Årsrapport 2009 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2009 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)"

Transkript

1 Årsrapport 2009 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Året 2009 FME-ordningen skal stimulere til langsiktig og konsentrert forskningsinnsats som skal skape et bedre kunnskapsgrunnlag innen prioriterte utfordringer på miljø- og energiområdet. FMEprosessen har mobilisert et sterkt og konstruktivt engasjement hos alle berørte aktører i forskningsmiljøer, næringsliv og offentlig sektor. 4. februar 2009 fikk åtte norske forskningsmiljøer innvilget søknad om å etablere FMEer. Sentrene ble valgt etter en omfattende evalueringsrunde. De overordnede kriteriene for utvelgelsen var relevans og potensial for innovasjon, samt vitenskaplig kvalitet. Sentrene er innenfor følgende områder: Vindenergi (2), CO2-fangst, transport og lagring (2), solenergi (1), bioenergi (1), lavenergibygg (1) og miljøvennlige energisystemer (1). Sentrene arbeidet med å få på plass konsortieavtaler gjennom Avtalene regulerer samarbeidet mellom partene i det enkelte FME. Dette arbeidet er tidkrevende, men med ett unntak kom alle sentrene i gang med sin virksomhet i Den siste avtalen kom på plass i februar Tre av de åtte sentrene har kvinnelige ledere. Programmets mål Hovedmål Formålet med FME-ordningen er å etablere tidsbegrensede forskningssentre med en konsentrert, fokusert og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå for å løse utpekte utfordringer på energi- og miljøområdet. Et FME skal heve kvaliteten på norsk forskning og fremskaffe anvendbar kunnskap og løsninger innenfor det aktuelle temaområdet. Ordningen med forskningssentre har høyere ambisjonsnivå, større langsiktighet og sterkere konsentrasjon av innsatsen enn andre næringsrettede virkemidler i Forskningsrådet. Delmål FMEenes delmål er å: stimulere brukerpartnerne til innovasjon innenfor det aktuelle temaområdet gjennom økt satsing på langsiktig forskning, og gjøre det attraktivt for bedrifter som arbeider internasjonalt, å etablere FoU-virksomhet i Norge. skape aktivt samarbeid mellom innovativt næringsliv, forvaltningsorganer og fremstående forskningsmiljøer. fremme utvikling av forskningsmiljøer som ligger i den internasjonale forskningsfronten og inngår i sterke internasjonale nettverk innenfor prioriterte tematiske områder. stimulere til forskerutdanning på områder som er viktig for brukerpartnerne og til kunnskaps- og teknologioverføring. Å stimulere til forskerutdanning innen miljøvennlig energi er ett av målene for et FME. Evaluering av lignende kompetansesentra i andre land har vist at utvikling av høyt kvalifiserte medarbeidere med innsikt i brukernes problemstillinger er ett av de viktigste bidragene fra sentrene. Innenfor de næringsrettede og teknologiske forskningsområder er det lav kvinneandel. Forskningsrådet ser det derfor som særlig viktig at FMEene bidrar til å styrke rekruttering av kvinner.

2 FME-ordningen gir bedrifter og forvaltningsorganer mulighet for større langsiktighet, kontinuitet og risikoavlasting i satsingen på forskning. For forskningsmiljøene åpner FMEene mulighet for en langsiktig kompetanseoppbygging gjennom forskning på et høyt vitenskapelig nivå i nært samspill med brukerpartnerne. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett fra Forskningsrådet i 2009: 66,6mill. kroner til FME, 29 mill. kroner til infrastruktur Forbruk i 2009: 60,6 mill. krone, infrastruktur 13,1mill. kroner Samlet omsetning i 2009: 169,5 mill. kroner. FME-ordningens finansieringskilder i 2009: Olje- og energidepartementets budsjett, bevilgningen til infrastruktur ble gitt over KDs budsjett/regjeringens tiltakspakke Antall og type prosjekter i 2009: 7 forskningssentre for miljøvennlig energi ble etablert Presentasjon av Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) Tabellen nedenfor viser vertsinstitusjon, arbeidsområde, antall brukerpartnere og forskningspartnere for sentrene. For de sju sentrene som har startet sin virksomhet vises også antall forskere og stipendiater med finansiering over senterets budsjett, i tillegg til disse er også en rekke stipendiater med annen finansiering knyttet til sentrene. Navn på senteret og vertsinstitusjon BIGCCS Centre International CCS Research Centre (Sintef Energi AS) Centre for Environmental Design of Renewable Energy (CEDREN) (Sintef Energi AS) Beskrivelse av virksomheten Senteret skal utvikle kunnskap, metoder og løsninger som gir effektiv, rimelig og sikker CO2-håndtering for gass- og kullkraftverk og annen industri. Det skal også bidra til å finne ut hvor stor lagringskapasitet vi har offshore for CO2. Senteret skal videreutvikle vannkraften slik at den blir tilpasset fremtidens mer fleksible energisystem i samspill med andre fornybare energikilder. I tillegg skal senteret jobbe med miljødesign av annen fornybar energi som, i likhet med vannkraften, også må ta hensyn til lokale miljøvirkninger. Antall brukerpartnere Antall forskningspartnere Antall forskere Antall PhD-stip. (kvinner) (4) Antall Post doc stip (kvinner) 0 2 (1) Bioenergy Innovation Centre (CenBio) (Universitetet for miljø og biiovitenskap, UMB) Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) (Christian Michelsen Research, CMR) Senteret skal utvikle et kunnskapsgrunnlag for at Norge kan doble bruken av bioenergi basert på norsk råstoff innen Forskerne skal utvikle kunnskap som skal bidra til at vi effektivt og miljøvennlig kan høste mer av skogen, utnytte mer avfall for energiformål, lage biobrensel med riktig kvalitet, og forbedre virkningsgraden. Senteret skal være et kompetanse- og ressurssenter for utvikling av kraftproduksjon fra vind til havs. Det skal bygge på kunnskapen som finnes i norsk offshoreteknologi og kompetansen på vindenergi fra Danmark. Forskningen ved senteret skal bidra til å få ned kostnadene for offshore vindkraft, og utvikle ressurspersoner med spisskompetanse som næringslivet kan bruke direkte (1) 0 2

3 Research Centre for Offshore Wind Technology (NOWITECH) (Sintef Energi AS) The Research Centre on Zero Emission Buildings ZEB (NTNU) Senteret skal kombinere kunnskap om vindkraft med offshoreerfaring for å styrke utviklingen av vindparker til havs. Målet er å utvikle ny kunnskap, metoder og teknologi som basis for industriell utvikling av offshore vindparker. Senteret vil ta i bruk innendørs laboratorier som Marintek i Trondheim og fullskala feltforsøk som HyWind utenfor Karmøy. Senteret skal utvikle bygg som gir null utslipp av klimagasser ved å se på hele byggets livsløp fra komponenter og materialer til drift av bygget. Senteret skal se på alt fra forskning på materialer til forskning på hele bygg og systemene i bygg, og utvikle nye materialer og komponenter der dagens ikke er gode nok (2) The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology (Institutt for energiteknikk, IFE) Solcellesenteret vil forske langs hele verdikjeden fra solcellematerialer til ferdige solcellepaneler. Forskningen i senteret skal bidra til mer konkurransedyktige strømpriser fra solceller. Forskningen ved senteret sikre at norsk industri fortsetter å ha en ledende posisjon på verdensmarkedet (1) 1 Norwegian Subsurface CO Storage Criticaql Elements and Superior Strategy SUCCESS (Christian Michelsen Research, CMR) (senteret starter i 2010) Senteret skal bidra til å finne gode og pålitelige måter å lagre CO2 på. Det skal gjøres ved å se på ulike lagringsmetoder for CO2 og hvordan CO2 oppfører seg ved lagring i undergrunnen. Senteret skal også finne de beste metodene for å injisere CO2 og for overvåking av at CO2 holder seg i undergrunnen når den er lagret Tabellen viser at sentrene har fått med seg en bred portefølje a samarbeidspartnere. Brukerpartnere er både bedrifter og offentlige foretak innen energiområdet. Forskningspartnere er universiteter og forskningsinstitutter inkludert vertsinstitusjonen. Det er et kjennetegn ved FMEene at de har samlet de sterkeste fagmiljøene nasjonalt. Det er krevende å få så mange aktører til å samarbeide, men det gir også store muligheter å få faglig tyngde og til å oppnå resultater Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Et FME muliggjør en mer langsiktig og tyngre satsing enn andre virkemidler innenfor miljøvennlig energi i Forskningsrådet. FME er bygget på samme modell som Sentre for fremragende innovasjon (SFI) og er rettet mot å videreutvikle områder innenfor miljøvennlig energi hvor norske forskningsmiljøer og bedrifter er langt fremme internasjonalt. FMEene representerer et viktig initiativ for å nå målene i energi- og klimapolitikken. Etter to omfattende utvelgelsesrunder, valgte Forskningsrådet ut åtte FMEer. Sentrene dekker viktige områder innenfor miljøvennlig energi som sol, offshore vind, effektiv energibruk og bioenergi i tillegg til CO2-håndtering. Relevans og potensial for innovasjon og verdiskaping samt vitenskapelig kvalitet lå til grunn for utvelgelsen av senterne. 3

4 Forskingsrådet har vært opptatt av å få et større innslag av kvinnelige forskningsledere for sentere. Dette har i liten grad lykkes for SFF og SFI hvor det bare er en kvinnelig leder innenfor hver av disse ordningene. Derfor er det svært gledelig å se at tre av FMEene ledes av kvinner. Forskning Sentrene er pålagt å sende inn en arbeidsplan for hvert år. Denne viser hvordan partnerne i senteret deltar i finansiering og gjennomføring av prosjekter. Sentrene har valgt å organisere forskningsaktivitetene i arbeidspakker som representerer delprosjekter. Arbeidsplanene gir et bilde av et solid og velorganisert arbeid med å følge opp de mål som er satt for de enkelte sentre. Sentrene rapporterer resultater i form av vitenskapelige publikasjoner, konferanseinnlegg og rapporter. Tallene for 2009 må sees i lys av at dette har vært et oppstartsår for sentrene. Forskjeller mellom sentrene når det gjelder publisering skyldes at noen allerede før starten hadde et etablert samarbeid og en senterlignende status, mens andre etablerte dette etter at de fikk sin FME-status. Samarbeidet mellom partnerne FMEene bygger på et forpliktende samarbeid mellom partnerne i senteret. Sentrene har fra 13 til 26 partnere, totalt er det 142 partnere i sentrene.. Samarbeidet mellom partnerne er regulert gjennom konsortieavtalene. Det har vært et krevende arbeid å få på plass disse avtalene. Særlig vil spørsmål knyttet til eierskap av intellektuelle rettigheter (IPR), bruk av resultater og publisering være krevende å komme til enighet om. Disse spørsmål er nå avklart gjennom konsortieavtalene. Konsortieavtalene legger et godt grunnlag for det operative samarbeidet i FMEene. Rekruttering Et viktig mål for FMEene er å stimulere til utdanning av forskere innenfor miljø- og energiområdet. Rekruttering både på mastergradsnivå og til doktorutdanning er viktige suksesskriterier. I 2009 har alle FMEene arbeidet aktivt med rekruttering. Dette arbeidet vil videreføres i Doktorutdanning Sentrene har annonsert etter og arbeidet med rekruttering av doktorgradsstudenter i Det er også en rekke allerede pågående doktorgradstudenter som er blitt knyttet prosjekter i sentrene. Enkelte av sentrene melder om at det er vanskelig å få kvalifiserte norske søkere til doktorgradsstipendene. Flere av FMEene har en høy andel utenlandske stipendiater. Forskerskoler Tre av FMEene (NOWITECH, FME-sol, CenBIO) arbeider med å opprette forskerskoler. De første doktorgradskursene vil holdes i Internasjonalt samarbeid Alle sentrene har et internasjonalt samarbeid. Det er for eksempel utenlandske partnere i alle sentrene. Dette omfatter både bedrifter og forskningsinstitusjoner. Flere av sentrene deltar i forskningsprosjekter finansiert gjennom EUs rammeprogram og mange deltar i aktiviteter i IEA. Seniorforskere ved sentrene har sine internasjonale kontaktnett som vil være et viktig utgangspunkt for internasjonalt samarbeid. Det vil være et mål å styrke det bilaterale samarbeidet innenfor miljøvennlig energi gjennom sentrene. Publikasjoner og formidling Alle FMEene rapporterer om publiserte artikler, rapporter og foredrag. Antallet varierer mye mellom de ulike FMEene og må sees i sammenheng med aktiviteten i miljøene som har dannet grunnlaget for 4

5 FMEene. Tallene som er rapportert inn er heller ikke fullstendige og vi tar sikte på en bedre rapportering av publikasjoner og formidlingsaktiviteter fremover. Samtlige FMEer har etablert egne hjemmesider der senteret blir presentert og nyheter lagt ut. Det er etablert en felles hjemmeside for FMEene via Forskningsrådets nettside 1. FMEene har etablert egne e-room, der informasjon til partnere legges ut fortløpende. Resultatindikatorer/nøkkeltall, 2009 Antall dr.gradsstipendiater: totalt 28 herav 8 kvinner (30 %) Antall postdoktorstipendiater: totalt 6 herav 1 kvinne (20 %) Antall bedrifter og offentlige foretak/etater som er partnere i sentrene: 98 Vitenskapelige artikler med referee: 4 Publiserte foredrag: 29 Rapporter: 12 Populærvitenskapelige artikler: 21 Andre formidlingstiltak: 78 Viktigste aktiviteter i 2009 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) er en ny ordning i Norge var et oppstartsår for sentrene og aktivitetene ved sentrene og i Forskningsrådet har vært preget av dette. 4. februar 2009 fikk åtte norske forskningsmiljøer innvilget søknad om å etablere FMEer. Sentrene ble valgt etter en omfattende evalueringsrunde. Samtlige FMEer, med unntak av ett FME (SUCCESS), hadde åpningsarrangementer i perioden mars oktober. Det ble gjennomført en egen utlysning av infrastrukturmidler med 46 mill kr. Søknadsfristen 25. mai, og midlene bevilget til sentrene 22. juni. Alle sentrene har i løpet av 2009 etablert egne nettsteder som oppdateres løpende. Det er utarbeidet en egen brosjyre som presenterer FMEene. Fra Forskningsrådets side er det lagt vekt på å støtte sentrene i starten av deres virksomhet. I den forbindelse har det vært avholdt tre samlinger med FMEene: Dialogmøte 2. april 2009 Workshop 1. oktober 2009 Kontaktmøte 24. oktober På disse møtene har temaer av felles interesse vært tatt opp. Dette gjelder bl.a rapportering, IPR, infrastruktur og internasjonalt samarbeid. Forskningsrådet legger vekt på å få til en enhetlig styring av FMEene, basert på bla erfaringene fra SFIene. Det er videre et mål å etablere et godt fellesskap mellom FMEene

6 Høydepunkter og funn Sentrene er i en fase hvor det er beskjedent med konkrete resultater som kan rapporteres. Rapporterte resultater vil i stor grad være knyttet til forskningsaktiviteter som har vært i gang før sentrene ble etablert. I et FME gis støtte til forskningssentre hvor forskningsmiljøer og forskningsaktive bedrifter samarbeider om å skape et kunnskapsgrunnlag som skal gi gevinster på lang sikt. Sentrene har imidlertid allerede nå lykkes med å etablere et aktivt samarbeid for å realisere sine mål og har en god synlighet utad. Både forskningsmiljøer og brukere i forvaltning og næringsliv ser positivt på denne samarbeidsmodellen. 6

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi Bakgrunn og innretting Forskningsrådets

Detaljer

Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015

Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015 Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015 Tone Ibenholt, FME-koordinator ti@rcn.no Forskningssentre for miljøvennlig energi åtte sentre

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i Status på Stratos, 10. oktober 2013

Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i Status på Stratos, 10. oktober 2013 Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i 2013 Status på Stratos, 10. oktober 2013 Forskningssentre for miljøvennlig energi BIGCCS, International CCS Research Centre NOWITECH, Research

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME) Kristin Guldbrandsen Frøysa Daglig leder NORCOWE Bergen Næringsråd 8. mars 2010 Slide 1 / 17-Mar-10 Miljøvennlig

Detaljer

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon Einar Wilhelmsen Energix Energipolitikk, -økonomi og samfunn Fornybar energi Vann Vind og hav Sol Bio Energisystemet Integrasjon Balansetjenester

Detaljer

FME Samfunn - beskrivelse av ordningen

FME Samfunn - beskrivelse av ordningen Forskningssentre for miljøvennlig energi samfunnsvitenskap (FME Samfunn) FME Samfunn - beskrivelse av ordningen Dagens FME-ordning skal bidra til kompetanseutvikling og innovasjon gjennom satsing på langsiktig

Detaljer

Erfaringer fra en vertsinstitusjon. FME Avlsutningkonferanse, 22. mai, 2017 Kristin Guldbrandsen Frøysa/Arvid Nøttvedt, CMR

Erfaringer fra en vertsinstitusjon. FME Avlsutningkonferanse, 22. mai, 2017 Kristin Guldbrandsen Frøysa/Arvid Nøttvedt, CMR Erfaringer fra en vertsinstitusjon FME Avlsutningkonferanse, 22. mai, 2017 Kristin Guldbrandsen Frøysa/Arvid Nøttvedt, CMR FME ordningen Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) er en konsentrert

Detaljer

RENERGI Programmet Veien Videre. 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd

RENERGI Programmet Veien Videre. 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd RENERGI Programmet Veien Videre 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd Programdriftshjulet Kommunikasjon og formidling fra programmet Evalueringer Forskningsrådets strategi Generelle

Detaljer

Fornybar energi sett fra Forskningsrådet. Birgit Hernes, Sogndal 7. oktober 2009

Fornybar energi sett fra Forskningsrådet. Birgit Hernes, Sogndal 7. oktober 2009 Fornybar energi sett fra Forskningsrådet Birgit Hernes, Sogndal 7. oktober 2009 Dagens tekst Status Forskningsrådets oppgaver, virkemidler og innsats Mer om RENERGI Mer om FME Utfordringer og muligheter

Detaljer

RENERGI Programmet Veien Videre. 27. september 2011 Tone Ibenholt, Norges forskningsråd

RENERGI Programmet Veien Videre. 27. september 2011 Tone Ibenholt, Norges forskningsråd RENERGI Programmet Veien Videre 27. september 2011 Tone Ibenholt, Norges forskningsråd Programdriftshjulet Kommunikasjon og formidling fra programmet Evalueringer Forskningsrådets strategi Generelle retningslinjer

Detaljer

RENERGI Programmet Veien Videre. 02. Novemer 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd

RENERGI Programmet Veien Videre. 02. Novemer 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd RENERGI Programmet Veien Videre 02. Novemer 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd Programdriftshjulet Kommunikasjon og formidling fra programmet Evalueringer Forskningsrådets strategi Generelle retningslinjer

Detaljer

Fremtidens energisystem

Fremtidens energisystem Fremtidens energisystem Forretningsmuligheter og forskningsutfordringer Norsk Klimastiftelse Anne Jorun Aas Anne Jorun Aas, Daglig leder SIGLA as Arbeidserfaring COO Scatec AS SVP Strategy and Organization

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

Oppsummering og råd om søknadsprosessen for SFI. Siren M. Neset, Forskningsrådet Regionansvarlig i Agder

Oppsummering og råd om søknadsprosessen for SFI. Siren M. Neset, Forskningsrådet Regionansvarlig i Agder Oppsummering og råd om søknadsprosessen for SFI Siren M. Neset, Forskningsrådet Regionansvarlig i Agder Hva kjennetegner et SFI Forskningsmiljøer i nært samarbeid med forskningsaktive bedrifter og offentlige

Detaljer

FME - Beskrivelse av ordningen

FME - Beskrivelse av ordningen Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) FME - Beskrivelse av ordningen FME-ordningen skal utvikle kompetanse og innovasjon gjennom satsing på langsiktig forskning på utvalgte områder innen miljøvennlig

Detaljer

FME parallellsesjon. Forskningsrådets Energiforskningskonferanse 2014

FME parallellsesjon. Forskningsrådets Energiforskningskonferanse 2014 FME parallellsesjon Forskningsrådets Energiforskningskonferanse 2014 Kjøreplan 1. FME-ordningen og eksempler på resultater Jørgen Bjørndalen, Forskningsrådet 2. Ny FME-utlysning i 2015: Prosess og sentrale

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Norges forskningsråd 7. juni 2005 Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Beskrivelse av SFI-ordningen Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) SFI-ordningen skal styrke innovasjon gjennom satsing

Detaljer

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren?

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren? Europas fremste energi- og miljønasjon - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren? Hans Otto Haaland, Norges forskningsråd Klimautfordringene og klimaforliket

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi FME-informasjon fra Forskningsrådet Kontaktmøte september 2017

Forskningssentre for miljøvennlig energi FME-informasjon fra Forskningsrådet Kontaktmøte september 2017 Forskningssentre for miljøvennlig energi FME-informasjon fra Forskningsrådet Kontaktmøte 2017 28. september 2017 Informasjonspunkter - FME Egenevaluering etter to år FME Samfunn ny utlysning Bruk av «overskuddsfinansiering»

Detaljer

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012 RENERGI-programmet Resultater Hans Otto Haaland Programkoordinator 20. November 2012 Dagens tekst Innledning Nøkkeltall RENERGI RENERGI resultater Strategiske Programresultater Fagområdene Evaluering Avslutning

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008

SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008 SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008 Dag Kavlie Spesialrådgiver, Innovasjonsdivisjonen, Norges forskningsråd 1. Erfaringer med rapportering Fremdriftsrapporter

Detaljer

Midtveisevalueringen av SFIene Opplegg og egenrapportering SFI-forum - 1. april 2008

Midtveisevalueringen av SFIene Opplegg og egenrapportering SFI-forum - 1. april 2008 Midtveisevalueringen av SFIene Opplegg og egenrapportering SFI-forum - 1. april 2008 Dag Kavlie Spesialrådgiver, Innovasjonsdivisjonen, Norges forskningsråd Opplegget for midtveisevaluering av SFI høsten

Detaljer

Strategiplan for CREE i perioden

Strategiplan for CREE i perioden S.K. 17.02.12 Strategiplan for CREE i perioden 2011-2014 Denne strategiplanen er ment som et langsiktig styringsdokument for CREE i de tre første årene av senterets virksom het, dvs. fram til sommeren

Detaljer

FME-kontaktmøte Midtveisevalueringen Rapportering og indikatorer. Tone Ibenholt Oslo 16. oktober 2012

FME-kontaktmøte Midtveisevalueringen Rapportering og indikatorer. Tone Ibenholt Oslo 16. oktober 2012 FME-kontaktmøte Midtveisevalueringen Rapportering og indikatorer Tone Ibenholt Oslo 16. oktober 2012 Midtveisevalueringen FME Prosess - overordnet Workshop med FME-ene om indikatorer og innretting av selvevaluerings

Detaljer

Samspillet mellom CenSES og FMEene innenfor teknologi

Samspillet mellom CenSES og FMEene innenfor teknologi Studier og beslutningsstøtte som fremmer et nytt og bærekraftig energisystem Samspillet mellom CenSES og FMEene innenfor teknologi www.censes.no 1 Eksisterende samarbeid Verdifull tverrfaglighetskompetanse

Detaljer

FoU for en grønn energisektor Analyser av innovasjons- og kommersialiseringsstrategier i åtte FMEer - Forskningssentre for Miljøvennlig Energi

FoU for en grønn energisektor Analyser av innovasjons- og kommersialiseringsstrategier i åtte FMEer - Forskningssentre for Miljøvennlig Energi FoU for en grønn energisektor Analyser av innovasjons- og kommersialiseringsstrategier i åtte FMEer - Forskningssentre for Miljøvennlig Energi NIFU STEP RAPPORT 11/2010 Presentasjon 1.9.2010 i Norges forskningsråd

Detaljer

Erfaringer fra innovasjonssentre

Erfaringer fra innovasjonssentre Erfaringer fra innovasjonssentre Seminar om forskningsdrevet innovasjon, Bergen 8. desember 2009 Dag Kavlie, Norges forskningsråd Hva kjennetegner et kompetansesenter? Forskningsmiljøer i nært samarbeid

Detaljer

Årsrapport 2013 PETROSENTER Forskningssentre for petroleum ( )

Årsrapport 2013 PETROSENTER Forskningssentre for petroleum ( ) Årsrapport 2013 PETROSENTER Forskningssentre for petroleum (2013-2021) Året 2013 Betydning av forskningssentre Initiering av PETROSENTER i 2013 innebærer en nasjonal satsing på økt oljeutvinning og petroleumsforskning

Detaljer

ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet

ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill Eline Skard, ENERGIX-programmet Plan for parallellsesjonen 1440-1455: Introduksjon av ENERGIX og programplanen v/eline Skard 1455-1530: Innspill fra Johan

Detaljer

Teknologi for et bedre samfunn. SINTEF Energi AS 1

Teknologi for et bedre samfunn. SINTEF Energi AS 1 Teknologi for et bedre samfunn SINTEF Energi AS 1 SINTEF Vår visjon Teknologi for et bedre samfunn Vår rolle Vi skaper verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon. Vi leverer løsninger for bærekraftig

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi Planlegging av ny utlysning. Tone Ibenholt, 22. mai 2014

Forskningssentre for miljøvennlig energi Planlegging av ny utlysning. Tone Ibenholt, 22. mai 2014 Forskningssentre for miljøvennlig energi Planlegging av ny utlysning Tone Ibenholt, 22. mai 2014 Forskningssentre for miljøvennlig energi FME 2009 8 sentre FME Samfunn 3 sentre FME 2016 x sentre 2009 2011

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi

Forskningssentre for miljøvennlig energi Forskningssentre for miljøvennlig energi Juli 2013 Divisjon for energi, ressurser og miljø Norges forskningsråd Innhold Om FME-ordningen Suksesskriterier Oppfølging og evaluering Status 2013 Kort presentasjon

Detaljer

INNHOLD. Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Næringsutvikling. Hvorfor er vi med. Kort om TREF. Behov og muligheter. side 2

INNHOLD. Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Næringsutvikling. Hvorfor er vi med. Kort om TREF. Behov og muligheter. side 2 Næringsutviklingspotensialet - hvorfor er vi med Morten Fossum, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Kort om TREF Næringsutvikling Behov og muligheter Hvorfor er

Detaljer

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Dagens tekst Kort om Forskningsrådet Fornybar energi i Forskningsrådet

Detaljer

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar #miljødesign Hvorfor oppstår det klimaendringer? For å stoppe endringene må utslippene ned Fossile energikilder må erstattes med fornybare CEDREN - Skapt pga bekymring

Detaljer

Centre for environmental design of renewable energy. Arnt Ove Eggen CEDREN Centre Manager

Centre for environmental design of renewable energy. Arnt Ove Eggen CEDREN Centre Manager Centre for environmental design of renewable energy Arnt Ove Eggen CEDREN Centre Manager Industrial partners Associated research partners The main objective of CEDREN is to develop and communicate design

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Årsrapport 2010 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)

Årsrapport 2010 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Årsrapport 2010 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Året 2010 De åtte sentrene som fikk status som forskningssentre for miljøvennlig energi i 2009 var alle i drift i 2010. De fleste sentrene

Detaljer

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft VI GIR VERDEN MER REN ENERGI No. 1 89% 283 INNEN FORNYBAR ENERGI I EUROPA FORNYBAR ENERGI KRAFT- OG FJERNVARMEVERK 33% AV NORGES

Detaljer

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg EKSBO 10.02.10 Fridtjof Unander Avdelingsdirektør Energi og petroleum CO2-utslipp bygg (inkl. elektrisitetsbruk) Andel av totale globale

Detaljer

Årsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-)

Årsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-) Årsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-) Året 2012 Den viktigste aktiviteten i 2012 har vært arbeidet med utlysning med søknadsfrist 17.oktober og påfølgende søknadsbehandling.

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2015/6499 Klassering: Saksbehandler: Grete Waaseth STEINKJER KOMMUNE SOM SAMARBEIDSPART I FME, FORSKNINGSSENTER FOR MILJØVENNLIG

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Krav og retningslinjer

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Krav og retningslinjer Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Krav og retningslinjer 1 Formålet med dokumentet 1.1. Dette dokumentet angir de krav og retningslinjer som ligger til grunn for ordningen Forskningssentre

Detaljer

Akademisk frihet under press

Akademisk frihet under press Akademisk frihet under press 17.November 2015 Unni Steinsmo October 2015 Dette er SINTEF Overgangen til en bærekraftig økonomi Our responsibility: To take care of the environment, To manage the resources,

Detaljer

Bioenergilandslaget strukturert forskning for å nå 14 TWh-målet

Bioenergilandslaget strukturert forskning for å nå 14 TWh-målet Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør LMDs konferanse om klima og landbruk, Gardermoen 2.-3. juni 2009 Bioenergilandslaget strukturert forskning for å nå 14 TWh-målet En historie om en bioenergi-drøm og

Detaljer

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Utkast til programplan RENERGI.X Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Programplanutvalget Kunnskapsgrunnlaget Samling av energiforskningen CLIMIT 2010- RENERGI 2004-2013 FME 2009- RENERGI.X bygger på en lang

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling

Detaljer

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd Samarbeid om doktorgradsutdanning Hege Torp, Norges forskningsråd FM 2009 «Klima for forskning»: Kvalitet i doktorgradsutdanningen Nye utfordringer: Flere gradsgivende institusjoner, flere phd-programmer

Detaljer

«Fra forskning til innovasjon og kommersialisering»

«Fra forskning til innovasjon og kommersialisering» «Fra forskning til innovasjon og kommersialisering» FME - kontaktmøte 28. oktober 2014 Odd M Reitevold, spesialrådgiver Odd M Reitevold Odd M Reitevold 5 FME er en konsentrert og langsiktig satsing

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Saksbehandler seminar Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Enova og

Detaljer

Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover

Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Programrapport 2016 Programnavn/akronym FORSKSKOLE Programmets overordnede mål og formål Satsingen Nasjonale forskerskoler skal bidra til å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen i Norge gjennom nasjonalt

Detaljer

Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd

Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd Miljøteknologi: Relevante programmer i Forskningsrådet RENERGI fremtidens rene energisystem CLIMIT - miljøvennlig

Detaljer

Innspill fra NTNU. Arne Bredesen Leder TSO Energi, NTNU. Renergis Dialogmøte NTNU, 27. september 2011

Innspill fra NTNU. Arne Bredesen Leder TSO Energi, NTNU. Renergis Dialogmøte NTNU, 27. september 2011 Innspill fra NTNU Arne Bredesen Leder TSO Energi, NTNU Renergis Dialogmøte NTNU, 27. september 2011 1 Disposisjon Gobale utfordringer Utvikling av TSO Energi Dagens virksomhet => Ny energirevolusjon Tilbakemelding

Detaljer

Utvikling av hhb Helgeland historien om et forskningsløft. Professor Roger Sørheim

Utvikling av hhb Helgeland historien om et forskningsløft. Professor Roger Sørheim Utvikling av hhb Helgeland historien om et forskningsløft Professor Roger Sørheim Subsea Sensors for Oil and Gas Objectives Develop internationally leading research consortium on subsea sensors for oil

Detaljer

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? Lene Mostue direktør Energi21 Norge i 2050: et lavutslippssamfunn

Detaljer

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor.

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor. Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor. Mai 2013 Konserndirektør Hanne Rønneberg, SINTEF RIFs høstmøte 19.november 2013 Teknologi for et bedre samfunn SINTEF er et flerfaglig

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Krav og retningslinjer

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Krav og retningslinjer Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Krav og retningslinjer 1 Formålet med dokumentet 1.1 Dette dokumentet angir de krav og retningslinjer som ligger til grunn for ordningen Forskningssentre

Detaljer

FME-enes rolle i den norske energiforskningen. Avdelingsdirektør Rune Volla

FME-enes rolle i den norske energiforskningen. Avdelingsdirektør Rune Volla FME-enes rolle i den norske energiforskningen Avdelingsdirektør Rune Volla Når vi nå markerer åtte år med FME Har FME-ordningen gitt merverdi og i så fall hvorfor? Hvilken rolle har sentrene tatt? Våre

Detaljer

- Energiforskning - Forskningsprogrammer

- Energiforskning - Forskningsprogrammer 8 Forskning og utvikling - Energiforskning - Forskningsprogrammer 8.1 Energiforskning Forskning og utvikling innenfor energi- og vassdragsvirksomheten har som mål å styrke langsiktig verdiskaping, sikre

Detaljer

strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter

strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter 1 Hva slags strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter som er bygget opp? ved T. Moan 2 Innhold CeSOS - Målsetting - Strategi - Personell-nettverk - Kunnskapshåndtering Strategier for

Detaljer

Dialogmøte om RENERGI og NyREN

Dialogmøte om RENERGI og NyREN Dialogmøte om RENERGI og NyREN Innspill fra SINTEF Trondheim 2011-09-27 Inge R. Gran Adm. dir. SINTEF Energi Eget ståsted og erfaring Ståsted Adm. direktør i SINTEF Energi fra 2011 Forskningssjef ved SINTEF

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Energi Nasjonale prioriteringer for energiforskningen. Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8.

Energi Nasjonale prioriteringer for energiforskningen. Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8. Energi21 2011 - Nasjonale prioriteringer for energiforskningen Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8. september, 2011 Innhold Premissene Prosess Prioriteringer - forsterke Punkt nivå 2 Punkt

Detaljer

FOU satsing innen energi- og klimaplanen. Anne Solheim Seniorrådgiver ipax

FOU satsing innen energi- og klimaplanen. Anne Solheim Seniorrådgiver ipax FOU satsing innen energi- og klimaplanen Anne Solheim Seniorrådgiver ipax Hovedmål i planen Rogaland skal produsere 4TWh ny fornybar energi innen 2020 Rogaland skal redusere sitt energiforbruk med 20 prosent

Detaljer

Forskningsløft i nord, informasjon til søker

Forskningsløft i nord, informasjon til søker Vedlegg 1 Forskningsløft i nord, informasjon til søker 1 Innledning Dette dokumentet skal, sammen med dokumentet Forskningsløft i nord, gi søkere nødvendig informasjon om denne satsingen og hva som vil

Detaljer

Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT

Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT I det følgende beskrives krav for kompetanseprosjekter i FINNUT. Det kan forekomme avvik og tillegg i forhold til disse kravene som i så fall er beskrevet i utlysningen.

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Krav og retningslinjer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Krav og retningslinjer Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Krav og retningslinjer Norges forskningsråd Juni 2013 1 Formålet med dokumentet 1.1 Dette dokumentet angir de krav og retningslinjer som ligger til grunn for

Detaljer

Nano og bærekraftig energiteknologi muligheter og utfordringer

Nano og bærekraftig energiteknologi muligheter og utfordringer Nano og bærekraftig energiteknologi muligheter og utfordringer Ingeborg Kaus SINTEF Materialer og Kjemi Nanokonferansen, Klif, 18. mars 2013 Hva skal jeg snakke om? Hva er nano? Noen eksempler på nano

Detaljer

Ny fornybar kraftproduksjon

Ny fornybar kraftproduksjon Ny fornybar kraftproduksjon EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Solgun Furnes Rådgiver, EBL sf@ebl.no Kurs Ny i energibransjen, 28. oktober 2009 1 Agenda Hvorfor fokus på fornybart Hva

Detaljer

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere

Detaljer

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen

Detaljer

Årsrapport 2007 CLIMIT ( )

Årsrapport 2007 CLIMIT ( ) Årsrapport 2007 CLIMIT (2006-2009) Året 2007 I Norge planlegges fullskala anlegg for fangst og lagring av CO 2 på Kårstø og Mongstad. Begge steder vil CO 2 bli fanget i såkalte post combustion-anlegg der

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi. Ny utlysning

Forskningssentre for miljøvennlig energi. Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi Ny utlysning Ny FME utlysning foreløpig tidsplan Høsten 2014: Årsskiftet 2014/15: Første halvår 2015: Annet halvår 2015: Første halvår 2016: Mai 2016: Utlysningstekst

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( ) Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008 20012) Året 2008 Programplanen ble godkjent av divisjonsstyret for Vitenskap i juni 2008. Programmet har gitt en bevilgning til Nasjonalt

Detaljer

Byggedagene mars, Oslo

Byggedagene mars, Oslo Byggedagene 2009 26. mars, Oslo Lavutslippsbygninger Hvordan kan arkitektene bidra til lavutslippsamfunnet? Zero Emission Buildings Senterkoordinator i ZEB: Forskningsleder Marit Thyholt, SINTEF Byggforsk

Detaljer

CEDREN - Centre for environmental design of renewable energy. Atle Harby, senterleder SINTEF Energi

CEDREN - Centre for environmental design of renewable energy. Atle Harby, senterleder SINTEF Energi CEDREN - Centre for environmental design of renewable energy Atle Harby, senterleder SINTEF Energi Forskningssentre for miljøvennlig energi - FME BIGCCS, International CCS Research Centre CEDREN, Centre

Detaljer

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Verdiskapingsforum, UiS, 27.april Anne K Fahlvik, divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for

Detaljer

Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien

Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien Bakgrunn I november 2007 sluttførte innsatsgruppen for Energibruk sitt strategidokument med forslag til nye forskningsstrategier og

Detaljer

Refleksjoner om kunnskapsstrategi, regional rolle og utvikling

Refleksjoner om kunnskapsstrategi, regional rolle og utvikling Refleksjoner om kunnskapsstrategi, regional rolle og utvikling Seminardag TFoU 5 mars 2013 Sigmund Kvernes Direktør regional utvikling SINTEF og styremedlem TFoU Et kunnskapsbasert Norge regional fokus

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Regional medfinansiering Forskningssenter Miljøvennlig energi (FME), Bioenergi

Regional medfinansiering Forskningssenter Miljøvennlig energi (FME), Bioenergi Saknr. 15/9893-1 Saksbehandler: Espen Køhn Regional medfinansiering Forskningssenter Miljøvennlig energi (FME), Bioenergi Innstilling til vedtak: Fylkesrådet mener at en etablering av et Forskningssenter

Detaljer

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT

Detaljer

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator 1. Prosessen frem til foreløpig programplan 2. Programplanutkastet hva sier den? 3. Samspill med FME Programplan prosess

Detaljer

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon. Vi utvikler samfunnet gjennom forskning og innovasjon, med internasjonalt ledende kompetanse innenfor naturvitenskap, teknologi, samfunnsvitenskap

Detaljer

Ny fornybar kraftproduksjon. Solgun Furnes, EnergiAkademiet

Ny fornybar kraftproduksjon. Solgun Furnes, EnergiAkademiet Ny fornybar kraftproduksjon Solgun Furnes, EnergiAkademiet Agenda Hvorfor fokus på fornybart? Hva gjøres i Norge? Fra ressurs til bruk: En oversikt De nye fornybare energikildene Situasjonen i Norge Vind

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon Programbeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2017 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formålet med

Detaljer

SENTRE FOR FORSKNINGSDREVET INNOVASJON KRAV OG RETNINGSLINJER

SENTRE FOR FORSKNINGSDREVET INNOVASJON KRAV OG RETNINGSLINJER Endelig utkast datert 22.04.05 SENTRE FOR FORSKNINGSDREVET INNOVASJON KRAV OG RETNINGSLINJER 1 Formålet med dokumentet 1.1 Dette dokumentet angir de krav og retningslinjer som ligger til grunn for ordningen

Detaljer

ENERGIX Utlysningene Programkoordinator Ane T. Brunvoll

ENERGIX Utlysningene Programkoordinator Ane T. Brunvoll ENERGIX Utlysningene 2014 Programkoordinator Ane T. Brunvoll Store utlysninger ENERGIX 2014 Forskerprosjekter: Kompetanseprosjekter: Innovasjonsprosjekter: Nye konsepter for næringslivet: 80-100 MNOK 160-220

Detaljer

ENERGIX Utlysningene Kommunikasjonsrådgiver Kristoffer R. Haug

ENERGIX Utlysningene Kommunikasjonsrådgiver Kristoffer R. Haug ENERGIX Utlysningene 2014 Kommunikasjonsrådgiver Kristoffer R. Haug Støtter forskning fra universitet til industri Forskerprosjekter Kompetanseprosjekter Innovasjonsprosjekter Søknadsmuligheter ENERGIX

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi samfunnsvitenskap (FME Samfunn) Krav og retningslinjer

Forskningssentre for miljøvennlig energi samfunnsvitenskap (FME Samfunn) Krav og retningslinjer Norges forskningsråd 28.06.2010 Forskningssentre for miljøvennlig energi samfunnsvitenskap (FME Samfunn) Krav og retningslinjer 1 Formålet med dokumentet 1.1 Dette dokumentet angir de krav og retningslinjer

Detaljer