Årsrapport 2012 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)

Transkript

1 Årsrapport 2012 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Året 2012 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) er en stor og viktig satsing for å nå mål i energi- og klimapolitikken. Sentrene er i all hovedsak finansiert over Olje- og energidepartementets budsjett. Forskningsrådet legger vekt på å se sentre og programmer på energiområdet i sammenheng. De åtte første FME-ene er nå godt etablerte sentre med høy aktivitet. De tre FME Samfunn har i løpet av 2012 fått på plass stipendiater og er kommet godt i gang med forskningsaktiviteten. Sentrene kan i 2012 vise til et høyt antall publikasjoner. Totalt på 276 publikasjoner er en økning på ca. 50 % fra FME-ene har etter vel tre års drift også begynt å rapportere om resultater som er tatt i bruk av bedrifter som deltar i sentrene. Sammenlignet med andre senterordninger i Forskningsrådet er FME-ene gjennomgående store sentre med et høyt antall brukerpartnere og forskningspartnere. Totalt har sentrene 207 partnere, omtrent det samme som i I 2012 er det varslet større endringer i sammensetningen av sentrene innenfor offshore vind og solcelleteknologi fra og med Endringene henger i all hovedsak sammen med markedssituasjonen og endret strategi hos brukerpartnere. Andre sentre, eksempelvis ZEB, har fått tilgang på nye partnere. Arbeidet med midtveisevalueringen av de åtte første sentrene startet i Evalueringen vil være ferdig i løpet av første halvår Forskningsrådets beslutning om videreføring av de enkelte sentrene vil bli tatt tidlig på høsten Det ble ikke bevilget midler til forskningsinfrastruktur i I Forskningsrådets utlysning av midler til nasjonal infrastruktur i 2012, er det satt av egne midler til miljøvennlig energi. Programmets overordnede mål/formål Hovedmål Formålet med FME-ordningen er å etablere tidsbegrensede forskningssentre med en konsentrert, fokusert og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå for å løse utpekte utfordringer på energi- og miljøområdet. Et FME skal heve kvaliteten på norsk forskning og fremskaffe anvendbar kunnskap og løsninger innenfor det aktuelle temaområdet. Ordningen med forskningssentre har høyere ambisjonsnivå, større langsiktighet og sterkere konsentrasjon av innsatsen enn andre næringsrettede virkemidler i Forskningsrådet. Delmål FME-enes delmål er å: stimulere brukerpartnerne til innovasjon innenfor det aktuelle temaområdet gjennom økt satsing på langsiktig forskning, og gjøre det attraktivt for bedrifter som arbeider internasjonalt å etablere FoU-virksomhet i Norge. skape aktivt samarbeid mellom innovativt næringsliv, forvaltningsorganer og fremstående forskningsmiljøer. fremme utvikling av forskningsmiljøer som ligger i den internasjonale forskningsfronten og inngår i sterke internasjonale nettverk innenfor prioriterte tematiske områder.

2 stimulere til forskerutdanning på områder som er viktige for brukerpartnerne og stimulere til kunnskaps- og teknologioverføring. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i Forskningsrådet i 2012 til FME og FME infrastruktur: 194 mill. kroner, herav 31,9 mill. kroner til infrastruktur. Bevilgning 2012: 150 mill. kroner over statsbudsjettet (i tillegg til 3 mill. kroner over NORKLIMA) Forbruk i 2012: 180,2 mill. kroner, herav gikk 25,2 mill. kroner til infrastruktur. Programmets finansieringskilder i 2012: Olje- og energidepartementet: 145 mill. kroner, Kunnskapsdepartementet bidrar med finansiering av FME samfunn: 5 mill. kroner Antall og type prosjekter i 2012: 11 sentre mottok finansiering i Dette omfattet åtte sentre etablert i 2009 og tre sentre etablert i Det ble ikke gitt midler til nye infrastrukturprosjekter i Det ble utbetalt midler til 10 infrastrukturprosjekter som fikk tilsagn om støtte i 2009, 2010 eller Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Et FME gjør det mulig med en mer langsiktig og tyngre satsing enn andre virkemidler innenfor miljøvennlig energi i Forskningsrådet. FME-ene er bygget på samme modell som Sentre for fremragende innovasjon (SFI) og skal videreutvikle områder innenfor miljøvennlig energi hvor norske forskningsmiljøer og bedrifter er langt fremme internasjonalt. FME-ene er viktige initiativ for å nå målene i energi- og klimapolitikken. Sammen med programmene ENERGIX og CLIMIT, gir FME-ene Forskningsrådet gode virkemidler. FME-ene arbeider innenfor tematiske områder som er høyt prioritert i energiforskningen. De dekker områder som sol, offshore vind, effektiv energibruk og bioenergi, i tillegg til CO 2 - håndtering. Relevans, potensial for innovasjon og verdiskaping og vitenskapelig kvalitet lå til grunn for utvelgelsen av senterne. Intensjonen er at finansieringen av sentrene, sammen med prosjektfinansiering gjennom programmene, skal bidra til å utvikle fagmiljøer som er sterke både nasjonalt og internasjonalt. Alle FME-ene har annen finansiering i hovedsak KPN-er fra RENERGI/ENERGIX og CLIMIT. Fagansvarlige rådgivere i Forskningsrådet deltar som observatører i styrene og har ansvar for faglig oppfølging av sentrene fra Forskningsrådets side. For å legge til rette for et godt samspill mellom virkemidler i Forskningsrådet, blir det jevnlig informert om FME-ene på programstyremøter i CLIMIT og RENERGI/ENERGIX. Økt interesse for miljøvennlig energi FME-ene har bidratt til konsentrasjon, samordning og samarbeid innenfor høyt prioriterte områder. FME-ene har bidratt til økt interesse for miljøvennlig energi i forskningsmiljøer som ikke har arbeidet innenfor dette feltet tidligere. Dette gjelder blant annet Universitetet i Bergen og Universitetet i Stavanger. Her er det nå aktive forskningsmiljøer, og en rekke mastergradsstudenter innenfor miljøvennlig energi. Universitetet i Oslo vedtok i sommer å etablere Energiinitiativet; to nye samfunnsvitenskapelige FME-er knyttet til UiO var en viktig faktor for å få vedtatt dette initiativet. 2

3 De åtte FME-ene som ble etablert i 2009, vil bli midtveisevaluert i Arbeidet med midtveisevalueringen startet opp i Sentrene har laget egenevalueringer, samtidig som forskningspartnere og brukerpartnere har vurdert sentrene ut fra sitt perspektiv. Sentrene har meldt at de har opplevd denne prosessen som svært nyttig og den har ført til strategiske diskusjoner og revidering av strategiene i flere av sentrene. Samfunnsvitenskapelige FME i gang i 2012 De tre samfunnsvitenskapelige FME-ene hadde sitt første fulle driftsår i Sentrene har kommet godt i gang, men som for de teknologiske FME-ene tar oppstarten noe lenger tid enn planlagt. Dette skyldes blant annet at det tar tid å få på plass stipendiater. De samfunnsvitenskapelige FME-ene har en spesielt viktig oppgave med formidling og kommunikasjon. Alle tre FME samfunn har etablert gode nettsider som oppdateres regelmessig. De er også aktive i samfunnsdebatten og arrangerer en rekke brukermøter og workshops. Forskning Sentrene er pålagt å sende inn en arbeidsplan for hvert år. Denne viser hvordan partnerne i senteret deltar i finansiering og gjennomføring av prosjekter. Sentrene har valgt å organisere forskningsaktivitetene i arbeidspakker som representerer delprosjekter. Arbeidsplanene til sentrene gir et bilde av et solid og velorganisert arbeid med å følge opp de mål som er satt for de enkelte sentre. Det vises til eksempler på forskningsresultater som er beskrevet til slutt i denne rapporten. Forskningsaktiviteten ved sentrene ligger gjennomgående godt an i forhold til planer og mål. Framdriften ved sentrene rapporteres på faste indikatorer til Forskningsrådet. Det er en stor økning i antall publikasjoner fra 2011 til Vi ser også at sentrene i langt større grad rapporterer om ferdigstilte metoder og modeller, og om resultater som er tatt i bruk i bedriftene. Flere av sentrene reviderer strategiene i Mange av sentrene er ganske brede tematisk og har mange arbeidspakker (delprosjekter). Flere ønsker å konsentrere aktivitetene i den siste delen av perioden. Dette er en krevende prosess, siden planer og budsjetter for sentrene har vært detaljert ned på den enkelte forskningsaktør. Det er likevel naturlig å revidere planer i forbindelse med midtveisevalueringen. Innovasjon, verdiskaping og kommersialisering Ett av suksesskriteriene for FME-ene er innovasjon og verdiskaping. Selve modellen som FME-ene bygger på, med sterk involvering og forpliktelse fra brukerpartnere, skal sikre at forskningsaktivitetene fører til innovasjon og kommersialisering. Sentrene tar arbeidet med innovasjon svært alvorlig. Flere av dem har etablert egne kommersialiserings- og innovasjonskomiteer (KIK) og innovasjon tas jevnlig opp på styremøtene i sentrene. Flere sentre har utviklet systemer for å registrere innovasjoner og arbeider for å øke bevisstheten rundt temaet blant forskerne. I 2012 rapporterer FME-ene i større grad enn før om resultater som er tatt i bruk av brukerpartnere eller andre (24). Det ble sendt i seks patentsøknader fra FME-ene i Flere sentre har brukerpartnere fra offentlig sektor og mye av aktiviteten rettet inn mot å gi offentlig sektor et bedre beslutningsgrunnlag for politikkutforming. Dette er en viktig oppgave, og sentrene må synliggjøre resultatene, selv om disse ofte ikke oppfattes som innovasjon i tradisjonell forstand. 3

4 Rekruttering Et viktig mål for FME-ene er å stimulere til utdanning av forskere innenfor miljø- og energiområdet. Rekruttering både på mastergrads- og doktorgradsnivå er sentrale suksesskriterier. Det er nå mer enn 230 stipendiater knyttet til FME-ene. Av disse er ca. 100 finansiert over senterbevilgningen. Usikker finansiering i siste del av senterperioden hos noen av sentrene, kan føre til at enkelte sentre vil være forsiktige med å starte opp nye stipendiater og at de derfor vil omdisponere ressurser til post-doc eller seniorforskere. Sentrene vil imidlertid i all hovedsak nå målene for rekruttering. Sentrene rapporterer også inn masterstudenter som tar oppgaven sin ved senteret. I 2012 var det 139 masterstudenter ved sentrene. Kvinneandelen ved FME-ene reflekterer situasjonen innenfor de teknologiske fagområdene, dvs. en forholdsvis lav kvinneandel. Heller ikke de samfunnsvitenskapelige FME-ene har spesielt høy kvinneandel, med 25 % blant seniorpersonell. Det er imidlertid positivt at det er vesentlig høyere kvinneandel både blant dr.gradstipendiater og masterstudenter enn for seniorpersonell. Mange utenlandske stipendiater Generelt er det mange utlendinger blant stipendiatene. Dette henger bl.a. sammen med et godt arbeidsmarked for teknologer i Norge og at enkelte områder konkurrerer med petroleumsvirksomheten om kompetanse. Det er positivt at norske miljøer tiltrekker seg utenlandske kandidater, samtidig er det viktig med en god balanse mellom norske og utenlandske stipendiater. Andelen norske stipendiater er høyere innenfor samfunnsvitenskap enn på teknologi. Internasjonalt samarbeid Alle sentrene har et omfattende internasjonalt samarbeid. FME-ene er svært viktige aktører internasjonalt og bidrar til å profilere Norge. Dette skyldes blant annet at de beste miljøene er samlet i sentrene, og at den langsiktige finansieringen gir mulighet til å etablere stabile samarbeidsrelasjoner. Det er utenlandske partnere i alle sentrene, enten som ordinære partnere eller som assosierte samarbeidspartnere. De fleste sentrene har også etablert vitenskapelige komiteer med utenlandske forskere. IEA og EU er de viktigste samarbeidsarenaene. Alle sentrene deltar i EU-prosjekter eller i arbeid med søknader. FME-satsingen har medført at miljøer som tidligere ikke var aktive mot EUs rammeprogram, nå deltar. Flere ledere og forskere ved FME-ene deltar i komiteer i EERA/EU. I det bilaterale samarbeidet er det variasjoner mellom fagområdene. De aller fleste FME-ene samarbeider med forskningsmiljøer i USA. Kina er også et viktig samarbeidsland. I Europa er Norden viktig: Sverige og Finland innenfor bioenergi og Danmark innenfor Offshore vind. Flere av sentrene har også et tett samarbeid med tyske forskningsmiljøer. Samarbeid mellom sentre Det er et mål at det skal være samarbeid mellom FME-ene. Dette gjelder spesielt der det er flere FME-er innenfor samme tematiske område, slik som CO 2 -håndtering, offshore vind og samfunnsvitenskap. Det gjelder også mellom de øvrige FME-ene innenfor temaer av mer 4

5 generisk karakter, eksempelvis innovasjon og internasjonalt samarbeid. Samarbeid er ønskelig både strukturelt og faglig. Samarbeid mellom FME-er innenfor teknologi og FME-er innenfor samfunnsvitenskap vil kunne bidra til en kunnskapsutvikling som er sentral for å kunne nå målene innenfor energi- og klimapolitikken. Sentrene innenfor CO 2 -håndtering rapporterer at samarbeidet hovedsakelig skjer på forskernivå. Det er et ønske, også fra brukerpartnere, om å styrke samarbeidet på et strategisk nivå. BIGCCS og SUCCESS, sammen med Gassnova, har derfor lansert et initiativ for å få til storskalalagring på norsk sokkel. Sentrene innenfor offshore vind har samarbeidet tett om infrastruktur og har hatt årlige møter på ledernivå. Det er her et ønske å styrke det vitenskapelige samarbeidet, siden sentrene har fått økende faglig overlapp i årene etter etablering. Samarbeid med brukerpartnere FME-ene er gjennomgående store sentre med et høyt antall brukerpartnere. De første åtte FME-ene har nå vært i aktivitet i mellom tre og fire år. Vi ser at utviklingen i antall brukerpartnere er ulik, og i tre av sentrene er situasjonen spesielt utfordrende. Det gjelder FME Solar, NOWITECH og NORCOWE. Disse sentrene har mistet flere viktige partnere de siste årene. Årsaken er i hovedsak den utfordrende markedssituasjonen innenfor sol- og vindenergi, og økonomiske problemer hos bedriftene. To sentre opplever pågang av nye brukerpartnere: CEDREN og ZEB. Spesielt ZEB har mange potensielle partnere, og de planlagte pilotbyggene genererer mye aktivitet hos brukerpartnerne. Flere sentre opplever at brukerpartnere fordeler seg på to grupper; den ene gruppen er veldig aktiv, mens bedriftene i den andre er mer passive deltakere i senteret. En viktig oppgave fremover blir å trekke passive partnere med i aktiviteter i senteret. Resultater blir tatt i bruk av brukerpartnerne Flere av sentrene har utviklet resultater som er tatt i bruk hos partnerne. Brukerpartnerne som deltok på site visit, eksempelvis hos ZEB, kunne bekrefte at deres deltakelse i FME-et har positive effekter for bedriftenes innovasjon og verdiskapning. Nettverket og den samlede kompetansen i senteret er viktig for bedriftene. De tre samfunnsvitenskapelige FME-ene representerer forskningsmiljøer som ikke har samme tradisjon for samarbeid med brukere som de teknologiske sentrene. Det første året høstet de erfaringer med brukerpartnere, blant annet om hvilke typer fora og arrangementer som fungerer. Sentrene har en rekke felles brukerpartnere, og det er viktig at de utveksler erfaringer om hvordan samarbeidsformer kan videreutvikles. Finansiering og samlet budsjett Tabellen nedenfor viser sentrenes samlede omsetning, Forskningsrådets bidrag og annen finansiering for Annen finansiering består av egenfinansiering fra vertsinstitusjon og finansiering fra forskningspartnere og brukerpartnere. Den private finansieringen for FME teknologi utgjorde 31% av omsetningen ved sentrene. Den samlede omsetningen ved de teknologiske FME-ene har gått ned med ca. 18 mill. kroner fra 2011 til Det skyldes i hovedsak lavere omsetning ved CEDREN og FME Solar. Nedgang i den private finansieringen er knyttet til FME solar, i tillegg til mindre endringer ved flere sentre. ZEB har økt den private finansieringen. De tre samfunnsvitenskapelige FME-ene hadde sitt første fulle driftsår i Sentrene har fortsatt noe etterslep, men har hatt en betydelig økning i aktiviteten sammenliknet med 2011, da de bare hadde et halvt driftsår. Det er ikke et krav om privat finansiering for disse sentrene. 5

6 Noen av sentrene har utfordringer med finansieringen fremover, jf. pkt. 3 om brukerpartnere. Total omsetning NFR finansiering Privat finansiering mill kr mill. kr mill kr BIGCCS ,7 CEDREN ,6 CenBio ,3 NORCOWE 35 14,7 9,5 NOWITECH 44, ,2 Solar United 46,1 21,4 8,5 SUCCESS 25,2 11,6 5,1 ZEB 49,1 20,1 20 Sum FME teknologi 308,6 132,8 95,9 CenSES 36,1 8,8 4 CREE 26 7,5 0,6 CICEP 8,5 5,9 1,4 Sum FME samfunn 70,6 22,2 6 Sum total FME 379, , Total omsetning NFR finansiering 40 Privat 20 finansiering Total omsetning NFR finansiering Privat finansiering Figur: Omsetning i FME teknologi Figur: Omsetning i FME samfunn 6

7 Nøkkeltall, 2012 Antall prosjekter: 11 forskningssentre for miljøvennlig energi, 10 infrastrukturprosjekter, ingen nye prosjekter i Dr.gradsstipendiater (antall årsverk finansiert over senterbevilgningen): 100,6 totalt, 19,1 kvinner, 62,3 menn, 19,2 er ikke oppgitt Postdoktorstipendiater (antall årsverk finansiert over senterbevilgningen): 17,5 totalt, 3,7 kvinner og 11,2 menn Prosjektledere: 11 senterledere totalt, 3 kvinner og 8 menn Tabellen nedenfor gir en oversikt over nøkkeltall for de ulike sentrene. Det er et stort antall forskere knyttet til sentrene. Sammenlignet med 2011, er det imidlertid rapportert om et lavere tall for seniorpersonell tallet gir trolig et riktigere bilde. Antallet dr.gradsstipendiater totalt har økt med 12. Dette skyldes i hovedsak at FME samfunn har fått besatt sine stipendiatstillinger. Senter Herav kvinner Seniorpersonell Dr.gradsstipendiater totalt Herav kvinner Herav kvinner Postdoktorstipendiater Masterstudenter Herav kvinner BIGCCS CEDREN CenBio NORCOWE NOWITECH Solar United SUCCESS ZEB CenSES CICEP CREE SUM Lav kvinneandel Kvinneandelen ved FME-ene reflekterer situasjonen innenfor de teknologiske fagområdene, dvs. en forholdsvis lav kvinneandel. Heller ikke de samfunnsvitenskapelige FME-ene har spesielt høy kvinneandel, med 25 % blant seniorpersonell. For FME samfunn er imidlertid kvinneandelen 40 % for dr.gradsstipendiater, dette tilsvarer måltallet for Forskningsrådet. Figuren nedenfor viser kvinneandelen for de ulike kategoriene. Det er positivt at den er vesentlig høyere både blant dr.gradstipendiater og masterstudenter enn for seniorpersonell. Utviklingen går i riktig retning. Masterstudenter 36,9 Post doc Dr. gradsstipendiater 32,2 31,8 Senterledere 27,2 Seniorpersonell 21,

8 Økende antall norske stipendiater Det er et høyt antall utenlandske stipendiater ved FME-ene, men andelen er noe lavere enn i fjor. Dette skyldes blant annet det er rekruttert flere norske stipendiater ved de samfunnsvitenskapelige FME-ene. Dr.gradstipendiater Postdoktorstipendiater Norske Utenlandske Norske Utenlandske BIGCCS CEDREN CenBio NORCOWE NOWITECH Solar United SUCCESS ZEB CenSES CICEP CREE Sum Mange partnere FME-ene er gjennomgående store sentre med et høy antall partnere, både forskningspartnere og brukerpartnere. Det har vært mindre endringer i sammensetningen i Endringene går i begge retninger, slik at totaltallet er omtrent uendret. Det er imidlertid enkelte sentre som mister flere partnere fra og med Se også omtale under punktet om finansiering og samlet budsjett. Forskningspartnere, - inkludert vertsinst. Brukerpartnere BIGCCS 12 8 CEDREN 6 16 CenBio 7 16 NORCOWE 6 9 NOWITECH 6 15 Solar United 4 5 SUCCESS 8 5 ZEB 3 21 Sum FME teknologi CenSES CREE 7 7 CICEP 7 8 Sum FME samfunn Sum total FME

9 Resultatindikatorer, 2012 Resultatindikatorer FME teknologi FME samfunn Publisert artikkel i periodika og serier Publisert artikkel i antologi (bøker) 1 6 Publiserte monografier 33 2 Formidlingsaktiviteter rettet mot målgrupper Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc.) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper 36 Ferdigstilte nye/forbedrete produkter 7 Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser 10 Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester 3 Søkte patenter 6 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi 13 Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/teknologi 7 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/forretningsområder 4 Sentrene rapporterer på Forskningsrådets indikatorer. Det er økning i omtrent alle indikatorer fra For publiseringer er totaltallet økt fra 241 i 2011 til 360 i Sammenlignet med 2011, rapporterer sentrene nå i langt større grad om ferdigstilte produkter/tjenester/prosesser og patentsøknader. Nytt fra i fjor er at det nå også rapporteres om bedrifter som har tatt i bruk resultatene. De høye tallene for formidlingsaktiviteter, populærvitenskapelige publikasjoner og oppslag i media, viser at FME-ene tar formidlingsoppgaven sin alvorlig. Det viser også at sentrene er synlige i media. Viktigste aktiviteter i 2012 Site visits 2012 en sentral del av oppfølgingen Årlige site visits er en viktig del av oppfølgingen av FME-ene og er nedfelt i kontrakten med Forskningsrådet. I mai og juni 2011 ble det gjennomført site visits ved de åtte FME-ene som ble etablert i 2009 og i september var det site visits ved de tre samfunnsvitenskapelige FMEene. Møtene besto av en faglig del med presentasjon av forskningen/laboratorier og en del med dialog rundt viktige temaer knyttet til driften av FME-et. På møtene deltok koordinator for FME-ordningen, fagansvarlig for det enkelte senter og programkoordinator for det relevante programmet (RENERGI eller CLIMIT). Besøkene ved de åtte første FME-ene handlet om status for sentrene, med utgangspunkt i suksesskriteriene for ordningen. Site visit er et viktig element i Forskningsrådets oppfølging av sentrene og en viktig møteplass for dialog mellom forskningsmiljøene og Forskningsrådet. Midtveisevaluering etter fire års drift FME-ordningen forutsetter at sentrene skal evalueres etter ca. fire år. Evalueringen vil danne grunnlag for beslutning om videreføring i de siste tre årene av senterperioden. Arbeidet med 9

10 midtveisevalueringen startet i Selve evalueringen skjer i Mandat for evalueringen ble godkjent i Divisjonsstyret for energi, ressurser og miljø våren Egenevalueringen er en viktig del av midtveisevalueringen. Maler for evalueringsskjemaene var tema i en workshop med sentrene i februar Endelige skjemaer for vertsinstitusjonene og partnernes egenevaluering og sentrenes planer for siste del av senterperioden ble sendt ut i juni. Ferdig utfylte skjemaer ble sendt Forskningsrådet med frist 1. desember. Evalueringspanelenes sammensetning var klar innen utgangen av Panelenes møter med sentrene var i mars Det legges opp til behandling i Divisjonsstyret i juni 2013 og endelig vedtak om videreføring i Hovedstyret etter sommerferien. Kontaktmøter med sentrene samler erfaringer Kontaktmøtene er fellesmøter med alle FME-ene. Forskningsrådet har ansvaret for å gjennomføre kontaktmøtene. På møtene tas det opp temaer av felles interesse for sentrene. Det er både faglige temaer og temaer knyttet til den administrative driften av sentrene. I 2012 ble det avholdt ett kontaktmøte, i tillegg til workshop i forbindelse med midtveisevalueringen. FME kontaktmøte 16. oktober 2012 hadde følgende temaer på agendaen: Europeiske energiscenarier, hvordan jobbes det med disse og hvilke implikasjoner har scenariene? Innovasjon og forhold til brukerpartnere ENERGIX nytt stort program for energiforskning EU-forskningen, strategiprosesser og medvirkning Midtveisevaluering av FME-ene Rapportering og indikatorer Kommunikasjons- og formidlingstiltak Forskningsrådet har i sin dialog med FME-ene understreket betydningen av god kommunikasjon og formidling av forskningsresultater. Av kommunikasjonstiltak kan nevnes følgende: FME-ordningen har et eget nettsted: På nettstedet legges det ut nyheter og relevant informasjon om FME-ordningen. Nettstedet inneholder også informasjon fra Forskningsrådet til FME-ene. På nettsiden ligger det linker til nettstedene til de ulike FME-ene. Alle FME-ene har opprettet egne nettsteder som skal oppdateres regelmessig. De fleste FME-ene gir også ut egne nyhetsbrev. FME-ene arrangerer et høyt antall konferanser, seminarer og workshops innenfor sine fagområder. Annet arbeid med oppfølging av sentrene Forskningsrådet sitter som observatør i styrene for FME-ene. Det er fagansvarlig rådgiver som ivaretar denne rollen. Observatørrollen er viktig i arbeidet med oppfølging av sentrene. I tillegg til oppfølging av sentrene er dette også nyttige arenaer for utveksling av informasjon. SFI-modellen ble valgt da Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) ble etablert i Det legges vekt på best mulig koordinering og samordning av rutiner og praksis for de to næringsrettede senterordningene i Forskningsrådet. 10

11 Høydepunkter, resultater og funn Resultatene nedenfor er basert på den populærvitenskapelige rapporteringen forbindelse med fremdriftsrapportering for CEDREN integrerer teknologi, økologi og samfunnsfag med mål om bærekraftige energiløsninger på lokal, regional, nasjonal og global skala. Den helhetlige og tverrfaglige tilnærmingen gir miljødesignløsninger som blir avgjørende for industri og forvaltning når klimamålene skal innfris. CEDRENs resultater i 2012 består blant annet av ni innmeldte innovasjoner/nye muligheter, en fullført doktorgrad, 13 publikasjoner i vitenskapelige tidsskrifter og en rekke rapporter. CEDREN har bl.a. utviklet en sittepinne for hubro som kan monteres på stolpetraversen i spesielt utsatte områder. Pinnen har allerede reddet hubroliv og en nå i ferd med å bli satt i kommersiell produksjon. Foto: J.O.Gjershaug/NINA Målet for CenBio er å utvikle nødvendig kunnskap om bærekraftig og kostnadseffektiv bioenergibruk i Norge. Hensikten er å bidra til myndighetenes mål om å doble bruken av bioenergi fram mot Arbeidet for å utnytte aske fra forbrenning av biomasse fortsatte i 2012 og to lisensavtaler er signert i løpet av Grunnlaget for en mulig kommersiell utnyttelse av resultater fra CenBio er dermed lagt. Åtte vitenskapelige artikler om livssyklusanalyser er godkjent for publisering så langt i Det er bl.a. utviklet en ny metode for å beregne klimaeffekten fra utslipp av CO 2 ved forbrenning av bioenergi. Metoden tar hensyn til bl.a. albedo effekter, og er allerede tatt i bruk av bl.a. miljøvernmyndighetene i USA. Et eksempel: Granit Kleber En ny EU-standard skapte problemer for peisovn-fabrikken Granit Kleber. I samarbeid med forskere ved CenBio, ble det utviklet etterbrennere som kunne installeres i ovnene. Dette gjorde at partikkelutslippene ble redusert og virkningsgraden hevet. Ovnene innfridde dermed nødvendige krav. NORCOWE dekker hele livssyklusen til en havvindpark, fra ressurskartlegging via installasjon til drift og vedlikehold til demontering av parken etter endt levetid. En kjerneaktivitet er målinger av vindprofiler og atmosfærisk stabilitet, og det er i 2012 anskaffet utstyr (LIDAR) som måler vindprofiler. Utstyret prøves nå ut, og neste steg er å utvikle gode metoder og strategier til bruk i målekampanjer. Målinger og datasett er viktig for NORCOWEs arbeid med å lage modeller. NORCOWE arbeider også med modeller basert på kunstige neurale nettverk. Dette gjøres for å få optimal parkdrift, og viser at man med god nøyaktighet kan forutsi kraftproduksjonen fra en vindpark selv med begrenset tilgang på måle- og produksjonsdata. 11

12 Målet med NOWITECH er å utvikle ny kunnskap, metoder og teknologi som basis for industriell verdiskaping og billigere offshore vindparker. En sentral del av arbeidet er utvikling av modeller som kan analysere den samlede virkningen fra bølger, strøm og vind på offshore vindturbiner (mekanisk påkjenning). I 2012 er nye modeller utviklet som har vist meget gode resultater sammenlignet med annen state-of-the-art programvare. Optimalisering av flytere ved hjelp av den egenutviklede programvaren har bl. a. resultert i ca. 30% kostnadsreduksjon. Mindre bruk av materialer betyr lavere kostnader for en flytende vindturbin. Marintek har utviklet et program som tar hensyn til vind-, strøm- og bølgeforhold og finner den beste løsningen for flytende bærekonstruksjoner. Det nye programmet WINDOPT bygger på programmer som ble utviklet på 90-tallet for å optimalisere flytende konstruksjoner for olje- og gassindustrien. The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology har som mål å bidra til kostnadsreduksjon gjennom utvikling av nye materialer og nye produksjonsprosesser til bruk i morgendagens solceller. Krystalliseringsprosessen er kompleks og vanskelig å kontrollere. Senteret utvikler derfor et verktøy for prosessmodellering (SiSim) som gjør det enklere å studere effekten av ulike prosessparametre og også forutse kvaliteten på materialet fra en gitt prosess. Modellverktøyet er allerede tatt i bruk i flere nyere innovasjonsprosjekter ledet av industripartnere i FME-et og direkte i industriprosjekter. Senteret forsker også på nye materialer. Utgangspunktet for arbeidet er utfordringen med at sollyset består av lyspartikler (fotoner) med ulik energi, og at det i en vanlig solcelle vil være umulig å utnytte en stor del av denne energien til strømproduksjon. Senteret jobber derfor med lyskonvertering, og har laget tre prosesser som gjør det mulig å fremstille lyskonverterende materialer, som skal legges inn i solceller for å undersøke virkningen. Forskningssenter for nullutslippsbygninger (ZEB) har som visjon å eliminere klimagassutslipp fra bygninger. I regi av ZEB er det utført teoretiske studier av varmetransport i isolasjonsmaterialer med små porer. Beregningene viser at det er mulig å oppnå svært lav varmeledningsevne ved optimalisering av materialene (like bra som vakuumisolasjon). Nanoisolasjon (NIM) er også utviklet i laboratoriet, med en varmeledningsevne på 20 mw/mk. Til sammenligning har mineralull mw/mk. I laboratoriet i Trondheim er det bygd to nye testkamre som skal gi kunnskap om hvilke materialer og konstruksjonsløsninger som egner seg best for nullutslippsbygg. De nye anleggene er i stor grad finansiert av Forskningsrådets bevilgning til FMEinfrastruktur. 12

13 Målet for BIGCCS International CCS Research Centre er å muliggjøre bærekraftig kraftproduksjon fra fossile brensler med 90% fangstrate, 50% kostnadsreduksjon og brensel- til elektrisitetskostnad mindre enn 6%- poeng sammenliknet med dagens kraftverk. Kunnskap om forbrenning av hydrogenrike gassblandinger er viktig for å kunne utvikle industrielle brennere. I 2012 har senteret studert "flashback"-egenskapene til hydrogen/luft-blandinger. Flashback er en forskyvning av flammen utenfor design-posisjonen og oppstrøms inn i brennerens blandingsseksjon. Simulering av prosessen har vist nye karakteristiske trekk for måten flammen beveger seg i nærheten av forbrenningskammerets vegg. Det er registrert høye turbulente flammeforplantings-hastigheter, noe som er en stor utfordring for brennerdesign. Resultatene kan bidra til at det kan utvikles industrielle brennere som kan bruke hydrogen som gassturbinbrensel og dermed generere el-kraft på en effektiv og miljøvennlig måte (null utslipp av klimagasser eller giftige stoffer). SUCCESS-senteret skal skaffe kunnskapsbase for injeksjon, lagring og overvåking av CO 2. For å kunne gjennomføre en effektiv overvåking av reservoarer og forseglingen i forbindelse med CO2- injeksjon i grunnen, må man ha oversikt over gass som er til stede før injeksjonen. Eksisterende metoder og rutiner for gassprøvetaking gir ikke et tilstrekkelig detaljert bilde, verken når det gjelder mengde, sammensetning eller opprinnelse av gass i forskjellige lag og dybdenivåer. Leteboring etter olje og gass har stort sett fokusert på reservoarer og kildebergarter, mens skikkelig prøvetaking av forsegling praktisk talt aldri blir utført. SUCCESS har utviklet en ny metode for gassprøvetaking fra kjernemateriale, og er i ferd med å samle inn et meget representativt datasett ved Longyearbyen (LYB) feltpilot. Dette har gitt en unik mulighet til å tallfeste og forstå utbredelse og sammensetning av gass i forseglingsbergarter. Hovedmålet for CenSES Centre for Sustainable Energy Studies er å styrke forståelsen av de økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle sidene ved utvikling og innføring av ny fornybar energi og miljøteknologi. Utdanning er et viktig mål for FME-ene. CenSES har i 2011 og 2012 fått på plass 30 stipendiater og post doc-er. I tillegg er det 31 stipendiater og post doc-er i relaterte prosjekt. I dette nettverket legges det stor vekt på å utvikle i egne arrangementer for unge forskere. Forskere og stipendiater fra CenSES har vært svært sentrale bidragsytere og deltakere i NorRen (The Norwegian Research School in Renewable Energy) sommerskole som ble arrangert i august. I tillegg er det etablert mer spesialiserte kurs, bl.a i likevektsmodellering. I mars 2012 arrangerte CenSES en internasjonal workshop på Oppdal. Temaet var håndtering av usikkerhet i infrastrukturinvesteringer i energisektoren. Workshopen hadde 40 deltakere, halvparten av dem internasjonale. 13

14 CREE - Oslo Centre for Research on Environmentally friendly Energy legger også stor vekt på formidling. I 2012 har CREE etablert et internt premieringssystem rettet mot formidling gjennom media. I 2012 hadde senteret mer enn 40 oppslag i massemedia, noe som er en betydelig økning fra Forskere fra CREE har vært involvert i flere sentrale offentlige debatter i media det siste året om blant annet grønne sertifikater, biobrensler, elbiler og forslag til klimaavtaler. CREE har en egen nettside for nyhetsoppslag om CREE-forskning, se Når det gjelder brukerrettede formidlingstiltak har det også vært stor aktivitet i senteret. Det er bl.a. avholdt møter med alle brukerpartnerne og vært arrangert skreddersydde halvdagsseminarer både i Oljeog energidepartementet og Miljøverndepartementet. CREE har deltatt i åpne høringer i Stortinget, samt seminarer, workshop er og konferanser. CICEPs hovedmål er å hjelpe til med å finne realistiske politiske tiltak og strategier som effektivt kan fremme omstilling til bærekraftige energisystemer. CICEP har i 2012 arbeidet med slike analyser på både det nasjonale og det internasjonale nivå. Analyser av politikkutviklingen i Kina, viser at økt innsats i energieffektivisering og utvikling i fornybare energikilder har vært drevet mer av forventninger om positive virkninger for landets økonomi og befolkningens helsetilstand enn av bekymringer over global klimaendring. I de siste årene har likevel det kinesiske lederskap viet mer oppmerksomhet til faren for skadevirkninger av klimaendringer, og nasjonale forskningsmiljøer har spilt en viktig rolle i å legge til rette for en slik (moderat) nyorientering. En analyse av internasjonalt samarbeid i Øst-Asia bekrefter at utsiktene til å få til felles innsats i form av utslippsreduserende tiltak bedres kraftig dersom disse tiltakene forventes å ha positive bivirkninger for landenes økonomiske utvikling. Formidling er viktig for FME-ene og CICEP/CICERO har laget en animasjon som illustrerer noen av motsetningene i klimaforhandlingene. 14

15 VEDLEGG: Oversikt over sentrene BIGCCS International CCS Research Centre Senteret skal utvikle kunnskap, metoder og løsninger som gir effektiv, rimelig og sikker CO 2 -håndtering for gass- og kullkraftverk og annen industri. Det skal også bidra til å finne ut hvor stor lagringskapasitet vi har offshore for CO 2. Vertsinstitusjon: Sintef Energi AS Senterleder: Mona Jacobsen Mølnvik Aker Solutions AS, Gassco AS, Hydro Aluminium AS, Norske Shell, TOTAL E&P Norge AS, ConocoPhillips Skandinavia AS, Statoil ASA, GDF Suez, British Geological Survey (BGS), CICERO, Deutsches Zentrum für Luft und Raumfahrt (DLR), Geological Survey of Denmark and Greenland (GEUS), Norges geologiske undersøkelse (NG U), NTNU Social research AS, Sintef Petroleumsforskning, Sintef Materialer og kjemi, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU), Technische Universität München (TUM) og Universitetet i Oslo (UiO). Centre for Environmental Design of Renewable Energy (CEDREN) Senteret skal videreutvikle vannkraften slik at den blir tilpasset fremtidens mer fleksible energisystem i samspill med andre fornybare energikilder. I tillegg skal senteret jobbe med miljødesign av annen fornybar energi som, i likhet med vannkraften, også må ta hensyn til lokale miljøvirkninger. Vertsinstitusjon: Sintef Energi AS Senterleder: Atle Harby Agder Energi, Bergenhalvøens kommunale kraftselskap, E-CO Vannkraft, Eidsiva Vannkraft, Energi Norge, Hafslund Nett, International Centre for Hydropower (ICH), Norsk Hydro Produksjon, NTE Nett, Troms Kraft Nett, Sira-Kvina kraftselskap, Statkraft, Statnett, TrønderEnergi, Direktoratet for naturforvaltning (DN), NVE, Norsk institutt for naturforskning (NIN A), Norges teknisk-vitenskapelige universitet (NTN U), Uni Research, Norsk institutt for vannforskning (NIV A) og Universitetet i Oslo Naturhistorisk museum. I tillegg 13 assosierte partnere, i all hovedsak utenlandske universiteter og forskningsinstitutter. 15

16 Bioenergy Innovation Centre (CenBio) Senteret skal utvikle et kunnskapsgrunnlag for at Norge kan doble bruken av bioenergi basert på norsk råstoff innen Forskerne skal utvikle kunnskap som skal bidra til at vi effektivt og miljøvennlig kan høste mer av skogen, utnytte mer avfall for energiformål, lage biobrensel med riktig kvalitet, og forbedre virkningsgraden. Vertsinstitusjon: Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Senterleder: Lars Sørum (til 30. april 2012), Marie Bysveen (fra 1. mai 2012) Akershus Energi AS, Norges skogeierforbund, Agder energi, NTE Holding AS, Hafslund ASA, Statkraft Varme AS, Vattenfall Heat Nordic (S), Norske Skogindustrier ASA, Norsk Protein AS, Norges bondelag, Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune, Avfall Norge, Energos AS, Cambi AS, Jøtul AS, Granit Kleber AS, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Sintef Energi AS, Sintef Materialer og kjemi, Norsk institutt for skog og landskap, Bioforsk og Vattenfall R&D (S). I tillegg 10 assosierte partnere, i all hovedsak utenlandske universiteter og forskningsinstitutter. Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Senteret skal være et kompetanse- og ressurssenter for utvikling av kraftproduksjon fra vind til havs. Det skal bygge på kunnskapen som finnes i norsk offshoreteknologi og kompetansen på vindenergi fra Danmark. Forskningen ved senteret skal bidra til å få ned kostnadene for offshore vindkraft, og utvikle ressurspersoner med spisskompetanse som næringslivet kan bruke direkte. Vertsinstitusjon: Christian Michelsen Research (CMR) Senterleder: Kristin Gulbrandsen Frøysa Statkraft Development AS, Vestavind Offshore AS, Agder Energi AS, Origo Solutions AS, StormGeo, Statoil, National Oilwell Norway AS, Aker Solutions, Lyse Produksjon AS, Uni Research, Universitetet i Bergen, Universitetet iagder, Universitetet i Stavanger og Ålborg universitet. Research Centre for Offshore Wind Technology (NOWITECH) Senteret skal kombinere kunnskap om vindkraft med offshoreerfaring for å styrke utviklingen av vindparker til havs. Målet er å utvikle ny kunnskap, metoder og teknologi som basis for industriell utvikling av offshore vindparker. Senteret vil ta i bruk innendørs laboratorier som Marintek i Trondheim og fullskala feltforsøk som HyWind utenfor Karmøy. Vertsinstitusjon: Sintef Energi AS Senterleder: John Olav Tande Kværner Verdal, Det Norske Veritas AS, Devold AMT AS, DONG Energy Power AS, Fugro OCEANOR AS, Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS, SmartMotor AS, Statkraft Development AS, Statnett SF, Statoil Petroleum AS, Vestas Wind Systems AS, Vestavind Offshore AS, GE Wind Energy (Norway) AS, EDF, Fedem Technology AS, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Institutt for energiteknikk (IFE), Marintek, Sintef Materialer og kjemi og Sintef IKT I tillegg 14 assosierte partnere, i all hovedsak utenlandske universiteter og forskningsinstitutter og norske organisasjoner og forvaltningsorganer. 16

17 The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology Solcellesenteret vil forske langs hele verdikjeden fra solcellematerialer til ferdige solcellepaneler. Forskningen i senteret skal bidra til mer konkurransedyktige strømpriser fra solceller. Forskningen ved senteret sikre at norsk industri fortsetter å ha en ledende posisjon på verdensmarkedet. Verstinstitusjon: Institutt for energiteknikk Senterleder: Erik Marstein CleanSi, Elkem Solar, Norsun, REC, Innotech Solar, Norwegian Crystalites, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Sintef og Universitetet i Oslo (UiO). Norwegian Subsurface CO 2 Storage Critical Elements and Superior Strategy SUCCESS Senteret skal bidra til å finne gode og pålitelige måter å lagre CO 2 på. Det skal gjøres ved å se på ulike lagringsmetoder for CO 2 og hvordan CO 2 oppfører seg ved lagring i undergrunnen. Senteret skal også finne de beste metodene for å injisere CO 2 og for overvåking av at CO 2 holder seg i undergrunnen når den er lagret. Vertsinstitusjon: CMR Senterleder: Arvid Nøttvedt CGG Veritas Services AS, Conoco Phillips Scandinavia AS, RWE Dea Norge, Statoil AS, Store Norske Spitsbergen Kulkompani, Institutt for energiteknikk, Norsk institutt for vannforskning (NIV A), Norges geotekniske institutt (NGI), Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Uni Research og Universitetsstudiene på Svalbard. SUCCESS samarbeider med et stort antall internasjonale forskningsmiljøer. The Research Centre on Zero Emission Buildings ZEB Senteret skal utvikle bygg som gir null utslipp av klimagasser ved å se på hele byggets livsløp fra komponenter og materialer til drift av bygget. Senteret skal se på alt fra forskning på materialer til forskning på hele bygg og systemene i bygg, og utvikle nye materialer og komponenter der dagens ikke er gode nok. Vertsinstitusjon: NTNU Senterleder: Anne Grete Hestnes (til sept. 2012), Arild Gustavsen (fra sept. 2012) Skanska, Weber Maxit, Isola, Glava, Protan, Hydro Aluminium, YIT, DuPont, Multiconsult, Brødrene Dahl, Snøhetta, ByBo, Forsvarsbygg, Statsbygg, Husbanken, Byggenæringens landsforening, Norsk Teknologi, Direktoratet for byggkvalitet, Nordan, Velux, Sintef Byggforsk og Sintef Energi. 17

18 Centre for Sustainable Energy Studies (CenSES) CenSES skal utføre forskning som kan bidra til et bedre faktagrunnlag for offentlige og private beslutningstakere i grenseflaten mellom klima, energi og industri. CenSES ambisjon er å forene kreftene til ledende samfunnsvitenskapelige miljøer, internasjonale forskere og brukere fra offentlig og privat sektor for å bidra til at Norge blir et bærekraftig samfunn når det gjelder energi og klima. Vertsinstitusjon: Senterleder: NTNU Asgeir Tomasgard Bergen Kommune, BKK Produksjon, Differ AS, Enova, INTPOW, Innovasjon Norge, 450 Consulting, Klima- og forurensingsdirektoratet, NTE Holding, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Hydro, Norwea, Sogn og Fjordane Energi AS, Sognekraft AS, Sparebanken Sogn og Fjordane, Statens Vegvesen (Transnova), Statkraft, Statnett, Statoil, Sør-Tøndelag Fylkeskommune, Troms Kraft AS, Institutt for energiteknikk, Sintef energi, Sintef Teknologi og samfunn, Norges handelshøyskole, SNF, Universitetet i Oslo, Høgskulen i Sogn og fjordane, Vestlandsforskning og NTNU Samfunnsforskning AS. Strategic Challenges in International Climate and Energy Policy (CICEP) CICEP skal identifisere og utforme internasjonal politikk og internasjonale strategier som kan fremme en overgang til lavkarbon-energisystemer. Senteret vil spesielt vurdere ulike politiske alternativer som oppfyller grunnleggende krav til effektivitet, og som har mulighet for å bli vedtatt og implementert på en effektiv måte. Senteret skal videre øke forståelsen for konsekvensene av ulike politiske alternativer og veivalg. Vertsinstitusjon: Senterleder: CICERO Arild Underdal Det norske Veritas, Norsk Hydro, Statnett, Statoil, LO, NHO, Klima- og forurensingsdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Fridtjof Nansens Institutt, Universitetet i Oslo, Basque Centre for Climate Change, Lunds universitet, Fudan University og University of California San Diego. Oslo Center for Research on Environmentally friendly Energy (CREE) CREE skal bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget for nasjonal energipolitikk og for debatten om internasjonale energi- og klimapolitikk. Videre skal senteret bygge opp kunnskap som bidrar til økt innovasjon, i hovedsak knyttet til kunnskap om politiske virkemidler Vertsinstitusjon: Senterleder: Frisch-senteret Snorre Kverndokk Gassnova, Klima- og forurensingsdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Olje- og energidepartementet, Statkraft, Statnett, Statoil, Universitetet i Oslo, Statistisk sentralbyrå, Tilburg Sustainability Centre underleverandører: IFE, Sintef Energiforskning og MILEN (UiO) 18

19 19