Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings
|
|
- Oliver Berntsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings Anne Grete Hestnes Professor, Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU Faglig leder, ZEB
2 Innhold Klimanøytrale bygg: -hvorfor -hva - hvordan Noen eksempler Hva vi gjør i FME-ZEB Solar Ship, Freiburg. Arkitekt: R.Disch
3 Hvorfor: Klimaendringene +++ Hundreds gather to protest global warming
4 Reduserte klimagassutslipp World abatement of energy related CO 2 emissions in the 450 Scenario:
5 Dvs. Nulllutslippsbygg Hvorfor: Bygninger forårsaker ca 40 % av alle klimagassutslipp (i et globalt og europeisk perspektiv). FNs klimapanel viser til at klimatiltak i byggsektoren er de mest lønnsomme (sammenliknet med de andre viktige sektorene).
6 Hvor er det lønnsomt å ta kuttene? Kostnader ved ulike klimatiltak i Europa, Kilde: McKinsey (2009) 6
7 EU på vei mot nullutslipp EUs mål i 2020: 20 % energy efficiency 20 % new renewables 20 % GHG reduction EPBD Recast: Nearly zero energy buildings innen
8 Vi også? Lavenergiutvalgets rapport, august 2009: Anbefalt forhåndsannonsert trinnvis skjerping. Skjematisk framstilling av hvordan man trinnvis kan skjerpe energikravene fra TEK08-nivå til nullenerginivå i Kilde: Lavenergiutvalgets rapport, 2009
9 Klimagassutslipp fra norske bygg Energibruken i den norske byggsektoren utgjør omlag 80 TWh per år. Av denne energibruken er ca 80 % basert på elektrisitet. Klimagassutslippene knyttet til elektrisitetsproduksjon i Norge er svært lave, noe som tilskrives at tilnærmet hele produksjonen er vannkraftbasert. Klimaeffekten av frigjort elektrisitet ved energieffektivisering skiller seg ikke fra effekten av å erstatte elektrisitetsforbruk med eksempelvis biobrensler, eller effekten av ny elektrisitet ved produksjon av vindkraft. Ny elektrisitet fra gasskraftverk med CO 2 -behandling (rensing, lagring), gir økte klimagassutslipp innenlands.
10 Effekten av redusert energibruk Potensial for reduksjon av nasjonale klimagassutslipp ved betydelig energieffektivisering mot 2020: Effekt av energieffektivisering Fordeling av sparepotensial (12,2 TWh) Reduserte CO 2 utslipp per år i 2020 Elektrifisering av personbilparken 1 TWh 1,2 millioner tonn Elektrifisering av offhore virksomheten 5,4 TWh 3,2 millioner tonn Utfasing av oljefyring 5 TWh 1,3 millioner tonn Mindre behov for fjernvarme 0,8 TWh 0,2 millioner tonn Sum 12,2 TWh 6 millioner tonn
11 Nullutslippsbygg på vei inn i nasjonale krav/målsetninger Kilde figur: Karsten Voss, Wuppertal University.
12 Hva betyr null? Kilde: I.Sartori
13 Hva gjør vi: FME- senteret ZEB Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU er vertskap for et nasjonalt forskningssenter som vil plassere Norge i front innen forskning, innovasjon og implementering mht bygninger med svært lavt energibehov og uten netto klimabelastninger. Senteret er ett av åtte forskningssenter som i februar 2009 fikk status som forskningssenter for miljøvennlig energi (FME). Etableringen av sentrene er en direkte følge av klimaforliket på Stortinget i februar 2008.
14 De andre FME-ene: Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (CMR) BIGCCS Centre International CCS Research Centre (SINTEF Energiforskning) Subsurface CO2 storage Critical Elements and Superior Strategy (CMR) Research Centre for Offshore Wind Technology (SINTEF Energiforskning) Centre for Environmental Design of Renewable Energy (SINTEF Energiforskning) The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology (IFE) Bioenergy Innovation Centre (UMB) The Research Centre on Zero Emission Buildings (NTNU)
15 Vårt mål/vår definisjon: Utvikle produkter og løsninger for eksisterende og nye bygninger, boliger så vel som næringsbygg, som vil lede til markedsgjennombrudd for bygninger med null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift, og avhending. En verden hvor bygninger ikke bidrar med klimagassutslipp ZEB
16 Vår utfordring Kompensere klimagassutslipp fra produksjon av materialer og bygg ved å produsere mer energi enn bygget behøver til drift. NFE-T: Ny fornybar energi til termisk behov Kilde: Tor Helge Dokka, SINTEF
17 Redusert energibruk + energiproduksjon Og svaret bør i de fleste tilfeller være lokal produksjon på eller i nærheten av bygget. Jernbanestasjon, Berlin. Foto: Hestnes. Preikestolhytta. Arkitekt: Helen&Hard
18 Vår strategi: Den mest miljøvennlige kilowatttimen er den som ikke blir brukt! (Tilført energi) Fornybar energi Energistyring Energigjenvinning Energireduksjon Modifikasjon av YITs energinøytrale pyramide
19 Første skritt redusert behov Dvs. minst lavenergi og passivhus Ladeveien 20, Oslo. Foto: Stein Stoknes Passive boliger i Nederland og i Norge Kilde: SINTEF
20 Neste skritt energiproduksjon (fornybar energi) Miljøbelastning ved bruk av ulike energikilder: UTSLIPP [CO 2 ] FRA ULIKE ENERGIKILDER Gram CO2 pr. levert kwh energi Sol Bio Elektrisitet, vannkraft Fjernvarme (landssnitt) Varmepumpe, el fra gass uten CO2 fangst LNG Gass direkte bruk Fyringsolje, propan etc. Elektrisitet, via gasskraft uten CO2 fangst Kilde: Tore Wigenstad, SINTEF
21 Termiske solenergianlegg I hovedsak for varmtvann.. og kanskje for kjøling Tyrkia Tyskland Bygningsintegrasjon = bedre lønnsomhet! Norge Illustrasjon: Maria-Cristina Munari-Probst
22 Og solceller: Fremtidens bygninger vil ha et betydelig mindre behov for tilført energi. Men, de vil fremdeles ha noe behov for energi til belysning og til å drive vifter, pumper, og annet utstyr. Dvs. fremtidens bygninger vil i all hovedsak ha behov for elektrisitet! Og igjen, bygningsintegrasjon
23 Vind Urban turbines Vindmøller plassert på taket av en boligblokk i Chicago. Arkitekt: Helmut Jahn Slike installasjoner krever relativt høye bygninger og en gjennomsnitts vindhastighet over 4 m/s. Altså noe begrensede bruksmuligheter. Kilde: Karsten Voss, Wuppertal University
24 Klimagassutslipp fra produksjon av materialer og bygg må også minimeres. I alle tilfeller livsløpsbetraktninger ved materialvalg - dvs. fra vugge til grav : energiinnhold i materialene (produksjon av byggevarer, transport av byggevarer, byggevirksomhet) Laftehus, Sverresborg Folkemuseum Kilde: A.S.Nordby, NTNU materialenes effekt på energibruk i driftsfasen gjenbruk Klosterenga, Oslo Kilde: GASA Arkitekter
25 Dvs. mange tiltak må til: Vi må redusere energibehovet til et minimum (passivhus osv.). Vi må bruke ren, fornybar energi til å dekke det resterende behovet for varme og/eller kjøling. Vi må bruke fornybar energi til å dekke behovet for elektrisitet. Vi må vurdere materialbruken. Vi må se på sammenhengen mellom bygninger og transport. Kilde: T.H.Dokka etc.
26 Nullutslipp få reelle eksempler så langt Marché International Support Office, Zürich architect: Beat Kämpfen, Zürich Solarfabrik, Freiburg architecture: Rolf & Hotz, Freiburg energy design: Stahl & Weiss, Freiburg NREL Research Support Facilities RNL Design/ Shanti Pless Green lighthouse, København
27 Nullutslipp få reelle eksempler så langt Avhenger av hva som menes med null. architect: Beat Kämpfen, Zürich Arkitekt: Rolf Disch Solar Settlement Freiburg VELFAC s Active house, Lystrup, Danmark
28 ZEB et landslag: Forskning og undervisning Produsenter av bygningsmaterialer og bygningsprodukter Entreprenører, rådgivende ingeniører, arkitekter Bransjeorganisasjoner Eiendomsforvaltere og brukere Offentlig forvaltning NTNU SINTEF SINTEF Energiforskning Skanska Weber Isola Glava Protan Hydro Aluminium YIT DuPont Multiconsult Brødrene Dahl Snøhetta ByBo Forsvarsbygg Statsbygg Husbanken Byggenæringens landsforening Norsk Teknologi Statens Byggetekniske Etat Nordan
29 Andre samarbeidspartnere i ZEB Internasjonale samarbeidspartnere: VTT (Finland) Chalmers (Sverige) Fraunhofer (Tyskland) TNO (Nederland) LBL (USA) MIT (USA) University of Strathclyde (Skotland) Tsinghua University (Kina) Referansegruppe fra byggenæringen: Lavenergiprogrammet NBBL NVE Forbrukerrådet EcoBox Driftsforum Enova Arkitektbedriftene
30 ZEB - Ekspertise og omfang For å nå målene i ZEB består senteret av eksperter innenfor material-, bygnings- og energiteknologi, arkitektur og samfunnsvitenskap, og vil dekke hele verdikjeden av aktører innenfor den norske byggesektoren. Senteret har en varighet på 8 år (5 + 3), og et totalt budsjett på ca 300 millioner kroner. Senteret skal demonstrere ZEB-konsepter i minst 6 pilotbygg, som skal bygges og etterprøves i løpet av prosjektperioden. Blant pilotbyggene skal det være både boliger og yrkesbygg, og både nye og eksisterende bygg. Pilotbygg initiert av partnerne, og bygg hvor myndighetene vil vise at de går foran og har høye miljøambisjoner, vil bli prioritert.
31 Hvordan oppnå ZEB? Senteret har organisert arbeidet i fem store arbeidspakker, som alle avhenger av hverandre: WP1: Avanserte materialer WP2: Teknologier for adaptive og energiproduserende klimaskall WP3: Energiforsyning og tekniske installasjoner WP4: Bruk, drift og implementering WP5: Konsepter og strategier for nullutslippsbygg
32 WP1 Avanserte materialer Hovedmål: utvikle nye og innovative materialer og løsninger, så vel som videreutvikle kjente teknologier Eksempler: høyisolerende materialer (f.eks. vakuum- og nanoisolasjonmaterialer) materialer for energilagring (f.eks. faseforandringsmaterialer) kontrollerbare materialer (f.eks. elektrokrome belegg/ruter)
33 New concepts for insulation materials T = 300 K Air Vacuum Insulation Materials (VIM) Nano Insulation Materials (NIM) Gas Insulation Materials (GIM) Dynamic Insulation Materials (DIM) Moisture Air Gas Thermal Conductivity (mw/(mk)) Pore Diameter (nm) Pore Pressure (Pa) Open Pore Structure VIP Closed Pore Structure NIM
34 Energy storage materials Phase Change Materials (PCMs): Phase change materials (PCMs) are regarded as a possible solution for reducing the energy use in buildings. By storing and releasing heat within a certain temperature range, it raises the building inertia and stabilizes indoor climate. A review of materials that may improve the conductivity of PCM has been carried out. Testing Dupont s PCM panels used in a well insulated wall (300mm insulation) in a hotbox is in progress.
35 Energy production solutions Solar cells Solar thermal collectors Ref:
36 WP2 Teknologier for adaptive og energikonverterende klimaskall Hovedmål: Utvikle godt isolerte, adaptive/kontrollerbare, og energikonverterende bygningsskall som er robuste i forhold til varierende klimapåkjenning, bygningstekniske krav, og brukerbehov. Eksempler på sentrale oppgaver: integrere og tilpasse nye materialer i reelle konstruksjoner (også ved rehabilitering) utvikle robuste byggdetaljer for nye løsninger/konstruksjoner integrere energiproduserende elementer i bygningsskallet laboratorietesting i forhold til varmetekniske egenskaper, bestandighet, fuktproblematikk, klimapåkjenninger Marché International. Foto: A.G.Lien
37 Some results: Optimal thermal performance: The potential and limitations of vacuum insulation panels (VIPs) in building envelopes have been investigated in the laboratory. This has resulted in knowledge about how to stack VIPs in a construction in order to achieve lowest possible U-values and about how to apply VIPs in retrofitting of wooden constructions to avoid condensation and moisture problems. VIP ageing models, which are crucial for VIP performance in a life perspective, have been made and verified. Integration of elements in the building envelope: An experimental investigation in the hot-box of PCMs in a traditional Norwegian wall constructions has been performed. The results confirm that the PCM reduces temperature peaks, thereby improving thermal comfort. Daylighting and solar shading systems: A workshop with Snøhetta has been conducted on the topic of how to join principles for good energy design and best possible daylight and solar shading conditions. The focus will be on the development of a daylighting design method for facades with a high degree of outdoor obstruction.
38 Ageing Effects* on - thermal properties - service life of - Vacuum Insulation Panels (VIPs) Air and Moisture Penetration VIP Blister Formation Accelerated Climate Ageing of VIPs - Integrated in Construction (left) - Direct Climate Exposure (right) *E. Wegger, B. P. Jelle, E. Sveipe, S. Grynning, A. Gustavsen, R. Baetens and J. V. Thue, "Ageing Effects on Thermal Properties and Service Life of Vacuum Insulation Panels", Accepted for publication in Journal of Building Physics, 2009.
39 WP3 Energiforsyning og tekniske installasjoner Hovedmål: utvikle nye og forbedrede produkter og løsninger for energiforsyning og tekniske installasjoner tilpasset ZEB Eksempler på integrasjon/utvikling av ulike løsninger og teknologier: systemer for utnyttelse av sol (solceller, solfangere og hybride solsystem), bioenergi og vindenergi CHP, CCHP (kombinert varme (kjøling) og kraftproduksjon) varmelagringssystemer varmepumpesystemer hypereffektive systemer for ventilasjon, oppvarming og belysning Kilde: University Wuppertal, School of Architecture, Building Physics and Technical Building Services. Prof. Karsten Voss
40 Noen foreløpige vurderinger - av aktuelle energiforsyningssystemer Modne løsninger: Bioenergi - kan dekke mange av dagens behov Varmepumper - kan dekke behovet for både varme og kjøling Fjernvarme - kan være aktuelt i urbane strøk med høy tetthet Termiske solenergisystemer - kan dekke behovet for varmt vann og der det er behov for oppvarming sommerstid Solceller - foreløpig kostbare Nisjer: Mikro vind turbiner krever en viss bygningshøyde og vindhastighet Systemer for ekstern energitilførsel: CHP og brenselsceller trenger en fornybar energikilde: hydrogen/biogass/biofuel Første versjon av en metode for vurdering av ulike forsyningssystemer er utviklet og følgende kriterier foreslått: Klima og bygningsintegrasjon Dekningsgrad Robusthet/bestandighet Load management/mismatch Økonomi CO 2 utslipp
41 Noen foreløpige konklusjoner - ang. tekniske installasjoner Ventilation New motor technologies improves the fan efficiency considerably, specially for smaller fans Solutions for VAV needs improvements of efficiency in part load operation Ventilation rates prescribed in standards are barriers against pragmatic ventilation control with combined CO2 and temperature control. Heat recovery from exhaust air is upward limited to 90 % efficiency Thermal environment/space heating Earth coupling and/or free cooling in combination with thermo-active elements meets cooling demands Simplified hydronic heating systems or warm air heating costs less Lighting Fluorescent lamps is the benchmark for energy efficient light sources today. Solid state lighting (LED and OLED) will improve further, more lumen/w and decreasing cost. Combination of more eff. light sources, non-uniform lighting designs, occupancy scheduling and daylight harvesting could, within the next 10 years, provide savings of up to 90 %. Domestic hot water Up to 50 % energy could be saved through heat recovery Instant heaters saves energy but requires high heating power
42 Noen vurderinger - ang. simuleringsverktøy Simulation tools are necessary for ZEB concept for: Concept development Assessment of total energy use and CO2 emissions Strategies for lifetime commissioning Reliability, uncertainty, and sensitivity analysis There is no best program for ZEB; different tools cover different issues! Difference should be made between programs for concept development and for practical implementation. For new technologies and system configurations in ZEB solutions, program integration is necessary. BIM can encourage performance tracking from design to operation.
43 WP4 Bruk, drift og implementering Hovedmål: Ny kunnskap om energibruk, drift og implementering av ZEB som skal sikre at ZEB oppnås. Eksempler på sentrale oppgaver: - frembringe kunnskap om brukbarhet av ulike løsninger for ZEB - utvikle brukervennlige styringssystemer - frembringe kunnskap om optimal drift av ZEB - identifisere sentrale behov for kunnskaps- og kompetanseutvikling i byggsektoren - frembringe ny kunnskap om hva som fremmer/hindrer innovasjon i byggsektoren
44 Resultater så langt: Surprising lack of empirical knowledge about building performance Research knows next to nothing about the dynamics between (near) zero emission buildings and - the social and cultural context of the building: how building performance is influenced by what people do in these buildings and by their environmental attitudes - architectural qualities: how is building performance influenced by the aesthetics and the functions of the building - time: how building performance is influenced by the fact that both buildings and users change over time Little knowledge also concerning the gaps between expected and measured performance of buildings A rapid evolution of professional energy management In general: Building operation has changed from a Cinderella job done by cowboys to a Cinderella job done by professional Cinderellas.
45 WP5 Konsepter og strategier for ZEBs Hovedmål: Utvikle konkrete konsepter for ZEB, som gradvis blir realisert som pilotbygg i løpet av prosjektets levetid. Eksempler på sentrale oppgaver: definere ZEB utvikle metoder for beregning av klimagassutslipp utvikle konsepter for ZEB for ulike bygningstyper, både nye bygg og rehabilitering. Viktige rammebetingelser er innemiljø, kostnader, bygningsfysikk, arkitektur, m.m. pilotbygging, fra dagens state-of-the-art (passivhus) fram til ZEB
46 CO 2 -utslipp i driftsfasen - i stor grad avhengig av valg av CO 2 faktorer! 60 Klimagassutslipp for alle prosjektene 50 [kg CO 2 /m 2 /år] EL lav, FV lav EL høy, FV høy 0 Kilde: I.Andresen, SINTEF
47 Pilotbygg Pilotbygg foreløpig under vurdering: - Boligområde i Bergen (ByBo) - Framsenteret i Tromsø (Statsbygg) - Kontorbygg i Stavanger (YIT) - Kontorbygg i Arendal (Skanska)
48 Pilotbygg - ambisjonsnivå PH: Passivhus: Totalt energibruk under halvparten av dagens minstekrav. ZEHB: Zero Emission Heating Building: Enda litt bedre energistandard på konstruksjoner og installasjoner enn for passivhus, samt at hele varmeforsyningen er basert på fornybar energi (ingen utslipp av klimagasser i forbindelse med oppvarming av bygget). Medfører valg av "state-of-the-art" løsninger for bygningstekniske og installasjonstekniske løsninger, samt ekstra innsats i prosjektering og bygging. ZEB-O: Zero Emission Building - Operation: Bygg med minst like god energistandard som ZEBH, og med all energiforsyning til drift basert på fornybar energi. ZEB-O&M: Zero Emission Building - Operation & Materials: Bygg med minst like god energistandard som ZEB-O, og med all energiforsyning til drift basert på fornybar energi. I tillegg skal bygget levere nok fornybar energi til at det kompenserer for energibruk og tilhørende klimagassutslipp fra produksjon og avhending.
49 Strategier for implementering av ZEBs
50 ZEB Ledelse og kontaktpersoner Senterledelse: Faglig leder: Professor Anne Grete Hestnes, NTNU Daglig leder: Seniorforsker Anne Gunnarshaug Lien, SINTEF Arbeidspakkeledere: WP 1 Avanserte materialteknologier: Professor Arild Gustavsen, NTNU WP 2 Teknologier for adaptive og energiproduserende klimaskall: Forskningsleder Berit Time, SINTEF WP 3 Energiforsyning og styringssystemer: Professor Vojislav Novakovic, NTNU WP 4 Energieffektiv bruk og drift: Forsker/førsteamanuensis Thomas Berker, NTNU WP 5 Konsepter og strategier for nullutslippsbygg: Seniorforsker Tor Helge Dokka, SINTEF EU-kontakt: Professor Øyvind Aschehoug, NTNU Industrikontakt og laboratorieansvarlig: Forskningsdirektør Terje Jacobsen, SINTEF
51 Solar Ship, Freiburg Architect. R.Disch Det finnes kanskje bedre løsninger
Neste steg fra passivhus til nullutslippsbygg
Neste steg fra passivhus til nullutslippsbygg Anne Gunnarshaug Lien Seniorforsker / Daglig leder ZEB / SINTEF Byggforsk Forskningssenter for miljøvennlig energi - Zero Emission Buildings Passivhus eller
DetaljerForskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings
Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings Anne Grete Hestnes Professor, Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU Faglig leder, ZEB Zero Emission Buildings (ZEB) ZEB s hovedmål:
DetaljerForskningssenter for Miljøvennlig Energi. Zero Emission Buildings (ZEB)
Forskningssenter for Miljøvennlig Energi Zero Emission Buildings (ZEB) Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings (ZEB) Et nasjonalt forskningssenter som vil plassere Norge i front
DetaljerByggedagene mars, Oslo
Byggedagene 2009 26. mars, Oslo Lavutslippsbygninger Hvordan kan arkitektene bidra til lavutslippsamfunnet? Zero Emission Buildings Senterkoordinator i ZEB: Forskningsleder Marit Thyholt, SINTEF Byggforsk
DetaljerByggebransjens klimautfordringer. Professor Anne Grete Hestnes, NTNU Faglig leder, FME-senteret Zero Emission Buildings (ZEB)
Byggebransjens klimautfordringer Professor Anne Grete Hestnes, NTNU Faglig leder, FME-senteret Zero Emission Buildings (ZEB) Utfordringen: Halvering av utslippet av CO 2 i 2050 GtCO 2 pr år GtCO 2 per
DetaljerForskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings
Skog og tre 2011 Sesjon: Tre for fremtiden trebyggeri i klimasammenheng Hvordan energieffektive løsninger Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings Terje Jacobsen SINTEF Byggforsk
DetaljerInger Andresen Seniorforsker / Professor II SINTEF Byggforsk / NTNU
Konferanse Energologi TM mot 2020 arrangert av YIT, 23. september 2010, Stavanger Kunstmuseum Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings Inger Andresen Seniorforsker / Professor II
DetaljerHva betyr solenergi for å nå målet om nullutslippsbygg
Hva betyr solenergi for å nå målet om nullutslippsbygg Anne Grete Hestnes Professor, Faculty of Architecture and Fine Art/ The Research Centre on Zero Emission Buildings Norwegian University of Science
DetaljerFremtidens bebyggelse - et svar på klimautfordringene?
Fremtidens bebyggelse - et svar på klimautfordringene? Anne Grete Hestnes Professor, Fakultet for arkitektur og billedkunst Faglig leder, Centre on Zero Emission Buildings Innhold Klimanøytrale bygg: -hvorfor
DetaljerForskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings
Skog og tre 2011 Sesjon: Tre for fremtiden trebyggeri i klimasammenheng Hvordan energieffektive løsninger Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings Terje Jacobsen SINTEF Byggforsk
DetaljerBoligforum. Trondheim, 4. desember. Forskningssenter for Miljøvennlig Energi Zero Emission Buildings (ZEB): Status og veien videre
Boligforum Trondheim, 4. desember Forskningssenter for Miljøvennlig Energi Zero Emission Buildings (ZEB): Status og veien videre Seniorforsker Marit Thyholt, SINTEF Byggforsk Daglig leder i ZEB Innhold:
DetaljerNullutslipp og arkitektur. Professor Anne Grete Hestnes Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU Faglig leder, ZEB
Nullutslipp og arkitektur Professor Anne Grete Hestnes Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU Faglig leder, ZEB Innhold Nullutslipp -hvorfor -hva - hvordan Arkitektoniske konsekvenser Konklusjoner
DetaljerUtvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS
Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering
DetaljerFremtidens bygninger - et svar på klimautfordringene?
Fremtidens bygninger - et svar på klimautfordringene? Professor Anne Grete Hestnes Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU Faglig leder, ZEB Innhold Nullutslippsbygg -hvorfor -hva -hvordan Arkitektoniske
DetaljerFremtidens bygg Veien mot nullutslippsbygg utfordrer oss til nye løsninger
Fremtidens bygg Veien mot nullutslippsbygg utfordrer oss til nye løsninger Anne Grete Hestnes Professor, Fakultet for arkitektur og billedkunst - NTNU Leder, Centre on Zero Emission Buildings Nullutslippsbygg
DetaljerSmarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser?
Smarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser? Hans Martin Mathisen Leder av arbeidspakke for energiforsyning og tekniske installasjoner i FME ZEB Professor ved Institutt for energi-
DetaljerFremtidens klimavennlige bygninger
Forsvarets energidager 9. Juni 2010, Oslo Fremtidens klimavennlige bygninger Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge Utviklingen 2000-2020 Hva er state-of-the-art i Norge? Aktivhus, Passivhus,
DetaljerThe ZEB Research Centre and Pilot Buildings. Zero Emission Buildings fra forskning til praksis
The ZEB Research Centre and Pilot Buildings Zero Emission Buildings fra forskning til praksis Birgit Risholt Research Manager SINTEF Building and Infrastructure, Work package manager FME Zero Emission
DetaljerEnergieffektive bygg for fremtiden - tendenser i markedet. Inger Andresen, dr.ing. Seniorforsker SINTEF Byggforsk Professor II, NTNU
Energieffektive bygg for fremtiden - tendenser i markedet Inger Andresen, dr.ing. Seniorforsker SINTEF Byggforsk Professor II, NTNU Forskningssenter for Zero Emission Buildings 2009-2016 NTNU SINTEF Byggforsk
DetaljerInnsatsgruppe Fornybar termisk energi. IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen
Innsatsgruppe Fornybar termisk energi IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen 15.2.2011 Energi 21 Innsatsgruppe Fornybar termisk energi Tre Arbeidsgrupper Fire rapporter: Geotermisk energi
DetaljerPå vei mot nullutslippsbygg
På vei mot nullutslippsbygg Arild Gustavsen, professor NTNU, senterleder FME ZEN Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities 08.04.2019 Gardermoen FDVKONGRESSEN 2019 Innhold Bakgrunn
DetaljerGrønn Byggallianses Høstkonferanse 2009
Grønn Byggallianses Høstkonferanse 2009 Lillestrøm, 22. september Den aktive norske bygningsmassen. Et blikk inn i krystallkula v/zeb-senteret ved NTNU og SINTEF PhD Marit Thyholt, SINTEF Byggforsk Centre
DetaljerVelkommen til. Norsk Bygningsfysikkdag Nytt fra forskningen Arild Gustavsen, NTNU
Velkommen til Norsk Bygningsfysikkdag 2012 Nytt fra forskningen Arild Gustavsen, NTNU Noen publikasjoner fra Klima2050 Vitenskapelige artikler Gullbrekken, L, Uvsløkk, S, Kvande, T & Time, B: Hot-Box measurements
DetaljerFremtidens bygg hva er status
Fremtidens bygg hva er status Tor Helge Dokka, SINTEF & ZEB Hva er nesten nullenergi (NZEB), nullenergi og plusshus 350 Energibruk typisk yrkesbygg 300 250 kwh/m2år 200 150 100 50 0 Sol-produksjon Kjøling
DetaljerIEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg
IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg EKSBO 10.02.10 Fridtjof Unander Avdelingsdirektør Energi og petroleum CO2-utslipp bygg (inkl. elektrisitetsbruk) Andel av totale globale
DetaljerEnergieffektivisering i bebyggelsen
Energieffektivisering i bebyggelsen Innledning ved E2B2 forskerseminar 14.11.2017 Anne Grete Hestnes - Hvor er vi? - Hvor langt skal vi? - Hvilke utfordringer ser vi? ZERO EMISSION BUILDINGS Energieffektivisering
DetaljerNytt fra forskningen. Eksempler på nye publikasjoner og pågående forskning innen bygningsfysikk ved NTNU og SINTEF. Norsk bygningsfysikkdag
Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2017 Nytt fra forskningen Eksempler på nye publikasjoner og pågående forskning innen bygningsfysikk ved NTNU og SINTEF 1 11th Nordic Symposium on Building Physics 170 artikler
DetaljerAktivbygg hva er det og hvorfor skal vi bygge det?
Frokostmøte 2010, Fremtidens byer 28. April 2010, Bærum Aktivbygg hva er det og hvorfor skal vi bygge det? Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge Klimautfordringen viktigheten av tiltak i byggsektoren
DetaljerLavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger
Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Inger Andresen, sjefsforsker SINTEF Byggforsk Byggesaksdagene, StoreCell 24.04.2014 1 Dramaturgi Introduksjon av aktører Forskjeller mellom
DetaljerAktiv energistyring i passive bygg
Aktiv energistyring i passive bygg - Om klimaambisjoner og byggutforming Mads Mysen Professor II, HiO - IU - Energi&Miljø Seniorforsker SINTEF Byggforsk Ny teknologi som kan prege våre bygg Klima- og ressursutfordringen
DetaljerInger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU
Seminar: Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen?, Radisson Blue Scandinavia Hotel, Oslo 3. juni 2010 Hvor kan det spares, og hvordan går vi frem? Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof
DetaljerForholdet mellom nullenergi og nullutslipp
Forholdet mellom nullenergi og nullutslipp 16 14 12 1 8 6 Biogas CHP- Electric Photo voltaics 4 Tor Helge Dokka, ZEB & SINTEF Byggforsk 2 KRITERIER REVIDERT ZEB-DEFINISJON: 1. Ambisjonsnivå 2. Beregningsforutsetning
DetaljerStjørdalskonferansen
Stjørdalskonferansen 19. februar 2010 Fremtidens bygninger et svar på klimautfordringene? Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge Klimautfordringen viktigheten av tiltak i byggsektoren Hva er
DetaljerOffshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen
Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler
DetaljerByggenæringen må ta, og tar klimautfordringene på alvor
Grønt gull i Stavanger 2016 01 21 Byggenæringen må ta, og tar klimautfordringene på alvor Terje Jacobsen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 FNs klimapanel er tydeligere enn noen gang før:
DetaljerPresentasjon på FAGSEMINAR FORNYBAR ENERGI I SOGN OG FJORDANE. Høgskulebygget i Sogndal fredag 18.januar kl 10.30 15.30
Orientering om energiforskningen ved Vestlandsforsking: Vår forskningsinnretning Eksempel på et nylig avsluttet prosjekt Søknad til det nye ENERGI.X programmet Presentasjon på FAGSEMINAR FORNYBAR ENERGI
DetaljerFra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? -
Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk The Research Centre of Zero Emission Buildings Byggforsk Disposisjon Hvorfor må vi ha endring i byggebransjen Potensiale
DetaljerZero Village Bergen Norges mest ambisiøse område med nullutslippsbygg
Zero Village Bergen Norges mest ambisiøse område med nullutslippsbygg Presentasjon Bærekraftuka, NTNU, 19.10.2015 Inger Andresen, professor Integrert Energidesign Institutt for byggkunst, historie og teknologi,
DetaljerVeien mot. nullutslippsbygg. Inger Andresen Professor Integrert Energidesign Institutt for byggkunst, historie og teknologi NTNU
Veien mot nullutslippsbygg Inger Andresen Professor Integrert Energidesign Institutt for byggkunst, historie og teknologi NTNU Innhold 5. Hva må til? 4. Eksempler på nullutslippsbygg 3. Utvikling historisk
DetaljerEU Energi, SET-plan. Beate Kristiansen, Spesialrådgiver/EU NCP Energi
EU Energi, SET-plan Beate Kristiansen, Spesialrådgiver/EU NCP Energi Drivere innen energiområdet Klare mål 3*20 i 2020 : 20 % fornybarandel i energimiksen 20 % energieffektivisering 20 % lavere klimagassutslipp
DetaljerPowerhouse One i Trondheim
Powerhouse One i Trondheim Seniorrådgiver energi Marit Thyholt Skanska Norge 1 PowerHouse - alliansen Entra Eiendom, entreprenørselskapet Skanska, arkitektfirmaet Snøhetta, aluminiumselskapet Hydro og
DetaljerTor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU
Tor Haakon Bakken SINTEF Energi og NTNU Plan for lynforedrag Energi-indikatorer Vannforbruk Sammenligning stort, smått og vind Multi-kriterieanalyse Sammenligning mellom prosjekter og teknologier Verktøy
DetaljerSINTEF i dag. Teknologi for et bedre samfunn
SINTEF i dag SINTEFs visjon: Teknologi for et bedre samfunn Organisasjon 3 Brutto driftsinntekter Internasjonale oppdrag 14 % Andre inntekter 11 % NFR grunnbevilgning 4 % NFR strategiske program 3 % NFR
DetaljerINTENSJON KRAV TILTAK
PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK Dr.ing. Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PASSIV AKTIV PASSIV AKTIV 15 kwh/m
DetaljerEnergibalansen. Steinar Grynning PhD.kandidat, Sivilingeniør
Energibalansen Steinar Grynning PhD.kandidat, Sivilingeniør the Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) Glass og Fasadedagene, Lillehammer 3-4.April 2014 Innhold Varmetilskudd vs. Varmetap hva
DetaljerVelkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign
Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar #miljødesign Hvorfor oppstår det klimaendringer? For å stoppe endringene må utslippene ned Fossile energikilder må erstattes med fornybare CEDREN - Skapt pga bekymring
DetaljerWORKSHOP. Helhetlige systemløsninger for framtidens lavenergiboliger med BIPV. Kristiansand 05.03.2015. Tore Wigenstad, Skanska
WORKSHOP Helhetlige systemløsninger for framtidens lavenergiboliger med BIPV Kristiansand 05.03.2015 Tore Wigenstad, Skanska Skanska Teknikk Klima, Energi og Bygningsfysikk Hvilke løsninger finnes for
DetaljerMYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM
MYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM BLI MED I NORSK EIENDOM Norsk Eiendom har som formål å fremme bransjens interesser, herunder å bidra til robuste og
DetaljerHorisont 2020 Sikker, ren og effektiv energi- Workshop utlysninger Energy efficiency. Mari Lyseid Authen NCP Energi, Forskningsrådet
Horisont 2020 Sikker, ren og effektiv energi- Workshop utlysninger Energy efficiency Mari Lyseid Authen NCP Energi, Forskningsrådet The 3 Pillar structure of Horizon 2020 Excellent Science Industrial Leadership
DetaljerZero Emission Conference 2009
Zero Emission Conference 2009 29th September 2009 Zero Emission Buildings Igor Sartori, PhD SINTEF Building and Infrastructure FME centre Zero Emission Buildings (ZEB) Guidelines for future energy policy
DetaljerBYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen
BYGG FOR FRAMTIDA Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012 (Foredragsholder, tittel, sted, tid) Seniorrådgiver Solveig Aaen 1 Miljøhandlingsplanen er: den tredje i
DetaljerVisjon om Trøndelag og Jämtland som levende laboratorium for fossilfritt samfunn
Visjon om Trøndelag og Jämtland som levende laboratorium for fossilfritt samfunn Ingeborg Graabak Asgeir Tomasgard Ingeborg Graabak, ingeborg.graabak@sintef.no Asgeir.tomasgard@ntnu.no SINTEF Energi 1
DetaljerNorwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)
Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME) Kristin Guldbrandsen Frøysa Daglig leder NORCOWE Bergen Næringsråd 8. mars 2010 Slide 1 / 17-Mar-10 Miljøvennlig
DetaljerNullutslippsbygg. Design guidelines. Ambisjonsnivå hva betyr det for byggetekniske løsninger, materialvalg og installasjoner?
Nullutslippsbygg Design guidelines Ambisjonsnivå hva betyr det for byggetekniske løsninger, materialvalg og installasjoner? Bygningsfysikkdagen 29.11.2017 Inger Andresen, professor, NTNU 9 ZEB Pilotbygg
DetaljerNBEFs årsmøtekonferanse 2010
NBEFs årsmøtekonferanse 2010 23. - 24. mars, Trondheim Zero Emission Buildings null klimabelastninger Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge Klimautfordringen viktigheten av tiltak i byggsektoren
DetaljerForskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen
Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon Einar Wilhelmsen Energix Energipolitikk, -økonomi og samfunn Fornybar energi Vann Vind og hav Sol Bio Energisystemet Integrasjon Balansetjenester
DetaljerDrivere for solenergi
Drivere for solenergi Solenergimessen i Bergen 11.11.2017 Hanne L. Bottolfsen og Marte W. Nilsson Multiconsult Etablert 1908 Ansatte 2.450 Ansatte i Bergen ca. 250 Tromsø Prosjektering og rådgivning Forretningsområder:
DetaljerUtfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå
Utfordringer for internasjonal bærekraft Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå 20 små minutter om et stort tema! Velger å ta opp: Klimaproblemet Mulige framtidsscenarier og tilhørende internasjonale
DetaljerEnergiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015
Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015 Tone Ibenholt, FME-koordinator ti@rcn.no Forskningssentre for miljøvennlig energi åtte sentre
DetaljerEnergibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt CO 2 utslipp? Tore Wigenstad enova
Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt utslipp? Tore Wigenstad enova Veien mot lavutslipp går via redusert energibehov men kan løses på andre måter også Energiforsyningsystem
DetaljerNullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA
Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»
DetaljerSolceller og bærekraft Kulturhuset 19. juni 2019
Solceller og bærekraft Kulturhuset 19. juni 2019 IPCC: World emissions have to be reduced by 45 % by 2030 IPCC = UN Intergovernmental Panel on Climate Change Foto Stig B. Hansen Foto Pixabay.com: 3dman_eu
DetaljerConcepts and strategies for zero emission buildings
FUTUREBUILT 2011 Conference 11.10.2011, Drammen Concepts and strategies for zero emission buildings Igor Sartori PhD, Researcher SINTEF Byggforsk Net ZEB balance Estimated/Monitored data Design data Load
DetaljerSterk global konkurranse, raske teknologiskift og det grønne skiftet utfordrer dagens løsninger og produksjonsmetoder.
Sterk global konkurranse, raske teknologiskift og det grønne skiftet utfordrer dagens løsninger og produksjonsmetoder. Evnen til raskt å ta i bruk ny teknologi og nye metoder er avgjørende for bedriftens
DetaljerMiljøgevinstene ved å bygge i tre
11.November 2014 Miljøgevinstene ved å bygge i tre Kari Sørnes, siv. ing. Energi og Miljø Forsker, SINTEF Byggforsk Tre er i vinden! (Bjørk i storm, J.C. Dahl, 1849) 1 SINTEF Byggforsk har et sterkt faglig
DetaljerKan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen?
Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen? Potensial for energieffektivisering og energiomlegging for norske bygninger Bjorn.J.Wachenfeldt@sintef.no Igor.Sartori@ntnu.no Bakgrunn Bygningssektoren står
DetaljerVindparktilkopling til offshore installasjonar
Vindparktilkopling til offshore installasjonar Harald G Svendsen 2018-10-24 Motivasjon for elektrifisering med vind Store CO 2 -utslepp frå olje- og gass-aktivitet (15 av 52 Mt CO2) Må ned for at Noreg
DetaljerMaterialers klimaegenskaper vs. klima?lpasning av bygg
Materialers klimaegenskaper vs. klima?lpasning av bygg Anders Fylling Forskningssjef SINTEF Byggforsk 1 Tema Bakgrunn Hvordan påvirker materialer klima Klima?lpasning av bygg 2 IPCC FNs klimapanel 3 2
DetaljerPraktisk bruk av simuleringsverktøy for beregning av energi og inneklima i bygninger VVS Dagene, Lillestrøm 18. Oktober 2012
Praktisk bruk av simuleringsverktøy for beregning av energi og inneklima i bygninger VVS Dagene, Lillestrøm 18. Oktober 2012 Introduksjon - Behov for beregning, modellering og simulering - Historisk utvikling
DetaljerFNs klimakonferanse i København. Marianne Karlsen Seniorrådgiver
FNs klimakonferanse i København Marianne Karlsen Seniorrådgiver 2 Miljøverndepartementet Norsk klimapolitikk Mulig utkomme i København: København er ingen endestasjon Juridisk bindene avtale vs. politisk
DetaljerNORGES FØRSTE NULLUTSLIPPSBYGG:
NORGES FØRSTE NULLUTSLIPPSBYGG: INNOVATIVE LØSNINGER PÅ CAMPUS EVENSTAD Kommer bilde Miljøbyggkonferansen 2015 Zdena Cervenka, Statsbygg Mål 2015-2018: Nybygg: kutte de samlete klimagass-utslippene med
DetaljerFremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo
Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo Fritjof Salvesen Asplan Viak AS Fritjof.salvesen@asplanviak.no MILJØBYGG konferansen 2015 12.November Nordfjordeid MOTIVASJON «Ingen
DetaljerZero Emission Neighborhoods Hva skal til?
Zero Emission Neighborhoods Hva skal til? Futurebuilt-konferansen 09.06.2017 Inger Andresen Professor NTNU 1 Innhold Smart målsetning Smart prosess Smarte løsninger Smarte brukere Smarte energisamfunn
DetaljerPassivhus og Zero Emission Buildings
Morgendagens bygg hvordan velge riktig? Seminar Grønn Byggallianse, Oslo 26. mai 2010 Passivhus og Zero Emission Buildings Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge Innhold: Nye energiregler i
DetaljerEnergisparing i eldre bygg ved fasadefornying
Energisparing i eldre bygg ved fasadefornying av Berit Time, SINTEF Byggforsk Avslutningskonferanse for Forskningsrådets program Natur og næring, Oslo, 19 april 2012 1 Tema Bakteppe Utfordringer for byggenæringen
DetaljerLECO Energibruk i fem kontorbygg i Norge
LECO sluttkonferanse Oslo, 4.11.2011 LECO Energibruk i fem kontorbygg i Norge CATHERINE GRINI, HANS-MARTIN MATHISEN, IGOR SARTORI, MATTHIAS HAASE, HELLE WØHLK JÆGER SØRENSEN, ARNKELL PETERSEN, IDA BRYN
DetaljerPowerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard
- Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,
DetaljerGeotermisk energi. Inga Berre
Geotermisk energi Inga Berre Image source: Statoil CO 2 lagring Geotermisk energi (2007) Petroleum Image source: Statoil Forskningstema - UiB Geotermisk hoderegning på UiB 25 20 15 10 5 0 2007 2008 2009
DetaljerForskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning
Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi Bakgrunn og innretting Forskningsrådets
DetaljerMiljøkriterier og energi - erfaringer fra casestudier
Miljøkriterier og energi - erfaringer fra casestudier Marianne Ryghaug Department of interdisciplinary studies of culture Centre for technology and society NTNU 1 Arkitekters håndtering av enøk i bygninger
DetaljerHvilken rolle spiller solenergi for nullutslippsbygg i Norge?
Hvilken rolle spiller solenergi for nullutslippsbygg i Norge? Solenergidagen Oslo, 8.mai 2015 Karen Byskov Lindberg PhD kandidat, Institutt for Elkraftteknikk, NTNU Overingeniør, Energiavdelingen, NVE
DetaljerSlik møter vi utfordringen i Skanska
Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen? Slik møter vi utfordringen i Skanska Ole Petter Haugen, Skanska Norge AS SINTEF seminar 3. juni 2010, Oslo Slik møter vi utfordringen i Skanska Etablerer intern
DetaljerFremtidens bygg Hvordan kan vi ligge i forkant? Jette Cathrin Hopp Project Director, Senior Architect DI M.A. MNAL
Fremtidens bygg Hvordan kan vi ligge i forkant? Jette Cathrin Hopp Project Director, Senior Architect DI M.A. MNAL 2 40% I dag står bygg for 40% av verdens energiforbruk 100% Energiforbruket i bygg vil
DetaljerEffektiv energibruk og fornybar energiproduksjon
Hvordan redusere CO 2 utslipp i bygg og anleggsektoren? Effektiv energibruk og fornybar energiproduksjon Åse Lekang Sørensen SINTEF byggforsk TEKNA 23.februar 2017 SINTEF Building and Infrastructure 1
DetaljerBioCarb+ NFR KPN prosjekt MNOK. Enabling the biocarbon value chain for energy
Enabling the biocarbon value chain for energy BioCarb+ Dr. Ing. Øyvind Skreiberg Sjefforsker, SINTEF Energi AS BioCarb+ prosjektleder oyvind.skreiberg@sintef.no http://www.sintef.no/biocarb NFR KPN prosjekt
Detaljer17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON
STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING Bydelen Kronsberg, Hannover 25% REDUKSJON av CO2-utslippene til en normal bydel. planlagt og bygget for det meste i årene 1992-1998. Virkemidler: 1. strengere bygningskrav,
DetaljerMøte med Fylkeskommunene 26. mai 2016, Gaedemoen. Delprosjekt Energi- Hva skjer? Mohammed Hoseini, Prosjektleder
Møte med Fylkeskommunene 26. mai 2016, Gaedemoen Delprosjekt Energi- Hva skjer? Mohammed Hoseini, Prosjektleder Ferjefri E39-Delprosjekt Energi Skaffe kunnskap/grunnlag om potensiale for fornybar energiproduksjon
DetaljerTesting av plusshusfasader og komponenter
Testing av plusshusfasader og komponenter Fra laboratoriet til ferdige bygg Steinar Grynning PhD stipendiat v/ Forskningssenteret for Zero Emission Buildings M.Sc v/ SINTEF Byggforsk Nye løsninger hvorfor
DetaljerVerdiskapning og Miljø hånd i hånd
Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger
DetaljerInternational Energy Agency Solar Heating and Cooling Programme Strategic Plan
International Energy Agency Solar Heating and Cooling Programme Strategic Plan 2009-2013 The Implementing Agreement on Solar Heating and Cooling was established in 1977 with the objective of co-operative
DetaljerHva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012
Hva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012 Oslo, NFR 27. mars 2012 Bjørg Bogstrand, energirådgiver Temaer Veldig kort om OECD-delegasjonen IEA sett fra Paris Hovedpunkter fra World Energy Outlook (WEO) 2011
DetaljerHorisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor
Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Min presentasjon Bakgrunn for Horisont 2020 Oppbygning Prosjekttyper Muligheter
DetaljerU#ordringer og beregninger av klimagassutslipp for nullutslippsbygg
U#ordringer og beregninger av klimagassutslipp for nullutslippsbygg Brød og miljø, 9.oktober, 2013 Torhildur KristjansdoDr, forsker i Sintef Byggforsk / ZEB torhildur.kristjansdodr@sintef.no Bygninger
DetaljerHar det noe for seg?
Vakuumisolasjonspaneler i rske bygg Har det e for seg? Steinar Grynning Bjørn Petter Jelle, Sivert Uvsløkk, Ruben Baetens, Vivian Meløysund, Thomas Haavi og Arild Gustavsen Norsk Bygningsfysikkdag Oslo,
DetaljerEuropeisk mål 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål
Europeisk mål For å få ned den samlede CO2 belastningen i Europa fremhever EU gjennom EU-direktivet: 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål For
DetaljerForskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i Status på Stratos, 10. oktober 2013
Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i 2013 Status på Stratos, 10. oktober 2013 Forskningssentre for miljøvennlig energi BIGCCS, International CCS Research Centre NOWITECH, Research
DetaljerInternasjonale aktiviteter innenfor funksjonskontroll med bidrag fra PFK
Internasjonale aktiviteter innenfor funksjonskontroll med bidrag fra PFK www.sintef.no/pfk Natasa Nord, førsteamanuensis Institutt for Energi- og prosessteknikk, NTNU Annex 47 Kostnadseffektiv funksjonskontroll
DetaljerPotensial og strategi
Forskningsbasert innovasjon for energieffektivisering i industrien Potensial og strategi Energiuka 2010, 4. februar 2010 Seniorforsker Grethe Tangen, SINTEF Energi CREATIV prosjektleder Potensial for reduksjon
DetaljerArne Førland-Larsen Docent Sivilingeniør - Asplan Viak
Lønner rehabilitering sig økonomisk og i et klimaperspektiv Hva kan vi oppnå, og hvilke krav bør vi stille til forbedring og fornying av ulike komponenter og installasjoner i bygg som skal rehabiliteres
DetaljerEnergi og vassdrag i et klimaperspektiv
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Detaljer