FoU for en grønn energisektor Analyser av innovasjons- og kommersialiseringsstrategier i åtte FMEer - Forskningssentre for Miljøvennlig Energi

Transkript

1 FoU for en grønn energisektor Analyser av innovasjons- og kommersialiseringsstrategier i åtte FMEer - Forskningssentre for Miljøvennlig Energi NIFU STEP RAPPORT 11/2010 Presentasjon i Norges forskningsråd Helge Godø

2 Anbefalingene Hva forventes av FMEene? Analytisk fokus og empirisk grunnlag for rapporten Plan for presentasjon FMEenes innovasjons- og kommersialiseringsstrategier Markeder og rammebetingelser for FMEene

3 Litt om NIFU STEPs oppdrag og FMEene Oppdrag: Utføre en samfunnsfaglig analyse om hvordan FMEenes forskningsresultater skal kunne maksimere sitt potensial for å bli realisert. NIFU STEP undersøkelse og analyse av FMEenes innovasjons- og kommersialiseringsstrategier og aktiviteter. FMEene er opprettet på bakgrunn av Klimaforliket fra januar 2008 Energi21-strategien fra februar 2008: Norge skal bli Europas fremste energi- og miljønasjon Utvikle en FoU-strategi og næringspolitikk som vil være tiltrekkende for verdensledende energi og teknologibedrifter. Olje- og energidepartementet viktig pådriver Totalbudsjett: Over 2 milliarder kroner for hele perioden

4 Anbefalinger - FMEene Forbehold: FMEene fortsatt i oppstartsfase for tidlig å forvente resultater NIFU STEPs oppdrag begrenset mht å gå i dybden Generelt: Høyt bevissthets- og refleksjonsnivå i FMEene om kommersialisering og innovasjon FMEene bør videreutvikle sine innovasjons- og kommersialiseringsstrategier Utvikle strategi for implementering av forskningsbasert kunnskap i konkrete aktiviteter og bedrifter, Utvikle strategi for spredningen av kunnskapen fra FMEene til samfunnet for øvrig. Politikkutformere og beslutningstakere viktig Dialog og inngrep viktig bra med nøytrale møtesteder (fagfora, NFR, etc.) Trekke inn industripartnere, brukere og interessenter inn i arbeidet med utvikling av innovasjons- og kommersialiseringsstrategi i FMEene og i ledelsen av slike aktiviteter

5 Anbefalinger - FMEene Norges forskningsråd bør videreutvikle SFI-modellen: tilpasses FMEenes utfordringer og omgivelser spesielt mht reguleringer, fremtidige markeder og institusjoner. Norges forskningsråd bør videreutvikle sine ambisjoner og strategier i forhold til støttefunksjoner og samordning på tvers av FME ene, Hjelpe FMEene med løsning av problemer som dukker opp (for eksempel IPR-spørsmål) Bidra til effektiv læring og kunnskapsutvikling på tvers av FMEene Norges forskningsråd bør, i samråd med FMEene, utvikle en sterkere koblinger til aktører/prosesser som er viktige for FMEenes utvikling For eksempel OED og NVE, andre aktører med sektorielle interesser bør i større grad trekkes inn NHD (teknologiutvikling, industri og eksport), LD og KRD Internasjonale aktører, e.g. OECD/IEA, EU RP, etc

6 Videreutvikling av FMEene - kunnskapsbehov Teknologiutvikling og relatert FoU må og skal være grunnleggende i FME-satsningen. Men FMEenes målsetninger er nært forbundet med Innovasjons- og diffusjonsprosesser, Kommersialisering og markedsdynamikk, Politiske og økonomiske faktorer særlig rammebetingelser Institusjonelle og regulatoriske forhold FMEene en brikke i koevolusjonære prosesser Viktig at de nye FMEene (samfunnsvitenskapelige) samspiller med de eksisterende FMEene

7 Hva forventes av FMEene? 1. Stimulere brukerpartnerne til innovasjon Svar: Viktigst, men vanskeligst Fokus på FMEenes innovasjons- og kommersialiseringsstrategier, planer og organisering 2. Skape aktivt samarbeid mellom innovativt næringsliv, forvaltningsorganer og fremstående forskningsmiljøer. Svar: Viktig, men også vanskelig Fokus på FMEenes innovasjons- og kommersialiseringsstrategier, planer og organisering 3. Posisjonering i den internasjonale forskningsfronten og som inngår i sterke internasjonale nettverk Svar: Gode forutsetninger for å lykkes, her hører de hjemme 4. Stimulere til forskerutdanning Svar: Gode forutsetninger for å lykkes, dette kan de og har god kontroll over universiteter som forskningspartnere

8 FoU for en grønn energisektor - FMEene Analysemodell BIGCCS Centre (SINTEF) International CCS Research Centre SUCCESS (CMR Bergen) Subsurface CO2 Storage - Critical Element ans Superior Strategy CO2 fangst og -lagring Konkurranse CenBio (UMB Ås) Bioenergy Innovation Centre Bioenergi Teknologitrender fremtidsutsikter Samspill NORCOWE (CMR Bergen) Norwegian Centre for Offshore Wind Energy NOWITEC (SINTEF) Norwegian Research Centre for Offshore Wind Technology The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology (IFE, Kjeller) ZEB CEDREN (NTNU) The Research Centre on Zero Emission Buildings (SINTEF) Centre for Environmental Design of Renewable Energy Vindkraft Solceller Bygg og Energisystemer Forskning Kommersialisering Markedsdynamikk Utvikling Incentiver og strategier Industrialisering Politiske rammebetingelser

9 Analytisk fokus og empirisk grunnlag for rapporten Verdikjedemodell for analysen FoU-prosjekter i FMEene Innovasjon & kommersialisering Industrien Markeder eksisterende og fremtidige Analysene i rapporten bygger på flere datakilder: FME-søknadene/planer til Norges forskningsråd, Intervjuer av nøkkelpersonell i Norges forskningsråd, Intervjuer med ledelsen og annet nøkkelpersonell i FMEene, Desk research av FMEene, Generell desk research av markedsforhold, reguleringer og rammebetingelser som er relevante for FMEene innen prosjektets rammer. Oppfølgingsintervjuer av ledelsen og annet nøkkelpersonell i FMEene, i august 2010

10 FMEenes innovasjons- og kommersialiseringsstrategier Premiss at FMEene skal bidra til: Teknologiutvikling og teknologi- og kunnskapsoverføring på sine områder, Utvikling av Norge som miljønasjon, Utvikling av næringer relatert til fornybar energi og miljøteknologi Variasjon mellom de enkelte FMEer med hensyn til: Arbeidsområder: Prosessinnovasjon, produktinnovasjon, systeminnovasjon + overlapp mellom disse, Fokus på innovasjon og kommersialisering Omfang og nivå mht industridelaktighet Strategi for innovasjon og kommersialisering Fokus på innovasjon varierer mht omfang og måte Noen av sentrene integrert perspektiv i de enkelte arbeidspakkene Andre har i tillegg egne arbeidspakker på innovasjon, eg. CenBio og Solar United

11 FMEenes innovasjons- og kommersialiseringsstrategier Viktig at ansvaret for innovasjon og kommersialisering er tydelig Funn: Innovasjon og kommersialisering har en sentral forankring i senterledelsen bevissthet og er en prioritert del av sentrenes lederansvar. Men innovasjon og kommersialisering må få en sterk forankring i organisasjon og arbeidsmåte de neste årene Best: Tette koblinger mellom FoU-aktivitetene og innovasjon & kommersialisering i arbeidspakkene tette koblinger til industripartnerne på arbeidsnivå Alle FMEene bør etablere innovasjonsstrategi og organisere seg deretter: For eksempel innovasjonskomite eller kommersialiseringskomite med ansvar for å følge opp innovasjonsarbeidet Modell: NOWITECH og NORCOWE Bør ledes av en representant for de industrielle partnerne, Bør ha ansvar for å følge opp og koordinere arbeidet med innovasjon og kommersialisering. Organiseringen av de enkelte sentrenes aktiviteter tilrettelegges for arbeidet i denne gruppen tette koblinger til senterets øvrige arbeid.

12 FMEenes innovasjons- og kommersialiseringsstrategier Generelt stor tilfredshet med FME-ordningen og NFRs oppfølging generøs ordning, NFR proffe, NFR hjelpsomme, etc. Men også synspunkter på at NFR er for snille NFR må stille tøffere, konkrete krav til FMEene mht resultater Forskningsrådet har en viktig rolle i å følge opp FMEene Bidra til at FMEene utvikler tydelige innovasjonsstrategier Bidra til felles læring på tvers av FMEene Bidra til at FMEene organiserer samspillet med industripartnerne på en hensiktsmessig måte. Forskningsrådet bør vurdere finansiering som kan utløse midler og aktiviteter for kommersialisering posisjoneringsmidler FME-budsjettene låst til bestemte formål Valley of Death på veien til TTO og IN? SMB-potensialet viktig

13 Markeder og rammebetingelser for FMEene Generelt: Det er vanskelig kanskje umulig å gi noen fasitsvar om fremtidsperspektiv mht denne type teknologiutvikling. Men: Globalt energiforbruk kommer til å øke klimautfordningene krever sitt Utvikling av teknologi og systemer er i økende grad blitt politikkdrevet Dynamikken i teknologiutviklingen er styrt av politiske beslutninger, rammebetingelser og reguleringer Klimapolitikken viktig: EU by 2020 Klimakur 2020 FMEene sier: Norge har nå en historisk sjanse! Må ikke forspilles! Utviklingen forutsetter samspill av flere faktorer samtidig koevolusjon et samvirke mellom: FoU og teknologiutviklingsinnsats (FMEene en liten brikke her) etablering av nye teknologiske regimer, politiske rammebetingelser, til dels komplekse læringsprosesser og kunnskapsspredning, markedsstimulerende og diskriminerende virkemidler, regulatoriske tiltak, utbygging av nye infrastrukturer etc.

14 Markedspotensialer CO 2 -håndtering Teknologiområder (BIGCCS og SUCCESS): CO2-fangst fra gasskraftverk og andre store forbrenningsanlegg CO2-transport gjennom rørledninger CO2-lagring i olje- og gassreservoarer på sokkelen Næringsaktører Olje- og gasselskap (Statoil, Shell m.fl.) Energiselskap (Statkraft m.fl.) Rørledningsselskap Teknologileverandører (Aker Solutions m.fl.) Sikkerhetssystemer (Det norske Veritas) Prosessindustri (Hydro Aluminium) Markedspotensial Betydelige markeder særlig for fangst-teknologi, men også knyttet til transport og lagring. Norsk aktivitet er foreløpig rettet mot hjemmemarkedet, men det er trolig et stort, internasjonalt potensial

15 Markedspotensialer Vindparker til havs Teknologiområder (NORCOWE og NOWITECH): Løsninger for offshore vindparker med vekt på: Design av vindmølleparker ut fra vind og bølgeforhold Konsepter for havvindteknologi System for drift og vedlikehold Demo 2020 spennende planer! Næringsaktører Nasjonale energiselskap (Statkraft) Regionale energiselskap Oljeselskap (Statoil) Teknologiselskap vindmøller Teknologileverandører offshore (Aker Solutions m.fl.) Engineering og tekniske konsulenter Markedspotensial Begrenset potensial i Norge pga lite behov for fornybar energi Elektrifisering av offshore plattformer Stort internasjonalt markedspotensial knyttet til satsinger på utbygging av vindenergi, for eksempel i England NOWITECHs Doggerbank-case

16 Markedspotensialer Solceller Teknologiområder (Solar United): Solceller for produksjon av elektrisk energi Utfordring: Økt effektivisering av produksjonsprosesser, mer effektive PV-materialer, komme lengre ned i verdikjeden (halvfabrikata produktutvikling) Næringsaktører Metallurgisk prosessindustri, bl.a. REC, NorSun, Elkem Solar, Fesil Sunergi, Støtteindustri: Metallkraft, etc Markedspotensial Land som har en aktiv strategi for utnyttelse av solenergi, som Tyskland og Spania. Emerging market i Asia (Kina, India) og Afrika? Bransjen selv: Policy-driven scenario: 25-30% vekst pr år de neste årene Moderate scenario: 10% vekst pr år de neste årene IEA: Grid parity nært forestående i 2050 blir PV billigste fornybarteknologi

17 Markedspotensialer Stasjonær bioenergi Teknologiområder (CenBio) Høsting og omdanning av trevirke til biomasse Forbrenning av biomasse Produksjon og forbrenning av gass fra biomasse Næringsaktører: Landbruksaktører (skogeiere, bønder og deres organisasjoner) Skogbruksrelaterte industrielle aktører (Norske Skog) Energiselskap Renovasjonsselskap Teknologileverandører (miljø- og forbrenningsteknologi) Markedspotensial Primært lokale og regionale markeder for mottak og forbrenning av biomasse. For teknologileverandørene vil det være et internasjonalt markedspotensial

18 Markedspotensialer Bygningsteknologi for lavutslippsbygg Teknologiområder (ZEB): Materialteknologiske løsninger Utforming av bygg mht klimaløsninger, isolasjon, utnyttelse sollys m.v. Energisystemer i bygninger Næringsaktører: Byggherrer (Statsbygg m.fl., større entreprenører) Arkitekter og tekniske konsulenter (prosjektering av bygg) Materialleverandører og produsenter Markedspotensial Hjemmemarkedet nybygg & rehabilitering Internasjonalt potensial på områder der det demonstreres vellykkede løsninger, for eksempel nye materialer Avhengig av lover og regler (e.g. Byggforskrifter), planlegging (reguleringsplaner, etc) Store, umiddelbare miljø- og energieffektiviseringsgevinster for brukere og samfunn

19 Markedspotensialer Energisystemer Teknologiområder (CEDREN): Systemløsninger for produksjon av vannkraft og vekselkjøring med vindkraft Miljøvennlig utforming av vind møller og ledningsnett Systemer for analyse av miljø konsekvenser av produksjon av fornybar energi Næringsaktører: Nasjonale energi- og nettselskap (Statkraft, Hydro, Statnett) Regionale energiselskap Konsulentselskap Markedspotensial: Primær fokus: Systeminnovasjon store samfunnsøkonomisk og miljømessige gevinstmuligheter systemintegrasjon og optimalisering av energiproduksjon Bifangst innovasjonspotensialet fra konkrete løsninger utviklet i forbindelse med forskningsarbeidet (e.g. lakseforvaltning i elver, etc.) evt konsulenttjenester i systemintegrasjon.

20 Avslutning Mest inntrykk: Norge har en gylden sjanse nå! (Utsagn fra mange FME-ledere) Norge fikk det til (mot alle odds) Norge ble en avansert oljeog gassnasjon gjorde alt riktig mht ko-evolusjon: Jens Evensen, reguleringer, lovverk, forvaltning, etc Teknologiavtaler knyttet til konsesjon Etableringen av Statoil og utvikling av en avansert leverandørindustri Hva slags suksessoppskrift gjelder nå? FMEene må bli en pådriver i den norske ko-evolusjonen Komme i inngrep med relevante aktører i politikken, forvaltningen og industrien Men teknologisk FoU helt fundamentalt FMEene har et godt utgangspunkt men innovasjon og kommersialisering er krevende. Norges forskningsråd har en viktig ledelsesrolle i FMEenes videre utvikling

21 IEA: Energy Technology Perspectives 2010 Scenarios & Strategies to 2050