Neste steg fra passivhus til nullutslippsbygg

Transkript

1 Neste steg fra passivhus til nullutslippsbygg Anne Gunnarshaug Lien Seniorforsker / Daglig leder ZEB / SINTEF Byggforsk Forskningssenter for miljøvennlig energi - Zero Emission Buildings

2 Passivhus eller aktivhus hva høres best ut? Blir arkitekturen endret?

3

4

5 Passiv design (hybrid) Utnytte passiv solenergi Form, orientering, lokalisering Dagslys Varmelagring i tunge materialer Kontrollere soltilskuddet Redusere varmetap vegger og vindu Unngå kuldebroer Tetthet Naturlig ventilasjon Ballansert ventilasjon med varmegjenvinning

6 Aktive system Oppvarming: Elektrisitet Vedovn Olje, gass Fjernvarme Varmepumpe Solfanger Kjøling: Elektrisk Absorpsjon Fjernkjøling Fornybar el-produsjon On site energikilder: Solceller Vinmøller Mini-hydro Off Site energikilder: Cogeneration, Combined Heat and Power Brensel celler

7 Igor Sartori, SINTEF Byggforsk

8 Igor Sartori, SINTEF Byggforsk

9 Igor Sartori, SINTEF Byggforsk

10 Zero Emission Buildings (ZEB) Senteret er ett av åtte forskningssenter som i februar 2009 fikk status som forskningssenter for miljøvennlig energi (FME). Etableringen av sentrene er en direkte følge av klimaforliket på Stortinget i februar 2008.

11 Zero Emission Buildings (ZEB) ZEB s hovedmål: Utvikle produkter og løsninger for eksisterende og nye bygninger, boliger så vel som næringsbygg, som vil lede til markedsgjennombrudd for bygninger med null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift, og avhending. En verden hvor bygninger ikke bidrar med klimagassutslipp 0ZEB

12 ZEB et landslag: Forskning og undervisning Produsenter av bygningsmaterialer og bygningsprodukter Entreprenører, rådgivende ingeniører, arkitekter Bransjeorganisasjoner Eiendomsforvaltere og brukere Offentlig forvaltning NTNU SINTEF SINTEF Energiforskning Skanska Maxit Isola Glava Protan Hydro Aluminium YIT DuPont Multiconsult Brødrene Dahl Snøhetta ByBo Forsvarsbygg Statsbygg Husbanken Byggenæringens landsforening Norsk Teknologi Statens Byggetekniske Etat

13 Andre samarbeidspartnere i ZEB Internasjonale samarbeidspartnere: VTT (Finland) Chalmers (Sverige) Fraunhofer (Tyskland) TNO (Nederland) LBL (USA) MIT (USA) University of Strathclyde (Skotland) Tsinghua University (Kina) Referansegruppe fra byggenæringen: Lavenergiprogrammet NBBL NVE Forbrukerrådet EcoBox Driftsforum Enova

14 EU på vei mot ZEB EU target in 2020: 20 % energy efficiency 20 % new renewables 20 % GHG reduction EPBD Recast: Nearly zero energy buildings by

15 Norge på vei mot ZEB

16 ZEB-utfordringen Energy standard, single family houses in Norway Annually energy demand/production: kwh/m Today's average standard Buildings code, 2007 Passive house standard Net zero energy Plus energy Energy demand Energy production

17 CO 2 -utslipp gjennom livsløpet Kilde: Civitas

18 CO 2 -utslipp i driftsfasen 60 Klimagassutslipp for alle prosjektene 50 [kg CO 2 /m 2 /år] EL lav, FV lav EL høy, FV høy 0

19 Hvordan oppnå ZEB? Senteret skal fokusere arbeidet innenfor fem store arbeidspakker, som avhenger av hverandre: WP1: Avanserte materialer WP2: Teknologier for adaptive og energiproduserende klimaskall WP3: Energiforsyning og tekniske installasjoner WP4: Bruk, drift og implementering WP5: Konsepter og strategier for nullutslippsbygg

20 WP 1: Avanserte materialer Hovedmålsetning: utvikle nye og innovative materialer og løsninger, så vel som videreutvikle kjente teknologier Eksempler: høyisolerende materialer (f.eks. vakuum- og nanoisolasjonmaterialer) materialer for energilagring (f.eks. faseforandringsmaterialer) kontrollerbare materialer (f.eks. elektrokrome belegg/ruter)

21 WP 2: Teknologier for adaptive og energiproduserende klimaskall Hovedmålsetning: utvikle godt isolerte, adaptive/kontrollerbare og energiproduserende bygningsskall som er robuste i forhold til varierende klimapåkjenning, bygningstekniske krav og brukerbehov.

22 Solarsiedlung, Freiburg. Foto: Rolf Disch

23 WP 3: Energiforsyning og tekniske installasjoner Hovedmålsetning: utvikle nye og forbedrede produkter og løsninger for energiforsyning og tekniske installasjoner tilpasset ZEB Eksempler på integrasjon/utvikling av ulike løsninger og teknologier: systemer for utnyttelse av sol (solceller, solfangere og hybride solsystem), bioenergi og vindenergi CHP, CCHP (kombinert varme (kjøling) og kraftproduksjon) varmelagringssystemer varmepumpesystemer hypereffektive systemer for ventilasjon, oppvarming og belysning Kilde: University Wuppertal, School of Architecture, Building Physics and Technical Building Services. Prof. Karsten Voss

24 WP 4: Bruk, drift og implementering Hovedmålsetning: Ny kunnskap om energibruk, drift og implementering av ZEB som skal sikre at ZEB oppnås.

25 WP 5: Konsepter og strategier for nullutslippsbygg Hovedmålsetning: Utvikle konkrete konsepter for ZEB, som gradvis blir realisert som pilotbygg i løpet av prosjektets levetid. Eksempler på sentrale oppgaver: definere ZEB utvikle metoder for beregning av klimagassutslipp utvikle konsepter for ZEB for ulike bygningstyper, både nye bygg og rehabilitering. Viktige rammebetingelser er innemiljø, kostnader, bygningsfysikk, arkitektur, m.m. pilotbygging, fra dagens state-of-the-art (passivhus) fram til ZEB

26 En verden hvor bygninger ikke bidrar med klimagassutslipp 0 ZEB