Energikilder og fremtidig energibruk
|
|
- Brynjulf Hoff
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Energikilder og fremtidig energibruk Et vedlegg til lokale energiutredninger 2007
2 Energikilder og fremtidig energibruk 1 1. KLASSIFISERING AV ENERGIFORMER VARME OG ELEKTRISITET FORNYBAR OG IKKE-FORNYBAR ENERGI ENERGIKILDER VANNKRAFT BIOENERGI AVFALLSFORBRENNING VARMEPUMPER NATURGASS ANDRE FOSSILE BRENSLER SPILLVARME SOLENERGI TIL VARMEPRODUKSJON SOLENERGI TIL ELEKTRISITETSPRODUKSJON VINDKRAFT BØLGEKRAFT TIDEVANNSKRAFT TEKNOLOGIER FOR DISTRIBUSJON AV ENERGI KRITERIER FOR BRUKSOMRÅDER TILTAK FOR Å EFFEKTIVISERE OG REDUSERE ENERGIBRUK ENDRING AV HOLDNINGER BRUK AV STYRINGSSYSTEMER BRUK AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER... 20
3 Energikilder og fremtidig energibruk 2 1. Klassifisering av energiformer 1.1 Varme og elektrisitet Energiforbruket i samfunnet kan grovt sett inndeles i oppvarming, belysning og mekanisk arbeid. Energien kan eksistere i mange ulike former før den forbrukes. Når den overføres fra produksjonssted til forbruker har den vanligvis en av følgende tre former: elektrisitet, brensel eller varme: Elektrisitet overføres vha. elektrisitetsnett, og omsettes til f.eks. varme, lys eller mekanisk energi hos den enkelte forbruker. Brensel (olje, parafin, gass, ved, etc) fraktes med transportmidler til forbruker eller utsalgssted. Varmeenergi kan overføres direkte, f.eks. i form av varmtvann i rør (fjernvarme). De ulike energiformene kan sies å ha ulik kvalitet. Elektrisitet har høy kvalitet, fordi den kan omsettes til flere forskjellige former (til mekanisk arbeid vha. en elektromotor, til varme vha. en elektrisk ovn, og til lys i f.eks. en glødelampe). Elektrisitet kan dessuten brukes i elektronikk. Selv om det siste ikke utgjør en stor andel av energi-forbruket, er det av avgjørende betydning for samfunnet. Brensler forbrennes for å produsere varme, og dersom forbrenningen skjer ved høy nok temperatur kan varmen igjen brukes til å produsere elektrisitet (varmekraftverk). Det er imidlertid bare mulig å omdanne en viss andel av varmeenergien til elektrisitet. Resten blir til spillvarme (som evt. kan utnyttes i f.eks. et fjernvarmeanlegg). Generelt er det slik at varme i liten grad kan omsettes til andre energiformer, og jo lavere temperatur, jo mindre andel kan omsettes. Varmeenergi som har samme temperatur som omgivelsene, kan ikke utnyttes i det hele tatt. Man sier at varme er energi av lav kvalitet. Se f.eks. Vi har ingen alternativer til elektrisitet når det gjelder å forsyne husholdningsapparater, TV, radio, PC, elektronikk, etc. Det samme gjelder i praksis all belysning, samt mange industriprosesser (elektrolyse, metallurgi, roterende maskineri, etc). Men i Norge er elektrisitet dessuten den vitkigste energikilden for oppvarming av boliger og næringsbygg, noe som er et særpreg i forhold til land i Europa. Vi bruker altså energi av høy kvalitet til et formål der man kunne ha brukt energi av lav kvalitet. En eventuell knapphet på elektrisk energi tilsier derfor at en del av oppvarmingsbehovet i stedet bør dekkes ved direkte varmeproduksjon.
4 Energikilder og fremtidig energibruk Fornybar og ikke-fornybar energi Fornybar energi En del energikilder er et resultat av naturlige prosesser som igjen er drevet av solenergi. Disse prosessene pågår så lenge sola stråler, og kan dermed i praksis anses som «evige». For eksempel er vannkraft et resultat av at solenergi fordamper vann som så stiger opp i atmosfæren, og faller ned igjen som regn. Vannet renner tilbake til havet via sjøer og elver, og prosessen gjentas. Den energien som tilføres fra sola igjennom fordampningen, frigjøres altså når vannet renner tilbake til havet. Et vannkraftverk omsetter en del av vannets fallenergi til elektrisitet. Dermed nyttigjør vi oss en viss andel av den energien som ellers ville ha gått til spille som varmeenergi pga. friksjon mot omgivelsene. Planter bruker solenergi til å vokse. Når vi brenner plantene (f.eks. som ved, pellets, etc) tar vi dermed ut energi som opprinnelig kommer fra sola. Dersom vi passer på å plante like mye som vi tar ut, er dette også et kretsløp som fornyes hele tiden. Vindkraft og bølgekraft er også energikilder som egentlig drives av sola, da det er solenergien som forårsaker bevegelsene i atmosfæren. Denne energien vil dermed også fornyes så lenge sola stråler. Solenergien kan også utnyttes direkte, enten til oppvarming, eller i såkalte solceller, som omsetter solenergien til elektrisitet. Tidevannet er også en fornybar energiressurs som kan brukes til å produsere elektrisitet. Her er det imidlertid ikke sola, men tyngdekraften fra månen, som er drivkraften bak. En annen energiressurs som heller ikke er knyttet til sola, og som også kan regnes som fornybar i praksis, er geotermisk energi. Dette er varme med relativt høy temperatur fra dypt nede i jorda som ledes til jordoverflaten. I tillegg kan man utnytte varmeenergi med lavere temperatur, fra jord, vann eller luft, vha. såkale varmepumper. Ikke-fornybar energi Med «ikke-fornybar energi» menes energiressurser som bare finnes i en viss mengde, og som derfor avtar etter hvert som vi bruker av dem. Det er hovedsakelig to typer ikkefornybar energi: fossile brensler (olje, gass og kull) og kjernekraft. Egentlig inngår også fossile brensler i et kretsløp, da alt liv blir til fossile brensler i det lange løp. Brenslene er altså i prinsipp fornybare. Når vi likevel ikke regner dem som fornybare i praksis, er det fordi de dannes gjennom en prosess som tar millioner av år, mens vi forbruker ressursene mye raskere. Når de eksisterende reservene er tømt, vil det derfor ta nye millioner av år før det er dannet nye. Kjernekraft utnytter energien som holder sammen atomkjernene i stoffer. I dagens kjernekraftverk brukes uran. Ved å spalte uran til andre stoffer, frigjøres store mengder energi. De grunnstoffene som kan brukes til kjernekraft utgjør en endelig reserve. Både brenslene og avfallsproduktene fra prosessen avgir radioaktiv stråling, og det er derfor en utfordring å lagre og transportere disse materialene på en sikker måte. Noen av avfallsproduktene avgir betydelige mengder stråling i flere tusen år, og man må derfor tenke svært langsiktig. I de senere år har man begynt å vurdere thorium som radioaktivt brensel,
5 Energikilder og fremtidig energibruk 4 istedenfor uran. Thorium gir ingen risiko for nedsmelting, og gir også betydelig mindre helsefarlige avfallsprodukter. Det er likevel utfordringer knyttet til håndtering og lagring av brenselet. Thoriumkraftverk er også mer teknisk kompliserte, og er foreløpig bare på utprøvingsstadiet. Tabell 1.1 viser en oversikt over fornybare og ikke-fornybare energikilder. Den viser også hvilke kilder som kan brukes til å produsere henholdsvis elektrisitet og varme. Disse er nærmere beskrevet hver for seg i de følgende kapitlene. Tabell 1.1: Fornybare og ikke-fornybare energikilder Fornybar Ikke-fornybar Elektrisitet Vannkraft (konvensjonell) Vannkraft (småskala) Vindkraft Tidevannskraft Bølgekraft Solceller Biobrensel Kull Olje Gass Kjernekraft Varme Biobrensel Avfall Spillvarme Soloppvarming Jordvarme Varmepumpe (er avhengig av elektrisitet)
6 Energikilder og fremtidig energibruk 5 2 Energikilder I dette kapittelet presenteres en del fornybare og ikke-fornybare energikilder. Noen av dem utnyttes kommersielt allerede, men en del av de ikke-fornybare er ennå på utviklingsstadiet. For hver energikilde nevnes noen viktige fordeler og ulemper. 2.1 Vannkraft Nesten all elektrisk energi i Norge kommer fra vannkraft. Denne energien dekker også mesteparten av oppvarmingsbehovet i landet. Vannkraft produseres ved at vann ledes i rør fra et vassdrag og inn mot en turbin. Vannets hastighet og trykk får turbinen til å rotere, og denne driver i sin tur en generator, hvor rotasjonsbevegelsen omsettes til elektrisitet. Vannet ledes så ut i vassdraget igjen, eller direkte ut i havet. Den elektriske energien transformeres til riktig spenningsnivå, og forsynes inn i elektrisitetsnettet. For større vannkraftverk er det som regel bygd et vannmagasin i vassdraget, slik at man oppnår jevn produksjon også i perioder med liten nedbør. Man kan også ta ut energien fra flere vassdrag samtidig, ved å overføre vann fra et vassdrag til et annet, vha. tunneller. Det eksisterer ulike typer turbiner og løsninger for ulike fallhøyder og vannmengder. I de siste årene har det blitt stadig vanligere å også bygge vannkraftverk i liten skala (små-, miniog mikrokraftverk), som utnytter energien i de mindre vassdragene. Slike kraftverk bygges vanligvis uten magasin. o Fornybar energiressurs. o Allerede etablert infrastruktur. o Lang erfaring. o Kostnadseffektiv metode. o Ingen utslipp av forurensning eller drivhusgasser. o Påvirker økosystemer i og rundt vannveier. o Medfører inngrep i landskapet estetisk innvirkning. o Politisk omstridt å fortsette med store vannkraftutbygginger. o Små kraftverk kan kreve omfattende nettutbygging eller forsterkning, da eksisterende kraftnett ikke er dimensjonert for å ta imot produksjon fra spredte dalstrøk, etc.
7 Energikilder og fremtidig energibruk Bioenergi Bioenergi produseres ved forbrenning av biologisk materiale, som for eksempel ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, gress, biogass, organisk avfall, og deponigass fra avfallsdeponier. Avfallsforbrenning er imidlertid behandlet for seg i kap Biobrensel kan også foredles til f.eks. pellets og briketter. Figur 1: Briketter Bioenergi brukes typisk til produksjon av varme, men kan også brukes til å produsere elektrisitet. Varmeenergi kan overføres fra produksjonsstedet til forbruker via et fjernvarmenett, men den kan også produseres ved forbrenning hos den enkelte forbruker. I det siste tilfellet vil man enten bruke en enkel vedovn eller pelletskamin, hvor varmen distribueres via luft, eller en fyrkjel (sentralanlegg) for ved og/eller pellets samt evt. andre brensler, der varmen distribueres via et vannbårent anlegg. Det siste vil typisk brukes i næringsbygg. Figur 2: Pellets-fyrkjel
8 Energikilder og fremtidig energibruk 7 Fyring med rå flis innebærer mye transport (stort volum), en del røykutvikling, og det har også vært problemer med leveransepålitelighet. Pellets tar mindre plass, gir mindre transport, mindre røyk, og produseres i så store kvanta at leveransene er mye mer stabile. Andre aktuelle typer bioenergi er rapsolje og biodiesel, som kan brukes til drivstoff for kjøretøyer, og biogass, som kan brennes i varmesentraler som annen gass. o Fornybar energiressurs. o Ingen netto CO 2 -utslipp (forutsatt nyplanting). o Mange boliger har kaminer/peiser som kan utnytte bioenergi, og være et alternativ til elektrisitet i perioder hvor prisene er høye, og det er lite vann i magasinene. o Forholdsvis rimelig. o Større bioenergianlegg med overføringsnett er kostbart (men kan bli konkurransedyktig på lengre sikt). o Kan gi forurensning (men nye kaminer, ovner i dag gir forholdsvis lite forurensning).
9 Energikilder og fremtidig energibruk Avfallsforbrenning I 2001 ble det produsert ca. 800 GWh fra avfallsforbrenning, og dette utgjør det største vekstpotensialet for energiproduksjon i Norge. Det har etter hvert blitt et krav at avfall skal gjenvinnes. I Norge er det vedtatt en målsetning om at minst 75 % av alt avfall skal gjenvinnes innen 2010, enten som materialer eller som energi. Det er ikke lenger tillatt å deponere organisk avfall. Det vil være forurensningsproblemer knyttet til både deponering og forbrenning av avfall. Ved å forbrenne avfall i en større varmesentral kan man både utnytte energien og samtidig sørge for å redusere utslippene mest mulig. Figur 3: Avfallsforbrenningsanlegget i Bergen, Rådal. Fana Kraftvarmeverk er integrert i forbrenningsanlegget. Ved hjelp av tonn avfall i året og en dampturbin vil BKK produsere 230 GWh varmeenergi i året, noe som er nok til å dekke varmebehovet til husstander. o Fornybar energiressurs. o Avfall, som likevel må deponeres eller brennes, gjenvinnes som en ressurs. o Kan gi forurensning (men dette må sammenlignes med deponering). o Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i forhold til anleggets varmekunder. o Høye investeringskostnader.
10 Energikilder og fremtidig energibruk Varmepumper Det mest kjente eksempelet på en varmepumpe er et helt vanlig kjøleskap. Kjøleskapet bruker elektrisk energi til å «flytte» varmeenergi fra innsiden av skapet til utsiden, slik at en lav temperatur opprettholdes på innsiden. En varmepumpe flytter altså varmeenergi fra et område med lav temperatur til et område med høyere temperatur. Når en varmepumpe brukes til oppvarmingsformål blir dermed poenget å flytte varmeenergi fra utsiden av en bygning og inn i bygningen. Også her er prosessen avhengig av elektrisk energi, men den totale energimengden som man får ut som varme er typisk 2 4 større enn den som tilføres systemet i form av elektrisitet. Varmen kan tas fra f.eks. vann (hav, sjø eller elv), jordsmonn, berggrunn eller luft. Temperaturen på varmekilden bør være stabil, og ikke for lav (sjøvann er optimalt). Figur 4: Prinsipp for varmepumpe Varmepumpen kan installeres hos den enkelte forbruker, hvor den overføre varme til innelufta eller til vannbåren installasjon, eller den kan brukes i et sentralt anlegg for flere bygg, der varmeenergien fordeles vha. et nærvarme-/fjernvarmeanlegg. o Fornybar energiressurs. o Lave driftskostnader. o Små miljøkonsekvenser. o De varmepumpetypene som er mest effektive (varme fra vann eller jord) krever ekstra investeringer (vannbåren varme). o Luft-til-luft-varmepumper krever boliger med åpen løsning.
11 Energikilder og fremtidig energibruk Naturgass Naturgass hentes opp fra grunnen (i Norge: havbunnen) og overføres via gassrør eller med skip til mottaksanlegg. Gassen kan fordeles videre til varmesentraler eller sluttbrukere vha. et rørsystem, eller med tankbil. Den kan forbrennes hos forbruker, eller varmeenergien kan distribueres fra varmesentral vha. et vannbårent distribusjonssystem (fjernvarme). Naturgass er egnet til varmeproduksjon, elektrisitetsproduksjon, eller en kombinasjon. Den utgjør en ressurs som hittil er forholdsvis lite utnyttet, men har blitt stadig mer aktuell de senere årene. Gassen er særlig aktuell som erstatning for olje og kull, da den er mye mindre forurensende enn andre fossile brensler (se kap. 2.6). o Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander. o Norge har store reserver som kan utnyttes innenlands. o Ikke-fornybar energiressurs. o Økonomi avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjon. o Mangelfull infrastruktur for distribusjon til alminnelig forsyning innenlands. o Gir netto utslipp av CO 2 (men mindre enn olje og kull). 2.6 Andre fossile brensler Fossile brensler kan foredles til ulike former (kull, fyringsolje, bensin, parafin, raffinert gass, etc). Energi produseres ved at disse forbrennes, og varmen kan så distribueres gjennom luft eller et vannbåren anlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg. Fossile brensler er også godt egnet til elektrisitetsproduksjon, i såkalte varmekraftverk. o Etablert teknologi og infrastruktur. o Egnet til mange formål. o Er forurensende, spesielt i gamle anlegg. o Gir netto utslipp av CO 2. o Ikke-fornybar energiressurs.
12 Energikilder og fremtidig energibruk Spillvarme Enkelte typer industribedrifter slipper ut store mengder spillvarme. Dette er varme som i utgangspunktet ikke utnyttes til andre formål, men som kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller til optimalisering av industriprosessen, hvis det legges til rette for det. Det er særlig industriprosesser som er kraftkrevende, og som har behov for avkjøling, som kan levere mye spillvarme. Dette gjelder f.eks. elektrolyse, smelteverk, støperier, o.l. Spillvarmen slipper gjerne ut med kjølevann, eller gjennom røyk og gass. Temperaturen på disse mediene er av stor betydning for økonomien når spillvarmen skal utnyttes som energikilde. o Utnytter allerede produsert energi. o Medfører liten eller ingen miljøkonsekvens utover det som allerede finnes i industriprosessen. o Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og høy temperatur på spillvarmen. o Stopp i varmeleveransen ved brudd i produksjonen hos industrien. o Ikke lønnsomt ved for lange overføringsavstander.
13 Energikilder og fremtidig energibruk Solenergi til varmeproduksjon Solenergi utnyttes allerede til oppvarming ved at solvarmen slipper inn gjennom vinduer og vegger i hus. Man kan få et vesentlig varmebidrag fra sola også når utetemperaturen er lav, da solstrålingen som kommer inn i form av lys omgjøres til varmeenergi når det treffer en ikke-reflekterende overflate. Vinduene forårsaker en drivhuseffekt, da lys slipper rett igjennom på vei inn, mens varmestrålingen delvis reflekteres på vei ut. Dette fører til at innetemperaturen stiger, til inn- og utstråling er i balanse. Andelen solenergi som kan utnyttes til oppvarming avhenger sterkt av bygningens utforming (plassering av vinduer, rominndeling, valg av materialer, etc). Boliger som er tegnet og konstrert med slike hensyn for øye, vil dermed kunne være mye mer energiøkonomiske enn andre boliger. Dersom man i tilegg bygger såkalte solfangere (se fig. 5), der man lar solstrålingen varme opp vann i et varmefordelingssystem, kan man utnytte en større del av solenergien samtidig som varmen magasineres i form av varmtvann. Figur 5: Prinsipp for solfanger med lagring av varme o Fornybar energiressurs o Ingen forurensning o Kan integreres som en del av bygninger o Kan kreve betydelig investeringer i boliger
14 Energikilder og fremtidig energibruk Solenergi til elektrisitetsproduksjon Solenergi kan også utnyttes til elektrisitetsproduksjon, vha. såkalte solceller. Disse består av et stoff som avgir elektrisk strøm når de utsettes for lys. Cellene kan bygges sammen til paneler, som enten kan brukes i liten skala (f.eks. til hyttestrøm), eller f.eks. integreres i vegg på en bygning. Det finnes også hele elektristetsverk basert på solenergi, der solpanelene dekker et større område. Når denne teknologien ennå ikke er tatt særlig mye i bruk i stor skala, skyldes det bl.a. at solcellene er dyre å produsere. Produksjonskostnadene har imidlertid avtatt, og forventes å reduseres ytterligere. o Fornybar energiressurs. o Naturlig å anvende i områder der alminnelig elektrisitetsforsyning ikke er lett tilgjengelig, som på hytter og fritidshus. o Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning. Figur 6: Solcellepanel
15 Energikilder og fremtidig energibruk Vindkraft Elektrisitetsproduksjon vha. vindenergi har etter hvert begynt å bli en etablert teknologi, men ennå er det et potensiale for mer effektiv teknologi, og det er en rekke praktiske utfordringer, ikke minst når det gjelder nettkapasitet. Vindkraftverk må plasseres på steder som gir stabil produksjon, dvs. typisk på kysten eller på fjellet. Det vurderes også å bygge vindmøller til havs, enten vha. flytende konstruksjoner eller fundamentert på havbunnen. Samtidig er det slik at en vindmøllepark vil måtte bestå av mange vindmøller for å være lønnsom, og den må derfor tilknyttes et elektrisitetsnett med stor overføringskapasitet. Det er et karakteristisk trekk ved utviklingen at hver enkelt vindmølle har blitt stadig større. De store møllene er mer energieffektive enn de små, og vil dessuten kunne utnytte mye av den tilgjengelige energien i et område. Dette lønner seg fordi en vesentlig del av investeringskostnadene er knyttet til det å etablere vindmølleparken og infrastrukturen rundt denne. o Fornybar energiressurs. o Gir mest energi om vinteren (og er dermed med på redusere magasineringsbehovet i et vannkraftdominert energisystem) o Medfører inngrep i landskapet estetisk innvirkning. o Høyere produksjonskostnad enn vannkraft i dag (men kostnadene er avtakende). o Krever betydelig nettutbygging. Figur 7: Vindkraft
16 Energikilder og fremtidig energibruk Bølgekraft Energi kan tas ut av havbølger på flere måter. Man kan f.eks. lede vann inn i et basseng noen meter over havoverflata, enten ved å lede bølgene direkte vha. en kanal, eller ved å bruke bølgeenergien til å pumpe vann opp i bassenget. Vannet renner så tilbake til havet gjennom en vanlig vannturbin, og bassenget fungerer som et energilager. De fleste foreslåtte bølgekraftverk er imidlertid basert på at bølgeenergien konverteres direkte fra den svingebevegelsen bølgene skaper, ved at en bøye, flottør, vannsøyle, etc. settes i svingninger og overfører energien vha et turbin- eller stempelsystem. Energiuttaket kan optimaliseres ved å avstemme systemet i forhold til bølgens høyde og lengde. Det optimale er ikke å få ut mest mulig energi (det kan man uansett oppnå ved å bygge flere bølgekraftverk), men å ta ut energi til lavest mulig totalkostnad. I motsetning til hva tilfellet er for vindkraft, oppnår man typisk dette for bølgekraft ved å bygge små enheter, som tar ut bare en del av den tilgjengelige energien. Det er dessuten viktig å utnytte de vanligste bølgende, slik at kraftverket produserer i en stor del av tiden. Dimensjonerer man etter de største bølgende, blir investeringskostnadene høye, og driftstiden lav. Små enheter har dessuten den fordelen at svingebevegelsen kan styres fortløpende, slik at den hele tiden er optimalt avstemt etter bølgelengden. Selv om produksjonskostnadene for bølgekraft har gått kraftig ned, er teknologien et stykke lenger unna en kommersiell utnyttelse enn f.eks. vindkraft. Bølgekraft er imidlertid velegnet til elektrisitetsforsyning av isolerte øysamfunn, eller til havbruk og andre installasjoner til havs. Dersom en slik bruk blir vanlig kan det gi økt erfaring og produksjonsvolum, og dermed på sikt gjøre teknologien lønnsom også til elektrisitetsproduksjon generelt. Figur 8: Bølgekraftverk, her i form av: a) bøye, og b) «svingende vannsøyle»
17 Energikilder og fremtidig energibruk 16 o Fornybar energiressurs. o Gir mest energi om vinteren (og er dermed med på redusere magasineringsbehovet i et vannkraftdominert energisystem) o Ennå høye produksjonskostnader (men kostnadene er avtakende). o Kan legge beslag på store vannarealer, og være i veien for skipsfarten Tidevannskraft Tidevann (flo og fjære), forårsaker mange steder kraftige vannstrømmer når vannet passerer trange sund, etc. Energien i en slik vannstrøm kan utnyttes til å lage elektrisitet, og det er flere måter å gjøre dette på. Akkurat som med bølgekraft kan man lede vannet inn i et basseng som ligger høyere enn havoverflata, og la det renne tilbake gjennom en turbin. Man kan også ta ut energien direkte, ved å la vannstrømmen drive en turbin under havoverflata. I Sør-Europa, hvor flo og fjære mange steder varierer mye mer enn i Norge, har man allerede en del erfaring fra tidevannskraftverk. I Norge er dette forholdsvis ny teknologi, men det har vært gjort forsøk ved Hammerfest, der turbiner ble montert på tårn, fundamentert på havbunnen (omtrent som vindmøller). Når strømmen snur, vris bladene på turbinene, og energien kan dermed utnyttes for vannstrøm i begge retninger. o Fornybar energikilde. o Jevn og sikker energitilgang. o Høye produksjonskostnader. o Kan også gi høye driftskostnader. o Kan være i veien for skipsfart.
18 Energikilder og fremtidig energibruk Teknologier for distribusjon av energi Det er viktig å skille mellom produksjon og distribusjon av energi. Energi kan produseres som elektrisitet eller varme (eller lagres i form av et brensel), og denne energien kan så distribueres til sluttbruker vha. ulike teknologier som til dels er uavhengig av produksjonsteknologien. Når man vurderer kostnadene ved en energiform er det derfor viktig å også ta med de kostnadene som er forbundet med distribusjon. Det er hovedsakelig følgende teknologier som er aktuelle for energidistribusjon: Elektrisitetsnett Elektrisk energi overføres til forbruker via et elektrisitetsnett (kabel eller luftlinjer). Overføring over store avstander foregår ved høy spenning, som gir små tap. For lokal fordeling brukes lavere spenning. Elektrisitetsproduksjonen kan foregå på ulike måter (vannkraft, gasskraft, vindkraft, etc), og mates inn i det samme nettet. Kostnadene knyttet til bygging og vedlikehold av elektrisitetsnett belastes kundene i form av nettleie. Fjernvarme Varme som produserer ved f.eks. forbrenning, spillvarme fra industri eller varmepumper kan brukes til oppvarming av vann som igjen distribueres til boliger og næringsbygg gjennom et eget rørnett. Varmen overføres så til et eget vannbårent system hos forbruker, vha. en varmeveksler. Også her betaler forbrukeren for kostnadene forbundet med selve fjernvarmenettet, i tillegg til selve produksjonskostnadene. Gassdistribusjon i rør Gass (f.eks. propan eller metan) kan fordeles i rør fra et felles anlegg til lokale varmesentraler eller enkeltforbrukere, hvor den forbrennes. Kostnadene ved denne distribusjonen belastes kunden på tilsvarende måte som for elektrisitet og fjernvarme. Energiproduksjon hos forbruker Varmenergi kan produseres hos den enkelte forbruker ved forbrenning i ovn eller fyrkjele. De vanligste brenslene er ved, olje og parafin, men også gass og pellets blir stadig mer aktuelt. Distribusjonen vil i dette tilfellet bestå i transport av brensel (med skip, tankbil, etc) fram til forhandler og videre til forbruker. Det er også mulig å produsere elektrisitet hos den enkelte forbruker, f.eks. vha. en liten gassturbin.
19 Energikilder og fremtidig energibruk Kriterier for bruksområder Ulike energikilder og distribusjonsteknologier kan være mer eller mindre velegnet i ulike sammenhenger, avhengig av nærhet til energikilden, befolkningstetthet, eksisterende infrastruktur, etc. Tabell 4.1. viser en oversikt over hvilke faktorer som er av betydning for valg av energikilde og distribusjonsteknologi. Eksempel: varmepumpe (varme fra vann) som energikilde med fjernvarme som distribusjonsteknologi vil kreve at det leveres til tettbebyggelse. Det krever dessuten at forbrukeren (kolonnen til høyre) bor i nærheten av vann, og har installert anlegg for vannbåren varme i boligen. Tabell 4.1: Kritiske faktorer for valg av aktuell teknologi Distribusjon Energikilder El. nett Fjernvarme Gass i rør Nærvarme / kogen Hos forbruker Vannkraft, konv. Ingen spes. krav Ingen spes. krav Minikraftverk Dim, nett Vindkraft Varmepumpe, luft Varmepumpe, jord Tettbebyggelse Grunnforhold / vannb. varme Varmepumpe, vann Nærhet til vann / vannb. varme Vedfyring Spredt bebyggelse * Pellets / annen bio Tettbebyggelse Tettbebyggelse. Tettbebyggelse Vannbåren varme Avfallsforbrenning Sol, varmeveksler Nye boliger / vannb. varme Solceller Fritidsboliger Kull Spredt bebyggelse * Olje, parafin, etc. Tettbebyggelse Tettbebyggelse Vannbåren varme Gass Dim, nett Tettbebyggelse Spillvarme, industri Tettbebyggelse Vannbåren varme Fornybar Fossil Div *) Visse fyringsformer hos kunden er mindre heldig i tettbygd strøk pga. miljøhensyn.
20 Energikilder og fremtidig energibruk Tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak hos forbruker som har til hensikt å: o Redusere energiforbruket. o Benytte alternativ energi til oppvarming. o Ta vare på miljøet. 5.1 Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og den har ikke vært betraktet av forbruker som en knapphetsfaktor. En holdningsendring til bruk av elektrisitet kan totalt representere et betydelig potensial for reduksjon av energiforbruket. Dette gjelder kanskje særlig ved oppføring av nye bygninger. Eksempel på tiltak: o Reduksjon av innetemperatur i bygninger. o Bygge nye bygninger med mer energieffektive løsninger. o Bygge om bygninger til mer energieffektive løsninger. o Styre temperaturen over døgnet vha. automatikk. o Reduksjon av temperatur på varmtvann. o Bruk av lavenergipærer. o Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Forskning viser at sparetiltak på tvers av det som oppfattes som praktisk eller «koselig» har liten suksess hos den norske befolkning. Det er med andre ord en utfordring å markedsføre energieffektive løsninger for privatboliger. 5.2 Bruk av styringssystemer Det er ulike løsninger på markedet i dag, av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av «intelligente» styringer som regulerer energiforbruket i bygninger (ved styring av temperatur og belysning, alarmer, etc). Systemene skal gi samme komfort, men ved mindre bruk av strøm. Slike løsninger kan ha høye etableringskostnader, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygg som ikke er tilrettelagt for dette i utgangspunktet. Det finnes imidlertig også enkel og billige styringssystemer, som f.eks. tidsstyring av elektriske ovner.
21 Energikilder og fremtidig energibruk Bruk av alternative varmeløsninger Ved å bruke andre energikilder til oppvarming (energi av lav kvalitet) enn elektrisitet kan man frigi elektrisk energi til andre formål. Disse kan også representere et supplement til elektrisk oppvarming, slik at man oppnår energifleksible løsninger. Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene. Det viser seg ofte at det ikke er nok at en løsning er kostnadsbesparende for at folk skal velge annerledes det må også føles enkelt og praktisk.
Energi. Vi klarer oss ikke uten
Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi
DetaljerVed er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.
Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi
Detaljer1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53
1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning
DetaljerEnergiutredning for Evenes kommune
Energiutredning for Evenes kommune Forord Evenes Kraftforsyning AS har som områdekonsesjonær ansvar for at det i 2010 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Evenes kommune er et konsesjonsområde
Detaljer1.1 Energiutredning Kongsberg kommune
PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus
DetaljerJordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År
6: Energi i dag og i framtida Figur side 170 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile energikilder
DetaljerEnergisystemet i Os Kommune
Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter
DetaljerLærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis
Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven
DetaljerSkåredalen Boligområde
F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som
Detaljer1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33
1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33 Emneprøve Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning av kulebanen på Newton-rommet. Kula som
DetaljerHovedpunkter nye energikrav i TEK
Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming
DetaljerNye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?
Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Og hva har infrastruktur, teknologi og kompetanse med dette å gjøre? Næringsforeningen 12. mars 2019 Audun Aspelund Lyse Neo MÅL GLOBALT Begrense den globale
DetaljerEnergiutredning. Rødøy Kommune
Energiutredning Rødøy Kommune 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9
DetaljerUtfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS
Utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Ta frem energiforbruket ved en befaring 2 Fyre med strøm!!! Kanskje har dere allerede en el kjel som klarer hele effekten, da er
Detaljer- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.
"Hvem har rett?" - Energi 1. Om energiforbruk - Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. - Sola produserer like mye energi som den forbruker,
DetaljerBINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2
BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD
DetaljerHvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?
Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner
DetaljerStorsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK
Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft
DetaljerEnergiutredning. Lurøy Kommune
Energiutredning Lurøy Kommune 2004 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
DetaljerLokal energiutredning Nord-Aurdal kommune
Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for
DetaljerFJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV
FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har
DetaljerEnergi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter
Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter
DetaljerLørenskog Vinterpark
Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag
DetaljerKjøpsveileder Vannbåren varme. Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme.
Kjøpsveileder Vannbåren varme Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme. Hva er vannbåren varme? Vannbårne varme bidrar til et godt inneklima og åpner muligheten for en fornybar og energifleksibel oppvarmingsløsning.
DetaljerBør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?
Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12
DetaljerLøsninger for energiforsyning med reviderte energiregler
Løsninger for energiforsyning med reviderte energiregler Sylvia Helene Skar, frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen 9. november 2016 shs@norconsult.no 1 Begrensning i bruk av strøm er fjernet TEK 10 FØR
DetaljerLokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010
Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig
DetaljerOppsummering energi. Vår viktigste ressurs
Oppsummering energi Vår viktigste ressurs Energiperspektivet Samfunnet er avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes
DetaljerEnergikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare
Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se
DetaljerLokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en
Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.
DetaljerFremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt
DetaljerEnergiutredning. for. Hadsel kommune
Energiutredning for Hadsel kommune Forord Trollfjord Kraft AS har som områdekonsesjonær ansvaret for at det i 2007 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Hadsel kommune er et konsesjonsområdet
DetaljerEnergikilder og energibærere i Bergen
Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-
DetaljerDriftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September
Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om
DetaljerEierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
DetaljerLærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis
Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven
DetaljerEnergiutredning. Lurøy Kommune
Energiutredning Lurøy Kommune 2005 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10
DetaljerHva er riktig varmekilde for fjernvarme?
Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst
DetaljerEnergiutredning. Træna Kommune
Energiutredning Træna Kommune 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 11
DetaljerSmartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011
Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011 Øyvind Nilsen Hafslund Fjernvarme AS s.1 Hva er fjernvarme? s.2 Hafslund Fjernvarmes varmeproduksjon Fjernvarmeanlegg i Oslo og Akershus
DetaljerSpar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring
Spar strøm spar miljøet Fakta om vedfyring Økonomi Ved koster ca halvparten av strøm. Varmen du får fra strøm koster om lag dobbelt så mye som varmen fra et rentbrennende ildsted. Favneved koster mellom
DetaljerFornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
DetaljerLokal energiutredning Vestre Slidre kommune
Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for
DetaljerLokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER
Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig
DetaljerKOSMOS. Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161. Solfangeranlegg. Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte
Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161 Solfanger Lager Forbruker Pumpe/vifte Solfangeranlegg Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 162 Varmt vann Beskyttelsesplate
DetaljerLokal energiutredning 2004 for Sortland kommune
Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2
DetaljerStøtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain
Støtteordninger for introduksjon av bioenergi Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen 05.11.2013 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon
DetaljerMiljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet
KAPITTEL 4: I dette kapittelet lærer du om hva bærekraftig utvikling og føre-varprinsippet har å si for handlingene våre hvordan forbruksvalgene våre påvirker miljøet både lokalt og globalt hvordan bruk
DetaljerFJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV
FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer
DetaljerVEDLEGG 2: Å LAGE ELEKTRISITET TEKNOLOGI FOR FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING
VEDLEGG 2: Å LAGE ELEKTRISITET TEKNOLOGI FOR FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING Å lage elektrisitet fra bevegelse For å kunne generere elektrisitet så trenger man masse i bevegelse; enten i form
DetaljerBiobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming
Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i
DetaljerFramtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS
Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett
DetaljerLokal energiutredning
Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune
DetaljerNOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.
NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme
DetaljerEnergiutredning. Lurøy kommune
Energiutredning Lurøy kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10
DetaljerFREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET
FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk
DetaljerØkt bruk av biobrensel i fjernvarme
Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert
DetaljerFaktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser
1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå
DetaljerLokal energiutredning Øystre Slidre kommune
Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for
DetaljerRegjeringens satsing på bioenergi
Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse
DetaljerRegjeringens svar på målsettingene om fornybar energi
Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140
DetaljerEnergiutredning. Rødøy Kommune
Energiutredning Rødøy Kommune 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10
DetaljerEnovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011
Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten
DetaljerBioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov
Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,
Detaljer«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit
«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger
DetaljerFaktahefte. Make the most of your energy!
Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede
DetaljerOm varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima
Om varmepumper Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Ved å benytte varmepumpe til oppvarming utnyttes varme som er tilført fra solen og lagret i jord, fjell, luft og vann. En varmepumpe henter varme
DetaljerLNG og LNG-distribusjon
LNG og LNG-distribusjon Energi direkte fra Barentshavet, enklere enn mange tror Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Novemberkonferansen 2012 Tema: Litt om Barents NaturGass Litt om naturgass
DetaljerPlusshus og fjernvarme
Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerVilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme
Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall
DetaljerTekniske installasjoner i Passivhus.
. Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen
DetaljerAvfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet?
Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet? Cato Kjølstad Hafslund Varme AS Avfallskonferansen Ålesund 4-6. juli 2013 s.1 DISPOSISJON: 1 minutt om Hafslund Trenger vi fjernvarme Hvorfor
DetaljerHøringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.
Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav
DetaljerEnergiutredning. Rødøy Kommune
Energiutredning Rødøy Kommune 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10
DetaljerKjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.
Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til
DetaljerLokal energiutredning for Bindal kommune 2007
Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...
DetaljerEnergiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020
Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020 14.01.2010 Erlend Randeberg, IRIS erlend.randeberg@iris.no Innhold Innspill til Regionalplan for energi og klima Statusbeskrivelse for energiproduksjon
DetaljerTid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet
Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon
DetaljerFramtiden er elektrisk
Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen
DetaljerEnergi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag
Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209
DetaljerLokal energiutredning for Andøy Kommune
Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge
DetaljerVarme i fremtidens energisystem
Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til
DetaljerHvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?
Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk
DetaljerAsker kommunes miljøvalg
Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse
DetaljerEnergimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS
Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og
DetaljerFornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain
Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon
DetaljerENERGIUTREDNING DETALJREGULERINGSPLAN TROLLDALEN I GRIMSTAD KOMMUNE
OKTOBER 2014 ENERGIUTREDNING DETALJREGULERINGSPLAN TROLLDALEN I GRIMSTAD KOMMUNE (PLAN ID 217) Grimstad kommune ADRESSE COWI AS Tordenskjoldsgate 9 6 4613 Kristiansand Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no
DetaljerMats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09
Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-
DetaljerMålkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag
Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...
DetaljerElvarme. Et fremtidsrettet varmesystem MILJØ - EFFEKTIVITET - ØKONOMI
Elvarme Et fremtidsrettet varmesystem MILJØ - EFFEKTIVITET - ØKONOMI Fremtiden er elektrisk også når det gjelder oppvarming Klimautfordringene har gitt næring til visjonen om et helelektrisk Norge. Målet
DetaljerEnergi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi
DetaljerKjøpsveileder Akkumulatortank. Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank.
Kjøpsveileder Akkumulatortank Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank. Hva er en akkumulatortank? En akkumulatortank er et varmemagasin for varmt vann. Akkumulatortanken kan lagre varmt vann med relativt
DetaljerSolceller i arkitekturen
Oktober 2012 Solceller i arkitekturen GETEK Kostnader Ser man solcelleanlegget som et rent kraftverk vil denne formen for energi bli relativ rimelig. Dersom forholdene legges til rette kan GETEK levere
DetaljerFinnes nullutslippshytta - og vil noen ha den?
Finnes nullutslippshytta - og vil noen ha den? Hva er en nullutslippshytte? Nullutslippshytte er et diskutert begrep. For noen er grensen satt for driftsperioden, andre tar i tillegg med materialbruken,
DetaljerKonsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008
LØSNINGER FOR FREMTIDEN Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008 NØKKELTALL NTE 2007 (2006) MILL KR. OMSETNING: 2209(1870) DRIFTSESULTAT: 465(465) TOTALKAPITAL. 8074 (7165) EGENKAPITAL: 4274(3791) NTE
DetaljerKjøpsveileder Solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.
Kjøpsveileder Solfanger Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. Hva er en solfanger? I likhet med solceller, utnytter også en solfanger solens stråler. Forskjellen er at mens solceller lager elektrisitet,
DetaljerNØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset
NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre
Detaljer