Newton Camp modul 1152 "Med vind i seilene"
|
|
- Tron Mortensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Newton Camp modul 1152 "Med vind i seilene" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Deltagerne skal bygge små seilbåter, hvor de skal flytte noen kvister en viss strekning. Det er lagt opp til at elevene selv skal bruke fantasien i byggeprosessen, derfor er det ingen ferdig byggemal. Fokuset i denne modulen er vind og vindkraft. Aktiviteter: Planlegge byggingen og designet på båten Bygge båten Konkurranse hvor man tester hvilken båt som er best, og hvilken båt som har best design.
2 1. Navn "Med vind i seilene" 2. Kort beskrivelse Deltagerne skal bygge små seilbåter, hvor de skal flytte noen kvister en viss strekning. Det er lagt opp til at elevene selv skal bruke fantasien i byggeprosessen, derfor er det ingen ferdig byggemal. Fokuset i denne modulen er vind og vindkraft. Aktiviteter: Planlegge byggingen og designet på båten Bygge båten Konkurranse hvor man tester hvilken båt som er best, og hvilken båt som har best design. 3. Dagsplan 10.00: praktisk info, inndeling i grupper 10.30: litt teori rundt temaet for dagen 11.00: planlegging og bygging av båt 12.30: lunsj 13.30: fortsette byggingen 14.30: padle ut til en øy/gå til et vann 15.30: konkurranse 16.30: premiering og opprydding 4. Faglige innholdsmomenter 4.1 Faglig tema Fagbiten til denne modulen er knyttet opp mot vind. Dette er hva man kan ha med av faglig innold: Måling av vind: Vi navngir vinden etter retningen den kommer fra. Altså vil vind fra nord kalles nordavind, og vestavind vil være vind fra vest. Vindens styrke kan i flere ulike enheter. Det er mest vanlig å bruke meter per sekund (m/s), kilometer i timen (km/t), knop (kp) eller Beauford (B). Vindmøller: Vi kan utnytte vinden på ulike måter. Vindmøller har lenge blitt brukt av menneskene for å gjøre hverdagen lettere. De første vindmøllene ble bygd allerede før år null, og ble brukt til vannpumping i Kina og Midtøsten. På 1100-tallet dukket de første opp i Europa, og to hundre år senere var de svært utbredt. Vindmøller har hatt stor betydning for automatisering i jordbruket, og elektrisitetsforsyning i senere tid. 2/7
3 Fordeler ved vindmøller: - Fornybar energikilde, utslippsfri - Gode vindressurser i Norge - Vindkraft kan flyttes til ledig nett og forbruk - Vindressursene er bedre på vinterstid, i motsetning til vannkraft - Skaper arbeidsplasser og inntekter for grunneiere - Vindkraft fører til lavere kraftpriser for konsumentene Ulemper ved vindmøller: - Synlige i terrenget - Negative konsekvenser for fugl og fauna - Vinden varierer, dermed varierer også produksjonene. Nødvending med kraftverk i reserve - Støy for bebyggelse - Skyggekast for bebyggelse Seiling: De første sporene av en båt med seil er 7000 år gamle, funnet i Midtøsten. For 6000 år siden tror man at egypterne var i stand til å bygge båter med seil, som de blant annet brukte på transport på elva Nilen. Noen tusen år senere kunne de bygge seilbåter som kunne krysse hav. Her i Norden var vikingene dyktige sjømenn. Oppdageren Leiv Eriksson og hans menn var sannsynligvis de første europeerne som seilte til Nord-Amerika, rundt år Dette var nesten 500 år før Christofer Columbus seilte fra Spania og «oppdaget» Amerika. Fra 1400-tallet og fremover har seilbåtene blitt stadig bedre. Flere master ombord ble vanlig og båtene ble mer avanserte. På 1800-tallet kom de første båtene med dampmotor, og siden den gang har motoriserte båter sakte men sikkert har tatt over for seilbåtene og deres bruksområder. Hva er vind? Luft som flytter seg horisontalt, beveger seg mot områder med lavere trykk. Luft som beveger seg horisontalt i forhold til jordoverflaten. Luftbevegelser i atmosfæren som oppstår ved en trykkforskjell mellom to luftmasser. Årsaker: Tyngdekraft og/eller solas oppvarming av jordoverflaten. Kald luft er tyngre enn varm luft. Tyngdekraften trekker kald luft ned mot bakken. Dannes høytrykk ved bakkenivå. Solenergien er drivkraften. Solenergien er ulikt fordelt på jorda. Sola avgir enorme mengder energi som treffer jordkloden kontinuerlig. Oppvarming av jordskorpen. Varm luft langs bakken stiger og skaper et lavtrykk langs bakkenivå. Det oppstår trykkforskjeller i atmosfæren som må utjevnes ved at luftmasser sirkulerer fra områder med høyt trykk til områder med lavt trykk. Omtrent 1 % av solenergien som treffer jorda, går med til å sette lufta i atmosfæren i bevegelse. 3/7
4 Utnyttelse: Norge: Energi lagret i bevegelsen. Et energipotensial som kalles vindkraft kan fanges opp av vindturbiner. Vindkraft er energi som er omformet fra den fornybare bevegelsesenergien i vinden til elektrisk energi, ved hjelp av vindturbiner. Mennesker har utnyttet energien i vinden i flere tusen år. Først seilbåter, senere vindmøller, for eksempel i Danmark og Nederland. Vindenergien tilsvarer ca. 100 ganger verdens energiforbruk per år, men i praksis klarer vi bare å utnytte en liten del av vindenergien. Etter vannenergi er vindenergi den billigste fornybare energikilden vi kan bruke til å produsere elektrisk energi. Danmark er et av de landene som har kommet lengst i å utvikle vindturbiner. Produserer over halvparten i verden vindmøller i 2007, men bare drøyt 20% av landets behov for elektrisk energi ble dekt. Målet er 50 % innen I Norge finner man de beste forholdene for vindkraftproduksjon langs kysten og i fjellområdene nær kysten. Vindforholdene varierer mye. Landet vår egner seg godt for utnyttelse av vindenergi. Større vindressurs i Norge enn Danmark og Tyskland, selv om de har bygd mer. Norge har en langstrakt kyst, hvor det blåser mye, særlig om vinteren. Da er også behovet for elektrisk energi størst. Tilleggsområder: Man kan legge inn en del faglig innhold i tillegg til dette. I denne modulen kan det være en god ide og trekke inn matematikk. Det kan gjøres ved at man skal finne ut vindens styrke utifra målinger utført på seilbåtene. 4.2 Faglig bakgrunnsinformasjon -for aktiviten(e) og åpne spørsmål 5. Egnet sted for gjennomføring I denne camp-modulen må man være i nærheten av et vann, hvor man setter ut båtene. Det er lagt opp til kano-padling ut til en øy, men dette er ikke nødvendig for å gjennomføre modulen. Man kan også sette båtene ut fra land. I tillegg er det tenkt at byggingen skal skje ute, så det er praktisk med et større, flatt område hvor gruppene kan arbeide. 6. Anbefalt aldersgruppe år 7. Anbefalt antall deltakere pr leder 20 4/7
5 8. Utstyr og materiell 8.1 Utstyr til denne modulen Utstyr: Til planleggingen: - A4-ark - Blyanter - Viskelær - Sprittusjer - Sakser - Plastlommer - Penner - Linjaler Til byggingen: Forskjellige materialer: - Kapp/planker i diverse størrelser - Klosser til kjøl - Pinner til mast - Stoff og plast til seil - Gaffateip - Hyssing/tråd/tau av ulike typer - Spiker - Trelim Redskap: - Hammere - Tommestokker - Sag - Kniver Utstyr til dekorering og design: - Akrylmaling - Malekoster Annet utstyr: - Kvist som skal transporteres i båtene - Baljer - Tomflasker - Flytevester - Kanoer - Premier 8.2 Materiell/oppgaver Newton Oppgave Dere skal først lage en prosjektplan over hvordan dere vil gjennomføre byggingen av seilbåten. Denne prosjektplanen skal inneholde 5/7
6 Gruppe/seilbåt navn Mål/lengder på materialer/båt Hvilke materialer dere har tenkt å bruke/utstyr En skisse over seilbåten En plan over design Prosjektplanen skal godkjennes før dere kan begynne å bygge. Maks mål (lengde)for seilbåten er på 50cm og minimum mål er på 35cm. Seilbåten skal frakte 5 tømmerstokker/kvister. Det er viktig at båtene har god kapasitet, altså at de kan flyte, har et seil som fungerer, og at de kan frakte tømmer. Design blir også belønnet. 9. Praktisk informasjon 9.1 Oppmøtetid og -sted Oppmøtetid: Hentetid og -sted Hentetid: Utstyr for deltakere Fast utstyr som må være med deltakerne hver dag: Varme klær Drikke Utstyr for denne modulen: Se utstyrsliste 10. Sikkerhet 10.1 Krav til veiledere Dersom man skal padle, må veiledere ha livredningskurs Krav til aktiviteten Sikkerhetsregler gjennomgås i forkant av aktiviteten. 6/7
7 Aktiviteten bør helst foregå i nærheten av et oppvarmet lokale (hus, hytte, lavo) på grunn av at aktiviteten skal gjennomføres ute og i forbindelse med vann. I tillegg skal man ha med førstehjelpsutstyr i tilfelle noen skader seg Ansvar og forsikring Deltagerne må ha egen ferie-/fritidsforsikring. 11. Utviklet av Studenter ved UiA 7/7
Newton Camp modul 1189 "Vipp, vei og vinn! Newton-Camp Vest-Agder"
Newton Camp modul 1189 "Vipp, vei og vinn! Newton-Camp Vest-Agder" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Elevene skal bygge en vippe og benytte den som vektskål. De vil få ulike utfordringer der de må
DetaljerNewton Camp modul 1190 "Luftige reiser, Newton-camp Vest-Agder 2015"
Newton Camp modul 1190 "Luftige reiser, Newton-camp Vest-Agder 2015" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen I disse aktivitetene skal vi se på hvordan luft kan brukes på ulike metoder til å forflytte
DetaljerNewton Camp modul 1004 "Skogens Tusenfryd"
Newton Camp modul 1004 "Skogens Tusenfryd" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Opplev hvor morsomt man kan ha det i skogen! Hvordan kan vi bruke naturressurser for å konstruere et Tusenfryd i skogen?
DetaljerNår skaperverket trues. Bertil Jönsson Diakoniarbeider Saemien Åålmegeraerie, SÅR
Når skaperverket trues Bertil Jönsson Diakoniarbeider Saemien Åålmegeraerie, SÅR Hva er det vi mener med skaperverk? Det kan være så mangt, noen eksempler Naturen Menneskene Mineraler Vindmøller Vannmagasiner
DetaljerNewton Camp modul 1110 " Før kruttet kom "
Newton Camp modul 1110 " Før kruttet kom " Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Vi skal bygge en katapult og bli kjent med egenskapene og historien rundt den. Hvordan skal katapulten konstrueres for
DetaljerNewton Camp modul 1159 "Naturmysterier"
Newton Camp modul 1159 "Naturmysterier" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Noen av naturens mysterium er i fokus denne dagen. Deltakerne skal utføre mange forsøk, observere hva som skjer og gruble
DetaljerNewton Camp modul 1188 "Krefter for Fremdrift, Newton-Camp 2016 Bjørnevasshytta"
Newton Camp modul 1188 "Krefter for Fremdrift, Newton-Camp 2016 Bjørnevasshytta" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Elevene skal bygge tre ulike båter med ulike fremdriftsmetoder. Båtene vil være
DetaljerNewton Camp modul 1079 "Dragebygging"
Newton Camp modul 1079 "Dragebygging" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen En morsom dag med bygging og seiling med drager Hvorfor kan en drage fly? Hvordan lager vi en stabil drage, og hva gjør at
DetaljerNewton Camp modul 1016 "Til sjøs"
Newton Camp modul 1016 "Til sjøs" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Lær hvordan vi fra oldtiden har benyttet naturen for å transportere oss Hvordan krefter finnes i vinden? Hva er fornybare energiressurser?
Detaljer1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53
1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning
DetaljerNewton Camp modul 1115 "På tur med foto (med/uten innleid instruktør)"
Newton Camp modul 1115 "På tur med foto (med/uten innleid instruktør)" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen I denne modulen får deltakerne lage sitt eget kamera av en malingsboks. De får ta bilder,
Detaljer1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33
1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33 Emneprøve Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning av kulebanen på Newton-rommet. Kula som
DetaljerNewton Camp modul 1170 "GPS og Djeeokonkurranse"
Newton Camp modul 1170 "GPS og Djeeokonkurranse" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Dagen deles i to. Deltakerne får opplæring i å legge inn koordinater og bruke GPS til å finne poster. De får trening
DetaljerNewton Camp modul 1121 "Naturkrefter og GPS"
Newton Camp modul 1121 "Naturkrefter og GPS" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Vi omgir oss av naturkrefter som snø, vind, regn og frost. Naturen rundt oss formes av disse kreftene, og resultatet
DetaljerNewton Camp modul 1113 "På tur med Newton"
Newton Camp modul 1113 "På tur med Newton" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Dette er en litt kortere utgave av en tidligere Newton Camp- modul: "Skogens Tusenfryd". Klarer vi å lage noen attraksjoner
DetaljerNewton Camp modul 1155 "Fabeldyr og dragebygging"
Newton Camp modul 1155 "Fabeldyr og dragebygging" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen En morsom dag med bygging og seiling med drager Hvorfor kan en drage fly? Hvordan lager vi en stabil drage, og
DetaljerNewton Camp modul 1173 "Brussprut og potetkanon"
Newton Camp modul 1173 "Brussprut og potetkanon" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Brussprut og potetkanon er en dag med forskjellige småaktiviteter, hvor undring og utprøving står i fokus. Deltakerne
DetaljerModul nr Vi utnytter energi fra vind, sol og hydrogen
Modul nr. 1279 Vi utnytter energi fra vind, sol og hydrogen Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1279 Newton håndbok - Vi utnytter energi fra vind, sol og hydrogen Side 2 Kort om denne modulen Elevene
DetaljerModul nr Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder.
Modul nr. 1162 Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Tilknyttet rom: Newton Fauske 1162 Newton håndbok - Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal
DetaljerModul nr Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder.
Modul nr. 1243 Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1243 Newton håndbok - Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Side 2 Kort om denne modulen
DetaljerFramtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012
Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på
DetaljerEnergi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag
Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209
DetaljerSaltkraft Virkemåte fjellene osmose Membran Semipermeabel membran mindre konsentrasjon
Saltkraft Saltkraft er kraft som utvinnes når ferskvann og saltvann avskilles med en membran. Det vil si at overalt hvor elver renner ned til saltvann, er det mulig å ha ett saltkraftverk. For Norge er
DetaljerModul nr. 1173 Bygging og programmering av robot - 5. trinn
Modul nr. 1173 Bygging og programmering av robot - 5. trinn Tilknyttet rom: Newton Alta 1173 Newton håndbok - Bygging og programmering av robot - 5. trinn Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal gjennom
DetaljerKraftmarkedet tilbake til normaltilstand
Nr. 3 2011 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand Energikilde så ren at du kan drikke den! Strømselgere på butikksentre Gavedryss på Askøy Kr. 100 000,- i støtte utdelt
DetaljerModul nr. 1565 Fornybare energikilder (ENGIA)
Modul nr. 1565 Fornybare energikilder (ENGIA) Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1565 Newton håndbok - Fornybare energikilder (ENGIA) Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet)
DetaljerMETEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden)
METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) I bunn og grunn Bli kjent med de store linjene i boka METEROLOGI I PRAKSIS for oss hobbyflygere! Spørsmål
DetaljerEnergikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare
Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se
DetaljerVindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve
Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Noen begreper NVE = Norges Vassdrags- og energidirektorat. Gir vindkraftkonsesjoner
DetaljerOm flo og fjære og kunsten å veie Månen
Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon
DetaljerModul nr. 1188 Fornybare energikilder
Modul nr. 1188 Fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Energirom Trondheim 1188 Newton håndbok - Fornybare energikilder Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her
DetaljerModul nr Mekanisk leke
Modul nr. 1327 Mekanisk leke Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1327 Newton håndbok - Mekanisk leke Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal med modulen mekanisk leke planlegge, bygge og teste
DetaljerElkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving A, høst 2004
Elkraftteknikk 1, løsningsforslag oligatorisk øving A, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Dere har gjort en flott innsats med denne øvingen gode og interessante esvarelser. Her er et forslag
DetaljerNewton Camp modul 1049 "Vannhjul"
Newton Camp modul 1049 "Vannhjul" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Vi utforsker energien i vann. Vi lager et vannhjul ved hjelp av medbrakte materialer og bruker rennende vann til å drive vannhjulet.
Detaljer- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.
"Hvem har rett?" - Energi 1. Om energiforbruk - Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. - Sola produserer like mye energi som den forbruker,
DetaljerMÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON
1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket
DetaljerHåndbok for besøkslærer
Håndbok for besøkslærer I en Newton-modul inngår forarbeid, besøk i Newton-rom og etterarbeid. I denne håndboka finner du en didaktisk beskrivelse av det for- og etterarbeidet som besøkslærer er ansvarlig
DetaljerVed er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.
Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi
DetaljerFremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt
DetaljerFinnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien?
Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien? Administrerende Direktør John Masvik Agenda: Finnmark Kraft Hva er behovet i Finnmark Vindkraft
DetaljerModul nr Energibruk før og nå
Modul nr. 1509 Energibruk før og nå Tilknyttet rom: Newton-rom ved Firda vgs 1509 Newton håndbok - Energibruk før og nå Side 2 Kort om denne modulen Som innledning tar vi for oss energibegrepet, og samtaler
DetaljerI kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no
I kraft av naturen Administrerende direktør John Masvik Finnmark Kraft Finnmark Kraft AS ble stiftet i Alta 17. juni 2009. Selskapets formål er å bygge ut ny vind- og vannkraft i Finnmark, i samarbeid
DetaljerAVDELING FOR TEKNOLOGI
AVDELING FOR TEKNOLOGI PROGRAM ELEKTRO- OG DATATEKNIKK Emne: Elektriske forsyningsanlegg TELE3005 15H ØVING kapittel 24 Faglærer: Pål Glimen Utlevert: xx.xx.15 Innleveres: xx.xx.15 (kl 16:00) Øvingen består
DetaljerIndustrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik
Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon
DetaljerARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE
ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys
DetaljerTerminprøve i matematikk for 10. trinn
Terminprøve i matematikk for 10. trinn Høsten 2006 bokmål Til noen av oppgavene skal du bruke opplysninger fra informasjonsheftet. Disse oppgavene er merket med dette symbolet: Navn: DELPRØVE 1 Maks. poengsum:
DetaljerEnergi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter
Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter
DetaljerModul nr Energi på oljemuseet-original
Modul nr. 1544 Energi på oljemuseet-original Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1544 Newton håndbok - Energi på oljemuseet-original Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Newton-rommet
DetaljerModul nr. 1203 Gjør Matte! 1-4 trinn.
Modul nr. 1203 Gjør Matte! 1-4 trinn. Tilknyttet rom: Newton Alta 1203 Newton håndbok - Gjør Matte! 1-4 trinn. Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er å skape interesse og plante en
DetaljerESERO AKTIVITET 0-99 år
ESERO AKTIVITET 0-99 år - Land et egg på Mars Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læringsmål Nødvendige materialer 2 timer Lære om forskjellige romfartøy og forskjellen mellom dem Lære om hva
DetaljerAsker kommunes miljøvalg
Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse
DetaljerModul nr. 1670 Roboter og matematikk - EV3
Modul nr. 1670 Roboter og matematikk - EV3 Tilknyttet rom: Newton Meløy 1670 Newton håndbok - Roboter og matematikk - EV3 Side 2 Kort om denne modulen I innledningen tar vi kort for oss hva en robot er,
DetaljerGrunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere
Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere Presentasjon First 40 seilere, Son 4. februar 2009 Dette er Meteorologisk institutt Jan Erik Johnsen Kristen Gislefoss Sofia Jarl Windjusveen Andersen
DetaljerMcCready og Speed to fly. Hvor fort skal vi fly og hvor langt rekker vi?
McCready og Speed to fly Hvor fort skal vi fly og hvor langt rekker vi? Målet med leksjonen er å gi en grunnleggende forståelse for MacCready sin teori, og hvordan man kan bruke prinsippenen i denne for
DetaljerFIRST LEGO League. Romsdal 2012. Hydro Sunndal. Lagdeltakere:
FIRST LEGO League Romsdal 2012 Presentasjon av laget Hydro Sunndal Vi kommer fra Sunndalsøra Snittalderen på våre deltakere er 13 år Laget består av 1 jente og 3 gutter. Vi representerer Hydro Sunndal
DetaljerModul nr Energibruk før og nå
Modul nr. 1919 Energibruk før og nå Tilknyttet rom: Newton Fauske 1919 Newton håndbok - Energibruk før og nå Side 2 Kort om denne modulen Vårt Newtonrom er organisert og utstyrt til 22 elever, dette gjelder
DetaljerModul nr Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder kl
Modul nr. 1931 Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder 8.- 10. kl Tilknyttet rom: Newton Eidskog 1931 Newton håndbok - Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder 8.-10. kl Side 2 Kort om denne
DetaljerModul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Modul nr. 1633 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Larvik 1633 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort
DetaljerHåndbok for besøkslærer
Håndbok for besøkslærer I en Newton-modul inngår forarbeid, besøk i Newton-rom og etterarbeid. I denne håndboka finner du en didaktisk beskrivelse av det for- og etterarbeidet som besøkslærer er ansvarlig
DetaljerKurs i vinterdrift. Kapittel G: Drift av høgfjellsveger. 2008 Kap H 1
Kurs i vinterdrift Kapittel G: Drift av høgfjellsveger 1 Hva er spesielt for høyfjellsveger Utfordringer på en høyfjellsveg når det blåser og eventuelt snør: Sikt Brøyting Fare for funksjonsfeil på biler
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet
DetaljerRetning og stryke. Vindkast
Luftas bestanddeler beveger seg i alle retninger. Den horisontale bevegelsen kalles vind. Denne bevegelsen karakteriseres ved vindhastigheten (f.eks. knop, m/s eller Beaufort) og vindretningen, den retningen
DetaljerR I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O
R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til
DetaljerModul nr. 1613 Roboter - i liv og lære! EV3
Modul nr. 1613 Roboter - i liv og lære! EV3 Tilknyttet rom: Newton-rom ved Risbjergskolen i Hvidovre, København Danmark (pilot) 1613 Newton håndbok - Roboter - i liv og lære! EV3 Side 2 Kort om denne modulen
DetaljerLave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen
Nr. 3-2009 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Økt transport gir økt nettleie Gavedryss til lokalt barn- og ungdomsarbeid Energieffektivisering og sparing viktig for bedre klima Lave strømpriser nå! Hva kan
DetaljerDiskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?
Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 12/339
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 12/339 KALLURDALSBROTET - UTREDNING AV VINDKRAFT Rådmannens innstilling: Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: TrønderEnergi Kraft AS vil selv
DetaljerER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?
FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge
DetaljerModul nr. 1158 Vann og vannkvalitet
Modul nr. 1158 Vann og vannkvalitet Tilknyttet rom: Newton Saltdal 1158 Newton håndbok - Vann og vannkvalitet Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal oppleve at ulike lokaliteter i nærområdet har stor
DetaljerModul nr Energibruk før og nå
Modul nr. 1576 Energibruk før og nå Tilknyttet rom: Newton Meløy 1576 Newton håndbok - Energibruk før og nå Side 2 Kort om denne modulen Dette er en modul som tar for seg prinsippet for hvordan elektrisitet
DetaljerModul nr. 1094 Gjør Matte! 1-4 trinn.
Modul nr. 1094 Gjør Matte! 1-4 trinn. Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1094 Newton håndbok - Gjør Matte! 1-4 trinn. Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er å skape interesse
DetaljerModul nr Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder kl
Modul nr. 1067 Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder 8.- 10. kl Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1067 Newton håndbok - Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder 8.-10. kl Side 2
DetaljerModul nr. 1878 Dyr og planter i fjæresonen.
Modul nr. 1878 Dyr og planter i fjæresonen. Tilknyttet rom: Newton Vega Verdensarv 1878 Newton håndbok - Dyr og planter i fjæresonen. Side 2 Kort om denne modulen Denne modulen tar for seg tema og aktiviteter
DetaljerEnergi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009
Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig
DetaljerHva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?
Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste
DetaljerModul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder 2
Modul nr. 1785 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder 2 Tilknyttet rom: Newtonrom Drammen er for tiden i dvale. 1785 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare
DetaljerRen energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen
Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen NGU 4.februar 2009 Verdens energiforbruk Gass 20,9% Kjernekraft
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2
ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje
DetaljerMiljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet
KAPITTEL 4: I dette kapittelet lærer du om hva bærekraftig utvikling og føre-varprinsippet har å si for handlingene våre hvordan forbruksvalgene våre påvirker miljøet både lokalt og globalt hvordan bruk
DetaljerBREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og
DetaljerModul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Modul nr. 1796 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Sørfold 1796 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort
DetaljerNewton Camp modul 1015 "Til aksjon"
Newton Camp modul 1015 "Til aksjon" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Fysikkens vidunderlige verden byr på mange morsomme aktiviteter Hvilke hjelpemidler har vi for å finne frem i naturen? Hvordan
DetaljerSagn. Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter.
I. Sagn Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter. Ordet sagn betyr «å fortelle noe» eller «å si». Et sagn er en kort fortelling fra eldre tid. Et sagn
DetaljerVil alderen påvirke hvordan pulsen endres når man spiller Tetris?
. SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Vil alderen påvirke hvordan en endres når man spiller Tetris? Forfatter: Amalie Sivertsen, Vardafjell vgs Er Tetris et
DetaljerSolenergi for landbruk
Solenergi for landbruk Hver time mottar jorda nok energi fra solen til å dekke vårt totale årlige energiforbruk! SINTEF Hver dag mottar takene våre store mengder energi fra sola som ikke blir utnyttet.
DetaljerVarmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011
Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte
DetaljerOffshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen
Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler
DetaljerDisposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10
Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10 Energi Energi er det som får noe til å skje. Energi måles i Joule (J) Energiloven: Energi kan verken skapes eller forsvinne, bare overføres fra en energiform
DetaljerVær og temperatur. Nivå 2.
PP-presentasjon 6 Vær og temperatur. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Når det er varmt, fordamper vann. Vann går over til vanndamp. Den varme lufta går oppover der lufta er
DetaljerOm OECD: Organisation for Economic Cooperation and Development (OECD) Arbeider for å fremme økonomisk vekst i og handel mellom medlemslandene.
Engia Engia Om OECD: Organisation for Economic Cooperation and Development (OECD) Arbeider for å fremme økonomisk vekst i og handel mellom medlemslandene. Om IEA: Det Internasjonale Energibyrået (International
DetaljerModul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Modul nr. 1633 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Larvik 1633 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort
DetaljerModul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Modul nr. 1635 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Åfjord 1635 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK
FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK Naturfag fysikk 1 Hvor mye strøm går det i en leder når man belaster lysnettet som har en spenning på 220 V med en effekt på 2 200 W? A) 100 A B) 10 A C) 1,0 A D)
Detaljer6.201 Badevekt i heisen
RST 1 6 Kraft og bevegelse 27 6.201 Badevekt i heisen undersøke sammenhengen mellom normalkraften fra underlaget på et legeme og legemets akselerasjon teste hypoteser om kraft og akselerasjon Du skal undersøke
DetaljerValgfag fysisk aktivitet og helse/kroppsøving, 8-10 trinn. Feltkurs Kickoff - nytt skoleår. Navn: Dato:
Feltkurs Kickoff - nytt skoleår Dato: Kompetansemål Fysiske aktiviteter delta i gruppeaktiviteter eller individuelle aktiviteter som utfordrer både koordinative og fysiske ferdigheter gjøre sitt beste,
DetaljerHvordan best mulig utnytte forholdene man flyr i. - Veivalg - Opp med hastigheten (distansen per time) Ved å unngå å gjøre feil
Hvordan best mulig utnytte forholdene man flyr i - Veivalg - Opp med hastigheten (distansen per time) Ved å unngå å gjøre feil Mål med leksjonen er at dere får en innføring i hvilke momenter som påvirker
Detaljer