dette var også statens veiledende livsoppholdssats for enslig i Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned i Bergen var kr , i Oslo kr , i Trondheim kr og i Stavanger kr At Bergen har lavest utbetaling pr. stønadsmåned kommer av den høye andelen brukere med trygd som hovedinntekt. 44,6 % av sosialhjelpsmottakerne i Bergen i 2013 var langtidsmottakere (stønad i 6 måneder eller mer). Tallene for 2013 i Trondheim var 29,2 %, i Stavanger 42,0 % og i Oslo 43,4 %. Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp med utenlands statsborgerskap har gått noe opp fra 1537 i 2012 til 1581 i Antallet personer i midlertidige botilbud med kvalitetsavtale har gått ned fra 306 i 2012 til 300 i Utgiftene gikk ned fra 13,6 mill. kr. I 2012 til 11,9 mill. kr. i I snitt var botiden ved botilbud med kvalitetsavtale 2,9 måneder. Antall personer i midlertidige botilbud med døgntilsyn har gått opp fra 207 i 2012 til 258 i Utgiftene har gått opp fra 14,5 mill. kr. til 19,1 mill. kr. I snitt var botiden ved botilbud med døgntilsyn 3,8 måneder. I 2012 ble det fattet vedtak. Av disse ble 95,2 % avsluttet etter første behandling med følgende resultat: 70,5 % innvilget, 9,4 % delvis innvilget og 15,3 % avslått. 387 klagesaker ble oversendt til Fylkesmannen for avgjørelse og av disse ble mindre enn 10 % omgjort av Fylkesmannen. Tilsvarende tall for 2013 er vedtak. Av disse ble 95 % avsluttet etter første behandling med følgende resultat: 70,1 % innvilget, 9,3 % delvis innvilget og 15,6 avslått. 275 klagesaker ble oversendt til Fylkesmannen for avgjørelse og av disse ble mindre enn 10 % omgjort av Fylkesmannen. Når det gjelder saksbehandlingstid så har vi fra 2010 målt dette i styringskortet for sosialtjenesten. Målet er at saksbehandlingstiden i snitt ikke skal overstige 14 dager. Resultatet i 2012 ble i snitt på 11,33 dager og i 2013 lå den på 10,62 dager. Dermed ligger saksbehandlingstiden klart under fastsatt mål i styringskortet. 61,4 % av alle saker ble behandlet innen en uke og 78,6 % av alle saker ble behandlet innen 2 uker. Saker som blir påklaget drar opp saksbehandlingstiden, spesielt de som blir oversendt til Fylkesmannen. Fylkesmannen styrket i 2011 klageavdelingen i Helse- og sosialavdelingen og dette har bidratt til at saksbehandlingstiden har blitt redusert i forhold til tidligere år. Kommentarer til karakteristika og utviklingstrekk i forhold til sosialhjelpsmottakere i Bergen Reduksjonen i antall sosialhjelpsmottakere de senere årene har medført at en økende andel av mottakerne har større og mer sammensatte problemer. Dette omfatter både sosiale og helsemessige problemer, og over halvparten av langtidsmottakerne har rusproblemer, ofte i kombinasjon med psykiske problemer. Dette forsterker behovet for individuelt tilpasset oppfølging og en differensiert tiltaksmeny, og 8

9 arbeidsrettede tiltak må i økende grad kombineres med psykososial oppfølging og lengre rehabiliteringsprosesser. Sammenlignet med andre større byer har Bergen hatt en høy andel av innbyggerne som sosialhjelpsmottakere, og høy gjennomsnittlig stønadslengde. Utgifter pr. mottaker er relativ lav, og det samme er utbetaling pr stønadsmåned. Dette kommer av at Bergen har hatt høye sosialhjelpssatser samt har en svært lav andel brukere med hovedinntekt sosialhjelp. I 2013 lå andelen brukere med hovedinntekt sosialhjelp i Bergen på 30,5 %, den laveste andelen av samtlige storbyer i Norge. Oslo hadde 55,1 %, Stavanger 34,6 % og Trondheim hadde 61,6 % brukere med hovedinntekt sosialhjelp. Dette viser at det er meget høy sosialfaglig kvalitet på arbeidet som blir gjort i Bergen. Styrende prinsipper som at færrest mulig skal gå på midlertidige ytelser, riktig ytelse til rett person og flest mulig i arbeid og tiltak har vist meget gode resultater i Bergen i forhold til andre storbyer. Ca. 40 % av mottakerne av økonomisk sosialhjelp i Bergen i 2013 hadde trygd som hovedinntekt men fikk utbetalt supplerende sosialhjelp. Dette gjenspeiler at trygdenivået ikke er tilstrekkelig til å dekke livsopphold og boutgifter. Dette bidrar til også høyere gjennomsnittlig stønadslengde for sosialhjelpsmottakerne i Bergen da den supplerende sosialhjelpen til denne gruppen mottakere som regel er en månedlig supplering til den statlige trygden over lengre tid. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall stønadsmottakere i de fire største byene basert på KOSTRA tall. Som vi ser så er utviklingen mer dramatisk i de andre byene enn i Bergen. Oslo går for eksempel opp med over 1500 personer fra 2012 til 2013 mens Trondheim går opp med 260 personer og Stavanger går opp med 231 personer vil vise om vi får tilsvarende utvikling i Bergen eller om vi klarer å styre unna økningen med fortsatt godt sosialfaglig arbeid Bergen Trondheim Stavanger Oslo Tabellen nedenfor viser utviklingen i utbetalt sosialhjelp, bidrag og sosiale lån, fra 2011 til Også her ser vi at de andre byene har en betydelig større økning i utbetalingene enn i Bergen. Oslo går opp med 98 mill. i utbetalt sosialhjelp, Trondheim går opp med 30,7 mill. og Stavanger går opp med 17,8 mill Bergen 279,2 279,7 289,1 Trondheim 149,3 145,5 176,2 9

10 Stavanger 129,7 126,5 144,3 Oslo 931,3 913,3 1011,3 Tabellen nedenfor viser snitt netto utbetalt pr. stønadsmåned. Fra 2012 til 2013 går Bergen opp med kr. 124,- pr. stønadsmåned. Trondheim går opp med hele kr ,- mens Stavanger går opp med kr. 477,- og Oslo med kr. 519,- Bergen ligger over 3000 kr. under Trondheim pr. stønadsmåned Bergen Trondheim Stavanger Oslo Tabellen nedenfor viser antall årsverk i sosialtjenesten pr innbyggere. I 2013 hadde Bergen 495 årsverk i sosialtjenesten innen råd og veiledning samt rus, Trondheim hadde 242 årsverk, Stavanger 120 og Oslo hadde 1486 årsverk Bergen 1,73 1,75 1,82 Trondheim 1,33 1,35 1,33 Stavanger 1,12 1,12 0,92 Oslo 2,42 2,3 2,34 Langt de fleste sosialhjelpsmottakere i Bergen er enslige uten forsørgeransvar. Det er en liten overvekt av menn i totalantallet mottakere, mens kvinner utgjør de aller fleste enslige forsørgere. Totalt i 2013 var det forsørgere for barn som mottok økonomisk sosialhjelp i løpet av året. Det er en liten oppgang i forhold til 2012 da det var forsørgere og barn. Snitt stønadslengde til denne brukergruppen var 5,4 måneder. 250 familier mottok støtte til fritidsaktiviteter for barn og unge i alderen 6-17 år og totalt ble det utbetalt kr ,- i denne kategorien. Tidligere fikk hvert barn kun tilskudd til en fritidsaktivitet men rutinen er nå forandret slik at hvert barn kan få tilskudd til flere fritidsaktiviteter innenfor rammen på kr. 3000,- pr. barn. 344 familier fikk støtte til barnehageutgifter på totalt kr. 3,1 mill. 192 familier fikk støtte til SFO på totalt kr. 2,2 mill. Totalt ble det utbetalt kr. 127 mill. i økonomisk sosialhjelp til barnefamilier i

11 Av forsørgerne var ca. 70 % norske statsborgere og ca. 30 % var utenlandske statsborgere. Ca. 41 % hadde trygd eller pensjon som viktigste hovedinntekt og ca. 26 % hadde økonomisk sosialhjelp. 14 % hadde arbeidsinntekt som viktigste hovedinntekt og ca. 7 % hadde kvalifiseringsstønad. Antallet og andelen utenlandske statsborgere som mottar sosialhjelp i 2013 har økt noe i forhold til At økningen ikke er større vurderes som positivt sett i sammenheng med at Bergen har vært en sentral og imøtekommende aktør når det gjelder bosetting av flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og familiegjenforeninger. 578 personer har hatt opphold i midlertidig botilbud i løpet av Gjennomsnittlig oppholdstid er 3,7 mnd., og antallet som bor der på et gitt tidspunkt er derfor langt lavere. Sett over flere år, så har antallet blitt redusert. Mangel på kommunale boliger er en betydelig utfordring når det gjelder å redusere bruken ytterligere av midlertidige botilbud. Det vises til Byrådssak 191/12 Midlertidige botilbud redusert bruk og bedre kvalitet, Boligmelding (Bystyresak /14) samt side 23 og 24 i statusrapporten på hvordan det arbeides med problemet. 4. Status og utfordringer vedrørende de overordnede strategier for sosialtjenesten ifølge Styringskortet for sosialtjenesten. I det følgende gjøres det rede for status og utfordringer i forhold til de overordnede strategiske målene i Styringskortet for sosialtjenesten. Som det vil fremgå nedenfor vil disse i enkelte tilfeller overlappe hverandre, der flere av disse strategiene vil gå sammen i en naturlig helhet i forhold til enkelte målgrupper i sosialtjenesten. For fremstillingens skyld knyttes redegjørelsen av mål og status til den enkelte av de overordnede perspektivene i styringskortet. Brukerperspektiv Det å prioritere tett, differensiert og utadrettet oppfølging av flere brukere har vært en av de mest sentrale strategiene når det gjelder videreutvikling av sosialtjenesten i Bergen. Alle resultatenhetene har et sterkt fokus på dette i sin tjenesteutvikling, både lokalt i bydelene og i de byomfattende tjenestene. Sosialtjenesten har med utgangspunkt i denne strategien blant annet satt fokus på arbeid i forhold til sosialhjelpsmottakere med sammensatt problematikk (rus/psykiatri/bostedsløshet), på brukermedvirkning og på det å sikre kompetente medarbeidere i sosialtjenesten. Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad. Arbeidsrettede tiltak I NAV kontorene arbeides det kontinuerlig for å effektivisere og gjøre det enklere for brukere innen sosialtjenesten som trenger kvalifiseringsløp for å kunne komme ut i ordinært arbeid. Dette fordi vedkommende kan få tilbud både fra statlig og kommunal side ved samme kontor. Arbeid skal alltid være førstevalg til selvforsørgelse. Denne strategien har vært sentral i arbeidet med å videreutvikle tjenestetilbudet i sosialtjenesten i de siste årene. Det er en stor utfordring å fremskaffe og iverksette riktige tiltak til riktige brukere. Det er behov for lavterskel arbeids-/aktivitetsrettede tiltak, en bred meny av statlige tiltak, og lokalbaserte løsninger i samarbeid mellom kommune og stat. Det er derfor sterkt fokus på god kartlegging og oppsummering av brukernes behov for at NAV stat kan være treffsikre i sine anskaffelser. Det diskuteres også aktivt med statlig del av NAV når det gjelder bruk av tiltaksmidler og personalressurser med mer for å oppnå en best mulig bruk av kommunale og statlige ressurser. I denne sammenhengen er det av vesentlig betydning at de ressursene som NAV kontorene har i forhold til oppfølging og saksbehandling er tilstrekkelige. Dette både for å ha nok kapasitet til kartlegging av brukere, fremskaffing av egnede tiltak og individuell oppfølging. 11

12 En viktig resultatindikator i styringskortet er antall personer i sosialtjenesten som har arbeidsavklaringspenger som viktigste livsoppholdskilde og som mottar supplerende økonomisk sosialhjelp. Pr. desember 2013 var dette tallet 539 personer. Det er NAV stat som har tiltaksmidler til arbeidsrettede tiltak men det vil i noen tilfeller være behov for at kommunen selv driver lavterskeltiltak i samarbeid med NAV stat. NAV Hordaland og Bergen kommune har i fellesskap drevet jobbfokus/jobbklubb ved NAV kontorene i Bergen og har svært gode erfaringer med dette tiltaket. Ungdommene fikk individstønad og reisepenger for å delta i tiltaket men ordningen ble dessverre avviklet på grunn av begrensninger i regelverket. Siden NAV kontorene oppnådde gode resultater med jobbfokus metodikken så har partnerskapet mellom NAV Hordaland og Bergen kommune i fellesskap bestemt at tiltaket skal videreføres. Partnerskapet har derfor bedt NAV kontorene om å videreføre/etablere grupperettet råd- og veiledningstilbud for å bidra til at ungdom kommer raskere i arbeid. Tiltaket kan tilbys målgruppen uavhengig av stønad som den enkelte har ved oppstart og kan også tilbys ungdom uten stønader. Sosialtjenesten i Bergen har de senere årene hatt et sterkt fokus på ungdommer med tanke på arbeid og aktivitet. Dette har medført at både andel og antallet ungdommer som mottar økonomisk sosialhjelp har gått ned. I løpet 2009 så var det totalt 700 personer i alderen år som hadde økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt. Tilsvarende tall for 2011 var 516 personer og i 2013 var tallet 484. Også når en sammenligner Bergen med andre storbyer så ligger Bergen godt an når det gjelder andel ungdommer og ligger godt under snittet bland ASSS kommunene (ASSS står for Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner). Sosialtjenesten i Bergen kommune arbeider etter prinsippet om at ungdommer ikke skal levere søknad om økonomisk sosialhjelp før de har fått tilbud om et arbeidsrettet tiltak. Ulike styringskortdata på ungdommer er et sentralt tema i både felles styringskort for NAV og for sosialtjenesten. Stønadstiden på økonomisk sosialhjelp for ungdommer har også gått ned de siste årene. Alle NAV kontorene i Bergen har en innarbeidet og langvarig praksis på å sette vilkår om arbeidsrettet aktivitet i vedtak om stønad til livsopphold til arbeidsledige sosialhjelpsmottakere. Slike vilkår blir satt både når sosialhjelpsmottakeren vil ha behov for arbeidsrettet bistand fra NAV og når sosialhjelpsmottakeren kan komme i arbeid ved økt egeninnsats. De som ikke oppfyller vilkårene i vedtaket, får enten redusert sats eller utsatt utbetaling frem til at vilkåret er oppfylt. Dette har medført at Bergen har den desidert laveste andelen mottakere av økonomisk sosialhjelp med hovedinntekt sosialhjelp blant storbyene i landet. Andelen ligger pr. i dag på 30,5 % mens for eksempel Trondheim ligger på 61,6 % og Oslo ligger på 55,1 % med hovedinntekt sosialhjelp. Bergen har også den høyeste andelen med hovedinntekt trygd med en andel på ca. 40 % mens ca. 12 % har arbeid som hovedinntekt. Gjennom ASSS-nettverket (ASSS står for Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner) er det dokumentert at andelen unge sosialhjelpsmottakere i alderen år varierer sterkt fra kommune til kommune i nettverket. Gjennom SSB data her det blitt gjort funn som antyder at ungdom som debuterer som sosialhjelpsmottakere i 18-årsalderen tenderer mot å bli langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp eller blir gjengangere gjennom mange år. Unge sosialhjelpsmottakere er en utfordring som er større for storbyene enn for små og mellomstore kommuner og ASSS rapportene kan dokumentere til dels store forskjeller mellom storbyene på dette området Det er derfor iverksatt et storbyforskningsprosjekt som omhandler unge sosialhjelpsmottakere i storbyene. De storbyene som er med i prosjektet er Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand samt KS. Formålet med forskningsprosjektet vil være å belyse hvilke forhold som påvirker andel unge 12

13 sosialhjelpsmottakere i en kommune samt bevissgjøre kommunene på hvilke grep som kan være hensiktsmessige for å redusere antall unge stønadsmottakere. Det er viktig å poengtere at bruk av vilkår er viktig ved utmåling av sosialhjelp og krav om aktivisering skal også i fortsettelsen brukes aktivt. Når det gjelder unge sosialhjelpsmottakere så avventer Bergen resultatet av storbyforskningsprosjektet for å se hva som faktisk fungerer best for denne aldersgruppen og som Bergen vil iverksette for å raskest mulig få ungdom ut i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet. Se ellers egen bystyresak om aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Kvalifiseringsprogrammet Målet med programmet er å bidra til at flere kommer i arbeid og aktivitet ved hjelp av tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging - også i tilfeller der veien fram kan være relativ lang og usikker. Kvalifiseringsprogrammet er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og trådte i kraft 01. november Iverksetting er forutsatt gjennomført i et samarbeid mellom kommune og stat, og det er kommunen som har ansvar for å vedta kvalifiseringsprogrammer for den enkelte deltaker og finansiere/administrere utbetaling av kvalifiseringsstønad. Det er avgjørende for en vellykket gjennomføring av kvalifiseringsprogram at det er et velfungerende samarbeid mellom stat og kommune i vurderingen av den enkeltes mulighet for deltakelse samt i utformingen av programmene og i oppfølgingen av deltakerne. Arbeidspress og prioriteringer i NAV har gitt utfordringer på dette området men viktigheten av å styrke og videreutvikle samarbeidet er understreket i partnerskapet mellom stat og kommune og gjenspeiles i lokalt utformede felles resultatkrav. Bergen hadde satt som mål at det skulle være minimum 700 deltakere i kvalifiseringsprogrammet i 2013 og totalt var det 718 deltakere som deltok i kvalifiseringsprogrammet. I snitt så var det 403 deltakere pr. måned. Brutto utbetalt kvalifiseringsstønad har gått opp fra 56,9 mill. i 2012 til ca. 63,9 mill. i Arbeidsmarkedsbedrifter er ofte aktuelle for noen av deltakerne i kvalifiseringsprogrammet men disse er som regel beregnet på mennesker som har gode muligheter til å komme seg ut i arbeidslivet igjen og de fleste deltakerne har som regel arbeidsavklaringspenger (AAP). Et viktig tiltak som brukes i forbindelse med kvalifiseringsprogrammet er Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS). APS kan bare tilbys yrkeshemmede med særlig usikre yrkesmessige forutsetninger og med behov for tett og bred oppfølging. Tiltaksarrangøren skal ved oppstart kartlegge deltakerens ønsker, ressurser og utviklingsbehov. Kartleggingen skal resultere i et utkast til plan for den videre deltakelsen i tiltaket, som godkjennes av NAV. Jobbfokus NAV Hordaland og Bergen kommune har i fellesskap drevet jobbfokus/jobbklubb ved NAV kontorene i Bergen og har svært gode erfaringer med dette tiltaket. Ungdommene fikk individstønad og reisepenger for å delta i tiltaket men ordningen ble dessverre avviklet på grunn av begrensninger i regelverket. Siden NAV kontorene oppnådde gode resultater med jobbfokus metodikken så har partnerskapet mellom NAV Hordaland og Bergen kommune i fellesskap bestemt at tiltaket skal videreføres. Partnerskapet har derfor bedt NAV kontorene om å videreføre/etablere grupperettet råd- og veiledningstilbud for å bidra til at ungdom kommer raskere i arbeid. Tiltaket kan tilbys målgruppen uavhengig av stønad som den enkelte har ved oppstart og kan også tilbys ungdom uten stønader. Ny Sjanse Ny sjanse - kvalifiseringssenteret for innvandrere er et byomfattende tiltak og administrativt lagt til kommunal del av Bergenhus NAV kontor og er pr. i dag tilpasset regelverket rundt 13

14 Kvalifiseringsprogrammet. Målgruppen er innvandrere som etter flere år i Norge ikke har fast tilknytning til arbeidsmarkedet og er avhengig av sosialhjelp. Tiltaket har særlig prioritert kvinner som har et kvalifiseringsbehov for å komme ut i arbeidslivet. Kvalifiseringssenteret har løpende inntak og totalt i 2013 var det 169 deltakere. Av deltakerne som fullførte programmet i 2013 gikk halvparten over til ordinær jobb. Kun 2 av dem som fullførte gikk over til hovedinntekt sosialhjelp. Det ble også bevilget ekstra midler fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet til prosjektet Jobbsjansen som prøver ut virkemidler og metoder som for å hjelpe hjemmeværende kvinner som er forsørget av sine ektemenn til å komme ut i arbeid. Rett tjeneste og stønad til rett tid. Sosialhjelp skal være en midlertidig ytelse, og dersom personer etter å ha gjennomgått en arbeidsevnevurdering av helsemessige årsaker ikke kan delta i arbeidslivet, skal sosialtjenesten bistå disse med sikte på en utredning av deres trygderettigheter. En sentral indikator i styringskortet er hvor mange som gått over fra sosialhjelp til trygdeytelse som viktigste kilde til livsopphold. I løpet av 2013 gikk 463 personer over fra sosialhjelp til AAP eller uføretrygd som viktigste livsoppholdskilde. Ved vurdering av søknad til kvalifiseringsprogram gjennomfører sosialtjenesten en arbeidsevnevurdering av søkerne til programmet. Dette er et viktig virkemiddel for bedre kartlegging av brukeres nytte av arbeidsformidling, deltakelse i kvalifiseringsprogram eller behov for varig inntektssikring gjennom trygdeytelser. Denne metoden brukes også til andre brukere av sosialtjenesten som ikke er aktuelle for kvalifiseringsprogram. Individuelt tilrettelagt tilbud til rusavhengige. Når det gjelder status i forhold til sosialtjenestens arbeid med rusavhengige, vises det til Byrådssak 109/11 Rusmiddelpolitisk strategi- og handlingsplan for , Bystyresak 243/12 Handlingsplan mot åpne russcener herunder Bksaknr «Status handlingsplan mot åpne russcener og boliger til vanskeligstilte». Til høsten vil det komme oppdatert statusrapport på handlingsplanen mot åpne russcener. Dermed så er sosialtjenestens arbeid med rusavhengige tatt ut av statusrapporten for sosialtjenesten da rusarbeid omhandles i de ovennevnte dokumenter. Bostedsløse Bergen kommunes helhetlige strategi mot bostedsløshet inngår som eget kapittel i den rullerte boligmeldingen for Bergen og ble behandlet i bystyret høst 2006 (Bystyresak 254/06). Til høsten vil Boligmelding bli lagt frem i bystyret. Det vises også til Byrådssak 191/12 Midlertidige botilbud redusert bruk og bedre kvalitet. Dermed ar alt som omhandler bolig og bostedsløse tatt ut av statusrapporten for sosialtjenesten da alt relevant arbeid vil bli omtalt i de ovennevnte dokumentene. Økonomi God økonomistyring, utnytte budsjettrammen best mulig. Utgiftene til økonomisk sosialhjelp har gått opp fra ca. 288,5 mill. i 2012 til ca. 296,5 mill. i Økningen skyldes dels en liten økning i antall brukere samt økning av de veiledende sosialhjelpssatsene. Kvaliteten på arbeidet som har blitt gjort i Bergen de siste årene er svært god med tanke på den lave andelen sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt. Det at Bergen ligger høyest når det gjelder stønadslengde og antallet mottakere med stønad i 6 måneder eller mer blant ASSS kommunene bekrefter i grunn dette med tanke på at det er bevisst prioritering fra kommunens side med det intensive og tette arbeidet med å få over brukere på riktig stønad, arbeid og arbeidsrettede tiltak. 14

15 Tekst Antall sosialhjelpsmottakere Andel sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som 33,2 31,7 31,5 30,5 hovedinntektskilde Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr mottaker Gjennomsnittlig stønadslengde 5,0 5,0 5,1 5,1 Et overordnet mål i 2014 på alle tjenesteområder er at aktiviteten skal holdes innenfor budsjettrammen. God kapasitet og egnethet i de statlige tiltakene har avgjørende betydning. De økonomiske utfordringene skal ikke være til hinder for at brukerne sikres en tilfredsstillende tjenesteyting fra sosialtjenesten. Arbeidsprosesser Arbeid og rehabilitering: Enhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Det er 8 lokale NAV kontor i Bergen. Det er inngått samarbeidsavtale og driftsavtale mellom NAV Hordaland og Bergen kommune. Se BKsak nummer og 26. Det er en lederstruktur med 2 faglige ledere som skal være ansvarlig for hhv. den statlige og kommunale tjenesteproduksjon. En av disse faglige lederne skal i tillegg være kontorets administrative leder med definerte oppgaver og ansvar. Det er fastsatt felles resultatmål mellom NAV Hordaland og Bergen kommune i NAV. Disse kravene fokuserer på brukertilfredshet, medarbeidertilfredshet, kvalifiseringsprogram, betydelig fokus på ungdom med sosialhjelp eller AAP som hovedinntekt samt sykefravær blant ansatte. Intensjonen er at tett og god oppfølging skal få flere over i aktivitet og færre med disse ytelsene som hovedinntekt. Se Bksak nummer Ansatte som kan bistå personer med alvorlig gjeldsproblematikk. Gjeldsrådgivning er et viktig virkemiddel i det å bistå ikke bare sosialhjelpsmottakere på veien mot hjelp til selvhjelp og aktiv deltakelse i arbeidslivet men også andre mennesker i samfunnet som har gjeldsproblematikk. Samtlige sosialtjenester i Bergen kommune har gjeldsrådgivningskompetanse, og gjeldsrådgivning er en del av tjenestemenyen til NAV kontorene i Bergen. Det finnes også en sentral gjeldsrådgivningstjeneste i Bergen kommune med 3 ansatte som er plassert under NAV Bergenhus. I sosialtjenesten sitt nye fagsystem, SOCIO, er det en egen gjeldsrådgivningsmodul som vil underlette arbeidet med personer med gjeldsproblematikk. Bergen kommune arrangerer også årlig kurs i gjeldsrådgivning for de ansatte i sosialtjenesten. I 2013 var det 501 personer som fikk økonomisk rådgivning eller gjeldsrådgivning ved NAV kontorene i Bergen som var mottakere av økonomisk sosialhjelp. Vi ser fortsatt en høy etterspørsel etter gjeldsrådgivningstjenester som gir utfordringer når det gjelder kapasitet og kompetanse. Kostnadseffektiv saksbehandling. Mindre tidsbruk på saksbehandling, mer tidsbruk på oppfølging av sosialhjelpsmottakerne er en gjennomgående målsetting i sosialtjenesten. Det gjenspeiler seg også i styringskortet, der det å utvikle en mer kostnadseffektiv saksbehandling er et av målene. Med dette er det også satt et tydeligere fokus på den ønskede dreiningen i fokus og arbeidsprosesser i sosialtjenesten. 15

16 I 2013 mottok 6744 personer sosialhjelp fra Bergen kommune. Gjennomsnittlig stønadslengde for 2013 var 5,06 måneder (hele kommunen). Det er flere momenter som virker inn på at gjennomsnittlig stønadslengde er ulik fra bydel til bydel i Bergen og Fana hadde den laveste gjennomsnittlige stønadslengden. Det er grunn til å tro at FIA-tiltaket (Folk I Arbeid) i Fana kan være et moment som påvirker gjennomsnittlig stønadslengde. Det er videre et sentralt moment at mange sosialhjelpsmottakere får en mer meningsfull tilværelse ved å delta i et aktivitetstiltak. Lang tid uten slikt tiltak er særlig uheldig for personer som sliter med depresjon og/eller lav selvtillit, personer som lite nettverk og personer som søker mot uheldige miljø. Det ble i 2013 fattet vedtak og uført utbetalinger fra sosialtjenesten i Bergen av utbetalingene ble utført etter at mottakeren hadde oppfylt vilkår som var stilt i vedtaket. Bergen har som tidligere nevnt en svært lav andel med hovedinntekt sosialhjelp og har den laveste andelen bland landets 10 største byer. Den svært lave andelen med hovedinntekt sosialhjelp som Bergen nå sitter igjen med er en gruppe med sammensatte problemstillinger som krever mer ressurser til oppfølging for å gjennomføre aktiviseringstiltak. Antall vedtak om nødhjelp blir målt i sosialtjenestens styringskort. Tallene for 2012 i forhold til 2013 viser at det er en oppgang i antall vedtak fra i 2012 til i Sosialtjenesten har som mål å redusere antall nødhjelpsvedtak da det vil medføre en mer kostnadseffektiv saksbehandling. Mange av sosialtjenestens brukere har behov for hjelp til å styre sin økonomi og sosialtjenesten i Bergen kommune kan være behjelpelig til å forvalte brukernes penger med hjelp av forvaltnings kontoer. Ordningen ble i 2008 revurdert slik at brukernes trygd skal forvaltes av sosialtjenesten ved at pengene blir satt inn på egen bankkonto og blir styrt fra sosialtjenesten via nettbank. Ordningen er frivillig men anses som et godt verktøy for å lære brukerne å forvalte sine penger. God service tilpasset brukernes forutsetninger og behov. Brukermedvirkning i praksis har vært fokusert i flere tiltak i de enkelte sosialtjenestene. Brukermedvirkning har også vært et sentralt tema under etableringen av felles NAV kontorer. Det ble i 2010 opprettet et felles brukerutvalg for NAV kontorene i Bergen. I tillegg skal det ved hvert lokale NAV kontor etableres et brukerpanel eller tilsvarende som sikrer tilbakemelding fra brukere av tjenestene. Brukerundersøkelsen Sosialtjenesten i Bergen kommune og NAV stat gjennomførte i august 2013 den årlige felles brukerundersøkelsen ved NAV kontorene i Bergen. Det viktigste med brukerundersøkelsen er å bruke funnene til å lage og gjennomføre tiltaksplaner på de mest sentrale områdene for forbedring av tjenestene. Brukerundersøkelsen i 2013 viste at 83 prosent av brukerne var generelt fornøyd med servicen på NAV kontorene i Bergen, en oppgang på 7 % sammenlignet med

17 Service Tydelig vedtak Kunnskap Gode løsninger Interesse Uforstyrret Hjelp og Informasjon Respekt Ventetid % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 87 % av brukerne opplever å bli møtt med respekt av medarbeidere som viser interesse for dem og kommer fram til gode løsninger for den enkelte. Dette er vi fornøyde med, selv om vi her har forbedringspotensial. Forbedringsområdene til NAV kontorene ligger ifølge brukerundersøkelsen i særlig grad på å bedre brukernes påvirkningsmuligheter i egne saker og på å gi bedre informasjon. Det NAV kontorene i Bergen skårer dårligst på er på kunnskap om saken på 78 % (72 % i 2010) Her er det fortsatt store forbedringspotensialer som partnerskapet i NAV må arbeide videre med i Medarbeiderperspektiv Kompetente og myndiggjorte medarbeidere som tar et felles ansvar for mål og strategier. BSBO har fokus i styringskortet på sammenhengen mellom kompetente og stabile medarbeidere i sosialtjenesten, og kvaliteten på det arbeidet som gjøres i forhold til de ulike brukergruppene. Innholdsmessig har dette hatt et særlig fokus på kompetanseutvikling knyttet til det å gi tett, individuell oppfølging i forhold til brukere med særskilte behov i sosialtjenesten. I tillegg har det vært satt et fokus på tverretatlig samarbeid og gjeldsrådgivning. Det finnes pr. i dag en veiledningsgruppe for saksbehandlere i sosialtjenesten samt to veiledningsgrupper for gruppeledere i sosialtjenesten. Disse veiledningsgruppene går på tvers av bydelene i Bergen kommune. Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelsen for sosialtjenesten gav i 2012 et snitt på 4,8 på en skala fra 1-6. Dette er en stor oppgang fra forrige medarbeiderundersøkelse i 2010 da snittet ble 4,3. Fastsatt mål i styringskortet for sosialtjenesten er 4,5 og resultatet ligger derfor klart over måltallet. Snittet totalt for Bergen kommune ble 4,7 i

18 Sykefravær Sykefraværet ved sosialtjenesten i NAV kontorene har en nedgang fra 2012 til % % % % % % % 8,9 10,0 9,9 8,4 9,9 9,8 9,5 I 2013 var 2,5 % sykemeldt mellom dager og 2,6 % var sykemeldt i 56 dager eller mer i sosialtjenesten. Sykefraværet følges tett opp ved de lokale NAV kontorene for å se om det kan iverksettes tiltak for ytterligere å redusere fraværet. 5. Utfordringer for sosialtjenesten: Møte utviklingen i arbeidsmarkedet med fremskaffing av differensierte og tilpassede arbeidsrettede tiltak i samarbeidet i NAV Sosialtjenesten i Bergen, i samarbeid med NAV stat og Bergen kommune som helhet står overfor viktige valg vedrørende sin rolle når det gjelder videreutviklingen av ulike former for arbeidsrettede tiltak. Dette vil være en særlig aktuell problemstilling i forhold til de av sosialtjenestens brukere med sammensatte problemer som vil ha behov for særlig bistand med sikte på å komme nærmere arbeidslivet. I denne målgruppen er det mange som vil ha behov for arbeidstiltak med rom for mer fleksible og individuelt tilpassede tilbud. Det er avgjørende at kommunen i enda større grad er tydelig i beskrivelsen av brukernes behov, og at dette legges til grunn for statlige anskaffelser av tiltaksplasser. Aktiv oppfølging av partnerskapet i NAV med sikte på effektive samarbeidsformer og saksbehandlingsrutiner Sosialtjenestene er samlokalisert i lokale NAV kontorer. En av sosialtjenestens hovedutfordring er å videreutvikle det gode samarbeidet i lokale NAV kontorer i tett samarbeid med NAV stat. Det kreves et aktivt og målrettet samarbeid mellom kommunale og statlige tjenester, slik at de samlede virkemidler benyttes til å gi brukerne rette ytelser og i størst mulig grad komme i aktivitet og arbeid. I dette ligger det særlige utfordringer knyttet til det å: Skape en felles forståelse i NAV for sosialtjenestens brukere og deres behov, dette vil være særlig aktuelt i forhold til brukere med sammensatt problematikk (rus/psykiatri). Videreføre og videreutvikle sosialtjenestens arbeidsmetoder og tjenestetilbud inn i NAV. Sikre et sterkt fokus på betydningen av felles kompetanseutvikling i NAV. Følge opp felles resultatmål Videreutvikling av kvalifiseringsprogrammet I stor grad skal det også i 2014 fokuseres på god bruk av kvalifiseringsprogram og målrettet arbeid med sikte på å redusere behovet for økonomisk sosialhjelp. Det er en stor utfordring å fremskaffe og iverksette riktige tiltak til riktige brukere. Partnerskapet i NAV har i 2014 besluttet å ha et måltall på i snitt 430 deltakere i kvalifiseringsprogrammet i løpet av året. Fremskaffing av flere kommunale boliger Bergen kommune vil sikre og videreutvikle det boligsosiale arbeidet i bydelene. Et viktig mål er å minimere bruken av midlertidig botilbud til ungdommer. En sentral utfordring i dette er mangelen på kommunale utleieboliger for utsatte grupper. Den 1.januar 2013 var det 427 bostedsløse på venteliste til kommunal bolig. I løpet av 2013 ble det behandlet søknader om bolig. 500 av disse kom inn på ventelisten. I løpet av 2013 ble det tildelt 411 boliger. Ved utgangen av 2013 var antallet på ventelisten 434 bostedsløse. 18

19 Per 25.april 2014 er det 490 husstander på ventelisten. Av disse er 444 enslige/par som venter på en 1-2 roms leilighet (91 %). Nåværende boligsituasjon for søkere som står på venteliste til 1-2 roms bolig er at på søknadstidspunktet så oppga 204 at de bodde hos venner og bekjente, 103 bodde på hospits/pensjonat og 63 bodde på «institusjon» (fengsel, sykehus, behandlingsinstitusjon, etc.), mens de resterende (74) hadde enten fått oppsigelse eller bodde i en bolig som var uegnet i forhold til helse. Reduksjon i bruken av midlertidig botilbud, tilby flere oppfølging i egen bolig Antallet som har benyttet seg av midlertidige botilbud er blitt noe redusert men mangel på kommunale boliger er en betydelig utfordring når det gjelder å redusere bruken ytterligere av midlertidige botilbud. I løpet av 2013 var det 365 brukere som fikk oppfølging i egen bolig fra ansatte i sosialtjenestene (413 hvis en regner med Myrsæter og Botreningssenteret) men behovet for booppfølging er økende og det må sikres tilstrekkelig kapasitet til booppfølgingstjenester for å følge opp behovet. Også brukere boende i midlertidige botilbud får nå øket oppfølging og har blitt kartlagt for å finne andre bedre egnede botilbud. Færre ungdommer med sosialhjelp som hovedinntekt Antall og andel av ungdom som mottatt økonomisk sosialhjelp økte betydelig i perioden I 2011 ble det gitt en tydelig føring om at sosialtjenestene og NAV kontoret skal ha et sterkt fokus på å redusere antallet ungdom med sosialhjelp og AAP som hovedinntekt og i særlig grad redusere stønadstiden for ungdom. Dette omfatter at arbeidet med å gjøre ungdom uavhengig av sosialhjelp gis en sterkere prioritet når det gjelder personellinnsats og den samlede bruken av NAV kontorets kompetanse og virkemidler. Denne føringen gav tydelige resultater på antall og andel ungdommer med økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt men føringen er fortsatt like aktuell i 2014 for ytterligere å få ned antall og andel ungdommer som mottar økonomisk sosialhjelp. Det gis også en sterk føring om å redusere bruken av midlertidig botilbud til ungdommer til et minimum og ha økt fokus på booppfølging samt bruk av DUE tiltaket som er et viktig tiltak i forhold til sosialtjenestens strategi om at ungdom med særlig behov for bolig som hovedregel ikke skal benytte midlertidig botilbud. Kompetanse og kapasitet i gjeldsrådgivningen Det må sikres at sosialtjenesten har nok kompetanse og kapasitet til å håndtere den økte etterspørselen på gjeldsrådgivning. Etterspørselen på denne tjenesten er høy også i 2014 da flere har en gjeldsbyrde som er vanskelig å håndtere. Økt arbeidsdeltakelse og selvstendighet for flyktninger og innvandrere Cirka hver fjerde sosialhjelpsmottaker i Bergen har minoritetsbakgrunn. Denne andelen har det siste året økt marginalt samtidig som kommunen har bosatt et relativt stort antall flyktninger. Innvandrerbefolkningen i Bergen var ved årsskiftet på personer. Dette utgjør 15,5 % av befolkningen noe som innebærer en vekst på 3374 personer fra i fjor og som utgjør godt over 50 % av befolkningsveksten i byen i fjor. Det har vært en økning på over 2000 personer bare fra Europa. Det er fortsatt et stykke igjen til tallene for Oslo med 31,1 % og Stavanger med 21,1 % innvandrerbefolkning. Bergen kommune har en stor utfordring, både som tjenesteyter og som arbeidsgiver når det gjelder å legge til rette for en økt grad av selvstendighet blant flyktninger og innvandrere. I tillegg vil Byrådet i tiden fremover fortsette å utfordre det private næringslivet i Bergen vedrørende deres rolle og deltakelse i det å ansette flere innvandrere. NAV er her en sentral aktør i gjennomføring av arbeidslinjen i forhold til denne brukergruppen i sosialtjenesten. (Jfr. Melding om integrering og mangfold BKsak ). 19