Byrådssak /10. Dato: 30. april Byrådet. Statusrapport for sosialtjenesten 2009 SARK

Transkript

1 Dato: 30. april 2010 Byrådssak /10 Byrådet Statusrapport for sosialtjenesten 2009 KJMD SARK Hva saken gjelder: Byrådet legger her frem statusrapport for 2009 for sosialtjenesten i Bergen. I rapporten gjøres det rede for aktuell situasjon i sosialtjenesten i Bergen når det gjelder kostnads- og klientutvikling, utviklingstrekk i forhold til karakteristika ved de ulike brukergruppene og sentrale utfordringer som sosialtjenesten står ovenfor i tiden fremover. Til tross for økt arbeidsledighet og finanskrise så har antallet sosialhjelpsmottakere i 2009 vært relativt stabilt i forhold til 2008 og økte med ca 250 brukere. Det var en økning i utbetalt sosialhjelp og dette skyldtes i hovedsak økningen av antallet sosialhjelpsmottakere men også 2 % høyere sosialhjelpssatser. Hele økningen av sosialhjelpsmottakere kan sies være ungdommer og dette ser Byrådet som svært bekymringsfullt. I 2010 gis det en føring om at sosialtjenestene skal ha et sterkt fokus på å redusere antallet med ungdom med sosialhjelp som inntekt, og i særlig grad på å redusere stønadstiden for ungdom. I den forbindelse skal det fokuseres på god bruk av kvalifiseringsprogram og målrettet arbeid med hjelp av tett samarbeid og de samlede virkemidlene i Nav med sikte på å redusere behovet for økonomisk sosialhjelp blant ungdom. Sosialtjenesten skal også ha fokus på redusert bruk av midlertidige botilbud og sikre at flest mulig av brukerne skal bo i ordinære boforhold. Det satses på flere tiltak innen dette området, bl.a. DUE, Der Ungdommen Er, som er et kommunalt oppfølgingstiltak. Målsettingen med DUE er å gi tjenester til ungdom i hjem, egen bolig og nærmiljø. Brukere med behov for oppfølging i egen bolig skal motta individuelt tilpassede tjenester for å bidra til stabile boforhold. Brukere med sammensatte behov og rusproblemer skal få kvalitativt god psykososial oppfølging. Her er det viktig med godt tverrfaglig arbeid og tett samarbeid med rusfeltet, helsetjeneste og psykiatritjenesten. Eksempler på dette er at i 2009 ble det etablert boliger med oppfølgingstjenester i Kringsjåveien for personer med dobbeldiagnose, samt etableringen av nye LAR - sentre. 1

2 Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I forbindelse med bystyrets behandling av Melding om sosialtjenesten i juni 2003, ble det fattet vedtak om at det skulle utarbeides en årlig statusrapport for utviklingen i sosialtjenesten. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar statusrapport for sosialtjenesten for år 2009 til orientering. 2. Bystyret gir sin tilslutning til statusrapportens beskrivelse av de sentrale utfordringer og innsatsområder for sosialtjenesten i Bergen. 3. Bystyret vil særlig sette påpeke nødvendigheten av å arbeide med følgende utfordringer: Å møte utviklingen i arbeidsmarkedet med fremskaffing av differensierte og tilpassede arbeidsrettede tiltak i samarbeidet i Nav Aktiv oppfølging av partnerskapet i Nav med sikte på effektive samarbeidsformer og saksbehandlingsrutiner Videreutvikling av kvalifiseringsprogrammet Fremskaffing av flere kommunale boliger Reduksjon i bruken av midlertidig botilbud, tilby flere oppfølging i egen bolig Færre ungdommer med sosialhjelp som hovedinntekt, og minimal bruk av midlertidige botilbud for ungdom Kompetanse og kapasitet i gjeldsrådgivningen Økt arbeidsdeltagelse og selvstendighet for flyktninger og innvandrere. Gi flere brukere med sammensatt problematikk (rus/psykiatri/bostedsløshet/) systematisk oppfølging med sikte på økt verdighet og livskvalitet, herunder tilbud om individuell plan Sikre økt grad av brukermedvirkning på alle nivåer i sosialtjenesten Monica Mæland byrådsleder Christine B. Meyer byråd for helse og inkludering 2

3 1. Innledning Sosialtjenesten skal være et sikkerhetsnett og yte økonomisk sosialhjelp når alle andre inntektsmuligheter er forsøkt. Den skal aktivt bistå sine brukere med sikte på å finne andre inntektsmuligheter som arbeid eller trygdeytelser. Sosialtjenesten er tillagt ansvaret for særlige tiltak for rusmiddelmisbrukere i kommunene, er forpliktet til å gi bostedsløse et midlertidig botilbud og skal gi oppfølgingstjenester til dem som bor i egen bolig. Sosialtjenesten har nå fullført prosessen med samlokalisering med statlige tjenester i lokale Nav kontor. Hvilke kommunale sosialtjenester som inngår i Nav kontorene besluttes i partnerskapet mellom Nav fylkeskontor og den enkelte kommune. Økonomisk sosialhjelp, midlertidige botilbud og kvalifiseringsprogram er minimum av kommunal tjenestemeny i følge ny Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. I Bergen er det besluttet at den kommunale tjenestemenyen også skal bestå av booppfølgingstjenester, særlige tiltak for rusmisbrukere og gjeldsrådgivning. Begrunnelsen for dette er å gi et bedre samlet tjenestetilbud også for brukere som trenger lengre rehabiliteringsløp og har større avstand til arbeidslivet. Statusrapportens innretning og avgrensning mot andre plandokumenter: I rapporten gjøres det rede for status 2009 i forhold til de mest sentrale strategier som er vedtatt i styringskortet for sosialtjenesten i Bergen. Datagrunnlaget for dette vil være både statlig og kommunal statistikk samt redegjørelser av mer kvalitativ art. Statusrapporten vil tematisk grense opp mot følgende andre planer og rapporter som er lagt frem av byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan i Bergen for (Bystyresak 78/06) Herunder Statusrapport om Ruspolitisk strategi- og handlingsplan (Byrådssak 117/09) Melding om fattigdom i Bergen - med særlig fokus på barnefamiliers situasjon (Bystyresak 301/06) Boligmeldingen Kap 6 Helhetlig strategi mot bostedsløshet (Bystyresak 254/06) Opprettelse av Nav- kontorer i Bergen kommune (Byrådsak 1408/06) Melding om integrering og mangfold i Bergen (Bystyresak 19/07). Herunder Statusrapport Handlingsplan for integrering og mangfold (Byrådssak 23/10) 2. Sentrale strategier og innsatsområder i sosialtjenesten i Bergen. Sosialtjenestens visjon er: Hjelp til selvhjelp og sosial trygghet. Sosialtjenesten i Bergen arbeider etter følgende overordnede mål og strategier: Overordnede mål: Hjelp til selvhjelp Bedre levekår Rett hjelp til rett bruker til rett tid Stabilisere sosialhjelpsutgiftene 3

4 Målet om å stabilisere sosialhjelpsutgiftene kan være urealistisk å innfri på kort sikt med tanke på den usikre utviklingen på arbeidsmarkedet men de økonomiske utfordringene må uansett ikke være til hinder for at brukerne får forsvarlige tjenester. Overordnede strategier: Prioritere tett, differensiert og utadrettet oppfølging av flere brukere. Fokusere på brukernes potensialer for kvalifisering til arbeidsliv og utdanning. Fokusere på trygdeytelser som alternativ til sosialhjelp. Utvikle kostnadseffektive rutiner for økonomisk saksbehandling. Prioritere lederutvikling. Etablere sterkere samarbeid og samordning i Nav for bedre utnyttelse av de samlede virkemidlene. Disse mål og strategier har i løpet av de siste årene blitt ytterligere spisset i ulike kommunale plandokumenter som omhandler sosialtjenestens virksomhet. Pr. i dag lyder de sentrale strategiske målene i sosialtjenesten sitt styringskort som følger: En enhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad. Rett tjeneste og stønad til rett tid. Sosialtjenesten skal ha ansatte som kan bistå personer med alvorlig gjeldsproblematikk med varige løsninger som hovedmål. Utvikle en mer kostnadseffektiv saksbehandling. Brukerne skal oppleve at de blir tatt med i utformningen av tjenestetilbudet, skal være trygg på at saksbehandlingen er korrekt og at deres rettssikkerhet er ivaretatt. God service tilpasset brukernes forutsetninger og behov. Kvalitativt god psykososial oppfølging av alle LAR pasienter og brukere med sammensatte behov. Styrke oppfølgingstjenestene i bolig og redusere bruk av midlertidige botilbud. Kompetente og myndiggjorte medarbeidere som tar et felles ansvar for mål og strategier. God økonomistyring. 3. Karakteristika og utviklingstrekk ved sosialtjenesten i Bergen Når det gjelder karakteristika ved sosialhjelpsmottakerne i Bergen, har sosialtjenestens fagsystem frem til mars 2009 (SOSYS) blitt brukt som datagrunnlag for å si noe om fordeling i den totale brukergruppen når det gjelder kjønn, alder, sivilstatus, statsborgerskap, forsørgerstatus og hovedinntekt. I mars 2009 innførte sosialtjenesten i Bergen et nytt fagsystem, SOCIO, som blir brukt på motsvarende måte når det gjelder datagrunnlag men blir også brukt til å ta ut data på nye områder som ikke var mulig med det gamle fagsystemet. På grunn av innføringen av nytt fagsystem, så har vi valgt å ta ut de fleste dataene for perioden og perioden når vi skal jamføre utviklingen innenfor de ulike kategoriene. Dette fordi at det ikke var mulig å samkjøre de to systemene slik at vi får eksakt klienttall for hele SSB vil samkjøre filene fra SOSYS og SOCIO for å få frem riktig klienttall for Bergen kommune og det eksakte klienttallet vil foreligge ca. 15. juni da SSB fremlegger KOSTRA tallene for

5 Av statistikktekniske årsaker er det noen små variasjoner i antall brukere i tabellene som følger uten at det har betydning for fortolkningen av dataene. Tabell 1 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på alder 2008 (1/3-31/12) 2009 (1/3-31/12) år 1012 (15,1 %) 1357 (19,1 %) år 928 (13,9 %) 1010 (14,2 %) år 1688 (25,2 %) 1732 (24,4 %) år 1521 (22,7 %) 1512 (21,3 %) år 913 (13,6 %) 899 (12,7 %) år 377 (5,6 %) 388 (5,5 %) 67 år og over 255 (3,8 %) 201 (2,8 %) Totalt 6694 (100 %) 7099 (100 %) Tabell 2 - Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på kjønn 2008 (1/3-31/12) 2009 (1/3-31/12) Menn 3855 (57,4 %) 4129 (58,3 %) Kvinner 2866 (42,6 %) 2948 (41,7 %) Totalt 6721 (100 %) 7077 (100 %) Tabell 3 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på sivilstatus 2008 (1/3-31/12) 2009 (1/3-31/12) Enke/-mann 142 (2,1 %) 130 (1,8 %) Gift 735 (11 %) 777 (11 %) Samboer 214 (3,2 %) 175 (2,5 %) Sep/skilt 1419 (21,1 %) 1443 (20,5 %) Ugift 4211 (62,6 %) 4530 (64,2 %) Totalt 6721 (100 %) 7055 (100 %) Tabell 4 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på statsborgerskap 2008 (1/3-31/12) 2009 (1/3-31/12) Norsk 5539 (82,4 %) 5853 (83 %) Utenlandsk 1182 (17,6 %) 1202 (17 %) Totalt 6721 (100 %) 7055 (100 %) 5

6 Tabell 5 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på forsørgerstatus 2008 (1/3-31/12) 2009 (1/3-31/12) Uten forsørgeransvar 5196 (77,3 %) 5335 (75,3 %) Forsørger for 1 barn 752 (11,2 %) (752 barn) 834 (11,8 %) (834 barn) Forsørger for 2 barn 434 (6,5 %) (868 barn) 499 (7,0 %) (998 barn) Forsørger for 3 barn 191 (2,8 %) (573 barn) 246 (3,5 %) (738 barn) Forsørger for 4 barn 85 (1,3 %) (340 barn) 95 (1,3 %) (380 barn) Forsørger for 5 barn eller flere 62 (0,9 %) (338 barn) 72 (1,0 %) (410 barn) Totalt antall 1525 (22,7 %) 1746 (24,7 %) forsørgere Totalt antall sosialhjelpsmottakere (2871 barn) (3360 barn) 6721 (100 %) 7081 (100 %) Tabell 6 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på inntektssituasjon (hva de har som viktigste inntektskilde) 2008 (1/3-31/12) 2009 (1/3-31/12) Annen inntekt 282 (4,2 %) 223 (3,2 %) Arbeidsinntekt 579 (8,6 %) 567 (8,2 %) Ektef./samboer 46 (0,7 %) 47 (0,7 %) Introduksjonsstønad 59 (0,9 %) 111 (1,6 %) Kursstønad/lønnstilskudd 136 (2,0 %) 146 (2,1 %) Kvalifiseringsstønad 159 (2,4 %) 325 (4,7 %) Sosialhjelp 2528 (37,6 %) 2293 (33,2 %) Stipend/lån fra 82 (1,2 %) 86 (1,2 %) Lånekassen Trygd 2851 (42,4 %) 3108 (45 %) Totalt 6722 (100 %) 6906 (100 %) Tabell 7 Antall sosialhjelpsmottakere med hovedinntekt trygd, fordelt på trygdeytelse 2008 (1/3-31/12) 2009 (1/3-31/12) Alderspensjon 206 (7 %) 182 (5,5 %) Annen trygd 108 (3,6 %) 59 (1,8 %) Attføring 615 (20,7 %) 673 (20,5 %) Dagpenger 147 (5,0 %) 290 (8,8 %) Etterlattepensjon 21 (0,7 %) 17 (0,5 %) Med.rehab. 489 (13,1 %) 353 (10,7 %) Overgangsstønad 178 (6,0 %) 195 (5,9 %) Sykepenger 84 (2,8 %) 116 (3,5 %) Uførepensjon 1215 (41 %) 1405 (42,7 %) Totalt 2963 (100 %) 3290 (100 %) 6

7 Utviklingstrekkene over en lengre periode ( ) har vært som følger når det gjelder brutto utbetalt sosialhjelp: Brutto utbetalt sosialhjelp År 2003 År 2004 År 2005 År 2006 År 2007 År 2008 År 2009 Data tatt ut fra SOSYS, SOCIO og KOSTRA for perioden og perioden viser følgende utviklingstrekk i sosialtjenesten: Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp har gått opp fra 7131 personer i 2008 til 7380 personer i 2009 (endelige tall foreligger 15. juni). Det er en stor turnover blant sosialhjelpsmottakere og det er store differanser mellom antallet som har mottatt sosialhjelp i en kortere eller lengre periode av året, og antallet som er mottakere på et gitt tidspunkt. Eksempelvis var det i løpet av sosialhjelpsmottakere, mens det i november måned var 3155 personer som mottok økonomisk sosialhjelp. Brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp har økt fra 317,9 mill kr. i 2008 til 339,5 mill kr. i 2009, en økning på 21,6 mill kr. Netto utbetalt økonomisk sosialhjelp har økt fra 275,5 mill kr. til 291,8 mill kr. Forskjellen mellom brutto og netto utbetalt sosialhjelp ligger til største delen i refunderte trygdeytelser. Sosialtjenesten forskutterer trygdeytelser når brukere har søkt om trygd og får utgiftene refundert fra den dato som den enkelte får etterbetalt trygden for. Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker gikk ned fra til Oslo (53150) og Trondheim (44717) ligger høyere enn Bergen på denne indikatoren mens Stavanger (41538) ligger lavere enn Bergen. Det at brutto driftsutgifter pr. mottaker går ned kommer av at snittutbetalingen av økonomisk sosialhjelp pr. mottaker var noe lavere i 2009 enn i 2008 til tross for økning av sosialhjelpssatsene samt at det var 250 flere sosialhjelpsmottakere. Dette kommer av at det er klart flere sosialhjelpsmottakere som har trygd som hovedinntekt i 2009 enn i 2008 men som mottar supplerende sosialhjelp. Dette medfører at brutto driftsutgifter pr. mottaker går ned, mens økningen av sosialhjelpsmottakere totalt medfører at sosialhjelpsutgiftene går opp. 7

8 Antall i sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen år har gått opp fra 1095 personer i 2008 til ca personer i 2009 (endelige tall vil foreligge 15. juni). Netto utbetalt sosialhjelp til denne aldersgruppen har økt fra 33,7 mill kr. til 44,4 mill kr. Det er en liten nedgang når det gjelder andel sosialhjelpsmottakere blant innbyggere i Bergen i alderen år (fra 4,4 % i 2008 til 4,3 % i 2009). Trondheim (3,8 %), og Stavanger (3,4) ligger lavere enn Bergen når det gjelder denne indikatoren mens Oslo (4,7) ligger høyere. Gjennomsnittlig stønadslengde gikk noe ned fra 6,1 mnd. i 2008 til 6,0 mnd. i Bergen ligger høyere enn Trondheim (5,4 mnd.), Stavanger (5,5 mnd.) og Oslo (5,6 mnd.) når det gjelder gjennomsnittlig stønadslengde. Veiledende månedlig livsoppholdssats for enslig i Bergen var i 2009 kr I Oslo lå stønadssatsen på kr. 5300, Trondheim kr og Stavanger kr Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned i Bergen var kr. 7319, i Oslo kr. 8888, i Trondheim kr og i Stavanger kr % av totalt antall sosialhjelpsmottakere var i Bergen i 2009 langtidsmottakere (stønad i 6 måneder eller mer) og har dermed gått opp fra 2008 (46 %). Tallene for 2009 i Trondheim var 43 %, i Stavanger 43 % og i Oslo 44 %. Antallet utenlandske mottakere av økonomisk sosialhjelp har gått noe opp fra 1257 i 2008 til 1276 i Antallet personer i midlertidige botilbud med kvalitetsavtale har gått ned fra 326 i 2008 til 300 i Utgiftene har økt fra 10,5 mill kr. til 12,1 mill kr. Antall personer i midlertidige botilbud med døgntilsyn har gått ned fra 302 i 2008 til 223 i Utgiftene har gått ned fra 23,7 mill kr. til 15,3 mill kr. I forbindelse med innføringen av nytt fagsystem i sosialtjenesten, SOCIO, kan vi ta ut statistikk som ikke var mulig i det gamle fagsystemet. Et av de nye statistikkområdene som vi har valgt å ta med i statusrapporten er vedtaksresultat. I perioden ble det fattet vedtak. Av disse ble 96,7 % avsluttet etter første behandling med følgende resultat: 78,8 % innvilget, 7,2 % delvis innvilget og 10,7 % avslått. 3,3 % av vedtakene ble påklaget og av disse ble 0,3 % oversendt til Fylkesmannen for avgjørelse. Byrådet har et sterkt fokus på at brukerne skal behandlet likt uansett hvilken bydel brukeren bor i. Utmålingsprinsipper og retningslinjer på stønadsnivå er sentralt utarbeidet i BHI. Fylkesmannen vil i 2010 ha et sterkere fokus på tilsyn med sosialtjenesten når det gjelder økonomisk sosialhjelp og skjønnsutøvelse ved vedtaksbehandling. Når det gjelder saksbehandlingstid så har vi fra 2010 innført dette i styringskortet for sosialtjenesten. Målet er at saksbehandlingstiden i snitt ikke skal overstige 14 dager. 8

9 Resultatet på saksbehandlingstiden i 2009 ble 11,77 dager i snitt, altså under fastsatt mål i styringskortet. 65 % av alle saker ble behandlet innen en uke. Kommentarer til karakteristika og utviklingstrekk i forhold til sosialhjelpsmottakere i Bergen Antall sosialhjelpsmottakere har økt med 250 personer fra 2008 til 2009 og sosialhjelpsutbetalingene har økt med 21,6 mill kr. Hele økningen i antallet sosialhjelpsmottakere kan sies være ungdommer i alderen år. Over flere år har antallet sosialhjelpsmottakere blitt betydelig redusert som følge av gode konjunkturer på arbeidsmarkedet og et stadig bedret sosialfaglig arbeid med tett oppfølging og individuelt utformet tiltaksarbeid. Den forverrede situasjonen på arbeidsmarkedet har både ført til flere unge arbeidsledige med behov for sosialhjelp og økende vansker med å få unge sosialhjelpsmottakere ut i arbeidslivet. Denne tendensen kan by på store utfordringer for tjenesteyting og kommunens økonomi. Den betydelige reduksjonen i antall sosialhjelpsmottakere de foregående årene har medført at en økende andel av mottakerne har større og mer sammensatte problemer. Dette omfatter både sosiale og helsemessige problemer, og mer enn halvparten av langtidsmottakerne har rusproblemer, ofte i kombinasjon med psykiske problemer. Dette forsterker behovet for individuelt tilpasset oppfølging og en differensiert tiltaksmeny, og arbeidsrettede tiltak må i økende grad kombineres med psykososial oppfølging og lengre rehabiliteringsprosesser. Sammenlignet med andre større byer har Bergen en høy andel av innbyggerne som sosialhjelpsmottakere, og høyere gjennomsnittlig stønadslengde. Utgifter pr. mottaker er relativ lav, og det samme er utbetaling pr stønadsmåned. På alle disse indikatorene er det vanskelig å sammenligne med de andre byene på grunn av 80 % - regelen, som er en særordning for Bergen. Denne regelen sikrer at varig trygdede (alders- og uførepensjonister) skal ha 80 % av minstepensjonsnivå disponibelt etter at boutgifter (husleie og strøm) er betalt. Disse gruppene får dermed et sosialhjelpsnivå som er vesentlig høyere enn for andre grupper, og det gir Bergen flere sosialhjelpsmottakere som varig får utbetalt et månedlig supplerende sosialhjelpsbeløp i tillegg til sin trygd. 45 % av sosialhjelpsmottakerne har trygd som hovedinntekt, men får utbetalt supplerende sosialhjelp. Dette gjenspeiler både at trygdenivået ikke er tilstrekkelig til å dekke livsopphold og boutgifter, og forsterkes av 80 % - regelen som er beskrevet over. Langt de fleste sosialhjelpsmottakere er enslige uten forsørgeransvar. Antallet barn som lever i familier som mottar sosialhjelp har økt noe i forhold til Det er en liten overvekt av menn i totalantallet mottakere, mens kvinner utgjør de aller fleste enslige forsørgere. Antallet utenlandske statsborgere som mottar sosialhjelp er relativt stabilt og antallet har holdt seg stabilt over flere år. Dette vurderes som positivt sett i sammenheng med at Bergen har vært en sentral og imøtekommende aktør når det gjelder bosetting av flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og familiegjenforeninger. Antallet personer med opphold i midlertidige botilbud viser hvor mange som har benyttet disse i løpet av året. Gjennomsnittlig oppholdstid er 3,3 mnd, og antallet som bor der på et gitt tidspunkt er derfor langt lavere. Antallet har blitt betydelig redusert over flere år. Mangel på kommunale boliger er en betydelig utfordring når det gjelder å redusere bruken ytterligere av midlertidige botilbud. 9

10 4. Status og utfordringer vedrørende de overordnede strategier for sosialtjenesten ifølge Styringskortet for sosialtjenesten. I det følgende gjøres det rede for status og utfordringer i forhold til de overordnede strategiske målene i Styringskortet for sosialtjenesten. Som det vil fremgå nedenfor vil disse i enkelte tilfeller overlappe hverandre, der flere av disse strategiene vil gå sammen i en naturlig helhet i forhold til enkelte målgrupper i sosialtjenesten. For fremstillingens skyld knyttes redegjørelsen av mål og status til den enkelte av de overordnede perspektivene i styringskortet. Disse er også bakt inn i budsjettdokumenter og lederavtaler for resultatenhetslederne i sosialtjenesten. Brukerperspektiv Det å prioritere tett, differensiert og utadrettet oppfølging av flere brukere har vært en av de mest sentrale strategiene når det gjelder videreutvikling av sosialtjenesten i Bergen i de siste årene. Alle resultatenhetene har hatt sterkt fokus på dette i sin tjenesteutvikling, både lokalt i bydelene og i de byomfattende tjenestene. Sosialtjenesten har med utgangspunkt i denne strategien blant annet satt fokus på arbeid i forhold til sosialhjelpsmottakere med sammensatt problematikk (rus/psykiatri/bostedsløshet), på brukermedvirkning og på det å sikre kompetente medarbeidere i sosialtjenesten. Arbeid og rehabilitering: Flere i arbeid og rehabilitering. Arbeidsrettede tiltak I forbindelse med at etableringen av Nav kontorer i Bergen kommune nå er fullført styrkes samarbeidet mellom statlige kvalifiseringsløp og tiltak innen sosialtjenesten. Det skal bli enklere for brukere innen sosialtjenesten som trenger kvalifiseringsløp for å kunne komme ut i ordinært arbeid da vedkommende kan få tilbud både fra statlig og kommunal side ved samme kontor. Denne strategien har vært sentral i arbeidet med å videreutvikle tjenestetilbudet i sosialtjenesten i de siste årene. Det er en stor utfordring å fremskaffe og iverksette riktige tiltak til riktige brukere. Det er behov for lavterskel arbeids-/aktivitetsrettede tiltak i kommunal regi, en bred meny av statlige tiltak, og lokalbaserte løsninger i samarbeid mellom kommune og stat. Det er derfor sterkt fokus på god kartlegging og oppsummering av brukernes behov for at Nav stat kan være treffsikre i sine anskaffelser. I den forbindelse utarbeides det i 2010 en bestilling fra Bergen kommune til Nav Hordaland om hvilke tiltak som kommunen trenger til målgruppen og fremfor alt ungdommer i Kvalifiseringsprogrammet. Det arbeides også aktivt med avklaringer rundt rammebetingelser og regelverk når det gjelder bruk av tiltaksmidler, innkjøpsreglement med mer for å oppnå en best mulig bruk av kommunale og statlige ressurser. I denne sammenhengen er det også av vesentlig betydning at kapasiteten som Nav stat har i forhold til oppfølging og saksbehandling styrkes. Dette både for å unngå overveltning av arbeidsoppgaver og kostnader til kommunen samt for å frigjøre kapasitet på statlig side til kartlegging av brukere, fremskaffing av egnede tiltak og individuell oppfølging. En av de viktige resultatindikatorene i styringskortet er antall personer i sosialtjenesten som deltar i arbeidsrettede tiltak. Pr. oktober 2009 var dette tallet 643 personer. 10

11 Det er Nav stat som har tiltaksmidler til arbeidsrettede tiltak men det vil i noen tilfeller være behov for at kommunen selv driver noen lavterskeltiltak i samarbeid med Nav stat. Eksempel på dette er Jobbklubb for ungdom som drives av Nav Åsane. Drift av slike tiltak kan finansieres ved omdisponering av personalresurser lokalt og det vil kunne være aktuelt å starte opp lignende tiltak i andre bydeler. Kvalifiseringsprogrammet Kvalifiseringsprogrammet er fortsatt ansett som et av de viktigste virkemidlene i kampen mot fattigdom. Målet med programmet er å bidra til at flere kommer i arbeid og aktivitet ved hjelp av tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging - også i tilfeller der veien fram kan være relativ lang og usikker. Kvalifiseringsprogrammet er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og trådte i kraft 01. november Iverksetting er forutsatt gjennomført i et samarbeid mellom kommune og stat, og det er kommunen som har ansvar for å vedta kvalifiseringsprogrammer for den enkelte deltaker og finansiere/administrere utbetaling av kvalifiseringsstønad. Det er avgjørende for en vellykket gjennomføring av kvalifiseringsprogram at det er et velfungerende samarbeid mellom stat og kommune i vurderingen av den enkeltes mulighet for deltakelse samt i utformingen av programmene og i oppfølgingen av deltakerne. Den siste tidens arbeidspress og prioriteringer i Nav har gitt utfordringer på dette området, men viktigheten av å styrke og videreutvikle samarbeidet er understreket i partnerskapet mellom stat og kommune og gjenspeilet i lokalt utformede felles resultatkrav. Arbeidsmarkedsbedrifter er ofte aktuelle for noen av deltakerne i kvalifiseringsprogrammet men disse er som regel beregnet på mennesker som har gode muligheter til å komme seg ut i arbeidslivet igjen og de fleste deltakerne har som regel arbeidsavklaringspenger (AAP). Et viktig tiltak som brukes i forbindelse med kvalifiseringsprogrammet er Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS). APS kan bare tilbys yrkeshemmede med særlig usikre yrkesmessige forutsetninger og med behov for tett og bred oppfølging. Tiltaksarrangøren skal ved oppstart kartlegge deltakerens ønsker, ressurser og utviklingsbehov. Kartleggingen skal resultere i et utkast til plan for den videre deltakelsen i tiltaket, som godkjennes av Nav. Arbeids- og velferdsdirektoratet hadde satt et måltall på 512 deltakere i kvalifiseringsprogrammet for Bergen innen utgangen av Ved årsskiftet var det 494 som hadde fått utarbeidet innhold og startet i et individuelt, tilpasset program. Sett i sammenheng med de omfattende prosessene de kommunale og statlige tjenestene er i for å etablere seg i Nav kontor, og resultatene på nasjonalt nivå, vurderes måloppnåelsen i Bergen som god. For 2010 har Bergen fått et måltall på 575 deltakere fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Men med sikte på å utnytte de muligheter som ligger i programmet samt at flere lokale Nav kontor i Bergen lå langt over de fastsatte måltallene i partnerskapet i 2009, har en i partnerskapet mellom Bergen kommune og Nav Hordaland besluttet å øke måltallet til 623 personer i program for FIA Flere av sosialtjenestene i Bergen kommune utarbeider lokale tiltak og arbeidsrettede lavterskeltiltak. Eksempler på dette er jobbklubber og ungdomsmottak. Et eksempel er Fana sosialtjeneste som har et tiltak kalt Folk i Arbeid, forkortet FIA. Dette er et lavterskeltilbud for ungdom i alderen år, der jobb og skole er fokusområde i tillegg til sosial trening. 11

12 Nav stat har ukentlige møter med deltakerne på FIA for å gi tilbud om tiltak, praksisplasser arbeid m.m. Målet med tiltaket er bl.a. sysselsetting, redusere antall ungdommer som er avhengig av økonomisk sosialhjelp og redusere stønadstiden, trening i sosiale ferdigheter, kunnskap om muligheter til skolegang og arbeidsliv, kartlegge resurser og utarbeide en karriereplan. I løpet av 2009 var det 157 personer innom FIA. 23 av disse gikk ut til arbeid, 3 til skolegang, 25 gikk ut pga innvilget trygd, 12 personer gikk ut til behandling (somatisk, psykiatrisk og rus). 21 deltakere fortsatte i Øvrige er droppet ut eller har flyttet. FIA hadde 18 personer i kvalifiseringsprogram på Skjoldtunet sykehjem. Av disse har 2 skrevet arbeidskontrakt med sykehjemmet, 1 har begynt i utdanning, 1 har begynt i MOT (tiltak i regi av Fretex), 4 er i svangerskapspermisjon og 1 har startet i rusbehandling. 9 personer fortsatte i kvalifiseringsprogram på Skjoldtunet sykehjem i I tillegg hadde FIA 12 deltakere på kvalifiseringsprogram i Fretex sitt MOT (motivasjon, oppfølging og trening) tiltak i er avsluttet til følgende: 4 har begynt i jobb, 2 har startet opp i behandling og 1 person har søkt uføretrygd. Andre og lignende tiltak er etablert eller under utvikling i andre bydeler. Ny Sjanse Ny sjanse er et kvalifiseringstiltak for minoritetsspråklige sosialhjelpsmottakere som på grunn av lang botid ikke har deltatt i Introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger. I Bergen har prosjektet særlig prioritert kvinner med et kvalifiseringsbehov i forhold til å komme ut i arbeidslivet. Ny sjanse er et byomfattende tiltak og administrativt lagt til kommunal del av Årstad Nav kontor og tilpasset regelverket rundt Kvalifiseringsprogrammet. Ny sjanse har løpende inntak og har om lag 50 deltakere inne til en hver tid. I 2009 ble det også bevilget ekstra midler fra IMDI til et Ny sjanse- prosjekt som skal prøve ut virkemidler og metoder som skal nå ungdommer i målgruppen. Totalt i 2009 har det vært 111 deltakere i Ny sjanse og av disse ble 28 utskrevet fra programmet i Av de deltakerne som er skrevet ut fra Ny sjanse siden oppstart er cirka halvparten skrevet ut til ordinær jobb. Inntektssikring: Rett tjeneste og stønad til rett tid. Sosialhjelp skal være en midlertidig ytelse, og dersom personer etter å ha gjennomgått en arbeidsevnevurdering av helsemessige årsaker ikke kan delta i arbeidslivet, skal sosialtjenesten bistå disse med sikte på en utredning av deres trygderettigheter. Antall trygdesøknader som sosialtjenesten har bistått sine brukere med å fremsette for NAV, og i hvilken grad disse blir innvilget, er en sentral indikator i styringskortet. I 2009 var det fremsatt 983 søknader med medvirkning fra sosialtjenesten. Totalt ble det fattet 1024 vedtak hvorav 933 søknader ble innvilget og 91 søknader ble avslått. Ved vurdering av søknad til kvalifiseringsprogram gjennomfører sosialtjenesten en arbeidsevnevurdering av søkerne til programmet. Dette er et viktig virkemiddel for bedre kartlegging av brukeres nytte av arbeidsformidling, deltakelse i kvalifiseringsprogram eller 12

13 behov for varig inntektsikring gjennom trygdeytelser. Denne metoden brukes også til andre brukere av sosialtjenesten som ikke er aktuelle for kvalifiseringsprogram. Omsorg: Kvalitativt god psykososial oppfølging av brukere med sammensatte problemer. Når det gjelder status i forhold til sosialtjenestens arbeid med rusavhengige, vises det til den vedtatte Rusmiddelpolitiske strategi- og handlingsplan for , Bystyresak i Bergen kommune samt Statusrapport Ruspolitisk strategi- og handlingsplan , Byrådsak 117/09 som ble lagt frem andre kvartal En aktiv ruspolitikk vil begrense individuelle og samfunnsmessige skadevirkninger. Arbeidet med rusrelaterte utfordringer i Bergen kommune baserer seg på utvikling av lokalbaserte tiltak og tjenester. Resultatenheter i bydelene er de sentrale aktørene, supplert av byomfattende tjenester, fagmiljøer utenfor den kommunale organisasjon samt frivillige/ideelle organisasjoner. Byrådet fremla i juni 2009 en statusrapport for ruspolitisk strategi og handlingsplan hvor en kan få detaljerte opplysninger status og fremdrift på det kommunale rusfeltet. Viktige satsningsområder for sosialtjenesten i 2009/2010 er utvikling av LAR sentre, hvor målet er å sikre tilstrekkelig og god kvalitet på utdeling av LAR medikamenter og råd, og veiledning til brukerne knyttet til deres rehabiliteringsprosess. I tillegg arbeider sosialtjenesten kontinuerlig med å videreutvikle metoder for tett individuell oppfølging med sikte på at personer med rusrelaterte problemer skal oppnå mestring og myndiggjøring. Nav har blant annet i den forbindelse påbegynt et arbeid for å tilrettelegge Kvalifiseringsprogrammet for personer med rusproblemer, og fokuserer i sterkt økende grad på brukernes medvirkning som grunnleggende faglig perspektiv i sosialt arbeid. Sosialtjenesten har i løpet av de siste årene hatt en økende andel av sosialhjelpsmottakerne har sammensatt problematikk (rus/psykiatri). Man har satt et sterkt fokus på dette, og har omdisponert bemanning og satset på spisskompetanse og nye arbeidsmetoder i forhold til dette arbeidsfeltet i alle sosialtjenestene. Legemiddelbasert rehabilitering(lar). Det var pr pasienter i behandling i LAR. Det er en nasjonal målsetting at flere personer skal få tilbud om legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Med dette vil utfordringen til kommunene øke, fordi de innehar ansvaret for oppfølgingen av personer i LAR. Det er satt opp som mål i styringskortet at alle brukere i LAR skal få tilbud om individuell plan samt at alle som ønsker individuell plan skal ha det. Dette er tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosiale tjenester som har rett til en individuell plan. Det ble gjennomført en brukerundersøkelse blant LAR brukere i Bergen i mars I styringskortet for sosialtjenesten fremgår det at ambisjonen er å score 3,0 på en skala fra 1 4 på fornøydheten med oppfølgingen fra sosialtjenesten for LAR brukere. Snittet her kom på 3,2 og ambisjonen kan dermed sies å være oppfylt. Et annet av spørsmålene i brukerundersøkelsen var hvor fornøyde brukerne var med utdelningsstedet og her kom snittet på hele 3,6 % på en skala fra 1 4. En kan dermed konstatere at fornøydheten blant brukene og kvaliteten på utdelingsstedet må sies være høy. Et hovedspørsmål ved denne brukerundersøkelsen gikk på temaet individuell plan. Her kunne brukerne opplyse om at 79,5 % av deltakerne i undersøkelsen hadde fått informasjon om rettigheter til IP av sosialtjenesten. 11,5 % hadde også fått informasjon om IP fra andre 13

14 instanser enn sosialtjenesten. Dette viser at vi fortsatt ikke er helt i mål med intensjonen at samtlige LAR brukere skal få tilbud om individuell plan. 41 % svarte at de ønsket IP og 21,5 % svarte at de ikke ønsket IP. I følge styringskortet var det i % av LAR brukerne som hadde IP. Utfordringen ligger her i å fange opp de som pr i dag ikke har IP men som ønsker det slik at de faktisk får IP. Deltakerne hadde en hel del kommentarer i tillegg til spørsmålene som ble stilt i skjemaet til brukerundersøkelsen. Kommentarene som gikk på den enkelte sosialtjeneste samt resultatene for hver enkelt bydel sendes ut separat. Kommunen sluttfører i 2010 etableringen av 5 LAR-sentre som skal sikre kvalitet, tilgjengelighet og kontinuitet i utdelingen av medikamenter og kontrollfunksjoner i LAR. Samtidig skal brukerne bli tilbudt sosialfaglig råd og veiledning og hjelp til koordinering av tjenestetilbudet. Tiltak K Tiltak K er et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune ved Nav Årstad og spesialisttjenesten ved Bergensklinikkene. Målgruppen for tiltaket er menn kjennetegnet av: Omfattende misbruksprofil med hovedvekt på langvarig cannabis og amfetaminbruk. Andre rusmidler og medikamenter ved tilgengelighet og behov. Personer som er tydelig funksjonsnedsatt uavhengig av rusmiddelbruken. Samtidig forekomst av rusmisbruk og psykiske lidelser Det særegne ved tiltaket er at målgruppens historie i stor grad er preget av skiftende og konfliktfylte relasjoner til hjelpeapparatet, og at de gjennom Tiltak K får en tett og kontinuerlig oppfølging fra en kontaktperson som yter eller koordinerer deltakerens behov for tjenester og behandling. Et av hovedmålene er å videreutvikle brukerstyring som metode. Prosjektet hadde statlig tilskudd med 1,5 mill kr ut 2009, og tilsvarende beløp er fra 2010 lagt inn i kommunens budsjett for videreføring og videreutvikling av tiltaket. Narkotikaprogram med domstolskontroll Narkotikaprogram med domstolskontroll er en prøveordning som ble satt i verk med virkning fra Gjennom endringer i straffeloven er det åpnet for at domstolene i en prøveperiode kan sette som vilkår til en betinget dom, at domfelte gjennomfører narkotikaprogram med domstolskontroll. Den betingede reaksjonen vil være et alternativ til ubetinget fengselsstraff for rusmiddelavhengige som dømmes for narkotikarelatert kriminalitet. Prøveordningen har som formål å forebygge ny kriminalitet og fremme domfeltes rehabilitering. Den skal også bidra til å forbedre de praktiske hjelpe- og behandlingstilbudene for rusmiddelavhengige som omfattes av ordningen. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med sterk lokal forankring. På lokalt nivå har det blitt etablert et team bestående av ansatte fra Bergen kommune, Helse Bergen, Hordaland fylkeskommune og Kriminalomsorgen region vest. Etatene som er representert i prosjektet har fått tildelt midler fra sitt respektive direktorat eller departement. Narkotikaprogram med domstolskontroll er inndelt i 4 faser, og innholdet i de enkelte fasene fastsettes av domstolene etter anbefalning fra ND i forbindelse med de regelmessige rettsmøtene som avholdes ved faseovergangene. Status saker for 2009: 42 anmodninger om personundersøkelser. 14

15 18 fullførte personundersøkelser - resten var da under arbeid eller returnert av ulike grunner. 12 funnet egnet for deltagelse i narkotikaprogrammet og 6 funnet uegnet. Det er avsagt til sammen 62 dommer i Bergen, 13 av disse i domfelte i programmet. 5 personer har gjennomført narkotikaprogrammet fullt ut. Omsorg: Styrke oppfølgingstjenestene i bolig og redusere bruk av midlertidige botilbud. Bostedsløse Bergen kommunes helhetlige strategi mot bostedsløshet inngår som eget kapittel i den rullerte boligmeldingen for Bergen og ble behandlet i bystyret høst 2006 (Bystyresak 254/06). Alle Nav kontor har egne booppfølgingstjenester for rusmisbrukere, og pr. desember 2009 er det registrert 273 tidligere bostedsløse personer som mottar oppfølging i egen bolig fra ansatte i sosialtjenestene. Som en oppfølging av strategi mot bostedsløshet er det bygget småhus med oppfølging for personer som har et alvorlig, pågående og vedvarende rusproblem i tillegg til en psykisk lidelse. Tilbudet har 8 leiligheter og er byomfattende, drevet av Åsane sosialtjeneste. Det er satt av midler i økonomiplanen for å starte opp et nytt tiltak for målgruppen og det utredes nå om det skal bli et nytt småhusprosjekt eller om det skal bli et annet botilbud. Et nytt prosjekt med boliger for kvinner med rus og prostitusjonsbakgrunn ble ferdigstilt i 2009 i Stubsgate. Boligtilbudet består av 5 boenheter med 2 heltidsansatte i basisleilighet i boligen. I startfasen gir Strax-huset og Utekontakten ½ stilling inn i tiltaket. Tjenesten er forankret i Botreningssenteret. Det er i oppstartsfasen noen utfordringer knyttet til at naboer har opplevd ubehageligheter og uro i området etter at tiltaket startet opp. Det blir gjennom informasjonsmøter og tilpasning av tjenesteytingen arbeidet aktivt for å løse disse problemene. Det ble i 2009 etablert et prosjekt i Kringsjåveien for 9 personer med dobbeldiagnose. 2 stillinger gir oppfølging til målgruppen og i tillegg skal ATC teamet gi oppfølging til de leietakerne som er i målgruppen for denne type psykiatrisk oppfølging. Tjenesten er forankret i Botreningssenteret. Se BKsak Manglende tilgang på boliger til er en stor utfordring. Det ble i gjennomført et Prosjekt boligformidling med egne prosjektstillinger ved 4 av sosialtjenestene, der oppgaven har vært å fremskaffe utleieboliger på det private markedet for ulike grupper av sosialtjenestens brukere. Prosjektet fortsatte ut 2009, og medførte at totalt ca 447 personer fikk leiekontrakter. Se BKsak I 2009 ble det gjennomført forhandlinger om nye avtaler med tilbydere av midlertidig botilbud med døgntilsyn. Byrådet ser det som et viktig mål at spesielt bruken av midlertidig botilbud for ungdom skal reduseres. Se BKsak DUE, Der Ungdommen Er, er et kommunalt oppfølgingstiltak for ungdom med kontakt med barneverntjenesten eller sosialtjenesten. Utekontakten i Bergen har ansvaret for driften. Målsettingen med DUE er å gi tjenester til ungdom i hjem, egen bolig og nærmiljø. Tiltaket jobber med å tilrettelegge individuelle tiltak for den enkelte ungdom. Det er ungdommenes behov for hjelp og oppfølging som styrer utformingen av tiltakene. Alle DUE- ungdommene får sin egen ungdomskoordinator. DUE har ulikt innhold, alt etter hvem den enkelte ungdom 15

16 er og hvilke behov ungdommen har. DUE er et viktig tiltak både i forhold til barnevernets strategi om å i større grad hjelpe ungdommer med tiltak i hjem og nærmiljø, og sosialtjenestens strategi om at ungdom i minst mulig grad skal benytte midlertidige botilbud. DUE- tiltaket hadde pr , 14 ungdommer inne i tiltaket. Ved utgangen av desember 2009 hadde 40 ungdommer plass i tiltak og 12 ungdommer stod på venteliste. Totalt 43 ungdommer har hatt oppfølging av DUE- tiltaket i Fag- og kunnskapsutvikling, samt formidling og forankring av kunnskap er en prioritert målsetting i DUE-tiltaket, og med bakgrunn i utvidelsen og videreutviklingen av tiltaket, ble det i 2009 lagt ned et betydelig faglig utviklingsarbeid. Det har også blitt arbeidet intensivt med rekruttering, og oppfølging av nye koordinatorer. Se ellers BKsak og for flere dokumenter vedrørende bostedsløshet. Økonomi God økonomistyring, utnytte budsjettrammen best mulig. Sosialtjenesten har opplevd økt etterspørsel som følge av finanskrisen men kanskje i mindre grad enn en kunne forvente sett i forhold til økningen i arbeidsledigheten. Effekten av finanskrisen har i større grad vært knyttet til at det har vært svært vanskelig for unge uten utdanning å komme inn på et mye strammere arbeidsmarked. Sosialtjenesten hadde i 2009 et totalt nettoforbruk på 711 mill. Budsjettet for drift av sosialtjenesten og økonomisk sosialhjelp er ved hver resultatenhet splittet i to deler som det ikke kan omdisponeres mellom uten kommunaldirektørens samtykke. Det er i 2010 gitt en egen tildeling av budsjettmidler for gjennomføring av kvalifiseringsprogram, som dels er finansiert av statstilskudd, refusjon av individstønad og ved overføring av tjeneste økonomisk sosialhjelp. Et overordnet og svært viktig mål i 2010 er på alle tjenesteområder at aktiviteten holdes innenfor budsjettrammen. De økonomiske utfordringene knyttet til utviklingen på arbeidsmarkedet kan best møtes med sterkt fokus på god bruk av arbeidsmarkedstiltak og kvalifiseringsprogram, der god kapasitet og egnethet i de statlige tiltakene har avgjørende betydning. De økonomiske utfordringene skal ikke være til hinder for at brukerne sikres en tilfredsstillende tjenesteyting fra sosialtjenesten. Arbeidsprosesser Arbeid og rehabilitering: Enhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Det har nå blitt etablert 8 lokale Nav kontor i Bergen, ett i hver bydel. Ytrebygda ble etablert høsten Arna, Årstad og Fyllingsdalen ble etablert i I Laksevåg Åsane og Fana ble det etablert Nav kontorer i 2009 og i Bergenhus ble det etablert Nav kontor i april Det er inngått samarbeidsavtale og driftsavtale mellom Nav Hordaland og Bergen kommune. Det er vedtatt en lederstruktur med 2 faglige ledere som skal være ansvarlig for h.h.v. den statlige og kommunale tjenesteproduksjon. En av disse faglige lederne skal i tillegg være kontorets administrative leder med definerte oppgaver og ansvar. 16

17 Det er fastsatt felles resultatkrav mellom Nav Hordaland og Bergen kommune i Nav. Disse kravene fokuserer på brukertillfredshet, medarbeidertilfredshet, kvalifiseringsprogram samt sykefravær blant ansatte. I 2010 kom en ny lov for sosialtjenesten i Nav, Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Innholdet i loven beskriver et minimum av de tjenester som sosialtjenesten skal yte i Nav, herunder bl.a. økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprogram, individuell plan og boliger til vanskeligstilte. Ansatte som kan bistå personer med alvorlig gjeldsproblematikk. Gjeldsrådgivning er et viktig virkemiddel i det å bistå ikke bare sosialhjelpsmottakere på veien mot hjelp til selvhjelp og aktiv deltakelse i arbeidslivet men også andre mennesker i samfunnet som har gjeldsproblematikk. Samtlige sosialtjenester i Bergen kommune har nå gjeldsrådgivningskompetanse, og gjeldsrådgivning er en del av tjenestemenyen til Nav kontorene i Bergen. Det finnes også en sentral gjeldsrådgivningstjeneste i Bergen kommune med 2 ansatte som er plassert under Nav Bergenhus. I sosialtjenesten sitt nye fagsystem, SOCIO, er det en egen gjeldsrådgivningsmodul som vil underlette arbeidet med personer med gjeldsproblematikk. Bergen kommune arrangerer også årlig kurs i gjeldsrådgivning for de ansatte i sosialtjenesten. Fylkesmannen gjennomførte i 2009 tilsyn med gjeldsrådgivningen ved Nav Laksevåg og det ble ikke rapportert noen avvik. I 2009 var det 470 mottakere av økonomisk sosialhjelp som fikk gjeldsrådgivning samt 175 personer som ikke mottok økonomisk sosialhjelp som fikk gjeldsrådgivning. Som følge av finanskrisen ser vi nå en økt etterspørsel etter gjeldsrådgivningstjenester som gir utfordringer når det gjelder kapasitet og kompetanse. Kostnadseffektiv saksbehandling. Mindre tidsbruk på saksbehandling, mer tidsbruk på oppfølging av sosialhjelpsmottakerne er en gjennomgående målsetting i sosialtjenesten. Det gjenspeiler seg også i styringskortet, der det å utvikle en mer kostnadseffektiv saksbehandling er et av målene. Med dette er det også satt et tydeligere fokus på den ønskede dreiningen i fokus og arbeidsprosesser i sosialtjenesten. Antall vedtak om nødhjelp blir målt i sosialtjenestens styringskort. Tallene for 2009 i forhold til 2008 viser at det er en oppgang i antall vedtak fra 1359 i 2008 til 1494 i Sosialtjenesten har som mål å redusere antall nødhjelpsvedtak da det vil medføre en mer kostnadseffektiv saksbehandling. Det presiseres at nedgangen ikke skal gå ut over brukernes rettigheter i forhold til sosialtjenesteloven. Mange av sosialtjenestens brukere har behov for hjelp til å styre sin økonomi og sosialtjenesten i Bergen kommune kan være behjelpelig til å forvalte brukernes penger med hjelp av forvaltningskontoer. Ordningen ble i 2008 revurdert slik at brukernes trygd skal forvaltes av sosialtjenesten ved at pengene blir satt inn på egen bankkonto og blir styrt fra sosialtjenesten via nettbank. Ordningen er frivillig men anses som et godt verktøy for å lære brukerne å forvalte sine penger. I desember 2009 forvaltet sosialtjenesten økonomien helt eller delvis for 522 personer. 17

18 Forbedringer vil også kunne oppnås som følge av anskaffelsen av nytt IT-fagsystem (SOCIO) for sosialtjenesten som ble innført Dette vil også støtte opp under en mer kostnadseffektiv saksbehandling som vil frigjøre mer tid til tettere oppfølging av flere brukere. God service tilpasset brukernes forutsetninger og behov. Brukermedvirkning i praksis har vært fokusert i basisopplæring i sosialtjenesten og i flere tiltak i de enkelte sosialtjenestene. I 2006 ble det opprettet et brukerstyrt sosialpolitisk råd bestående av representanter for brukerorganisasjoner. Brukerstyrt sosialpolitisk råd har gitt svar på høringsuttalelser og gitt innspill til BHI om forskjellige temaer, samt vært i dialog om flere forhold knyttet til sosialtjenestens tjenesteyting. Brukermedvirkning har også vært et sentralt tema under etableringen av felles Nav kontorer og samtlige av de statlig og kommunalt ansatte i Nav i Hordaland får tilbud om å delta i basisopplæringen for sosialtjenesten i Bergen kommune. I basisopplæringen inngår bl.a. kurs i etikk og brukermedvirkning, kurs i relasjonsarbeid samt kurs på individuell plan. Det opprettes fra 2010 et felles brukerutvalg for Nav kontorene i Bergen. I tillegg skal det ved hvert lokale Nav kontor etableres et brukerpanel. Brukerundersøkelsen Sosialtjenesten i Bergen kommune gjennomførte i 2009 felles brukerundersøkelse ved Nav kontorene i Bergen. Det viktigste med brukerundersøkelsen er at svarene kan bidra til å finne de mest sentrale områdene for forbedring av tjenestene samt sammenligne på tvers av kommunene i Norge. Brukerundersøkelsen i 2009 viste at 80 prosent av brukerne var generelt fornøyd med servicen på Nav kontoret. Rundt 85 % av brukerne opplever å bli møtt med respekt av medarbeidere som viser interesse for dem og kommer fram til gode løsninger for den enkelte. Dette er vi fornøyde med, selv om vi her har forbedringspotensiale. Et stort antall brukere har benyttet anledningen til å gi utfyllende kommentarer, også utover selve spørreskjemaet. Disse kommentarene skal brukes i ved det enkelte Nav kontor for å reflektere over tjenesteytingen og mulighetene for forbedring. Forbedringsområdene til sosialtjenesten ligger ifølge brukerne i særlig grad på å bedre påvirkningsmulighetene i egne saker og på å få mer informasjon. 18

19 Service Penger riktig utbetalt Forståelig vedtak Kunns kap Gode løsninger Interesse Helt uenig Noe uenig Noe enig Uforstyrre t Helt enig Hjelp og Informasjon Respekt Ventetid % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Det vi skårer dårligst på er på ventetid (71 %) og penger riktig utbetalt (67 %). Her er det store forbedringspotensialer som vi må arbeide videre med i Medarbeiderperspektiv Kompetente og myndiggjorte medarbeidere som tar et felles ansvar for mål og strategier. BHI har fokus i styringskortet på sammenhengen mellom kompetente og stabile medarbeidere i sosialtjenesten, og kvaliteten på det arbeidet som gjøres i forhold til de ulike brukergruppene. Innholdsmessig har dette hatt et særlig fokus på kompetanseutvikling knyttet til det å gi tett, individuell oppfølging i forhold til brukere med særskilte behov i sosialtjenesten. I tillegg har det vært satt et fokus på tverretatlig samarbeid og gjeldsrådgivning. Det finnes pr. i dag en veiledningsgruppe for ansatte i sosialtjenesten som arbeider med rus og psykiatri. Det finnes også en veiledningsgruppe for de som arbeider med fremmedspråklige i sosialtjenesten, en veiledningsgruppe for saksbehandlere i sosialtjenesten samt en veiledningsgruppe for gruppeledere i sosialtjenesten. Samtlige av disse veiledningsgruppene går på tvers av bydelene i Bergen kommune. Kompetanseutviklingsplan I samarbeid med Fylkesmannen, KS, og Nav Hordaland har BHI utarbeidet en kompetanseutviklingsplan som skal gjelde for hele Hordaland rettet mot alle ansatte på Nav kontor. Kompetanseutviklingsplanarbeidet er avsluttet og en innholdsrik plan har blitt presentert for alle bydeler i Bergen og alle kommuner i Hordaland i Planen inneholder både obligatoriske opplæringstiltak og tiltak som presenteres som tilbud. Nav Hordaland, Fylkesmannen og Bergen kommune har satt av betydelige opplæringsmidler som skal finansiere all nødvendig opplæring til alle ansatte på Nav kontor. Den oppdaterte planen for 2010 er snart ferdig utarbeidet og skal bli distribuert til alle bydeler og kommuner i Hordaland. 19

20 Lederutvikling En tydelig sammenheng mellom budsjett-tekst, styringskort og lederavtaler er blitt vektlagt i forhold til de ulike tjenesteområdene i BHI i de senere årene. Temaer herfra er også tatt inn i forhold til det som er blitt tilbudt av lederutvikling for resultatenhetsledere i BHI. Her har også innføring av nytt regnskapssystem i Bergen kommune og innføring og revidering av styringskort som en del av det totale styringsverktøyet i Bergen kommune bidratt til et mer helhetlig styrings- og oppfølgingssystem for resultatenhetslederne i sosialtjenesten. I forbindelse med innføringen av Nav i Bergen kommune gjennomgår ledergruppene på alle Nav kontor ledergruppeutvikling, kalt LGU, som skal forsterke og utdype ledergruppens innsikt i Nav ideens brukerfokus. 5. Utfordringer for sosialtjenesten: Møte utviklingen i arbeidsmarkedet med fremskaffing av differensierte og tilpassede arbeidsrettede tiltak i samarbeidet i Nav Sosialtjenesten i Bergen, i samarbeid med Nav stat og Bergen kommune som helhet står overfor viktige valg vedrørende sin rolle når det gjelder videreutviklingen av ulike former for arbeidsrettede tiltak. Dette vil være en særlig aktuell problemstilling i forhold til de av sosialtjenestens brukere med sammensatte problemer som vil ha behov for særlig bistand med sikte på å komme nærmere arbeidslivet. I denne målgruppen er det mange som vil ha behov for arbeidstiltak med rom for mer fleksible og individuelt tilpassede tilbud. Det er avgjørende at kommunen i enda større grad er tydelig i beskrivelsen av brukernes behov, og at dette legges til grunn for statlige anskaffelser av tiltaksplasser. Aktiv oppfølging av partnerskapet i Nav med sikte på effektive samarbeidsformer og saksbehandlingsrutiner Alle sosialtjenestene er nå samlokalisert i lokale Nav kontorer. En av sosialtjenestens hovedutfordring i de neste årene er å videreutvikle det gode samarbeidet i lokale Nav kontorer i tett samarbeid med Nav stat. Det kreves et aktivt og målrettet samarbeid mellom kommunale og statlige tjenester, slik at de samlede virkemidler benyttes til å gi brukerne rette ytelser og i størst mulig grad komme i aktivitet og arbeid. I dette ligger det særlige utfordringer knyttet til det å Skape en felles forståelse i Nav for sosialtjenestens brukere og deres behov, dette vil være særlig aktuelt i forhold til brukere med sammensatt problematikk (rus/psykiatri). Videreføre og videreutvikle sosialtjenestens arbeidsmetoder og tjenestetilbud inn i Nav. Sikre et sterkt fokus på betydningen av felles kompetanseutvikling i Nav. Følge opp felles resultatkrav Videreutvikling av kvalifiseringsprogrammet I særlig grad skal det i 2010 fokuseres på god bruk av kvalifiseringsprogram og målrettet arbeid med sikte på å redusere behovet for økonomisk sosialhjelp. Det er en stor utfordring å fremskaffe og iverksette riktige tiltak til riktige brukere. Partnerskapet Bergen kommune og Nav Hordaland har fastsatt høyere ambisjoner for 2010 enn direktoratets måltall. 20