Energikilder og fremtidig energibruk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energikilder og fremtidig energibruk"

Transkript

1 Energikilder og fremtidig energibruk Et vedlegg til lokale energiutredninger 2007

2 Energikilder og fremtidig energibruk 1 1. KLASSIFISERING AV ENERGIFORMER VARME OG ELEKTRISITET FORNYBAR OG IKKE-FORNYBAR ENERGI ENERGIKILDER VANNKRAFT BIOENERGI AVFALLSFORBRENNING VARMEPUMPER NATURGASS ANDRE FOSSILE BRENSLER SPILLVARME SOLENERGI TIL VARMEPRODUKSJON SOLENERGI TIL ELEKTRISITETSPRODUKSJON VINDKRAFT BØLGEKRAFT TIDEVANNSKRAFT TEKNOLOGIER FOR DISTRIBUSJON AV ENERGI KRITERIER FOR BRUKSOMRÅDER TILTAK FOR Å EFFEKTIVISERE OG REDUSERE ENERGIBRUK ENDRING AV HOLDNINGER BRUK AV STYRINGSSYSTEMER BRUK AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER... 20

3 Energikilder og fremtidig energibruk 2 1. Klassifisering av energiformer 1.1 Varme og elektrisitet Energiforbruket i samfunnet kan grovt sett inndeles i oppvarming, belysning og mekanisk arbeid. Energien kan eksistere i mange ulike former før den forbrukes. Når den overføres fra produksjonssted til forbruker har den vanligvis en av følgende tre former: elektrisitet, brensel eller varme: Elektrisitet overføres vha. elektrisitetsnett, og omsettes til f.eks. varme, lys eller mekanisk energi hos den enkelte forbruker. Brensel (olje, parafin, gass, ved, etc) fraktes med transportmidler til forbruker eller utsalgssted. Varmeenergi kan overføres direkte, f.eks. i form av varmtvann i rør (fjernvarme). De ulike energiformene kan sies å ha ulik kvalitet. Elektrisitet har høy kvalitet, fordi den kan omsettes til flere forskjellige former (til mekanisk arbeid vha. en elektromotor, til varme vha. en elektrisk ovn, og til lys i f.eks. en glødelampe). Elektrisitet kan dessuten brukes i elektronikk. Selv om det siste ikke utgjør en stor andel av energi-forbruket, er det av avgjørende betydning for samfunnet. Brensler forbrennes for å produsere varme, og dersom forbrenningen skjer ved høy nok temperatur kan varmen igjen brukes til å produsere elektrisitet (varmekraftverk). Det er imidlertid bare mulig å omdanne en viss andel av varmeenergien til elektrisitet. Resten blir til spillvarme (som evt. kan utnyttes i f.eks. et fjernvarmeanlegg). Generelt er det slik at varme i liten grad kan omsettes til andre energiformer, og jo lavere temperatur, jo mindre andel kan omsettes. Varmeenergi som har samme temperatur som omgivelsene, kan ikke utnyttes i det hele tatt. Man sier at varme er energi av lav kvalitet. Se f.eks. Vi har ingen alternativer til elektrisitet når det gjelder å forsyne husholdningsapparater, TV, radio, PC, elektronikk, etc. Det samme gjelder i praksis all belysning, samt mange industriprosesser (elektrolyse, metallurgi, roterende maskineri, etc). Men i Norge er elektrisitet dessuten den vitkigste energikilden for oppvarming av boliger og næringsbygg, noe som er et særpreg i forhold til land i Europa. Vi bruker altså energi av høy kvalitet til et formål der man kunne ha brukt energi av lav kvalitet. En eventuell knapphet på elektrisk energi tilsier derfor at en del av oppvarmingsbehovet i stedet bør dekkes ved direkte varmeproduksjon.

4 Energikilder og fremtidig energibruk Fornybar og ikke-fornybar energi Fornybar energi En del energikilder er et resultat av naturlige prosesser som igjen er drevet av solenergi. Disse prosessene pågår så lenge sola stråler, og kan dermed i praksis anses som «evige». For eksempel er vannkraft et resultat av at solenergi fordamper vann som så stiger opp i atmosfæren, og faller ned igjen som regn. Vannet renner tilbake til havet via sjøer og elver, og prosessen gjentas. Den energien som tilføres fra sola igjennom fordampningen, frigjøres altså når vannet renner tilbake til havet. Et vannkraftverk omsetter en del av vannets fallenergi til elektrisitet. Dermed nyttigjør vi oss en viss andel av den energien som ellers ville ha gått til spille som varmeenergi pga. friksjon mot omgivelsene. Planter bruker solenergi til å vokse. Når vi brenner plantene (f.eks. som ved, pellets, etc) tar vi dermed ut energi som opprinnelig kommer fra sola. Dersom vi passer på å plante like mye som vi tar ut, er dette også et kretsløp som fornyes hele tiden. Vindkraft og bølgekraft er også energikilder som egentlig drives av sola, da det er solenergien som forårsaker bevegelsene i atmosfæren. Denne energien vil dermed også fornyes så lenge sola stråler. Solenergien kan også utnyttes direkte, enten til oppvarming, eller i såkalte solceller, som omsetter solenergien til elektrisitet. Tidevannet er også en fornybar energiressurs som kan brukes til å produsere elektrisitet. Her er det imidlertid ikke sola, men tyngdekraften fra månen, som er drivkraften bak. En annen energiressurs som heller ikke er knyttet til sola, og som også kan regnes som fornybar i praksis, er geotermisk energi. Dette er varme med relativt høy temperatur fra dypt nede i jorda som ledes til jordoverflaten. I tillegg kan man utnytte varmeenergi med lavere temperatur, fra jord, vann eller luft, vha. såkale varmepumper. Ikke-fornybar energi Med «ikke-fornybar energi» menes energiressurser som bare finnes i en viss mengde, og som derfor avtar etter hvert som vi bruker av dem. Det er hovedsakelig to typer ikkefornybar energi: fossile brensler (olje, gass og kull) og kjernekraft. Egentlig inngår også fossile brensler i et kretsløp, da alt liv blir til fossile brensler i det lange løp. Brenslene er altså i prinsipp fornybare. Når vi likevel ikke regner dem som fornybare i praksis, er det fordi de dannes gjennom en prosess som tar millioner av år, mens vi forbruker ressursene mye raskere. Når de eksisterende reservene er tømt, vil det derfor ta nye millioner av år før det er dannet nye. Kjernekraft utnytter energien som holder sammen atomkjernene i stoffer. I dagens kjernekraftverk brukes uran. Ved å spalte uran til andre stoffer, frigjøres store mengder energi. De grunnstoffene som kan brukes til kjernekraft utgjør en endelig reserve. Både brenslene og avfallsproduktene fra prosessen avgir radioaktiv stråling, og det er derfor en utfordring å lagre og transportere disse materialene på en sikker måte. Noen av avfallsproduktene avgir betydelige mengder stråling i flere tusen år, og man må derfor tenke svært langsiktig. I de senere år har man begynt å vurdere thorium som radioaktivt brensel,

5 Energikilder og fremtidig energibruk 4 istedenfor uran. Thorium gir ingen risiko for nedsmelting, og gir også betydelig mindre helsefarlige avfallsprodukter. Det er likevel utfordringer knyttet til håndtering og lagring av brenselet. Thoriumkraftverk er også mer teknisk kompliserte, og er foreløpig bare på utprøvingsstadiet. Tabell 1.1 viser en oversikt over fornybare og ikke-fornybare energikilder. Den viser også hvilke kilder som kan brukes til å produsere henholdsvis elektrisitet og varme. Disse er nærmere beskrevet hver for seg i de følgende kapitlene. Tabell 1.1: Fornybare og ikke-fornybare energikilder Fornybar Ikke-fornybar Elektrisitet Vannkraft (konvensjonell) Vannkraft (småskala) Vindkraft Tidevannskraft Bølgekraft Solceller Biobrensel Kull Olje Gass Kjernekraft Varme Biobrensel Avfall Spillvarme Soloppvarming Jordvarme Varmepumpe (er avhengig av elektrisitet)

6 Energikilder og fremtidig energibruk 5 2 Energikilder I dette kapittelet presenteres en del fornybare og ikke-fornybare energikilder. Noen av dem utnyttes kommersielt allerede, men en del av de ikke-fornybare er ennå på utviklingsstadiet. For hver energikilde nevnes noen viktige fordeler og ulemper. 2.1 Vannkraft Nesten all elektrisk energi i Norge kommer fra vannkraft. Denne energien dekker også mesteparten av oppvarmingsbehovet i landet. Vannkraft produseres ved at vann ledes i rør fra et vassdrag og inn mot en turbin. Vannets hastighet og trykk får turbinen til å rotere, og denne driver i sin tur en generator, hvor rotasjonsbevegelsen omsettes til elektrisitet. Vannet ledes så ut i vassdraget igjen, eller direkte ut i havet. Den elektriske energien transformeres til riktig spenningsnivå, og forsynes inn i elektrisitetsnettet. For større vannkraftverk er det som regel bygd et vannmagasin i vassdraget, slik at man oppnår jevn produksjon også i perioder med liten nedbør. Man kan også ta ut energien fra flere vassdrag samtidig, ved å overføre vann fra et vassdrag til et annet, vha. tunneller. Det eksisterer ulike typer turbiner og løsninger for ulike fallhøyder og vannmengder. I de siste årene har det blitt stadig vanligere å også bygge vannkraftverk i liten skala (små-, miniog mikrokraftverk), som utnytter energien i de mindre vassdragene. Slike kraftverk bygges vanligvis uten magasin. o Fornybar energiressurs. o Allerede etablert infrastruktur. o Lang erfaring. o Kostnadseffektiv metode. o Ingen utslipp av forurensning eller drivhusgasser. o Påvirker økosystemer i og rundt vannveier. o Medfører inngrep i landskapet estetisk innvirkning. o Politisk omstridt å fortsette med store vannkraftutbygginger. o Små kraftverk kan kreve omfattende nettutbygging eller forsterkning, da eksisterende kraftnett ikke er dimensjonert for å ta imot produksjon fra spredte dalstrøk, etc.

7 Energikilder og fremtidig energibruk Bioenergi Bioenergi produseres ved forbrenning av biologisk materiale, som for eksempel ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, gress, biogass, organisk avfall, og deponigass fra avfallsdeponier. Avfallsforbrenning er imidlertid behandlet for seg i kap Biobrensel kan også foredles til f.eks. pellets og briketter. Figur 1: Briketter Bioenergi brukes typisk til produksjon av varme, men kan også brukes til å produsere elektrisitet. Varmeenergi kan overføres fra produksjonsstedet til forbruker via et fjernvarmenett, men den kan også produseres ved forbrenning hos den enkelte forbruker. I det siste tilfellet vil man enten bruke en enkel vedovn eller pelletskamin, hvor varmen distribueres via luft, eller en fyrkjel (sentralanlegg) for ved og/eller pellets samt evt. andre brensler, der varmen distribueres via et vannbårent anlegg. Det siste vil typisk brukes i næringsbygg. Figur 2: Pellets-fyrkjel

8 Energikilder og fremtidig energibruk 7 Fyring med rå flis innebærer mye transport (stort volum), en del røykutvikling, og det har også vært problemer med leveransepålitelighet. Pellets tar mindre plass, gir mindre transport, mindre røyk, og produseres i så store kvanta at leveransene er mye mer stabile. Andre aktuelle typer bioenergi er rapsolje og biodiesel, som kan brukes til drivstoff for kjøretøyer, og biogass, som kan brennes i varmesentraler som annen gass. o Fornybar energiressurs. o Ingen netto CO 2 -utslipp (forutsatt nyplanting). o Mange boliger har kaminer/peiser som kan utnytte bioenergi, og være et alternativ til elektrisitet i perioder hvor prisene er høye, og det er lite vann i magasinene. o Forholdsvis rimelig. o Større bioenergianlegg med overføringsnett er kostbart (men kan bli konkurransedyktig på lengre sikt). o Kan gi forurensning (men nye kaminer, ovner i dag gir forholdsvis lite forurensning).

9 Energikilder og fremtidig energibruk Avfallsforbrenning I 2001 ble det produsert ca. 800 GWh fra avfallsforbrenning, og dette utgjør det største vekstpotensialet for energiproduksjon i Norge. Det har etter hvert blitt et krav at avfall skal gjenvinnes. I Norge er det vedtatt en målsetning om at minst 75 % av alt avfall skal gjenvinnes innen 2010, enten som materialer eller som energi. Det er ikke lenger tillatt å deponere organisk avfall. Det vil være forurensningsproblemer knyttet til både deponering og forbrenning av avfall. Ved å forbrenne avfall i en større varmesentral kan man både utnytte energien og samtidig sørge for å redusere utslippene mest mulig. Figur 3: Avfallsforbrenningsanlegget i Bergen, Rådal. Fana Kraftvarmeverk er integrert i forbrenningsanlegget. Ved hjelp av tonn avfall i året og en dampturbin vil BKK produsere 230 GWh varmeenergi i året, noe som er nok til å dekke varmebehovet til husstander. o Fornybar energiressurs. o Avfall, som likevel må deponeres eller brennes, gjenvinnes som en ressurs. o Kan gi forurensning (men dette må sammenlignes med deponering). o Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i forhold til anleggets varmekunder. o Høye investeringskostnader.

10 Energikilder og fremtidig energibruk Varmepumper Det mest kjente eksempelet på en varmepumpe er et helt vanlig kjøleskap. Kjøleskapet bruker elektrisk energi til å «flytte» varmeenergi fra innsiden av skapet til utsiden, slik at en lav temperatur opprettholdes på innsiden. En varmepumpe flytter altså varmeenergi fra et område med lav temperatur til et område med høyere temperatur. Når en varmepumpe brukes til oppvarmingsformål blir dermed poenget å flytte varmeenergi fra utsiden av en bygning og inn i bygningen. Også her er prosessen avhengig av elektrisk energi, men den totale energimengden som man får ut som varme er typisk 2 4 større enn den som tilføres systemet i form av elektrisitet. Varmen kan tas fra f.eks. vann (hav, sjø eller elv), jordsmonn, berggrunn eller luft. Temperaturen på varmekilden bør være stabil, og ikke for lav (sjøvann er optimalt). Figur 4: Prinsipp for varmepumpe Varmepumpen kan installeres hos den enkelte forbruker, hvor den overføre varme til innelufta eller til vannbåren installasjon, eller den kan brukes i et sentralt anlegg for flere bygg, der varmeenergien fordeles vha. et nærvarme-/fjernvarmeanlegg. o Fornybar energiressurs. o Lave driftskostnader. o Små miljøkonsekvenser. o De varmepumpetypene som er mest effektive (varme fra vann eller jord) krever ekstra investeringer (vannbåren varme). o Luft-til-luft-varmepumper krever boliger med åpen løsning.

11 Energikilder og fremtidig energibruk Naturgass Naturgass hentes opp fra grunnen (i Norge: havbunnen) og overføres via gassrør eller med skip til mottaksanlegg. Gassen kan fordeles videre til varmesentraler eller sluttbrukere vha. et rørsystem, eller med tankbil. Den kan forbrennes hos forbruker, eller varmeenergien kan distribueres fra varmesentral vha. et vannbårent distribusjonssystem (fjernvarme). Naturgass er egnet til varmeproduksjon, elektrisitetsproduksjon, eller en kombinasjon. Den utgjør en ressurs som hittil er forholdsvis lite utnyttet, men har blitt stadig mer aktuell de senere årene. Gassen er særlig aktuell som erstatning for olje og kull, da den er mye mindre forurensende enn andre fossile brensler (se kap. 2.6). o Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander. o Norge har store reserver som kan utnyttes innenlands. o Ikke-fornybar energiressurs. o Økonomi avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjon. o Mangelfull infrastruktur for distribusjon til alminnelig forsyning innenlands. o Gir netto utslipp av CO 2 (men mindre enn olje og kull). 2.6 Andre fossile brensler Fossile brensler kan foredles til ulike former (kull, fyringsolje, bensin, parafin, raffinert gass, etc). Energi produseres ved at disse forbrennes, og varmen kan så distribueres gjennom luft eller et vannbåren anlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg. Fossile brensler er også godt egnet til elektrisitetsproduksjon, i såkalte varmekraftverk. o Etablert teknologi og infrastruktur. o Egnet til mange formål. o Er forurensende, spesielt i gamle anlegg. o Gir netto utslipp av CO 2. o Ikke-fornybar energiressurs.

12 Energikilder og fremtidig energibruk Spillvarme Enkelte typer industribedrifter slipper ut store mengder spillvarme. Dette er varme som i utgangspunktet ikke utnyttes til andre formål, men som kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller til optimalisering av industriprosessen, hvis det legges til rette for det. Det er særlig industriprosesser som er kraftkrevende, og som har behov for avkjøling, som kan levere mye spillvarme. Dette gjelder f.eks. elektrolyse, smelteverk, støperier, o.l. Spillvarmen slipper gjerne ut med kjølevann, eller gjennom røyk og gass. Temperaturen på disse mediene er av stor betydning for økonomien når spillvarmen skal utnyttes som energikilde. o Utnytter allerede produsert energi. o Medfører liten eller ingen miljøkonsekvens utover det som allerede finnes i industriprosessen. o Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og høy temperatur på spillvarmen. o Stopp i varmeleveransen ved brudd i produksjonen hos industrien. o Ikke lønnsomt ved for lange overføringsavstander.

13 Energikilder og fremtidig energibruk Solenergi til varmeproduksjon Solenergi utnyttes allerede til oppvarming ved at solvarmen slipper inn gjennom vinduer og vegger i hus. Man kan få et vesentlig varmebidrag fra sola også når utetemperaturen er lav, da solstrålingen som kommer inn i form av lys omgjøres til varmeenergi når det treffer en ikke-reflekterende overflate. Vinduene forårsaker en drivhuseffekt, da lys slipper rett igjennom på vei inn, mens varmestrålingen delvis reflekteres på vei ut. Dette fører til at innetemperaturen stiger, til inn- og utstråling er i balanse. Andelen solenergi som kan utnyttes til oppvarming avhenger sterkt av bygningens utforming (plassering av vinduer, rominndeling, valg av materialer, etc). Boliger som er tegnet og konstrert med slike hensyn for øye, vil dermed kunne være mye mer energiøkonomiske enn andre boliger. Dersom man i tilegg bygger såkalte solfangere (se fig. 5), der man lar solstrålingen varme opp vann i et varmefordelingssystem, kan man utnytte en større del av solenergien samtidig som varmen magasineres i form av varmtvann. Figur 5: Prinsipp for solfanger med lagring av varme o Fornybar energiressurs o Ingen forurensning o Kan integreres som en del av bygninger o Kan kreve betydelig investeringer i boliger

14 Energikilder og fremtidig energibruk Solenergi til elektrisitetsproduksjon Solenergi kan også utnyttes til elektrisitetsproduksjon, vha. såkalte solceller. Disse består av et stoff som avgir elektrisk strøm når de utsettes for lys. Cellene kan bygges sammen til paneler, som enten kan brukes i liten skala (f.eks. til hyttestrøm), eller f.eks. integreres i vegg på en bygning. Det finnes også hele elektristetsverk basert på solenergi, der solpanelene dekker et større område. Når denne teknologien ennå ikke er tatt særlig mye i bruk i stor skala, skyldes det bl.a. at solcellene er dyre å produsere. Produksjonskostnadene har imidlertid avtatt, og forventes å reduseres ytterligere. o Fornybar energiressurs. o Naturlig å anvende i områder der alminnelig elektrisitetsforsyning ikke er lett tilgjengelig, som på hytter og fritidshus. o Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning. Figur 6: Solcellepanel

15 Energikilder og fremtidig energibruk Vindkraft Elektrisitetsproduksjon vha. vindenergi har etter hvert begynt å bli en etablert teknologi, men ennå er det et potensiale for mer effektiv teknologi, og det er en rekke praktiske utfordringer, ikke minst når det gjelder nettkapasitet. Vindkraftverk må plasseres på steder som gir stabil produksjon, dvs. typisk på kysten eller på fjellet. Det vurderes også å bygge vindmøller til havs, enten vha. flytende konstruksjoner eller fundamentert på havbunnen. Samtidig er det slik at en vindmøllepark vil måtte bestå av mange vindmøller for å være lønnsom, og den må derfor tilknyttes et elektrisitetsnett med stor overføringskapasitet. Det er et karakteristisk trekk ved utviklingen at hver enkelt vindmølle har blitt stadig større. De store møllene er mer energieffektive enn de små, og vil dessuten kunne utnytte mye av den tilgjengelige energien i et område. Dette lønner seg fordi en vesentlig del av investeringskostnadene er knyttet til det å etablere vindmølleparken og infrastrukturen rundt denne. o Fornybar energiressurs. o Gir mest energi om vinteren (og er dermed med på redusere magasineringsbehovet i et vannkraftdominert energisystem) o Medfører inngrep i landskapet estetisk innvirkning. o Høyere produksjonskostnad enn vannkraft i dag (men kostnadene er avtakende). o Krever betydelig nettutbygging. Figur 7: Vindkraft

16 Energikilder og fremtidig energibruk Bølgekraft Energi kan tas ut av havbølger på flere måter. Man kan f.eks. lede vann inn i et basseng noen meter over havoverflata, enten ved å lede bølgene direkte vha. en kanal, eller ved å bruke bølgeenergien til å pumpe vann opp i bassenget. Vannet renner så tilbake til havet gjennom en vanlig vannturbin, og bassenget fungerer som et energilager. De fleste foreslåtte bølgekraftverk er imidlertid basert på at bølgeenergien konverteres direkte fra den svingebevegelsen bølgene skaper, ved at en bøye, flottør, vannsøyle, etc. settes i svingninger og overfører energien vha et turbin- eller stempelsystem. Energiuttaket kan optimaliseres ved å avstemme systemet i forhold til bølgens høyde og lengde. Det optimale er ikke å få ut mest mulig energi (det kan man uansett oppnå ved å bygge flere bølgekraftverk), men å ta ut energi til lavest mulig totalkostnad. I motsetning til hva tilfellet er for vindkraft, oppnår man typisk dette for bølgekraft ved å bygge små enheter, som tar ut bare en del av den tilgjengelige energien. Det er dessuten viktig å utnytte de vanligste bølgende, slik at kraftverket produserer i en stor del av tiden. Dimensjonerer man etter de største bølgende, blir investeringskostnadene høye, og driftstiden lav. Små enheter har dessuten den fordelen at svingebevegelsen kan styres fortløpende, slik at den hele tiden er optimalt avstemt etter bølgelengden. Selv om produksjonskostnadene for bølgekraft har gått kraftig ned, er teknologien et stykke lenger unna en kommersiell utnyttelse enn f.eks. vindkraft. Bølgekraft er imidlertid velegnet til elektrisitetsforsyning av isolerte øysamfunn, eller til havbruk og andre installasjoner til havs. Dersom en slik bruk blir vanlig kan det gi økt erfaring og produksjonsvolum, og dermed på sikt gjøre teknologien lønnsom også til elektrisitetsproduksjon generelt. Figur 8: Bølgekraftverk, her i form av: a) bøye, og b) «svingende vannsøyle»

17 Energikilder og fremtidig energibruk 16 o Fornybar energiressurs. o Gir mest energi om vinteren (og er dermed med på redusere magasineringsbehovet i et vannkraftdominert energisystem) o Ennå høye produksjonskostnader (men kostnadene er avtakende). o Kan legge beslag på store vannarealer, og være i veien for skipsfarten Tidevannskraft Tidevann (flo og fjære), forårsaker mange steder kraftige vannstrømmer når vannet passerer trange sund, etc. Energien i en slik vannstrøm kan utnyttes til å lage elektrisitet, og det er flere måter å gjøre dette på. Akkurat som med bølgekraft kan man lede vannet inn i et basseng som ligger høyere enn havoverflata, og la det renne tilbake gjennom en turbin. Man kan også ta ut energien direkte, ved å la vannstrømmen drive en turbin under havoverflata. I Sør-Europa, hvor flo og fjære mange steder varierer mye mer enn i Norge, har man allerede en del erfaring fra tidevannskraftverk. I Norge er dette forholdsvis ny teknologi, men det har vært gjort forsøk ved Hammerfest, der turbiner ble montert på tårn, fundamentert på havbunnen (omtrent som vindmøller). Når strømmen snur, vris bladene på turbinene, og energien kan dermed utnyttes for vannstrøm i begge retninger. o Fornybar energikilde. o Jevn og sikker energitilgang. o Høye produksjonskostnader. o Kan også gi høye driftskostnader. o Kan være i veien for skipsfart.

18 Energikilder og fremtidig energibruk Teknologier for distribusjon av energi Det er viktig å skille mellom produksjon og distribusjon av energi. Energi kan produseres som elektrisitet eller varme (eller lagres i form av et brensel), og denne energien kan så distribueres til sluttbruker vha. ulike teknologier som til dels er uavhengig av produksjonsteknologien. Når man vurderer kostnadene ved en energiform er det derfor viktig å også ta med de kostnadene som er forbundet med distribusjon. Det er hovedsakelig følgende teknologier som er aktuelle for energidistribusjon: Elektrisitetsnett Elektrisk energi overføres til forbruker via et elektrisitetsnett (kabel eller luftlinjer). Overføring over store avstander foregår ved høy spenning, som gir små tap. For lokal fordeling brukes lavere spenning. Elektrisitetsproduksjonen kan foregå på ulike måter (vannkraft, gasskraft, vindkraft, etc), og mates inn i det samme nettet. Kostnadene knyttet til bygging og vedlikehold av elektrisitetsnett belastes kundene i form av nettleie. Fjernvarme Varme som produserer ved f.eks. forbrenning, spillvarme fra industri eller varmepumper kan brukes til oppvarming av vann som igjen distribueres til boliger og næringsbygg gjennom et eget rørnett. Varmen overføres så til et eget vannbårent system hos forbruker, vha. en varmeveksler. Også her betaler forbrukeren for kostnadene forbundet med selve fjernvarmenettet, i tillegg til selve produksjonskostnadene. Gassdistribusjon i rør Gass (f.eks. propan eller metan) kan fordeles i rør fra et felles anlegg til lokale varmesentraler eller enkeltforbrukere, hvor den forbrennes. Kostnadene ved denne distribusjonen belastes kunden på tilsvarende måte som for elektrisitet og fjernvarme. Energiproduksjon hos forbruker Varmenergi kan produseres hos den enkelte forbruker ved forbrenning i ovn eller fyrkjele. De vanligste brenslene er ved, olje og parafin, men også gass og pellets blir stadig mer aktuelt. Distribusjonen vil i dette tilfellet bestå i transport av brensel (med skip, tankbil, etc) fram til forhandler og videre til forbruker. Det er også mulig å produsere elektrisitet hos den enkelte forbruker, f.eks. vha. en liten gassturbin.

19 Energikilder og fremtidig energibruk Kriterier for bruksområder Ulike energikilder og distribusjonsteknologier kan være mer eller mindre velegnet i ulike sammenhenger, avhengig av nærhet til energikilden, befolkningstetthet, eksisterende infrastruktur, etc. Tabell 4.1. viser en oversikt over hvilke faktorer som er av betydning for valg av energikilde og distribusjonsteknologi. Eksempel: varmepumpe (varme fra vann) som energikilde med fjernvarme som distribusjonsteknologi vil kreve at det leveres til tettbebyggelse. Det krever dessuten at forbrukeren (kolonnen til høyre) bor i nærheten av vann, og har installert anlegg for vannbåren varme i boligen. Tabell 4.1: Kritiske faktorer for valg av aktuell teknologi Distribusjon Energikilder El. nett Fjernvarme Gass i rør Nærvarme / kogen Hos forbruker Vannkraft, konv. Ingen spes. krav Ingen spes. krav Minikraftverk Dim, nett Vindkraft Varmepumpe, luft Varmepumpe, jord Tettbebyggelse Grunnforhold / vannb. varme Varmepumpe, vann Nærhet til vann / vannb. varme Vedfyring Spredt bebyggelse * Pellets / annen bio Tettbebyggelse Tettbebyggelse. Tettbebyggelse Vannbåren varme Avfallsforbrenning Sol, varmeveksler Nye boliger / vannb. varme Solceller Fritidsboliger Kull Spredt bebyggelse * Olje, parafin, etc. Tettbebyggelse Tettbebyggelse Vannbåren varme Gass Dim, nett Tettbebyggelse Spillvarme, industri Tettbebyggelse Vannbåren varme Fornybar Fossil Div *) Visse fyringsformer hos kunden er mindre heldig i tettbygd strøk pga. miljøhensyn.

20 Energikilder og fremtidig energibruk Tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak hos forbruker som har til hensikt å: o Redusere energiforbruket. o Benytte alternativ energi til oppvarming. o Ta vare på miljøet. 5.1 Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og den har ikke vært betraktet av forbruker som en knapphetsfaktor. En holdningsendring til bruk av elektrisitet kan totalt representere et betydelig potensial for reduksjon av energiforbruket. Dette gjelder kanskje særlig ved oppføring av nye bygninger. Eksempel på tiltak: o Reduksjon av innetemperatur i bygninger. o Bygge nye bygninger med mer energieffektive løsninger. o Bygge om bygninger til mer energieffektive løsninger. o Styre temperaturen over døgnet vha. automatikk. o Reduksjon av temperatur på varmtvann. o Bruk av lavenergipærer. o Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Forskning viser at sparetiltak på tvers av det som oppfattes som praktisk eller «koselig» har liten suksess hos den norske befolkning. Det er med andre ord en utfordring å markedsføre energieffektive løsninger for privatboliger. 5.2 Bruk av styringssystemer Det er ulike løsninger på markedet i dag, av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av «intelligente» styringer som regulerer energiforbruket i bygninger (ved styring av temperatur og belysning, alarmer, etc). Systemene skal gi samme komfort, men ved mindre bruk av strøm. Slike løsninger kan ha høye etableringskostnader, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygg som ikke er tilrettelagt for dette i utgangspunktet. Det finnes imidlertig også enkel og billige styringssystemer, som f.eks. tidsstyring av elektriske ovner.

21 Energikilder og fremtidig energibruk Bruk av alternative varmeløsninger Ved å bruke andre energikilder til oppvarming (energi av lav kvalitet) enn elektrisitet kan man frigi elektrisk energi til andre formål. Disse kan også representere et supplement til elektrisk oppvarming, slik at man oppnår energifleksible løsninger. Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene. Det viser seg ofte at det ikke er nok at en løsning er kostnadsbesparende for at folk skal velge annerledes det må også føles enkelt og praktisk.

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Energiutredning for Evenes kommune

Energiutredning for Evenes kommune Energiutredning for Evenes kommune Forord Evenes Kraftforsyning AS har som områdekonsesjonær ansvar for at det i 2010 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Evenes kommune er et konsesjonsområde

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiutredning. Lurøy Kommune

Energiutredning. Lurøy Kommune Energiutredning Lurøy Kommune 2004 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Energiutredning. Træna Kommune

Energiutredning. Træna Kommune Energiutredning Træna Kommune 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 11

Detaljer

Oppsummering energi. Vår viktigste ressurs

Oppsummering energi. Vår viktigste ressurs Oppsummering energi Vår viktigste ressurs Energiperspektivet Samfunnet er avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes

Detaljer

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet KAPITTEL 4: I dette kapittelet lærer du om hva bærekraftig utvikling og føre-varprinsippet har å si for handlingene våre hvordan forbruksvalgene våre påvirker miljøet både lokalt og globalt hvordan bruk

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Energiutredning. Lurøy Kommune

Energiutredning. Lurøy Kommune Energiutredning Lurøy Kommune 2005 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Energiutredning. for. Hadsel kommune

Energiutredning. for. Hadsel kommune Energiutredning for Hadsel kommune Forord Trollfjord Kraft AS har som områdekonsesjonær ansvaret for at det i 2007 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Hadsel kommune er et konsesjonsområdet

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se

Detaljer

VEDLEGG 2: Å LAGE ELEKTRISITET TEKNOLOGI FOR FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING

VEDLEGG 2: Å LAGE ELEKTRISITET TEKNOLOGI FOR FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING VEDLEGG 2: Å LAGE ELEKTRISITET TEKNOLOGI FOR FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING Å lage elektrisitet fra bevegelse For å kunne generere elektrisitet så trenger man masse i bevegelse; enten i form

Detaljer

Energiutredning. Lurøy kommune

Energiutredning. Lurøy kommune Energiutredning Lurøy kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

LNG og LNG-distribusjon

LNG og LNG-distribusjon LNG og LNG-distribusjon Energi direkte fra Barentshavet, enklere enn mange tror Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Novemberkonferansen 2012 Tema: Litt om Barents NaturGass Litt om naturgass

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010 Miljø. BKKs CO2-avtrykk domineres av utslipp fra fjernvarmeanlegget og Kollsnes kogenereringsverk i Øygarden, der spillgass fra LNG-produksjon blir til kraft og varme. Samlet slippes årlig rundt 30 000

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Innholdsfortegnelse Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Praktisk introduksjon til damp og Stirling:...5 Intr.

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 I denne oversikten kan du se hvilke kompetansemål de ulike filmene omhandler. Læreplananalysen er gjort utifra kompetansemålene for naturfag etter 10. trinn og Vg1, etter

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving A, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving A, høst 2004 Elkraftteknikk 1, løsningsforslag oligatorisk øving A, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Dere har gjort en flott innsats med denne øvingen gode og interessante esvarelser. Her er et forslag

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

ENERGIUTREDNING DETALJREGULERINGSPLAN TROLLDALEN I GRIMSTAD KOMMUNE

ENERGIUTREDNING DETALJREGULERINGSPLAN TROLLDALEN I GRIMSTAD KOMMUNE OKTOBER 2014 ENERGIUTREDNING DETALJREGULERINGSPLAN TROLLDALEN I GRIMSTAD KOMMUNE (PLAN ID 217) Grimstad kommune ADRESSE COWI AS Tordenskjoldsgate 9 6 4613 Kristiansand Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209

Detaljer

Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD

Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. www.alpha-innotec.no 3 Wärme pumpen Natur bewahren Varmepumper er fremtidens

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008 LØSNINGER FOR FREMTIDEN Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008 NØKKELTALL NTE 2007 (2006) MILL KR. OMSETNING: 2209(1870) DRIFTSESULTAT: 465(465) TOTALKAPITAL. 8074 (7165) EGENKAPITAL: 4274(3791) NTE

Detaljer

Energiutredning. Træna Kommune

Energiutredning. Træna Kommune Energiutredning Træna Kommune 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 11

Detaljer

Energiutredning. Træna Kommune

Energiutredning. Træna Kommune Energiutredning Træna Kommune 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 11

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Produksjonsprofil med ulike energibærere

Produksjonsprofil med ulike energibærere Produksjonsprofil med ulike energibærere GWh 1250 1000 750 Olje El-kjel Varmep. Bio Avfall 500 250 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Det er bruken av primærressurser som teller Brensel PRF

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Energivennlig utvikling av Daleområdet. Utarbeidet av Øystein Lindberg/Multiconsult Presentasjon for Lyse, på vegne av Dale Eiendomsutvikling

Energivennlig utvikling av Daleområdet. Utarbeidet av Øystein Lindberg/Multiconsult Presentasjon for Lyse, på vegne av Dale Eiendomsutvikling Energivennlig utvikling av Daleområdet Utarbeidet av Øystein Lindberg/Multiconsult Presentasjon for Lyse, på vegne av Dale Eiendomsutvikling CONCERTO PIME S Første byggetrinn vil være en Concerto utbygging:

Detaljer

Produksjon av bioenergi i Telemark

Produksjon av bioenergi i Telemark Produksjon av bioenergi i Telemark Jon Hovland Hva er Tel-Tek? Tek? Telemark Teknisk Industrielle Utviklingssenter en stiftelse Et av våre viktigste arbeidsområder i avdelingen GassTEK er CO 2 -fangst

Detaljer

Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar. Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain

Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar. Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain Program for energitiltak i anlegg målgrupper og typiske tiltak Enovas "åpen klasse" Veianlegg

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer