Fremtidens bygg Veien mot nullutslippsbygg utfordrer oss til nye løsninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fremtidens bygg Veien mot nullutslippsbygg utfordrer oss til nye løsninger"

Transkript

1 Fremtidens bygg Veien mot nullutslippsbygg utfordrer oss til nye løsninger Anne Grete Hestnes Professor, Fakultet for arkitektur og billedkunst - NTNU Leder, Centre on Zero Emission Buildings

2 Nullutslippsbygg på vei inn i nasjonale krav/målsetninger Kilde figur: Karsten Voss, Wuppertal University.

3 I EU: Article 9: Nearly zero-energy buildings: 1.Member States shall ensure that: (a) by 31 December 2020, all new buildings are nearly zero- energy buildings; and (b) after 31 December 2018, new buildings occupied and owned by public authorities are nearly zero-energy buildings. Og nå i Norge: St.melding 21 om Norsk Klimapolitikk: Skjerping av energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020.

4 Hva betyr null? Kilde: I.Sartori

5 Utfordringen Kompensere klimagassutslipp fra produksjon av materialer og bygg ved å produsere mer energi enn bygget behøver til drift. NFE-T: Ny fornybar energi til termisk behov Kilde: Tor Helge Dokka, SINTEF

6 Redusert energibruk + energiproduksjon Og svaret bør i de fleste tilfeller være lokal produksjon på eller i nærheten av bygget. Jernbanestasjon, Berlin. Foto: Hestnes. Preikestolhytta. Arkitekt: Helen&Hard

7 Strategi: Trias Energetica Miljøvennlig energitilførsel Gjenvinn energi Reduser behovene Kilde: Lechner, Lysen, og fler Den mest miljøvennlige kilowatt-timen er den som ikke blir brukt! Kilde: Ecobox v/stein Stoknes

8 Første skritt redusert behov Dvs. minst lavenergi og passivhus Ladeveien 20, Oslo. Foto: Stein Stoknes Passive boliger i Nederland og i Norge Kilde: SINTEF

9 «Passivhus» Riktig buk av lysåpninger spesielt viktig i passivhus med strenge krav til maksimalt glassareal. Ladeveien 20, Oslo Kilde: Ecobox database

10 Neste skritt energiproduksjon (fornybar energi) Miljøbelastning ved bruk av ulike energikilder: UTSLIPP [CO 2 ] FRA ULIKE ENERGIKILDER Gram CO2 pr. levert kwh energi Sol Bio Elektrisitet, vannkraft Fjernvarme (landssnitt) Varmepumpe, el fra gass uten CO2 fangst LNG Gass direkte bruk Fyringsolje, propan etc. Elektrisitet, via gasskraft uten CO2 fangst Kilde: Tore Wigenstad, SINTEF

11 Termiske solenergianlegg I hovedsak for varmtvann.. og kanskje for kjøling Tyrkia Tyskland Bygningsintegrasjon = bedre lønnsomhet! Norge Illustrasjon: Maria-Cristina Munari-Probst

12 Kjøling - også i Norge Eksempel: Venstres Hus Effekten på oppvarmingsbehov (HDH) og kjølebehov (CDH) av ulike rehabiliteringsnivå Kilde: Luca Finocchiaro, NTNU

13 Det er sannsynligvis de passive kjølesystemene som vil ha størst påvirkning på arkitekturen. - Naturlig ventilasjion - Termisk masse - Solskorsteiner -. - Dobbeltfasader Foto: Kolding kommune, Hestnes «Bygningskonsepter som krever kunnskapen til både arkitekter og ingeniører, samt bruk av avansert simuleringsverktøy.» = Integrerte prosjekteringsprosesser (IDP)

14 Og solceller: Fremtidens bygninger vil ha et betydelig mindre behov for tilført energi. Men, de vil fremdeles ha noe behov for energi til belysning og til å drive vifter, pumper, og annet utstyr. Dvs. fremtidens bygninger vil i all hovedsak ha behov for elektrisitet! Og igjen, bygningsintegrasjon

15 Bygningsintegrasjon Fordeler (added values) i tillegg til energiproduksjon: - Økonomi - reduserer behovet for eget stativ eller lignende - fungerer som tak- eller fasadekledning - Status/PR-verdi - Utdanning/opplæring - Arkitektur/estetikk -? København Energi Anlegg har flere funksjoner dvs, anlegg som for eksempel produserer både elektrisitet og varme, som erstatter andre bygningselementer, og som fungerer som statussymbol for byggherren (og eventuelt arkitekten) - har mye større sjanse for å lykkes i markedet! Foto: K.Kappel Tjørnehøj Skole, Brøndby

16 Solfangere og solceller: Energibehov i bygningen: Varmtvann Romoppvarming Kjøling Belysning Elektrisitet (til drift av utstyr) Solenergiteknologi: Termiske solfangere Passive solenergisystemer Fri kjøling Dagslys Solceller Fordeler og ulemper Solfangere Solceller Utbytte/m Arkitektonisk fleksibilitet - + Fleksibilitet, plassering - + Fleksibilitet, dimensjonering +/- + Kostnad + +/- Ideell orientering Sør o Sør o Foretrukket plassering Tak/fasade Tak (?) Kilde: MC Munari-Probst SILICON OXIDE e- SILICON N-TYPE PN-JUNCTION SILICON P-TYPE e - _ +

17 Nye muligheter Solar Curtains Sheila Kennedy s forslag om å integrere solceller i gardiner. Sheila Kennedy: Partner i firmaet KVA i Boston/professor i arkitektur ved Massachusetts Institute of Technology. Kilde: MIT Spectrum

18 Nye muligheter Meejin Yoon s vindskjerm Microturbiner installert på Green Building, MIT, 2011 Meejin Yoon: Partner i firmaet Höweler &Yoon i Boston/professor i arkitektur ved Massachusetts Institute of Technology. Kilde: MIT Spectrum

19 Vind Urban turbines Vindmøller plassert på taket av en boligblokk i Chicago. Arkitekt: Helmut Jahn Slike installasjoner krever relativt høye bygninger og en gjennomsnitts vindhastighet over 4 m/s. Altså noe begrensede bruksmuligheter. Kilde: Karsten Voss, Wuppertal University

20 Bioenergi - riktig å bruke til oppvarming av bygninger? - lokal forurensing? - stort nok varmebehov? - i kraft/varme-anlegg - i fjernvarmeanlegg - hvis tett bebyggelse/mange brukere/stort behov (ref. diskusjonen om fjernvarme vs lavenergibygg)

21 Energibruk i et typisk yrkesbygg Marienlyst skole - passivhus Kjøling Teknisk utstyr Belysning Vifter og pumper Varmtvann Oppvarming Marché kontorbygg - Nullenergibygg - kwh/m2år

22 Klimagassutslipp over livsløpet i et lav/nullenergibygg 6 4 kg/m2år

23 Klimagassutslipp fra produksjon av materialer og bygg må altså også minimeres. I alle tilfeller livsløpsbetraktninger ved materialvalg - dvs. fra vugge til grav : energiinnhold i materialene (produksjon av byggevarer, transport av byggevarer, byggevirksomhet) Laftehus, Sverresborg Folkemuseum Kilde: A.S.Nordby, NTNU materialenes effekt på energibruk i driftsfasen gjenbruk Klosterenga, Oslo Kilde: GASA Arkitekter

24 Nullutslipp: Arkitektoniske konsekvenser Zero Energy Buildings are designed to perform well, be comfortable, require only standard maintenance, and look no different than ordinary buildings. Sitat: NREL/U.S.DOE TULL! Nullutslippsbygg kan ha mange arkitektoniske uttrykk og gir mange arkitektoniske muligheter! Arkitekt: Coop Himmelblau Kilde: Klaudia Farkas, NTNU

25 Arkitektoniske konsekvenser Det som ser grønt ut er ikke alltid det grønneste. Canadian Green Home : 65% reduksjon i energibruk til drift 33% reduksjon i energibruk til produksjon (inkl. energiinnholdet i materialene) 73% reduksjon i vannforbruk (kjøpt) 99% reduksjon i bruk av kjemikalier som påvirker osonlaget 98% reduksjon i avfall

26 Så hva med grønne tak? På pluss-siden: Vegetasjon på tak som erstatning for hager og parker Vegetasjon på tak som karbonlager Redusert avrenning På minussiden: Hvite/lyse tak reflekterer mer innstrålt energi (Ref. diskusjonen om avskoging som klimatiltak) Potensielt større urban heat island effect Dvs. svaret er ikke enkelt!

27 Arkitektoniske konsekvenser Fokus på energibruk kan ha en negativ effekt. Jfr. historien (forrige århundre!): - ingeniørjuletre - for de spesielt interesserte - for de som ikke er ordentlige arkitekter (Sagt av en prominent norsk arkitekt til nybakte arkitektstudenter) Forsinket utviklingen av de gode løsningene.

28 Arkitektoniske konsekvenser Dagens situasjon er en annen! Passivhus = kassehus Men enklere former gjør det lettere å nå målene. Kilde: Ecobox Kilde: Inger Andresen, NTNU

29 Arkitektoniske konsekvenser Høyere bygninger kan få problemer med tilstrekkelig takflate til energiproduksjon (solfangere og solceller). Bruk av fasader kan være løsningen spesielt på våre breddegrader - men krever soning for sol!

30 Arkitektoniske konsekvenser Alternativ til fasader kan være overdekninger over atrier, uteplasser,... Gemeindezentrum Ludes, Østerrike Arkitekt: Herman Kaufmann - og parkeringsplasser! Kilde: Klaudia Farkas, NTNU

31 Større installasjoner Bebyggelsen som kraftverk? Jernbanestasjon, Berlin Airports are typically large, isolated, shadefree structures that are visited by millions of people every year presenting the perfect platform for PV both in terms of available solar resource and for awareness raising of the technology with the public. Ricardo Rüther, REfocus July 2005 Florianopolis Airport, Brazil

32 Nullutslipp få reelle eksempler så langt Marché International Support Office, Zürich architect: Beat Kämpfen, Zürich Solarfabrik, Freiburg architecture: Rolf & Hotz, Freiburg energy design: Stahl & Weiss, Freiburg NREL Research Support Facilities RNL Design/ Shanti Pless Green lighthouse, København

33 Nullutslipp kontor- og fabrikkbygning Solarfabrik, Freiburg (2001) Naturlig ventilasjon CHP med rapsolje Solceller Kilde: Karsten Voss, Wuppertal University architecture: Rolf & Hotz, Freiburg energy design: Stahl & Weiss, Freiburg

34 Nullutslipp kontorbygg Marché International Support Office, Zürich Passive house + Geotermisk varmepumpe 485 m 2 solceller på taket PCM i translucente fasadeelementer Kilde: Beat Kämpfen, Arkitekt architecture: Rolf & Hotz, Freiburg energy design: Stahl & Weiss, Freiburg

35 Nullutslipp boliger Solar Settlement Freiburg, Tyskland Freiburg et flott eksempel på god planlegging: Arkitekt: Rolf Disch Kilde: Karsten Voss - bygninger - transport - avfall - - architecture: Rolf & Hotz, Freiburg energy design: Stahl & Weiss, Freiburg

36 Nullutslipp boliger VELFAC s Active house, Lystrup, Danmark - solceller - solfangere - passiv solvarme (energioptimale vinduer) - varmepumpe - naturlig ventilasjon - mekanisk ventilasjon - solavskjerming - avansert styring architecture: Rolf & Hotz, Freiburg energy design: Stahl & Weiss, Freiburg

37 VELFAC s Active house

38 Nullutslipp - kontorbygg Green Lighthouse - Danmarks første offentlige CO 2 nøytrale byggeri Byggherre: Bruker: Videnskabsministeriet Københavns Universitet Totalentreprenør: Hellerup Byg Arkitekt: Christensen og Co. Arkitekter A/S Ingeniør: COWI Størrelse: 950 m 2 Byggeår: Pris: 37 mill. DKK

39 Green Lighthouse

40 Andre aktivhus Sunlighthouse, Wien Kilde: Velux NB: Også her mange svar! Framtidens aktivhus, Stjørdal Kilde:

41 Hva må gjøres: Vi må redusere energibehovet til et minimum (passivhus osv.). Vi må bruke ren, fornybar energi til å dekke det resterende behovet for varme og/eller kjøling. Vi må bruke fornybar energi til å dekke behovet for elektrisitet. Vi må vurdere materialbruken. Vi må se på sammenhengen mellom bygninger og transport.

42 Hva gjør vi: FME- senteret ZEB (Zero Emission Buildings) Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU er vertskap for et nasjonalt forskningssenter som vil plassere Norge i front innen forskning, innovasjon og implementering mht bygninger med svært lavt energibehov og uten netto klimabelastninger. Senteret er ett av åtte forskningssenter som i februar 2009 fikk status som forskningssenter for miljøvennlig energi (FME). Etableringen av sentrene er en direkte følge av klimaforliket på Stortinget i februar 2008.

43 Vårt mål/vår definisjon: Utvikle produkter og løsninger for eksisterende og nye bygninger, boliger så vel som næringsbygg, som vil lede til markedsgjennombrudd for bygninger med null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift, og avhending. Fra materialutvikling til pilotbygg

44 Framtidig fokus Helhet, kretsløp, sammenhenger Smart grids Miljø - mellom bebyggelse, transport, og industri - mellom bygning, system, og bruker - både elektrisitet og varme/kulde - feed-in tariffs - CO 2 utslipp i stedet for bare energi - andre utslipp - innemiljø Arkitektur - dvs. arkitektonisk fremragende løsninger Arkitektur kan være et godt virkemiddel for å få til en ønsket utvikling og et viktig redskap for å møte klimautfordringen. Sitat Stein Stoknes, Ecobox

45 Solar Ship, Freiburg Architect. R.Disch Det finnes kanskje bedre løsninger

Nullutslipp og arkitektur. Professor Anne Grete Hestnes Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU Faglig leder, ZEB

Nullutslipp og arkitektur. Professor Anne Grete Hestnes Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU Faglig leder, ZEB Nullutslipp og arkitektur Professor Anne Grete Hestnes Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU Faglig leder, ZEB Innhold Nullutslipp -hvorfor -hva - hvordan Arkitektoniske konsekvenser Konklusjoner

Detaljer

Hva betyr solenergi for å nå målet om nullutslippsbygg

Hva betyr solenergi for å nå målet om nullutslippsbygg Hva betyr solenergi for å nå målet om nullutslippsbygg Anne Grete Hestnes Professor, Faculty of Architecture and Fine Art/ The Research Centre on Zero Emission Buildings Norwegian University of Science

Detaljer

Fremtidens bebyggelse - et svar på klimautfordringene?

Fremtidens bebyggelse - et svar på klimautfordringene? Fremtidens bebyggelse - et svar på klimautfordringene? Anne Grete Hestnes Professor, Fakultet for arkitektur og billedkunst Faglig leder, Centre on Zero Emission Buildings Innhold Klimanøytrale bygg: -hvorfor

Detaljer

Fremtidens bygninger - et svar på klimautfordringene?

Fremtidens bygninger - et svar på klimautfordringene? Fremtidens bygninger - et svar på klimautfordringene? Professor Anne Grete Hestnes Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU Faglig leder, ZEB Innhold Nullutslippsbygg -hvorfor -hva -hvordan Arkitektoniske

Detaljer

Byggebransjens klimautfordringer. Professor Anne Grete Hestnes, NTNU Faglig leder, FME-senteret Zero Emission Buildings (ZEB)

Byggebransjens klimautfordringer. Professor Anne Grete Hestnes, NTNU Faglig leder, FME-senteret Zero Emission Buildings (ZEB) Byggebransjens klimautfordringer Professor Anne Grete Hestnes, NTNU Faglig leder, FME-senteret Zero Emission Buildings (ZEB) Utfordringen: Halvering av utslippet av CO 2 i 2050 GtCO 2 pr år GtCO 2 per

Detaljer

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering

Detaljer

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Inger Andresen, sjefsforsker SINTEF Byggforsk Byggesaksdagene, StoreCell 24.04.2014 1 Dramaturgi Introduksjon av aktører Forskjeller mellom

Detaljer

Powerhouse One i Trondheim

Powerhouse One i Trondheim Powerhouse One i Trondheim Seniorrådgiver energi Marit Thyholt Skanska Norge 1 PowerHouse - alliansen Entra Eiendom, entreprenørselskapet Skanska, arkitektfirmaet Snøhetta, aluminiumselskapet Hydro og

Detaljer

INTENSJON KRAV TILTAK

INTENSJON KRAV TILTAK PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK Dr.ing. Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PASSIV AKTIV PASSIV AKTIV 15 kwh/m

Detaljer

Inger Andresen Seniorforsker / Professor II SINTEF Byggforsk / NTNU

Inger Andresen Seniorforsker / Professor II SINTEF Byggforsk / NTNU Konferanse Energologi TM mot 2020 arrangert av YIT, 23. september 2010, Stavanger Kunstmuseum Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings Inger Andresen Seniorforsker / Professor II

Detaljer

Fremtidens bygg hva er status

Fremtidens bygg hva er status Fremtidens bygg hva er status Tor Helge Dokka, SINTEF & ZEB Hva er nesten nullenergi (NZEB), nullenergi og plusshus 350 Energibruk typisk yrkesbygg 300 250 kwh/m2år 200 150 100 50 0 Sol-produksjon Kjøling

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt CO 2 utslipp? Tore Wigenstad enova

Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt CO 2 utslipp? Tore Wigenstad enova Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt utslipp? Tore Wigenstad enova Veien mot lavutslipp går via redusert energibehov men kan løses på andre måter også Energiforsyningsystem

Detaljer

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard - Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,

Detaljer

The ZEB Research Centre and Pilot Buildings. Zero Emission Buildings fra forskning til praksis

The ZEB Research Centre and Pilot Buildings. Zero Emission Buildings fra forskning til praksis The ZEB Research Centre and Pilot Buildings Zero Emission Buildings fra forskning til praksis Birgit Risholt Research Manager SINTEF Building and Infrastructure, Work package manager FME Zero Emission

Detaljer

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING Bydelen Kronsberg, Hannover 25% REDUKSJON av CO2-utslippene til en normal bydel. planlagt og bygget for det meste i årene 1992-1998. Virkemidler: 1. strengere bygningskrav,

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Asplan Viak AS Peter Bernhard Frokostmøte Bærekraftig rehabilitering Bergen, 10. desember 2014 Bakgrunn 40% Bygg står i dag for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk,

Detaljer

Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings

Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings Anne Grete Hestnes Professor, Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU Faglig leder, ZEB Innhold Klimanøytrale bygg: -hvorfor -hva -

Detaljer

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo Fritjof Salvesen Asplan Viak AS Fritjof.salvesen@asplanviak.no MILJØBYGG konferansen 2015 12.November Nordfjordeid MOTIVASJON «Ingen

Detaljer

10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling. www.bgm.no. v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter. Arkitekt Bengt G Michalsen AS, Grimstad

10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling. www.bgm.no. v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter. Arkitekt Bengt G Michalsen AS, Grimstad 10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter i forkant BGM arkitekter Arkitektur Arealplan Formidling Offentlig bygg Næringsbygg Leilighetsbygg Bolig/fritidsbolig

Detaljer

Stjørdalskonferansen

Stjørdalskonferansen Stjørdalskonferansen 19. februar 2010 Fremtidens bygninger et svar på klimautfordringene? Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge Klimautfordringen viktigheten av tiltak i byggsektoren Hva er

Detaljer

Fremtidens klimavennlige bygninger

Fremtidens klimavennlige bygninger Forsvarets energidager 9. Juni 2010, Oslo Fremtidens klimavennlige bygninger Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge Utviklingen 2000-2020 Hva er state-of-the-art i Norge? Aktivhus, Passivhus,

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? -

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk The Research Centre of Zero Emission Buildings Byggforsk Disposisjon Hvorfor må vi ha endring i byggebransjen Potensiale

Detaljer

WORKSHOP. Helhetlige systemløsninger for framtidens lavenergiboliger med BIPV. Kristiansand 05.03.2015. Tore Wigenstad, Skanska

WORKSHOP. Helhetlige systemløsninger for framtidens lavenergiboliger med BIPV. Kristiansand 05.03.2015. Tore Wigenstad, Skanska WORKSHOP Helhetlige systemløsninger for framtidens lavenergiboliger med BIPV Kristiansand 05.03.2015 Tore Wigenstad, Skanska Skanska Teknikk Klima, Energi og Bygningsfysikk Hvilke løsninger finnes for

Detaljer

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Seniorrådgiver energi Marit Thyholt, Skanska Norge 1 Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging Innhold Om Nordahl Bruns gate 2 og arkitektkonkurransen Hvordan

Detaljer

Energiriktige bygninger i dag og i morgen Beyond tomorrow - Hvordan er veien videre? Kurs Lillestrøm, 23. - 27. februar 2013

Energiriktige bygninger i dag og i morgen Beyond tomorrow - Hvordan er veien videre? Kurs Lillestrøm, 23. - 27. februar 2013 Energiriktige bygninger i dag og i morgen Beyond tomorrow - Hvordan er veien videre? Kurs Lillestrøm, 23. - 27. februar 2013 Marit Thyholt, Skanska Norge Illustrasjon: SNØHETTA / MIR Innhold Hva kommer

Detaljer

Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene

Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER Jørn Stene SINTEF Energiforskning Avdeling energiprosesser NTNU Institutt for energi- og prosessteknikk 1 Høyt spesifikt energibehov i KONTORBYGG! 250-350

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Passivhus Framtidas byggestandard?

Passivhus Framtidas byggestandard? Passivhus Framtidas byggestandard? Forum Fornybar Molde, 8. desember 2011 Arkitekt og forsker Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Forhåndsannonsert trinnvis skjerpelse Fra KRDs arbeidsgruppe

Detaljer

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kvifor miljø- og klimavennlege bygg For å nå klimamåla må alle bidra Byggenæringen er ein 40% næring 40% av klimagassutsleppa

Detaljer

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Agenda Definisjoner Prosjektmål Prosjekteringsprosess Status nå Byggetekniske løsninger Energiresultater Definisjoner

Detaljer

Depotbygget på Haakonsvern

Depotbygget på Haakonsvern Depotbygget på Haakonsvern Nullenergibygg med 8 grep Byggherre og PL: Forsvarsbygg PRL: Stema Rådgivning ARK: LINK Arkitektur RIV, RIE og RIB: Multiconsult Spesialrådgiver energi: ZEB Av Inger Andresen,

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Solvarme i kombinasjonssystemer

Solvarme i kombinasjonssystemer Solvarme i kombinasjonssystemer Gasskonferansen 2015 Oslo 24.mars 2015 Åse Lekang Sørensen Norsk solenergiforening www.solenergi.no Solvarme i kombinasjonssystemer Presentasjon: Kort om Norsk solenergiforening

Detaljer

Europeisk mål 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål

Europeisk mål 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål Europeisk mål For å få ned den samlede CO2 belastningen i Europa fremhever EU gjennom EU-direktivet: 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål For

Detaljer

Asplan Viak - Visjon. Vi skal være: Den fremste arena for samfunnsutvikling. Bilde fra Asplan Viaks kontor i Oslo Nominert til statens byggeskikkpris

Asplan Viak - Visjon. Vi skal være: Den fremste arena for samfunnsutvikling. Bilde fra Asplan Viaks kontor i Oslo Nominert til statens byggeskikkpris Energidagen Fornebu 2015 Powerhouse Kjørbo fra ordinært til fantastisk Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Dato: 6. oktober 2015 Asplan Viak - Visjon Vi skal være: Den fremste arena for

Detaljer

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP

Detaljer

Hyggelig å være her!

Hyggelig å være her! Hyggelig å være her! Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsforvalter Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsbedrift. Eier 300.000 m2 21 Skoler 25 Barnehager 7 Bo - servicesentere

Detaljer

Energi og Teknologi i bygg. Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012

Energi og Teknologi i bygg. Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012 Energi og Teknologi i bygg Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012 YIT er Norges ledende leverandør av tekniske bygginnstallasjoner Omsetning: ca 4 mrd. kroner Antall

Detaljer

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR Et plusshus er en bygning som igjennom driftsfasen genererer mer fornybar energi enn hva den forbruker

Detaljer

Energieffektive løsninger. nå og for fremtiden

Energieffektive løsninger. nå og for fremtiden Skog og Tre 2011 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS Energieffektive løsninger. nå og for fremtiden Hvem er vi? 06.06.2011 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 2 Målsetting: Energieffektivt byggeri med større bruk

Detaljer

Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo

Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no 16.Juni 2014, Oseana Kunst- og Kultursenter, Os BIPV Oseana Kunst- og kultursenter Norges største

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse?

TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse? Skog & Tre 2011, Gardermoen 1. juni TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse? Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge, Avdeling for Miljøriktig bygging 1 Innhold i presentasjonen Hvordan

Detaljer

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA VUGGE (LCA) GRAV ENERGI MILJØ FRA ENERGIBEHOV TIL TILFØRT ENERGI Systemgrense. Tilført energi

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no Solarkonferansen Kristiansand, 18. juni 2014, Bakgrunn 40% Bygg står

Detaljer

Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings

Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings Skog og tre 2011 Sesjon: Tre for fremtiden trebyggeri i klimasammenheng Hvordan energieffektive løsninger Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings Terje Jacobsen SINTEF Byggforsk

Detaljer

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11 Innspill til Energiutvalget Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11 Om Norsk solenergiforening - En ikke-kommersiell organisasjon som på frivillig basis arbeider

Detaljer

Smart prosjektering. Anne Grete Hestnes Institutt for byggekunst, historie og teknologi, NTNU Inger Andresen SINTEF Byggforsk

Smart prosjektering. Anne Grete Hestnes Institutt for byggekunst, historie og teknologi, NTNU Inger Andresen SINTEF Byggforsk Smart prosjektering Anne Grete Hestnes Institutt for byggekunst, historie og teknologi, NTNU Inger Andresen SINTEF Byggforsk Hva er smart prosjektering? Smart prosjektering består i å bruke kompetanse

Detaljer

Zero Village Bergen Fremtidens bærekraftige boligområde Enovakonferansen Januar 2015 Det Grønne Gullet Thorbjørn Haug ByBo

Zero Village Bergen Fremtidens bærekraftige boligområde Enovakonferansen Januar 2015 Det Grønne Gullet Thorbjørn Haug ByBo Zero Village Bergen Fremtidens bærekraftige boligområde Enovakonferansen Januar 2015 Det Grønne Gullet Thorbjørn Haug ByBo Illustrasjon: Snøhetta The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) Driftes

Detaljer

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15 Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15 Agenda Hva er «høye miljøambisjoner»? Hvilke krav stilles til miljøprosjekter? Byggeledelse i miljøprosjekter vs «vanlige»

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Bærekraftig bygging Strategisk analyse

Bærekraftig bygging Strategisk analyse Bærekraftig bygging Strategisk analyse Energi, bygningsfysikk og materialer Anders-Johan Almås, PhD-stipendiat NTNU/SINTEF Byggforsk/Multiconsult 09. Mars 2010 1 Agenda Klimapåkjenninger og klimaendringer

Detaljer

Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings

Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings Skog og tre 2011 Sesjon: Tre for fremtiden trebyggeri i klimasammenheng Hvordan energieffektive løsninger Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings Terje Jacobsen SINTEF Byggforsk

Detaljer

Bygningsintegrerte installasjoner Fremtidens kinderegg eller bygningsfysisk mareritt?

Bygningsintegrerte installasjoner Fremtidens kinderegg eller bygningsfysisk mareritt? Inger Andresen, SINTEF Byggforsk, Bygningsfysikkdagen 2014 Bygningsintegrerte installasjoner Fremtidens kinderegg eller bygningsfysisk mareritt? Teknologi for et bedre samfunn 1 1. Sjokolade 2. Overraskelse

Detaljer

ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ. Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson

ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ. Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson 1 NYE ENERGIKRAV TEK10 Nye energikrav 2015 Passivhusnivå Nye energikrav

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg Asplan Viak AS Peter Bernhard Omvisning Naturvernforbundet, 14. mars 2015 Powerhouse Kjørbo - Prosjektopplysninger Prosjekttype: Rehabilitering av kontorbygg

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Passivhus og Zero Emission Buildings

Passivhus og Zero Emission Buildings Morgendagens bygg hvordan velge riktig? Seminar Grønn Byggallianse, Oslo 26. mai 2010 Passivhus og Zero Emission Buildings Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge Innhold: Nye energiregler i

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Grønn Byggallianses Høstkonferanse 2009

Grønn Byggallianses Høstkonferanse 2009 Grønn Byggallianses Høstkonferanse 2009 Lillestrøm, 22. september Den aktive norske bygningsmassen. Et blikk inn i krystallkula v/zeb-senteret ved NTNU og SINTEF PhD Marit Thyholt, SINTEF Byggforsk Centre

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN The complexity in building design The Facade The room Amount of insulation Glass area Glass quality Sun screen Orientation Room depth Heat gain equipment

Detaljer

Ny teknisk energiforskrift for bygg

Ny teknisk energiforskrift for bygg Ny teknisk energiforskrift for bygg TEK 15 1 Energi & klimagassutslipp Sammenheng mellom energibruk og utslipp Bygg generer utslipp under: utvinning og prosessering av materialer transport bygging drift

Detaljer

Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død?

Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død? Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død? Seniorrådgiver Tore Wigenstad Enova Fjernvarmedagene 2012 26.10.12 Enova støtter utbredelsen av Lavenergi og Passivhus (= energigjerrige bygninger) Enova støtter

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Grønn Byggallianse

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Grønn Byggallianse Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Grønn Byggallianse Ny GBA-rapport Nullutslippsbygg begreper og definisjoner Scenarier energibruk og klimagassutslipp Gjennomgang av sentrale

Detaljer

Tiltak i nye og eksisterende bygg

Tiltak i nye og eksisterende bygg Framtidens byer - første administrative samling Nydalen 21. - 22. august 2008 Verksted 2: Bygg og energi Tiltak i nye og eksisterende bygg Sylvia Skar, Norconsult 1 29.08.2008 Energifakta Den samlede energibruken

Detaljer

Solceller i Norge Når blir det lønnsomt?

Solceller i Norge Når blir det lønnsomt? multiconsult.no Solceller i Norge Når blir det lønnsomt? Smartgridkonferansen 2013 Dr. Ing. Bjørn Thorud Mul?consult Bjorn.thorud@mul?consult.no Innhold SolkraBsystemet - Oppbygging og eksempler Historisk?lbakeblikk

Detaljer

Energibalansen. Steinar Grynning PhD.kandidat, Sivilingeniør

Energibalansen. Steinar Grynning PhD.kandidat, Sivilingeniør Energibalansen Steinar Grynning PhD.kandidat, Sivilingeniør the Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) Glass og Fasadedagene, Lillehammer 3-4.April 2014 Innhold Varmetilskudd vs. Varmetap hva

Detaljer

Ventilasjon gjennom dobbeltfasader og atrium

Ventilasjon gjennom dobbeltfasader og atrium Ventilasjon gjennom dobbeltfasader og atrium Fungerer det etter hensikten? Tor Helge Dokka, Inger Andresen, Tommy Kleiven SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Hva er doble fasader? ytterfasade innerfasade

Detaljer

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1 Passivhusseminar Grimstad 25.september 07 Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest Side 1 Løvåshagen pilotprosjekt Forkantsatsing 2,5 års samarbeid Tema: Passivhus, UU og Byggeskikk Kompetansetilskudd

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED:

FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED: FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED: Your proposal is innovative. Unfortunately We won t be able to use it because we ve never Tried something like that before. DAGENS

Detaljer

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU Seminar: Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen?, Radisson Blue Scandinavia Hotel, Oslo 3. juni 2010 Hvor kan det spares, og hvordan går vi frem? Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof

Detaljer

Solceller i arkitekturen

Solceller i arkitekturen Oktober 2012 Solceller i arkitekturen GETEK Kostnader Ser man solcelleanlegget som et rent kraftverk vil denne formen for energi bli relativ rimelig. Dersom forholdene legges til rette kan GETEK levere

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS. Passivhus. Gjennomgang av prinsipper Møllestua Barnehage

ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS. Passivhus. Gjennomgang av prinsipper Møllestua Barnehage ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS Passivhus Gjennomgang av prinsipper Møllestua Barnehage Agenda Hvem er vi Utvikling i tiden, de grønne verdier Teknisk Forskrift Energimerkeordningen Kommuneplan, arealplan,

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Bygningsintegrerte solcellesystemer

Bygningsintegrerte solcellesystemer Bygningsintegrerte solcellesystemer Inger Andresen SINTEF Teknologi og Samfunn Arkitektur og byggteknikk Hva er solceller? Elproduserende halv-leder elementer Vanligvis basert på silisium (kvartssand)

Detaljer

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi.

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. NorOne og ØKOGREND SØRUM Energiløsninger og støtteordninger Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. 1 Foredragets formål Gi en oversikt over Innledning kort om energimerkeordning Energiløsninger Dagens

Detaljer

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling

Detaljer

Vil ZEB-bygg sprenge nettet?

Vil ZEB-bygg sprenge nettet? Vil ZEB-bygg sprenge nettet? Effektprofil for fremtidens bygg CenSES Årskonferanse Oslo, 4. november 215 Karen Byskov Lindberg PhD-kandidat, Institutt for Elkraftteknikk, NTNU Overingeniør, Energiavdelingen,

Detaljer

NORGES FØRSTE NULLUTSLIPPSBYGG:

NORGES FØRSTE NULLUTSLIPPSBYGG: NORGES FØRSTE NULLUTSLIPPSBYGG: INNOVATIVE LØSNINGER PÅ CAMPUS EVENSTAD Kommer bilde Miljøbyggkonferansen 2015 Zdena Cervenka, Statsbygg Mål 2015-2018: Nybygg: kutte de samlete klimagass-utslippene med

Detaljer

Synergier mellom energieffek.visering, plusshus og smartgrid- teknologi

Synergier mellom energieffek.visering, plusshus og smartgrid- teknologi Synergier mellom energieffek.visering, plusshus og smartgrid- teknologi www.solarcentury.co.uk Guro Nereng, Seniorrådgiver, Energieffek3visering i bygg Innhold Innledning Begrepsavklaringer Nesten- null-

Detaljer

Krav og muligheter til framtidens bygg. Guro Hauge

Krav og muligheter til framtidens bygg. Guro Hauge Krav og muligheter til framtidens bygg Guro Hauge Hva har skjedd til nå? 2000-2005: Lavenergiboliger som forbildeprosjekter 2005: Soria Moria lavenergiboliger som forskriftsstandard 2007: TEK 2007 2008:

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Aktiv energistyring i passive bygg

Aktiv energistyring i passive bygg Aktiv energistyring i passive bygg - Om klimaambisjoner og byggutforming Mads Mysen Professor II, HiO - IU - Energi&Miljø Seniorforsker SINTEF Byggforsk Ny teknologi som kan prege våre bygg Klima- og ressursutfordringen

Detaljer

Fremtidens bygninger. Energieffektivisering i et miljøperspektiv

Fremtidens bygninger. Energieffektivisering i et miljøperspektiv Fremtidens bygninger Energieffektivisering i et miljøperspektiv Presentasjon for NVE 25.juni 2010 Mads Mysen, SINTEF SINTEF Building and Infrastructure 1 Klimautfordringen Hvorfor tiltak i byggsektoren?

Detaljer

Passiv klimatisering

Passiv klimatisering Passiv klimatisering - Betong med fortrinn som energisparer i bygg - Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Disposisjon Passiv/naturlig klimatisering, hva og hvorfor Utnyttelse av tung bygningsmasse/betong/termisk

Detaljer

Miljøgevinstene ved å bygge i tre

Miljøgevinstene ved å bygge i tre 11.November 2014 Miljøgevinstene ved å bygge i tre Kari Sørnes, siv. ing. Energi og Miljø Forsker, SINTEF Byggforsk Tre er i vinden! (Bjørk i storm, J.C. Dahl, 1849) 1 SINTEF Byggforsk har et sterkt faglig

Detaljer