FME parallellsesjon. Forskningsrådets Energiforskningskonferanse 2014

Transkript

1 FME parallellsesjon Forskningsrådets Energiforskningskonferanse 2014

2 Kjøreplan 1. FME-ordningen og eksempler på resultater Jørgen Bjørndalen, Forskningsrådet 2. Ny FME-utlysning i 2015: Prosess og sentrale tema Tone Ibenholt, Forskningsrådet 3. Paneldebatt FME-enes rolle og bidrag til omleggingen til et bærekraftig energisystem

3 Debatt: FME-ene og veien videre Moderator: Hege Brende (NINA og CEDREN) Panel: Helle Brit Mostad (Statoil, brukerpartner i flere FME) Andreas Krüger Enge (Enova, brukerpartner i ZEB og CenSES) Arild Underdal (CICERO og CICEP) Peter M. Haugan (Universitetet i Bergen og NORCOWE) Mona J. Mølnvik (SINTEF Energi og BIGCCS)

4

5

6 Klimamelding og klimaforlik 6

7 7

8 Mål for sentrene Null klimautslipp Eksport av miljøvennlig kraft Eksport av teknologi Kunnskapsgrunnlag for energi- og klimapolitikk Formidling 8

9 Miljøfag Samfunns- fag Teknologi- fag 9

10 BIGCCS International CCS Research Centre NOWITECH Research Centre for Offshore Wind Technology CENSES Centre for Sustainable Energy Studies NORCOWE Norwegian Centre for Offshore Wind Energy SUCCESS Norwegian Centre for Subsurface CO2 storage CEDREN Centre for Environmental Design of Renewable Energy ZEB The Research Centre on Zero Emission Buildings SOLAR UNITED The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology CICEP Strategic Challenges in International Climate and Energy Policy CREE Oslo Centre for Research on Environmentally Friendly Social science CenBio Bioenergy Innovation Centre 10

11 14 universitet og høyskoler 70 bedrifter 14 forvaltningsorgan personer 11

12 12

13 Formidling 13

14 Formidling 14

15 Formidling 15

16 Formidling 16

17 Utdanning 250 PhD stipendiater Nær kontakt med brukere Internasjonalt nettverk Næringslivet inspirerer masterstudenter 17

18 Kunnskapsgrunnlag Flere hundre publiserte arbeider årlig Flere Best of Best paper Best poster 18

19 Samarbeid Felles forskningsprosjekter Blant partnere på FME Mellom FME Flere fagområder arbeider sammen FME som plattform for FoU-prosjekter Nasjonale og internasjonale møteplasser 19

20 Miljø 20

21 Miljø 21

22 Teknologi ZEB: NorDan og Aventa fanger solenergi i fasaden 22

23 FME Solar United Bedre og billigere solceller Teknologi

24 Teknologi CenBio: Fra matavfall til drivstoff 24

25 BIGCCS arbeider med teknologier for fangst av CO 2 Teknologi CLC support material Sikker transport av CO 2 i rør: eksperiment og simuleringsresultat 1m Distance from initial crack tip (cm) Thickness map (mm) ,0 mm 4,5 mm 5,0 mm 5,5 mm 6,0 mm Distance in circumerencial direction (cm) 25

26 Miljø SUCCESS utvikler metoder og sensorer for å oppdage lekkasjer fra CO 2 lager Foto: Tor De Lange, GFI utplassering av observasjonsplattform, utstyrt med ph og pco 2 sensorer 26

27 NOWITECH utvikler billigere offshore vindkraft Teknologi 27

28 NORCOWE utvikler verktøy for bedre drift og vedlikehold Teknologi 28

29 Samfunn Verdikjedeanalyser bidrar til økt innsikt Environment Risk Technology CCS Economy Safety Regulations Public Policy Fjernvarme RÅVARER Trevirke Greiner/topper Avfall HØSTING INNSAMLING TRANSPORT LAGRING FORBEHANDLING VARME- PRODUKSJON VARME- DISTRIBUSJON KUNDE Bolig Næring Offentlig Aske Partikler Røykgasser 29

30 Samfunn Buy Coal! A case for supplyside environmental policies Bård Harstad, CREE Pris Tilbud p c Utvinning 30

31 Samfunn CenSES: Modell og analyser av global klimapolitikk og regional energiutvikling Flexible reservoir Hydropower plant DC cable Line pack Gas power plant 31

32 Samfunn Både samfunnsfaglige og naturfaglige analyser er grunnlag for politikk Livsløpsanalyser Kraftutveksling, vindkraft i naboland og tapping av norske vannmagasin Overgangsstrategier til lavutslippssamfunn Konkrete råd til klimaforhandlere 32

33 33

34

35 Forskningssentre for miljøvennlig energi Planlegging av ny utlysning Tone Ibenholt, 22. mai 2014

36 Forskningssentre for miljøvennlig energi FME sentre FME Samfunn 3 sentre FME 2016 x sentre

37 Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Igangsette arbeid knyttet til ny FME-utlysning i 2015

38 Ny FME utlysning hovedtrekk i prosessen Første halvår 2014: Andre halvår 2014: Årsskiftet 2014/15: Første halvår 2015: Annet halvår 2015: Første halvår Mai 2016: Etablere et god grunnlag for ny utlysning Utarbeide og vedta utlysningstekst Utlysningen publiseres Totrinnsprosess med obligatorisk skisse Forprosjektmidler Skissefrist og tilbakemelding på skisser Endelig søknadsfrist, trolig november. Hovedstyret fatter vedtak om nye sentre. Offentliggjøring på Energiforskningskonferansen.

39 Det er viktig å få gode innspill til arbeidet! Dialogmøter i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Bodø. Intervjuer med aktører som kjenner de eksisterende FME-ene godt. Midtveisevalueringen av de åtte første FME-ene. Vi ønsker å gi alle muligheten til å gi innspill: Webbasert spørreundersøkelse

40 Sentrale temaer i dialogmøter og intervjuer FME modellen Finansiering, størrelse, varighet og styringsmodell Tematiske føringer Bør det legges særskilte tematiske føringer til grunn? Næringsutvikling og innovasjon Hvilken rolle skal FME ha og hvordan lykkes? Internasjonalt samarbeid Hvordan styrke det internasjonale samarbeidet i sentrene?

41 Viktige tilbakemeldinger Modellen er god, ikke gjør for store endringer! Stimulere til økt fleksibilitet! Stimulere til reell brukerinnflytelse! Styrke internasjonalt samarbeid! Mer mobilitet! Videreutvikling av miljøene vi har bygget opp, men fornyelse! De overordnete målene for FME-ordningen bør være klarere

42 Mål for FME I dag: Utvikle kompetanse og innovasjon gjennom satsing på langsiktig forskning på utvalgte områder innen miljøvennlig energi. Ordningen skal styrke teknologioverføring, internasjonalisering og forskerutdanning Plassering i porteføljen til Forskningsrådet sier noe om målene: Forskerprosjekter Innovasjonsprosjekter Kompetanseprosjekter FME

43 FME-modellen Åtte år er en fin varighet, midtveisevaluering er nyttig og viktig. Brukerfinansiering er bra og dagens nivå (50% av Forskningsrådets bidrag) er forholdsvis greit. Sentrenes størrelse: fra ca 10 til 25 mill. kroner i årlig bidrag fra Forskningsrådet. Sentrene oppleves av mange som lite fleksible. Mer fleksibilitet, noen alternativer: Sentrene setter av en pott med frie midler Tydeligere faser for senterperioden: Pålagt selvevaluering etter to år, midtveisevaluering, etc. Mål for hele perioden, men ikke binde opp midler for mer enn fire-fem år

44 Tematiske føringer Bør være anledning til å søke om FME innenfor samme tematiske område som eksisterende FME-er, men fornyelse vil være viktig. Flere sentre innenfor samme tematiske område: Generelt litt lunken holdning! Det er positivt med sentre som dekker hele verdikjeden, men konsentrasjon om spesifikke områder må ivaretas. Samfunnsvitenskapelig perspektiv trekkes fram som sentralt av mange. Som en del av senteret? I et tett samarbeid med et FME samfunn?

45 Næringsutvikling og innovasjon FME bør stimulere til innovasjon og idegenerering, innovasjonene utvikles videre utenfor FME-et. Møteplasser og formidling generelt i senteret må ha en form tilpasset næringslivet. Mer aktiv deltakelse fra næringslivet; Næringslivsbidrag i form av in kind I søknadsprosessen Mer mobilitet av folk - begge veier Pilot- og demonstrasjonsprosjekter kan bidra til å mobilisere næringslivet. Legge inn mer fleksibilitet, men uten å tape det langsiktige perspektivet.

46 Internasjonalt samarbeid - «Landslag og spydspisser» Alle FME-ene har internasjonalt samarbeid i dag, men det er rom for å bli bedre. Sentrene bør ha mål og en strategi for sitt internasjonale samarbeid. Mer internasjonal mobilitet, dvs utenlandsopphold for egne forskere og gjesteforskere hit. Det bør være frie midler tilgjengelig for internasjonalt samarbeid. To alternativer kan være aktuelle: Sentrene har ikke-disponerte midler til internasjonalt samarbeid «sentrene sparer». Forskningsrådet beholder en pott, som reserveres til internasjonalt samarbeid i FME «Forskningsrådet sparer»

47 Kom med innspill! Spørreundersøkelse som gir alle muligheter for å komme med innspill Synspunkter på FME-modellen Tematiske føringer Næringsutvikling og innovasjon Internasjonalt samarbeid Ta vare på det gode i ordningen!

48