Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i Status på Stratos, 10. oktober 2013

Transkript

1 Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i 2013 Status på Stratos, 10. oktober 2013

2 Forskningssentre for miljøvennlig energi BIGCCS, International CCS Research Centre NOWITECH, Research Centre for Offshore Wind Technology CENSES, Centre for sustainable Energy Studies NORCOWE, Norwegian Centre for Offshore Wind Energy SUCCESS, Norwegian Centre for Subsurface CO 2 storage CEDREN, Centre for Environmental Design of Renewable Energy ZEB, The Research Centre on Zero Emission Buildings SOLAR UNITED, The Norwegian Research Centre Solar Cell Technology CICEP, Strategic Challenges in International Climate and Energy Policy CREE, Oslo Centre for Research on Environmentally Friendly Social science CenBIO, Bioenergy Innovation Centre

3 Midtveisevalueringen av FME-ene Evaluering som grunnlag for vedtak om finansiering for de tre siste årene (5 + 3) Evalueringen er gjennomført av internasjonale paneler Selvevaluering, evaluering fra forskningspartnere, brukerpartnere og vertsinstitusjon Evalueringspanelet hadde heldagsmøter med hvert senter. Evalueringskriterier: Suksesskriteriene for ordningen Vitenskapelig kvalitet Potensial for verdiskaping

4 Hovedfunn - forskning Forskningen ved sentrene er generelt av høy kvalitet og relevant for næringsliv/samfunn Sentrene har potensial til å bli internasjonalt anerkjente Ordningen har styrket kvaliteten, bredden og samspillet i norsk energiforskning Sentrene engasjerer mange dyktige og entusiastiske unge forskere

5 Hovedfunn - innovasjon Mange gode eksempler på innovasjon Næringslivet er i flere tilfeller noe tilbakeholdne i sitt engasjement, noe som blant annet skyldes: Forandringer i marked og politkk Kortsiktige forventninger til resultat av langsiktig forskning Kontakter mellom bruker/forsker utilstrekkelig, spesielt på stipendiat-nivå

6 Egenvurdering fra brukerpartnerne Bedriftspartnere og offentlige brukerpartnere vurderte utbyttet av å være partnere i sentrene. På den positive siden: Senterledelsen fungerer bra, kompetansen i sentrene vurderes som høy Bedre nettverk til andre partnere, veldig god tilgang på kvalifisert personell, kompetansebasen i virksomheten er styrket... kanskje ikke fullt så bra: Direkte resultater i form av produkter/prosesser/tjenester. Årsakene kan være at utviklingen på området ikke har vært så bra som forventet, pluss at FME-ene fortsatt er en tidlig fase

7 Evalueringspanelets oppsummering FME er et vellykket og svært veldrevet program FME har i vesentlig grad styrket kvalitet og samspill innenfor norsk forskning på miljøvennlig energi FME kommer til å skape svært verdifulle ressurser som må bevares. Et viktig spørsmål blir hvordan dette skal gjøres. Støtte utover senterperioden kan i hovedsak ventes fra brukere (industri, samfunn) som kan sette av ressurser til langsiktig forskning uten umiddelbar avkastning Innovasjoner utvikles best mot kommersialisering i separate prosjekter innenfor eller utenfor FME

8 Råd til Forskningsrådet om FME Samarbeid mellom forskning og næringsliv om langsiktig forskning er utfordrende. Virkemidler av denne type krever god planlegging. Senteretablering: Avklare hvordan langsiktig forskning skal kombineres med anvendelse. Forventningsavklaring mellom partnere. Styreleder fra en brukerpartner. In kind-bidrag er et uttrykk for aktiv brukerdeltakelse. Etablere indikatorer for å følge utviklingen av sentrene. Mer erfaringsutveksling mellom sentrene.

9 Konsekvenser av evalueringen for de åtte sentrene Hovedstyrets vedtak: Ingen sentre stanses Ett senter har hatt store utfordringer med brukerfinansiering, budsjett for siste tre år er avhengig av brukerfinansiering pr. 1. okt. (1.nov) Fire sentre må legge fram planer for oppfølging av viktige anbefalinger før de får kontrakt for siste treårsperiode. For tre sentre inngås kontrakt for siste treårsperiode uten at Forskningsrådet skal gi en godkjenning av videre planer 1 4 3

10 Eksempler på hva vi ber om i reviderte planer: Mål og aktiviteter: Revidere mål i hht utvikling på feltet, bedre kopling mellom mål, delmål og aktiviteter Konsentrere aktiviteten: færre og smalere arbeidspakker Brukerpartnere og samarbeid med brukere: Flere brukerpartnere, også internasjonale. Styrke dialog og samarbeid med brukerpartnere, teknologioverføring utover publikasjoner Forskerutveksling mellom forskning og brukere Senterbygging: Styrke ledelse i senteret og samspill mellom forskningspartnere Styrke «senterfølelse» og tilhørighet blant forskere og stipendiater