Ny fornybar kraftproduksjon. Solgun Furnes, EnergiAkademiet

Transkript

1 Ny fornybar kraftproduksjon Solgun Furnes, EnergiAkademiet

2 Agenda Hvorfor fokus på fornybart? Hva gjøres i Norge? Fra ressurs til bruk: En oversikt De nye fornybare energikildene Situasjonen i Norge Vind Bio Hav Saltkraft Tidevann Bølgeenergi Hydrogen Sol Oppsummering & hvor du kan lese mer

3 Hvorfor er det fokus på fornybar energi? Klimautfordringene: Redusere utslipp av CO2 Sikker energiforsyning Sikker tilgang på energi til akseptabel pris Erstatte energikilder som er begrenset Norge som nasjon har forpliktelser gjennom EUs klimadirektiv og EUs fornybardirektiv ( målene) Norske politiske meninger det er bred enighet om

4 Hvordan griper Norge an målet om mer fornybar energi? Samarbeid internasjonalt om innføring av rammebetingelser som bidrar til økt bruk av fornybare energikilder Grønne sertifikater (Intensjonsavtale inngått mellom Norge og Sverige) Mellomløsning: Støtte til utbygging av vindkraft gjennom Enova Satsning på forskning og utvikling Nasjonal strategi for forskning og utvikling Energi21 FME er: 4. februar 2009 fikk åtte norske forskningsmiljøer status som forskningssenter for miljøvennlig energi (FME), hvorav 5 har fokus på fornybar energi: Centre for Environmental Design of Renewable Energy (CEDREN) Bioenergy Innovation Centre (CenBio) Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Norwegian Research Centre for Offshore Wind Technology (NOWITECH) The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology SUbsurface CO2 storage Critical Elements and Superior Strategy (SUCCESS) BIGCCS Centre International CCS Research Centre The Research Centre on Zero Emission Buildings ZEB

5 Hvordan griper Norge an målet om mer fornybar energi, forts. Industrien satser; for eksempel StatoilHydro Hydro Energi Statkraft Andre Kraftselskaper og grupper av selskaper Interesseorg. arbeider politisk for å fremme en bærekraftig utvikling; bl.a. Energi Norge (energibransjen en del av løsningen) Småkraftforeningen Fjernvarmeforeningen Bellona Natur og undom Zero

6 Fra ressurs til bruk: Verdikjeden i energisystemet

7 De nye fornybare energikildene Vind H2 Vann Hav Små kraft Bio Sol Miljøvennlige Fornybare

8 Situasjonen i Norge er vi så fornybare som vi tror? 60 % Kilde: Enova

9 Vi har fornybare ressurser, men bioressursene er begrenset TWh 600 Betydelige nye ressurser kan benyttes i Norge frem mot Bølge- og tidevannsenergi Bio Elektrisitet Offshore vindkraft Onshore vindkraft Ny vannkraft Potensialet for norsk kraftproduksjon og bio. Kilde: EBL, Norges Forskningsråd, Econ Pöyry

10 Vindkraft Vindkraft er en av de mest miljøvennlige energiformene som eksisterer for storskala energiproduksjon. Vindmøller omdanner vind til energi ved å benytte en rotor, girkasse og generator montert på et tårn, slik at man best får utnyttet de sterkeste og minst turbulente vindene. Norge har de beste vindforholdene i Europa. (Til sammenlikning: Brukstid i Norge: 3000 timer Tyskland: timer) Undersøkelsen viser at det fysiske vindkraftpotensialet i Norge kan være hele 480 TWh.

11 Vindkraft Introdusert i Norge på slutten av 1980 tallet I dag er det gitt konsesjon til 2570MW. Hvis alle disse prosjektene blir realisert vil dette utgjøre ca GWh De fleste vindkraftprosjektene er planlagt langs kysten- stor andel på Finnmarkkysten. Globalt har installert effekt økt fra 2500MW i 1992 og til over 40000MW i Noe som tilsvarer en årlig vekst på 30%. Mye av installert vindkraft effekt er installert i Europa. (Hovedårsak: Øke el-produksjon fra fornybare kilder og ønske om å utvikle ny industri. )

12 Fremtidens vindkraftanlegg Kombinasjon av vindkraftanlegg lokalisert på land og til havs (offshore turbiner) Vindkraftanlegg på store havdyp (10-15 år?) Forskningsstadiet Hydro Highwind Statkraft Sway Sum produksjon og effekt for alle saker av type Vindkraft med valgt status. (Konsesjon gitt) Sum Produksjon Effekt 7045,5 GWh 2569,55MW Antall prosjekter 39 Kilde: NVE, 14.september 2009

13 10. sept. 2009: Havsul I har fått endelig konsesjon Første fullskala offshore vindkraftanlegg i Norge kan etableres utenfor Harøy i Sandøy kommune. 78 vindturbiner, vil dekke et areal på ca.62 kvadratkilometer, installert effekt på 350. Årsproduksjon på 1 TWh, en strømproduksjon som tilsvarer strømforbruket til ca husstander. Investeringer på om lag 7 milliarder kroner. Havsul I eies av Vestavind Kraft, men skal i løpet av kort tid overtas av Vestavind Offshore, som er Vestlandsalliansens nye selskap for satsing på offshore energiproduksjon. Olje- og energidepartementet opprettholder vedtaket til NVE når det gjelder vindkraftanlegg Havsul II, som er søkt etablert i havet utenfor Haram kommune.

14 Bioenergi Bioenergi er en fornybar energikilde produsert fra ved, planterester og annet organisk materiale (biomasse). Enkelt sagt: Energi fra plantene. Biomasse kan benyttes direkte til bioenergi i form av varme eller omformes til gass, elektrisitet og flytende brensel. Det som gjør bioenergi så unikt er at vi har et nullregnskap for CO2 utslipp. Trær og planter absorberer CO2 under fotosyntesen. Ved forbrenning er det denne CO2 mengden som sendes tilbake ut i atmosfæren. Nullregnskapet forutsetter at det som høstes erstattes med nyplanting. Halvparten av bioenergibruken i Norge utgjøres av vedfyring. Den andre halvparten finner vi i skogindustrien. Bioenergi brukes i mye større grad i våre naboland. Den dekker 15% av verdens energibruk.

15 Bioenergi De vanligste bruksområdene er: Ved og pellets i mindre ildsteder Flis, bark, halm, briketter og fast avfall i større varmesentraler Foredlet biobrensel i små og store kjeleanlegg Biogass av gjødsel og avfall til kraft/varmeproduksjon Biodiesel og bioetanol til transport Bioenergiressurser Norges årlige tilvekst av biomasse er ca. 425 TWh. Av dette utnyttes ca. 15 TWh til energiformål

16 Energi fra havet Saltkraft Tidevannskraft Bølgekraft

17 Energi fra havet: Saltkraft Når ferskvann og saltvann avskilles med en membran vil saltvannet trekke ferskvann gjennom membranen og trykket på saltvannssiden øker. Trykket, sammen med strømmen av vann, kan brukes til å drive en turbin for å lage strøm. Saltkraftverk kan bygges alle steder hvor ferskvann møter saltvann utløpet av elver eller avløpsvann fra vannkraftverk (om dette skjer til sjø) Kilde.Statkraft Potensialet er beregnet til 25 TWh (Norge)

18 Energi fra havet: Tidevann Høye nivåer av bølger og tidevannsendringer har potensial for å kunne bli brukt til energiproduksjon. Vannets store tetthet, nesten ganger større enn luft, gjør at det er mye energi å hente ut av tidevannsstrømmer selv om hastigheten er lav. Det forventes at det vil være mulig å produsere energi allerede fra hastigheter rundt 0,5 m/s. Potensialet i Europa er estimert til TWH/år Potensialet i Norge er estimert til 1-3 TWh (totalt årlig forbruk i Norge: 112TWh (2005) Tidevannsstrømmer er sykliske og dermed svært forutsigbare, noe som er svært gunstig med hensyn på planlegging av produksjon og vedlikehold.

19 Energi fra havet: Bølgeenergi Energien i bølger er likt fordelt mellom potensiell energi (på grunn av vann løftet fra bølgedalen opp i bølgekammene) og kinetisk energi (på grunn av vannets vekslende fart). De største bølgeenergipotensialene finnes ute i Atlanterhavet og Stillehavet mellom 40. og 65. breddegrad. Her er det omlag 50 til 100 kw per meter bredde av bølgekammen (bølgefronten). I havet utenfor Norskekysten mellom Stad og Lofoten utgjør bølgeenergien i gj. Snitt 30-40kW per meter. Estimert potensial er ca. 13TWh /år.

20 Energi fra havet: Bølgeenergi Utviklingen av bølgeenergi representerer en ung teknologi Primært: Bølgekraftanlegg på og nær land Norsk bølgekraftforskning ligger i tet internasjonalt Eks. Fred Olsen Renewables: Bølgekraftverket BULDRA Prosjektet Hovedutfordringer: Mekaniske komponenter, målesensorer, og programvare for optimal styring av bølgekraftverk. Mange år før bølgeenergi kan gi betydelig bidrag til Norsk energiforsyning. I 20 års perspektiv er estimert bidrag til Norsk energiproduksjon 0,5 TWh.

21 Sol Treffer jorden per år: x hele verdens årlige energiforbruk I Norge :1 500 x dagens bruk. Solinnstrålingen: Til oppvarming, dagslys eller kan omgjøres til elektrisitet (solceller). Utfordring: Konsentrere eller omgjøre til nyttbar form, slik at økonomisk lønnsomt Prisene ikke sammenlignbare med el fra nettet. Solceller gjerne alternativ krafttilførsel på avsidesliggende steder uten nettilknytning. I løpet av de neste 10 årene er det ventet at prisene på solceller vil reduseres til det halve. Elektrisitet fra solceller blir neppe stor del av norsk energiproduksjon fremover Solceller mulig næringspotensial for eksport.

22 Hydrogen Mange mener Hydrogen er fremtidens energibærer. Hydrogen er bærer, ikke kilde I motsetning til olje, gass og reformerte produkter som bensin, er hydrogen ikke en energikilde. Bruk av hydrogen gjør det mulig å redusere dagens avhengighet av fossilt brensel samtidig som det kan gi økt bruk av fornybare energikilder. Hydrogen kan fremstilles fra elektrisitet (el) produsert fra fornybare kilder som f.eks. vann- og vindkraft eller fra fossile kilder som f.eks. naturgass (NG) med CO2 håndtering. For å kunne bruke hydrogen, må det fremstilles ved å skille hydrogenet fra de andre stoffene det er bundet til. En av de vanligste måtene å gjøre dette på er gjennom elektrolyse av vann eller nedbryting av hydrokarboner (olje, kull, gass).

23 Oppsummering Alternative energikilder = fremtidens energikilder FNs klimapanel: De globale utslippene av klimagasser må reduseres med opptil 80 prosent for å stabilisere innholdet av CO2 i atmosfæren. Dette kan oppnås gjennom innføring av fornybare og miljøvennlige energikilder Innen 2020 er det særlig vindkraft, vannkraft og bioenergi som vil bidra til veksten innen fornybar energi. Viktige muliggjørere: De økonomiske rammevilkår Konsesjonsprosessene For å bidra ytterligere etter 2020 er det særlig offshore vindkraft og bølgekraft som er aktuelle. Viktige muliggjørere Forskning og utvikling som modner teknologiene Godt samarbeid mellom forskningsressurser og industrien

24 Takk for oppmerksomheten! Her kan du lese mer om fornybar: Fornybar energi Fakta 2008 Energi og vannressurser i Norgewww.regjeringen.no/oed SSB Eurostat NVE og Energidagene NOU Energi 21 Bellona Hydro Statkraft Energi Norge og Energ Norge/EBL-publikasjoner, bl.a. Energi er Norges klimautfordring Hva kan fornybar energi bidra med? Den grønne ledertrøya Det fornybare Norge: Energi- og klimapolitikk mot 2050 ENKL-planen: En energi og klimaplan for Norge til 2020