PlussHus Steinkjer - forprosjekt
|
|
- Martha Knudsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 PlussHus Steinkjer - forprosjekt Sammendrag: (versjon 1. feb 11) Forprosjektets målsetning er å legge forholdene til rette for at det kan gjennomføres et hovedprosjekt hvor det skal bygges ett eller flere PlussHus i Steinkjer. Forprosjektet skal lage en skisse over hovedprosjektet. I skissen skal arbeidsoppgavene identifiseres og en skal legge grunnlaget for en finansiering av hovedprosjektet. En sentral del i forprosjektet er å identifisere aktører som ønsker å bidra til å gjennomføre hovedprosjektet. I forprosjektet bør en også sørge for å legge til rette for forskning og studentoppgaver. Videre bør institusjoner og prosjekter med tilgrensene problemstillinger kontaktes med henblikk på et samarbeid. PlussHus Steinkjer skal bygges med en klar målsetning om å komme fram til kostnadseffektive løsninger som kan kommersialiseres, primært av lokale firma i området.
2 PlussHus Steinkjer - forprosjekt Dette er et forprosjekt som har som mål å undersøke om det er mulig å bygge PlussHus i Steinkjer. Med PlussHus menes: Bygninger som gjennom driftsfasen genererer mer energi enn det som ble brukt til produksjon av byggevarer samt til oppføring og drift av bygget. 1. Bakgrunn Det er en opplest sannhet at bygninger står for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk, og store kutt i energibruken i bygninger vil også ha store positive konsekvenser for miljøet. Det har lenge vært fokus i Europa på mer energieffektive hus, og de siste årene har interessen for hus som genererer mer energi enn de forbruker, PlussHus, blomstret opp. Det er bygget slike hus blant annet i Tyskland og Østerrike, og EUparlamentet har foreslått at alle nybygg fra 2019 skal produsere mer energi enn de forbruker. Ref: Zero rapport 2009 Norge har med forholdsvis lave strømpriser i et relativt kaldt klima i mange år hatt begrenset motivasjon for energieffektivisering og alternative energikilder. Støttetiltakene til energiøkonomisering har til nå vært begrenset i antall og størrelse for boligbyggere. Større prosjekt knyttet til energieffektivisering har så langt vært prioritert av bl.a. ENOVA. Mulighetene og utfordringene er mange når Norge er blant de landene hvor energiforbruket i bygninger er høyest. Norge er derfor et av landene som har mest å tjene på energieffektiviseringstiltak i byggsektoren. I et slikt perspektiv vil PlussHus være interessant. I dag baserer mange av PlussHusene i Europa seg på produksjon av elektrisitet fra solceller. Lokalt er det pekt på at en bør ta utgangspunkt i naturgitte forutsetninger som kan kommersialiseres for et verdensmarked og da er det av mange pekt på at vi har gode forutsetninger knyttet til energi. Ellers er det gode muligheter for at dette blir starten på et stort næringsutviklingsprosjekt i Midt-Norge, med et godt og nært samarbeid mellom offentlige aktører, næringsliv og FoU-miljø. I forprosjektet ønsker prosjektgruppen som første trinn å utrede om det er muligheter for å bygge en eller flere boliger etter PlussHusstandaren i Steinkjer. Hovedprosjektets målsetning blir da å bygge Plusshuset. Figuren under viser energibehov og produksjon ved ulike bygningsstandarder. 2
3 Energistandarder. Kilde: Sintef Byggforsk 2. Organisering Prosjekteier og byggherre er Steinkjer kommune. Trøndelag Forskning og Utvikling as () vil ivareta prosjektledelsen for prosjektet. Ved opprettes det en prosjektgruppe bestående av nødvendig kompetanse og kapasitet til å gjennomføre prosjektet. I første omgang består gruppen av seniorrådgiver Gunnar Nossum, professor Oddbjørn Sjøvold og seniorforsker Robert Bye. Bye er også tilknyttet NTNU og Zero Emission Buildings (ZEB) i en post docstilling. I forprosjektet opprettes det en referansegruppe som består av representanter fra Steinkjer kommune, Steinkjer næringsselskap, Nord-Trøndelag E-verk (NTE), Skanska og Hasle Gjerde i tilegg til prosjektledelsen. Hasle Gjerde er med pga særdeles aktuelle tomter for PlussHus, samt andre utbyggingsplaner. Forprosjektet er planlagt startet 1. februar 2011 og målsetningen er at det skal avsluttes før 1. juli Forprosjekt Målsettingen for forprosjektet er å klargjøre grunnlaget for en realisering av hovedprosjektet. I forprosjektet vil derfor de mest sentrale oppgavene være å: Gjennomføre en interessentanalyse hvor mulige aktører som kan bidra til å realisere hovedprosjektet identifiseres og knyttes til prosjektet. Identifisere og konkretisere arbeidsoppgaver i hovedprosjekt Utarbeide plan for finansiering av hovedprosjekt Utrede mulighetene for bruk av studenter f.eks. fra HiST, NTNU og HiO for å gjennomføre studentoppgaver opp mot PlussHuset. Eks. på slike prosjekt kan være knyttet til brukergrensesnitt, inneklima, vurderinger av ulike tekniske løsninger osv. Det bør legges til rette for studentoppgaver før/under bygging og i driftsfasen etter at bygget er ferdig. Identifisere de delene i hovedprosjektet hvor det er behov for ny kunnskap. Ettersom ZEB holder på med tilgrensende problemstillinger vil det være naturlig at en i forprosjektet søker å finne fellesnevnerne mellom PlussHus og ZEB med en målsetning om et tett 3
4 og godt samarbeid. Også andre prosjekter som kan ha gjensidig nytte vil være viktig å identifisere i forprosjektet. Enkelte av arbeidsoppgavene som er listet opp under hovedprosjektet er det naturlig å starte med i forprosjektet for deretter å fullføre i hovedprosjektet. 3.1 Finansiering forprosjekt Finansieringskilde Beløp Virkemidler for regional innovasjon (VRI) ,- Husbanken ,- Egeninnsats fra prosjektdeltakere ,- Sum ,- 3.2 Budsjett - forprosjekt Kostnadselementer Beløp Prosjektledelse ,- Direkte prosjektkostnader knyttet til reiser mv ,- Egeninnsats fra prosjektdeltakere ,- Sum ,- 3.3 Framdriftsplan forprosjektet Dato (frist) Aktivitet Ansvarlig 1. feb. 11 Utarbeidelse av forprosjektskisse (med innspill fra referansegruppen) 1. feb. 11 Utarbeidelse av forprosjektsøknad til VRI 1. feb. 11 Utarbeidelse av forprosjektsøknad til Husbanken Steinkjer kommune Lover og regler Steinkjer kommune Konsortium. Avklare mulige samarbeidspartnere, spesielt lokale Finansiering av hovedprosjektet (alle) 1. juli 11 Forprosjektet avsluttes og søknad om hovedprosjekt sendes Avklare tomt. Spesielt knyttet til en vurdering i forhold til fordeler og ulemper med de ulike alternativene Steinkjer kommune Andre prosjekter. Avklare muligheten for en kobling opp mot andre prosjekter, spesielt ZEB og Norwegian Smartgrid senter Kunnskapsinnhentning. Avklare hvilke andre prosjekter PlussHus Steinkjer kan lære av NTE 4
5 4. Hovedprosjektet En forutsetning ved norske PlussHus er at bygningskroppen er så energieffektiv som mulig. Ved hjelp av god isolasjon, høy tetthet og intelligente ventilasjonsløsninger og belysningsløsninger er det mulig å begrense oppvarmingsbehovet. Oppvarmingsbehovet kan dekkes ved solvarme/solfangere, varmepumpe (VP), biovarme og andre fornybare energikilder. I tillegg vil varmegjenvinningsløsninger for ventilasjonsluften og gråvann fra sanitærtekniske installasjoner, smarte løsninger for best mulig å utnytte dagslys i et belysningsperspektiv, og bruk av kun svært energieffektive elektriske apparater gjøre at bygningen bare trenger å tilføres en svært begrenset mengde energi. For å få generert nok energi til å oppnå et PlussHus er det viktig å klargjøre hvilken energi som trengs til de forskjellige formålene. Det er betydelig lettere å generere varme enn å generere elektrisitet. Følgelig er det viktig at det ikke brukes elektrisitet direkte til varmeproduksjon, slik det gjøres i varmtvannstanker og panelovner i de fleste av dagens bygg. Ved kombinasjon av svært energieffektive bygg, solfangere og varmepumper til oppvarming, samt små vindturbiner og solcellepaneler til elektrisitetsgenerering vil det være fullt mulig å bygge PlussHus de fleste steder i Norge. Fordeling og størrelsen på de ulike energipostene vil være utfordringen slik at systemene spiller på lag med seg selv, dvs. kan dekke opp energibehovet til en hver tid. Det vil også være viktig å avklare hvilke faktorer som påvirker bygningsmessig og teknisk løsning mht. lokalisering, kystområder, antall soltimer, vindforhold og klimatiske forhold. Et viktig punkt i hovedprosjektet vil være at selv om PlussHuset blir avansert skal det samtidig være enkelt for brukerne, samt at det skal ha en utforming som gjør det attraktivt for beboerne. Derfor vil det bli arbeid aktivt med design, visualisering og brukergrensesnitt. Dette er forhold som det må legges til rette for i forprosjektet. En utfordring for innføringen av PlussHus i Norge er at dagens regelverk i liten grad tilrettelegger for småskala elektrisitetsproduksjon. I tilegg er insentivene for slik produksjon i Norge marginale, spesielt dersom en sammenligner med enkelte andre land i Europa. Mange av problemstillingene i et hovedprosjekt vil egne seg godt som studentoppgaver. 4.1 Mål hovedprosjekt Hovedmålet med prosjektet er å utrede hvilke rammer som må være tilfredsstilt for å oppnå PlussHusstandard i et bygg oppsatt i Steinkjer slik at man oppnår et tilfredsstillende inneklima i bygget og kan levere energi til eksterne basert på smarte valg av bygningsmessige og energimessige løsninger i bygget. PlussHus Steinkjer skal bygges med en klar målsetning om å komme fram til kostnadseffektive løsninger som kan kommersialiseres, primært av lokale firma i området. Selv om det i dette prosjektet er et spesielt fokus rettet mot lokale firma er det også en målsetning om at kunnskap og erfaring fra dette prosjektet skal kunne brukes av næringslivet utover det lokale. Det er et mål at hovedprosjektet skal bidra til kunnskapsutvikling som kan nyttes i hele verdikjeden. 5
6 4.2 Mulige arbeidsoppgaver for hovedprosjektet Kostnadene ved de ulike alternativene skal analysere. Det gjelder f.eks. tomt, bygningskonstruksjoner og tekniske systemer. Under er det listet opp enkelte arbeidspakker og oppgaver som det kan være aktuelt å gjennomføre i hovedprosjektet. Listen er ikke fullstendig og en av oppgavene i forprosjektet er å komplettere denne listen. Arbeidspakke 1: State of the art - PlussHus. Arbeidspakke: Beskrivelse/ deloppgaver: Samarbeidspartner: Ansvar: Tidsfrist: State of the art Litteratursøk om erfaringene med PlussHus. Identifisere teknologier og metoder for PlussHus. Finne andre prosjekter som vi kan lære av Besiktigelse/befaring av PlussHus. Zero Emission Buildings (ZEB), ENOVA NTE, Skanska, Arbeidspakke 2: Tomtevalg Arbeidspakke: Beskrivelse/ deloppgaver: Samarbeidspartner: Ansvar: Tidsfrist: Tomtevalg En av oppgave i forprosjektet er å identifisere aktuelt tomter og vurdere de ulike tomtene opp mot hverandre. Videre må en vurdere om man skal bygge en eller flere bygningsenheter etter PlussHus-konsept og etter TEK10- konsept. Tomter som Steinkjer kommune disponerer Hasle Gjerde Steinkjer kommune, Steinkjer næringsselskap I tilegg er det enkelte forhold som må avklares, det gjelder f.eks.: Lover og regler. Er det noe i lovverket en må ta hensyn til. Sjekke plan og bygningsloven. Lover, regler og juridiske spørsmål (hovedprosjekt, ved drift, avtaler om visning, demo, markedsføring). Skrive bestilling til hovedprosjektet. Ansvar: Steinkjer kommune, NTE, Skanska 6
Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS
Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering
DetaljerPowerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard
- Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,
DetaljerPOWERHOUSE SOM INSPIRASJONSKILDE. Peter Bernhard Energi- og miljørådgiver Asplan Viak AS
POWERHOUSE SOM INSPIRASJONSKILDE Peter Bernhard Energi- og miljørådgiver Asplan Viak AS ASPLAN VIAK - VISJON Vi skal være: Den fremste arena for samfunnsutvikling Avdeling Energi og Miljø Arbeidsområder:
DetaljerBygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo
Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no 16.Juni 2014, Oseana Kunst- og Kultursenter, Os BIPV Oseana Kunst- og kultursenter Norges største
DetaljerForskningssenter for Miljøvennlig Energi. Zero Emission Buildings (ZEB)
Forskningssenter for Miljøvennlig Energi Zero Emission Buildings (ZEB) Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings (ZEB) Et nasjonalt forskningssenter som vil plassere Norge i front
DetaljerSmarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser?
Smarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser? Hans Martin Mathisen Leder av arbeidspakke for energiforsyning og tekniske installasjoner i FME ZEB Professor ved Institutt for energi-
DetaljerAsplan Viak - Visjon. Vi skal være: Den fremste arena for samfunnsutvikling. Bilde fra Asplan Viaks kontor i Oslo Nominert til statens byggeskikkpris
Energidagen Fornebu 2015 Powerhouse Kjørbo fra ordinært til fantastisk Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Dato: 6. oktober 2015 Asplan Viak - Visjon Vi skal være: Den fremste arena for
DetaljerFremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo
Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo Fritjof Salvesen Asplan Viak AS Fritjof.salvesen@asplanviak.no MILJØBYGG konferansen 2015 12.November Nordfjordeid MOTIVASJON «Ingen
DetaljerFremtidens bygg hva er status
Fremtidens bygg hva er status Tor Helge Dokka, SINTEF & ZEB Hva er nesten nullenergi (NZEB), nullenergi og plusshus 350 Energibruk typisk yrkesbygg 300 250 kwh/m2år 200 150 100 50 0 Sol-produksjon Kjøling
DetaljerPROSJEKTER MED HØYE MILJØAMBISJONER - HEMMELIGHETEN BAK SUKSESS BA2015 Prosjektkonferansen 7.januar, 2014 Per Ola Ulseth
PROSJEKTER MED HØYE MILJØAMBISJONER - HEMMELIGHETEN BAK SUKSESS BA2015 Prosjektkonferansen 7.januar, 2014 Per Ola Ulseth Bakgrunn «Bellonabygget» Læring fra to prosjekter som «setter standarden» Egen refleksjon
DetaljerEnergieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava
Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting
DetaljerByggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo
Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no Solarkonferansen Kristiansand, 18. juni 2014, Bakgrunn 40% Bygg står
DetaljerPowerhouse One i Trondheim
Powerhouse One i Trondheim Seniorrådgiver energi Marit Thyholt Skanska Norge 1 PowerHouse - alliansen Entra Eiendom, entreprenørselskapet Skanska, arkitektfirmaet Snøhetta, aluminiumselskapet Hydro og
DetaljerPowerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus
Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Asplan Viak AS Peter Bernhard Frokostmøte Bærekraftig rehabilitering Bergen, 10. desember 2014 Bakgrunn 40% Bygg står i dag for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk,
DetaljerEnergivennlig utvikling av Daleområdet. Utarbeidet av Øystein Lindberg/Multiconsult Presentasjon for Lyse, på vegne av Dale Eiendomsutvikling
Energivennlig utvikling av Daleområdet Utarbeidet av Øystein Lindberg/Multiconsult Presentasjon for Lyse, på vegne av Dale Eiendomsutvikling CONCERTO PIME S Første byggetrinn vil være en Concerto utbygging:
DetaljerFremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi
BYGG FREMTIDENS BOLIG Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi Fremtidens energiløsninger gode å leve med FREMTIDENS BOLIG Komfortabelt, miljøvennlig og lønnsomt Det
DetaljerSMARTE FASADER MULIGHETER NÅ OG MULIGHETER I FREMTIDA
SMARTE FASADER MULIGHETER NÅ OG MULIGHETER I FREMTIDA Ellika TAVERES-CACHAT ellika.cachat@sintef.no Stipendiat ved NTNU Sintef Byggforsk Innhold 1. Introduksjon 2. Hvorfor snakke om fasader? 3. Nye tanker
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg
DetaljerForskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings
Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings Anne Grete Hestnes Professor, Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU Faglig leder, ZEB Zero Emission Buildings (ZEB) ZEB s hovedmål:
DetaljerNeste steg fra passivhus til nullutslippsbygg
Neste steg fra passivhus til nullutslippsbygg Anne Gunnarshaug Lien Seniorforsker / Daglig leder ZEB / SINTEF Byggforsk Forskningssenter for miljøvennlig energi - Zero Emission Buildings Passivhus eller
DetaljerSLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3
SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2
DetaljerSINTEF-seminarene Oslo, 19. mars 2013. Bli din egen strømprodusent hvordan anser markedet denne type bygg?
SINTEF-seminarene Oslo, 19. mars 2013 Bli din egen strømprodusent hvordan anser markedet denne type bygg? Marit Thyholt Seniorrådgiver, Skanska Teknikk 1 Marked for strømproduserende bygg? Ja Stort marked?
DetaljerFærder energifabrikk. Presentasjon dialogkonferanse Skagerak arena
Færder energifabrikk Presentasjon dialogkonferanse 5.11.18 Skagerak arena Bakgrunn og historien Hovedutvalg for klima, energi og næring ber fylkesrådmannen teste ut bruk av innovative offentlige anskaffelser
DetaljerFremtidens bygg Hvordan kan vi ligge i forkant? Jette Cathrin Hopp Project Director, Senior Architect DI M.A. MNAL
Fremtidens bygg Hvordan kan vi ligge i forkant? Jette Cathrin Hopp Project Director, Senior Architect DI M.A. MNAL 2 40% I dag står bygg for 40% av verdens energiforbruk 100% Energiforbruket i bygg vil
DetaljerFramtidens energiløsninger: fra ZEB til ZEN?
Framtidens energiløsninger: fra ZEB til ZEN? PI-SEC seminar 10.01.2018 Foto: Carl Erik Eriksson Chin-Yu Lee Miljøenheten Visjon Trondheim kommune skal være en internasjonal foregangskommune for utvikling
DetaljerInnsatsgruppe Fornybar termisk energi. IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen
Innsatsgruppe Fornybar termisk energi IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen 15.2.2011 Energi 21 Innsatsgruppe Fornybar termisk energi Tre Arbeidsgrupper Fire rapporter: Geotermisk energi
Detaljerv. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR
v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR Et plusshus er en bygning som igjennom driftsfasen genererer mer fornybar energi enn hva den forbruker
DetaljerPowerhouse Kjørbo energikonseptet, balanseringen, optimaliseringen forbrukende og produserende elementer
Nullenergihus og plusshus implikasjoner for systemplanlegging Teknologisk Møteplass, 15. januar 2014 Powerhouse Kjørbo energikonseptet, balanseringen, optimaliseringen forbrukende og produserende elementer
DetaljerKva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune
Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kvifor miljø- og klimavennlege bygg For å nå klimamåla må alle bidra Byggenæringen er ein 40% næring 40% av klimagassutsleppa
DetaljerSolvarme i Nordland Et VRI projekt. Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv
Solvarme i Nordland Et VRI projekt Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv Hva handler det om Hva er solvarme Simuleringsforsøk av solinnstråling i Nordland Bruk
DetaljerRehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner
Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Seniorrådgiver energi Marit Thyholt, Skanska Norge 1 Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging Innhold Om Nordahl Bruns gate 2 og arkitektkonkurransen Hvordan
DetaljerPå vei mot nullutslippsbygg
På vei mot nullutslippsbygg Arild Gustavsen, professor NTNU, senterleder FME ZEN Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities 08.04.2019 Gardermoen FDVKONGRESSEN 2019 Innhold Bakgrunn
DetaljerNORGES FØRSTE NULLUTSLIPPSBYGG:
NORGES FØRSTE NULLUTSLIPPSBYGG: INNOVATIVE LØSNINGER PÅ CAMPUS EVENSTAD Kommer bilde Miljøbyggkonferansen 2015 Zdena Cervenka, Statsbygg Mål 2015-2018: Nybygg: kutte de samlete klimagass-utslippene med
DetaljerProsjektforslag "Produktivitetsmåling i byggenæringen"
Prosjektforslag "Produktivitetsmåling i byggenæringen" Forfattere: Jan Alexander Langlo, Ole Jørgen Karud, Bjørn Andersen, Siri M. Bakken, Rannveig Landet Hensikten med dokumentet Dette dokumentet beskriver
DetaljerFra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen
Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Agenda Definisjoner Prosjektmål Prosjekteringsprosess Status nå Byggetekniske løsninger Energiresultater Definisjoner
DetaljerEnergi og Teknologi i bygg. Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012
Energi og Teknologi i bygg Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012 YIT er Norges ledende leverandør av tekniske bygginnstallasjoner Omsetning: ca 4 mrd. kroner Antall
DetaljerLavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger
Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Inger Andresen, sjefsforsker SINTEF Byggforsk Byggesaksdagene, StoreCell 24.04.2014 1 Dramaturgi Introduksjon av aktører Forskjeller mellom
DetaljerArbeidsnotat plusshusambisjon ny videregående skole i Tvedestrand
ipark, Prof. O. Hanssensvei 7A, 4021 Stavanger Postboks 8034 Postterminalen, 4068 Stavanger Tlf. 51 87 44 90, org.nr. NO 992 152 265 www.smigruppen.no Notat Stavanger, 27.04.2016 Til: Åge Vebostad Arbeidsnotat
DetaljerEnovastøtte, innovasjon og Solcelleenergi i nytt sykehusbygg. Kristian Brandseth Prosjektleder BUS 2, Helse Bergen
Enovastøtte, innovasjon og Solcelleenergi i nytt sykehusbygg Kristian Brandseth Prosjektleder BUS 2, Helse Bergen BUS 2 BUS 2 har ca. 50 000 m² oppvarmet areal fordelt på fire lameller/blokker med 4-6
DetaljerEnergieffektive bygg for fremtiden - tendenser i markedet. Inger Andresen, dr.ing. Seniorforsker SINTEF Byggforsk Professor II, NTNU
Energieffektive bygg for fremtiden - tendenser i markedet Inger Andresen, dr.ing. Seniorforsker SINTEF Byggforsk Professor II, NTNU Forskningssenter for Zero Emission Buildings 2009-2016 NTNU SINTEF Byggforsk
DetaljerRammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter
Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan
DetaljerTekniske installasjoner i Passivhus.
. Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen
DetaljerEnergiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl
Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Bygningsenergidirektivet Litt om energi i bygg Lavutslippsutvalget
DetaljerEnergimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,
Adresse Regimentveien 20 Postnr 4045 Sted HAFRSFJORD Leilighetsnr. Gnr. 38 Bnr. 1984 Seksjonsnr. 2 Festenr. Bygn. nr. 300339775 Bolignr. Merkenr. A2018-899284 Dato 14.06.2018 Innmeldt av Gisle Fossmark
DetaljerNytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering
Prosjekt: Nytt sykehus i Drammen Tittel: Plusshusvurdering 01 Forutsetninger for definisjon som Plusshus 06.11.18 MVA IHB GED Rev. Beskrivelse Rev. Dato Utarbeidet Kontroll Godkjent Kontraktor/leverandørs
DetaljerEnergiregler og byggeteknikk - et overblikk. Tor Helge Dokka Skanska Teknikk
Energiregler og byggeteknikk - et overblikk Tor Helge Dokka Hvor er det lønnsomt å ta kuttene? Kostnader ved ulike klimatiltak i Europa, 2020. Kilde: McKinsey (2008) 2 Føringer for fremtidens energipolitikk
DetaljerSESJON: NY FJERNVARME TIL NYE BYGG TERMISK SMARTNETT HVA SKJER PÅ FELTET?
SESJON: NY FJERNVARME TIL NYE BYGG TERMISK SMARTNETT HVA SKJER PÅ FELTET? Fjernvarmedagene 2012 Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi 2 OM RAMBØLL Nordens ledende rådgiver innen plan, design og teknikk Ca.
DetaljerBYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen
BYGG FOR FRAMTIDA Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012 (Foredragsholder, tittel, sted, tid) Seniorrådgiver Solveig Aaen 1 Miljøhandlingsplanen er: den tredje i
DetaljerNorsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no
Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no 15/1311 Høring nye energikrav til bygg Innspill til DiBK (post@dibk.no), innen 18.05.15 Vi viser til direktoratets høring på forslag til nye energikrav
DetaljerLørenskog Vinterpark
Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag
DetaljerFaktahefte. Make the most of your energy!
Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede
DetaljerNasjonal Smartgrid Strategi
Nasjonal Smartgrid Strategi Kjell Sand kjell.sand@sintef.no Presentasjon Årsmøte i SG- senteret 2012-03- 08 1 Utgangspunkt Norge mangler en nasjonal Smartgrid strategi En omforent strategi vil være Cl
DetaljerLavenergiprogrammet og deltagende organisasjoner i programmet, må søke å koordinere sine aktiviteter for høyest mulig resultatoppnåelse.
Handlingsplan 2015: Handlingsplanen bygger på strategien for 2013 2015 der overordnet mål er å heve kompetansen om energieffektivisering og energiomlegging hos den profesjonelle delen av byggenæringen.
DetaljerForprosjekt Energinettverk Østfold og Västra Götaland
Forprosjekt Energinettverk Østfold og Västra Götaland En kort presentasjon av prosjektet av Erik André og Egil Erstad 1 Organisering av prosjektet Svensk søker og prosjektansvarlig: Energiråd Väst v/ Erik
DetaljerHindrer fjernvarme passivhus?
Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt
DetaljerZero Village Bergen Fremtidens bærekraftige boligområde Enovakonferansen Januar 2015 Det Grønne Gullet Thorbjørn Haug ByBo
Zero Village Bergen Fremtidens bærekraftige boligområde Enovakonferansen Januar 2015 Det Grønne Gullet Thorbjørn Haug ByBo Illustrasjon: Snøhetta The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) Driftes
DetaljerMYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM
MYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM BLI MED I NORSK EIENDOM Norsk Eiendom har som formål å fremme bransjens interesser, herunder å bidra til robuste og
DetaljerDriftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September
Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om
DetaljerNy teknisk energiforskrift for bygg
Ny teknisk energiforskrift for bygg TEK 15 1 Energi & klimagassutslipp Sammenheng mellom energibruk og utslipp Bygg generer utslipp under: utvinning og prosessering av materialer transport bygging drift
DetaljerEnova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF
EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-
DetaljerPLUSSHUS. ZERO-RAPPORT September 2009. Kaja Nordby
PLUSSHUS ZERO-RAPPORT September 2009 Kaja Nordby Om ZERO Zero Emission Resource Organisation er en miljøstiftelse som skal bidra til å begrense klimaendringene gjennom å vise fram og få gjennomslag for
DetaljerByggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15
Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15 Agenda Hva er «høye miljøambisjoner»? Hvilke krav stilles til miljøprosjekter? Byggeledelse i miljøprosjekter vs «vanlige»
DetaljerEnergibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?
Miljø Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken Hvorfor energisparing? Drivhuseffekten global oppvarming klimakatastrofer Fossile energikilder tømmes kommende global
DetaljerTERMISKE SMARTNETT KONSEPTER OG RAMMEBETINGELSER
TERMISKE SMARTNETT KONSEPTER OG RAMMEBETINGELSER Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi ENGINEERING, DESIGN OG RÅDGIVNING Globalt firma med 10 000 ansatte innen engineering, design og rådgivning
DetaljerBygningsenergi «Vestfold i Energiklasse A» *
Bygningsenergi «Vestfold i Energiklasse A» * Formålet med prosjektet og målgrupper Formålet med arbeidet er å utfordre Vestfoldsamfunnet til å sette energibruk, energieffektivisering og fornybare energiløsninger
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet
SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2015/6499 Klassering: Saksbehandler: Grete Waaseth STEINKJER KOMMUNE SOM SAMARBEIDSPART I FME, FORSKNINGSSENTER FOR MILJØVENNLIG
DetaljerKurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Innledning
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus Tema: Innledning Kurs i prosjektering og bygging av passivhus Tema: Innledning Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 2 Innhold Kursets tema Bakgrunn
DetaljerFRAMTIDENS BYDEL Pilotprosjekt og utstillingsvindu for en klimavennlig bydel. Eirik Martens Svensen By- og samfunnsenheten
FRAMTIDENS BYDEL Pilotprosjekt og utstillingsvindu for en klimavennlig bydel Eirik Martens Svensen By- og samfunnsenheten Forprosjektet 2011 2012. Leveranse: Avklare egnet område/areal for å realisere
DetaljerEuropeisk mål 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål
Europeisk mål For å få ned den samlede CO2 belastningen i Europa fremhever EU gjennom EU-direktivet: 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål For
DetaljerStjørdalskonferansen
Stjørdalskonferansen 19. februar 2010 Fremtidens bygninger et svar på klimautfordringene? Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge Klimautfordringen viktigheten av tiltak i byggsektoren Hva er
DetaljerEnergistrategi for områder
Energistrategi for områder Samling for Framtidens bygg, Trondheim 28. - 29. oktober 20144 Sylvia Skar, fagkoordinator energi Framtidens byer, shs@norconsult.no 1 Amibisjonspyramide Andre miljøparametre
DetaljerAne T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng
Ane T. Brunvoll Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng 1 Misjon Bidra aktivt til en bærekraftig utvikling av samfunnet 2 EU energibruk EU sikter mot nullutslippsbygg - nye bygg skal i 2020
DetaljerBruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter
Co-funded by the Intelligent Energy Europe Programme of the European Union SINTEF Byggforsk 28.05.2015 Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter The Total Concept method for major reduction of energy
Detaljer1.1 Energiutredning Kongsberg kommune
PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus
DetaljerKrav og muligheter til framtidens bygg. Guro Hauge
Krav og muligheter til framtidens bygg Guro Hauge Hva har skjedd til nå? 2000-2005: Lavenergiboliger som forbildeprosjekter 2005: Soria Moria lavenergiboliger som forskriftsstandard 2007: TEK 2007 2008:
DetaljerBærekraftig bygging Strategisk analyse
Bærekraftig bygging Strategisk analyse Energi, bygningsfysikk og materialer Anders-Johan Almås, PhD-stipendiat NTNU/SINTEF Byggforsk/Multiconsult 09. Mars 2010 1 Agenda Klimapåkjenninger og klimaendringer
DetaljerKriterier for Futurebuilt Plusshus
Oppstartseminar Kilden barnehage, 26.11.2014 Tor Helge Dokka, Skanska Kriterier for Futurebuilt Plusshus Inger Andresen, SINTEF Byggforsk Marit Thyholt og Tor Helge Dokka, Powerhouse- alliansen 1 "Et hus
DetaljerHva er et Lavenergi- og Passivhus?
Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på
DetaljerEnergiriktige bygninger i dag og i morgen Beyond tomorrow - Hvordan er veien videre? Kurs Lillestrøm, 23. - 27. februar 2013
Energiriktige bygninger i dag og i morgen Beyond tomorrow - Hvordan er veien videre? Kurs Lillestrøm, 23. - 27. februar 2013 Marit Thyholt, Skanska Norge Illustrasjon: SNØHETTA / MIR Innhold Hva kommer
DetaljerDrammen Eiendom KF. Hyggelig å være her. Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF.
Hyggelig å være her. Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF. DRAMMEN EIENDOM KF Kommunens eiendomsforvalter Eier 360.000 m2 21 Skoler 25 Barnehager 7 Bo - servicesentre 3 Idrettsbygg 2 Isbaner
DetaljerPowerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg
Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg Asplan Viak AS Peter Bernhard Omvisning Naturvernforbundet, 14. mars 2015 Powerhouse Kjørbo - Prosjektopplysninger Prosjekttype: Rehabilitering av kontorbygg
DetaljerHvordan påvirker nullutslippsbygg effektbruken i Norge?
Hvordan påvirker nullutslippsbygg effektbruken i Norge? Debattinnlegg om Nullutslippsbygg (ZEB) Litteraturhuset, Oslo, 3.mai 2017 Karen Byskov Lindberg Senioringeniør Energiavdelingen, Seksjon for Energibruk
DetaljerKjøpsveileder Vannbåren varme. Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme.
Kjøpsveileder Vannbåren varme Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme. Hva er vannbåren varme? Vannbårne varme bidrar til et godt inneklima og åpner muligheten for en fornybar og energifleksibel oppvarmingsløsning.
DetaljerInvitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon
Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg
DetaljerProgram for Kommunal energi- og miljøplanlegging
Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien
DetaljerThe Norwegian Institute for Cultural Heritage Research. Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen
Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen Energiforbruket i byggsektoren Bygninger utgjør ca 40 % av Norges totale energiforbruk. Over 20% av all energi går til boliger.
DetaljerEnergimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,
Adresse Sandalsveien 71 A Postnr 4022 Sted STAVANGER Leilighetsnr. Gnr. 38 Bnr. 3319 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2013-309860 Dato 06.04.2013 Eier Innmeldt av TVETERAAS OVE Tor Arve
DetaljerPlusshus og fjernvarme
Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene
DetaljerMultikomfort i Pluss
Multikomfort i Pluss Et plusshus med smarte løsninger fra Schneider Electric Schneider Electric har deltatt med sin ekspertise og sine mest avanserte løsninger for energidistribusjon, energistyring og
DetaljerSøknadsprosessen i Enova. ved Marius Thoresen
Søknadsprosessen i Enova ved Marius Thoresen SØKNAD INDUSTRI TIPS OM VIKTIGE PUNKTER Søker Hvem er søker? (navn, selskapsnavn, org.nr.) Hva produseres? Hvor er søker lokalisert? (gateadresse/postboks,
DetaljerNytt fra forskningen. Eksempler på nye publikasjoner og pågående forskning innen bygningsfysikk ved NTNU og SINTEF. Norsk bygningsfysikkdag
Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2017 Nytt fra forskningen Eksempler på nye publikasjoner og pågående forskning innen bygningsfysikk ved NTNU og SINTEF 1 11th Nordic Symposium on Building Physics 170 artikler
DetaljerEnergistrategi Drammen Eiendom KF, august 2009
Energistrategi Drammen Eiendom KF, august 2009 Det intelligente bygg - Minimal energibruk der vi trenger det og når vi trenger det - Drammen Eiendom KF BAKGRUNN Drammen Kommune har som visjon; Miljø- og
DetaljerViktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013
Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november
DetaljerKampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse
1 Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse Johan Einar Hustad, prorektor for nyskaping og eksterne relasjoner, NTNU I samarbeid med SINTEF/HiST Stjørdal 07.12.12
Detaljer17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON
STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING Bydelen Kronsberg, Hannover 25% REDUKSJON av CO2-utslippene til en normal bydel. planlagt og bygget for det meste i årene 1992-1998. Virkemidler: 1. strengere bygningskrav,
DetaljerByutviklingskonferansen FremtidsbyenBergen
Byutviklingskonferansen 2008 -FremtidsbyenBergen 28 november 2008 Avantor AS Admdirektør Christian Joys Landets bygningsmasse er 320 mill m 2 6 7 mill m2 nybygges årlig Ca 40% under profesjonell drift
DetaljerMULTIKOMFORT. Den nye byggestandarden SAINT-GOBAIN. optimeraproff.no SEPTEMBER 2014
Du bygger Vi tar oss av resten MULTIKOMFORT Den nye byggestandarden SAINT-GOBAIN SEPTEMBER 2014 Multikomfort er en standard for nybygg og rehabilitering som forenkler og effektiviserer arbeid og drift
DetaljerEstetikk og stedlig tilpassing
HOLMEN SVØMMEHALL Estetikk og stedlig tilpassing Viktig del av det sentrale torgområdet Bruksmessige og arkitektoniske kvaliteter er viktig på grunn av beliggenhet Svømmehallen vil danne presedens for
DetaljerEnergisystemet i Os Kommune
Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter
Detaljer