Byrådssak /19 Saksframstilling

Transkript

1 BYRÅDET Byrådssak /19 Saksframstilling Vår referanse: 2019/ Kunnskapsgrunnlag for sosialtjenesten 2018 Hva saken gjelder: Byrådet legger her frem kunnskapsgrunnlag for sosialtjenesten i Bergen I kunnskapsgrunnlaget for sosialtjenesten gjøres det rede for den aktuelle situasjonen i sosialtjenesten i Bergen når det gjelder kostnads- og klientutvikling, utviklingstrekk i forbindelse med karakteristika ved de ulike brukergruppene og sentrale utfordringer som sosialtjenesten står ovenfor i tiden fremover. Kunnskapsgrunnlaget prøver også å forklare ulike faktorer som påvirker antall sosialhjelpsmottakere samt sosialhjelpsutbetalinger. Som det fremkommer av kunnskapsgrunnlaget er det viktig å følge med på utviklingstrekk og iverksette tiltak ettersom behovene oppstår. Bergen har hatt et særskilt fokus på ungdom og vi ser nå for første gang på flere år en nedgang i ungdomsgruppen bl.a. som følge av at det er etablert ungdomsoppfølging ved alle NAV tjenestene. Ungdom som mottar sosialhjelp er en sårbar gruppe hvor det er viktig at stønadslengden på økonomisk sosialhjelp blir så kort som mulig. Etableringen av arbeids- og aktivitetstiltak for gruppen (Fia-tiltakene) er sentrale for å sikre aktivisering av ungdom i arbeidstrening og arbeidsrelaterte tiltak. Byrådet ser det som positivt at antallet totalt blant ungdommer som mottar økonomisk sosialhjelp har gått ned. NAV- kontorene i Bergen arbeider med tett og god oppfølging for å få flere over i arbeid og aktivitet og færre med sosialhjelp og AAP som hovedinntekt. Sosialtjenestene har over tid hatt et særskilt fokus på ressurskrevende langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Dette er en gruppe som benytter seg av midlertidige botilbud, omsorgsinstitusjoner og har behov for en tett oppfølging. Byrådet har prioritert å etablere lavterskeltiltak som MO sentre, tverrfaglig ambulerende overdoseteam og brukerrom. Byrådet ser nå behovet for å etablere rehabiliterende tiltak for denne gruppen og har bevilget budsjettmidler til å etablere flere arbeids- og aktivitetssentre i Bergen. Byrådet vil videreføre og utvikle tiltak som hindrer utenforskap og fremmer mulighetslikhet. Byrådet vil dermed prioritere tiltak i Bergen kommune som sikrer utsatte grupper arbeidstrening og arbeid. For å motvirke fattigdom har byrådet gjennomført en rekke tiltak. Beskrivelse av tiltak kan leses i «Statusrapport Handlingsplan mot fattigdom med særlig fokus på barnefamiliers situasjon (Bystyresak 137/19). Noen av tiltakene til byrådet er: midler til internett til barnefamilier som lever av økonomisk sosialhjelp Doblet tilskudd til klær. Flere kommunale boliger, med god spredning i hele byen, og fjerner boligkøen. 1

2 Videreført og utvidet områdesatsingen. Opprettholdt ordningen med kommunal bostøtte. Sikret hjemløse i Bergen et sanitærtilbud. Etablert brukerom og et overdoseteam som skal forebygge overdosedødsfall. Utvidet åpningstidene på Strax-huset og økt bemanningen. Penger til Sammen for å gi studenter kjappere tilgang på psykologtjenester. Økt tilskuddene til Robin Hood-huset, Amalie Skrams hus, Fontenehuset og andre gode tiltak i Bergen. Bygger ut barnehager der det trengs plasser, og sikrer at alle barn i Bergen får barnehageplass (i sin bydel). Hindret en usosial prisøkning i barnehagen og slått fast at ingen barn skal miste plassen sin fordi foreldrene ikke har råd til å betale. Styrker SFO-tilbudet med kultur, fysisk aktivitet, koding og et måltid. Fra i år er det innført en prismoderasjonsordning som gir flere familier råd til å velge SFO for barna sine. Ansatt flere lærere til de yngste elevene og i levekårsområder. Ansetter flere i skolehelsetjenesten, med mål om at alle elever skal få hjelpen de trenger. Barnas byrom har fått ny prioritet. Lekeplassene i alle bydeler blir pusset opp. Vi fjerner egenandelen på kommunal SFO for barn med spesielle behov i trinn. Over de siste årene har vi sett en utvikling mot at en større andel av mottakerne av økonomisk sosialhjelp har fremmedspråklig opprinnelse. Dette er både flyktninger som ikke har blitt selvhjulpen etter introduksjonsprogrammet, og innvandrere som ikke klarer å sikre sitt livsopphold ved arbeid. Byrådet har også sett en stor pågang på Ny sjanse tiltaket som jobber med fremmedspråklige mottakere av økonomisk sosialhjelp. Byrådet har bevilget midler til å etablere et tilsvarende tiltak for denne målgruppen, med oppstart ultimo Sammenlignet med de 10 største byene i landet ligger Bergen nært snittet når det gjelder andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggerantall. Utgifter pr. mottaker i Bergen er relativ lav, og det samme er utbetaling pr stønadsmåned. Dette kommer bland annet av at Bergen har en lav andel brukere med hovedinntekt sosialhjelp. Fra 2012 og frem til 2017 så har Oslo gått opp med personer (17,7 %) som mottar økonomisk sosialhjelp og sosialhjelpsutbetalingene har økt med 460,2 mill. Trondheim har gått opp med 872 personer (22,4 %) og utbetalingene har økt med 81,3 mill. Stavanger økte med personer (34,4 %) og utbetalingene økte med 68,3 mill. Bergen gikk i samme periode opp med 408 personer (6 %) og utbetalingene økte i denne perioden med 55,7 mill. i utbetalt økonomisk sosialhjelp. Byrådets vurdering og anbefaling/konklusjon: Bystyret tar Kunnskapsgrunnlag for sosialtjenesten 2018 til orientering. Begrunnelse for framleggelse til bystyret: 2.6 Iverksetting av vedtak fattet i bystyrets organer. Byrådet har ansvar for og myndighet til å iverksette og følge opp vedtakene som bystyret og bystyrets organer treffer. I forbindelse med bystyrets behandling av «Melding om sosialtjenesten» i juni 2003, ble det fattet vedtak om at det skulle utarbeides en årlig statusrapport for utviklingen i sosialtjenesten. 2

3 Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar kunnskapsgrunnlaget for sosialtjenesten for år 2018 til orientering. 2. Bystyret slutter seg til byrådets arbeid med følgende utfordringer: a) Å møte utviklingen i arbeidsmarkedet med fremskaffing og etablering av differensierte og tilpassede arbeidsrettede tiltak.. b) Å være en aktiv part i partnerskapet i NAV med sikte på effektive samarbeidsformer. c) Å prioritere arbeidet med økt arbeidsdeltagelse og selvstendighet for flyktninger og innvandrere. d) Arbeide målrettet for å motvirke at barn vokser opp i fattigdom. e) Ungdommer som mottar økonomisk sosialhjelp skal raskere ut i arbeid og aktivitet. f) Få ned stønadslengden for de som har sosialhjelp som hovedinntekt. g) Målrettet sosialfaglig oppfølging og etablering av særskilte tiltak for å gi flere brukere med sammensatt problematikk (rus/psykiatri/bostedsløshet) systematisk oppfølging med sikte på økt verdighet og livskvalitet, herunder tilbud om individuell plan. h) Sikre brukermedvirkning på alle nivåer i sosialtjenesten. Dato: 14. mai 2019 Roger Valhammer Byrådsleder Per-Arne Hvidsten Larsen Byråd for sosial, bolig og inkludering Dokumentet er godkjent elektronisk. 3

4 Saksframstilling: 1. Innledning Sosialtjenesten skal være et siste sikkerhetsnett og yte økonomisk sosialhjelp når alle andre inntektsmuligheter er forsøkt. Økonomisk sosialhjelp vil og skal i seg selv ikke løfte noen ut av fattigdom, men sosialtjenesten skal aktivt bistå sine brukere med sikte på å finne andre inntektsmuligheter som arbeid eller trygdeytelser. Den viktigste veien ut av vedvarende fattigdom vil alltid være arbeidsinntekt og sosialtjenestene i Bergen arbeider aktivt for å hjelpe de som har restarbeidsevne ut i arbeid og aktivitet. Regjeringen ønsker at alle kommuner skal stille vilkår om aktivitet i de tilfellene der dette vil styrke stønadsmottakerens mulighet for å bli selvforsørget, og har derfor vedtatt en lovfestet plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av stønad til livsopphold ( 20 i sosialtjenesteloven») for sosialhjelpsmottakere i alderen år. Vilkår om aktivitet skal ha som mål at stønadsmottakeren skal bli helt eller delvis selvforsørget. Formålet med vilkåret om aktivitetsplikt er å gjøre stønadsmottakeren helt eller delvis selvforsørget ved arbeid. Alle NAV kontorene i Bergen har en innarbeidet og langvarig praksis på å sette vilkår om arbeidsrettet aktivitet i vedtak om stønad til livsopphold til arbeidsledige sosialhjelpsmottakere. Slike vilkår blir satt både når sosialhjelpsmottakeren vil ha behov for arbeidsrettet bistand fra NAV og når sosialhjelpsmottakeren kan komme i arbeid ved økt egeninnsats. Sosialtjenesten er tillagt ansvaret for særlige tiltak for rusmiddelavhengige i kommunene, er forpliktet til å gi bostedsløse et midlertidig botilbud og skal gi oppfølgingstjenester til dem som bor i egen bolig. Sosialtjenesten er samlokalisert med statlige tjenester og samarbeider godt i lokale NAVkontor. Hvilke kommunale sosialtjenester som inngår i NAV- kontorene besluttes i partnerskapet mellom NAV stat fylkeskontor og den enkelte kommune. Økonomisk sosialhjelp, midlertidige botilbud og kvalifiseringsprogram er minimum av kommunal tjenestemeny ifølge Sosialtjenesteloven. I Bergen er det besluttet at den kommunale tjenestemenyen også skal bestå av booppfølgingstjenester, særlige tiltak for rusmiddelavhengige og gjeldsrådgivning. Begrunnelsen for dette er å gi et bedre samlet tjenestetilbud også for brukere som trenger lengre rehabiliteringsløp og har større avstand til arbeidslivet. Kunnskapsgrunnlagets innretning og avgrensning mot andre plandokumenter: I rapporten gjøres det rede for status 2018 i forhold til de mest sentrale strategiene som er vedtatt i styringskortet for sosialtjenesten i Bergen. Datagrunnlaget for dette vil være både statlig og kommunal statistikk samt redegjørelser av mer kvalitativ art. Kunnskapsgrunnlaget vil tematisk grense opp mot følgende andre planer og rapporter som er lagt frem til politisk behandling. Handlingsplan for 250 flere kommunale utleieboliger (Bystyresak 44/17) Handlingsplan mot fattigdom - med særlig fokus på barnefamiliers situasjon (Bystyresak 294/16) Statusrapport Handlingsplan mot fattigdom med særlig fokus på barnefamiliers situasjon (Bystyresak 137/19) Bosetting av flyktninger 2019 (Bystyresak 49/19) Handlingsplan for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i Bergen (Bystyresak 194/15) Boligmelding (Bystyresak 9/15) Områdesatsing i Bergen kommune, (Bystyresak 178/17) 4

5 Handlingsplan for fortynning av den kommunale boligmassen i Bergen (Bystyresak 183/17) Handlingsplan for inkludering og mangfold (Bystyresak /18) Samarbeid, mestring og verdighet - Plan for rusfeltet (Bystyresak 278/17) Handlingsplan mot åpne russcener (Bystyresak 134/19) Handlingsplan for arbeid og aktivitet for rusavhengige (Bystyresak 135/19) Boliger for studenter i Bergen Handlingsplan mot 2030 (Bystyresak 11/19) 2. Sentrale strategier og innsatsområder i sosialtjenesten i Bergen. Sosialtjenestens visjon er Hjelp til selvhjelp og sosial trygghet. Sosialtjenesten i Bergen arbeider etter følgende overordnede mål og strategier: Overordnede mål: Hjelp til selvhjelp Bedre levekår Rett hjelp til rett bruker til rett tid Stabilisere sosialhjelpsutgiftene Overordnede strategier: Prioritere tett, differensiert og utadrettet oppfølging av flere brukere. Fokusere på brukernes potensialer for kvalifisering til arbeidsliv og utdanning. Fokusere på trygdeytelser som alternativ til sosialhjelp. Utvikle kostnadseffektive rutiner for økonomisk saksbehandling. Prioritere lederutvikling. Etablere sterkere samarbeid og samordning i Nav for bedre utnyttelse av de samlede virkemidlene. Disse målene og strategiene er ytterligere spisset i ulike kommunale plandokumenter som omhandler sosialtjenestens virksomhet. Pr. i dag lyder de 10 sentrale strategiske målene i sosialtjenestens styringskort som følger: 1. Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad. 2. Rett tjeneste og stønad til rett tid. 3. Leve og bo selvstendig 4. Tilfredse brukere 5. Tydelig og forsvarlig saksbehandling 6. En enhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. 7. Faglig kvalitet i oppfølgingsarbeidet. 8. Myndiggjorte medarbeidere som tar et felles ansvar for mål og strategier. 9. Utvikle en mer kostnadseffektiv saksbehandling. 10. God økonomistyring. 3. Karakteristika og utviklingstrekk ved sosialtjenesten i Bergen Når det gjelder karakteristika ved sosialhjelpsmottakerne i Bergen, er sosialtjenestens fagsystem SOCIO blitt brukt som datagrunnlag. Av statistikktekniske årsaker er det noen små variasjoner i antall brukere i tabellene som følger uten at det har betydning for fortolkningen av dataene. Tabell 1 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på alder 5

6 Alder år 1491 (21,3 %) 1476 (21,0 %) 1502 (20,5 %) 1445 (19,3 %) år 1118 (16 %) 1111 (15,8) 1221 (16,7 %) 1225 (16,3 %) år 1815 (25,9 %) 1855 (26,4) 1971 (27,0 %) 2081 (27,8 %) år 1371 (19,6 %) 1375 (19,6) 1398 (19,1 %) 1481 (19,7 %) år 807 (11,5 %) 827 (11,8 %) 830 (11,3 %) 880 (11,7 %) år 222 (3,2 %) 249 (3,5 %) 275 (3,8 %) 270 (3,6 %) 67 år og over 172 (2,5 %) 139 (2,0 %) 116 (1,6 %) 117 (1,6 %) Totalt 6996 (100 %) 7023 (100 %) 7313 (100 %) 7499 (100 %) Tabell 2 - Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på kjønn Menn 4027 (58,25 %) 4043 (57,8 %) 4252 (58,9 %) 4284 (57,6 %) Kvinner 2878 (41,75 %) 2956 (42,2 %) 2968 (41,1 %) 3149 (42,4 %) Totalt 6905 (100 %) 6999 (100 %) 7221 (100 %) 7433 (100 %) Tabell 3 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på sivilstatus Enke/-mann 110 (1,6 %) 109 (1,6 %) 112 (1,5 %) 110 (1,5 %) Gift 865 (12,6 %) 901 (13,0 %) 959 (13,3 %) 986 (13,3 %) Samboer 477 (6,9 %) 346 (5,0 %) 355 (4,9 %) 329 (4,4 %) Separert/skilt 1040 (15,1 %) 1106 (15,9 %) 1123 (15,6 %) 1240 (16,7 %) Ugift 4401 (63,7 %) 4492 (64,5 %) 4671 (64,7 %) 4768 (64,1 %) Totalt 6911 (100 %) 6954 (100 %) 7220 (100 %) 7433 (100 %) Tabell 4 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på statsborgerskap* Norsk 5236 (74,8 %) 5041 (71,8 %) 4864 (66,8 %) 4389 (58,5 %) Utenlandsk 1761 (25,2 %) 1982 (28,2 %) 2421 (33,2 %) 3111 (41,5 %) Totalt 6997 (100 %) 7023 (100 %) 7285 (100 %) 7500 (100 %) *De aller fleste flyktninger får norsk statsborgerskap når de får permanent oppholdstillatelse. Andelen som har et annet opprinnelsesland enn Norge er over 53 % av alle mottakere av økonomisk sosialhjelp. Tabell 5 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på forsørgerstatus Uten forsørgeransvar 5532 (80 %) 5530 (79,5 %) 5716 (79,1 %) 5864 (78,9 %) Forsørger for 1 barn 678 (9,8 %) (678 barn) 687 (9,9 %) (687 barn) 719 (10 %) (719 barn) 741 (10 %) (741 barn) Forsørger for 2 barn 368 (5,3 %) (736 barn) 389 (5,6 %) (778 barn) 409 (5,7 %) (818 barn) 434 (5,8 %) (868 barn) Forsørger for 3 barn 189 (2,7 %) (567 barn) 201 (2,9 %) (603 barn) 212 (2,9 %) (636 barn) 239 (3,2 %) (717 barn) Forsørger for 4 barn 88 (1,3 %) (352 barn) 86 (1,2 %) (344 barn) 112 (1,6 %) (448barn) 94 (1,3 %) (376 barn) Forsørger for 5 barn 27 (0,4 %) (135 barn) 41 (0,6 %) (205 barn) 36 (0,5 %) (180 barn) 41 (0,6 %) (205 barn) Forsørger for 6 barn 21 (0,3 %) 12 (0,2 %) 12 (0,2 %) 15 (0,2 %) 6

7 (126 barn) (72 barn) (72 barn) (90 barn) Forsørger for 7 barn 8 (0,1 %) (56) 7 (0,1 %) (49 barn) 6 (0,1 %) (42 barn) 4 (0,1 %) (28 barn) Forsørger for 8-9 barn 2 (0,03 %) (17 barn) 1 (0,01 %) (9 barn) 0 (0 %) (0 barn) 0 (0 %) (0 barn) Totalt antall forsørgere 1381 (2667 barn) 1424* (2747 barn) 1507 (2873 barn) 1569 (3025 barn) Totalt antall sosialhjelpsmottakere 6913 (100 %) 6954 (100 %) 7223 (100 %) 7433 (100 %) *Snitt stønadslengde til barnefamilier var 5,66 måneder. Snitt for alle mottakere av økonomisk sosialhjelp var 5,28 måneder. Tabell 6 Antall sosialhjelpsmottakere fordelt på inntektssituasjon (viktigste inntektskilde) Annen inntekt 609 (8,8 %) 519 (7,5 %) 514 (7,1 %) 514 (6,9 %) Arbeidsinntekt 810 (11,7 %) 787 (11,3 %) 852 (11,8 %) 966 (13,0 %) Ektef./samboer 153 (2,2 %) 147 (2,1 %) 147 (2,0 %) 152 (2,0 %) Introduksjonsstønad 115 (1,7 %) 122 (1,8 %) 252 (3,5 %) 183 (2,5 %) Kursstønad/lønnstilskudd 186 (2,7 %) 231 (3,3 %) 226 (3,1 %) 201 (2,7 %) Kvalifiseringsstønad 397 (4,5 %) 284 (4,1 %) 278 (3,9 %) 257 (3,5 %) Sosialhjelp 2128 (30,8 %) 2452 (35,2 %) 2708 (37,5 %) 3023 (40,7 %) Stipend/lån fra Lånekassen 181 (2,6 %) 225 (3,2 %) 216 (3,0 %) 261 (3,5 %) Trygd/pensjon 2419 (35,0 %) 2187 (31,5 %) 2027 (28,1 %) 1876 (25,2 %) Totalt 6908 (100 %) 6954 (100 %) 7220 (100 %) 7433 (100 %) Tabell 7 Antall sosialhjelpsmottakere med hovedinntekt trygd, fordelt på trygdeytelse Alderspensjon 161 (5,9 %) 118 (4,9 %) 89 (4,0 %) 78 (3,7 %) Annen trygd 156 (5,7 %) 137 (5,7 %) 152 (6,7 %) 153 (7,1 %) Dagpenger 265 (9,7 %) 238 (9,9 %) 203 (8,9 %) 192 (9,4 %) Etterlattepensjon 19 (0,7 %) 24 (1,0 %) 16 (0,8 %) 18 (0,8 %) Overgangsstønad 170 (6,2 %) 109 (4,5 %) 101 (4,5 %) 83 (3,9 %) Sykepenger 90 (3,3 %) 65 (2,7 %) 76 (3,4 %) 85 (4,0 %) Uførepensjon 687 (25,2 %) 755 (31,4 %) 722 (31,9 %) 755 (35,5 %) AAP 1179 (43,2 %) 957 (39,8 %) 902 (39,8 %) 758 (35,6 %) Totalt 2727 (100 %) 2412 (100 %) 2269 (100 %) 2126 (100 %) Tabell 8 Bosituasjon Leid bolig privat 3661 (52,6 %) 3899 (54,0 %) 4029 (54,1 %) Leid kommunal bolig 1686 (24,2 %) 1694 (23,5 %) 1745 (23,4 %) Eid bolig 292 (4,3 %) 306 (4,2 %) 340 (4,6 %) Uten bolig 381 (5,5 %) 362 (5,0 %) 363 (4,9 %) Annet 934 (13,4 %) 958 (13,3 %) 965 (13,0 %) Totalt 6954 (100 %) 7219 (100 %) 7442 (100 %) Utviklingstrekkene over en lengre periode ( ) har vært som følger når det gjelder brutto utbetalt sosialhjelp: 7

8 Mill. kr Brutto utbetalt sosialhjelp ,9 339,5 344,1 327,5 317,9 316,8 318,2 305,3 297,8 296,5 289,5 288, Når det gjelder antall mottakere av økonomisk sosialhjelp så har vi en oppgang på 213 personer i I perioden 2011 til 2016 lå Bergen stabilt med antallet mottakere av økonomisk sosialhjelp. De siste to årene har vi opplevd en økning som til dels skyldes at Bergen hadde betydelig større bosettning av flyktninger i 2015 og 2016 enn tidligere år. Mange av de bosatte flyktningene har ikke klart å bli selvhjulpne under tiden de har vært i introduksjonsprogram og har derfor gått over på økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt Antall sosialhjelpsmottakere I tabellen nedenfor ser vi at antallet arbeidsledige og antallet som har økonomisk sosialhjelp ikke følger hverandre. Grunnen til dette er bl.a. at de som har vært i arbeidslivet og blitt arbeidsledige har andre støtteordninger, eks. dagpenger og har derfor ikke behov for økonomisk sosialhjelp. Men hvis arbeidsledigheten varer over flere år så mister en etter hvert retten til dagpenger og vil da kunne bli mottaker av økonomisk sosialhjelp. Et voksende problem er at ungdommer og utenlandske arbeidssøkere uten fagutdanning har det vanskeligere å komme seg ut i arbeid nå enn tidligere da det stilles høyere krav om utdanning. En stor andel av de som er regisstrert som arbeidsledige tilhører disse kategoriene og de har ofte økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt. 8

9 Antall sosialhjelpsmottakere og snitt antall arbeidsledige År År År 2014 År År År 2017 År 2018 Antall sosialhjelpsmottakere Snitt antall arbeidsledige I tabellen nedenfor ser vi antallet arbeidsledige fordelt på bydel og ikke-innvandrer og innvandrer pr. mars I Årstad bydel ser vi at det er flere innvandrere som er arbeidsledige enn ikke-innvandrere mens det i Arna og Bergenhus er nesten helt likt i antall. Antall ledige - Bydelene i Bergen Mars Helt ledige Ikke-innvandreInnvandrer I tabellen nedenfor ser vi antallet mottakere av økonomisk sosialhjelp med annet hjemland enn Norge og antallet norske mottakere av økonomisk sosialhjelp måned for måned i Bergen. Sosialtjenesten an til en overskridelse av budsjettet på økonomisk sosialhjelp med ca. 35 mill. i Dette skyldes delvis den store gruppen av flyktninger som Bergen bosatte i 2015 og Mange av disse personene er nå ferdige med introduksjonsordningen men har ikke klart å bli selvhjulpne. Det er i den forbindelse behov for en tiltakskjeding etter introduksjonsprogrammet, samtidig som det er viktig at de som har behov for sosialhjelp så raskt som mulig kommer i arbeidsrettet aktivitet. I alt 1202 NAV Fana NAV Åsane NAV Arna NAV Fyllingsdalen NAV Laksevåg NAV Årstad NAV Bergenhus NAV Ytrebygda Bergen i alt

10 Antall med annet hjemland enn Norge i forhold til norske mottakere jan.18 feb.18 mar.18 apr.18 mai.18 jun.18 jul.18 aug.18 sep.18 okt.18 nov.18 des.18 jan.19 feb.19 Annet hjemland enn Norge Norge som hjemland Data tatt ut fra SOCIO og KOSTRA for perioden og perioden viser følgende utviklingstrekk i sosialtjenesten: Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp har gått opp fra personer i 2017 til personer i 2018 (endelige KOSTRA tall foreligger 15. juni). Det er en stor turnover blant sosialhjelpsmottakere og det er store differanser mellom antallet som har mottatt sosialhjelp i en kortere eller lengre periode av året, og antallet som er mottakere på et gitt tidspunkt. Eksempelvis var det i løpet av sosialhjelpsmottakere, mens det i januar måned var personer som mottok økonomisk sosialhjelp. I løpet av 2018 var det nyregistrerte sosialhjelpsmottakere. Tilsvarende tall for 2017 var sosialhjelpsmottakere. Brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp har gått opp fra 344,1 mill. kr. i 2018 til 378,9 mill. kr. i 2019, en oppgang på 34,8 mill. kr. Netto utbetalt økonomisk sosialhjelp har gått opp fra 314,6 mill. kr. til 353,7 mill. kr. Forskjellen mellom brutto og netto utbetalt sosialhjelp ligger hovedsakelig i refunderte trygdeytelser. Sosialtjenesten forskutterer trygdeytelser når brukere har søkt om trygd og får utgiftene refundert fra den dato som den enkelte får etterbetalt trygden for. Økningen i utbetalinger kommer i hovedsak av økningen i antall brukere, økning i sosialhjelpssatser samt lavere trygderefusjoner. Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker i Bergen har økt fra kr i 2017 til kr i Oslo (68 704) og Trondheim (56 736) ligger høyere enn Bergen på denne indikatoren mens Stavanger (50 145) ligger litt lavere. Antall sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen år har gått ned fra personer i 2017 til personer i Samtidig så har netto utbetalt sosialhjelp til aldersgruppen har gått ned fra 61,3 mill. kr. i 2017 til 55,5 mill. kr i Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggere år i Bergen ligger på 3,3 %. Trondheim (3,0 %) ligger lavere enn Bergen mens Stavanger (3,5) og Oslo (3,8) ligger høyere. 10

11 Gjennomsnittlig stønadslengde ligger ifølge KOSTRA på 6,1 mnd. Dette er feil i KOSTRA tallene og korrekt stønadslengde skal være 5,3 mnd. for Bergen. Denne feilen kommer av en feil i fil uttrekket fra fagsystemet Socio som Bergen sender til SSB i forbindelse med KOSTRA rapporteringen. Det som blir målt er stønadsmåneder, mens det som skal måles er antall måneder med utbetaling i snitt pr. bruker. Da blir det korrekte tallet for Bergen 5,28 måneder. Bergen ligger da høyere enn Trondheim (4,9 mnd.), men lavere enn Stavanger (5,6 mnd.) og Oslo (6,6 mnd.) når det gjelder gjennomsnittlig stønadslengde. At Bergen har så lang stønadslengde kommer i hovedsak av en relativt lav andel med hovedinntekt sosialhjelp og en høy andel med trygd og arbeid som hovedinntekt. De lave trygdesatsene medfører at de som har trygd som hovedinntekt har fast supplerende sosialhjelp over lang tid, noe som i sin tur medfører at den gjennomsnittlige stønadslengden på økonomisk sosialhjelp er høy i Bergen. Veiledende månedlig livsoppholdssats for enslig i Bergen var i 2018 kr I Oslo lå stønadssatsen på kr I Trondheim og Stavanger var stønadssatsen kr Dette var også statens veiledende livsoppholdssats for enslig i Det at Oslo har valgt å ha høyere stønadssats enn statens veiledende sats kommer av at det er dyrere å bo i Oslo enn i de andre kommunene i Norge. Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned i Bergen var kr , i Oslo kr , i Trondheim kr og i Stavanger kr At Bergen har lavest utbetaling pr. stønadsmåned kommer blant annet av den lave andelen brukere med sosialhjelp som hovedinntekt men også av at Bergen har kommunal bostøtte. Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp med utenlandsk statsborgerskap har gått opp fra 2421 personer i 2017 til 3111 personer i Samtidig så er andelen som mottatt økonomisk sosialhjelp med et annet hjemland enn Norge ca. 53 % av alle mottakere. Antallet personer i midlertidige botilbud med kvalitetsavtale har gått marginalt opp fra 191 i 2017 til 197 i Utgiftene var i 2017 på ca. 14 mill. kr. og i 2018 var utgiftene på 12 mill. I snitt var botiden ved botilbud med kvalitetsavtale 2,6 måneder. Antall personer i midlertidige botilbud med døgntilsyn har gått ned fra 205 i 2017 til 107 i Utgiftene var i ,3 mill. kr. og i 2018 var utgiftene 12,2 mill. I snitt var botiden ved botilbud med døgntilsyn 3,25 måneder. Tabellen nedenfor viser utviklingen når det gjelder antallet som benyttet seg av et midlertidig botilbud i perioden 2012 til Som vi ser så går antallet klart ned på samtlige kategorier i denne perioden. Totalt så har antallet som har benyttet seg av midlertidig botilbud gått ned fra 416 personer i 2017 til 395 personer i At en får et lavere antall enn hva tabellen skulle tilsi er at flere personer har benyttet seg av ulike typer midlertidig botilbud i løpet av året. Snitt botid ved midlertidig botilbud for alle 3 kategorier var i ,13 måneder og i 2018 så var snitt botid 2,88 måneder. 11

12 I 2017 ble det fattet vedtak. Av disse ble 90,8 % avsluttet etter første behandling med følgende resultat: 64,8 % innvilget, 10,2 % delvis innvilget og 15,8 % avslått. 230 klagesaker ble oversendt til Fylkesmannen for avgjørelse. Tilsvarende tall for 2018 er vedtak. Av disse ble 90,5 % avsluttet etter første behandling med følgende resultat: 64,8 % innvilget, 10,0 % delvis innvilget og 15,7 avslått. 217 klagesaker ble oversendt til Fylkesmannen for avgjørelse. Av disse ble 17 % opphevet eller endret av Fylkesmannen og 83 % ble stadfestet av Fylkesmannen. Når det gjelder saksbehandlingstid så er målet at saksbehandlingstiden i snitt ikke skal overstige 14 dager. Resultatet i 2017 ble i snitt på 11,1 dager og i 2018 lå den på 12,2 dager. Dermed ligger saksbehandlingstiden klart under fastsatt mål i styringskortet. 57 % av alle saker ble behandlet innen en uke og 76 % av alle saker ble behandlet innen 2 uker. Saker som blir påklaget drar opp saksbehandlingstiden, spesielt de som blir oversendt til Fylkesmannen. Kommentarer til karakteristika og utviklingstrekk ved sosialhjelpsmottakere i Bergen Sammenlignet med de 4 største byene i landet så ligger Bergen under Stavanger og Oslo når det gjelder andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggerantall år. Andelen i Bergen er 4,0 %. Oslo 4,3 %, Stavanger ligger på 4,4 % mens Trondheim ligger på 3,8 %. Dekningsgrad - Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år: Bergen 3,7 % 3,8 % 3,9 % 4,0 % Trondheim 3,8 % 3,6 % 3,7 % 3,8 % Stavanger 3,8 % 4,4 % 4,5 % 4,4 % Oslo kommune 4,2 % 4,2 % 4,3 % 4,3 % Utgifter pr. mottaker pr. er relativ lav, og det samme er utbetaling pr stønadsmåned. Dette kommer blant annet av at Bergen har en lav andel brukere med hovedinntekt sosialhjelp men også av at Bergen har en kommunal bostøtteordning. 12

13 I 2018 lå andelen brukere med hovedinntekt sosialhjelp i Bergen på 40,7 %, den nest laveste andelen av de 4 største byene i Norge. Oslo hadde 43,2 %, Stavanger 39,9 % og Trondheim hadde 48,1 % brukere med hovedinntekt sosialhjelp. Styrende prinsipper som at færrest mulig skal gå på midlertidige ytelser, riktig ytelse til rett person og flest mulig i arbeid og tiltak har vist gode resultater i Bergen i sammenlignet med andre storbyer. Ca. 28 % av mottakerne av økonomisk sosialhjelp i Bergen i 2018 hadde trygd som hovedinntekt men fikk utbetalt supplerende sosialhjelp. Dette gjenspeiler at trygdenivået ikke er tilstrekkelig til å dekke livsopphold og boutgifter. Dette bidrar til også høyere gjennomsnittlig stønadslengde for sosialhjelpsmottakerne i Bergen da den supplerende sosialhjelpen til denne gruppen mottakere som regel er en månedlig supplering til den statlige trygden over lengre tid. Ca. 16 % hadde arbeidsinntekt som hovedinntekt. Tabellen nedenfor viser noen viktige sammenligningsdata mellom de fire største byene i landet. Prioritet Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år(b) *) Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år(b) *) Produktivitet Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker(b) *) Dekningsgrad Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde(b) Andelen sosialhjelpsmottakere år, av innbyggerne (19)-24 år(b) Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år(b) Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år(b) Mottakere av kvalifiseringsstønad per 1000 innbyggere år(b) Bergen 2017 Bergen 2018 Oslo kommune Stavanger Trondheim ,5 % 40,7 % 43,2 % 39,9 % 48,1 % 5,3 % 5,0 % 3,8 % 6,6 % 5,0 % 3,1 % 3,3 % 3,8 % 3,5 % 3,0 % 3,9 % 4,0 % 4,3 % 4,4 % 3,8 % 3,5 3,2 5,2 4,4 3,2 Grunnlagsdata (Nivå 3) Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år 4,9 5,2 5,3 5,3 3,5 Gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned (kr) *) Samlet stønadssum (bidrag + lån) *) Sosialhjelpsmottakere *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall stønadsmottakere i de fire største byene basert på KOSTRA tall. Oslo går opp med personer fra 2012 til 2018, Trondheim går opp med personer og Stavanger går opp med 944 personer. Bergen gikk i samme periode opp med 618 personer. 13

14 Antall sosialhjelpsmottakere 4 storbyer År 2012 År 2013 År 2014 År 2015 År 2016 År 2017 År 2018 Bergen Trondheim Stavanger Oslo Bergen Trondheim Stavanger Oslo Tabellen nedenfor viser den prosentvise økningen av antallet mottakere i de fire største byene i perioden 2012 til Som vi ser så ligger Bergen klart under de andre storbyene vil sannsynligvis medføre ytterlige økning i antallet mottakere av økonomisk sosialhjelp da det fortsatt vil være mange bosatte flyktninger som avslutter introduksjonsprogrammet i løpet av året uten å være selvhjulpne mens det i 2020 vil stabilisere seg uten ytterligere økning. Økning i % antall mottakere av økonomisk sosialhjelp ,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 32,1 % 28,8 % 17,8 % 9,1 % Bergen Trondheim Stavanger Oslo Tabellen nedenfor viser utviklingen i utbetalt sosialhjelp, bidrag og sosiale lån, fra 2012 til Bergen gikk i denne perioden opp med 99,7 mill. Oslo gikk opp med 472,5 mill. i utbetalt sosialhjelp, Trondheim gikk opp med 121,8 mill. og Stavanger gikk opp med 67,2 mill. 14

15 Brutto utbetalt 4 storbyer År 2012 År 2013 År 2014 År 2015 År 2016 År 2017 År 2018 Bergen 279,7 284,2 304, ,2 335,4 378,9 Trondheim 145,5 176,2 217,2 221,6 218,3 226,8 267,3 Stavanger 126,5 144,3 150,4 162,5 191,2 194,8 193,7 Oslo 913,31011, ,81282,71373,51385,8 Bergen Trondheim Stavanger Oslo Tabellen nedenfor viser den prosentvise økningen i utbetalt sosialhjelp i de fire største byene i perioden 2012 til Stavanger og Oslo har en økning på over 50 % og Trondheim har en økning på over 80 %. Bergen har en økning på ca. 35 % i økt utbetalt økonomisk sosialhjelp i perioden. Prisstigningen i samme periode er på 15,9 %. Økning i % utbetaling av økonomisk sosialhjelp ,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 83,7 % 53,1 % 51,7 % 35,4 % Bergen Trondheim Stavanger Oslo Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned pr. bruker. Fra 2014 til 2018 går Bergen opp med kr ,- pr. stønadsmåned men ligger godt under de andre storbyene. Trondheim går opp med kr ,-, Stavanger går opp med kr. 566,- og Oslo med kr. 513,- Bergen ligger kr ,- under Trondheim pr. stønadsmåned. 15

16 Bergen Trondheim Stavanger Oslo Tabellen nedenfor viser dekningsgraden når det gjelder andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år Bergen 3,7 % 3,7 % 3,9 % 4,0 % Oslo 4,1 % 4,4 % 4,3 % 4,3 % Stavanger 3,7 % 4,2 % 4,4 % 4,4 % Trondheim 3,7 % 3,6 % 3,6 % 3,8 % Langt de fleste sosialhjelpsmottakere i Bergen er enslige uten forsørgeransvar. Det er en overvekt av menn i totalantallet mottakere, mens kvinner utgjør de aller fleste enslige forsørgere. Totalt i 2018 var det forsørgere for barn som mottok økonomisk sosialhjelp i løpet av året. Det er en liten oppgang av forsørgere i forhold til 2017 da det var forsørgere og en oppgang i antall barn da det var barn. Snitt stønadslengde til denne brukergruppen var 5,49 måneder. Av alle forsørgere i 2018 så var 476 personer registrert som enslige forsørgere for totalt 731 barn barn levde i 2018 i familier som mottok økonomisk sosialhjelp i mer enn 6 måneder. 579 levde i familier som mottok økonomisk sosialhjelp i mer enn 10 måneder. 250 forsørgere hadde stønad i mer enn et år i perioden og av disse hadde 206 hovedinntekt sosialhjelp og 33 hadde trygd som hovedinntekt. Ingen forsørgere hadde sammenhengende stønad i mer enn 2 år. Av de 250 forsørgerne så hadde 142 et annet hjemland enn Norge. 354 familier mottok i alt kr 1,1 mill. i støtte til fritidsaktiviteter for barn og unge i alderen 6-17 år. Hvert barn kan få tilskudd til flere fritidsaktiviteter innenfor rammen på kr. 3000,- pr. barn. 605 barnefamilier fikk støtte til gratis internett på totalt 1,7 mill. 361 familier fikk støtte til barnehageutgifter på totalt ca. kr. 2 mill. 259 familier fikk støtte til SFO på totalt ca. kr. 1,9 mill. Totalt ble det utbetalt kr. ca. 178 mill. i økonomisk sosialhjelp til barnefamilier i Av forsørgerne var ca. 54 % norske statsborgere og ca. 46 % var utenlandske statsborgere. Samtidig hadde 61 % av forsørgerne et annet hjemland enn Norge. Ca. 26 % hadde trygd eller pensjon som viktigste hovedinntekt og ca. 36 % hadde økonomisk sosialhjelp. 15 % hadde arbeidsinntekt som viktigste hovedinntekt og 5 % hadde kvalifiseringsstønad. 16

17 Andelen utenlandske statsborgere som mottar sosialhjelp i 2018 har gått opp fra 32,2 % til 42,2 % i forhold til Når det gjelder andelen med annet hjemland enn Norge så ligger andelen på 54 % i personer har hatt opphold i midlertidig botilbud i løpet av Dette er en nedgang fra 416 personer som hadde opphold i midlertidig botilbud i løpet av Gjennomsnittlig oppholdstid er 2,9 mnd. og antallet som bor der på et gitt tidspunkt er derfor langt lavere. Mangel på særskilt tilrettelagte kommunale boliger for rusavhengige er en utfordring når det gjelder å redusere bruken ytterligere av midlertidige botilbud. Det vises til Boligmelding (Bystyresak 9/15) og handlingsplan for 250 flere kommunale utleieboliger (Bystyresak 44/17) på hvordan det arbeides med dette. Byrådet i Bergen kommune la i november 2016 frem en handlingsplan mot fattigdom i Bergen; «Handlingsplan mot fattigdom i Bergen med særlig vekt på barnefamiliers situasjon» Bystyresak 294/16. Planen beskriver de grunnleggende årsakene til fattigdom og fremhever en rekke tiltak og strategier for å motvirke fattigdom og konsekvenser av fattigdom. Spesielt ønsker byrådet å vektlegge arbeidet med inntektssikring gjennom arbeid og arbeidskvalifisering. Bergen har helse- og levekårsforskjeller mellom og innad i bydelene. Tiltak som reduserer, og helst fjerner fattige barns manglende mulighet til å delta på aktiviteter sammen med andre barn er viktige mål. Handlingsplanen gir viktig kunnskap om feltet, og den peker fremover med ulike tiltak for å bedre situasjonen for de ca barn som lever i fattige familier i Bergen. Det vil bli lagt frem en statusrapport for bystyret på handlingsplanen våren 2019 hvor det vil bli redegjort på tiltakene i planen Aktuell statistikk som omhandler barn som vokser opp i fattigdom og fattigdom generelt vil også bli presentert mer utførlig i statusrapporten enn Kunnskapsgrunnlaget for sosialtjenesten Status og utfordringer vedrørende de overordnede strategier for sosialtjenesten. I det følgende gjøres det rede for status og utfordringer i forhold til de overordnede strategiske målene i Styringskortet for sosialtjenesten. Som det vil fremgå nedenfor vil disse i enkelte tilfeller overlappe hverandre, der flere av disse strategiene vil gå sammen i en naturlig helhet i forhold til enkelte målgrupper i sosialtjenesten. For fremstillingens skyld knyttes redegjørelsen av mål og status til den enkelte av de overordnede perspektivene i styringskortet. Brukerperspektiv Det å prioritere tett, differensiert og utadrettet oppfølging av flere brukere har vært en av de mest sentrale strategiene når det gjelder videreutvikling av sosialtjenesten i Bergen. Alle resultatenhetene har fokus på dette i sin tjenesteutvikling, både lokalt i bydelene og i de byomfattende tjenestene. Sosialtjenesten har med utgangspunkt i denne strategien blant annet satt fokus på arbeid i forhold til sosialhjelpsmottakere med sammensatt problematikk (rus/psykiatri/bostedsløshet), på brukermedvirkning og på det å sikre kompetente medarbeidere i sosialtjenesten. Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad. Arbeidsrettede tiltak I NAV kontorene arbeides det kontinuerlig for å effektivisere og gjøre det enklere for brukere innen sosialtjenesten som trenger kvalifiseringsløp for å kunne komme ut i ordinært arbeid. Dette fordi brukerne kan få tilbud både fra statlig og kommunal side ved samme kontor. Arbeid skal alltid være førstevalg til selvforsørgelse. Denne strategien har vært sentral i arbeidet med å videreutvikle tjenestetilbudet i sosialtjenesten i flere år. 17

18 Det er en stor utfordring å fremskaffe og iverksette riktige tiltak til riktige brukere. Det er behov for lavterskel arbeids-/aktivitetsrettede tiltak, en bred meny av statlige tiltak, og lokalbaserte løsninger i samarbeid mellom kommune og stat. Det er derfor fokus på god kartlegging og oppsummering av brukernes behov for at NAV stat kan være treffsikre i sine anskaffelser. Det diskuteres også aktivt med statlig del av NAV om bruk av tiltaksmidler og personalressurser for å oppnå en best mulig bruk av kommunale og statlige ressurser. I denne sammenhengen er det av vesentlig betydning at de ressursene som NAV kontorene har i forbindelse med oppfølging og saksbehandling er tilstrekkelige. Dette både for å ha nok kapasitet til kartlegging av brukere, fremskaffing av egnede tiltak og individuell oppfølging. En viktig resultatindikator i styringskortet er antall personer i sosialtjenesten som har arbeidsavklaringspenger som viktigste livsoppholdskilde og som mottar supplerende økonomisk sosialhjelp. I løpet av 2017 var det 960 personer som hadde APP som hovedinntekt og som samtidig mottok økonomisk sosialhjelp. I 2018 var tilsvarende tall 795 personer. Det er NAV stat som har tiltaksmidler til arbeidsrettede tiltak men det vil i noen tilfeller være behov for at kommunen selv driver lavterskeltiltak. Et eksempel på dette er jobbfokus. Denne metodikken er en form av grupperettet råd- og veiledningstilbud for å bidra til at ungdom kommer raskere i arbeid. Tiltaket tilbys målgruppen uavhengig av stønad som den enkelte har ved oppstart og kan også tilbys ungdom uten stønader. Sosialtjenesten i Bergen har i flere år hatt et fokus på ungdommer med tanke på arbeid og aktivitet. Tabellen nedenfor viser andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år av innbyggere år. Som vi ser så har Bergen hatt en økt andel ungdommer de senere årene men går ned i Stavanger har en større andel ungdommer av innbyggere som mottar økonomisk sosialhjelp, Oslo ligger lavest og Trondheim ligger på samme nivå som Bergen. Antallet ungdommer som mottatt økonomisk sosialhjelp har gått ned med 57 personer i forhold til 2017 fra 1502 til 1445 i Bergen 4,8 % 5,1 % 5,2 % 5,3 % 5,0 % Oslo 4,1 %4,4 % 4,2 % 4,0 % 3,8 % Stavanger 6,0 % 6,3 % 7,3 % 7,4 % 6,6 % Trondheim 5,6 % 5,5 % 5,2 % 4,7 % 5,0 % Sosialtjenesten i Bergen kommune arbeider etter prinsippet om at ungdommer helst ikke skal levere søknad om økonomisk sosialhjelp før de har fått tilbud om et arbeidsrettet tiltak. Ulike styringskortdata på ungdommer er et sentralt tema i både felles styringskort for NAV og for sosialtjenesten. Stønadstiden på økonomisk sosialhjelp for ungdommer har også vært stabil de siste årene. Personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad, jf. 18 i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven). Det kan i dag stilles vilkår ved tildeling av stønad til livsopphold (sosialhjelp). Mange kommuner benytter denne retten og har aktivitetstilbud og oppfølging av stønadsmottakere med sikte på overgang til arbeid. 18

19 Regjeringen ønsker at alle kommuner skal stille vilkår om aktivitet i de tilfellene der dette vil styrke stønadsmottakerens mulighet for å bli selvforsørget, og har derfor vedtatt en lovfestet plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av stønad til livsopphold ( 20 i sosialtjenesteloven, tidligere korttitel var «lov om sosiale tjenester i nav»). Vilkår om aktivitet skal ha som mål at stønadsmottakeren skal bli helt eller delvis selvforsørget. Det framgår av loven at det ved enhver søknad om stønad til livsopphold, skal foretas en individuell vurdering av om det skal stilles vilkår om aktivitet, herunder om stønadsmottakerens situasjon er slik at det ikke skal stilles aktivitetskrav. Personer med tungtveiende grunner er unntatt. Med tungtveiende grunner siktes det til forhold ved den enkelte stønadsmottaker eller den situasjon vedkommende er i, som gjør at aktivitet på vedtakstidspunktet ikke anses som formålstjenlig eller realistisk. Alderspensjonister og uføretrygdede som mottar supplerende stønad etter sosialtjenesteloven, vil som regel ha tungtveiende grunner mot at det stilles vilkår om aktivitet. Dette følger av formålet med vilkåret, som er å gjøre stønadsmottakeren helt eller delvis selvforsørget ved arbeid. Alle NAV kontorene i Bergen har en innarbeidet og langvarig praksis på å sette vilkår om arbeidsrettet aktivitet i vedtak om stønad til livsopphold til arbeidsledige sosialhjelpsmottakere. Slike vilkår blir satt både når sosialhjelpsmottakeren vil ha behov for arbeidsrettet bistand fra NAV og når sosialhjelpsmottakeren kan komme i arbeid ved økt egeninnsats. De som ikke oppfyller vilkårene i vedtaket, får enten redusert sats eller utsatt utbetaling frem til vilkåret er oppfylt. Vedtak og flertallsmerknader Når det gjelder Vedtak og flertallsmerknader er Kunnskapsgrunnlaget for sosialtjenesten 2017 vedtatt med tre merknader i KHSO: Sak 180/18, Kunnskapsgrunnlag for sosialtjenesten Merknad 1 Bystyret ber byrådet se på muligheten for å inngå samarbeid med frivillige organisasjoner for å styrke økt arbeidsdeltakelse og selvstendighet for flyktninger og innvandrere. Svar: Bergen kommune samarbeider med frivilligheten om arbeidskvalifisering for personer med innvandrerbakgrunn på ulike områder. Dette gjelder både flyktninger og innvandrere med andre oppholdsgrunnlag. Vi kan trekke frem at kommunen har et samarbeid med Bergen næringsråd om en mentorordning for innvandrere med høy utdanning. Kommunen har sammen med næringsrådet en egen felles ressursgruppe sammen med statlig NAV og andre aktører om kvalifisering av personer til arbeidslivet. Kommunen forvalter også en egen tilskuddsordning for frivillig sektor for kvalifisering av innvandrere til arbeid og utdanning på vegne av staten. Rammen for denne er i underkant av 1,4 millioner i Over bybudsjettet gir Bergen kommune også tilskudd til frivillige organisasjoner som jobber med denne problematikken. Kommunen er en pådriver for at flere arbeidsgivere i Bergensområdet ser mulighetene som ligger i mer mangfold i arbeidslivet og i dette arbeidet er frivilligheten en viktig medspiller. Merknad 2 Bystyret ber byrådet inngå forhandlinger med statlige organer med mål om å utvide Klosterhagen Hotell, slik at flere kan ta del i tilbudet og få verdifull arbeidspraksis. Svar: De fleste arbeidspraksisplassene på Klosterhagen Hotell ER VTA plasser. Per dato melder Nav stat at VTA plasser er et knapphetsgode, og at Hordaland ikke har fått tildelt flere plasser for Det er ønskelig at det opprettes flere VTA plasser men det er dessverre ikke mulig i år og det er derfor ikke noe å forhandle om. ALF drifter i dag 86 rent kommunale VTA plasser for mennesker med psykiske lidelser eller dobbelt diagnoser. Varig tilrettelagt arbeid er, som navnet sier, ikke tidsbegrenset, men kan allikevel brukes som et springbrett 19

20 for ordinært arbeid eller utdanning. Det har vi flere eksempler på. Det viktige, og positive med VTA er nettopp at deltakeren kan bruke den tiden de trenger, og for de som trenger det kan det være en permanent arbeidsplass. Merknad 5 12 % av sosialhjelpsmottakarane hadde arbeid som hovudinntekt i 2017, medan 15% av dei einslege forsørgjarane som mottok sosialhjelp hadde arbeid som hovudinntekt. Bystyret er uroa for om vi ser framveksten av «working poor» også i vår by og i vårt land og ber byrådet vurdera dette i neste kunnskapsgrunnlag for sosialtjenesten. Svar: Mange av de som har arbeid som hovedinntekt og som mottar økonomisk sosialhjelp er ofte ringevikarer eller har en deltidsstilling som gjør at de må ha supplerende økonomisk sosialhjelp. Det er uheldig men det er også bedre å være noe i arbeid enn ikke delta i arbeidslivet. Mange klarer heller ikke av å arbeide i full stilling på grunn av sykdom eller andre årsaker. De som har heltidsstilling har som regel svært korte stønadsperioder eller engangsytelser. I Bergen bystyre, møte så ble bystyresak 242/18 Fremtidens NAV i Bergen behandlet og vedtatt med 4 merknader. Merknad 1 Bystyret ber om at det også i fortsettelsen benyttes både bruker- og medarbeiderundersøkinger for å få tilbakemeldinger som blir lagt til grunn for forbedring av tjenestene. Svar: Det gjennomføres årlig medarbeiderundersøkelser ved NAV kontorene og de har nå blitt ytterligere forbedret med den nye «10- Faktor medarbeiderundersøkelsen som er beskrevet over. Det gjennomføres også jevnlig brukerundersøkelser men ikke årlig slik det blir gjort med medarbeiderundersøkelsen. Resultat av neste brukerundersøkelse vil blir presentert i Kunnskapsgrunnlag for sosialtjenesten. Merknad 2 Bystyret ber byrådet ta kontakt med statlige myndigheter og be dem jobbe for å få innført Buypass som ekstra påloggingsmulighet på statlige sider og i NAV. Dette vil gjøre det mulig for de fleste flyktningene som i dag ikke har mulighet til å benytte seg av nettløsninger, å bruke nettløsningene i NAV. Svar: På nav.no (DittNAV), kan en logge på med Buypass, både på smartkort og mobil. For å kunne bestille Buypass/elektronisk ID må du: være 13 år eller eldre ha et norsk fødselsnummer eller D-nummer ha et norsk mobilnummer ha en registrert adresse i Norge Merknad 3 Bystyret ser det som svært viktig at den kommunale og den statlige delen av NAV har lik åpningstid, slik at brukerne kan få fullgod service fra både NAV kommune og NAV stat på samme dag. Svar: Kommunal og statlig del av NAV i Bergen har lik åpningstid. 20

21 Merknad 4 Bystyret ber byrådet sikre at NAV kontorene fortsatt blir tilgjengelige for dem som sliter med funksjonsnedsettelser slik at de klarer å komme seg til sitt NAV kontor på en grei måte (f.eks dekke taxi). Svar: Partnerskapet i NAV har sluttet seg til vedtaket som er fattet i bystyret om Fremtidens NAV i Bergen. Det vil bli laget 5 nye NAV kontor som vil ta hensyn til de behov som brukerne måtte ha. Kvalifiseringsprogrammet Målet med programmet er å bidra til at flere kommer i arbeid og aktivitet ved hjelp av tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging - også i tilfeller der veien fram kan være relativ lang og usikker. Kvalifiseringsprogrammet er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og trådte i kraft 01. november Iverksetting er forutsatt gjennomført i et samarbeid mellom kommune og stat, og det er kommunen som har ansvar for å vedta kvalifiseringsprogrammer for den enkelte deltaker og finansiere/administrere utbetaling av kvalifiseringsstønad. Det er avgjørende for en vellykket gjennomføring av kvalifiseringsprogram at det er et velfungerende samarbeid mellom stat og kommune i vurderingen av den enkeltes mulighet for deltakelse samt i utformingen av programmene og i oppfølgingen av deltakerne. Arbeidspress og prioriteringer i NAV har gitt utfordringer på dette området men viktigheten av å styrke og videreutvikle samarbeidet er understreket i partnerskapet mellom stat og kommune og gjenspeiles i lokalt utformede felles resultatkrav. Bergen hadde satt som mål at det skulle være minimum 706 deltakere i kvalifiseringsprogrammet Totalt deltok 656 i kvalifiseringsprogrammet i løpet av 2018 og målet er dermed ikke nådd. Årsaken til dette er at det ikke har vært nok kvalifiserte søkere til programmet. I snitt så var det 371 deltakere pr. måned og brutto utbetalt kvalifiseringsstønad var 67,5 mill. i Arbeidsmarkedsbedrifter er ofte aktuelle for noen av deltakerne i kvalifiseringsprogrammet men disse er som regel beregnet på mennesker som har gode muligheter til å komme seg ut i arbeidslivet igjen og de fleste deltakerne har som regel arbeidsavklaringspenger (AAP). Et viktig tiltak som brukes i forbindelse med kvalifiseringsprogrammet er Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS). APS kan bare tilbys yrkeshemmede med særlig usikre yrkesmessige forutsetninger og med behov for tett og bred oppfølging. Tiltaksarrangøren skal ved oppstart kartlegge deltakerens ønsker, ressurser og utviklingsbehov. Kartleggingen skal resultere i et utkast til plan for den videre deltakelsen i tiltaket, som godkjennes av NAV. Nedenstående tabell viser hva deltakerne i KVP gikk til i de 10 største kommunene i landet (ASSS kommunene). 21

22 Hva de gikk til i 2018 (samlekategorie r for arbeid og sosialhjelp) Arbeid (heltid eller deltid, med eller uten lønnstilskudd) Arbeidsmarkeds tiltak i statlig regi Skolegang/utdan ning Uføretrygd Arbeidsavklarin gspenger (AAP) Økonomisk sosialhjelp Annet/ukjent Fredrikstad 43 % 18 % 8 % 5 % 5 % 20 % 3 % Bærum 63 % 13 % 3 % 0 % 1 % 19 % 1 % Oslo 47 % 12 % 4 % 1 % 5 % 19 % 12 % Drammen 53 % 0 % 0 % 0 % 0 % 47 % 0 % Kristiansand 60 % 8 % 3 % 1 % 8 % 19 % 0 % Stavanger 35 % 11 % 7 % 0 % 4 % 21 % 22 % Sandnes 39 % 12 % 8 % 0 % 4 % 21 % 16 % Bergen 49 % 9 % 7 % 1 % 2 % 20 % 12 % Trondheim 57 % 10 % 7 % 3 % 13 % 7 % 3 % Tromsø 68 % 7 % 0 % 4 % 7 % 11 % 4 % ASSS unntatt Osl 50 % 10 % 6 % 1 % 5 % 18 % 9 % ASSS 48 % 11 % 5 % 1 % 5 % 18 % 11 % Landet utenom A 49 % 9 % 7 % 3 % 9 % 16 % 6 % Hele landet 49 % 10 % 6 % 2 % 7 % 18 % 9 % Jobbfokus NAV Hordaland og Bergen kommune har i fellesskap drevet jobbfokus/jobbklubb ved alle NAV kontorene i Bergen og har svært gode erfaringer med dette tiltaket. Det stilles vilkår om oppmøte for å beholde stønad til ungdommene i trå med regjeringens vedtak om aktivitetsplikt. Tiltaket tilbys målgruppen uavhengig av stønad som den enkelte har ved oppstart og kan også tilbys ungdom uten stønader. Jobbfokus-prosjektet ved for eksempel Nav Bergenhus startet høsten Det starter en ny gruppe hver måned på ca deltakere og kurset varer i 13 uker. Ny Sjanse Ny sjanse, kvalifiseringssenteret for innvandrere er et byomfattende tiltak og administrativt lagt til kommunal del av NAV-Bergenhus. Målgruppen er innvandrere som har rettigheter til kvalifiseringsprogram etter Lov om sosiale tjenester 29 dvs. har behov for grunnleggende kvalifisering og koordinert bistand for å kunne nå mål om arbeid. Ny sjanse tar imot henvisninger fra kommunens 8 NAV-kontor og tilbyr individuelt tilpassede kvalifiseringsløp. Kvalifiseringssenteret har spesielt hatt fokus på kvinner. Deltakerne har svært begrenset skolegang og liten erfaring med arbeidslivet, slik at det generelt sett er behov for et lengre kvalifiseringsløp før en når målet om arbeid. Det er en tøff konkurranse på arbeidsmarkedet - også om de ufaglærte jobbene spesielt for deltakere som har liten formell kompetanse. I tillegg har mange av deltakerne store omsorgsoppgaver og helseproblemer som kan være barrierer for å kunne delta i et målrettet kvalifiseringsprogram. Ny sjanses kvalifiseringsprogram har løpende inntak og i 2018 var det totalt 225 deltakere i programmet. Av deltakerne som fullførte programmet i 2017 gikk 59 % over til ordinær jobb. Det er et godt resultat, spesielt med tanke på at deltakerne ved Ny sjanse har en del utfordringer i forhold til å nå fram på arbeidsmarkedet. Av de som har fått jobb er det noen som har fått faste stillinger, men mange har vikariater som går over tid. Kortere kontrakter og engasjementstillinger er for de fleste første steget inn i arbeidslivet. En stor andel har fått jobb som renholder. Ellers ble det jobbmuligheter i bl.a. kantine, barnehage, butikk, sykehjem og som taxisjåfør. De aller fleste fikk jobb gjennom arbeidspraksis. 22

23 Kvalifiseringssenteret drifter også prosjektet Jobbsjansen, som finansieres av statlige midler fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Jobbsjansen er et tilbud til hjemmeværende kvinner som er forsørget av sine ektemenn - og kvinner som mottar overgangsstønad. Prosjektet hadde totalt 50 deltakere i Av de deltakerne som fullførte Jobbsjansen i 2018 ble 73 % ble utskrevet til jobb eller ordinær utdanning. NorA (Norsk og arbeid) Innvandrerandelen blant brukere i sosialtjenesten øker og forventes å øke videre de neste årene og gi nye utfordringer. Fra høsten 2018 er det mange som avsluttes i introduksjonsprogrammet. Det er behov for en tiltakskjeding etter introduksjonsprogrammet, samtidig som det er viktig at de som har behov for sosialhjelp så raskt som mulig kommer i arbeidsrettet aktivitet. NAV-kontorene har mange langtidsmottakere av sosialhjelp med innvandrerbakgrunn, hvor tjenestene har behov for bistand fra de som har spesialkompetanse på å jobbe med denne målgruppen. Målgruppen for tiltaket er: 1. Kvalifiseringsprogram-deltakere (50 % av plassene i tiltaket). 2. De som kommer fra introduksjonsprogrammet som NAV-kontorene ikke får ut i ordinære tiltak, og som søker sosialhjelp. 3. Langtidsmottakere av sosialhjelp som ikke har rettigheter til KVP, men som har behov for tiltakets oppfølging. Målet er at deltakerne skal komme i ordinært lønnet arbeid, bli selvforsørget eller starte på utdanning finansiert av lånekassen. Tiltaket skal bidra til økt samfunnsdeltakelse, forhindre at barn vokser opp i fattigdom og dempe de negative følgene av å vokse opp i familier som over lang tid lever av økonomisk sosialhjelp. Deltakerne skal lære norsk, og få kunnskap om norsk arbeidsliv. Det er en målsetting at 60 % kommer ut i ordinært arbeid, og at 10 % starter på/fullfører utdanning, 30 % avklares til andre NAV-tiltak eller til trygderettigheter. Tiltaket tilknyttes NAV Årstad og er byomfattende. Tiltaket vil ha kapasitet til ca. 90 personer i tiltaket de første årene, og ca. 180 personer ved full drift. FIA (Folk I Arbeid) NAV-kontorene har begrensete muligheter til å gi like tett oppfølging til sosialhjelpsmottakere over 25 år som det gis til ungdomsgruppen, med unntak av de som deltar i kvalifiseringsprogrammet. Ved flere av kommunens NAV-kontor er det etablert et tiltak med mulighet for tett oppfølging av arbeidsledige sosialhjelpsmottakere i alle aldersgrupper. Dette er Folk i arbeid (FIA). På FIA skal sosialhjelpsmottakerne møte hver dag fra kl etter vilkår i vedtak. Hovedmålet med tiltaket er å hjelpe sosialhjelpsmottakerne til å få arbeid eller skoleplass. Det er også et mål å identifisere sosialhjelpsmottakere som kan ha rett til pensjon fra folketrygden. I tillegg har FIA mål om å gi trening i sosiale ferdigheter, normer og regler i samfunnet og kjennskap til muligheter vedrørende skolegang og arbeidsliv. Tiltaket har vist seg å gi svært gode resultater og det flere bydeler har tilsvarende tiltak. En etablering av tilsvarende tiltak ved flere sosialtjenester krever nye stillinger og tilpasninger i driften. Foreløpige vurderinger tilsier at en årlig trenger 6 millioner kroner når en kombinerer eksisterende og nye stillinger, noe som er vedtatt i økonomiplanen Selv om den årlige kostnaden ikke er tilstrekkelig til å etablere slikt tiltak ved alle bydelene, vil reduserte utgifter til økonomisk sosialhjelp som følge av tiltakene kunne finansiere flere lignende etableringer. Innholdet i FIA-tiltakene er aktivitet med sikte på at deltakerne får økt sosial kompetanse og raskere overgang til utdanning, arbeid eller individuelt tilrettelagt arbeidsrettet aktivitet. FIAtiltakene vil ha en tidsramme ca. ½ dag hver dag, så vil brukerne jobbe med sine egne aktivitetsplaner resten av tiden. 23

24 De lokale FIA-tiltakene vil ha ulik utforming og innhold, avhengig av lokaler som det enkelte kontor disponerer og antall potensielle brukere. Følgende skal likevel gjelde for alle NAVkontorene: Alle kontorene skal kunne tilby FIA-tiltak til brukere som ikke skal begynne i individuelle arbeidsrettete tiltak innen to uker etter første utbetaling av økonomisk sosialhjelp. I innføringsfasen er det rom for fleksibilitet i forhold til denne tidsfristen. FIA-tiltakene må ha kontinuerlig opptak, slik at brukere kan starte i FIA seinest påfølgende uke etter første utbetaling av økonomisk sosialhjelp. FIA-tiltakene må kunne tilby daglig oppmøte til brukere der daglig deltakelse vil være et hensiktsmessig vilkår. FIA-tiltakene må prioritere aldersgruppen under 30 år ved begrenset kapasitet. FIA-tiltakene må inneholde elementer som sosial trening, jobbprosesser, informasjon om relevante tema og individuell kartlegging. Sosialtjenestens ansatte må ha godt kjennskap til individuelle arbeidsrettete tiltak som forvaltes av NAV. Sosialtjenesten må bruke eksisterende ressurser og tiltak som forvaltes av NAV i oppfølgingen av brukere. Det forutsettes løpende dialog med statlig leder om rammer for internt samarbeid. Ved vilkårsbrudd skal sosialtjenesten alltid vurdere om stønaden skal reduseres. Individuell og konkret vurdering. Reduksjon av livsoppholdsstønad grunnet brudd på vilkår om aktivitet skal ikke utgjøre mer enn halv livsoppholdssats. Reduksjonen kan omfatte livsoppholdsstønaden for en kalendermåned når bruker ikke møter i et individuelt tilrettelagt tiltak, og mister plassen. Reduksjoner av innvilget livsoppholdsstønad for lenger periode enn en måned forutsetter at bruker har fått tilbud om plass i nytt individuelt tiltak eller FIA-tiltak/gruppetiltak, og heller ikke møtt her. Aktiviteten for deltakere i FIA vil blant annet bestå av jobb-søking og intervjutrening, deltakelse i temasamlinger om arbeidsliv, arbeidsmarked, utdanningsmuligheter, kosthold, m.m., trening i sosiale ferdigheter og utarbeidelse av egen karriereplan/aktivitetsplan. Det er rom for ulik innretning av FIA-tiltakene ved de ulike bydelene. Innretningen er blant annet avhengig av antall deltakere, lokalet, m.m. Alle FIA-tiltakene skal likevel innrettes slik at de samsvarer bystyrets vedtak (sak 119/14) og de føringene som framgår av stortingets vedtak om endring i sosialtjenesteloven hva gjelder vilkår om deltakelse i aktivitet. Deltakelse i FIA vil være et krav for de som mottar økonomisk sosialhjelp og som antas å ha arbeidsevne eller ubenyttet restarbeidsevne. Det blir stilt vilkår i vedtak om løpende økonomisk sosialhjelp, både når sosialhjelp er viktigste kilde til livsopphold og når sosialhjelp ytes som supplerende stønad til for eksempel dagpenger. Ved FIA NAV Bergenhus så har det i løpet av 2018 vært 134 personer som deltatt eller deltar i tiltaket. Av disse har 72 personer planmessig avviklet tiltaket i perioden. 30 personer gikk til ordinært fulltidsarbeid, 16 gikk til ordinært deltidsarbeid, 21 personer gikk over til statlige arbeidsmarkedstiltak, 4 annet og 1 person gikk tilbake til økonomisk sosialhjelp. Pr er det 94 personer som deltar i tiltaket. Nedenfor følger 6 historier/case om ulike personer som har deltatt i FIA. Kandidat 1 En utadvendt og omgjengelig kvinne på 30 år møter ved FIA bergenhus. I første samtale fremkommer det at hun har fullført maks periode med arbeidsavklaring. Herr jobbet hun deltid ved butikk i hele periode. Helseproblemet er ikke blitt mindre. Vi erfarer at hun ikke greier å følge vårt opplegg i forhold til fremmøte da hun er trøtt og sliten. Vi bistår henne inn i en administrativ praksis med litt ekstra fleksibilitet i forhold til fremmøte samt at hun får starte ved kvalifiseringsprogrammet. Hun følges nå tettere opp både i forhold til helse og arbeid av 24

25 andre. Målet er å bedre hennes helsesituasjon men og se om hun har større jobbkapasitet med kontorarbeid enn å arbeide i en butikk. Kandidat 2 Mann i midten av tyveårene møter opp hos oss. Han er av den stille typen som synes at det å stå opp om morgenen for å møte ved FIA ikke er det kjekkeste. I utgangspunktet har han utdannet seg for å bli elektriker. Selv etter bistand tidligere til å søke læreplass til mellom firma, fikk han ikke læreplass. Han har også hatt arbeidstrening ved KIWI, uten at det ble lønnet arbeid. I samtale fremkommer det at han ikke lenger vil bli elektriker. Hans drøm er å en gang kunne drive sin egen butikk. Vi bistår han med å finne en arbeidstrening ved Rema Butikken er ikke tilfeldig valgt, da vi vet at de trenger noen på sikt. Utviklingen er slik at han er meget presis i sitt fremmøte og gjør en god nok jobb til at han etter 2 måneder fikk tilbud om 80% stilling der Nav bistår med å dekke deler av lønnen. Kandidat 3 Mann på 23 år møter hos oss med en drøm om å kunne leve av musikken. Han vil prøve å komme inn ved Grieg akademiet. Etter en periode finner han ut at det kreves mer øving enn hva han får gjort, og at dette kan være mer aktuelt litt frem i tid. Han har også i år fått sesongjobb i et halvt år, men er ikke så lysten på dette. Han søker mange jobber men når ikke helt frem. Etter en jobbmesse for unge arbeidsledige i Grieghallen ble han innkalt til et intervju. Han er nå i et fast arbeid der vi tror han han vil trives fremover. Kandidat 4 Kvinne i midten av tyveårene med bachelorgrad viser raskt at hun har mange ressurser. Vi får et innblikk i at det hun har gjort i inn og utland er gjort med meget gode karakterer. Grunnet et helseproblem kan hun ikke jobbe mer enn 50% og av den grunn har hun vansker med å få seg arbeid relatert til sin utdannelse. Også vansker med å møte opp stabilt ved jobbsenteret: Hun har søkt og fått avslag på arbeidsavklaringspenger. I forbindelse med klage på dette bistår vi henne. Vi skriver også noen ord om de erfaringer som vi har gjort med hennes helseproblem og dette blir lagt ved hennes klage. Etter hvert blir det vanskelig for henne av helsemessige årsaker å kombinere deltidsjobb og deltagelse ved FIA. Hun greier seg selv økonomisk og vi avsluttet vår oppfølging. Kandidat 5 Ung mann starter hos oss høsten Ved oppstart fremkommer det at han har vært rusmisbruker i flere år og har en verge som kan bistå han i det daglige. Han møter hver dag ved jobbsenteret og målet er å på sikt kunne få et fagbrev. Som person fremstår han som «verdens hyggeligste» selv om hans historikk også viser en annen side. Vi oppnår kontakt med en bedrift der vi kjenner daglig leder godt fra tidligere. Etter noen måneder nå i arbeidstrening går det så bra at målet om en læreplass er innenfor rekkevidde. Tiden i praksis er tenkt trukket fra læretiden. Med lønnet arbeid, en trygg bedrift i ryggen, trening som har erstattet rus, så er det ikke utenkelig at han greier seg uten verge også. Kandidat 6 Arbeidssøker møtte hos oss med et fagbrev, men var usikker på egne evner og fremtid i yrket. Han hadde fagbrev som håndverker men var litt usikker på sin fagkompetanse. Samtidig ønsket han å jobbe med mennesker. Arbeidssøker deltok på Jobbsenteret i 8 uker og var med på ulike temaer med fokus på jobbsøk. Arbeidssøker fikk på plass en god CV og søknad, og fikk etter hvert mer tro på at han kan mestre faget sitt og begynte å søke på relevante jobber. Arbeidssøker ble kontaktet av en arbeidsgiver som fant hans CV på nav.no. Arbeidsgiver var på jakt etter en person med fagbrev som kunne lede en arbeidsgruppe på et dagsenter. Arbeidssøker jobber nå 100% som vikar i en jobb hvor han får brukt sin fagbakgrunn og får jobbet med mennesker som han ønsket. Han er forespeilet en fast stilling på sikt. 25

26 Rett tjeneste og stønad til rett tid. Sosialhjelp skal være en midlertidig ytelse, og dersom personer etter å ha gjennomgått en arbeidsevnevurdering av helsemessige årsaker ikke kan delta i arbeidslivet, skal sosialtjenesten bistå disse med sikte på en utredning av deres trygderettigheter. En sentral indikator i styringskortet er hvor mange som gått over fra sosialhjelp til trygdeytelse som viktigste kilde til livsopphold. I løpet av 2018 gikk 583 personer over fra sosialhjelp til AAP eller uføretrygd som viktigste livsoppholdskilde. Ved vurdering av søknad til kvalifiseringsprogram gjennomfører sosialtjenesten en arbeidsevnevurdering av søkerne til programmet. Dette er et viktig virkemiddel for bedre kartlegging av brukeres nytte av arbeidsformidling, deltakelse i kvalifiseringsprogram eller behov for varig inntektssikring gjennom trygdeytelser. Denne metoden brukes også til andre brukere av sosialtjenesten som ikke er aktuelle for kvalifiseringsprogram. Individuelt tilrettelagt tilbud til rusavhengige. Sosialtjenestens arbeid med rusavhengige er tatt ut av statusrapporten for sosialtjenesten og rusarbeidet omhandles i følgende dokumenter: Samarbeid, mestring og verdighet - Plan for rusfeltet (Bystyresak 278/17) Handlingsplan mot åpne russcener (Bystyresak 134/19) og Handlingsplan for arbeid og aktivitet for rusavhengige (Bystyresak 135/19). Bostedsløse Sosialtjenestene skal ha et særskilt fokus på boligløse i Bergen kommune. Sosialtjenesten skal ved en prioritert ressursbruk og metodisk sosialfaglig arbeid medvirke til varige boligløsninger og bidra til at vanskeligstilte beholder sine boliger. Booppfølging har derfor fått en sterk prioritet slik at flere kan beholde sin bolig. Av den grunn så har det blitt etablert en sentral booppfølgingstjeneste som har hovedansvaret for oppfølging av personer i egen bolig. I løpet av 2018 så var det 573 personer som fikk individuell oppfølging i egen bolig. Bergen kommune har avtaler om døgnbemannet midlertidig botilbud, heldøgns omsorg - og rehabiliteringsinstitusjoner. Tilbudene er delt inn i 4 tjenestekategorier: Tjenestekategori 1 Heldøgns omsorgsinstitusjon for bostedsløse personer med ruslidelser I tjenestekategori 1 har Bergen kommune inngått avtale med følgende leverandører: Bergens Indremisjon, Blå Kors Norge og Frelsesarmeen Rusomsorg. For Blå Kors Norge, v/ Blå kors bosenter Bergen, er målgruppen bostedsløse personer med ruslidelser der det stilles krav om rusfrihet. For Bergens Indremisjon, v/ Indremisjonshjemmet, og Frelsesarmeen Rusomsorg v/bakkegaten bo og omsorgssenter, er målgruppen bostedsløse personer med ruslidelser der det ikke stilles krav om rusfrihet. Brukere som er i målgruppen for heldøgns omsorgsinstitusjon er bostedsløse personer med ruslidelser som; har behov for et omsorgsbasert tjenestetilbud kan ha behov for praktisk bistand og enklere medisinske tjenester kan ha atferds-utfordringer og/eller psykiske utfordringer Tjenestekategori 2 Døgnbemannet midlertidig botilbud for bostedsløse personer I tjenestekategori 2 har Bergen kommune inngått avtale med følgende leverandører: Bergens Indremisjon og Blå Kors Norge. Målgruppen for tjenestekategori 2 Døgnbemannet midlertidig botilbud for bostedsløse personer, er beskrevet som: bostedsløse personer med ruslidelser, eventuelt i kombinasjon med somatiske/ og eller psykiske lidelser 26

27 For Blå Kors Norge v/ Blå kors bosenter Bergen, er målgruppen bostedsløse personer med ruslidelser der det stilles krav om rusfrihet. For Bergens Indremisjon v/ Indremisjonshjemmet, er målgruppen bostedsløse personer med ruslidelser der det ikke stilles krav om rusfrihet. Hjemmel for å benytte døgnbemannet midlertidig botilbud for bostedsløse personer er sosialtjenesteloven 27. Leverandører av tjenestekategori 2 har avtalefestet plikt til å levere høyere kvalitet enn leverandørene av midlertidig botilbud med kvalitetsavtale. Tjenestekategori 3 - Akuttovernatting for personer med ruslidelser I tjenestekategori 3 har Bergen kommune inngått avtale med Frelsesarmeen Rusomsorg, ved Bakkegaten bo- og omsorgssenter. Målgruppen for akuttovernattingstilbud er i hovedsak bostedsløse personer som har ruslidelser, eventuelt kombinert med somatiske og/eller psykiske lidelser. Plassene skal tilbys ved personlig oppmøte fra brukerne. Det fattes ikke enkeltvedtak fra Nav sosialtjenesten på tjenestekategori 3 - Akuttovernatting for personer med ruslidelser. Kostnad dekkes sentralt. Tjenestekategori 4 Heldøgns rehabiliteringstilbud til personer med ruslidelser I tjenestekategori 4 har Bergen kommune inngått avtale med; Stiftelsen Guts, Grubeli rehabiliteringssenter og Karmsund ABR-senter. Det er følgende krav til leverandør; Tjenesten skal ytes i døgninstitusjon eller i tilknyttet bolig. Dersom bruker er i bolig tilknyttet institusjonen, skal bruker ha tilgang til opphold i institusjonen ved behov Leverandør skal tilby både korttids og langtidsopphold Alle skal få tilbud om enkeltrom 4 måltid pr. dag Skal kunne ivareta praktisk håndtering, sikker oppbevaring og utdeling av legemidler Døgnbemannet, minst 40 % av bemanningen skal ha helse og sosialfaglig utdanning på bachelornivå Det er viktig for byrådet å gi tydelige signaler om at brukervalg skal ha avgjørende betydning for valg av tjenestetilbud. Ved vurdering av valg av tjenestetilbudene, må sosialtjenesten i dialog med bruker presentere mulighetene og sammen komme frem til hva som vil være et godt tilbud. Sosialtjenesten skal alltid veilede bruker om å velge det bo- og tjenestetilbudet som best dekker brukers behov. Det er i den anledning viktig at sosialtjenesten er bevisst på kommunen sitt ansvar for helse- og omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-1. Midlertidig botilbud med kvalitetsavtale skal kun brukes når det er ønsket fra bruker og/eller sosialtjenesten ser at dette vil være det eneste aktuelle alternativet. Bergen kommunes helhetlige strategi mot bostedsløshet inngår i Boligmelding (Bystyresak 9/15). Økonomi God økonomistyring, utnytte budsjettrammen best mulig. Handlings- og økonomiplan for er førende for tjenesteproduksjonen. 27

28 Nettoutgiftene til økonomisk sosialhjelp har gått opp fra 314,6 mill. i 2017 til 353,7 mill. i Økningen skyldes dels en økning i antall mottakere av økonomisk sosialhjelp samt økning av de veiledende sosialhjelpssatsene og generell prisøkning. Kvaliteten på arbeidet som har blitt gjort i Bergen de siste årene anses som god med tanke på den lave andelen sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt. Det at Bergen ligger blant de høyeste når det gjelder stønadslengde og antallet mottakere med stønad i 6 måneder eller mer blant ASSS kommunene bekrefter i grunn dette med tanke på at det er bevisst prioritering fra kommunens side med det intensive og tette arbeidet med å få over brukere på riktig stønad, arbeid og arbeidsrettede tiltak. Tekst Antall sosialhjelpsmottakere Andel sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som 32,6 % 32,4 % 37,0 37,5 40,7 hovedinntektskilde Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Gjennomsnittlig stønadslengde 5,1 5,0 5,0 5,0 5,2 Et overordnet mål på alle tjenesteområder er at aktiviteten skal holdes innenfor budsjettrammen. God kapasitet og egnethet i de statlige tiltakene har avgjørende betydning. De økonomiske utfordringene skal ikke være til hinder for at brukerne sikres en tilfredsstillende tjenesteyting fra sosialtjenesten. Sosialtjenestene skal ha en effektiv driftsorganisasjon som leverer målrettede tjenester som bygger opp under de strategier og satsningsområder som byrådsavdelingen formidler. Bystyrets budsjettvedtak er førende for tjenesteproduksjon og budsjettrammer. Dette innebærer at aktiviteten skal holdes på det nivået som budsjettet forutsetter. Arbeidsprosesser Arbeid og rehabilitering: Enhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Det er 8 lokale NAV kontor i Bergen. Det er inngått samarbeidsavtale og driftsavtale mellom NAV Hordaland og Bergen kommune. Se BKsak nummer Det er en lederstruktur med 2 faglige ledere som skal være ansvarlig for hhv. den statlige og kommunale tjenesteproduksjon. En av disse faglige lederne skal i tillegg være kontorets administrative leder med definerte oppgaver og ansvar. Det er fastsatt felles resultatmål mellom NAV Hordaland og Bergen kommune i NAV. Disse kravene fokuserer på brukertilfredshet, medarbeidertilfredshet, kvalifiseringsprogram, betydelig fokus på ungdom med sosialhjelp eller AAP som hovedinntekt samt sykefravær blant ansatte. Intensjonen er at tett og god oppfølging skal få flere over i aktivitet og færre med disse ytelsene som hovedinntekt. Se Bksak nummer De faglige rammene for driften er gitt i lover og forskrifter, kommunalt plangrunnlag oppsummert i Styringskortet for etat for sosiale tjenester, partnerskapsavtalen mellom Bergen kommune og NAV Hordaland og sentrale føringer vedtatt i Bergen bystyre. Bystyresaker som forankrer sentrale føringer: Handlingsplan for 250 flere kommunale utleieboliger (Bystyresak 44/17) 28

29 Handlingsplan mot fattigdom - med særlig fokus på barnefamiliers situasjon (Bystyresak 294/16) Statusrapport Handlingsplan mot fattigdom med særlig fokus på barnefamiliers situasjon (Bystyresak 137/19) Bosetting av flyktninger 2019 (Bystyresak 49/19) Handlingsplan for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i Bergen (Bystyresak 194/15) Boligmelding (Bystyresak 9/15) Områdesatsing i Bergen kommune, (Bystyresak 178/17) Handlingsplan for fortynning av den kommunale boligmassen i Bergen (Bystyresak 183/17) Handlingsplan for inkludering og mangfold (Bystyresak /18) Samarbeid, mestring og verdighet - Plan for rusfeltet (Bystyresak 278/17) Handlingsplan mot åpne russcener (Bystyresak 134/19) Handlingsplan for arbeid og aktivitet for rusavhengige (Bystyresak 135/19) Boliger for studenter i Bergen Handlingsplan mot 2030 (Bystyresak 11/19) Statlige systemtilsyn med sosialtjenesten Fylkesmannen i Hordaland skal føre tilsyn med kommunen sitt ansvar for de sosiale tjenestene etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) 9. Fylkesmannen gjennomførte ikke noen systemtilsyn i 2018 med sosialtjenesten. Kommunen forhåndsvarsles om alle systemtilsyn minst 6-8 uker før et slikt tilsyn finner sted. Varslet gir dato for tilsynet, ber virksomheten om å sende inn dokumentasjon som er relevant for tilsynet, samt en oversikt over organisasjon og ansatte. På bakgrunn av denne informasjonen, velger fylkesmannen ut ansatte og ledere som skal intervjues i forbindelse med tilsynet, og ber tjenesten gjøre klar aktuelle klientjournaler. Dagene for selve tilsynet starter med et åpningsmøte hvor fylkesmannen gjennomgår formålet med og tema for tilsynet. I tillegg intervjues intervjuobjektene, og klientmapper og journaler gjennomgås med henblikk på formålet med tilsynet. Tilsynet avsluttes ved at fylkesmannen inviterer alle involverte i tilsynet til et sluttmøte, der man muntlig redegjør for sine funn, og ber om evt. umiddelbare kommentarer på disse. Etter noe tid mottar kommunen fylkesmannens utkast til rapport fra tilsynet, med mulighet til å kommentere innholdet. Dersom fylkesmannen ikke avdekker avvik, avsluttes tilsynet med denne (endelige) rapporten. I de tilfellene hvor fylkesmannen avdekker avvik, får virksomhetene en tidsfrist på å dokumentere hvordan avvikene skal lukkes. Dersom fylkesmannen er tilfreds med virksomhetens svar avsluttes tilsynet. I motsatt fall etterspør fylkesmannen ytterligere forbedringstiltak og dokumentasjon på dette før de avslutter tilsynet. Formålet med fylkesmannens tilsyn er å fremme rettsikkerhet og kvalitet i tjenestene. Tilsynene er derfor svært nyttige for kommunenes kvalitetsarbeid. Det medfører en grundig gjennomgang av virksomhetenes styring og praksis på områdene som er gjenstand for tilsynene. De bidrar også med god læring for ansatte og ledelse som er direkte involvert i tilsynene, og som regel munner det ut i kvalitetssikring på temaene ved alle tjenestene som berøres av fagområdet i Bergen. Byrådsavdelingen for sosial, bolig og inkludering gjennomfører også minst et årlig møte med fylkesmannens avdeling som har ansvaret for sosialtjenesteområdet, for å kvalitetssikre tjenestenes forvaltningspraksis og gi tilbakemeldinger på fylkesmannens klagesaksbehandling og tilsyn med tjenestene. Byrådet vil understreke viktigheten av arbeidet med systemtilsyn med høy kvalitet, slik at risiko for avvik ved tilsyn reduseres, tilsynene medfører læring for alle de involverte og at tilsynene fortsetter å være et nyttig virkemiddel i tjenestenes kontinuerlige kvalitetsarbeid. 29

30 Ansatte som kan bistå personer med alvorlig gjeldsproblematikk. Gjeldsrådgivning er et viktig virkemiddel i det å bistå ikke bare sosialhjelpsmottakere på veien mot hjelp til selvhjelp og aktiv deltakelse i arbeidslivet men også andre mennesker i samfunnet som har gjeldsproblematikk. Samtlige sosialtjenester i Bergen kommune har gjeldsrådgivningskompetanse, og gjeldsrådgivning er en del av tjenestemenyen til NAV kontorene i Bergen. Det finnes også en sentral gjeldsrådgivningstjeneste i Bergen kommune med 3 ansatte som er plassert under NAV Bergenhus. I sosialtjenesten sitt fagsystem, SOCIO, er det en egen gjeldsrådgivningsmodul som vil underlette arbeidet med personer med gjeldsproblematikk. Bergen kommune arrangerer også årlig kurs i gjeldsrådgivning for de ansatte i sosialtjenesten. I 2018 var det 516 personer som fikk økonomisk rådgivning eller gjeldsrådgivning ved NAV kontorene i Bergen som var mottakere av økonomisk sosialhjelp. Antallet har gått noe opp fra 483 i 2017 og vi ser fortsatt en høy etterspørsel etter gjeldsrådgivningstjenester. Kostnadseffektiv saksbehandling. Mindre tidsbruk på saksbehandling, mer tidsbruk på oppfølging av sosialhjelpsmottakerne er en gjennomgående målsetting i sosialtjenesten. Det gjenspeiler seg også i styringskortet, der det å utvikle en mer kostnadseffektiv saksbehandling er et av målene. Med dette er det også satt et tydeligere fokus på den ønskede dreiningen i fokus og arbeidsprosesser i sosialtjenesten. I 2018 mottok personer sosialhjelp fra Bergen kommune. Gjennomsnittlig stønadslengde for 2018 var ca. 5,2 måneder (hele kommunen). Det er flere momenter som virker inn på at gjennomsnittlig stønadslengde er ulik fra bydel til bydel i Bergen og Ytrebygda hadde den laveste gjennomsnittlige stønadslengden på 4,5 måneder. Det ble i 2018 fattet vedtak og uført utbetalinger fra sosialtjenesten i Bergen av utbetalingene ble utført etter at mottakeren hadde oppfylt vilkår som var stilt i vedtaket. Antall som mottatt nødhjelp mer enn to ganger i løpet av året blir målt i sosialtjenestens styringskort. Tallene for 2017 i forhold til 2018 viser at det er en svak nedgang i antallet som mottatt nødhjelp fra 451 personer i 2017 til 444 personer i Sosialtjenesten har som mål å redusere antall nødhjelpsvedtak da det medfører en mer kostnadseffektiv saksbehandling. Mange av sosialtjenestens brukere har behov for hjelp til å styre sin økonomi og sosialtjenesten i Bergen kommune kan være behjelpelig til å forvalte brukernes penger med hjelp av forvaltnings kontoer. Brukernes trygd forvaltes av sosialtjenesten ved at pengene blir satt inn på egen bankkonto og blir styrt fra sosialtjenesten via nettbank. Ordningen er frivillig men anses som et godt verktøy for å lære brukerne å forvalte sine penger. Det er nå 891 brukere som har forvaltningskonto ved sosialtjenesten i Bergen. God service tilpasset brukernes forutsetninger og behov. Brukermedvirkning i praksis har vært fokusert i flere tiltak i de enkelte sosialtjenestene. Brukermedvirkning var også et sentralt tema under etableringen av felles NAV kontorer. Det ble i 2010 opprettet et felles brukerutvalg for NAV kontorene i Bergen. I tillegg skal det ved hvert lokale NAV kontor være et brukerpanel eller tilsvarende som sikrer tilbakemelding fra brukere av tjenestene. Det er viktig for byrådet å gi tydelige signaler om at brukervalg skal ha avgjørende betydning for valg av tjenestetilbud. Ved vurdering av valg av tjenestetilbudene, må sosialtjenesten i dialog med bruker presentere mulighetene og sammen komme frem til hva som vil være et godt tilbud. Byrådet har etablert Ruspolitisk råd for å gi brukere og pårørende en arena for deltagelse og påvirkning av ruspolitikken i Bergen. Ruspolitisk råd skal være et rådgivende organ med 30

31 mandat til å avgi uttalelser og på eget initiativ fremme tema innenfor det kommunale rusfeltet som er av interesse for rådet. Rådet kan benytte ulike kanaler for å gjøre rådet og rådets arbeid kjent for relevante samarbeidspartnere, eksempelvis ved å gjennomføre dagskonferanser, kurs og samlinger. Det skal legges til rette for at representanter fra rådet kan delta i aktuelle referanse-, prosjekt- og styringsgrupper i Bergen kommune. Ruspolitisk råd skal være et rådgivende organ for Bergen kommune og andre som ønsker rådets uttalelse. Rådet skal sikre god brukermedvirkning. Gjennom opprettelse av rådet ønsker en å fremme målsettingen om full deltakelse og likestilling for personer med ruslidelser i samfunnet. Digitale innbyggertjenester sosiale tjenester i NAV (Digisos) Digisos er et samarbeidsprosjekt mellom KS, seks kommuner (Trondheim, Bergen, Oslo, Horten, Bærum, Stavanger) og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Prosjektet skal utvikle og innføre selvbetjeningsløsninger innenfor den kommunale sosialtjenesten i NAV, der målet er å forbedre brukeropplevelsen for innbygger og effektivisere arbeidet for ansatte. Veiviser for økonomisk sosialhjelp på nav.no ble lansert sommeren 2017 som en tjeneste som skal gjøre det lettere for brukere å finne informasjon om sine rettigheter, plikter og muligheter. Digital søknadsløsning for økonomisk sosialhjelp blir utviklet i løpet av første halvår Løsningen vil ha personlig tilpasset brukerdialog og pre utfylling fra offentlige register av deler av søknadsskjema. Digital søknadsløsning blir gjort tilgjengelig på nav.no for utvalgte pilotkommuner våren Fra høsten 2018 vil det være mulig for alle landets kommuner å ta i bruk den digitale søknaden. Avhengig av finansering er det også planer om å lage tjenester for innsyn og elektronisk dialog (spørsmål og svar) på Ditt NAV. KS` integrasjonsplattform FIKS blir benyttet til å formidle søknaden fra nav.no til kommunenes fagsystem. Bergen kommune samarbeider med leverandøren Tieto og andre kommuner som benytter fagsystemet Socio, for å utvikle ny funksjonalitet som automatisk mottak og registrering av digital søknad i Socio. Medarbeiderperspektiv Kompetente og myndiggjorte medarbeidere som tar et felles ansvar for mål og strategier. BSBI har fokus i styringskortet på sammenhengen mellom kompetente og stabile medarbeidere i sosialtjenesten, og kvaliteten på det arbeidet som gjøres i forhold til de ulike brukergruppene. Innholdsmessig har dette hatt et særlig fokus på kompetanseutvikling knyttet til det å gi tett, individuell oppfølging i forhold til brukere med særskilte behov i sosialtjenesten. I tillegg er det et fokus på tverretatlig samarbeid og gjeldsrådgivning. Hvert enkelt kontor skal i tillegg ha en felles kompetanseplan og en felles HMS plan. 10 Faktor medarbeiderundersøkelse 10-faktor medarbeiderundersøkelse er utviklet av KS/Kommuneforlaget i samarbeid med Linda Lai (professor i ledelse og organisasjon ved BI). Dette er en undersøkelse som er spesielt utviklet for kommunesektoren og har ti faktorer som gjennom forskning har vist seg svært viktige i kommunal sektor. 31

32 Medarbeiderundersøkelsen for sosialtjenesten gav i 2018 et snitt på 4,3 på en skala fra 1-5. Faktor: Etat for sosiale tjenester Byrådsavd. for sosial, bolig og inkludering HBY 10- FAKTOR Bergen kommune Norge (oppg.omr) Norge (totalt) 1.Oppgavemotivasjon 4,3 4,2 4,2 4,3 4,3 2.Mestringstro 4,4 4,4 4,3 4,4 4,3 3.Selvstendighet 4,4 4,3 4,2 4,3 4,3 4.Bruk av kompetanse 4,3 4,3 4,2 4,2 4,2 5.Mestringsorientert ledelse 4,2 4,1 3,9 4 3,9 6.Rolleklarhet 4,3 4,2 4,2 4,2 4,2 7.Relevant kompetanseutvikling 3,8 3,8 3,6 3,8 3,7 8.Fleksibilitetsvilje 4,6 4,5 4,5 4,6 4,4 9.Mestringsklima 4,3 4,1 4,1 4,1 4,1 10.Nytteorientert motivasjon 4,7 4,7 4,7 4,7 4,6 Svarfordelingen tar for seg alle svarene som ligger innenfor faktoren. Til hver faktor er det 3-5 påstander. Dersom det på en faktor er 3 påstander og 10 personer som har besvart vil det derfor være 30 svar totalt. En person som har svart 1, 3 og 5 på spørsmålene vil derfor påvirke på alle disse tre alternativene. Det vil derfor kunne komme utslag på svaralternativ 1 selv om ingen har skåret seg så lavt totalt sett på faktoren. Svarprosenten i 2018 var på 81,8 % (360 svar av 440 mulige). Sosialtjenesten i Bergen scorer lavt på «Relevant kompetanseutvikling» men ligger likevel over snittet. Kompetanseutvikling er avgjørende for at medarbeiderne til enhver tid skal kunne være best mulig rustet til å utføre sine oppgaver med høy kvalitet. Den må imidlertid være relevant, altså tilpasset det faktiske behovet. Sosialtjenesten scorer høyt på «Nytteorientert motivasjon». Motivasjon for å gjøre noe nyttig og verdifullt for andre, også kalt prososial motivasjon, er en viktig drivkraft for mange og har en rekke godt dokumenterte positive effekter. Det kan dreie seg om å hjelpe kolleger til å gjøre en god jobb eller levere viktige tjenester til andre. Et viktig virkemiddel for å stimulere til økt nytteorientert motivasjon, er bevisstgjøring og synliggjøring av den konkrete nytten og betydningen av hva enkelt medarbeider gjør. Sykefravær Sykefraværet ved sosialtjenesten i NAV kontorene har en hatt en nedgang de senere årene og ligger nå godt under fastsatt mål på 8,6 % sykefravær % % % % % % % % % 8,1 9,8 10,6 10,4 9,3 8,9 10,0 9,9 8,4 I 2018 var 2,1 % sykemeldt mellom dager og 2,6 % var sykemeldt i 56 dager eller mer i sosialtjenesten. Sykefraværet følges tett opp ved de lokale NAV kontorene for å se om det kan iverksettes tiltak for ytterligere å redusere fraværet. 32

33 5. Utfordringer for sosialtjenesten: Møte utviklingen i arbeidsmarkedet med fremskaffing av differensierte og tilpassede arbeidsrettede tiltak i samarbeidet i NAV Sosialtjenesten i Bergen, i samarbeid med NAV stat og Bergen kommune som helhet arbeider for å videreutvikle ulike former for arbeidsrettede tiltak. Dette arbeidet er særlig viktig i forhold til de av sosialtjenestens brukere som har sammensatte problemer og som har behov for særlig bistand med sikte på å komme nærmere arbeidslivet. I denne målgruppen er det mange som vil har behov for arbeidstiltak med rom for mer fleksible og individuelt tilpassede tilbud. Det er avgjørende at kommunen i stor grad er tydelig i beskrivelsen av brukernes behov, og at dette legges til grunn for statlige anskaffelser av tiltaksplasser. Deltakelse i FIA er et krav for de som mottar økonomisk sosialhjelp og som antas å ha arbeidsevne eller ubenyttet restarbeidsevne. Partnerskapet ønsker at kommune og stat jobber sammen overfor felles målgrupper innenfor rammen av de nye FIA tiltakene etterhvert som de etableres. Dette vil på sikt kunne medføre kortere stønadslengder på midlertidige ytelser og raskere avklaringer mot arbeid eller varige trygdeytelser. Aktiv oppfølging av partnerskapet i NAV med sikte på effektive samarbeidsformer og saksbehandlingsrutiner Sosialtjenestene er samlokalisert i lokale NAV kontorer. Det er viktig at sosialtjenesten samhandler i tett samarbeid med NAV stat. Det kreves et aktivt og målrettet samarbeid mellom kommunale og statlige tjenester, slik at de samlede virkemidler benyttes til å gi brukerne rette ytelser og i størst mulig grad komme i aktivitet og arbeid. I dette ligger det særlige utfordringer knyttet til det å: Skape en felles forståelse i NAV for sosialtjenestens brukere og deres behov, dette vil være særlig aktuelt i forhold til brukere med sammensatt problematikk (rus/psykiatri). Videreføre og videreutvikle sosialtjenestens arbeidsmetoder og tjenestetilbud inn i NAV. Sikre et sterkt fokus på betydningen av felles kompetanseutvikling i NAV. Følge opp felles resultatmål Partnerskapet følger tett kontorenes utvikling når det gjelder andelen av befolkningen mellom år med AAP eller sosialhjelp som hovedinntekt. Intensjonen er at NAV kontorene gjennom tett og god oppfølging skal få flere over i aktivitet og dermed færre med disse ytelsene som hovedinntekt. Det er et stort fokus på sikkerhet og beredskap. Kontorene skal ha en felles beredskapsplan som er oppdatert og som fremlegges i årlig resultatoppfølgingsmøte i partnerskapet. Resultatoppfølgingen vil ha fokus på gjennomføring av sikkerhetstiltak og aktiviteter ved kontoret. Regjeringen nedsatte i 2014 en ekspertgruppe som skulle ha en gjennomgang av hvordan NAV fungerer i dag samt hvordan NAV bør utvikles fremover. I april 2015 la ekspertgruppen frem sin sluttrapport «Et NAV med muligheter». Ekspertgruppen har flere forslag til forbedringer og mener bl.a.at NAV-kontoret i for stor grad er blitt en byråkratisk organisasjon som ikke får anledning til å møte brukeren med en helhetlig tilnærming, oppfølging og tilstrekkelig kontakt med arbeidsgiver og arbeidsmarkedet. Dette har også medført en for stor avstand mellom de kommunale og de statlige tjenestene og vært til hinder for å bygge en felles kultur og profesjonstilnærming i kontoret. Ekspertgruppen mener derfor det er nødvendig at NAV-kontoret får større frihet til å yte flere tjenester selv. 33

34 Ekspertgruppens forslag for utvikling av NAV-kontoret kan oppsummeres i fem hovedpunkter: 1. Rykke nærmere arbeidsmarkedet og arbeidsgiver 2. Større lokal frihet til å tilpasse tjenester til brukerens behov 3. Mindre styring og mer ledelse 4. Økt oppmerksomhet på brukeren, ikke på system 5. Sikre kunnskapsbaserte tjenester og kompetanse i møte med brukerne Ekspertgruppens rapport har blitt tatt til etterretning for det videre arbeidet i NAV i Bergen kommune. Reduksjon i bruken av midlertidig botilbud, tilby flere oppfølging i egen bolig Antallet som har benyttet seg av midlertidige botilbud er blitt noe redusert men mangel på kommunale boliger er fortsatt en utfordring når det gjelder å redusere bruken ytterligere av midlertidige botilbud. I løpet av 2018 var det 573 brukere som fikk oppfølging i egen bolig fra ansatte i sosialtjenestene og booppfølgingstjenesten men behovet for booppfølging er økende og det må sikres tilstrekkelig kapasitet til booppfølgingstjenester for å følge opp behovet. Også brukere boende i midlertidige botilbud har også fått økt oppfølging og har blitt kartlagt for å finne andre bedre egnede botilbud. Bergen kommune arbeider målrettet med å videreutvikle det boligsosiale arbeidet i bydelene. Antallet kommunalt disponerte boliger øker i takt med ferdigstilling av boligprogrammet. Resultatet gjenspeiles i en fortsatt nedgang i ventelisten for å få tildelt bolig og antallet som innvilges bolig er kraftig redusert. Antall unge under 25 år er på samme nivå som fjoråret, 21 i 2017 til 24 i Boligprogrammet med mål om 400 nye boenheter er i sluttfasen, men bystyrets vedtak om ytterligere 250 nye utleieboliger er fulgt opp i 2018 med mulighetsstudier på flere kommunale tomter for bygging samt utlysninger i markedet for inngåelse av flere tilvisningsavtaler. Antall tilgjengelige boliger økte fra 3460 i 2017 til 3479 i Handlingsplan for fortynning av den kommunale boligmassen i Bergen kommune er fulgt opp bl.a. med avhending av et anlegg med 67 boliger. Videre har en løpende dialog med Sammen og boligkooperasjonen for mulig avhending av andre anlegg. Ved utgangen av 2018 var det 205 husstander på venteliste til kommunal bolig. I løpet av 2018 ble det behandlet 872 søknader om bolig. Samme år ble det tildelt 476 boliger. Pr. 21. mars 2019, var det 179 husstander på ventelisten. Dette er det laveste tall som er registrert på ventelisten noensinne. Av disse er 90 bostedsløse, dvs. bor hos venner, familie, på hospits eller i institusjon. 163 er enslige og venter på 1-2 roms leilighet (ca.91 %). Av disse er det 133 som er registrert med problematikk knyttet til rus og/eller psykisk helse. Ungdommer med økonomisk sosialhjelp Antall og andel av ungdom som mottatt økonomisk sosialhjelp har økt de siste årene. Det er gitt en tydelig føring om at sosialtjenestene og NAV kontoret skal ha et sterkt fokus på å holde antallet ungdom med sosialhjelp og AAP som hovedinntekt så lav som mulig og i særlig grad redusere stønadstiden for ungdom. Dette omfatter at arbeidet med å gjøre ungdom uavhengig av sosialhjelp har en høy prioritet når det gjelder personellinnsats og den samlede bruken av NAV kontorets kompetanse og virkemidler. 34

35 Regjeringen ønsker at alle kommuner skal stille vilkår om aktivitet i de tilfellene der dette vil styrke stønadsmottakerens mulighet for å bli selvforsørget, og har derfor vedtatt en lovfestet plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av stønad til livsopphold. Denne lovendringen vil kunne bidra til at antall ungdommer som mottar økonomisk sosialhjelp reduseres. Men i perioder med høy arbeidsledighet så er ungdommer ekstra sårbare for å kunne komme seg inn i arbeidsmarkedet. Tabellen nedenfor viser andelen brukere i alderen år som mottatt økonomisk sosialhjelp i forhold til innbyggere i samme alder i de fire største storbyene. Her ser vi at Bergen, Oslo og Stavanger har hatt en nedgang i andelen ungdommer mens Trondheim har en økning Bergen 4,8 % 5,1 % 5,2 % 5,3 % 5,0 % Oslo kommune 4,1 % 4,4 % 4,2 % 4,0 % 3,8 % Stavanger 6,0 % 6,3 % 7,3 % 7,4 % 6,6 % Trondheim 5,6 % 5,5 % 5,2 % 4,7 % 5,0 % Tabellen nedenfor viser antall brukere i alderen år som mottatt økonomisk sosialhjelp. Som vi ser så har alle unntatt Oslo hatt en økning i antallet de fire siste årene men kun Bergen har hatt en økning siste året Bergen Oslo kommune Stavanger Trondheim Et stramt arbeidsmarked er helt klart en bidragende faktor til at så mange ungdommer er avhengige av økonomisk sosialhjelp og vi må intensivere arbeidet med å få ungdommer raskt inn i arbeidsfremmende tiltak samt arbeidet med å forhindre at ungdommer dropper ut av videregående skole. Det er en sterk føring om å redusere bruken av midlertidig botilbud til ungdommer til et minimum og ha økt fokus på booppfølging samt bruk av DUE tiltaket som er et viktig tiltak i forhold til sosialtjenestens strategi om at ungdom med særlig behov for bolig som hovedregel ikke skal benytte midlertidig botilbud. Unge sosialhjelpsmottakere i storbyene Gjennom ASSS-nettverket (ASSS står for Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner) er det dokumentert at andelen unge sosialhjelpsmottakere i alderen år varierer sterkt fra kommune til kommune i nettverket. Gjennom SSB data her det blitt gjort funn som antyder at ungdom som debuterer som sosialhjelpsmottakere i 18-årsalderen tenderer mot å bli langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp eller blir gjengangere gjennom mange år. Unge sosialhjelpsmottakere er en utfordring som er større for storbyene enn for små og mellomstore kommuner og ASSS rapportene kan dokumentere til dels store forskjeller mellom storbyene på dette området. Det er et uttalt mål i storbykommunene å redusere andelen unge sosialhjelpsmottakere, både av hensyn til den enkelte unges levekår og muligheter og av hensyn til kommunale budsjetter. Økonomisk stønad til livsopphold er en ytelse og et verktøy for å hjelpe borgere med et kortvarig økonomisk behov til å bli selvhjulpne. En større andel unge i aldersgruppen år mottar økonomisk stønad til livsopphold i Kristiansand og Stavanger enn i Trondheim, Bergen og Oslo. Risikoen for at en ung person mottar sosialhjelp varierer altså med hvor han eller hun bor. På bakgrunn av forskjellene i andelen unge sosialhjelpsmottakere mellom storbyene, sammen med et uttalt mål om å redusere antall unge stønadsmottakere, utlyste KS sammen med Program for storbyrettet 35

36 forskning prosjektet «Unge sosialhjelpsmottakere i storbyene hvilke faktorer kan forklare ulikheten i forekomst og hvilke faktorer har kommunene selv mulighet til å påvirke gjennom sine tjenester?». De storbyene som var med i prosjektet er Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Fafo og NOVA fikk i oppdrag å gjennomføre forskningsprosjektet. Hovedformålet med prosjektet var å belyse hvilke forhold som påvirker andel unge sosialhjelpsmottakere i en kommune og bevisstgjøre kommunene om hvilke grep som kan være hensiktsmessige for å øke andelen unge som fullfører skolegang, deltar i arbeidslivet eller mottar tiltak fra NAV. Forskningsprosjektet kom frem til at befolkningssammensetningen i en kommune forklarer noe av variasjonen i andelene unge sosialhjelpsmottakere mellom storbyene, men ikke alt. De fant at oppfølgingsarbeidet av unge generelt og unge sosialhjelpsmottakere spesielt er noe som prioriteres. Selv om det enkelte NAV-kontor står fritt til å organisere og praktisere sitt arbeid, fant de relativt små substansielle forskjeller i prioriteringer og praksis. De observerte forskjellene i prioriteringer, organisering og praksis kan ikke direkte knyttes til variasjon i andeler unge som mottar sosialhjelp mellom storbyene. En opprettholdelse og styrking av fokus på unge sosialhjelpsmottakere gjennom organisering i en spesialistmodell, heller enn en modell basert på generalist tilnærmingen, eller knyttet til spesifikke ytelser, kan på denne måten bidra til å gi en bedre utnyttelse av ressursene i NAVsystemet og føre til et bedre tilbud for unge med behov for assistanse. Befolkningssammensetningen i en kommune eller en bydel er ikke noe man enkelt kan endre. Viktigere er kunnskap om nettopp befolkningssammensetningen og de behov for tjenester ulike grupper av befolkningen trenger og kan dra nytte av. Kunnskapen om sammensetningen av befolkningen i geografisk avgrensede områder og om utbredelse, utvikling og behov for ulike tjenester for ulike grupper gir et godt grunnlag for å innrette og dimensjonere tjenestene for å møte dette behovet. Gruppen av unge sosialhjelpsmottakere er heterogen. Det er større variasjon i årsak og behov blant yngre sosialhjelpsmottakere enn blant eldre. Den store variasjonen betyr at noen unge kun har behov for enkel kortvarig økonomisk støtte til å komme over en vanskelig periode, mens andre vil ha behov for et sammensatt tilbud av tjenester fra ulike deler av støtteapparatet. Forskningsprosjektet kom frem til at veilederne vurderer tids- og ressursbruk som betydelig høyere for unge sosialhjelpsmottakere med sammensatt problematikk, som rus og psykiatri, enn for andre grupper av mottakere. Det blir derfor viktig, for å kunne dimensjonere og planlegge innsatsen, med god og helhetlig oversikt over brukerne. Gjennom dette kan det da utarbeides en sterkere bevissthet knyttet til spesifikke behov av undergrupper av unge som søker om sosialhjelp. Denne oversikten blir sentral når man skal lage strategier for samarbeid med andre. Tiltaket «NAV i skolen» ser ut til å ha en viktig forebyggende rolle, men er også en god måte å skaffe oversikt over behovet i ungdomsbefolkningen. Et velfungerende samarbeid med eksterne aktører som det lokale næringslivet, skole og helsetjenesten trekkes frem som en premiss for et vellykket oppfølgingsarbeid. I all hovedsak gir veilederne uttrykk for at dette samarbeidet fungerer bra, men det nevnes også at manglende tilgjengelighet, det at man ikke har en fast kontaktperson og det at brukerne faller mellom ulike rettigheter og ansvarsområder som gjør oppgave- og ansvarsforhold uklare, kan være et problem. Betydningen av å opprettholde en tett dialog og lage faste møtearenaer mellom NAVkontorene og lokale samarbeidsparter var en gjennomgående tilbakemelding. I intervjuene som er gjennomført gis det konkrete eksempler på hvordan dette kan oppnås. Det legges særlig vekt på å ha jevnlig kontakt med lokale bedrifter. Dette håndteres noe ulikt ved NAVkontorene, men også her trekkes personlig kontakt frem som en viktig bestanddel. Dette 36

37 omfatter også oppfølging av de unge på arbeidsplassene ved plassering eller arbeidstrening, i tillegg til oppfølging av arbeidsgiveren. Selv om det er mange forhold som påvirker andel og sammensetning av unge sosialhjelpsmottakere i storbyene, ligger kanskje den viktigste delen av arbeidet hos den enkelte NAV-veileder ifølge prosjektet. Prosjektet mener at det er helt sentralt å skape gode arbeidsmuligheter og vilkår for de som i det daglige jobber med unge. Veilederne er ganske samstemte i sin forståelse av hva det er som skal til for å bistå unge i en vanskelig periode. Det er gjerne viktig med tidlig intervensjon, individuell tilpasning, tett oppfølging og tverrfaglig tilnærming. Gjennom god oversikt over brukergruppe og behov øker muligheten for å kunne sette inn tiltak tidlig i en mulig marginaliseringsprosess. Gjennom stabilitet i ungdomsteam og egne kontaktpersoner med ansvar for navngitte ungdommer, økes mulighet for individuell tilpasning. Gjennom gode rutiner for samarbeid, gjennom forventningsavklaringer med samarbeidspartnere lokalt og regionalt, økes muligheten for en tverrfaglig tilnærming i praksis. Dersom alt dette er på plass, vil det også kunne gi rom for den tette oppfølging-en som i mange tilfeller er nødvendig for å bistå unge i den vanskelige overgangen fra ung til voksen, også for unge sosialhjelpsmottakere i storbyene. På grunn av manglende opptjening i folketrygden er unge ofte overrepresentert blant sosialhjelpsmottakere. Dette fordi de, selv om de ikke er forsikret, kan trenge økonomisk støtte i en kortere eller lengre periode. Om de får denne økonomiske støtten fra den kommunale kontoen eller den statlige kontoen, spiller i praksis liten rolle for den enkelte. Det viktigste for de unge er at den økonomiske støtten inngår i et sett av ulike økonomiske og praktiske tiltak og virkemidler for å bistå dem på veien mot selvstendiggjøring. Tidligere forskning har vist at økonomiske problemer kan være en belastning med uheldige konsekvenser på kort og lang sikt. Det er blant annet en økt risiko for å havne i gjeldsforhold, det blir vanskeligere å planlegge fremover og det kan ta fokus bort fra aktiviteter som utdanning og arbeidssøking. Tidligere undersøkelser har pekt på utfordringer knyttet til det å motta sosialhjelp generelt og for unge spesielt. Forhold som har vært trukket fram handler blant annet om mekanismer knyttet til stigmatisering/reduksjon i tillit og manglende tilgang til arbeids-rettede tiltak i den tidligere delingen mellom sosialtjeneste og arbeidsmarkedsetat (Hyggen 2010). Dette er begge forhold som kan synes å være i ferd med å endres. Med etableringen av NAV søkte man å overkomme skillet mellom den kommunale og den statlige delen av de kommunale tjenestene ved at, i det minste i fleste kommuner, de to tidligere tjenestene har kommet nærmere hverandre både fysisk og arbeidsmessig. Et resultat av dette er blant annet at sosialhjelpsmottakere i større grad får tilgang til verktøyene og tiltakene som finnes i NAV, til arbeidsmarkedskompetanse og kontaktflate mot arbeidslivet. Dette kan bety at sosialhjelpsmottak blant unge - som eldre - ikke i samme grad som tidligere er forbundet med risiko for varig marginalisering. Et annet element som dukket opp i denne undersøkelsen, var veiledernes opplevelse av at stigma knyttet til mottak av sosialhjelp er redusert. Sosialhjelp vurderes i større grad av brukerne som en rettighet de har i likhet med ytelser fra folketrygden. Tjenester og ytelser fra den tidligere sosialtjenesten, arbeidsmarkedsetaten og trygdeetaten kan med dette ha kommet nærmere hverandre, også i brukernes bevissthet. Sosialhjelp vurderes av brukerne, ifølge flere av veilederne som forskerne har intervjuet, som en rettighet på lik linje med for eksempel dagpenger ved ledighet eller arbeidsavklaringspenger. På den positive siden kan dette ha den konsekvens at sosialhjelpsmottakerne ikke i like stor grad opplever en økt belastning ved å søke om og motta økonomisk stønad. Dersom vi derimot i hovedsak er opptatt av å sikre unges levekår og muligheter, blir det viktigere å se på arbeidet som gjøres for unge generelt i NAV enn å fokusere ensidig på dem som mottar 37

38 stønad til livsopphold isolert sett. Sosialhjelp bør derfor i større grad betraktes som en integrert del av det helhetlige tilbudet av tjenester og ytelser for unge. Sosialhjelpsutgiftene drivkrefter og tiltak KS ønsket en utredning av hva som ligger bak de senere års vekst i bruken av sosialhjelp og hva som kan gjøres for å snu utviklingen. Det har vært en økning i sosialhjelpsutgiftene i hele landet de siste årene. KOSTRA-tallene viser at utgifter til økonomisk sosialhjelp økte med 9 % fra 2013 til 2014 og med 6,4 % fra 2015 til 2016 i landet. Totalt utgjør denne veksten i litt under 1 mrd. kroner for kommunene og totalt ble det utbetalt ca. 14,6 mrd. i KOSTRA tallene fra 2013 til 2016 viser at stønadsutgiftene på landsbasis økte langt mer enn antallet stønadsmottakere. Dette kan komme av at mottakerne i snitt har et større hjelpebehov enn tidligere. Noen av bykommunene peker på bl.a. høyere bokostnader som ikke dekkes av Husbankens bostøtte. Proba samfunnsanalyse fikk i oppdrag å gjennomføre denne utredningen. Prosjektet er basert på en gjennomgang av eksisterende statistikk og litteratur, en spørreundersøkelse til alle NAV-kontor samt en case-studie i 10 kommuner/bydeler. I det følgende kommer en sammenfatning av Proba sine funn. Kommunenes utgifter til økonomisk sosialhjelp har økt sterkt de siste årene og det er et mål å begrense bruk av økonomisk sosialhjelp uten å gå på akkord med de forpliktelsene kommunene har i henhold til sosialtjenesteloven. I perioden økte utbetalingene med 1,7 mrd.kr. eller nær 38 prosent. Det er et mål at flest mulig skal skaffe seg egen inntekt fra arbeid, og dermed også et mål å reversere økning i bruk av sosialhjelp. Det er meget store forskjeller mellom kommuner når det gjelder både nivået på bruk av sosialhjelp relativt til folketallet og utviklingen i disse utgiftene de senere årene. Dette kan skyldes forskjeller utenfor kommunenes kontroll, men forskjellene kan også skyldes ulik forvaltning og bruk av kommunale virkemidler. Det siste innebærer at kommunene kan påvirke sosialhjelpsutgiftene, og kan lære av hverandre på dette området. Prosjektet er en analyse av hva som er årsakene til at sosialhjelpsutgiftene har økt de senere årene I hvilken grad kommunene kan påvirke veksten hva som kan gjøres for å redusere utgiftene Tall fra SSB viser at antall sosialhjelpsmottakere som er innvandrere har økt med over 30 prosent siden Også regnet som andel av denne befolkningsgruppen har det vært en viss vekst. Blant norskfødte med innvandringsbakgrunn ligger andel mottakere stabilt lavt og lavere enn blant personer uten innvandringsbakgrunn. Blant innbyggere uten innvandringsbakgrunn har andelen sosialhjelpsmottakere falt med om lag 5 prosent siden Vekst i antall innvadrere framstår dermed som den viktigste faktoren bak veksten i antall sosialhjelpsmottakere. 38

39 Andel av mottakerne, 2016 Vekst i antall mottakere Andel mottakere i gruppen Innvandrere 42,90 % 30,40 % 7,20 % 8,00 % Norskfødte med innvandrerfo reldre Befolkningen ellers 1,30 % 28,80 % 1,20 % 1,20 % 55,00 % -5,20 % 1,70 % 1,60 % Økt NAV-ing blant ungdom er ikke en forklaring på veksten. Antall mottakere under 20 år har falt, og veksten i aldergruppen år har vært svakere totalt i landet enn i andre aldersgrupper men her er det store variasjoner lokalt. Tilstrømningen av søknader til økonomisk sosialhjelp påvirkes til stor del av faktorer som ligger utenfor kommunenes kontroll. Den lokale ledigheten påvirkes av nasjonale og internasjonale konjunkturer samt enkeltstående hendelser i ulike markeder. Videregående utdanning er fylkeskommunenes ansvar, noe som begrenser kommunenes innflytelse på ungdommer som dropper ut av videregående skole. Kommunene har manglet virkemidler for denne gruppen. Det har vært særlig vanskelig for kommunene å understøtte fullføring av videregående skole da det som hovedregel ikke er adgang til å gi sosialhjelp til personer som deltar i videregående opplæring, noe som normalt sett er det beste utfallet. Kommunenes muligheter til å påvirke tilstrømningen av økonomisk sosialhjelp kan gjøres gjennom tett samarbeid med fylkeskommunen og statlig del av NAV om gode opplegg for ungdom som ikke fullfører, eller står i fare for ikke å fullføre videregående opplæring. Kommunene bestemmer hvor mange flyktninger de skal ta imot og de har ansvaret for organisering av introduksjonsprogrammet. Kvaliteten på programmet er viktig for hvor stor andel av flyktningene som blir selvforsørget. Man ser store forskjeller mellom kommuner i andelen av deltakerne i introduksjonsprogrammet som går over til arbeid. Noe skyldes sammensetningen av flyktinge populasjonen som varierer mellom kommunene, men forskjellene er store også når man kontrollerer for landbakgrunn, alder, kjønn, utdanning mv. Varigheten av hvert sosialhjelpstilfelle har ligget stabilt i perioden og kan dermed ikke forklare veksten i utgiftene. Det har vært sterk vekst i gjennomsnittlig stønadsbeløp per måned per mottaker. Stønadsbeløpene har økt betydelig sterkere enn den generelle lønnsveksten. Proba har analysert om dette kan forklares av endret sammensetning av mottakerne, for eksempel endringer i familiesituasjon (f.eks. økt andel barnefamilier blant mottakerne), men finner ingen slik sammenheng. Spørreundersøkelsen tyder på at økte boutgifter er en viktig faktor. Noe av veksten fra 2015 til -16 kan også forklares av innstramning i den statlige bostøtten. Veldig mange ansatte i NAV, både i spørreundersøkelsen og intervjuene i case-kommunene, mener at tett oppfølging og bruk av arbeidsrettede vilkår er de viktigste grepene for å begrense sosialhjelpsutgiftene. Mange NAV-ledere og andre Proba har intervjuet peker på betydningen av godt samarbeid både mellom de ulike delene av NAV-kontorene, og mellom NAV og andre forvaltere av velferdsgoder. Det er da nærliggende å tenke seg at det er hensiktsmessig å gi NAV-kontorene ansvar for flest mulig funksjoner slik at samarbeidet mellom forvaltere av ulike tjenester og ytelser forenkles. 39

40 Det kan stilles vilkår for tildeling av sosialhjelp (jf. Sosialtjenesteloven 20). Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. Dette tilsier at vilkårene må være tilpasset søkerens situasjon og årsakene til at søkeren ikke er selvforsørget. Vilkårene må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottaker. Med virkning fra 1. januar 2017 ble det innført aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år. Det heter at Det skal stilles vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad med mindre tungtveiende grunner taler mot det. Ved brudd på vilkår kan stønaden reduseres. Undersøkelser tyder på at det er store forskjeller mellom NAV-kontorer når det gjelder bruk av vilkår generelt og vilkår om aktivitetsrettede vilkår spesielt. I 2012 var det om lag 20 prosent av kontorene som oppga at de stilte vilkår i mer enn 80 prosent av sakene, men om lag en like stor andel av kontorene stilte vilkår i mindre enn 20 prosent av sakene. I 2014 svarte 70 prosent av NAV-lederne at deres kontor brukte aktivitetsrettede vilkår. Det var meget stort sprik i andelen av mottakerne som fikk aktivitetsrettede vilkår. 12 prosent av kontorene mente at innføring av aktivitetsplikt for alle aldersgrupper ikke ville gi noen endring i kontorets arbeid med sosialhjelp. Dette indikerer at disse kontorene hadde aktivitetsplikt for alle som var i posisjon til å arbeide. Sosialhjelp er en inntektssikringsordning. Det er derfor selvsagt at mangel på annen inntekt er den dominerende driveren bak utviklingen i sosialhjelp. Det finnes andre velferdsordninger som på midlertidig eller varig basis skal sikre livsopphold for personer som ikke har arbeid eller annen kilde til livsopphold. Blant de største ordningene er sykepenger til syke arbeidsavklaringspenger (AAP) for personer som har helseproblemer som kan være tidsbegrenset, men som ikke (lenger) har rett til sykepenger uføretrygd for uføre, dagpenger til arbeidsledige tiltakspenger for deltakere på arbeidsmarkedstiltak kvalifiseringsstønad for personer som deltar på kvalifiseringsprogrammet alderspensjon for pensjonister studiestøtte til studenter. I tillegg gis det bostøtte til hushold med lave inntekter relativt til deres boutgifter. Når det likevel er behov for sosialhjelp, skyldes dette dels at andre kilder til livsopphold ikke gir tilstrekkelig inntekt noen av ordningene krever opptjening av rettigheter som ikke alle oppfyller noen av ordningene er midlertidige det er ventetid for annen inntektssikring (introduksjonsstønad, kvalifiseringsstønad, uføretrygd), delvis fordi de kan være knyttet til igangsetting av tiltak og programmer noen av mottakerne har en uavklart status (f.eks. mellom arbeids- eller helse rettet løp) og de får sosialhjelp som inntektssikring inntil situasjonen avklares Endring i reglene for andre inntektsstøtteordninger enn sosialhjelp kan påvirke søkningen om sosialhjelp. I løpet av de senere årene har det vært følgende endringer: Fra 1. januar 2011 ble særlige ordninger for dagpenger til eldre arbeidstakere fjernet. Endringen gjaldt ikke de som hadde fylt 63 år før I mars 2014 utløp maksimal varighet av AAP for de første som kom inn i ordningen. Antall nye mottakere av AAP falt i 2015 og -16. Med virkning fra 2015 ble beregningsreglene for uføretrygd endret. Det samme ble beskatningen og reglene for avkortning mot arbeidsinntekt. Endringen ga lavere ytelse til personer med lav opptjening før de ble uføre. 40

41 Barnetillegget i uføretrygden er endret i to omganger. Endringen fra begynnelsen av 2016 innebar en reduksjon i tillegget til personer med lav trygd Den statlige bostøtten ble strammet inn fra juli januar 2018 ble antall år det maksimalt er mulig å motta AAP redusert fra 4 til 3 år, og det ble vanskeligere å få forlenget utover makstid. Målet med Stortingets innstramming er å få folk raskere avklart mot jobb eller uføretrygd. Kritikken har vært at 3 år er for kort tid for noen, og at folk får avslag på forlengelse selv om oppfølging fra NAV har vært mangelfull. Ut fra sosialhjelpens funksjoner er det naturlig å tenke seg at søkingen til sosialhjelp øker med: Arbeidsledigheten, særlig blant ungdom (mangler opptjening av rett til dagpenger) Innvandring, utenom arbeidsinnvandring; innvandrere mangler opptjening av rettigheter i Folketrygden og ny bosatte flyktninger har ikke arbeid Økning i boutgifter Endringer i regler for andre velferdsytelser (nivå og/eller tildelingskriterier) Endringer i livssituasjon (sykdom, separasjon/skilsmisse, mv.) Pkt. 3 påvirker i hovedsak bare supplerende sosialhjelp; hvis boutgiftene øker, vil ikke dette påvirke innbyggernes hovedinntekt, men det vil kunne påvirke hvor mange som klarer å leve av den inntekten de har. Tilsvarende gjelder hvis nivået på andre velferdsytelser endres. Sammenstilling av data fra Kostra viser bl.a. at antall sosialhjelpsmottakere som selv er innvandrere har økt omlag 30 prosent i perioden mens antall mottakere uten innvandringsbakgrunn har falt omlag 5 prosent. Dette indikerer at økt innvandring er en viktig forklaring på veksten i sosialhjelpsutgifter. Når man ser på andelen mottakere innenfor gruppene innvandrere, norskfødte med innvandringsbakgrunn og personer uten innvandringsbakgrunn, ser man en moderat økning i andel mottakere i den første gruppen, stabilitet i den andre og nedgang i den siste. SSBs nasjonale tall for overgang fra introduksjonsordningen til arbeid eller utdanning viser at resultatene er svekket siste år. Proba sin spørreundersøkelse viser at en overvekt av NAVledere mener at utviklingen i resultatene i introduksjonsordningen har bidratt til økning i bruk av sosialhjelp. Det er mulig at dårligere resultater kan forklares med deltakernes/flyktningenes bakgrunn og ikke med dårligere kvalitet på gjennomføringen. Videre kan den sterke innstrømningen av flyktninger i 2015 og -16 ha ført til at kvaliteten på integreringsarbeidet som helhet er blitt midlertidig svekket. Norskfødte med innvandringsbakgrunn utgjør en liten andel av sosialhjelpsmottakerne. Andelen mottakere i denne gruppen er stabil og lavere enn blant personer uten innvandringsbakgrunn. I spørreundersøkelsen til NAV kontorene svarte omlag 2/3 at endringer i den statlige bostøtten hadde bidratt litt eller mye til økning i sosialhjelpsutgiftene. Endringen ble innført fra 1. juli 2016, og påvirket ikke stønadsbeløpene for de tidligere årene. Stønadsbeløpene har vokst sterkere enn lønnsveksten hvert år i perioden , og forskjellen i veksttakt var særlig sterk fra 2012 til -13. Endring i bostøtten kan ikke forklare dette. Mange trekker også fram at økte boutgifter har trukket nivået på sosialhjelpen opp. Fra 2012 til -13 økte delindeksen for bolig, lys og brensel konsumprisindeksen med 5,4 prosent. Deretter kom to år med moderat vekst (vel 1 prosent), avløst av 4,5 prosent vekst fra 2015 til -16. Denne utvikling kan bidra til å forklare utviklingen i stønadsbeløpene, men det helt klart også andre faktorer som har trukket stønadsbeløpene opp. Tabellen viser vekst i gjennomsnittlig sosialhjelp per måned og i grunnbeløpet i folketrygden. 41

42 Studiene av case-kommunene tyder på at de fleste kommuner ikke har potensial for store reduksjoner i utgiftene gjennom enkle grep; det er komplisert å få til store forbedringer. Det ser ut til å være godt grunnlag for å konkludere med at det viktigste for å få ned utgiftene er: Tett oppfølging Lage arbeidsrettet løp for mottakere som kan jobbe Stille vilkår I tillegg er det en fordel å komme raskt i gang, ikke minst for å få avklart om søkerne bør inn på et arbeidsrettet løp eller helserelaterte ytelser og tiltak. Mange NAV kontor peker også på individuell tilpasning som et viktig grep. Dette innebærer dels at man gjør grundige vurderinger, bl.a. for å stille vilkår, men også at man sørger for å ha flere ulike tiltak å velge mellom, tilpasset den enkeltes behov. Bedre tilgang på ulike tiltak er én grunn til tett integrasjon av statlige og kommunale tjenester i NAV. Flertallet av case-kommunene har organisert seg etter innsatsbehov og ikke ytelse. I tillegg har de fleste skilt ut egne team for visse grupper av mottakere, gjerne for ungdom. (Proba samfunnsanalyse, rapport ). Nav veiledere ved Årstad videregående skole. Forsøk med Nav-veiledere i videregående skole er et samarbeidsprosjekt mellom Arbeidsog velferdsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet, der man tester ut en ny modell for samarbeid mellom skolesektoren og Nav. Fra 2015 har hvert fylke minst én skole der Navveiledere inngår i teamet for elevtjenester. Hovedformålet med Nav-veiledere i videregående skole er å forebygge frafall og integrere ungdom i arbeidslivet. Videre ønsker man å få mer kunnskap om omfanget av levekårsproblemer og sosiale problemer hos elevene. Ved å gjøre dette, lærer en mer om behovet for og bruken av Navs tjenester og tiltak når det kombineres med tilrettelagt opplæring fra fylkeskommunen. NAV-veilederne er der for å hjelpe elevene med å fullføre skolen. Ofte er det sammensatte utfordringer som levekårsproblematikk, psykiske vansker eller sosiale problemer som gjør at en elev faller ut av videregående skole. NAV-veilederne kan hjelpe til med utfordringer som gjør det vanskelig å konsentrere seg om skolen, som bolig, hjemmeforhold, økonomi og andre forhold knyttet til livssituasjonen. NAVveilederne kan også gi ungdommene råd, veiledning og oppfølging i forbindelse med arbeidspraksis, jobbmuligheter og overgangen fra skole til arbeid. Målgruppen for forsøket er elever som står i fare for å falle ut av videregående skolen. Skolene som plukkes ut til å delta er store yrkesfaglige skoler med høyt frafall, i områder med opphoping av sosiale- og levekårsproblemer. Skolene jobber allerede systematisk med å få ned frafallet. 42

43 Kompetanse og kapasitet i gjeldsrådgivningen Det må sikres at sosialtjenesten har nok kompetanse og kapasitet til å håndtere etterspørselen på gjeldsrådgivning. Økt arbeidsdeltakelse og selvstendighet for flyktninger og innvandrere Over 54 % av sosialhjelpsmottakerne i Bergen har minoritetsbakgrunn. Denne andelen har de siste årene økt samtidig som kommunen har bosatt et relativt stort antall flyktninger. Innvandrerbefolkningen i Bergen var ved årsskiftet på personer (Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre hvor begge foreldrene er innvandrere). Dette utgjør ca. 18 % av befolkningen. Bergen kommune har en utfordring, både som tjenesteyter og som arbeidsgiver når det gjelder å legge til rette for en økt grad av selvstendighet blant flyktninger og innvandrere. I tillegg vil Byrådet i tiden fremover fortsette å utfordre det private næringslivet i Bergen vedrørende deres rolle og deltakelse i det å ansette flere innvandrere. NAV er her en sentral aktør i gjennomføring av arbeidslinjen i forhold til denne brukergruppen i sosialtjenesten. Tabellen nedenfor viser arbeidsledigheten pr. desember 2017 i de ulike bydelene i Bergen og Bergen samlet samt hvor mange som er i statlige tiltak. Mars Helt ledige Ikke-innvandreInnvandrer I alt 1202 NAV Fana NAV Åsane NAV Arna NAV Fyllingsdalen NAV Laksevåg NAV Årstad NAV Bergenhus NAV Ytrebygda Bergen i alt Arbeidssøkere på tiltak Ikke-innvandreInnvandrer I alt 1202 NAV Fana NAV Åsane NAV Arna NAV Fyllingsdalen NAV Laksevåg NAV Årstad NAV Bergenhus NAV Ytrebygda Bergen i alt Tall fra NIBR og SSB viser at flyktninger til Norge aldri når samme grad av sysselsetting som samfunnet ellers. Blant innvandrere fra EØS-området, der arbeidsinnvandring er svært utbredt, er sysselsettingen naturlig nok høyere enn i andre grupper. Nærmere innvandrere var sysselsatt i 4. kvartal Disse utgjorde 66,6 prosent av alle bosatte 43

44 innvandrere i aldersgruppen år. I befolkningen ellers i samme alder var andelen sysselsatte på 78,5 prosent. I 4. kvartal 2018 var sysselsettingsandelen blant dem fra Norden på 79,7 prosent, mens den blant innvandrere fra EØS-landene i øst var 75,3 prosent. Den vesteuropeiske gruppen lå tett opptil med 74,7 prosent sysselsatte. I det midterste sjiktet finner vi tre grupper som ligger litt over snittet for innvandrere: Øst- Europa utenom EU (68,8 prosent), Sør- og Mellom-Amerika (67,7 prosent) og Nord-Amerika og Oseania (67,4 prosent). De øvrige to gruppene ligger et godt stykke under innvandrersnittet: Asia (58 prosent) og Afrika (51,4 prosent). For flyktninger som har vært i Norge opp mot 15 år stiger sysselsettingen til nærmere 60 prosent, men så synker den igjen. Botid har veldig mye å si for grad av sysselsetting. Men når flyktninger har vært i Norge over 20 år synker deltakelsen i arbeidslivet. Mange innvandrergrupper har lavere sysselsetting og høyere andel uføre i aldergruppen som nærmer seg pensjonsalder. Tabellen nedenfor viser antall sysselsatte med og uten innvandrerbakgrunn i Norge 4. kvartal Over innvandrere var sysselsatte i 4. kvartal Disse utgjorde 66,6 % prosent av bosatte innvandrere i aldersgruppen år. I befolkningen eksklusive innvandrere var sysselsettingsandelen på 78,5 prosent. Sysselsatte (20-66 år), etter innvandringsbakgrunn og verdensregion. 4. kvartal Endringer siste år Endringer siste år Absolutte tall Prosentandel i hver gruppe Antall sysselsatte Prosentpoeng Hele befolkningen , ,9 Befolkningen eksklusive innvandrere , ,8 Innvandrere i alt , ,6 Norden ,7 36 0,4 Vest-Europa utenom Norden og Tyrkia , ,8 EU-land i Øst-Europa , ,6 Øst-Europa utenfor EU , ,5 Nord-Amerika og Oseania , Asia ,9 Afrika , ,8 Sør- og Mellom-Amerika , ,9 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Tabellen nedenfor viser antall arbeidsledige totalt i Bergen versus antall mottakere av økonomisk sosialhjelp. Som vi ser så øker ikke antallet sosialhjelpsmottakere i takt med økende antall arbeidsledige på kort sikt. Dette kommer av at de som går ut i arbeidsledighet som regel har andre velferdsordninger, så som for eksempel dagpenger, å falle tilbake på. Men økt arbeidsledighet innebærer samtidig at det blir vanskeligere for ungdommer og innvandrere/flyktninger å komme seg ut i arbeidslivet og som vi tidligere har nevnt så har disse gruppene økt når det gjelder mottakere av økonomisk sosialhjelp. 44

45 Antall sosialhjelpsmottakere og snitt antall arbeidsledige År 2012 År 2013 År 2014 År 2015 År 2016År 2017 År Antall sosialhjelpsmottakere Snitt antall arbeidsledige Hver enkelt arbeidsledig ungdom koster det norske samfunnet over syv millioner kroner hvis de aldri kommer seg i jobb. Tallet er summen av tapt verdiskapning, hvis man sammenligner arbeidsløshet med det å ha en jobb med lav lønn Høy arbeidsledighet blant ungdom kan ha svært negative konsekvenser. Ungdom mister troen på seg selv og jo lenger de går arbeidsledig desto vanskeligere er det å komme i arbeid. Økt konkurranse om jobbene i deler av arbeidslivet rammer både unge, tidligere ankomne innvandrere og personer med lav kompetanse. Dette må også sees i sammenheng med det blir færre jobber der det ikke stilles krav til utdanning, samtidig som gjennomføringen av videregående opplæring er lav, særlig yrkesfag. Over 20 prosent av ungdom som starter på videregående skole, fullfører ikke utdanningen viser tall fra Statistisk sentralbyrå voksne nordmenn mangler videregående utdanning og ifølge LO er denne gruppen overrepresentert blant trygdemottakerne. SSBs tall viser også at folk som kun har grunnskole eller ingen utdanning topper ledighetsstatistikken. Samtidig planlegger Nav ut fra at rundt halvparten av de over asylsøkerne som kom til Norge i 2015 etter hvert skal ut i arbeidslivet. Mange av dem snakker dårlig norsk, og mangler formell kompetanse. Det vil bli problematisk dersom både flyktninger og «drop outs» fra videregående skole skal konkurrere om de samme ufaglærte jobbene. Nav forventer et overskudd av arbeidskraft uten fullført videregående skole på personer allerede i Kommunal bostøtte Kommunal bostøtte er en økonomisk støtteordning som alle husstander som bor i en kommunal bolig kan søke. Ordningen omfatter også boliger som Bergen kommune har tildelingsrett og tilvisningsrett til, men som ikke er eiet av kommunen. Prinsippene ble vedtatt i 1995, men retningslinjene har senere blitt justert en rekke ganger, senest i Husleien i kommunens boliger fastsettes etter husleielovens regler om gjengs leie, og sikrer et leienivå som gir tilstrekkelige inntekter for forsvarlig drift og vedlikehold av kommunens boliger. Den kommunale bostøtten sikrer samtidig at beboere som trenger bistand gis økonomisk hjelp til å kunne betale sine boutgifter. Leienivået og bostøtteordningen bidrar til sirkulasjon i boligene, og sikrer at det er de husstander som trenger mest bistand som er beboere i kommunens utleieboliger. Det er samtidig viktig at husleien i de kommunale utleieboligene er på nivå med utleieboliger i det private utleiemarkedet, slik at en sikrer at flest mulig av beboere tar steg over i det private boligmarked hvis det lar seg gjøre og dermed stimuleres til en god bokarriere. 45

46 Den kommunale bostøtten sikrer at alle husstander i kommunens boliger minst har midler til livsopphold på nivå med sosialhjelpen, etter at boutgifter er betalt. En del husstander har også et større beløp tilgjengelig til å dekke livsopphold. Den kommunale bostøtten gir da en bedre dekning enn tilsvarende husstander i det private boligmarked som tilståes økonomisk sosialhjelp til boutgifter. De siste årene har den kommunale bostøtten hatt en stor økning i utgiftsnivået. For de fleste andre kommuner er dette en økning en ser igjen i økte sosialhjelpsutgifter. Økte utgifter til økonomisk sosialhjelp Flere av mottakerne er flyktninger/innvandrere enn tidligere samtidig som det er færre etnisk norske mottakere. Dersom denne utviklingen fortsetter så vil det være flere flykninger/innvandrere som er avhengig av økonomisk sosialhjelp til forsørgelse enn etniske norske. Sosial eksklusjon og fattigdom knyttet til etnisitet vil innebære nye krav til den kommunale siden av Nav, i tillegg til økte sosialhjelpsutgifter. I forbindelse med flyktningkrisen og et mer krevende arbeidsmarked har regjeringen gjennomført en rekke innstrammingstiltak i ulike velferdsordninger. Uten en endret forståelse og praktisering av forsvarlighetskravet i sosialtjenesteloven vil effekten av tiltakene bli økte sosialhjelpsutgifter. I de årene Norge har hatt en sosiallovgivning, har sosialhjelpens funksjon gradvis dreid fra å være en ordning som fungerte som et sikkerhetsnett for innbyggerne, til i like stor grad å være en ordning som kompenserer for egenskaper ved andre velferdsytelser. Fra 2017 til 2018 økte utgiftene til sosialhjelp i Norge med rundt 500 millioner kroner. En tredel av økningen gjelder tidligere AAP-mottakere som har havnet på sosialhjelp. I Bergen har vi hatt en økning på ca. 200 personer som tidligere hadde AAP som hovedinntekt men som nå har gått over til økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt. Dette har gitt en årlig økning i utgifter til økonomisk sosialhjelp på ca. 10 mill. Regelverksendringene i 2018 besto i hovedsak av fire innstramminger, hvor kun én endring så langt har fått konsekvenser. Verken reduksjonen i ordinær periode fra fire til tre år, eller maksgrense på inntil to år for forlengelse har så langt hatt noen effekt, da virkningene av endringene først vil komme senere. Innstrammingene i inngangsvilkårene for å få AAP har tilsynelatende heller ikke ført til at færre starter å motta AAP enn i tidligere år. 46

47 Derimot har innstrammingen i vilkårene for å få forlenget AAP utover ordinær periode fått konsekvenser. I desember 2017 var det totalt personer som mottok AAP utover ordinær periode, mens dette falt til i desember Andelen AAP-mottakere som er på forlenget periode falt dermed markant fra 15 prosent i desember 2017 (før reglene ble endret) til 8 prosent i desember 2018 (ett år etter endringene). Det er likevel verdt å merke seg at denne andelen var nedadgående allerede før regelverksendringene, ettersom tilsvarende andel var 19 prosent i desember (Kilde: Kronikk av Ulf Andersen, Da Nye meninger) Regelverket for statlige ytelser innebærer som regel en rekke krav til medlemskap, årsak og opptjening mens retten til sosialhjelp er styrt av behovet for hjelp ved søknadstidspunktet. Økonomisk sosialhjelp er ment å være en korttidsytelse på et minimumsnivå. Samtidig er økonomisk sosialhjelp en velferdsytelse som ikke har noen begrensning når det gjelder hvor lenge man kan motta stønad, eller hvor mye penger man har rett på. Fylkesmennene har i varierende grad lagt seg på en forståelse av forsvarlighetskravet, som nesten utelukkende har fokus på innbyggernes ubetingede rett til sosialhjelp, uavhengig av mottakernes atferd og motivasjon. Denne forståelsen av forsvarlighet fratar i stor grad de ansatte ved NAVkontorene muligheter til å begrense utbetalingsnivåene, eller sanksjonere manglende oppfølging av de vilkår som stilles for sosialhjelpen, som for eksempel aktivitetsplikt. Dette vil bidra til at utgiftene til økonomisk sosialhjelp øker. Disse utfordringene har samlet sett bidratt til at utgiftene til økonomisk sosialhjelp økt mer i 2017 og 2018 i Bergen enn hva de har gjort tidligere år. Også antallet mottakere har økt. Dette innebærer at sosialtjenesten i Bergen ville måtte kreve økte ressurser for å håndtere denne utfordringen. Barn som vokser opp i fattige familier Tjenestene i NAV skal ha særskilt oppmerksomhet rettet mot barnefamilier 2017 bodde nærmere barn under 18 år i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Det er vel flere enn året før, og i alt 10,7 prosent av alle barn under 18 år tilhører nå en lavinntektshusholdning. Det er relativt få fattige barn i Norge sammenliknet med de fleste andre land i Europa, men antallet har økt de senere årene. Den mest brukte definisjonen på fattigdomsgrense er EU definisjonen hvor den fattige har levd i mer enn tre år med en inntekt som er under 60 prosent av medianinntekten. I Norge gir dette barn under 18 år som lever i familier under fattigdomsgrensen (SSB 2018). Dette utgjør 10,7 prosent av alle barn i denne aldersgruppen. Det er en økning på 0,4 prosentpoeng fra året før. Barn som har innvandrerbakgrunn er sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen. Mens kun 5,7 prosent av barn uten innvandrerbakgrunn tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2017, var denne andelen nesten syv ganger så stor for innvandrerbarn 38,0 prosent. Selv om barn med innvandrerbakgrunn utgjør bare om lag 16 prosent av alle barn i befolkningen (over en treårsperiode), har de etter 2012 utgjort flertallet av alle barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. I 2017 var denne andelen på 55,6 prosent. Dette er en betydelig økning siden 2006 da andelen var på 38,8 prosent. Selv om det først og fremst er et økt innslag av barn med innvandrerbakgrunn som forklarer økningen i lavinntekt blant barn de siste årene, har det etter 2011 også blitt flere barn uten innvandrerbakgrunn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Fra 2011 til 2016 økte dette antallet fra i underkant av til vel barn. Mye av dette kan forklares med at flere barn i lavinntektsgruppen har kun én forsørger. Nesten halvparten, 49 prosent, av alle barn i 47

48 lavinntektsgruppen og som ikke har innvandrerbakgrunn, bodde i 2016 sammen med en enslig mor eller far. Tilsvarende andel var 44 prosent i (SSB) Omfanget av barn som opplever økonomisk ulikhet øker. Hvert 10. barn (10 %) i Norge vokser nå opp i familier som har lav inntekt over lengre tid. I 2001 var 3,3 % av alle barn i landet i samme situasjon. Hvis vi fremskriver denne trenden, vil vi ha fattige barn i landet år Barn som vokser opp i familier med lav inntekt kan oppleve begrenset mulighet til å delta i aktiviteter sammen med jevnaldrende, eller risiko for stigmatisering på grunn av dårlig materiell levestandard. Andelen barn som vokser opp i fattige familier er særlig stor blant barn med innvandrerbakgrunn. Barn med enslige foreldre er også en stor gruppe. Fellestrekk er at foreldrene har lav tilknytning til arbeidslivet. De nyeste tallene viser at 6 av 10 barn i familier med lav inntekt over ett år har innvandrerbakgrunn og for familier med lav inntekt over tre år gjelder det 5 av 10 barn. UNICEFs indeks over barns levekår viser over en tiårsperiode at land hvor ulikheten i inntekt har økt også fått stadig lavere velferdsnivå hos barn. Økende inntektsulikhet påvirker levekårene til barn i lavinntektsfamilier mest, men det er også skadelig for det store flertallet av barn. Land med høyere grad av ulikhet, skårer oftere lavere i målinger av regning og lesing, har mindre sosial mobilitet og langt høyere forekomst av mobbing i skolen. Ulikhet øker statusforskjellene mellom folk og gjennom dette oppfatninger av overlegenhet og underlegenhet. Når ulikheten øker, blir samfunnslivet svekket, folk får lavere tillit til hverandre og voldsnivået øker. 48