Til medlemmene av Styret for CREE - Oslo Centre for Research on Environmentally friendly Energy

Transkript

1 Til medlemmene av Styret for CREE - Oslo Centre for Research on Environmentally friendly Energy Lars Bergman Taran Fæhn Karine Nyborg Sverre A. C. Kittelsen Ellen Skaansar Ståle Aakenes Jan Bråten Guro Børnes Ringlund Kjell Steinar Berger Observatør Forskningsrådet Hans Otto Haaland Fra: Rolf Golombek *** Styremøte i CREE - Oslo Centre for Research on Environmentally friendly Energy Det innkalles med dette til styremøte 14. november 2016, kl i Forskningsparken, Rom Terra, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. *** Sak S-16/18 Godkjenning av innkalling og saksliste Sak S-16/19 Godkjenning av referat fra forrige møte (ett vedlegg) Sak S-16/20 Organisatoriske endringer (fire vedlegg) Sak S-16/21 Eventuelt Golombek innleder til diskusjon 1

2 Møtereferat styremøte for CREE S-III.16 (Sendes til godkjenning på neste styremøte) Referat fra styremøtet i CREE - Oslo Centre for Research on Environmentally friendly Energy, kl. 09:30-11:00, 10. oktober 2016, møterom Frischsenteret, Gaustadalleen 21, 0349 Oslo Styrets medlemmer som var til stede Lars Bergman via videokonferanse Taran Fæhn Karine Nyborg Oddbjørn Raaum Ståle Aakenes via videokonferanse Guro Børnes Ringlund Kjell Steinar Berger Fra administrasjonen Rolf Golombek Jørg Gjestvang Fra Frischsenteret Sverre Kittelsen, direktør Referenter: Rolf Golombek og Jørg Gjestvang Meldt forfall: Ellen Skaansar og vara Jan Bråten. Sak S-16/14 Godkjenning av innkalling og saksliste Vedtak: Innkalling godkjennes Sak S-16/15 Godkjenning av referat fra forrige møte Vedlagt referat fra styremøtet 09. mai Vedtak: Referatet godkjennes Sak S-16/16 Behandling av klagesaken Vedlagt Klageutvalgets begrunnelse Kittelsen informerte om Klageutvalgets innstilling og begrunnelse. Frischsenteret har bedt om et møte med Forskningsrådets direktør, Arvid Hallén. Golombek er blitt informert av Forskningsrådet om at saken blir sendt til Divisjonsstyret, som har møte 4. november. CREE-styret diskuterte klagesaken og strategi videre. Det ble gitt annerkjennelse til dem som har jobbet mye med klagen. 1

3 Vedtak: Styret støtter fremlagt strategi for å sikre finansiering for de tre siste årene. Styret ber Frischsenteret ta hensyn til de kommentarene som fremkom på styremøtet. Sak S-16/17 Eventuelt Gjestvang vil gjennom dialog med styremedlemmene finne ny dato for neste styremøte. Det siktes mot et møte like etter 4. november. 2

4

5

6 Saksfremlegg DSE-møte 3/2015 Sak 26/15 Midtveisevaluering av forskningssentre for miljøvennlig energi innenfor samfunnsvitenskap (FME Samfunn) Til: Fra: Styret i Divisjon for energi, ressurser og miljø (ERM) Divisjonsdirektøren Ansvarlig avd.direktør: Saksbehandler: Vedlegg til saken: Rune Volla (Avd. for energi) Spesialrådgiver Tone Ibenholt 1. Forskningsrådets vurdering av evalueringsrapportens anbefalinger for hvert enkelt senter. 2. Rapporten fra evalueringspanelet (samlet oppsummering fra generalistene i panelet, rapport for hvert enkelt senter og vedlegg, herunder også mandatet for evalueringen) (B-mappe) 3. Kort beskrivelse av ordningen og de tre samfunnsvitenskapelige FME-ene. 4. Brev fra CREE med kommentarer og tilleggsinformasjon til evalueringen. Bakgrunn I februar 2011 ble tre Forskningssentre for miljøvennlig energi innenfor samfunnsvitenskap (FME Samfunn) utpekt og virksomheten ved sentrene startet opp i løpet av Sentrene som ble etablert i 2011, har et samlet årlig budsjett på 24 mill. kroner. Forskningsrådets årlige bevilgning til de tre sentrene er på henholdsvis 8, 8 og 10 mill. kroner. De tre samfunnsvitenskapelige FME-ene er: Strategic Challenges in International Climate and Energy Policy (CICEP) Oslo Centre for Research on Environmentally Friendly Energy (CREE) Centre for Energy Studies (CenSES) Sentrene er etablert for en periode på inntil åtte år. FME-ordningen forutsetter at sentrene skal evalueres i regi av Norges forskningsråd ca 3,5 år etter oppstart. Evalueringen skal foretas av internasjonale eksperter, og vil danne grunnlag for beslutning om videreføring av det enkelte senter i en samlet åtteårs periode, eller avvikling etter fem år. Divisjonsstyret for energi, ressurser og miljø skal fatte vedtak i saken basert på administrasjonens tilråding. I tillegg til evalueringen fra ekspertpanelet, skal Forskningsrådet foreta en bedømmelse av de administrative forhold ved hvert senter. Divisjonsstyret for energi, ressurser og miljø vedtok opplegg og mandat for midtveisevalueringen i mars Evalueringsmetoden bygger på opplegget som ble brukt ved midtveisevalueringen av de åtte første FME-ene i 2013 og som også er blitt brukt ved midtveisevalueringene av Sentre for forskningsbasert innovasjon (SFI). Sentrene har blitt evaluert av et panel bestående av internasjonale eksperter. Panelet har bestått av fem personer; to generalister og tre fageksperter. Generalistene ble valgt på bakgrunn av sin gode kjennskap til organisering og ledelse av kompetansesentra. Fagekspertene har vært personer med vitenskapelig kompetanse innenfor sentrenes tematiske områder. Professor Mary O'Kane har ledet panelet. O'Kane har en rekke sentrale posisjoner innenfor forskning og innovasjon i Australia og er blant annet rådgiver for myndighetene i New South Wales i forsknings- og innovasjonsspørsmål. Hun har lang erfaring fra evaluering av kompetansesentra i Europa, blant annet i Sverige og Østerrike. Det 1

7 Saksfremlegg DSE-møte 3/2015 Sak 26/15 har vært en stor styrke for evalueringsprosessen at O'Kane takket ja til å ta på seg denne oppgaven for Forskningsrådet. Divisjonsstyret inviteres til å vedta hvordan evalueringen av de tre samfunnsvitenskapelige FME-ene skal følges opp. Grunnlaget for forslag til vedtak ligger i midtveisevalueringen og administrasjonens anbefaling. Hovedpunkter Evalueringens innhold Mandatet for midtveisevalueringen følger vedlagt (vedlegg 1 i evalueringsrapporten). Mandatet beskriver rammene for evalueringen og evalueringspanelets oppgave. Sentrene er bedømt ut fra de hovedkriteriene som ble benyttet ved utvelgelse av sentrene, utdypet med suksesskriterier for ordningen som var fastsatt ved oppstart av sentrene. Evalueringsrapporten består av en overordnet evaluering av ordningen (kap. 1) og en rapport for hvert senter. Senterrapportene har følgende struktur: Sentrenes forskningsresultater Internasjonalisering Rekruttering Organisering og ledelse av senteret Relevans og nytte for brukerpartnere og samfunn forøvrig Likestilling Finansiering Senterets planer for de siste tre årene og fremover. Prosess for evalueringen Evalueringspanelene hadde heldagsmøte med hvert senter i perioden mars Alle møtene hadde samme agenda og tidsplan. I forkant av møtene hadde panelmedlemmene fått tilsendt et omfattende materiale for hvert senter. Materialet besto blant annet av selvevaluering fra senteret, evalueringer fra forskningspartnere, brukerpartnere og vertsinstitusjon og planer for siste treårsperiode. Fagekspertene hadde et spesielt ansvar for å evaluere den vitenskapelige aktiviteten ved sentrene. Generalistene vurderte i hovedsak organisering og drift av sentrene. I motsetning til evalueringen av de første åtte FME-ene, kunne vi denne gangen benytte det samme panelet ved alle sentrene. Det ga en god mulighet til å sammenlikne aktiviteten ved sentrene. Overordnet vurdering og anbefalinger til Forskningsrådet Generalistene som har deltatt i evalueringen har skrevet en oppsummering med overordnede, generelle kommentarer om sentrene og FME-ordningen. Evalueringspanelet hadde et svært positivt inntrykk av ordningen og skriver blant annet: We were impressed with the construction of the FME Samfunn Scheme and, in general, with the three centres evaluated. The scheme appears to be rare in the set of energy research funding schemes around the world in that its centres are within social science fields whereas most energy research centres are primarily focused on technology research at best incorporating some social science research. Having a social science research centre leads to different and generally broader-scale research questions being posed. Generalistene konkluderer på følgende måte: Energy research has traditionally focused heavily on technical aspects. There is now a strong need globally for large-scale energy and climate research in the social sciences. This 2

8 Saksfremlegg DSE-møte 3/2015 Sak 26/15 need is addressed directly and successfully by the FME Samfunn Scheme and the centres it funds. We strongly recommend the scheme continue, taking on board the issues raised in this report. Evalueringen gir en rekke konkrete anbefalinger knyttet til FME-ordningen, til administrasjonen av ordningen og til krav som skal stilles til sentrene: Forskningsrådet bør utlyse en ny runde med samfunnsvitenskapelige FME-er før de eksisterende sentrene avsluttes. I en ny utlysning bør det særlig legges vekt på følgende områder: jus, næringsliv, offentlig forvaltning, psykologi og sosiologi. Forskningsrådet må legge mer vekt på å stimulere til flerfaglig forskning, dette gjelder både i eksisterende og fremtidige sentre. Det må oppmuntres til dette fra sentrene starter opp. Forskningsrådet bør vurdere å legge til rette for etablering og vedlikehold av databaser for samfunnsvitenskapelig energiforskning. Det må legges vekt på at det blir sikret god tilgang til dataene. Gode databaser er viktige for å tiltrekke seg internasjonale forskere. Forskningsrådets bør oppmuntre sentrene til å legge mer vekt på karriereløpet til PhD-er og unge forskere. FME-styrene bør i større grad fungere som en møteplass mellom brukerpartnere og forskningspartnere, og brukes til å presentere forskningsresultater, diskutere fremtidige forskningsprioriteringer og få input til forskningsaktørene fra brukerpartnere. I motsetning til de fleste teknologiske FME-ene, har de samfunnsvitenskapelige ikke såkalte International Scientfic Advisory Boards (ISAB). Det anbefales at sentrene etablerer slike rådgivende grupper og at disse møtes en gang i året. Forskningsrådet bør i samarbeid med de tre samfunnsvitenskapelige FME-ene og andre forskningsaktører utvikle en agenda for innovasjonsforskning på energiområdet. Et formål vil blant annet være å etablere en sterkere kopling til annen innovasjonsforskning i Norge. Anbefalingene er viktige innspill for videre utvikling av FME-ordningen og for Forskningsrådets arbeid innenfor energiforskning og med senterordninger. I tillegg til de konkrete anbefalingene, er noen sentrale funn og vurderinger fra den overordnete delen av evalueringsrapporten gjengitt nedenfor: Senterleder og lederteamet har særdeles viktige roller i senteret og må velges med omhu. Viktige oppgaver for senterledelsen er blant annet planlegging, ledelse av flerfaglige forskningsteam, kommunikasjon med forskere, brukerpartnere og befolkningen generelt og bidra til å sikre finansiering av forskningen. Ingen av sentrene har oppfylt suksesskriteriet om mobilitet mellom partnerne i senteret. I den siste del av senterperioden vil dette være et viktig oppfølgingspunkt. Alle sentrene har et aktivt internasjonalt samarbeid og samarbeider til dels med renommerte internasjonale forskningsmiljøer. Sentrene har imidlertid ikke egne strategier og etterpørvbare mål for det internasjonale samarbeidet. CICEP og CREE har trolig hatt større betydning for offentlige virksomheter og "policymakers" enn for næringslivet, mens situasjonen er den motsatte for CenSES. Panelenes rapporter og vurdering av resultatene fra evalueringen av de enkelte sentre Rapporten fra evalueringspanelet er vedlagt. Panelenes rapporter har vært forelagt sentrene for faktakontroll, og eventuelle faktafeil er rettet opp. CREE påpekte ingen faktafeil overfor panelet, men har sendt et brev til Forskningsrådet der de gir en del utfyllende opplysninger. Brevet er vedlagt saken, vedlegg 4. 3

9 Saksfremlegg DSE-møte 3/2015 Sak 26/15 På grunnlag av rapportene fra evalueringspanelet og Forskningsrådets egen vurdering av administrative forhold, har Forskningsrådet vurdert hvilke sentre som skal videreføres og om det er forhold som skal rettes opp før bevilgning for siste treårsperiode gis. Et sammendrag av vurderingene er gjengitt her, en mer utfyllende versjon finnes i vedlegg 1 til saksfremlegget: 1. Strategic Challenges in International Climate and Energy Policy (CICEP) CICEP fikk en evaluering som i all hovedsak var svært god og evalueringspanelet mener at CICEP har oppfylt suksesskriteriene for ordningen på en tilfredsstillende måte. Panelet kommer med flere anbefalinger som vil kunne gjøre CICEP til et enda bedre senter i siste fase av senterperioden. Forskningsrådets vurdering er at CICEP videreføres uten å måtte legge fram reviderte planer for Forskningsrådet. Det bes imidlertid om å få en tilbakemelding innen 1. oktober 2015 på hvordan senteret vil følge opp anbefalingene fra evalueringspanelet. 2. Centre for Energy Studies (CenSES) CenSES er etter evalueringspanelets vurdering et godt fungerende senter. Spesielt blir det pekt på at senteret langt på vei har lykkes i arbeidet med flerfaglighet. Brukerpartnerne i senteret er gjennomgående godt fornøyd med senteret. Evalueringspanelet peker imidlertid på at to av senterets fem arbeidspakker (research areas) bør revideres i videreføringen av senteret. Etter administrasjonens vurdering, bør Forskningsrådet ta stilling til de reviderte planene for disse arbeidspakkene før finansiering for de siste tre årene av senterperioden blir endelig vedtatt. Det stilles derfor som betingelse for å inngå ny kontrakt for ytterligere tre år, at senteret innen 1. oktober 2015 legger fram reviderte planer for godkjenning av Forskningsrådet. 3. Oslo Centre for Research on Environmentally Friendly Energy (CREE) Evalueringspanelets hovedinntrykk er at CREE har konsentrert sin innsats om å utføre forsking av svært høy vitenskapelig kvalitet. Et viktig mål er å få inn artikler i høyt rangerte internasjonale tidsskrifter og senteret har i stor grad lykkes med dette målet. Evalueringen peker imidlertid på at CREE i liten grad fungerer i henhold til forutsetningene for FME og at merverdien ved å være FME, sammenliknet med en samling enkeltprosjekter, er begrenset. Brukerinvolveringen er gjennomgående mangelfull og bærer preg av enveiskommunikasjon. CREE har i liten grad ivaretatt kriteriet om flerfaglighet i forskningen. Etter Forskningsrådets vurdering, er det så store svakheter ved senteret, at et reelt alternativ kunne vært å stanse det. Senteret arbeider innenfor et forskningsområde som er svært sentralt og spesielt viktig som grunnlag for myndighetenes politikkutforming. Senteret bør imidlertid bare videreføres under visse forutsetninger. Det stilles derfor som betingelse for videreføring av CREE legger frem reviderte planer innen 1. oktober 2015 og at disse planene blir godkjent av Forskningsrådet. Det bes om reviderte planer for brukerinvolvering, flerfaglighet og integrasjon, internasjonalt samarbeid og administrasjon av senteret. Ingen av sentrene er vurdert å være så svake at de blir stoppet umiddelbart som følge av evalueringen. 4

10 Saksfremlegg DSE-møte 3/2015 Sak 26/15 Økonomiske og administrative konsekvenser Under forutsetning av at CenSES og CREE legger fram tilfredsstillende planer, vil vedtaket i saken innebære at tilsagn som allerede er budsjettert blir innfridd. Direktørs vurdering Evalueringspanelet har lagt fram en god og gjennomarbeidet rapport. Panelets vurderinger er i all hovedsak i tråd med vår oppfatning av hvordan sentrene fungerer. Selv om det er en rekke forhold som sentrene må arbeide med fremover, er det en klar tilbakemelding fra panelet at ordningen er vellykket og at den bør videreføres. I vurderingen av sentrene er det også viktig å være klar over at de samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøene har langt mindre tradisjon for samarbeid med brukere, enn det de teknologiske forskningsmiljøene har. Ordningen med samfunnsvitenskapelige FME-er representerer på mange måter et nybrottsarbeid. Vi vil ta med oss anbefalingene fra panelet og egne erfaringer i oppfølgingen av sentrene fremover og i den videre utviklingen av ordningen. Forslag til vedtak: Divisjonsstyret takker evalueringspanelet for godt arbeid og tar evalueringsrapporten til etterretning. Divisjonsstyret gir divisjonsdirektøren fullmakt til å godkjenne sentrenes reviderte planer. 1. For følgende senter inngås kontrakt for en ny treårsperiode uten krav om tiltak som følge av evalueringen: Strategic Challenges in International Climate and Energy Policy (CICEP). 2. For følgende sentre settes det som betingelse for å inngå kontrakt for ny treårsperiode at Forsknings rådet godkjenner plan for oppfølging av anbefalinger om nærmere angitte endringstiltak slik de er spesifisert i vedlegg 1 til denne saken: Oslo Centre for Research on Environmentally Friendly Energy (CREE). Centre for Energy Studies (CenSES). Reviderte planer skal sendes Forskningsrådet innen 1. oktober Det forutsettes videre at alle sentrene legger fram evalueringsrapportene for sine styrer og gir en tilbakemelding til Forskningsrådet innen 1. oktober 2015 om hvordan de vil følge opp (øvrige) anbefalinger i evalueringsrapporten. 5

11 Utdypende informasjon om evalueringen av CREE 1. Innledning Vi viser til Forskningsrådets brev av der Frischsenteret blir bedt om utdypende informasjon angående alle punkter i evalueringen og eventuelle tilleggskommentarer. Vi oppfatter at CREE med dette gis anledning til å kommentere evalueringen i lys av panelets rapport, administrasjonens begrunnelse, Divisjonsstyrets vedtak og Klageutvalgets behandling. I pkt. 2 og 3 nedenfor, beskrives nærmere hva vi har gjort for å forbedre oppfyllelsen av FME Ssuksesskriteriene på de punktene der evalueringen har kritisert CREE. Dette kompletterer således våre to tidligere omfattende dokumenter i klageprosessen. I etterkant av evalueringen igangsatte CREE en prosess med økt fokus på synliggjøring og oppfyllelse av suksesskriteriene for et samfunnsvitenskapelig FME. Da vi ble kjent med innholdet i evalueringsrapporten, (men før møtet i DS juni 2015) tok vi grep for å styrke brukerorientering og flerfaglighet. Etter forsommeren 2015 har CREE hatt sterkt fokus på strategier og konkrete tiltak for bedre å kunne oppfylle suksesskriteriene for FME S ordningen. Videre begrunner vi i pkt. 4 nedenfor hvorfor konsekvensene av en terminering vil være klart negative for mulighetene til å utvikle samfunnsfaglig energi og miljøteknologiforskning i en ønskelig retning, slik den er definert i målsettingene for FME S ordningen. 2. Tiltak for å oppfylle suksesskriteriene På bakgrunn av evalueringen fra panelet ga administrasjonen en vurdering og anbefaling til DS der det ble gjort klart at forbedring på fire områder sto sentralt og måtte ivaretas i reviderte planer. Vi vil gå gjennom disse områdene nedenfor med vekt på å beskrive hva vi har gjort, hvilke erfaringer vi har høstet, og dessuten nevne hvilke tiltak som gjenstår. Detaljer finnes i den vedlagte Tiltaksplanen. Den store usikkerheten om videre finansiering etter juni vedtaket i DS har ført til at planlegging av videre aktivitet og strukturer har vært krevende. På noen områder har vi funnet det nødvendig å avvente en bekreftelse på at kontrakten med Forskningsrådet ikke blir terminert. Dette gjelder blant annet vurderingen av omfattende endringer i ledelsen. Vi vil også gjerne ha en tett dialog med Forskningsrådets administrasjon (i tråd med administrasjonens innstilling) om hvilke ytterligere grep som er nødvendige og ønskelige for på en bedre måte oppnå suksesskriteriene for CREE. Under klageprosessen har ikke dette vært mulig, utover enkelte diskusjoner med Forskningsrådets observatør i styret. 1

12 2.1 Brukerinvolvering CREE har sett potensialet for økt brukerinvolvering og at FME S ordningen er et effektivt virkemiddel for å realisere dette. Realisering av dette potensialet har krevd nytenkning og særlig fokus for både ledelse og forskere i CREE. Samfunnsøkonomisk forskning har tradisjonelt hatt svake bånd til næringsliv og privat sektor i både utformingen og finansieringen av forskningen, og ikke minst i selve gjennomføringen. Det skyldes både fagets natur og perspektiver, samt at forskningsresultatene er et fellesgode. Et viktig formål med FME S ordningen er nettopp å legge bedre grunnlag for interaksjon mellom samfunns vitenskapelig forskning og næringsliv. Samtidig som ordningen er et nybrottsarbeid der resultatene må forventes å komme gradvis, er det viktig å ha i mente at de viktigste brukerne for samfunnsøkonomisk forskning generelt, og CREE spesielt, finnes i offentlig sektor og særlig innen sentraladministrasjonen. Gjennom 2015 har CREE iverksatt en rekke tiltak for å styrke etablert brukerkontakt og initiere bedre interaksjonen med nye brukere og med næringslivet spesielt. Vi vil her trekke fram noen eksempler: (i) (ii) (iii) (iv) De brukerpartnerne til CREE som ønsker det, er nå representert i styret, og vi har forlenget styremøtene med faglige innlegg fra brukerne der også arbeidspakkeledere deltar. CREE har i sterkere grad konsentrert seg om valg av forskningstemaer som har muliggjort økt brukerdeltakelse i forskningsprosjekter, eksempelvis via KPN og «Implications of Paris» prosjektet (omtalt under). Vi har også utvidet høstmøtet vårt med brukerne til å bli et dialogmøte hvor brukerpartnerne presenterer problemstillinger og forskerne kommenterer. Vi har tilbudt seminarer for brukerpartnerne der de selv kan velge tema; det siste var for Energi Norge i januar i år. Økt fokus på brukerinvolvering preger nå måten vi inngår nye samarbeid på og hvorledes vi driver prosessene rundt prosjektene. Blant annet er vi mer bevisste på å skape tett dialog i forkant av nye samarbeidsprosjekter, vi tar rutinemessig kontakt med mulige interessepartnere i næringsliv, forvaltning og organisasjoner når nye prosjektideer og søknadsprosesser settes i gang, og vi sørger for at brukerinvolvering underveis i prosjekter tar form av toveiskommunikasjon snarere enn ren forskningsformidling. Sist, men ikke minst, har vi skjerpet rutinene for å orientere hverandre og dele erfaringer vi gjør innad i senteret, slik at nettverkene hos enkeltforskere og institusjoner videreutvikles og kommer hele CREE nettverket til gode. Kontakt med brukerpartnerne er etablert om opprettelse av både nærings og offentlig sektor Ph.D, og de er invitert til å vurdere temaer til masteroppgaver som settes ut til studenter. I kjølvannet av disse tiltakene har vi konkrete resultater å vise til det siste året, både når gjelder nye samarbeidsrelasjoner for formidling, utvikling av forskningsprosjekter og etablering av prosjekter med både offentlig og privat finansiering. Eksempler på relasjoner og nystartede prosjekter er: (i) Etablering av KPN i et tverrfaglig prosjekt ELECTRANS (høsten 2015) finansiert av ENERGI X som omhandler sammenkoblinger mellom elektrifisering av transportsektoren i Norge og kraftmarkedet. Brukere involvert i dette er Energi Norge, Statkraft, NVE, 2

13 (ii) (iii) (iv) (v) (vi) Vegdirektoratet, Ringerikskraft og Meshcrafts AS. I tillegg er Transportøkonomisk institutt med; Prosjektsamarbeid om sanntidsmåling og effektprising med Ringerikskraft som har fått støtte av ENOVA til teknologiutvikling og installasjon av sanntidsmåling. CREE deltar via Frischsenteret i implementeringsfasen og har ansvar for evaluering av effekter med et datagrunnlag som også vil bli utnyttet i ENERGI X prosjektet «Security of supply in a green power market The challenges and opportunities of intermittent power» CREE er europeisk partner i et brukerorientert internasjonalt prosjekt om virkninger av Parisavtalen (Implications of Paris) ledet av JGCRI ved University of Maryland, med planlagt workshop serie i USA, Europa (Oslo) og Japan. Brukerne er både sponsorer og aktive deltakere i en styringsgruppe. Dialog og tilhørende forskningsaktivitet vil bli oppsummert i brukerorienterte sammendrag og søkt publisert i et spesialnummer av et vitenskapelig tidsskrift. På CREEs initativ er CenSES og UiO Energi med som andre norske partnere, mens KLD og Statoil har vist interesse for prosjektet som mulig brukerpartner og Statoil har bl.a. vært på besøk på JGCRI for å få mer informasjon. Tverrfaglig samarbeid med GASSNOVA (brukerpartner og teknologer) om hvordan karbonfangst og lagringsteknologi kan inngå i økonomiske modeller om det fremtidige el markedet i Europa og markedspotensialet for fornybar energi; Samarbeid med Klima og miljødepartementet (KLD), Finansdepartementet og MDIR om oppdaterte utslippsscenarier for Norge i lys av nye klimapolitiske målsettingene etter Paris avtalen og om bruk av likevektsmodellen SNoW No utviklet i CREE i arbeidet med beregninger av langsiktige utfordringer for norsk økonomi til den nye perspektivmeldingen der ulike typer utslipp og klimateknologier er integrert; og Grunnlagsstudier for Olje og energidepartementets (OEDs) nye energimelding (kommer våren 2016) og analyser av effektiviteten av de offentlige virkemidlene for å fremme teknologiutvikling (inklusive miljøteknologier) for Nærings og fiskeridepartementet. CREE forskere har det siste året hatt en rekke dialogmøter og faglige innlegg for brukere, både direkte brukerpartnere i CREE som Miljødirektoratet, og andre viktige brukere av vår forskning som Statsministeren, Statsministerens kontor (SMK), OED, KLD, Nærings og fiskeridepartementet, Finansdepartementet, Klima og miljødepartementet og Energi og miljøkomiteen i Stortinget. Departementene, med unntak av OED, ønsker ikke å være direkte involvert som brukerpartnere fordi de ikke vil gi inntrykk av å begunstige et bestemt senter. CREE forskere gir også på andre måter jevnlig bidrag til offentlige beslutningsprosesser, i den offentlige debatten, og i media. CREE forskere har blant annet deltatt i flere offentlige utvalg (i løpet av det siste året bl.a. Arbeidsgruppe om kullinvesteringer av Oljefondet, Grønn skattekommisjon, Modellutvalget til Finansdepartementet) og har utarbeidet høringsuttalelser til flere miljø, klima og teknologipolitiske forslag. 2.2 Flerfaglighet Flerfaglig forskning der ulike forskere bidrar i et reelt samarbeid, er et sentralt suksesskriterium for FME S ordningen. Potensialet her er større enn CREE hadde lyktes med å realisere på evalueringstidspunktet. Evalueringen har økt vårt fokus på flerfaglighet, og vi har intensivert dialogen 3

14 med forskere fra andre felt enn samfunnsøkonomi og har lyktes i å få tilslag på nye tverrfaglige prosjekter. For faglig tilknytning til teknologimiljøer har IFE vært en viktig samarbeidspartner og underleverandør til CREE siden starten, motivert utfra at IFEs arbeid med modellering av ulike energiteknologier i den detaljerte energioptimaliseringsmodellen TIMES Norway kan gi verdifull input i økonomiske modeller. Spesielt har IFE levert anslag for energieffektiviseringsteknologier og potensialer i boligsektoren, og det arbeides nå med en artikkel til tidsskriftet Samfunnsøkonomen der vi skal sammenlikne ingeniørtilnærming og økonomtilnærming av modellering av energieffektivisering og relevante tiltak. Samarbeidet med IFE har så langt resultert i et nytt forskerprosjekt fra Forskningsrådsprogrammet Energi X. 1 CREE har også samarbeidet med SINTEF Energi, noe som i 2015 førte til en fellesartikkel i Samfunnsøkonomen om virkninger av EUs klimapolitikk for Utover teknolog samarbeid har vi i 2015 tatt initiativ til, og startet opp, en rekke flerfaglige samarbeidsprosjekter med forskere fra fagene sosialantropologi, psykologi og jus. 2 Sosialantropologene ved SUM (UiO) er tungt inne i den nye arbeidspakken «Evaluation of Environmental and Energy Policy Measures», og en samarbeidsartikkel ble i 2015 antatt i det tverrfaglige tidsskriftet Indoor and Built Environment. Et samarbeidsprosjekt med Psykologisk institutt bygger på at de to fagene deler adferdseksperimenter (i lab) som metode. Dette gir et godt grunnlag for et samarbeid der vi studerer holdninger til risiko med relevans for utforming av klimapolitikken. Forskere ved Juridisk fakultet (UiO) er deltakere på et av våre Energi X prosjekter, via ansettelse i bistilling ved Frischsenteret. I en seminarrekke med innspill fra andre faggrupper på klima og energiproblemstillinger har forskere innen filosofi, sosialantropologi, biologi, statsvitenskap, psykologi og kulturfag presentert sine perspektiver og metoder. Dette har bidratt til en større kontaktflate og nyttige innspill til vår forskning. 2.3 Administrasjon og ledelse Flere tiltak er gjennomført i tråd med panelets anbefalinger på dette punktet. I det nye CREE styret er alle brukerpartnere representert, samtidig som den internasjonale dimensjonen er styrket gjennom leder Lars Bergman, professor og tidligere rektor ved Handelshögskolan i Stockholm og president i IAEE (International Association for Energy Economics). Arbeidspakkestrukturen er revidert fra 2016, og nye forskerteam er opprettet i forbindelse med nye prosjekter. Det er avgjørende at ledelsen ved CREE har vilje, evne og egenskaper til å fremme utviklingen av senteret, spesielt på områder som krever styrket innsats i årene som kommer. Så lenge finansieringssituasjonen er uavklart, har imidlertid styret ved CREE ikke ønsket å foreta større endringer i ressurs og rollefordelingen. Både Frischsenteret som vertsinstitusjon og øvrige partnere i CREE er imidlertid åpne for å vurdere vidtrekkende endringer i styringsstruktur og ledelse. Ettersom 1 «Security of supply in a green power market The challenges and opportunities of intermittent power» 2 Eksempelvis deltakelse på forskningsprosjekt ledet av jurister: " Preventing environmental effects of products through producer responsibility". 4

15 vi mener dette best gjøres i dialog med Forskningsrådet, er denne gjennomgangen planlagt etter at finansiering av CREE i henhold til kontrakten er avklart. 2.4 Internasjonalt samarbeid Både evalueringspanelet og Forskningsrådets administrasjon etterlyste en bedre strategi for styrket internasjonalisering på senternivå. På dette området har vi, gjennom kontakt med Forskningsrådets observatør i styret, startet opp dialogen med Forskningsrådet om hvordan denne anbefalingen skal forstås og utvikles. Utfra vårt ståsted vil en styrket senterstrategi inneholde både (i) omtale av tiltak som utnytter og videreutvikler miljøets og enkeltforskeres allerede omfattende nettverk, både kollektivt og individuelt og (ii) fastsettelse av konkrete resultatmål for det internasjonale samarbeidet som både avspeiler input (aktiviteter) og output (forskningsresultater). I vedlagte tiltaksplan beskriver vi indikatorer for internasjonalisering av forskningen og andre tiltak vi har satt i gang eller styrket det siste året. Internasjonale innlegg er høyt prioritert og utgjør over en tredel av presentasjonene både på vår årlige workshop og i den løpende CREE seminarserien. Vi har internasjonale medforfattere på en tredel av både arbeidsnotater og publiserte vitenskapelige artikler, og det er internasjonale deltakere på nærmere halvparten av våre prosjekter. Blant nye internasjonale prosjekter er en større satsing på «Implications of Paris». Vi har medvirket til to EUsøknader i 2015, derav én som koordinator. Til tross for at vi ikke nådde opp, ga søknadsarbeidet oss viktige erfaringer og utvidet nettverket til nytte i framtidige søknader. CREE medvirker også til forskerutveksling ved opphold i utlandet og gjennom utenlandske bi stillingshavere ved CREE. Vi deltar aktivt i internasjonale organisasjoner og som programkomitémedlemmer og evaluatorer for internasjonale konferanser, bl.a. International Association for Energy Economics (IAEE) og European Association of Environmental and Resource Economists (EAERE). I tillegg har vi søkt og fått tilbud om å arrangere en internasjonal konferanse (EAERE). På senternivå er det innledet samarbeid med forskningsmiljøer i Kina, England og USA. 3. Addisjonalitet Målet om økt addisjonalitet gjennomsyrer de tiltakene vi har iverksatt siden evalueringen og som er omtalt i punkt 2 ovenfor. Strategiene vi baserer oss på for å oppnå og videreføre resultater, er grunnet på at partene er integrert i et senter og at denne integreringen styrkes. Før CREE var samarbeidet mellom de tre energi og miljøøkonomiske miljøene (SSB, Frisch og ØI ved UiO) prosjektbasert og begrenset. Ved å kombinere SSBs gode tilgang på data og nære kontakt med brukere i offentlig forvaltning med Frisch/UiO s metodiske og teoretiske kompetanse, har CREE ført til at miljøene nå utnytter sin kompetanse langt bedre enn tidligere. Komplementaritet gir bedre forskning når vi jobber integrert som en gruppe på tvers av institusjoner, både innenfor prosjekter som forskere, og ikke minst i samspillet med brukerne og i utviklingen av nye perspektiver. Spesielt har CREE gitt oss muligheter til å prioritere oppgradering og utvikling av økonomiovergripende, numeriske modeller med spesiell fokus på representasjon av energiteknologier, og til å samle og utnytte data for energiteknologier og ulike virkemiddelbruk til analyser i samarbeid med forskere fra andre disipliner, som teknologer, antropologer, jurister og statsvitere. Forskningsporteføljen til forskerne i senteret har blitt mer anvendt, brukerrelatert og tverrfaglig, og vi er på god vei til å styrke 5

16 disse dimensjonene ytterligere. Gjennom CREE er det etablert nye nettverk, samarbeidsfora og nye møteplasser mellom brukere i næringsliv og samfunnsforskning, samtidig som interaksjonen med forvaltningen er styrket betydelig. Vår deltakelse i FME S ordningen har også styrket samarbeid med institusjoner i de andre sentrene. Det er vanskelig å se at forskningspartnerne i CREE kunne etablert dette på egen hånd. 4. Konsekvenser av terminering En eventuell terminering av CREE vil ha betydelige, negative konsekvenser for verdien av det arbeidet som allerede er utført og for det potensialet som ligger i en videreføring av senteret. Disse konsekvensene er nært knyttet til addisjonaliteten som ligger i CREEs arbeid med å integrere og styrke miljøenes forskningsaktiviteter, både når det gjelder relevans og kvalitet. Det grunnlaget som nå er lagt i CREE for brukerinvolvering, flerfaglighet, integrasjon mellom forskningspartnerne og styrking av samfunnsøkonomisk energi og miljøforskning, vil forvitre ved en terminering. CREE er i inne i en utvikling der styrking av brukerdialog og forskningssamarbeid med næringsliv så langt har vært preget av nybrottsarbeid. Vi har i avsnittene over trukket fram eksempler på at denne innsatsen i økende grad gir konkret uttelling. Likevel er CREE helt sentralt for at de tre miljøene skal kunne konsolidere denne utviklingen. Ved en terminering nå er det åpenbart at høstingsfasen blir altfor kort, og det er overhengende fare for at sporene etter CREE blir få og svake. Konkret vil en terminering føre til at videre samarbeid mellom forskningspartnerne i stor grad vil skje på ad hoc/enkeltprosjektbasis og avhenge langt mer av den løpende finansieringen for energi og miljøvitenskapelig samfunnsøkonomisk forskning. Den anvendte innretningen i tett samarbeid med brukere og andre fag vil svekkes kraftig dersom senteret termineres, fordi senteret sikrer at nettverkene til ulike prosjektene og forskerne integreres og blir et felles gode for alle CREEs forskningsområder. Senteret har i de første fire årene investert mye i nye, oppdaterte numeriske modeller og innhenting av data, og videre finansiering er avgjørende for å høste av disse investeringene. Det innebærer at den største konsekvensen av at CREE termineres, vil være bortfall av anvendt/empirisk tverrfaglig samfunnsøkonomisk forskning om aktuell politikk innenfor energi og miljøfeltet. Forskningen vil bli mindre brukerrelevant, og samarbeidet med brukere og underleverandører vil bli betydelig svekket i forhold til om CREE får fortsette og videreutvikles i henhold til planene for senteret. For å illustrere tapene ved terminering, vil vi trekke fram to konkrete eksempler på koordineringsfunksjonen ved CREE der terminering vil ha klare negative konsekvenser: (i) Arenaer for dialog mellom brukere og forskningsmiljøene. I tillegg til dialog i styret har CREE hver vår hatt et brukerseminar i samarbeid med CICEP (FME S) som har fått økende betydning. Mens de første seminarene var dominert av (innlegg fra) forskningsmiljøene, har dette forumet utviklet seg til en møteplass der brukere og forskere er relativt likt representert. Utover CREEs og CICEPS egne forskere og brukere har det vært forberedte innlegg fra bl.a. EUs norgesambassadør, Klima og miljødepartementet og statssekretær fra Finansdepartementet. Det årlige dialogseminaret på høsten har blitt lagt om slik at det er brukerne som bestemmer temaene og holder foredrag, mens forskerne kommenterer på disse. Brukere deltar også på mer forskningsrettede workshops hvor de 6

17 bestemmer temaene forskerne skal snakke om. Det siste var for Energi Norge i januar i år. Alle disse møteplassene har ført til en styrket kontaktflate mellom brukere, forskere og andre som bl.a har ført til avtale om nye prosjekter. Tilbakemeldingen fra brukerne har blitt bedre og bedre, og denne typen arenaer for kommunikasjon og samarbeid vil sannsynligvis forsvinne om CREE blir terminert. (ii) Etablering av KPN konsortier er særlig krevende for samfunnsvitenskapelige forskningsprosjekter blant annet fordi næringslivspartnere blir bedt om å bidra til et fellesgode, uten klare bedriftsøkonomiske gevinster. Det er avgjørende å kunne spille på et stort nettverk med et bredt spekter av kontakter og dessuten samordne ulike initiativ på en effektiv måte. Uten CREEs koordinerende funksjon blir dette svært vanskelig framover. Terminering vil også ha betydelige konsekvenser for aktiviteten hos Frischsenteret, Statistisk sentralbyrå og Økonomisk institutt ved UiO. Både nasjonale forskere og internasjonale samarbeidspartnere i bistillinger ved CREE, alle med høy kompetanse innen miljø og energifeltet, vil vri sin forskning til andre felt. Mulighetene for rekruttering av nye forskere til samfunnsøkonomisk miljøforskning vil også bli ytterligere svekket. CREE har pr. i dag ingen direkte finansierte PhDstudenter ettersom vår siste PhD student sluttet i august 2015 etter eget ønske (tross forsikringer fra Frischsenteret om at ansettelseskontrakten selvfølgelig ikke var avhengig av viderefinansiering av CREE). Den uavklarte finansieringen har også ført til at vi ikke har kunnet rekruttere ny stipendiat. For en relativt liten forskningsstiftelse som Frischsenteret, med sine inntekter via forskningsoppdrag i konkurranse med andre private og offentlige tilbydere, vil en terminering ha betydelige bedriftsøkonomiske konsekvenser. Inntektsbortfallet kan ikke erstattes enkelt på verken kort eller mellomlang sikt, og vil i sin ytterste konsekvens bidra til overtallighet blant forskerne. Heller ikke i Forskningsavdelingen i SSB, der spesielt energi og miljøforskningen er eksternt finansiert, vil inntektsbortfallet kunne erstattes. Omstillingskostnader for Frischsenteret og øvrige CREE partnere er likevel underordnet de gevinstene fra samfunnsfaglig energi og miljøforskning som vi går glipp av dersom CREE termineres. 5. Avsluttende kommentarer CREE erkjenner at panelet og administrasjonen med rette påpekte forbedringspotensial på flere områder, og panelets rapport og Forskningsrådets vurderinger ga oss verdifulle innspill til konkrete tiltak. I løpet av det siste året har vi iverksatt en rekke tiltak, og vi har oppnådd bedre resultater enn dem som lå til grunn for evalueringen. Grunnlaget for evalueringspanelets konklusjon om at CREE burde kunne oppfylle suksesskriteriene i løpet av det neste året er således betydelig styrket. Erfaringene gjennom det siste året underbygger også at Forskningsrådets administrasjon har rett når den forventer at CREE «vil kunne fungere vesentlig bedre i den siste fasen av senterperioden». Fra CREEs ståsted har det vært viktig å se evalueringsrapportens kritikk og anbefaling om videre finansiering i sammenheng. Dette perspektivet synes Klageutvalget å dele når det uttaler at «Selv om mandatet til evalueringspanelet ikke sa noe om at panelet skulle gi signaler om videre drift, er det etter Klageutvalgets mening vanskelig å bygge på denne typen evalueringer hvis det ikke også skinner gjennom hva panelet mener om «veien videre», som et råd til det organ som er tildelt ansvaret for å 7

18

19 Tiltaksdokument for CREE Formål Dette dokumentet er utarbeidet av ledelsen i CREE på grunnlag av vedtak i styret. Formålet med dokumentet er å oppsummere hvilke tiltak som er iverksatt for bedre å oppfylle suksesskriteriene for FME-S, samt konkrete planer for ytterligere forbedringer. Dokumentet ble opprinnelig utarbeidet høsten 2015, og er nå oppdatert med status for tiltak pr. februar Bakgrunn Midtveisevalueringen av FME-S og Forskningsrådets behandling av denne påpeker flere områder hvor CREE ikke tilfredsstiller suksesskriteriene for et FME-S senter. I hovedsak går kritikken ut på: 1. Brukerpartnerne er ikke i stor nok grad involvert i forskningen. 2. Manglende addisjonalitet, integrering og flerfaglighet i forskningen. 3. Senteret mangler konkrete mål for det internasjonale samarbeidet. 4. Administrasjonen og ledelsen må vise vilje og evne til å fremme flerfaglighet og brukerinvolvering. Styret og ledelsen i CREE har merket seg kritikken og tar den på største alvor. Forbedringspunkter Nedenfor oppsummeres de tiltak som allerede er igangsatt, samt planlagte tiltak styret og ledelsen i CREE anser vil kunne styrke senterets måloppnåelse innenfor temaene påpekt i midtveisevalueringen. Brukerinvolvering Forskningsrådet skriver i vedlegg nr. 1 til DSE-sak 26/15: «Brukerpartnere må involveres i langt sterkere grad i utforming av forskningsagendaen i senteret. Dette innebærer at det må legges godt til rette for toveiskommunikasjon og dialog. Involvering av brukerpartnere i arbeidet med strategi og arbeidsplaner må være reell. Senteret må legger fram konkrete planer for involvering av brukerpartnere, og et element i en slik plan bør være at styremøtene utvikles til en arena for dette, ref praksisen i CICEP.» Styret og ledelsen innser at man ikke har lykkes godt nok med aktiv involvering av brukere i alle faser av forskningsprosjektene, særlig når det gjelder brukerpartnerne i næringslivet. Dette ble innarbeidet i utkast til ny strategiplan vinteren 2015, og det ble derfor satt i verk flere tiltak allerede første halvår 2015 for å styrke involvering av brukerpartnerne i CREE og øvrige relevante brukere. Dette har blant annet skjedd i forbindelse med: 1

20 Vi har hatt samarbeidsprosjekter med brukere som har krevd et aktivt samspill som for eksempel i Grønn skattekommisjon og i Energi Norges utredning om klimakutt hjemme eller ute. Det foregår også et utstrakt samarbeid og kursprogram i Finansdepartementet i forbindelse med overgang til ny modellplattform for generelle likevektsmodeller, noe som har vært et satsingsområde for CREE. Det har blitt sendt flere prosjektsøknader i 2015 hvor det ble etablert referansegrupper med brukere og hvor det ble lagt spesiell vekt på å få til en KPN (Kompetanseprosjekt for næringslivet). Dette vil vi også fortsette med i I forbindelse med søknadene har vi et nært samarbeid med både brukerpartnere i CREE og andre brukere, fra offentlig forvaltning såvel som fra privat næringsliv, hvorav mange er nye for CREE. Dette arbeidet har så langt bl.a. resultert i at CREE lyktes med å få et KPN-prosjekt sammen med Transportøkonomisk institutt (TØI) og Universitetet i Leuven, Belgia. Prosjektet heter ELECTRANS og ser på sammenkoblingen mellom elektrifisering av transportsektoren i Norge og kraftmarkedet. Brukere involvert i dette er Energi Norge, Statkraft, NVE, Vegdirektoratet, Ringerikskraft og Meshcrafts AS. Uten nettverket skapt gjennom CREE ville det vært vanskelig å etablere et KPN. Utvidelse av representasjon og dialog i CREE-styret. Fra september 2015 er styret utvidet slik at alle brukerpartnerne som ønsker det, er representert i styret (Statoil og Olje- og energidepartementet har av forskjellige grunner ikke ønsket å sitte i styret). Det nye styret skal involvere seg mer i den løpende forskningen i form av tettere dialog med forskningspartnerne. Samarbeid med JGCRI (Joint Global Change Research Institute), University of Maryland om et brukerorientert prosjekt med tittelen «The economic and environmental implications of the Paris Climate Agreements». Dette innebærer tre workshops i USA, Europa og Japan. Det ble gjennomført et idéseminar med brukere og CenSES i september. CREE og CenSES har inngått et samarbeid med JGCRI om prosjektet, og CREE har holdt av kr på budsjettet denne våren. Hvis CREE får videre finansiering vil ytterligere bli øremerket høsten JGCRI vil gjerne at CREE er vertskap for workshopen som skal arrangeres i Europa høsten 2016, og det er kontakt med ulike sponsorer på norsk side for å skaffe penger og tilgang på brukerkompetanse til dette. Så langt er KLD med på dette, og Statoil har vist stor interesse og har bl.a. vært på besøk på JGCRI i forbindelse med prosjektet. Gjesteseminar hos brukere. Det ble avholdt et seminar for Miljødirektoratet i mars 2015, og ett for Energi Norge i januar. Det er inngått avtale med Olje- og energidepartementet om et tilsvarende seminar, og det planlegges også ett for NVE. Dette kommer i tillegg til mange prosjekt-initierte dialogmøter og presentasjoner for brukere og publikum. I tillegg til de tiltak som allerede er satt i verk, skal blant annet følgende gjennomføres: Hospiteringsordning hos brukerpartnere, der forskere oppholder seg hos partnerne over en periode på 1 til 2 uker. Denne ordningen er under planlegging og vil tre i kraft dersom CREE får forlenget finansiering. 2

21 Minst to Ph.D-er innenfor de ordningene som Forskningsrådet har for nærings-ph.d og offentlig sektor Ph.D i løpet av de neste fire årene. Det har vært dialog flere brukere om dette, og det vil jobbes videre for å få til en slik ordning dersom CREE får videre finansiering. Minst to masteroppgaver med temaer basert på innspill fra brukere. Brukerpartnerne er blitt informer om muligheten til å foreslå masteroppgaver ved Økonomisk institutt, og representanter for CREE deltok på møtet for nye masterstudenter på Økonomisk institutt 4. februar i år og informerte studentene om mulighetene. Opprettelse av tydeligere forskningsteam i CREE (se under) med relevante brukere knyttet opp til disse. Det er opprettet slike forskerteam på enkeltprosjekter, blant annet for KPN-prosjektet som er omtalt ovenfor. Opprettelsen av ytterligere forskerteam med brukerkontakt avventes inntil videreføringen av CREE er avklart. Basert på innspill fra brukere vil hjemmesidene utvikles med tanke på å gjøre dem mer tilgjengelig og nyttige for brukerne. Det har vært foretatt forberedende arbeid blant annet med hensyn til kostnader ved å engasjere ekstern hjelp men iverksettelse avventer avklaring av videre finansiering. Addisjonalitet, integrering og flerfaglighet Forskningsrådet skriver i vedlegg nr. 1 til DSE-sak 26/15: «Det er i liten grad belyst hvilken merverdi det har vært å etablere CREE som et senter, framfor en samling av uavhengige enkeltprosjekter». Videre skriver de: «Det må utarbeides en revidert plan for forskningsaktivitetene for den gjenværende perioden. En viktig intensjon i etableringen av de samfunnsvitenskapelige FMEene var å fremme flerfaglighet i forskningen og et styrket samarbeid mellom teknologisk forskning og samfunnsvitenskapelig forskning. CREE må legge fram konkrete planer for hvordan de vil styrke dette arbeidet i den siste del av senterperioden. Planen skal beskrive hvordan og de ulike arbeidspakkene skal samvirke, vise tverrfaglighet og vise hvordan framtidig forskning ved senteret framstår som noe mer enn enkeltstående prosjekter.» Til tross for et økende antall tverrfaglige prosjekter og stor vekt på å trekke inn andre fagmiljøer med annen faglig kompetanse i nye søknader, innser styret at CREE ikke har kommet langt nok på dette området. Det er derfor satt i gang følgende tiltak: Arbeid med nye søknader med blant annet SINTEF Byggforsk, IFE og TØI, samt deltagelse i flere EU-søknader. Alle søknadene er av tverrfaglig karakter og inneholder annen samfunnsvitenskapelig (psykologi, sosialantropologi), juridisk, humanistisk, teknologisk og/eller naturvitenskaplig kompetanse. Dette arbeidet har som nevnt medført finansiering av et større KPN-prosjekt fra ENERGIX samt noen småprosjekter så langt. Styrke samarbeidet med IFE gjennom flere prosjektsøknader og bedre utnyttelse av IFE som underleverandør til CREE. IFE har fra og med 2015 fått økt overføringene fra CREE, og IFE er med på flere prosjektsøknader og fellesprosjekter. Et konkret resultat av denne innsatsen er en fellesartikkel skrevet av forskere fra CREE og IFE. 3

22 Revisjon av forskningsstrukturen i senteret i samarbeid med brukere og andre fagmiljøer. Prosessen skal også gi bedre interaksjon mellom de enkelte arbeidspakkene og forsterke samarbeidet mellom forskningspartnerne. I forbindelse med arbeidsplanene for 2016, som ble sendt inn til Forskningsrådet i desember, ble arbeidspakkestrukturen revidert. Arbeidspakken for numeriske modeller avsluttes, da modellbyggingen stort sett er fullført, og oppmerksomheten fremover rettes mot å bruke modellene til ulike analyser i de øvrige arbeidspakkene. I tillegg skilles det nå mellom globale og regionale studier. Denne omleggingen gir en større interaksjon mellom arbeidspakkene, i og med at det samme modellverktøyet brukes i flere arbeidspakker, og fordi flere prosjekter dekker problemstillinger som tas opp i flere arbeidspakker. Dersom vi får tilsagn om videre finansiering, vil det også bli lagte en ny plan for den kommende treårsperiode ( ). Selv om senterdannelsen utvilsomt har ført til et tettere samarbeid mellom de tre store forskningsmiljøene i Oslo innenfor samfunnsøkonomisk energi- og klimaforskning, finnes det klare forbedringspunkter. Følgende er derfor iverksatt: Vi arbeider for å øke den interne mobiliteten mellom forskningspartnerne, blant annet ved at forskere oppholder seg periodevis ved en av de andre forskningspartnerinstitusjonene. Det er nå en ganske god intern mobilitet mellom de norske forskningspartnerne, ved at rom stilles til disposisjon ved de ulike sentrene/instituttene for kortere eller lengere gjestebesøk. Disse benyttes ofte. Vi ønsker å etablere tydeligere prosjektgrupper eller -team for enkeltprosjekter/beslektede prosjekter på tvers av institusjoner, fagbakgrunn og metodekompetanse, som i større grad integreres gjennom diskusjonsmøter, syntetisering av resultater og økt samlokalisering/utveksling. Brukerinvolvering på team-nivå er naturlig (se også ovenfor). Vi har kommet et godt stykke på vei med dette, og det er etablert prosjektgrupper for alle prosjekter. Disse gruppene har regelmessige møter, der man diskuterer fremdrift og løsninger. Det ovenfor nevnte KPN-prosjektet er et eksempel på hvordan slike grupper kan organiseres på en måte som også ivaretar tverrfagligheten og brukerinvolveringen. Det er laget en synteserapport som viser hvordan enkeltprosjektene hører sammen og svarer på problemstillingene i CREEs prosjektbeskrivelse. Rapporten for årene til og med 2015 er utarbeidet i forbindelse med årsrapporten for Ved videre drift av CREE vil vi bygge videre på intensjonene om å styrke og kommunisere sammenhengen mellom prosjektene på tvers av forskningspartnere, samarbeidspartnere, metoder, brukere, fagfelt, landegrenser og institusjoner. Internasjonalt samarbeid Evalueringspanelet skriver: «A recommendation is that CREE should strengthen its international collaboration at the Centre level (as opposed to the level of individual 4