UNGDOMSBEDRIFT. Energi og klima. Vedleggshefte

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UNGDOMSBEDRIFT. Energi og klima. Vedleggshefte"

Transkript

1 UNGDOMSBEDRIFT Energi og klima Vedleggshefte

2

3 Vedlegg 1 fornybar energi

4 ENERGI OG KLIMA Ungdomsbedrift Vedlegg 1: fornybar energi Vannkraft (vannenergi) Teknologien for å utnytte fallende vann mekanisk er gammel. For over 2000 år siden ble vannhjul brukt av de gamle grekerne til å male korn. Men det var først i middelalderen at teknologien ble spredt til større deler av Europa. Vannkraft var også viktig under den industrielle revolusjon på begynnelsen av 1800-tallet og ga mekanisk kraft til tekstil- og maskinindustri. I 1870 utnyttet man første gang vannkraft til produksjon av elektrisitet. De første vannkraftverkene ble bygd på slutten av 1800-tallet, mens den store utbyggingsepoken startet etter Mange av disse anleggene er fortsatt i full drift, riktig nok er de fleste oppgradert. Selv om vannkraft er en moden og velprøvd teknologi, foregår det fortsatt utvikling. Bruksområder, verdikjeder, teknologier og marked Vannkraft har flere fordeler i forhold til mange andre kilder til elektrisk energi. Vannkraft er en fornybar energikilde som i liten grad bidrar til luftforurensning, sur nedbør eller klimagasser. Teknologier for magasin, dammer og vannveier Vannmagasiner etableres ved å demme opp naturlig vannstand av sjø eller vassdrag ved hjelp av dammer. Det benyttes ulike teknologier for å oppnå en slik oppdemming. I Norge har vi bygd mer enn 330 store dammer (høyere enn 15 meter). De vanligste damtypene er fyllingsdammer og betongdammer. Det internasjonale energibyrået IEA tror at vannkraft (storskala) i fremtiden øker sin andel av forsyningen, og det samme gjør andre fornybare energikilder. På globalt nivå er mindre enn en tredel av de økonomisk tilgjengelige vannkraftressursene utnyttet. Vannkraft og biomasse vil være de viktigste fornybare energiressursene, men andre fornybare energikilder er den sektoren med den klart raskeste økningen. Hvordan virker det? Vannets kretsløp drives direkte av solenergi. Når solen varmer opp vannet i hav og overflatevann skjer det en fordamping og vannet stiger i form av vanndamp. Vannet har nå fått høydeenergi. Når vanndampen når høyere luftlag og blir nedkjølt, faller vannet ned i form av regn, hagl eller snø. Utfordringer ved å ta vannkraft i bruk Vannkraft er en moden teknologi. Det trengs ikke store teknologiske gjennombrudd for ytterligere utbygging. I Norge er de fleste utbyggingsegnede vassdragene bygd ut. Vannkraftutbyggingenes påvirkning av natur og miljø har vært den største hindringen for ytterligere utbygginger i Norge. Endring i vannføring kan påvirke dyre- og planteliv og vannmagasiner kan beslaglegge store landområder. Miljøpåvirkninger av vannkraftutbygging Vannkraft er en energikilde som gjør det mulig å produsere elektrisitet uten å bruke fossile brensler, og er derved fritt for de utslipp som forårsakes av elektrisitetsproduksjon i kull-, olje- eller gassfyrte kraftverk. Miljøkonsekvensene av vannkraftutbygging er knyttet til inngrep i naturen ved oppdemming eller senking av vannstand, endret vannføring og bygging av veier og kraftledninger. Norske vannkraftaktører Norge er verdens sjette største vannkraftprodusent og den største i Europa. Den norske vannkraftindustrien har lange tradisjoner. Norge har opparbeidet kompetanse som dekker alle sider ved et vannkraftprosjekt; fra planlegging og prosjektering til levering og installasjon av vannkraftteknisk utstyr. I tillegg har myndighetene gjennom hundre års erfaring utviklet ekspertise i å regulere og forvalte vannkraftressursene. Vindenergi Mennesket lærte seg tidlig å gjøre bruk av energien i luft i bevegelse. Allerede for 3000 år siden benyttet sjøfarende folk vind til å seile over lange avstander. Siden oppfant bønder vindmøllen for å male korn. Vindmøller ble også brukt av nederlendere for å pumpe sjøvannet 4

5 tilbake til havet utenfor dikene. På det meste var det i Europa over hundre tusen vindmøller. Vindkraftindustrien har endret seg betydelig de siste årene. Utviklingen har gått mot stadig større turbiner og større vindparker. Utviklingen mot større vindturbiner vil sannsynligvis fortsette, og de aller største turbinene og vindparkene vil komme offshore. Viktige utviklingsområder de nærmeste årene er utviklingen av store vindkraftverk tilpasset tøft klima på land (sterk turbulent vind og kaldt vær) og offshore, herunder også bedre design/beregningsverktøy, utvikling av nye teknikker og verktøy for nettintegrasjon og bedre vindvarslingsteknikk. Bedret forståelse av prosesser knyttet til folkelig aksept er av avgjørende betydning for fremtidig utnyttelse av vindkraft i stor skala. Hvordan virker det? Vind er masse i bevegelse, altså energi. I en vindturbin omdannes noe av denne bevegelsesenergien til elektrisitet. Et vindkraftverk består av en eller flere vindturbiner med tilhørende interne elektriske anlegg. Utfordringer ved å ta vindressursen i bruk Selv om ressursene er store, finnes det utfordringer på flere områder ved å ta ressursene i bruk. Bruksområder, verdikjeder og teknologier Vindenergi er en varierende energikilde og kan ikke reguleres slik som vannkraften. Når det ikke blåser, eller det blåser så mye at turbinen må kobles fra, produserer ikke vindturbinen energi. Derfor kan vindenergi bare dekke en viss del av energiforsyningen. Miljøpåvirkninger av vindkraftutbygging All energiproduksjon, også den som er basert på fornybare energikilder, har negative miljøkonsekvenser. Vindparker må tilpasses natur, landskap og bebyggelse. De negative konsekvensene må avveies mot de positive og søkes dempet, for eksempel ved endret plassering av vindturbiner, hvilket normalt vil redusere energiproduksjonen. Bioenergi Bioenergi er et samlet begrep på energimessig utnyttelse av biomasse. Biomasse forekommer i mange ulike former med ulike egenskaper. Fellestrekket er at de har sitt opphav i fotosyntesen, som utnytter energien i sollyset til å frigjøre elektroner fra vannmolekyler. De energirike frie elektronene benyttes i cellenes stoffskifte til å bygge opp organiske molekyler i planten gjennom å binde karbon fra luften. Eksempler på bioenergi er ved, skogsflis, hogstavfall, halm, torv og avfall fra treforedlingsindustri, treindustri o.l. Metangass fra biologisk materiale i søppelfyllinger og fra husdyrgjødsel kan samles opp, renses og brukes til energiformål (biogass). Ressursgrunnlag Plantenes (og algenes) produksjon av biomasse avhenger av temperaturen og tilgangen på vekstfaktorer som solinnstråling, næringssalter og vann. Bruksområder, verdikjeder, teknologier og marked Det vanligste bruksområdet for bioenergi er oppvarming. Varmeproduksjonen kan foregå i en lokal varmesentral for forsyning av et enkelt bygg (punktvarme), eller et mindre område (nærvarme). Miljøvirkninger En viktig fordel med bioenergi er at bruken av den er nøytral med hensyn på klimagasser. Det karbondioksidet som dannes ved forbrenningen er tidligere tatt opp av planten, og representerer derfor ikke noe nettoutslipp så lenge som stående bioenergireserver ikke utarmes. En kompliserende faktor er imidlertid virkningen på karbon som er bundet i jorden under planten. Her mangler det fortsatt mye forskning før vi har en fullstendig forståelse av prosesser og systemeffekter. 5

6 ENERGI OG KLIMA Ungdomsbedrift Solenergi Solen er forutsetningen for livet slik vi kjenner det på vår planet. Med unntak av geotermisk energi og tidevann, er solenergi drivkraften bak alle andre fornybare energikilder. Også de fossile energibærerne antas i hovedsak å være lagret solenergi. Markedet for solceller har vokst med prosent årlig de siste ti årene. I 2005 ble det produsert ca MWp solceller [IEA, 2006]. I de siste ti årene har Norge blitt en viktig nasjon i verdikjeden til solceller. Denne posisjonen er bygget på en industriell fortid innenfor produksjon av silisium til andre formål og annen metallurgisk industri. Lærdommene som ble høstet fra denne industrien har trolig vært avgjørende for fremgangen. Dette har de ført til at Norge har skaffet seg høy kompetanse innenfor materialteknologisk forskning og utvikling. Bruksområder, verdikjeder, teknologier og marked Det er bemerkelsesverdig hvor mange fysiske fenomener som kan benyttes for innsamling og omforming av solenergi til nyttige formål. Derfor kan vi ikke gå inn i detaljene ved alle teknologier som er blitt demonstrert. I stedet vil fremstillingen fokusere på selve bruksområdet. Vi legger størst vekt på eksempler som er relevante for Nord- Europa, men også anvendelsesområder som er mer egnet i andre verdensdeler blir nevnt. Miljøvirkninger Utnyttelse av solenergi har beskjedne miljøpåvirkninger. Ressursgrunnlag Menneskene bruker mye solenergi, og har gjort det i hele sin historie. I dag er de viktigste bruksområdene å tørke landbruksprodukter, å varme bygninger og å produsere elektrisk kraft. På sikt kan direkte bruk av solenergi bli vanlig også for å produsere kulde og å drive industrielle produksjonsprosesser. Produkter og tjenester i verdikjeden Fremgangsrik anvendelse av solenergi til oppvarming er avhengig av flere faktorer. Eksempel på termisk solenergi. Eksempel på solvarme. 6

7 Vedlegg 2 LAGE ELEKTRISITET Teknologi for fornybar energi og energieffektivisering

8 ENERGI OG KLIMA Ungdomsbedrift Vedlegg 2: LAGE ELEKTRISITET Teknologi for fornybar energi og energieffektivisering Å lage elektrisitet fra bevegelse For å kunne generere elektrisitet så trenger man masse i bevegelse; enten i form av luft, vann, vanndamp eller andre væsker eller gasser i fart. Den vanligste måten å generere elektrisitet på er ved å drive et hjul som går rundt, også kalt turbin. Den går rundt ved hjelp av at for eksempel luft eller vann trenger seg forbi turbinen slik at denne drives rundt. Videre kan man tenke seg at turbinen sitter på en aksel slik at når turbinen eller turbinhjulet går rundt, så går også akselen rundt. Denne akselen kan man da tenke seg koblet til en generator som omformer omdreiningene/ roterende bevegelse til elektrisitet. Sammen med et batteri kan generatoren tilføre energi i en elektrisk motor. Generatoren virker på følgende måte: Når en elektrisk leder befinner seg i et magnetfelt vil det oppstå elektrisk spenning når magnetfeltet blir endret, dette fenomenet er kjent som induksjon, elektromagnetisk induksjon. En generator består derfor av en elektrisk leder og en magnet som kontinuerlig forskyves i forhold til hverandre. Dette skjer ved å tilføre generatoren mekanisk energi. I praksis består derfor en generator av en ubevegelig stator og en rotor som blir beveget utenfra. Den ene består av en eller flere magneter og den andre av en eller flere elektriske ledere. Disse er vanligvis utformet som spoler med mange viklinger for å generere høyere spenning. Eksempler på omforming av mekanisk energi til elektrisitet er vist i figuren under. Eksempler på teknologier som omdanner mekanisk energi (bevegelse) til elektrisitet er vannkraft, vindenergi, bølgeenergi, tidevannsenergi, havstrømsenergi og lignende. Å lage elektrisitet ved hjelp av brenselceller Brenselceller er ingen ny teknologi. Den første brenselcellen ble bygd av engelskmannen William Robert Grove i 1839, mens funksjonsprinsippet ble oppdaget i 1838 av den sveitsiske forskeren Christian Friedrich Schönbein. Det viste seg imidlertid å være vanskelig å overføre teknologien til praktiske anvendelser. Det var først med romprogrammet Apollo (NASA) i årene at de første brenselcellene kom i bruk. Til dette bruksområdet var brenselcellene spesielt godt egnet, ettersom avfallet fra strømproduksjonen var vann som astronautene kunne drikke. Dermed sparte de plass og vekt. En brenselcelle lager strøm fra hydrogen eller naturgass, ved å la det reagere med oksygen i en elektrokjemisk prosess. I prinsippet er oppbyggingen av en brenselcelle og et batteri identisk, men batteriet kan kun produsere strøm tilvarende den brenselmengden som er innkapslet i batteriet. I brenselcellen er derimot både luftog brenselkammeret åpent slik at det kan produsere strøm så lenge det tilføres ny luft og nytt brensel. Det betyr også at en brenselcelle er avhengig av å være omgitt av et driftssystem som sørger for at brenselcellen får tilført nok luft og brensel med riktig kvalitet. Vindkraft Vannkraft Bølgekraft 8 Horns Rev off shore vindpark I 2002 ble verdens hittil største off shore vindpark oppført, på vestkysten av Jylland i Danmark. Verdens største vannkraftverk og byggeprosjekt er Tre Kløfter-ubyggingen (Three Gorges) i Kina. Changelva er demt opp med en 2,3 kilometer lang og 185 meter høy dam. Bølgepumpen. Her flyter enheten i eller under vannskorpen, fortøyd i bunnen. En pumpe sitter fast i fortøyningen, og bølgebevegelsene driver pumpen.

9 En brenselcelle konverterer kjemisk energi til elektrisk energi direkte i en kjemisk prosess uten normal forbrenning. En membran som kan lede positivt ladete hydrogenatomer (H+, protoner) blir eksponert for hydrogen (H2) på den ene siden og oksygen (O2) eller luft på andre siden. De to sidene av membranen er også koblet sammen med elektriske ledninger. Protonene fra hydrogenatomene vil da gå igjennom membranen og reagere med oksygen mens elektronene vil gå i de ytre ledningene for å fullføre reaksjonen. Dette resulterer i en strøm i den ytre kretsen som kan utnyttes som elektrisk energi. Det dannes også vann (H2O). I framtida ser man for seg hydrogen produsert fra fornybare kilder samt fra naturgass med CO2 kombinert med brenselceller som en forurensningsfri energiteknologi. Å lage elektrisitet ved hjelp av sollys - Den fotoelektriske effekten Det er mulig å omdanne solenergi direkte til elektrisitet ved hjelp av den fotoelektriske effekten. Den ble oppdaget allerede i 1839, men den fikk ikke praktisk betydning før i 1920-årene, da man begynte å bruke fotoceller av selen i eksponeringsmålere. En solcelle består av en halvleder der frem- og baksiden er behandlet (dopet) slik at fremsiden vanligvis har overskudd på frie elektroner og baksiden underskudd. Dersom man forbinder frem- og bakside med en elektrisk krets, kan elektronene utrette nyttig arbeid i en lyspære, elektrisk motor, PC eller lignende. Det er mulig å benytte mange materialer for fremstilling av solceller. Det er også mulig å benytte kombinasjoner av halvledermetaller og halvlederelektrolytter. I dag er trolig over 90 prosent av produktene på markedet basert på mono- eller multikrystallinske silisiumceller. Disse ble utviklet i 50-årene som en del av USAs romprogram. Å lage elektrisitet fra varme Man kan også lage elektrisitet fra varme. Det gjøres gjerne ved at man fordamper vann til vanndamp og videre driver vanndampen en turbin. Man kan også bruke en varmemotor. En varmemotor er en motor som kan omsette termisk energi til mekanisk energi. Otto- og dieselmotorene er stempelmotorer som produserer elektrisk energi. Prinsippet for en stempelmotor er at et stempel som beveger seg fritt i en sylinder blir koblet til et svinghjul eller veivaksel på en slik måte at den roterer dersom stempelet beveger seg opp og ned. Man bruker så det roterende svinghjulet eller veivakselen til å utføre et arbeid. For å sette stempelet i bevegelse setter man det under trykk. 9 Prinsippskisse for solcelle (Illustrasjon: Kim Brantenberg). Det er flere måter å gjennomføre dette på, i dampmaskinen og lignende motortyper benytter man seg av et konstant, eksternt trykk som periodevis blir overført til hver sin side av et enkelt stempel, eller mellom to stempler der det ene stempelet står øverst når det andre står nederst i sylinderen. I stempelmotorer med internt trykk utføres det

10 ENERGI OG KLIMA Ungdomsbedrift periodevis en forbrenning i sylinderen som øker temperaturen og derav også trykket. Stempelmotorer som bruker internt trykk er former for interne forbrenningsmotorer. Stirlingmotoren er, på samme måte som otto- og dieselmotoren, en stempelmotor som omdanner termisk energi i form av temperaturforskjeller til å lage mekanisk energi. Stirlingmotoren kan i utgangspunktet utnytte enhver kilde til varme eller kulde. Grunnen er at den termiske energien tilføres eksternt, og ikke i sylinderen som for ottoog dieselmotoren. Stirlingmotoren kan dermed brukes til å lage elektrisitet fra for eksempel solvarme, spillvarme og geovarme i tillegg til konvensjonelle brensel fra fossile eller biologiske kilder. Vi kan også lage elektrisitet fra solvarme, det kalles termiske energiverk. I dag har vi tre teknologier for å samle solenergi til termiske energiverk. Alle forutsetter at speil styres aktivt for å konsentrere mest mulig solinnstråling på solfangerens varmevekslerflate. Solenergi kan også brukes for å drive dampturbiner. Siden det er nødvendig med høye temperaturer, helst mer enn 350 C, må sollyset konsentreres. Systemer som konsentrerer lyset mer enn ca. ti ganger, ser kun en liten del av himmelen. I praksis kan de derfor bare konsentrere direkte sollys. Av den grunn må soltermiske energiverk lokaliseres til områder med mye klarvær. Optiske systemer som konsentrerer lyset må videre hele tiden være rettet mot solen. De må derfor være utstyrt med en innretning, en tracker, som sørger for at de kontinuerlig følger solens beveg-else over himmelen. Saltkraft er basert på naturfenomenet osmose, definert som transport av vann gjennom en halvgjennomtrengelig membran. Det er slik planter kan ta til seg fuktighet gjennom bladene og holde på den. Når ferskvann møter saltvann, for eksempel der en elv renner ut i havet, frigjøres enorme mengder energi. Denne energien kan utnyttes til produksjon av kraft gjennom osmose. I saltkraftverket fører vi ferskvann og sjøvann inn i hvert sitt kammer, atskilt med en kunstig membran. Saltmolekylene i sjøvannet trekker ferskvannet gjennom membranen, slik at trykket på sjøvannssiden øker. Trykket tilsvarer en vannsøyle på 120 meter, eller en betydelig foss, og kan utnyttes i en turbin som lager strøm. Varmeenergi 10 Parabolsk disk med Stirlingmotor. En annen måte å lage energi på er å lage varme. Varme er energi av en lavere kvalitet enn elektrisitet, og brukes mest direkte til oppvarming av for eksempel hus. I boliger og næringsbygg kan solvarme bidra til oppvarming av rom og varming av tappevann. Dette er de to største postene i energiforbruket i norske husholdninger. Større bygninger kan også kjøles ved hjelp av solenergi.

11 Stadig strammere effekt- og kraftbalanser i de senere år gjør at en overgang fra elektriske varmesystemer til vannbaserte oppvarmingssystemer, som kan utnytte ulike fornybare varmekilder som biomasse, spillvarme og grunnvarmebaserte varmepumper, er et prioritert mål for myndighetene. Fjernvarme krever en bymessig bebyggelse for at det skal være lønnsomt. Det er kostbart å grave og legge rør i byer, så behov for fornyelse eller etablering av annen infrastruktur bør vurderes i samme prosjekt for å fordele kostnader på flere formål. Biomasse benyttes til en rekke formål som for eksempel fôr, byggematerialer og papir, og den kan også videreforedles til kommersielt interessante kjemikalier. Det vanligste bruksområdet for bioenergi er å produsere varme. Det er også mulig å produsere elektrisk energi, flytende biodrivstoff, biogass og hydrogen fra biomasse. Biomassen foredles vanligvis til et brensel før man utnytter energien. Den enkleste formen for foredling er kapping, kløyving og tørking av vanlig ved. For mer raffinerte biobrensler kan foredlingen være både avansert og komplisert. termisk energi fra en kilde med lav temperatur til en mottaker med høy temperatur. Siden dette er motsatt vei av hva som er naturlig, må det tilføres energi av høy kvalitet (for eksempel elektrisitet) i prosessen, men tilførselen av drivenergi er mye mindre enn den mengden termisk energi som flyttes. Varmepumpen er en viktig bidragsyter til energisparing. Bergvarmepumpe En bergvarmepumpe henter varme fra grunnfjellet og avgir denne med et vannbårent distribusjonssystem. Et borehull har normalt en dybde på meter avhengig av energibehov. Prinsippet for fjernvarme. 11 Energisparing/redusert energiforbruk Varmepumper fungerer som et «omvendt kjøleskap». De brukes til å heve temperaturen på en varmekilde, som for eksempel uteluft eller sjøvann. Varmepumper bidrar til effektiv utnyttelse av elektrisitet sett i forhold til panelovner, men varmepumper kan også brukes til kombinert oppvarming og kjøling i matvareindustrien. Ved hjelp av en varmepumpe er det mulig å flytte

12 FRAMTID SAMSPILL SKAPERGLEDE UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) skal inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier. UE er etablert nasjonalt og i alle fylker og er en del av et verdensomspennende nettverk gjennom medlemskap i JA-YE Europe og JA Worldwide. Ungt Entreprenørskaps formål er i samspill med utdanningssystemet, næringslivet og andre aktører å: utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv gi barn og unge forståelse for betydningen av verdiskaping og nyskaping i næringslivet fremme barn og unges samarbeidsevne og ansvarsbevissthet gi forståelse for og kunnskap om etikk og regler i nærings- og arbeidslivet styrke samhandlingen i lokalsamfunnet mellom nærings- og arbeidslivet og utdanningssystemet stimulere til samarbeid over landegrensene inspirere til framtidig verdiskaping i en sosial, kulturell og økonomisk sammenheng Ungt Entreprenørskaps nasjonale samarbeidspartnere er: Nærings- og handelsdepartementet (NHD) Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) Kunnskapsdepartementet (KD) Landbruks- og matdepartementet (LMD) Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) Brønnøysundregistrene Hovedorganisasjonen Virke Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Landsorganisasjonen i Norge (LO) Utdanningsforbundet Kommunesektorens organisasjon (KS) Finans Norge (FNO) Nordea Ferd ManpowerGroup Enova A/S Norske Shell NorgesGruppen Ungt Entreprenørskap Norge Postboks 5250 Majorstua 0303 Oslo Telefon

VEDLEGG 2: Å LAGE ELEKTRISITET TEKNOLOGI FOR FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING

VEDLEGG 2: Å LAGE ELEKTRISITET TEKNOLOGI FOR FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING VEDLEGG 2: Å LAGE ELEKTRISITET TEKNOLOGI FOR FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING Å lage elektrisitet fra bevegelse For å kunne generere elektrisitet så trenger man masse i bevegelse; enten i form

Detaljer

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Innholdsfortegnelse Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Praktisk introduksjon til damp og Stirling:...5 Intr.

Detaljer

Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres.

Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres. Avsnitt 1. Brensellens virkning Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres. Hydrogenmolekyler er sammensatt

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Solenergi og solceller- teori

Solenergi og solceller- teori Solenergi og solceller- teori Innholdsfortegnelse Solenergi er fornybart men hvorfor?... 1 Sola -Energikilde nummer én... 1 Solceller - Slik funker det... 3 Strøm, spenning og effekt ampere, volt og watt...

Detaljer

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209

Detaljer

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se

Detaljer

[ Fornybar energi i Norge en

[ Fornybar energi i Norge en [ Fornybar energi i Norge en kartlegging av aktivitet og omfang ] MENON-publikasjon nr. 4/2008 Mars 2008 Av Erik W. Jakobsen Gjermund Grimsby Rapport skrevet på oppdrag for KlimaGevinst MENON Business

Detaljer

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 I denne oversikten kan du se hvilke kompetansemål de ulike filmene omhandler. Læreplananalysen er gjort utifra kompetansemålene for naturfag etter 10. trinn og Vg1, etter

Detaljer

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet KAPITTEL 4: I dette kapittelet lærer du om hva bærekraftig utvikling og føre-varprinsippet har å si for handlingene våre hvordan forbruksvalgene våre påvirker miljøet både lokalt og globalt hvordan bruk

Detaljer

Ny fornybar kraftproduksjon

Ny fornybar kraftproduksjon Ny fornybar kraftproduksjon EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Solgun Furnes Rådgiver, EBL sf@ebl.no Kurs Ny i energibransjen, 28. oktober 2009 1 Agenda Hvorfor fokus på fornybart Hva

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Solceller. Manual til laboratorieøvelse for elever. Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap

Solceller. Manual til laboratorieøvelse for elever. Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap Manual til laboratorieøvelse for elever Solceller Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Formå l Dagens ungdom står ovenfor en fremtid

Detaljer

Energien kommer fra sola Sola som energikilde. Espen Olsen Førsteamanuensis, dr. ing. Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT

Energien kommer fra sola Sola som energikilde. Espen Olsen Førsteamanuensis, dr. ing. Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT Energien kommer fra sola Sola som energikilde Espen Olsen Førsteamanuensis, dr. ing. Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT Momenter i denne presentasjonen Sola som energikilde - hva er solenergi?

Detaljer

Ny fornybar kraftproduksjon. Solgun Furnes, EnergiAkademiet

Ny fornybar kraftproduksjon. Solgun Furnes, EnergiAkademiet Ny fornybar kraftproduksjon Solgun Furnes, EnergiAkademiet Agenda Hvorfor fokus på fornybart? Hva gjøres i Norge? Fra ressurs til bruk: En oversikt De nye fornybare energikildene Situasjonen i Norge Vind

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Kosmos YF. ENERGI FOR FRAMTIDEN: Solfangere og solceller Figur s Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte. Solfanger.

Kosmos YF. ENERGI FOR FRAMTIDEN: Solfangere og solceller Figur s Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte. Solfanger. ENERGI FOR FRAMTIDEN: Solfangere og solceller Figur s. 190 Solfanger Lager Forbruker Pumpe/vifte Solfanger. Varmt vann Beskyttelsesplate Luft Mørk plate Isolasjon Kaldt vann Tverrsnitt gjennom solfanger.

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Geotermisk energi og MEF-bedriftenes rolle

Geotermisk energi og MEF-bedriftenes rolle MEF-notat nr. 4-2011 September 2011 Geotermisk energi og MEF-bedriftenes rolle Geotermisk energi er fornybar energi Potensialer og fremtidsutsikter MEF engasjerer seg for grunnvarmeutbygging Det er behov

Detaljer

Miljøløsninger i praksis

Miljøløsninger i praksis Miljøløsninger i praksis ExxonMobil bruker årlig 1,2 milliarder kroner til forskning innen miljø, helse og sikkerhet ExxonMobil samarbeider om fremtidens miljøbil med General Motors og Toyota En mulig

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Energieffektivitet og energiproduksjon - et hefte om ungdom og energi fra Enova SF

Energieffektivitet og energiproduksjon - et hefte om ungdom og energi fra Enova SF Ungdom og energi 1 Energieffektivitet og energiproduksjon - et hefte om ungdom og energi fra Enova SF Dette heftet gir en innføring i energi og energiproblematikk. Heftet er skrevet for ungdommer i alderen

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011 Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Energi og klima

UNGDOMSBEDRIFT. Energi og klima UNGDOMSBEDRIFT Energi og klima Ungt Entreprenøskap i Norge Ungt Entreprenørskap Norge Boks 5250 Majorstua, 0303 Oslo Tlf.: 23 08 82 10 ue@ue.no Ungt Entreprenørskap Agder Fylkesmannen i Vest-Agder, Utdanningskontoret

Detaljer

Ny fornybar kraftproduksjon: Hvorfor, hvor og hvordan? Og hvordan påvirker dette miljøet? Solgun Furnes v/tom Wigdahl, Energi Norge

Ny fornybar kraftproduksjon: Hvorfor, hvor og hvordan? Og hvordan påvirker dette miljøet? Solgun Furnes v/tom Wigdahl, Energi Norge Ny fornybar kraftproduksjon: Hvorfor, hvor og hvordan? Og hvordan påvirker dette miljøet? Solgun Furnes v/tom Wigdahl, Energi Norge Agenda Hvorfor fokus på fornybart? Hva gjøres i Norge? Fra ressurs til

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Biokraft Er teknologien effektiv nok?

Biokraft Er teknologien effektiv nok? Biokraft Er teknologien effektiv nok? Lars Sørum Forskningssjef SINTEF Energi/Senterleder for CenBio SINTEF Seminar 2011-10-13 1 Innhold 1. Bioenergi i Norge, EU og internasjonalt 2. Hva er biomasse og

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO 2 ekvivalenter

Detaljer

Saltkraft Virkemåte fjellene osmose Membran Semipermeabel membran mindre konsentrasjon

Saltkraft Virkemåte fjellene osmose Membran Semipermeabel membran mindre konsentrasjon Saltkraft Saltkraft er kraft som utvinnes når ferskvann og saltvann avskilles med en membran. Det vil si at overalt hvor elver renner ned til saltvann, er det mulig å ha ett saltkraftverk. For Norge er

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Oppsummering energi. Vår viktigste ressurs

Oppsummering energi. Vår viktigste ressurs Oppsummering energi Vår viktigste ressurs Energiperspektivet Samfunnet er avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes

Detaljer

Innhold. Viktig informasjon om Kraft og Spenning. Skoleprogrammets innhold. Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn)

Innhold. Viktig informasjon om Kraft og Spenning. Skoleprogrammets innhold. Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn) Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn) Innhold Viktig informasjon om Kraft og Spenning... 1 Forarbeid... 3 Temaløype... 6 Etterarbeid... 10 Viktig informasjon om Kraft og Spenning Vi ønsker at

Detaljer

Newton Camp modul 1152 "Med vind i seilene"

Newton Camp modul 1152 Med vind i seilene Newton Camp modul 1152 "Med vind i seilene" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Deltagerne skal bygge små seilbåter, hvor de skal flytte noen kvister en viss strekning. Det er lagt opp til at elevene

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

UNGDOMSbedrift. Inkluderende arbeidsliv. Et program fra Ungt Entreprenørskap

UNGDOMSbedrift. Inkluderende arbeidsliv. Et program fra Ungt Entreprenørskap UNGDOMSbedrift Inkluderende arbeidsliv Et program fra Ungt Entreprenørskap Hva er IA? Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA) er en samarbeidsavtale mellom partene i arbeidslivet (arbeidstaker-

Detaljer

Energi for framtiden. Gründercamp

Energi for framtiden. Gründercamp Energi for framtiden Gründercamp 1 Energi og klima på dagsorden Energi og klima er et dagsaktuelt og relevant tema for dere som er unge. Det er global enighet om at vi står overfor store energi- og klimautfordringer

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

Fornybar energi - kommer den fort nok? Sverre Gotaas, Statkraft

Fornybar energi - kommer den fort nok? Sverre Gotaas, Statkraft Fornybar energi - kommer den fort nok? Sverre Gotaas, Statkraft No. 1 90% 264 35% 3200 EMPLOYEES.. WITHIN RENEWABLES IN EUROPE RENEWABLE ENERGY POWER AND DISTRICT HEATING PLANTS OF NORWAY S POWER GENERATION...IN

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? 20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? Erik Eid Hohle, medlem av Lavenergiutvalget Den Gode Jord Utfordringer og muligheter for matproduksjon i Norge og verden fram mot 2030 ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Fremtidens energiteknologi

Fremtidens energiteknologi Fremtidens energiteknologi Prototech: et firma i CMR-konsernet CMR-konsernet består av CMR (Industriell R&D), Gexcon AS (Prosess & sikkerhet) og Prototech AS CMR-konsernet har levert innovative tekniske

Detaljer

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59 TERMOGENERATOREN (Rev 2.0, 08.04.99) 59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59.2 Oppgaver Legg hånden din på den lille, kvite platen. Hva skjer?

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Utvikling av priser og teknologi

Utvikling av priser og teknologi Utvikling av priser og teknologi innen fornybar energi Click to edit Master subtitle style Norges energidager 2009 KanEnergi AS Peter Bernhard www.kanenergi.no 15.10.2009 Status fornybar energi 2008 2

Detaljer

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11 Innspill til Energiutvalget Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11 Om Norsk solenergiforening - En ikke-kommersiell organisasjon som på frivillig basis arbeider

Detaljer

Dampdrevet energiverk

Dampdrevet energiverk Dampdrevet energiverk Fossilt brensel kan brukes i forbrenningsmotorer, eller som varmekilde til dampdrevne energiverk for elektrisitetsproduksjon. På verdensbasis er kull den mest vanlige fossile energikilden.

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Solvarme i Nordland Et VRI projekt. Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv

Solvarme i Nordland Et VRI projekt. Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv Solvarme i Nordland Et VRI projekt Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv Hva handler det om Hva er solvarme Simuleringsforsøk av solinnstråling i Nordland Bruk

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 UiO 26. februar 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008 LØSNINGER FOR FREMTIDEN Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008 NØKKELTALL NTE 2007 (2006) MILL KR. OMSETNING: 2209(1870) DRIFTSESULTAT: 465(465) TOTALKAPITAL. 8074 (7165) EGENKAPITAL: 4274(3791) NTE

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Solenergi i Energimeldingen

Solenergi i Energimeldingen Solenergi i Energimeldingen Møte med Eli Jensen Olje- og energidepartementet 27.august 2015 Åse Lekang Sørensen og Yngvar Søetorp Norsk solenergiforening www.solenergi.no Norsk solenergiforening En ikke-kommersiell

Detaljer

Olje og gass i fremtidens energimix. Helge Lund

Olje og gass i fremtidens energimix. Helge Lund Olje og gass i fremtidens energimix Helge Lund De siste tiårene har mange hundre millioner mennesker i fremvoksende økonomier økt sin levestandard betydelig. Mulighet for arbeid, levedyktige lønninger

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Energikilder og fremtidig energibruk

Energikilder og fremtidig energibruk Energikilder og fremtidig energibruk Et vedlegg til lokale energiutredninger 2007 Energikilder og fremtidig energibruk 1 1. KLASSIFISERING AV ENERGIFORMER... 2 1.1 VARME OG ELEKTRISITET... 2 1.2 FORNYBAR

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14 Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Tilgangen til sjø som muliggjorde frakt av råvarer til og ferdigvarer fra verket. Tilgangen til store mengder vannkraft/elektrisk energi.

Tilgangen til sjø som muliggjorde frakt av råvarer til og ferdigvarer fra verket. Tilgangen til store mengder vannkraft/elektrisk energi. Caseoppgave Første spadetak for å etablere fabrikken i Sauda ble tatt i 1915. Grunnene til at det amerikanske selskapet Union Carbide valgte å etablere en fabrikk i Sauda var: Tilgangen til sjø som muliggjorde

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Bioenergi mer enn fjernvarme

Bioenergi mer enn fjernvarme Bioenergi mer enn fjernvarme Erik Eid Hohle ENERGIGÅRDEN - Senter for bioenergi Hvordan utnytte bioenergien? Som varme, kraft eller drivstoff? Ja takk, alle tre Hvilke markeder bioenergi vil bli benyttet

Detaljer

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Vi trenger energi, fornybar energi må erstatte fossile brensler.

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning

Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Hva er det verdt å unngå landskapsestetiske effekter? Sjøkabelutvalg IV: http://www.regjeringen.no/pages/15604222/utvalg_iv.pdf

Detaljer

FRA FOSSIL TIL FORNYBAR TRANSPORT. ER DET MULIG?

FRA FOSSIL TIL FORNYBAR TRANSPORT. ER DET MULIG? FRA FOSSIL TIL FORNYBAR TRANSPORT. ER DET MULIG? Transnovakonferansen 2012 Rica Hell Hotel 9. mai 2012 Petter Hieronymus Heyerdahl petter.heyerdahl@umb.no Hva har disse til felles? 2 99% av drivstoff som

Detaljer

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk

Detaljer