Forskningssentre for miljøvennlig energi

Transkript

1 Forskningssentre for miljøvennlig energi Juli 2013 Divisjon for energi, ressurser og miljø Norges forskningsråd

2 Innhold Om FME-ordningen Suksesskriterier Oppfølging og evaluering Status 2013 Kort presentasjon av de enkelte sentre

3 Forskningsrådets senterordninger Langsiktig finansiering (5 + 3(5) years) Utvelgelse basert på kvalitet og relevans Sentre for fremragende forskning (SFF) 21 sentre som driver grunnforskning, hovedmålet er å heve kvaliteten i norsk forskning Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) 21 sentre som driver grunnleggende næringsrettet forskning i et nært samarbeid mellom forskningsmiljøer og forskningsaktive bedrifter Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) 11 sentre, langsiktig forskning i samarbeid mellom forskningsmiljøer og bedrifter innenfor miljøvennlig energi

4 SFF, SFI og FME er flaggskipene i Forskningsrådets satsing på langsiktig forskning (2010 tall) Fremragende- 460 mill. kr. sentre SFF FME SFI Fri forskning/ 860 mill. kr. uten tema Frittstående prosjekter Brukerstyrt innovasjonsarena Nasjonale 1300 mill. satsinger kr. Store programmer Tematiske 1900 mill. kr. programmer Grunnforskningsprogrammer Tematiske programmer Innovasjonsprogrammer 2000 mill. kr. Vitenskapelig utstyr Basisbevilgninger til institutter Skattefunn Skattereduksjon ~1500 mill. kr.

5 Hva kjennetegner et FME Forskningsmiljøer i nært samarbeid med forskningsaktive bedrifter og offentlige foretak Høy vitenskapelig kvalitet Stort verdiskapings- og innovasjonspotensial Universitet Forskningsinstitutt Brohode for internasjonalt forskningssamarbeid Rekruttering av forskere Forskningspartner Bedrift Bedrift Offentlig partner

6 Organisering av et FME Konsortium: Vertsinstitusjon Forskningspartnere Bedrifts- og offentlige partnere En høyere utdanningsinstitusjon med doktorgradsprogram må inngå i konsortiet Senteret må ha en leder og et styre hvor brukerpartnerne har flertall Partnerne må delta aktivt i ledelse, prosjekter og finansiering

7 FME ordningen er en stor og viktig satsing på miljøvennlig energiforskning 150 mill kr/år i åtte år fordelt på 11 sentre Finansiert over OEDs budsjett Egne infrastrukturmidler - 45 mill. kr pr. år i 2009, 2010, 2011 Integrasjon og samspill med ENERGIX og CLIMIT er viktig

8 FME - en betydelig investering i langsiktig brukerrettet forskning 11 FME-er er startet opp, 8 i 2009 og 3 i 2011 Finansiering i inntil åtte år (5 + 3) Forskningsrådets årlige bidrag er mellom 8 og 20 mill. kroner. Maksimalt 50 % av finansieringen kommer fra Forskningsrådet Finansiering fra brukerpartnere må utgjøre minst 50 % av bidraget fra Forskningsrådet Forskningsrådet Vertsinstitusjonen Bedriftspartnere

9 Mål for FME innenfor teknologi Gi forskningssatsingen større synlighet Synlige spydspisser i internasjonalt forskningssamarbeid Etablere en plattform for å ta innovasjoner og forskningsresultater videre til markedet Bygger på prioriteringene i Energi21-strategien: Energieffektivisering Fornybar energi Klimanøytral oppvarming CO2-håndtering Miljøvennlig transport. Åtte sentre etablert i 2009

10 Mål for FME innenfor samfunnsvitenskap Utvikle kunnskapsgrunnlaget for utforming av nasjonal og internasjonal energi- og klimapolitikk. Utvikle kunnskap som er viktig for å utløse innovasjons- og verdiskapningspotensialet innen fornybar energi, energieffektivisering og CCS Fremme flerfaglighet i den samfunnsvitenskapelige energiog klimaforskningen og samarbeid mellom samfunnsvitenskapelig og teknologisk forskning Delta i samfunnsdebatten og være sterke bidragsytere i utforming av et faktabasert kunnskapsgrunnlag for strategiske beslutninger i forvaltning og næringsliv

11 FME Suksesskriterier Forskning Innovasjon Internasjonalisering Forskerutdanning og rekruttering Partnere og finansiering Organisering

12 Suksesskriterier for et FME (1) Forskning Senteret driver langsiktig forskning på høyt internasjonalt, vises ved doktorgrader, vitenskapelig publikasjoner, fremlegg på internasjonale konferanser Senteret har en klar forskningsprofil og har lykkes med å markere seg internasjonalt Forskere fra både vertsinstitusjon og partnere deltar aktivt i senterets forskning Senterets brukerpartnere har økt sin forskningsinnsats

13 Suksesskriterier for et FME (2) Innovasjon og verdiskaping Skaper eler forventes å skape muligheter for innovasjon og økt konkurransekraft hos brukerpartnere og forventninger om samfunnsmessige ringvirkninger Gjensidig mobilitet av personell mellom partnerne Tiltak for å sikre at kompetansen og forskningsresultatene blir overført til og nyttiggjort av partnerne Resultater utenfor brukerpartneres kjerneområder kommersialiseres på annen måte

14 Suksesskriterier for et FME(3) Internasjonalisering Senterets hevder seg i internasjonalt forskningssamarbeid Senteret har aktivt samarbeid med internasjonale forskere Senteret tiltrekker seg fremragende utenlandske forskere, både stipendiater og seniorpersonell som gjesteforskere

15 Suksesskriterier for et FME (4) Forskerutdanning og rekruttering Senteret ivaretar forskerutdanning Senteret har et inngrep med utdanning, særlig på masternivå, og bidrar til å styrke rekrutteringen Vektlegger økt rekruttering av kvinner til forskning Partnere og finansiering Det arbeides aktivt for å trekke inn nye partnere og senterets partnere omfatter også SMB-bedrifter Senteret har langsiktig finansiering og har lykkes med å skaffe annen ekstern finansiering

16 Suksesskriterier for et FME (5) Organisering Senteret har synlighet og identitet og har lykkes med et godt samarbeid med partnerne Senteret har et styre og en ledelse som bidrar til at intensjoner og planer blir fulgt opp. Senteret har en samlet ledelse med stor faglig og administrativ selvstendighet.

17 Oppfølging av FME-ene Hvert senter har en rådgiver som sin kontaktperson i Forskningsrådet Kontaktpersonen er observatør i styret FME-ordningen har en programkoordinator med et helhetlig ansvar for oppfølging av alle sentrene Årlig arbeidsplan, regnskapsrapport og halvårlige fremdriftsrapporter må sendes inn og godkjennes av Forskningrådet En årsrapport må legges ut på senterets hjemmeside Hvert år arrangeres en Site visit En midtveisevaluering etter ca 3,5 år danner grunnlaget for beslutning om finansiering for de siste 3 årene

18 Midtveisevalueringen av FME-ene Evaluering som grunnlag for vedtak om finansiering for de tre siste årene (5 + 3) Evalueringen gjennomføres av internasjonale paneler Selvevaluering, evaluering fra forskningspartnere, brukerpartnere og vertsinstitusjon Evalueringspanelet harheldagsmøter med hvert senter. Evalueringskriterier: Suksesskriteriene for ordningen Vitenskapelig kvalitet Potensial for verdiskaping

19 Midtveisevaluering panelets oppsummering FME er et vellykket og svært veldrevet program FME har i vesentlig grad styrket kvalitet og samspill innenfor norsk forskning på miljøvennlig energi FME kommer til å skape svært verdifulle ressurser som må bevares. Et viktig spørsmål blir hvordan dette skal gjøres. Støtte utover senterperioden kan i hovedsak ventes fra brukere (industri, samfunn) som kan sette av ressurser til langsiktig forskning uten umiddelbar avkastning Innovasjoner utvikles best mot kommersialisering i separate prosjekter innenfor eller utenfor FME

20 Evalueringens råd til Forskningsrådet Samarbeid mellom forskning og næringsliv om langsiktig forskning er utfordrende. Virkemidler av denne type krever god planlegging. Senteretablering: Avklare hvordan langsiktig forskning skal kombineres med anvendelse. Forventningsavklaring mellom partnere. Styreleder bør være fra en brukerpartner. In kind-bidrag er et uttrykk for aktiv brukerdeltakelse. Etablere indikatorer for å følge utviklingen av sentrene. Mer erfaringsutveksling mellom sentrene.

21 Konsekvenser av evalueringen for de åtte sentrene fra 2013: Ingen sentre stanses Ett senter foreslås videreført med redusert budsjett. Dette er en konsekvens av sviktende brukerfinansiering. Fire sentre må legge fram planer for oppfølging av viktige anbefalinger før de får kontrakt for siste treårsperiode. For tre sentre inngås kontrakt for siste treårsperiode uten at Forskningsrådet skal gi en godkjenning av videre planer 1 4 3

22 FME resultatindikatorer 2012 Total omsetning: ca. 380 mill. kroner, herav 155 mill. kroner fra Forskningsrådet Partnere: 207 partnere totalt, herav 131 brukerpartnere Rekruttering: 100 dr.gradsårsverk finansiert over senterbevilgningen, 236 dr. gradsstipendiater knyttet til sentrene. 139 mastergradsstudenter Publisering: 318 artikler i periodika, 35 monografier Synlighet: 350 oppslag i massemedia

23 FME - status pr i dag Forskningsaktiviteten er stor og det genereres mye ny aktivitet ved sentrene Kombinasjonen sentre og programmer er et kraftfullt virkemiddel som gir muligheter De første PhD-ene er ferd med å fullføre utdanningen FME satsingen har vært viktig og vellykket. Noen utfordringer å jobbe med er det: Noen sentre kommer til å få store utfordringer med brukerfinansieringen (sol og offshore vind) Fleksibilitet versus langsiktighet kan være et dilemma Høy andel utenlandske stipendiater, kvinneandelen kunne også vært høyere Aktivt engasjement fra brukerpartnere, også i forskningsarbeidet Flaggskip internasjonalt

24 Forskningssentre for miljøvennlig energi BIGCCS, International CCS Research Centre NOWITECH, Research Centre for Offshore Wind Technology CENSES, Centre for sustainable Energy Studies NORCOWE, Norwegian Centre for Offshore Wind Energy SUCCESS, Norwegian Centre for Subsurface CO 2 storage CEDREN, Centre for Environmental Design of Renewable Energy ZEB, The Research Centre on Zero Emission Buildings SOLAR UNITED, The Norwegian Research Centre Solar Cell Technology CICEP, Strategic Challenges in International Climate and Energy Policy CREE, Oslo Centre for Research on Environmentally Friendly Social science CenBIO, Bioenergy Innovation Centre

25 Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Mål: Senteret skal være et kompetanse- og ressurssenter for utvikling av kraftproduksjon fra vind til havs. Senteret bygger på kunnskap som finnes i norsk offshoreteknologi. Senteret skal bidra til å få ned kostnadene for offshore vindkraft, og utvikle ressurspersoner med spisskompetanse for næringslivet. Vertsinstitusjon: Christian Michelsen Research (CMR) Forskningspartnere: Uni Research, UiB, UiA, UiS, Aalborg universitet. Brukerpartnere: Statkraft, Statoil, Lyse Produksjon, National Oilwell, Aker Solutions Nettside:

26 NOWITECH Research Center for Offshore Wind Technology Mål: Senteret skal kombinere kunnskap om vindkraft med offshoreerfaring for å styrke utviklingen av vindparker til havs. Målet er å utvikle ny kunnskap, metoder og teknologi som basis for industriell utvikling av offshore vindparker. Vertsinstitusjon: SINTEF Energi AS Forskningspartnere: IFE, NTNU, MARINTEK, SINTEF materialer og kjemi, SINTEF IKT. Brukerpartnere: Computational Dynamics, Veritas, DONG, EDF R&D, Fedem Technology AS, Kongsberg Maritime AS, NTE Holding AS, SmartMotor AS, Statkraft, Statnett, Statoil Nettside:

27 BIGCCS Centre International CCS Research Centre Mål: Senteret skal utvikle kunnskap, metoder og løsninger som gir effektiv, rimelig og sikker CO 2 -håndtering for gassog kullkraftverk og annen industri. Det skal også bidra til å finne ut hvor stor lagringskapasitet det er offshore for CO 2. Vertsinstitusjon: SINTEF Energi AS Forskningspartnere:British Geological Survey, CICERO, Deutsches Zentrum für Luft und Raumfahrt, Geological Survey of Denmark and Greenland, NTNU, UiO, SINTEF Petroleumsforskning, SINTEF Materialer og kjemi, Technische Universität München Brukerpartnere: Aker Solutions, Gassco AS, Hydro, Norske Shell, TOTAL, ConocoPhillips, Statoil, GDF Suez Nettside:

28 SUbsurface CO2 storage Critical Elements and Superior Strategy (SUCCESS) Mål: Senteret skal bidra til å finne gode og pålitelige måter å lagre CO 2 på. Det skal gjøres ved å se på ulike lagringsmetoder for CO 2 og hvordan CO 2 oppfører seg ved lagring i undergrunnen. Senteret skal også finne de beste metodene for å injisere CO 2 og for overvåking av at CO 2 holder seg i undergrunnen når den er lagret. Vertsinstitusjon: Christian Michelsen Research (CMR) Forskningspartnere: IFE, NIVA, Norges geotekniske institutt, UiO, UiB, Uni Research og Universitetsstudiene på Svalbard. Brukerpartnere: CGG Veritas, Conoco Phillips, RWE Dea Norge, Statoil Nettside:

29 Centre for Environmental Design of Renewable Energy (CEDREN) Mål: Senteret skal videreutvikle vannkraften slik at den blir tilpasset fremtidens mer fleksible energisystem i samspill med andre fornybare energikilder. Senteret arbeider med miljødesign av annen fornybar energi. Vertsinstitusjon: SINTEF Energi AS Forskningspartnere: NIN A, NTNU, Uni Research, NIVA og UiO Naturhistorisk museum. Brukerpartnere: Agder Energi, BKK, E- CO Vannkraft, Eidsiva, Energi Norge, Hafslund, Hydro, NTE Nett, Troms Kraft, Sira-Kvina kraftselskap, Statkraft, Statnett, TrønderEnergi, Direktoratet for naturforvaltning, NVE, Nettside:

30 The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology Mål: Solcellesenteret vil forske langs hele verdikjeden fra solcellematerialer til ferdige solcellepaneler. Forskningen i senteret skal bidra til mer konkurransedyktige strømpriser fra solceller. Forskningen ved senteret sikre at norsk industri fortsetter å ha en ledende posisjon på verdensmarkedet. Vertsinstitusjon: IFE Forskningspartnere: NTNU, SINTEF og UiO Brukerpartnere: Elkem Solar, Norsun, REC, The Quartz Group Nettside:

31 Bioenergy Innovation Centre (CenBio) Mål: Senteret skal utvikle et kunnskapsgrunnlag for at Norge kan doble bruken av bioenergi basert på norsk råstoff innen Forskerne skal utvikle kunnskap som skal bidra til at vi effektivt og miljøvennlig kan høste mer av skogen, utnytte mer avfall for energiformål, lage biobrensel med riktig kvalitet, og forbedre virkningsgraden. Vertsinstitusjon: UMB Forskningspartnere: NTNU, SINTEF Energi AS, SINTEF Materialer og kjemi, Norsk institutt for skog og landskap, Bioforsk og Vattenfall R&D. Brukerpartnere: Akershus Energi, Norges skogeierforbund, Agder energi, NTE, Hafslund, Statkraft, Vattenfall, Norske Skogindustrier, Norsk Protein, Energigjenvinningsetaten i Oslo, Energos, Cambi, Jøtul, Granit Kleber,

32 The Research Centre on Zero Emission Buildings ZEB Mål: Senteret skal utvikle bygg som gir null utslipp av klimagasser ved å se på hele byggets livsløp fra komponenter og materialer til drift av bygget. Senteret skal se på alt fra forskning på materialer til forskning på hele bygg og systemene i bygg, og utvikle nye materialer og komponenter der dagens ikke er gode nok. Vertsinstitusjon: NTNU Nettside: Forskningspartnere: SINTEF Byggforsk, SINTEF materialer og kjemi, SINTEF Energi Brukerpartnere: Skanska, Weber Maxit, Isola, Glava, Protan, Hydro, YIT, DuPont, Multiconsult, Brødrene Dahl, Snøhetta, ByBo, Forsvarsbygg, Statsbygg, Husbanken, BNL, Norsk Teknologi, Direktoratet for byggkvalitet, Nordan, Velux, Enova, Entra

33 CenSES - Centre for Sustainable Energy Studies Mål: Hovedmålet til CenSES er å styrke den vitenskapelige forståelsen av de økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle sidene ved ny fornybar energi. Senterets forskere representerer en bred samfunnsvitenskapelig kompetanse. Vertsinstitusjon: NTNU Forskningspartnere: IFE, SINTEF Energi, SINTEF Teknologi og samfunn, Norges handelshøyskole, SNF, Universitetet i Oslo, Høgskulen i Sogn og fjordane, Vestlandsforskning og NTNU Samfunnsforskning AS. Brukerpartnere: Bergen Kommune, BKK, Differ, Enova, INTPOW, Innovasjon Norge, Klif, NTE, NVE, Hydro, Norwea, Sogn og Fjordane Energi, Sognekraft, Sparebanken Sogn og Fjordane, Statens Vegvesen (Transnova), Statkraft, Statnett, Statoil, Sør-Tøndelag Fylkeskommune, Troms Kraft AS Nettside:

34 CICEP - Strategic Challenges in International Climate and Energy Policy Mål: Identifisere muligheter og strategier i internasjonal politikk som kan føre til en overgang til et lavkarbon energisystem. CICEP skal forutsi hvilken betydning og hvilke konsekvenser utviklingen i internasjonal energipolitikk og utvikling i energiteknologimarkeder vil ha for norsk næringsliv og for nasjonale strategier energi, klima og energimarkeder. Vertsinstitusjon: CICERO, UiO Forskningspartnere: Fridtjof Nansens Institutt, UiO, Basque Centre for Climate Change, Lunds universitet, Fudan University og University of California San Diego Brukerpartnere: Veritas, Hydro, Statnett, Statoil, LO, NHO, Klif, NVE Nettside:

35 CREE Oslo Center for Research on Environmentally friendly Energy Mål: CREE skal bidra til å samle og etablere kunnskap om hvordan rammebetingelsene påvirker energimarkedene og den teknologiske utviklingen. Hovedtyngden ligger på samfunnsøkonomisk forskning, men senteret vil være nært tilknyttet forskningsmiljøer innenfor andre samfunnsfag, jus og teknologi. Vertsinstitusjon: Frisch-senteret, UiO Forskningspartnere: Universitetet i Oslo, Statistisk sentralbyrå, Tilburg Sustainability Centre Underleverandører: IFE, SINTEF Energi, MILEN (UiO) Brukerpartnere: Gassnova, Klif, NVE, Olje- og energidepartementet, Statkraft, Statnett, Statoil, Nettside: