Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings"

Transkript

1 Skog og tre 2011 Sesjon: Tre for fremtiden trebyggeri i klimasammenheng Hvordan energieffektive løsninger Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings Terje Jacobsen SINTEF Byggforsk FME Zero Emission Buildings Presentasjonen er basert på underlag fra ZEB-teamet m.fl.

2 Zero Emission Buildings (ZEB) Senteret er ett av åtte forskningssenter som i februar 2009 fikk status som forskningssenter for miljøvennlig energi (FME). Etableringen av sentrene er en direkte følge av klimaforliket på Stortinget i februar 2008.

3 Zero Emission Buildings (ZEB) ZEBs hovedmål: Utvikle produkter og løsninger for eksisterende og nye bygninger, boliger så vel som næringsbygg, som vil lede til markedsgjennombrudd for bygninger med null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift, og avhending. En verden hvor bygninger ikke bidrar med klimagassutslipp 0 ZEB

4 Hvorfor ZEB? Bygninger forårsaker i et globalt og europeisk perspektiv ca 40 % av alle klimagassutslipp. FNs klimapanel viser at klimatiltak i byggsektoren er mest lønnsomt (sammenlignet med de viktigste sektorene). Kostnader for forskjellige tiltak for reduksjon av klimagassutslipp i Europa i Kilde: : McKinsey (2008)

5 Annually energy demand/production: kwh/m2 ZEB-utfordringen Energy standard, single family houses in Norway 250 Kompensere klimagassutslipp fra produksjon av materialer og bygg ved å produsere mer energi enn bygget behøver til drift Today's average standard Buildings code, 2007 Passive house standard Net zero energy Plus energy Energy demand Energy production Kilde: SINTEF Byggforsk

6 ZEB et landslag: Forskning og undervisning innenfor material-, bygnings- og energiteknologi, arkitektur og samfunnsvitenskap Produsenter av bygningsmaterialer og bygningsprodukter Entreprenører, rådgivende ingeniører, arkitekter Bransjeorganisasjoner Eiendomsforvaltere og brukere Offentlig forvaltning NTNU (inkl. 15 phd og post doc stipendiater) SINTEF SINTEF Energiforskning Skanska Weber Isola Glava Protan Hydro Aluminium YIT DuPont Multiconsult Brødrene Dahl Snøhetta ByBo Forsvarsbygg Statsbygg Husbanken Byggenæringens landsforening Norsk Teknologi Statens Byggetekniske Etat Nordan

7 Andre samarbeidspartnere i ZEB Internasjonale samarbeidspartnere: VTT (Finland) Chalmers (Sverige) Fraunhofer (Tyskland) TNO (Nederland) LBL (USA) MIT (USA) University of Strathclyde (Skotland) Tsinghua University (Kina) Referansegruppe fra byggenæringen: Lavenergiprogrammet NBBL NVE Forbrukerrådet EcoBox Driftsforum Enova Arkitektbedriftene

8 Strategi: Trias Energetica Miljøvennlig energitilførsel Gjenvinn energi Reduser behovene Kilde: Lechner, Lysen, og fler Den mest miljøvennlige kilowatt-timen er den som ikke blir brukt! Kilde: Ecobox v/stein Stoknes

9 Hva må gjøres: Vi må redusere energibehovet til et minimum (passivhus osv.). Vi må bruke ren, fornybar energi til å dekke det resterende behovet for varme og/eller kjøling. Vi må bruke fornybar energi til å dekke behovet for elektrisitet. Vi må se på sammenhengen mellom bygninger og transport.

10 Hvordan oppnå ZEB? Senteret skal fokusere arbeidet innenfor fem store arbeidspakker, som alle avhenger av de andre: WP1: Avanserte materialer WP2: Teknologier for adaptive og energiproduserende klimaskall WP3: Energiforsyning og tekniske installasjoner WP4: Bruk, drift og implementering WP5: Konsepter og strategier for nullutslippsbygg

11 FoU i ZEB WP1 WP 1: Avanserte materialer Hovedmålsetning: utvikle nye og innovative materialer og løsninger, så vel som videreutvikle kjente teknologier Eksempler: høyisolerende materialer (f.eks. vakuum- og nanoisolasjonmaterialer) materialer for energilagring (f.eks. faseforandringsmaterialer) kontrollerbare materialer (f.eks. elektrokrome belegg/ruter) T = 300 K Air Gas Thermal Conductivity (mw/(mk)) Pore Diameter (nm) Pore Pressure (Pa)

12 FoU i ZEB WP2 WP 2: Teknologier for adaptive og energiproduserende klimaskall Hovedmålsetning: utvikle godt isolerte, adaptive/kontrollerbare og energikonverterende bygningsskall som er robuste i forhold til varierende klimapåkjenning, bygningstekniske krav og brukerbehov. Eksempler på sentrale oppgaver: integrere og tilpasse nye materialer i reelle konstruksjoner (og ved rehabilitering) utvikle robuste byggdetaljer for nye løsninger/konstruksjoner integrere energikonverterende elementer i bygningsskallet laboratorietesting i forhold til varmetekniske egenskaper, bestandighet, fuktproblematikk, klimapåkjenninger

13 FoU i ZEB WP3 WP 3: Energiforsyning og tekniske installasjoner Hovedmålsetning: utvikle nye og forbedrede produkter og løsninger for energiforsyning og tekniske installasjoner tilpasset ZEB. Eksempler på integrasjon/utvikling av ulike løsninger og teknologier: systemer for utnyttelse av sol (solceller, solfangere og hybride solsystem), bioenergi og vindenergi CHP, CCHP (kombinert varme (kjøling) og kraftproduksjon) varmelagringssystemer varmepumpesystemer hypereffektive systemer for ventilasjon, oppvarming og belysning Kilde: University Wuppertal, School of Architecture, Building Physics and Technical Building Services. Prof. Karsten Voss

14 FoU i ZEB WP4 WP 4: Bruk, drift og implementering Hovedmålsetning: Ny kunnskap om energibruk, drift og implementering av ZEB som skal sikre at ZEB oppnås. Eksempler på sentrale oppgaver: utvikle ny kunnskap om hvordan energien brukes, og trender frembringe kunnskap om brukbarhet av ulike løsninger for ZEB utvikle brukervennlige styringssystemer frembringe kunnskap om optimal drift av ZEB identifisere sentrale behov for kunnskaps- og kompetanseutvikling i byggsektoren frembringe ny kunnskap om hva som fremmer/hindrer innovasjon i byggsektoren

15 FoU i ZEB WP5 WP 5: Konsepter og strategier for nullutslippsbygg Hovedmålsetning: Utvikle konkrete konsepter for ZEB, som gradvis blir realisert som pilotbygg i løpet av prosjektets levetid. Eksempler på sentrale oppgaver: definere ZEB utvikle metoder for beregning av klimagassutslipp utvikle konsepter for ZEB for ulike bygningstyper, både nye bygg og rehabilitering. Viktige rammebetingelser er innemiljø, kostnader, bygningsfysikk, arkitektur, m.m. pilotbygging, fra dagens state-of-the-art (passivhus) fram til ZEB

16 WP ZEB laboratorier Laboratorier for morgendagens løsninger

17 Materiallaboratorium: FTIR analyse av heterogene aterialer

18 Evaluering av varmetransport hva er rett U-verdi Dreibar Hot-Box

19 Klimabelastninger: Dynamisk simulering av ute og inneklima til korttids og langtids belastning (siste vil si akselerert klimaaldring)

20 Testceller og living lab Voll forsøksstasjon, Trondheim EnergyFlexHouse, Dansk Teknologisk Institut

21 Task 2.1: Optimal termisk ytelse

22 U-verdi forbedring pga de siste 50 mm med isolasjon

23 I-profile og 36 mm rektangulære profiler gir samme U-verdier pga høyere termisk konduktivitet til trefiberplata

24 Vacuum Insulation Panels (VIPs) Extensive research the last 2 years (ROBUST, now ZEB) VIPs in traditional wall constructions (thermal and hygrothermal performance) Aging of VIPs - evaluate thermal performance degradation, the external factors that contribute to degradation and accelerated aging test methods Retrofitting with VIPs

25 VIPs in traditional wall constructions Practical application of VIPs in slim wood frame wall constructions with low thermal transmittance (Uvalue). Compare thermal performance of walls with: - Standard wooden studs - I-profiled studs - U-profiled studs Compare hot box measurements and numerical simulations

26 VIPs in traditional wall constructions Hot box measurements

27 VIPs in wall constructions Results - Average for Wall with Studs Hot Box [W/m 2 K] Numerical [W/m 2 K] Difference [%] 36 mm stud (0.111) 11.6 (17.9) I-stud (0.112) 1.5 (3.7) U-stud (0.109) 5.0 (6.2) 36 mm stud I-stud Numerical Hot Box U-stud U-value [W/(m 2 K)]

28 Pilotbygg er våre fullskala laboratorier og demonstratorier Elevrådsleder Araz Ahmadi (14)nikker Dagbladet : samtykkende. På den tidligere skolen hans, nedlagte Strømsø skole et steinkast unna, klaget elever ofte på dårlig luft. - Mange fikk vondt i hodet i løpet av skoledagen, og vi måtte alltid åpne masse vinduer - uten at det hjalp noe Marienlyst skole: Norges første passivhusskole særlig. Her er alt mye mer fritt og åpent, det er lettere å puste og konsentrere seg. Det føles som om vi har fått en helt ny start.

29 Dr.ing. Tor Helge Dokka, Sintef Byggforsk & ZEB Plusshus hvor går utviklingen

30 Hva må til Energieffektiviseringsnivå på passivhus-nivå eller bedre Spesielt redusere elektrisitetsbehovet så mye som mulig (vifter, pumper, lys, utstyr, kjøling) Dekke resterende varmebehov med fornybar energi, som samtidig øke elbruken minst mulig! Ha elproduserende elementer på eller nære bygget, som dekker elbehovet over året

31 Hva må til Eksempel: Kontorbygg Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming kwh 8,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter kwh 4,8 kwh/m² 3b Pumper 0 kwh 0,0 kwh/m² 4 Belysning kwh 6,3 kwh/m² 5 Teknisk utstyr kwh 15,7 kwh/m² 6a Romkjøling 0 kwh 0,0 kwh/m² 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) kwh 2,8 kwh/m² Totalt netto energibehov, sum kwh 42,6 kwh/m² Termisk: 13,1 kwh/m2år Elspesifikt: 29,5 kwh/m2år Dokumentasjon av sentrale inndata (1) Beskrivelse Verdi Doku Areal yttervegger [m²]: 796 <dok Areal tak [m²]: 1200 <dok Areal gulv [m²]: 1200 <dok Areal vinduer og ytterdører [m²]: 720 <dok Oppvarmet bruksareal (BRA) [m²]: 3600 <dok Oppvarmet luftvolum [m³]: 8748 <dok U-verdi yttervegger [W/m²K] 0,09 <dok U-verdi tak [W/m²K] 0,08 <dok U-verdi gulv [W/m²K] 0,08 <dok U-verdi vinduer og ytterdører [W/m²K] 0,60 <dok Areal vinduer og dører delt på bruksareal [%] 20,0 <dok Normalisert kuldebroverdi [W/m²K]: 0,02 <dok Normalisert varmekapasitet [Wh/m²K] 68 <dok Lekkasjetall (n50) [1/h]: 0,30 <dok Temperaturvirkningsgr. varmegjenvinner [%]: 90 <dok

32 Hva må til Eksempel: Kontorbygg Det lave varmebehovet dekkes av et enkelt men effektivt varmepumpe-sol-system, med årsvarmfaktor samlet på 4,5 Gjenstående elektrisk behov: El for å dekke varmebehov: 13,1/4,5 = 2,9 kwh/m2år Elspesifikt behov: 29,5 kwh/m2år Totalt elektrisk behov (levert): 32,4 kwh/m2år. For et bygg på 3600 m2: kwh/år

33 Hva må til Eksempel: Kontorbygg State-Of-The-Art solceller i Oslo-klima med god orientering: ~ 150 kwh/m2år Trenger: 778 m2 solcelleareal. Takareal kontorbygg: 1200 m2 Holder trolig akkurat, hvis satt med optimal helning: º.

34 Hva koster det pr. i dag: Passivhus + på bygget: ca kr/m2 Elbesparende teknologi: ca. 400 kr/m2 Sol/VP anlegg: ca. 400 kr/m2 Solceller: ca. 780 m2 x kr/m2 / 3600 m2 = kr/m2 BRA. Totalkostnad: ca kr/m2 BRA, eller ca. 14 millioner for hele bygget. Dette kan trolig halveres i løpet av 4-8 år

35 Utfordringen - Mismatch Output solceller Elbehov

36 Marche-kontorbygg: Zurich 1270 m2 BRA, 50 arbeidsplasser Passivhus+-standard Geobasert VP 485 m2 solceller på taket Går i null over året

37 Veien videre fra Passivhus til Plusshus Energibruk typisk yrkesbygg 300 Kjøling Teknisk utstyr 250 Belysning Vifter og pumper Varmtvann 200 Oppvarming Marienlyst skole - passivhus Marche kontorbygg - Nullenergibygg - kwh/m2år

38 Ledelse og kontaktpersoner Senterledelse: Director: Professor Anne Grete Hestnes, NTNU Manager: Seniorforsker Anne Gunnarshaug Lien, SINTEF Byggforsk Arbeidspakkeledere: WP 1 Avanserte materialteknologier: Prof. Arild Gustavsen, NTNU WP 2 Teknologier for adaptive og energiproduserende klimaskall: Forskningsleder Berit Time, SINTEF Byggforsk WP 3 Energiforsyning og styringssystemer: Prof. Vojislav Novakovic, NTNU WP 4 Energieffektiv bruk og drift: Forsker/førsteamanuensis Thomas Berker, NTNU WP 5 Konsepter og strategier for nullutslippsbygg: Seniorforsker Tor Helge Dokka, SINTEF Byggforsk EU-kontakt: Professor Øyvind Aschehoug, NTNU Industrikontakt og laboratorieansvarlig: Forskningsdirektør Terje Jacobsen, SINTEF Byggforsk

39 Det finnes kanskje bedre løsninger

40 There might be better solutions

Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings

Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings Skog og tre 2011 Sesjon: Tre for fremtiden trebyggeri i klimasammenheng Hvordan energieffektive løsninger Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings Terje Jacobsen SINTEF Byggforsk

Detaljer

Byggedagene mars, Oslo

Byggedagene mars, Oslo Byggedagene 2009 26. mars, Oslo Lavutslippsbygninger Hvordan kan arkitektene bidra til lavutslippsamfunnet? Zero Emission Buildings Senterkoordinator i ZEB: Forskningsleder Marit Thyholt, SINTEF Byggforsk

Detaljer

Inger Andresen Seniorforsker / Professor II SINTEF Byggforsk / NTNU

Inger Andresen Seniorforsker / Professor II SINTEF Byggforsk / NTNU Konferanse Energologi TM mot 2020 arrangert av YIT, 23. september 2010, Stavanger Kunstmuseum Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings Inger Andresen Seniorforsker / Professor II

Detaljer

Boligforum. Trondheim, 4. desember. Forskningssenter for Miljøvennlig Energi Zero Emission Buildings (ZEB): Status og veien videre

Boligforum. Trondheim, 4. desember. Forskningssenter for Miljøvennlig Energi Zero Emission Buildings (ZEB): Status og veien videre Boligforum Trondheim, 4. desember Forskningssenter for Miljøvennlig Energi Zero Emission Buildings (ZEB): Status og veien videre Seniorforsker Marit Thyholt, SINTEF Byggforsk Daglig leder i ZEB Innhold:

Detaljer

Concepts and strategies for zero emission buildings

Concepts and strategies for zero emission buildings FUTUREBUILT 2011 Conference 11.10.2011, Drammen Concepts and strategies for zero emission buildings Igor Sartori PhD, Researcher SINTEF Byggforsk Net ZEB balance Estimated/Monitored data Design data Load

Detaljer

Byggebransjens klimautfordringer. Professor Anne Grete Hestnes, NTNU Faglig leder, FME-senteret Zero Emission Buildings (ZEB)

Byggebransjens klimautfordringer. Professor Anne Grete Hestnes, NTNU Faglig leder, FME-senteret Zero Emission Buildings (ZEB) Byggebransjens klimautfordringer Professor Anne Grete Hestnes, NTNU Faglig leder, FME-senteret Zero Emission Buildings (ZEB) Utfordringen: Halvering av utslippet av CO 2 i 2050 GtCO 2 pr år GtCO 2 per

Detaljer

Fremtidens klimavennlige bygninger

Fremtidens klimavennlige bygninger Forsvarets energidager 9. Juni 2010, Oslo Fremtidens klimavennlige bygninger Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge Utviklingen 2000-2020 Hva er state-of-the-art i Norge? Aktivhus, Passivhus,

Detaljer

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

Aktivbygg hva er det og hvorfor skal vi bygge det?

Aktivbygg hva er det og hvorfor skal vi bygge det? Frokostmøte 2010, Fremtidens byer 28. April 2010, Bærum Aktivbygg hva er det og hvorfor skal vi bygge det? Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge Klimautfordringen viktigheten av tiltak i byggsektoren

Detaljer

Smarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser?

Smarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser? Smarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser? Hans Martin Mathisen Leder av arbeidspakke for energiforsyning og tekniske installasjoner i FME ZEB Professor ved Institutt for energi-

Detaljer

Grønn Byggallianses Høstkonferanse 2009

Grønn Byggallianses Høstkonferanse 2009 Grønn Byggallianses Høstkonferanse 2009 Lillestrøm, 22. september Den aktive norske bygningsmassen. Et blikk inn i krystallkula v/zeb-senteret ved NTNU og SINTEF PhD Marit Thyholt, SINTEF Byggforsk Centre

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

Hva betyr solenergi for å nå målet om nullutslippsbygg

Hva betyr solenergi for å nå målet om nullutslippsbygg Hva betyr solenergi for å nå målet om nullutslippsbygg Anne Grete Hestnes Professor, Faculty of Architecture and Fine Art/ The Research Centre on Zero Emission Buildings Norwegian University of Science

Detaljer

Stjørdalskonferansen

Stjørdalskonferansen Stjørdalskonferansen 19. februar 2010 Fremtidens bygninger et svar på klimautfordringene? Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge Klimautfordringen viktigheten av tiltak i byggsektoren Hva er

Detaljer

Fremtidens bygg hva er status

Fremtidens bygg hva er status Fremtidens bygg hva er status Tor Helge Dokka, SINTEF & ZEB Hva er nesten nullenergi (NZEB), nullenergi og plusshus 350 Energibruk typisk yrkesbygg 300 250 kwh/m2år 200 150 100 50 0 Sol-produksjon Kjøling

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

Energieffektive bygg for fremtiden - tendenser i markedet. Inger Andresen, dr.ing. Seniorforsker SINTEF Byggforsk Professor II, NTNU

Energieffektive bygg for fremtiden - tendenser i markedet. Inger Andresen, dr.ing. Seniorforsker SINTEF Byggforsk Professor II, NTNU Energieffektive bygg for fremtiden - tendenser i markedet Inger Andresen, dr.ing. Seniorforsker SINTEF Byggforsk Professor II, NTNU Forskningssenter for Zero Emission Buildings 2009-2016 NTNU SINTEF Byggforsk

Detaljer

Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings

Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings Anne Grete Hestnes Professor, Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU Faglig leder, ZEB Innhold Klimanøytrale bygg: -hvorfor -hva -

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar termisk energi. IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen

Innsatsgruppe Fornybar termisk energi. IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen Innsatsgruppe Fornybar termisk energi IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen 15.2.2011 Energi 21 Innsatsgruppe Fornybar termisk energi Tre Arbeidsgrupper Fire rapporter: Geotermisk energi

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

NOTAT TJELDSTØ SKOLE - LAVENERGISTANDARD

NOTAT TJELDSTØ SKOLE - LAVENERGISTANDARD NOTAT Oppdrag 5120076 Kunde Notat nr. 001 Til Øygarden kommune Jan Vidar Monsen ToreWiger Fra Kopi Kari Dahle Haukland Helge Gaarder TJELDSTØ SKOLE - LAVENERGISTANDARD Dato 2012-06-25 Det er utført en

Detaljer

Passivhus og Zero Emission Buildings

Passivhus og Zero Emission Buildings Morgendagens bygg hvordan velge riktig? Seminar Grønn Byggallianse, Oslo 26. mai 2010 Passivhus og Zero Emission Buildings Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge Innhold: Nye energiregler i

Detaljer

Byggenæringen må ta, og tar klimautfordringene på alvor

Byggenæringen må ta, og tar klimautfordringene på alvor Grønt gull i Stavanger 2016 01 21 Byggenæringen må ta, og tar klimautfordringene på alvor Terje Jacobsen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 FNs klimapanel er tydeligere enn noen gang før:

Detaljer

10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling. www.bgm.no. v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter. Arkitekt Bengt G Michalsen AS, Grimstad

10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling. www.bgm.no. v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter. Arkitekt Bengt G Michalsen AS, Grimstad 10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter i forkant BGM arkitekter Arkitektur Arealplan Formidling Offentlig bygg Næringsbygg Leilighetsbygg Bolig/fritidsbolig

Detaljer

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: TOBB Nye Boliger ENERGIBEREGNINGER PRAKTISKE EKSEMPLER Metoder Seksjoner, soning og bygningskategorier Arealberegninger Oppbygging energiberegning i simien

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN The complexity in building design The Facade The room Amount of insulation Glass area Glass quality Sun screen Orientation Room depth Heat gain equipment

Detaljer

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Inger Andresen, sjefsforsker SINTEF Byggforsk Byggesaksdagene, StoreCell 24.04.2014 1 Dramaturgi Introduksjon av aktører Forskjeller mellom

Detaljer

SIMIEN Evaluering TEK 10

SIMIEN Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

Energisparing i eldre bygg ved fasadefornying

Energisparing i eldre bygg ved fasadefornying Energisparing i eldre bygg ved fasadefornying av Berit Time, SINTEF Byggforsk Avslutningskonferanse for Forskningsrådets program Natur og næring, Oslo, 19 april 2012 1 Tema Bakteppe Utfordringer for byggenæringen

Detaljer

NBEFs årsmøtekonferanse 2010

NBEFs årsmøtekonferanse 2010 NBEFs årsmøtekonferanse 2010 23. - 24. mars, Trondheim Zero Emission Buildings null klimabelastninger Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge Klimautfordringen viktigheten av tiltak i byggsektoren

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? -

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk The Research Centre of Zero Emission Buildings Byggforsk Disposisjon Hvorfor må vi ha endring i byggebransjen Potensiale

Detaljer

Resultater av evalueringen

Resultater av evalueringen Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller ikke kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

Depotbygget på Haakonsvern

Depotbygget på Haakonsvern Depotbygget på Haakonsvern Nullenergibygg med 8 grep Byggherre og PL: Forsvarsbygg PRL: Stema Rådgivning ARK: LINK Arkitektur RIV, RIE og RIB: Multiconsult Spesialrådgiver energi: ZEB Av Inger Andresen,

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

Testing av plusshusfasader og komponenter

Testing av plusshusfasader og komponenter Testing av plusshusfasader og komponenter Fra laboratoriet til ferdige bygg Steinar Grynning PhD stipendiat v/ Forskningssenteret for Zero Emission Buildings M.Sc v/ SINTEF Byggforsk Nye løsninger hvorfor

Detaljer

Tomt 11 utgår av beregningene siden denne tomten ikke lenger er en del av Klepphus sin kontrakt.

Tomt 11 utgår av beregningene siden denne tomten ikke lenger er en del av Klepphus sin kontrakt. Notat Prosjekt: Bogafjell S3 Pnr: 8070190A Sak: Energiberegning Fag: ENØK Dato: 30.04.2008 Notatnr: 3 Rev: A Utarb. av: Lars Aksnes Distr: Rambøll Norge AS Vassbotnen 1 Postboks 8058 4068 Stavanger www.ramboll.no

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard - Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,

Detaljer

Aktiv energistyring i passive bygg

Aktiv energistyring i passive bygg Aktiv energistyring i passive bygg - Om klimaambisjoner og byggutforming Mads Mysen Professor II, HiO - IU - Energi&Miljø Seniorforsker SINTEF Byggforsk Ny teknologi som kan prege våre bygg Klima- og ressursutfordringen

Detaljer

MYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM

MYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM MYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM BLI MED I NORSK EIENDOM Norsk Eiendom har som formål å fremme bransjens interesser, herunder å bidra til robuste og

Detaljer

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang TITTEL Gjerderudvegen 10 Energiberegning TEK 10 og lavenergi etter NS 3701 REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

Powerhouse One i Trondheim

Powerhouse One i Trondheim Powerhouse One i Trondheim Seniorrådgiver energi Marit Thyholt Skanska Norge 1 PowerHouse - alliansen Entra Eiendom, entreprenørselskapet Skanska, arkitektfirmaet Snøhetta, aluminiumselskapet Hydro og

Detaljer

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg EKSBO 10.02.10 Fridtjof Unander Avdelingsdirektør Energi og petroleum CO2-utslipp bygg (inkl. elektrisitetsbruk) Andel av totale globale

Detaljer

jrg SIM IEN dap,"1. Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av

jrg SIM IEN dap,1. Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av jrg SIM IEN dap,"1. Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Beskrivelse Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Forholdet mellom nullenergi og nullutslipp

Forholdet mellom nullenergi og nullutslipp Forholdet mellom nullenergi og nullutslipp 16 14 12 1 8 6 Biogas CHP- Electric Photo voltaics 4 Tor Helge Dokka, ZEB & SINTEF Byggforsk 2 KRITERIER REVIDERT ZEB-DEFINISJON: 1. Ambisjonsnivå 2. Beregningsforutsetning

Detaljer

Zero Emission Conference 2009

Zero Emission Conference 2009 Zero Emission Conference 2009 29th September 2009 Zero Emission Buildings Igor Sartori, PhD SINTEF Building and Infrastructure FME centre Zero Emission Buildings (ZEB) Guidelines for future energy policy

Detaljer

Nullutslipp og arkitektur. Professor Anne Grete Hestnes Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU Faglig leder, ZEB

Nullutslipp og arkitektur. Professor Anne Grete Hestnes Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU Faglig leder, ZEB Nullutslipp og arkitektur Professor Anne Grete Hestnes Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU Faglig leder, ZEB Innhold Nullutslipp -hvorfor -hva - hvordan Arkitektoniske konsekvenser Konklusjoner

Detaljer

Passivhus Framtidas byggestandard?

Passivhus Framtidas byggestandard? Passivhus Framtidas byggestandard? Forum Fornybar Molde, 8. desember 2011 Arkitekt og forsker Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Forhåndsannonsert trinnvis skjerpelse Fra KRDs arbeidsgruppe

Detaljer

"Et nyttig verktøy som skal gjøre arbeidshverdagen enklere"

Et nyttig verktøy som skal gjøre arbeidshverdagen enklere "Et nyttig verktøy som skal gjøre arbeidshverdagen enklere" Merethe Solvang Sivilingeniør/ Prosjektleder Teknologi for et bedre samfunn 1 Disposisjon Byggforskserien- hva er det? Byggforskserien- hvem

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Innovasjon i offentlig anskaffelser

Innovasjon i offentlig anskaffelser Åpent ordskifte om offentlige anskaffelser: Hvordan bruke 430 milliarder kroner smartere? Innovasjon i offentlig anskaffelser Berit Laanke Forskningssjef SINTEF Byggforsk 12.februar 2016 1 Veien fra FoU

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Vår oppgave: - Fra 70-talls hus mot passivhus standard Utføre tilstandsanalyse

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Asplan Viak AS Peter Bernhard Frokostmøte Bærekraftig rehabilitering Bergen, 10. desember 2014 Bakgrunn 40% Bygg står i dag for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk,

Detaljer

The ZEB Research Centre and Pilot Buildings. Zero Emission Buildings fra forskning til praksis

The ZEB Research Centre and Pilot Buildings. Zero Emission Buildings fra forskning til praksis The ZEB Research Centre and Pilot Buildings Zero Emission Buildings fra forskning til praksis Birgit Risholt Research Manager SINTEF Building and Infrastructure, Work package manager FME Zero Emission

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år Adresse Strandgata 15 Postnr 2815 Sted Gjøvik Leilighetsnr. Gnr. 62 Bnr. 1071 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96144 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as v/ Bjørn

Detaljer

Energibalansen. Steinar Grynning PhD.kandidat, Sivilingeniør

Energibalansen. Steinar Grynning PhD.kandidat, Sivilingeniør Energibalansen Steinar Grynning PhD.kandidat, Sivilingeniør the Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) Glass og Fasadedagene, Lillehammer 3-4.April 2014 Innhold Varmetilskudd vs. Varmetap hva

Detaljer

Energi og Teknologi i bygg. Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012

Energi og Teknologi i bygg. Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012 Energi og Teknologi i bygg Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012 YIT er Norges ledende leverandør av tekniske bygginnstallasjoner Omsetning: ca 4 mrd. kroner Antall

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Nymoens Torg 11 Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7816 Bnr. 01 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96072 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Slik møter vi utfordringen i Skanska

Slik møter vi utfordringen i Skanska Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen? Slik møter vi utfordringen i Skanska Ole Petter Haugen, Skanska Norge AS SINTEF seminar 3. juni 2010, Oslo Slik møter vi utfordringen i Skanska Etablerer intern

Detaljer

SIMIEN Evaluering TEK 10

SIMIEN Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Agenda Definisjoner Prosjektmål Prosjekteringsprosess Status nå Byggetekniske løsninger Energiresultater Definisjoner

Detaljer

Zero Emission Buildings null klimabelastninger

Zero Emission Buildings null klimabelastninger NBEFs årsmøtekonferanse 2010 23. - 24. mars, Trondheim Zero Emission Buildings null klimabelastninger Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge Klimautfordringen viktigheten av tiltak i byggsektoren

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo Fritjof Salvesen Asplan Viak AS Fritjof.salvesen@asplanviak.no MILJØBYGG konferansen 2015 12.November Nordfjordeid MOTIVASJON «Ingen

Detaljer

INTENSJON KRAV TILTAK

INTENSJON KRAV TILTAK PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK Dr.ing. Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PASSIV AKTIV PASSIV AKTIV 15 kwh/m

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen. Adresse Blindernveien 31 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0254 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL16 Preklinisk Odontologi Merkenr. A2011-104318 Dato 22.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Næringshagen Tolga Postnr 2540 Sted Tolga Leilighetsnr. Gnr. 39 Bnr. 3 Seksjonsnr. 1ET Festenr. Bygn. nr. 7418809 Bolignr. Merkenr. A2010-13962 Dato 05.08.2010 Ansvarlig Utført av NØK ENERGI EIENDOM

Detaljer

Fremtidens bygninger. Energieffektivisering i et miljøperspektiv

Fremtidens bygninger. Energieffektivisering i et miljøperspektiv Fremtidens bygninger Energieffektivisering i et miljøperspektiv Presentasjon for NVE 25.juni 2010 Mads Mysen, SINTEF SINTEF Building and Infrastructure 1 Klimautfordringen Hvorfor tiltak i byggsektoren?

Detaljer

FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED:

FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED: FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED: Your proposal is innovative. Unfortunately We won t be able to use it because we ve never Tried something like that before. DAGENS

Detaljer

Energibalansen. Steinar Grynning PhD.kandidat, Sivilingeniør

Energibalansen. Steinar Grynning PhD.kandidat, Sivilingeniør Energibalansen Steinar Grynning PhD.kandidat, Sivilingeniør the Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) Glass og Fasadedagene, Lillehammer 3-4.April 2014 Innhold Varmetilskudd vs. Varmetap hva

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Georg Frølichs vei, leil. 213 Postnr 1482 Sted Nittedal Leilighetsnr. Gnr. 13 Bnr. 205 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2012-212263 Dato 25.05.2012 Eier Innmeldt av NCC UTVIKLING

Detaljer

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no Solarkonferansen Kristiansand, 18. juni 2014, Bakgrunn 40% Bygg står

Detaljer

NYE ENERGIKRAV FERRY SMITS, M.SC. MRIF

NYE ENERGIKRAV FERRY SMITS, M.SC. MRIF NYE ENERGIKRAV 01.01.2016 FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: Heidi Grassley NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

Asplan Viak - Visjon. Vi skal være: Den fremste arena for samfunnsutvikling. Bilde fra Asplan Viaks kontor i Oslo Nominert til statens byggeskikkpris

Asplan Viak - Visjon. Vi skal være: Den fremste arena for samfunnsutvikling. Bilde fra Asplan Viaks kontor i Oslo Nominert til statens byggeskikkpris Energidagen Fornebu 2015 Powerhouse Kjørbo fra ordinært til fantastisk Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Dato: 6. oktober 2015 Asplan Viak - Visjon Vi skal være: Den fremste arena for

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

Fremtidens bygninger - et svar på klimautfordringene?

Fremtidens bygninger - et svar på klimautfordringene? Fremtidens bygninger - et svar på klimautfordringene? Professor Anne Grete Hestnes Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU Faglig leder, ZEB Innhold Nullutslippsbygg -hvorfor -hva -hvordan Arkitektoniske

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo

Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no 16.Juni 2014, Oseana Kunst- og Kultursenter, Os BIPV Oseana Kunst- og kultursenter Norges største

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Adresse Plogfabrikkvegen 10 Postnr 4353 Sted KLEPP STASJON Leilighetsnr. Gnr. 8 Bnr. 319 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300371840 Bolignr. Merkenr. A2014-400568 Dato 10.01.2014 Eier Innmeldt av KVERNELAND

Detaljer

NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx

NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx Siv ing Netteberg AS Rådgivende ingeniør i VVS- og klimateknikk NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx 273 Bøler skole Bygningsfysikk

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Adresse Plogfabrikkvegen 12 Postnr 4353 Sted KLEPP STASJON Leilighetsnr. Gnr. 8 Bnr. 315 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300317112 Bolignr. Merkenr. A2013-389467 Dato 18.11.2013 Eier Innmeldt av SALTE EIENDOMSINVEST

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Beddingen 10 Postnr 7014 Sted Trondheim Leilighetsnr. Gnr. 410 Bnr. 658 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-36991 Dato 12.10.2010 Ansvarlig Utført av ABERDEEN SKIPSBYGGET AS

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer