Geotermisk energi og MEF-bedriftenes rolle
|
|
- Sunniva Isaksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 MEF-notat nr September 2011 Geotermisk energi og MEF-bedriftenes rolle Geotermisk energi er fornybar energi Potensialer og fremtidsutsikter MEF engasjerer seg for grunnvarmeutbygging
2 Det er behov for mer fornybar energi i verden Utslipp av klimagasser kan føre til global temperaturøkning. Norge har forpliktet seg politisk til å redusere sine utslipp av klimagasser med 40 prosent innen 2020; 30 prosent skal gjøres innenlands. Dette er et ambisiøst mål, som vil kreve store investeringer i mange sektorer, blant annet i bygningsmassen, transportsektoren og energisektoren. På verdensbasis kommer 85 prosent av verdens energi fra fossile kilder: Olje, kull og naturgass. På grunn av vannkraften er Norge i en særstilling med en fornybarandel innenlands på rundt 60 prosent. På årsbasis eksporterer Norge ca. to prosent av den elektriske kraften, men i kuldeperioder om vinteren importeres elektrisitet fra Europa. og i Norge Dersom forbruket av elektrisitet til oppvarming kan reduseres ved å erstatte det med andre energikilder og ved energieffektivisering i bygg, vil Norge kunne få et større kraftoverskudd enn i dag. Dette vil kunne eksporteres direkte eller brukes til miljøvennlig industriell produksjon. Fossil energi bør erstattes med fornybar energi, blant annet til oppvarming og transport. Det er ca oljefyringsbrennere i Norge i drift i dag. Et alternativ til elektrisk og oljebasert oppvarming er geotermisk energi, også kalt geovarme eller grunnvarme. Grunn geotermisk energi leverer 60 TWh per år på verdensbasis, og Grunn 2
3 Geotermisk energi (grunnvarme, geovarme) Geotermisk energi (grunnvarme) er varmeenergi som kan tas ut fra berggrunnen. Det finnes to hovedtyper geotermisk energi, høytemperatur (dyp) og lavtemperatur (grunn). Lavtemperatur grunnvarme er en blanding av oppmagasinert solvarme som er lagret fra sommerhalvåret og varme fra naturlig nedbrytning av radioaktive grunnstoffer i jordskorpen. Varmen tas ut fra borehull noen hundre meter ned i grunnen. Høytemperatur grunnvarme stammer dels fra jordens indre og dels fra nedbrytning av radioaktive isotoper i jordskorpen. For å ta ut varmen må det bores til flere tusen meters dyp. Lavtemperatur grunnvarme kan ikke brukes bare til oppvarming, men også til kjøling om sommeren. Berggrunnen virker som et lager som lagrer sommerens solvarme til bruk om vinteren, og kan også ta imot ekstra overskuddvarme ved kjøling av bygg. Det kan i tillegg produseres ekstra varme fra solfangere. Denne varmen kan føres ned i grunnen i sommerhalvåret og hentes ut igjen i vinterhalvåret. I dype geotermiske anlegg er temperaturnivået så høyt at energien kan utnyttes til oppvarmingsformål direkte, uten bruk av varmepumper. Den kan distribueres til abonnentene gjennom fjernvarmeanlegg eller lokale varmesentraler, og man kan også benytte varmen til å produsere elektrisk strøm. Boringen er svært kostbar og også teknisk utfordrende. for infrastruktur blir redusert og har stor forsyningssikkerhet. Dersom man kunne utnytte all grunnvarme på jorda, ville det gi 1500 milliarder TWh, mens verdens totale energiforbruk i dag er omtrent TWh. Det teoretiske potensialet er altså 15 millioner ganger så stort som forbruket. Teoretisk kan det produseres TWH med elektrisk kraft fra grunnvarme på verdensbasis, og i tillegg kommer varmeproduksjonen. Energiproduksjonen fra grunnvarmeanlegg i Norge er ca 3,5 TWh, mens Sverige produserer 12 TWh. Sverige har satset målbevisst på forskning, utvikling og innføring av grunnvarme de siste 20 årene som del av sin energipolitikk for mindre avhengighet av importert olje. En ny rapport laget på oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anslår at potensialet for grunnvarme i Norge er minst like stort som i Sverige. (Kilder: Rapport fra Energi 21, Innsatsgruppe fornybar termisk energi, 2011, Asplan Viak/NVE: Grunnvarme i Norge 2011) Grunnvarme har mange miljøfordeler. Det gir jevn energiproduksjon uavhengig av vær og vind. Det gir få eller ingen utslipp av C0 2. Anleggene trenger lite areal på bakkenivå og medfører små naturinngrep. Det gir lokal energiforsyning slik at behovet 3
4 Grunn geovarme Grunn geotermisk energi leverer 60 TWh per år på verdensbasis, og varmepumper er et raskt voksende marked internasjonalt og i Norge. Lukkede systemer er de mest vanlige. Varmeoverføringen skjer gjennom et lukket rørsystem (kollektor). En varmebærende væske sirkulerer ned i grunnen og tilbake, og den opphentede varmen utveksles til en varmebærende væske som går i sirkulasjon i bygget som skal varmes opp, evt. kjøles ned, ved hjelp av en varmepumpe (figur 1). Vannet i grunnen har en temperatur på C. Varmepumpen gir en effekt på 3-4 ganger den elektriske energien som kreves for å drive den. Varmepumpeteknologien er under utvikling, så effekten kan ventes å øke i framtiden. Noen steder ligger forholdene til rette for åpne systemer. Her sirkulerer ikke en væske, i stedet tas nytt grunnvann inn i systemet, kjøres gjennom en varmeveksler og slippes ut igjen med lavere temperatur. Dette systemet er det mest energieffektive, men det krever god gjennomstrømning av grunnvann i grunnen. Figur 1. Energibrønn i fjell med lukket kollektor (rørsystem. Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat - NVE) 4
5 Borkrone Grunnboring utføres som regel med trykkluftdrevet boreutstyr med senkeborhammere ned til ca. 300 meter. Ved bruk av boosterkompressorer kan man gå ned til meters dyp, men det krever tyngre utstyr og er mer kostbart. Nødvendig borelengde er avhengig av berggrunnens varmeledningsevne, grunnens temperatur og grunnvannsbevegelsene. Høy grunnvannsgjennomstrømning gir høyere energiuttak, men lavere varmelagringskapasitet. De fleste steder i Norge, hvor det overveiende er krystallinske (vulkanske) bergarter, har gode forhold for grunnvarme. Unntak er Troms og Finnmark, hvor det er for lave temperaturer gjennom året. De fleste bygninger er ikke bygget med vannbaserte oppvarmingsløsninger, men det kan da benyttes konvektorer, det vil si saktegåene vifter som sprer varmen utover i boligen. Grunnvarme kan derfor tilpasses også slike boliger. Berggrunnens egnethet for grunnvarmeuttak deles inn i fire såkalte geoklasser, avhengig av om det kan brukes åpent eller lukket system og hvor tykt løsmassedekket er over fast fjell (Kilde: Norges geologiske undersøkelse - NGU). Tabell 1. Løsmassedybde, brønndybde og anleggstype i geoklasser 1-4 (Kilde: Norges geologiske undersøkelse - NGU). Geoklasse Løsmassedybde til fjell Brønndybde Type anlegg meter < 5 meter Åpent 2 >30 meter >30 meter Åpent 3 Tynt, ubetydelig løsmassedekke 5-30 meter Lukket 4 >30 meter >30 meter Lukket Et grunnvarmeanlegg har omtrent 100 års levetid, mens selve varmepumpen må skiftes ut etter år. 5
6 MEFs brønnborer-bedrifter er aktive innen lavtemperatur grunnvarme MEFs avdeling for brønnborere har (2011) 22 medlemsbedrifter spredt over hele landet (figur 2). Brønnborerne borer brønner for grunnvannsforsyning og varmeenergibrønner. I 2009 ble det boret over 1800 energibrønner, mot 210 i Markedet har vokst sterkt de siste årene (tabell 2, kilde: NGUs Brønndatabase). Tabell 2. Det har vært sterk vekst i antall energibrønner i det siste tiåret (Kilde: NGUs Brønndatabase) År Antall energibrønner Energibrønner i % av totalt antall brønner 27, Figur 2. De 22 medlemsbedriftene i MEFs brønnboreravdeling er spredt utover Sør-Norge. I 2011 er det 14 MEF-firmaer innen brønnboring på Østlandet, tre på Sørlandet, tre på Vestlandet og ett i Trøndelag ,5 43,5 45,5 47
7 Framtidsutsikter for grunnvarme Hvordan er framtidsutsiktene for grunnvarme i Norge? Det avhenger av en rekke forhold både innenlands og utenlands. En viktig faktor er prisen på konkurrerende energikilder: Olje, bioenergi og elektrisitet. Dersom oljeprisen stiger, noe den kan komme til å gjøre i løpet av de neste tiårene pga. redusert produksjon og økt etterspørsel (Kilde: IEA), kan det gjøre grunnvarme mer konkurransedyktig på pris. Markedet for lavtemperatur grunnvarme er allerede godt i Norge, men det er stort potensial for større utnyttelse (Kilde: NVE/ Asplan VIAK: Grunnvarme i Norge, 2011). Bruk av grunnvarme vil komme til å avhenge av energipolitikken samlet sett. En annen faktor er miljø- og klimapolitikken. Det er et erklært politisk mål i EU, og også i Norge, å redusere de innenlandske utslippene av klimagasser med 30 prosent innen Dersom dette blir tatt til følge i praktiske tiltak, for eksempel gjennom kvoter og avgifter, kan det bidra til å gjøre grunnvarme mer interessant og konkurransedyktig. En tredje faktor er rett og slett å gjøre offentlige myndigheter på flere nivåer oppmerksomme på hvilke muligheter som ligger i både små og store grunnvarmeanlegg. Offentlige støtteordninger og incitamenter betyr en god del for tempoet i etablering av grunnvarmeanlegg. ENOVA yter 20 prosent investeringsstøtte og gir dessuten energilån, og det er registrert økende politisk interesse for å innføre skattefradrag for energiøkonomiske investeringer i boliger (ROT-fradrag) etter svensk modell, en ordning som har bidratt sterkt til den store etableringen av grunnvarmeanlegg for boliger i Sverige. En langsiktig og helhetlig energipolitikk med forutgående utredning av de forskjellige energibærernes rolle i energiforsyningen er etter MEFs mening nødvendig for å få tatt nødvendige beslutninger om investeringer både i grunnvarme og annen fornybar energi. MEF engasjerer seg for mer bruk av grunnvarme i Norge MEF deltok i Energi21 Energi 21 er en nasjonal strategi for energisektoren og omfatter forskning, utvikling og demonstrasjon av ny teknologi for det 21. århundret. Den ble etablert vinteren 2007 av Olje- og energidepartementet. Energi21 har vært sammensatt av seks innsatsgrupper, hvor MEF har vært representert i en av dem: Innsatsgruppe for fornybar termisk energi Les mer om Energi21 på Grunnvarme har mange fordeler Geotermisk energi er en forholdsvis ny og liten bransje i norsk sammenheng. MEF mener at grunnvarme i for liten grad blir tatt i betraktning som alternativ i klima- og energidebatten. Dette kan skyldes både at teknologien er lite kjent og etablert og at grunnvarmeanlegg har forholdsvis høye investeringskostnader. MEF mener at myndighetene må bidra til å fjerne disse barrierene, fordi grunnvarme har så mange praktiske, økonomiske og miljømessige fordeler. 7
8 MEF mener: Grunnvarme har store potensialer til oppvarming og kjøling av bygningsmassen i store deler av Norge. Grunnvarme er for lite kjent og for lite framme i energi- og klimadebatten. Installasjon av grunnvarmeanlegg som erstatning for oppvarming med fossile energikilder bør støttes politisk og økonomisk. Grunnvarme kan delvis erstatte elektrisk oppvarming og dermed frigjøre elektrisk energi til andre formål. Grunnvarme bør i utgangspunktet alltid vurderes som varme- og kjøleløsning for nye bygg og boliger. Dette bør tas inn i lovverket. Praktiske og markedsmessige barrierer som hindrer bruk av grunnvarme bør fjernes. Utnytting av grunnvann til energiformål bør få hjemmel i plan- og bygningsloven og danne grunnlag for kommunal styring med eget ressursgrunnlag. Eksisterende offentlige støtteordninger for energieffektivisering og overgang til fornybar energi må vurderes og revideres. Kilder Energi 21, rapport fra innsatsgruppe fornybar termisk energi, agename=energi21%2fhovedsidemal Asplan Viak/NVE. rapport: Grunnvarme i Norge, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Norges geologiske undersøkelse (NGU) Energi21. Hovedrapport og delrapporten Maskinentreprenørenes Forbund Postboks 505, Sentrum, 0105 Oslo - Tlf:
Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune.
Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune. Grunnvarme er energi lagret i løsmasser, berggrunn og grunnvann. Energien utnyttes ved bruk av varmepumpe. Uttak av grunnvarme
DetaljerNGU Rapport 2000.093. GRUNNVARME SOM ENERGIKILDE Innspill til fylkesdelplan for Hedmark med tema energi
NGU Rapport 2000.093 GRUNNVARME SOM ENERGIKILDE Innspill til fylkesdelplan for Hedmark med tema energi Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport
DetaljerTerralun - energilagring i grunnen - brønner
Terralun - energilagring i grunnen - brønner Månedens tema, Grønn Byggallianse Nær nullenergibygg 13.3.2013 Randi Kalskin Ramstad, Asplan Viak og NTNU Institutt for geologi og bergteknikk Per Daniel Pedersen,
DetaljerFornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
DetaljerGrunnvannsbaserte grunnvarmeanlegg
Grunnvannsbaserte grunnvarmeanlegg erfaringer fra mer enn 20 års drift Kirsti Midttømme og Randi K. Ramstad Typer grunnvarme /energilager Kilde: Olof Andersson, Sweco Grunnvarmebaserte varmepumper Land
DetaljerEr det et klimatiltak å la oljen ligge?
Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak
DetaljerHovedpunkter nye energikrav i TEK
Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming
DetaljerFornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE
Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:
DetaljerInnsatsgruppe Fornybar termisk energi. IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen
Innsatsgruppe Fornybar termisk energi IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen 15.2.2011 Energi 21 Innsatsgruppe Fornybar termisk energi Tre Arbeidsgrupper Fire rapporter: Geotermisk energi
DetaljerTerralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010
Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert
DetaljerVarme i fremtidens energisystem
Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til
DetaljerR I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O
R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til
DetaljerGeoressurser. Grunnvarme. Kirsti Midttømme, NGU
Georessurser Grunnvarme Kirsti Midttømme, NGU Sol Vind Forbrenning / fjernvarme Biobrensel Grunnvarme Hva er grunnvarme? - energi lagret i grunnen Foto: T. Grenne Stråling fra sola Termisk energi Gjenbruk
DetaljerNytt energisystem for Mustad Eiendom
Nytt energisystem for Mustad Eiendom Nye løsninger for utnyttelse av geoenergi ASKER 24.03.2017 Thor Erik Musæus Adm.dir. Agenda 1. Innledning om Rock Energy AS 2. Energibrønner 2000 3. 4. 5. 6. Marked
DetaljerPlusshus og fjernvarme
Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene
DetaljerKjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge
DetaljerRegjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv
Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer
DetaljerEnergisystemet i Os Kommune
Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter
DetaljerJon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA
Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Hafslund i dag Produksjon Varme Nett Marked Regionalnett Vannkraftproduksjon Fjernvarmeproduksjon Fjernvarmedistribusjon Distribusjonsnett Driftssentral Strøm Kundesenter
DetaljerEnergi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi
DetaljerEnergi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009
Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig
DetaljerSolenergi i Energimeldingen
Solenergi i Energimeldingen Møte med Eli Jensen Olje- og energidepartementet 27.august 2015 Åse Lekang Sørensen og Yngvar Søetorp Norsk solenergiforening www.solenergi.no Norsk solenergiforening En ikke-kommersiell
DetaljerVed er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.
Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi
DetaljerAvrenning fra borehull i fjell med fokus på Oslo kommune. Joseph Allen, Sr. Hydrogeolog Norconsult as
Avrenning fra borehull i fjell med fokus på Oslo kommune Joseph Allen, Sr. Hydrogeolog Norconsult as Generelt om problemstilling Installasjon av grunnvarmeanlegg som henter energi fra grunnvann fra fjell
Detaljerla moder jord Varme og Kjøle Våre Hus av randi Kalskin ramstad og Kirsti midttømme
la moder jord Varme og Kjøle Våre Hus av randi Kalskin ramstad og Kirsti midttømme Grunnvarme er et anonymt energialternativ som sjelden omtales i media. Like fullt er grunn varme blant de mest benyttede
DetaljerKjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)
DetaljerRegulering av fjernvarme
Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:
DetaljerMODELLERING AV BRØNNPARKER. EED Earth Energy Designer
MODELLERING AV BRØNNPARKER EED Earth Energy Designer Bjørn Gleditsch Borgnes Futurum Energi AS VVS-dagene Lillestrøm 22. oktober 2014 Grunnvarme (fellesbetegnelse) EED Geotermisk energi Direkte utnyttelse
DetaljerVTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
VTFs Regionmøte Vest Nytt fra EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Førde, 26. august 2009 Innhold Globale energiutfordringer EUs 20-20-20 mål Konsekvenser
DetaljerEnova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF
EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-
DetaljerGrønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder
Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare
DetaljerFJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV
FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har
DetaljerEnovas støtteordninger til energitiltak i ishaller
Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling
DetaljerRegjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv
Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer
DetaljerStrøm, forsyningssikkerhet og bioenergi
Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye
DetaljerØkt bruk av biobrensel i fjernvarme
Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert
DetaljerRegjeringens satsing på bioenergi
Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse
DetaljerMiljøpolitikken i MEF
MEF-notat nr. 1-2011 Miljøpolitikken i MEF Mai 2011 MEF tar aktivt stilling i norsk klima- og miljøpolitikk MEF vil bidra til en omlegging i retning av fornybarsamfunnet MEFs medlemsbedrifter deltar på
DetaljerFJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV
FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer
DetaljerEnovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011
Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten
DetaljerMålsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?
Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus
DetaljerNorsk industri - potensial for energieffektivisering
Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,
DetaljerFremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for
DetaljerEnergy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.
Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet
DetaljerEnergiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.
Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.
DetaljerPotensialstudie dypgeotermisk energi Siv.ing. Vidar Havellen
Potensialstudie dypgeotermisk energi Siv.ing. Vidar Havellen Bakgrunn Enova utlyste konkurranse om utarbeidelse av en potensialstudie for dypgeotermisk energi sist vinter. Norconsult fikk oppdraget. Ser
DetaljerEnergi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene
Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo 1. april 2011 Høringsinnspill om Energi21 rapportene Bellona viser til tidligere innspill til Energi21 gjennom Frederic Hauges foredrag på energiforskningskonferansen
DetaljerFornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske
DetaljerKlimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009
Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser
DetaljerEnergimeldingen og Enova. Tekna
Energimeldingen og Enova Tekna 20160907 Grunnleggende Økt energieffektivisering og utvikling av energi- og klimateknologi. Samtlige områder i norsk samfunnsliv På lag med de som vil gå foran 2 Klima Forsyningssikkerhet
DetaljerEvaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren
Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven
DetaljerDriftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September
Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om
DetaljerOm varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima
Om varmepumper Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Ved å benytte varmepumpe til oppvarming utnyttes varme som er tilført fra solen og lagret i jord, fjell, luft og vann. En varmepumpe henter varme
DetaljerNytt fornybardirektiv og opprinnelsesgarantier. Mari Hegg Gundersen NVE
Nytt fornybardirektiv og opprinnelsesgarantier Mari Hegg Gundersen NVE Innhold Bakgrunn og mål med direktivet Endringer fra RES direktiv 2001/77/EC Fornybarandel Byrdefordeling i EU i 2020 Mulig mål for
DetaljerNORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?
NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?
DetaljerProduksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder
Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i
DetaljerAktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -
Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden
DetaljerDen usynlige energien Grunnvann som ressurs og utfordring. Kirsti Midttømme
Den usynlige energien Grunnvann som ressurs og utfordring Kirsti Midttømme Energisentralen Høgskolen i Bergen, 2 Varme og kjøle- «element» HiB bygget Boring av energibrønner Istanker Lukket system borehull
DetaljerEUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje
EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet
DetaljerBioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB
Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet
DetaljerLokal energiutredning for Songdalen kommune
Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.
DetaljerSkåredalen Boligområde
F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som
DetaljerSmarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene
Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER Jørn Stene SINTEF Energiforskning Avdeling energiprosesser NTNU Institutt for energi- og prosessteknikk 1 Høyt spesifikt energibehov i KONTORBYGG! 250-350
DetaljerKraftgjenvinning fra industriell røykgass
Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:
DetaljerEnergismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013
Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.
DetaljerSpar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring
Spar strøm spar miljøet Fakta om vedfyring Økonomi Ved koster ca halvparten av strøm. Varmen du får fra strøm koster om lag dobbelt så mye som varmen fra et rentbrennende ildsted. Favneved koster mellom
DetaljerEnovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012
Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten
DetaljerEuropeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk
Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27
DetaljerKlimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!
Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008
DetaljerEnergi og vassdrag i et klimaperspektiv
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
DetaljerElektrisitetens fremtidsrolle
Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk
DetaljerEnovas Industrisatsing. Teknologisk Møteplass 22. oktober 2010 Marit Sandbakk Enova SF
Enovas Industrisatsing Teknologisk Møteplass 22. oktober 2010 Marit Sandbakk Enova SF Vårt ansvar Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten
DetaljerEnovas støtte til innovative prosesser. Anders Solem, Seniorrådgiver
Enovas støtte til innovative prosesser Anders Solem, Seniorrådgiver Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Enova skal styrke forsyningssikkerheten og
DetaljerEnergi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred
Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn
Detaljer1.1 Energiutredning Kongsberg kommune
PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus
DetaljerEierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
DetaljerKlimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!
Klimaendringer krever bransje endringer hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Midler avsatt for fornybar energi og energisparing MtCO 2 -ekv pr år 70 60 Lavutslippsbanen
DetaljerBør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?
Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12
DetaljerEnovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.
Enovas hovedmål I avtalen mellom OED og Enova for perioden 2012 2015 er Enovas mandat og ansvar innen energi- og klimateknologi styrket sammenlignet med foregående avtaleperioder. Enova skal drive fram
DetaljerKunstgresseminaret 12.10.2011. Jordvarme til undervarme, IL Jardar. Stikkord.
Kunstgresseminaret 12.10.2011 Jordvarme til undervarme, IL Jardar. Stikkord. IL JARDAR: fleridrettslag Slependen; hopp, langrenn, sykkel håndball og fotball, fotball størst. Ca 1300 medlemmer. Jeg: Vært
DetaljerVarmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn
Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier
DetaljerROT-fradrag -snart også en norsk realitet?
ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble
DetaljerProgram for Kommunal energi- og miljøplanlegging
Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerDIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft
DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft VI GIR VERDEN MER REN ENERGI No. 1 89% 283 INNEN FORNYBAR ENERGI I EUROPA FORNYBAR ENERGI KRAFT- OG FJERNVARMEVERK 33% AV NORGES
DetaljerJordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År
6: Energi i dag og i framtida Figur side 170 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile energikilder
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /16
VENNESLA KOMMUNE SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 16/02636-2 Arkivkode. --- Saksbehandler Eirik Aarrestad Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget 24.11.2016 103/16 Vedr. høring av forslag om forbud
DetaljerEnergi Nasjonale prioriteringer for energiforskningen. Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8.
Energi21 2011 - Nasjonale prioriteringer for energiforskningen Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8. september, 2011 Innhold Premissene Prosess Prioriteringer - forsterke Punkt nivå 2 Punkt
DetaljerRegulering av fjernvarme
Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer
DetaljerVerdiskaping, energi og klima
Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet
DetaljerBioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007
Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere
DetaljerKombinasjon med sol og geoenergi eksempel fra Ljan skole
Kombinasjon med sol og geoenergi eksempel fra Ljan skole GeoEnergi 2013, Bergen 29. august Dr.ing. Randi Kalskin Ramstad Rådgiver Asplan Viak og førsteamanuensis II NTNU Institutt for geologi og bergteknikk
DetaljerRegjeringens svar på målsettingene om fornybar energi
Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140
DetaljerEUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020
EUs grønne pakke Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Navn Dag Christensen Rådgiver, EBL EBL-K
DetaljerVi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)
Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer
DetaljerMer eller mindre marked?
Mer eller mindre marked? Norges Energidager 13. oktober 2011 Audhild Kvam Enovas formål Enovas hovedformål er å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Energiomleggingen er
DetaljerEnovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain
Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling
DetaljerOversikt over energibransjen
Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11
DetaljerMulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011
Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige
DetaljerTEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS
TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt
Detaljer