Energieffektivitet og energiproduksjon - et hefte om ungdom og energi fra Enova SF

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energieffektivitet og energiproduksjon - et hefte om ungdom og energi fra Enova SF"

Transkript

1 Ungdom og energi 1

2 Energieffektivitet og energiproduksjon - et hefte om ungdom og energi fra Enova SF Dette heftet gir en innføring i energi og energiproblematikk. Heftet er skrevet for ungdommer i alderen år, som gjennom Ungt Entreprenørskap skal drive en ungdomsbedrift eller som skal delta på en Gründercamp med energifokus. Energi og klima er et dagsaktuelt og relevant tema for ungdom. Det er etter hvert global enighet om at vi står overfor store energi- og klimautfordringer i framtida. Som voksne vil ungdom møte mange nye problemstillinger som verken foreldre eller besteforeldre måtte forholde seg til. Den stadig økende etterspørselen etter energi fører til globale utfordringer knyttet til miljø, fred, forsyningssikkerhet og økte energipriser. Et mer variert og miljøvennlig energisystem med fornybare energikilder, energieffektivisering, introduksjon av miljøvennlig teknologi og fleksibel energiforsyning er en forutsetning for en bærekraftig utvikling. Ungdom er framtidens beslutningstakere, derfor er det viktig å nå ut med nye tankesett og handlingsmønster tidlig i en persons liv. Enova SF ønsker å gjøre ungdom mer bevisste og oppmerksomme på hvor mye energi vi bruker til ulike formål. Energi er en ressurs vi må lære å utnytte mer effektivt for å sikre miljøet på jorda. Energi i fremtiden handler blant annet om å finne nye energikilder. I tillegg må vi bruke energien smartere enn før. Dette heftet skal inspirere og påvirke ungdom til selv å finne metoder for å redusere energibruken, til å utvikle bedre metoder for å utnytte energi på og/eller til å ta i bruk eller utvikle fornybar energi. Dette heftet er utviklet av statsforetaket Enova. Enova SF eies av Olje- og energidepartementet og har fått i oppdrag å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. God lesing! 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Energibruk og energieffektivisering i Ungdomsbedriften, hva kan vi gjøre? Energiinnovasjon som Ungdomsbedrift Energikilder - fornybare og ikke-fornybare Fremtidens energiutfordringer Energibegreper - Ordliste

4 1. Innledning Alt som er laget av mennesker består av både teknologi og design. Og uansett hva vi lager, bruker vi energi til oppgaven. Energi er en ressurs vi må lære å utnytte mer effektivt, og det stiller ekstra krav til nye produkter. I fremtiden blir energibruk og klimapåvirkning enda viktigere for bedriftene. Derfor er det viktig å sette fokus på energi og klima også i arbeidet med ungdomsbedrift. 2. Energibruk og energieffektivisering i Ungdomsbedriften, hva kan vi gjøre? Ungdomsbedriftens delårs- og årsrapport bør omtale bedriftens energibruk og om bedriften har en bevisst holdning til energi- og klimaspørsmål i forhold til produksjon av varer og tjenester. Energieffektivisering er lønnsomt for bedriften og for klimaet Miljø- og klimakravene fra samfunnet øker. Både private og offentlige virksomheter møter stadig hardere krav fra regulerende myndigheter, marked og forbrukere. Miljøvennlig energieffektivisering lønner seg, både på kort og lang sikt. Det er mye å tjene selv på enkle tiltak. Virksomheter som gjør noe finner fort ut at det er penger å spare, selv uten store investeringer. Virksomheter som tar samfunnsansvar ved å gjennomføre energieffektiviseringstiltak oppnår også bedre omdømme. Dette gir muligheter for positive økonomiske og politiske resultater, enten virksomheten er privat eller offentlig. Å vise energi- og klimaansvar kan dermed også bli et konkurransefortrinn for virksomheten. Energiomlegging og energieffektivisering kan bidra til å bremse global oppvarming. Når man sparer energi tenkes det globalt og handles lokalt. I en husholdning, skole eller et næringsbygg er det normalt mellom 10 og 20 aktuelle sparetiltak som kan gjennomføres uten for store investeringer. Eksempler på sparetiltak er: Luft kort og effektivt i stedet for å la vinduet stå på gløtt. Da unngår du nedkjøling av gulv, tak og vegger. Reduser temperaturen i varmtvannsberederen til ca. 65 C. Bruk lavenergipærer i stedet for vanlige glødelamper ute, i kalde rom og på vanskelig tilgjengelige steder. Sørg for riktig isolering av hus. Innstaller f.eks. isolerende vinduer og gode tettelister rundt trekkfulle vinduer og dører. 4

5 Monter termostat for styring av romoppvarmingen og tidsur for nattsenking av temperaturen. Slå av lys og varme i rom som ikke er i bruk. Hold innetemperaturen på C. For hver grad du senker innetemperaturen, sparer du ca. 5% av kostnadene til oppvarming samtidig som du får et bedre innemiljø. Denne type tiltak kan gi store besparelser for skolen, husholdningen eller bedriften som gjennomfører tiltakene. Energiledelse registrering og oppfølging av bedriftens energibruk Energiledelse er en viktig del av bedriftens energi- og klimastrategi. Ledelsen i bedriften må ta ansvar for bedriftens energibruk gjennom kontinuerlig oppfølging. Og da må brukere, vaktmestere og mellomledere involveres. Energiledelse er et styringssystem på linje med personalledelse og økonomiledelse. Det er alltid lønnsomt å drive med energiledelse. Likevel er det få bedrifter som har det på dagsorden. Begrepet energiledelse er forholdsvis nytt, og det er kanskje ikke lett å forstå at det skal være nødvendig med nok et styringssystem i en bedrift. Særlig ikke i et land som Norge som tilsynelatende har overflod av energi. Men nettopp på grunn av denne overfloden blir energi ofte oppfattet som en fast kostnad. En kostnad vi tror vi har kontroll over, i hvert fall så lenge energibruken holder seg på et jevnt nivå fra et år til det neste. Det bedriftene ikke oppdager, er at energikostnadene ofte er % høyere enn de bør være. Dermed betaler de fleste bedrifter for energi som de verken trenger eller gjør seg nytte av. Gjennom energiledelse er det mulig å ta tak i denne gevinsten og realisere den rett og slett skaffe firmaet større overskudd ved at utgiftene går ned. I tillegg vil de fleste oppnå andre fordeler, særlig når det gjelder innemiljø og bedriftens generelle miljø- og klimaprofil. Energiledelse betyr at ledelsen tar ansvar for at bedriften effektiviserer energiforbruket, inkludert energi til produksjon. Dette skjer gjennom at det settes konkrete energimål (mål for redusert energibruk og/eller mål for overgang til mer fornybar energi) og at ledelsen sammen med ansatte gjennomfører tiltak som skal bidra til å nå målene. Tiltakene kan være energioppfølging, dvs. løpende kontroll med energibruken og sjekk av inn- og utkoblingstidspunkt for ventilasjon, lys og varme. I tillegg bør det kontrolleres at varmeveksleren i ventilasjonsanlegget virker slik som den skal. I ungdomsbedriften kan man også innføre energiledelse. 5

6 Rapportering av energibruk og klimapåvirking i Ungdomsbedriften Ungdomsbedriften bør ved oppstarten skaffe seg oversikt over energibruken for de lokalene som hovedsakelig benyttes. I de fleste tilfeller er dette skolen. Dere bør kartlegge skolens/lokalenes energibruk. Hva er gjennomsnittlig daglig energibruk målt i kwh/m2? De fleste skolebygg har et gjennomsnittlig energibruk på ½ - 1 kwh/m2 per dag. Ved å regne ut hvor mange m2 som disponeres av ungdomsbedriften i et visst antall timer kan dere beregne bedriftens energibruk. Ungdomsbedriften skal også kartlegge hvorvidt skolen har tatt i bruk lokal og miljøvennlig energi som fjernvarme, bioenergi eller varmepumpe, eller om skolen buker kun strøm og olje til oppvarming. Dere kan ta en prat med vaktmesteren for å få mer innformasjon. I delårsrapporten og årsrapporten kan ungdomsbedriften rapportere på følgende: Bedriftens energibruk. Bedriftens energimål og gjennomførte tiltak (energiledelse). Om produktet/tjenesten bidrar til å redusere energiforbruket, utvikle bedre metoder for å utnytte energi på eller tar i bruk/fremmer/utvikler fornybar energi. Om bedriften formidler til omverdenen at de er en energi- og klimavennlig bedrift (profilerer seg) 3. Energiinnovasjon som Ungdomsbedrift Å etablere en ungdomsbedrift med energitema er både relevant og fremtidsrettet. Det vil være et stort behov for utviking av ny teknologi innenfor både energieffektivisering og energiproduksjon. Dere kan enten videreutvikle de teknologiene som allerede finnes eller utvikle nye. Det blir bare viktigere og viktigere å produsere elektrisitet og varme fra fornybare energikilder. Ungdomsbedrifter som har energiinnovasjon som forretningsidé skal ha et produkt eller en tjeneste med formål om å redusere energiforbruket eller som tar i bruk/fremmer /utvikler fornybar energi. Energi, innovasjon og prisen for beste energiinnovasjon I framtida blir det viktig å redusere behovet for energi, spesielt der vi oppholder oss mest, i våre egne boliger, der vi går på skole eller der vi arbeider. Alle hvitevarer selges med energimerking. Dette vil etter hvert også gjelde boliger. Produktene er merket etter hvor energieffektive de er, noe som vil kunne påvirke forbrukerens valg. Å utvikle produkter som er energieffektive kan være både spennende 6

7 og lærerikt. Produktene kan baseres på å bruke fornybare energikilder direkte, eller det kan være produkter som bruker energien effektivt. Innovasjon er også mer enn utvikling av et produkt innovasjon kan være å utvikle et konsept som fremmer fornybar energi eller gjenbruk av energi. Ungdomsbedriften kan fokusere på følgende typer produkt eller tjeneste Produktet / tjenesten bidrar til å redusere energiforbruket Utvikle (bedre) metoder for å utnytte energien Tar i bruk fornybar energi som energikilde Fremmer bruk av fornybar energi Utvikler fornybar energi I tillegg til at produktet / tjenesten skal ha et formål om å redusere energiforbruket eller fremmer miljøvennlig energi, er det viktig at ungdomsbedriften formidler til omverdenen at den har en energi- og klimaprofil. 4. Energikilder - fornybare og ikke-fornybare Fornybar energi har lenge vært et viktig energipolitisk tema. Alle troverdige undersøkelser og analyser de siste tretti årene peker i samme retning: Bruken av fossile brensel i transportsektoren og energiforsyningen bør ikke fortsette som i dag. For år siden var det en økende erkjennelse av at jordens ressurser er begrenset og at verdens avhengighet av fossile energikilder må reduseres. I dag er klimaproblematikken dukket opp på den politiske dagsorden. Mange mener at de menneskeskapte klimaendringene globalt sett er den største klimautfordringen menneskeheten står ovenfor. Økningen av klimagassutslipp i de siste tiårene vekker bekymring. I 1987 la den internasjonale Brundtlandkommisjonen, ledet av Norges daværende statsminister Gro Harlem Brundtland, frem rapporten "Vår felles framtid", den første helhetlige og totalomfattende politiske analysen av de internasjonale miljøutfordringene. Her ble blant annet begrepet "bærekraftig utvikling" lansert. Rapporten anbefaler landene om å legge om energiforbruket og å basere sin velferd på en bærekraftig utvikling. Norge baserer allerede det alt vesentlige av vår stasjonære energiproduksjon på en fornybar energikilde storskala vannkraft. Vi har dessuten store uutnyttede vind- og bølgeenergiressurser langs den lange kysten vår. Høsten 2006 la Lavutslippsutvalget frem sin analyse av hvordan Norge best kan redusere sine utslipp av klimagasser. Her ble det pekt på det store potensialet som ligger i å øke utnyttelsen av bioenergi, både til 7

8 fjernvarmeanlegg og som råstoff for bioetanol, og i å utnytte de enorme vindressursene langt til havs ute i Nordsjøen. Ikke-fornybare energikilder I størsteparten av verden har ikke-fornybare energikilder (også kalt fossil energi) dannet grunnlaget for den industrielle utvikling. Med fossil energi mener vi kull, olje og naturgass. Dette er rester av planter og dyr som har levd for mange millioner år siden (fossilt materiale), og har blitt lagret i jordskorpa i millioner av år. Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver. I tillegg til dette frigjør forbrenning av fossilt brennstoff store mengder CO2 til atmosfæren, og har fått mye av skylden for global oppvarming. Fornybare energikilder I Norge er vi for avhengige av elektrisitet til oppgaver som kan løses ved hjelp av andre typer energi. En omlegging til mer fornybar energi vil på sikt kunne redusere de globale utslippene av CO2. I Norge er vi så heldige at vi produserer mye elektrisitet fra vannkraft. Hvis vi kan øke produksjonen av fornybar energi, for eksempel vindenergi, bølgeenergi, solenergi, bioenergi, vil vi kunne eksportere dette til andre land som da kan erstatte elektrisitet fra kullkraftverk. Vi kan bruke bioenergi som et eksempel: Et stort drivhus forbruker mye energi både til oppvarming og til lys. Ved å la planterester råtne og slik lage biogass kan drivhuset brenne biogassen og lage varme til oppvarming av huset, i tillegg trenger plantene i drivhuset CO2 for å kunne vokse. Ved å mate inn den CO2 man får fra å brenne biogassen, får plantene den CO2 de trenger og man reduserer CO2-utslippet til atmosfæren. CO2-regnskapet for dette drivhuset vil da være negativt siden CO2-utslipp fra bioenergi er CO2-nøytralt, og her er ingen utslipp. Det eksisterer mange kilder til fornybar energiproduksjon. Fornybar energiproduksjon vil si at ressursene ikke blir brukt opp slik som olje og gassressursene blir. EU har definert fornybar elektrisitet som en produksjonsform som ikke benytter seg av fossile brennstoff eller kjernekraft. Fornybar energi kan enten produseres som varme eller som strøm (elektrisk energi). Fornybar energi kan produseres fra mange kilder: fra vann som er i bevegelse; vår tradisjonelle vannkraft fra elver/fosser fra vind som er luft i bevegelse kalt vindenergi(vindkraft) fra solstråler enten i form av elektrisitet eller varme fra havet gjennom vann og luft i bevegelse: bølgeenergi, tidevannsenergi eller vindenergi til havs. 8

9 fra havet langs ved kysten gjennom saltenergi, bølgeenergi, tidevannsenergi eller vindenergi til havs. Saltenergi(saltkraft) fås ved at saltvann og ferskvann møtes på hver sin side av en membran. Gjennom osmose går ferskvann over til saltvann noe som gjør at trykket på saltvannssiden øker og at man kan bruke trykkoppbyggingen til energiproduksjon. fra avfall ved hjelp av forråtning av organisk avfall eller ved fremstilling av olje fra vekster som raps, solsikke, mais, etc. Dette kalles bioenergi og kan brukes både til å fremstille varme og elektrisitet fra varme i bakken; sender vann ned i bakken for oppvarming brukes deretter til oppvarming av hus dette kalles geotermisk varme, noen ganger vil den kunne hentes ut direkte på jordoverflaten også som varme kilder slik de har mye av på Island Figuren viser verdens energipotensial for forskjellige energikilder. Globale vannkraftressurser på verdensbasis er det beregnet at det totale vannkraftpotensialet som er teknisk mulig å utnytte er om lag TWh/år. Det totale teoretiske ressursgrunnlaget for utnyttelse av vannkraft i Norge er beregnet til ca. 600 TWh/år. På grunn av økonomi og miljøhensyn er det ikke mulig å utnytte hele dette potensialet. Det totale teknisk/økonomiske utbyggbare vannkraftpotensialet ble i 2005 beregnet til 205 TWh/år. Omtrent en prosent av innstrålt solenergi går med til å sette luften i bevegelse. For hele kloden tilsvarer dette en energimengde på rundt 100 ganger verdens energiforbruk, men kun en liten del av dette er mulig å utnytte i praksis. 5. Fremtidens energiutfordringer Det internasjonale energibyrået IEA peker ikke bare på fornybare energikilder som klimavennlige tiltak i fremtidens samfunn. I rapporten "World Energy Outlook 2006" peker de på at forbruket av fossile brensler med overveiende sannsynlighet kommer til å øke, uansett hvor optimistiske scenariene er. Dette skyldes at hoveddelen av økningen kommer i Kina og India, som kommer til å basere sin forbruksøkning i det alt vesentligste 9

10 på kull. Derfor peker IEA på CO 2 -fangst og -deponering som en viktig metode for å redusere klimagassutslippene. Også kjernekraft blir holdt frem som et vesentlig bidrag. Det er all grunn til å være bekymret for utviklingen. Etter hva vi vet i dag (2006), kan utslippene av klimagasser føre til store problemer for befolkningen over hele kloden. IEA tror imidlertid det er mulig å unngå at vi kommer i en slik vanskelig situasjon ved hjelp av ny energiteknologi [ IEA, 2006a]. Fornybare energikilder spiller en vesentlig rolle i et slikt scenario, selv om byrået også baserer sine fremskrivinger på en betydelig mengde ny kjernekraft og innfanging og deponering av CO2 fra fossilfyrte kraftverk. Til tross for økt interesse for fornybar varmeproduksjon, står utviklingen av varmemarkedet overfor flere utfordringer. Derfor ønsker norske myndigheter at om lag to tredeler av Enovas årlige midler skal gå til fjernvarme og energisparing. Dette er en økonomisk ramme som kan åpne for en større utbygging av fjernvarme enn tidligere. 6. Energibegreper - Ordliste Energi Energi er det som får ting til å skje. Ordet energi kommer fra det greske εργον (ergon) som betyr arbeid, livskraft, styrke. Det er overalt og finnes i ulike former. Energi kan ikke forsvinne, bare overføres og endre form. Energiform Energi opptrer egentlig bare i to former; bevegelsesenergi og stillingsenergi, eller i en kombinasjon av disse. Ethvert legeme som er i bevegelse har bevegelsesenergi/kinetisk energi/mekanisk energi, mens et legeme som er i ro (for eksempel en spent fjær, strikk eller streng) har et potensial for bevegelse og derved stillingsenergi/potensiell energi. Energikilder Vi henter energi fra energikilder. Eksempel på energikilder er vann, vind, bioenergi(ved, flis, planterester, avfall), sol, olje, kull og gass. Energikvalitet Begrepet energikvalitet sier noe om nyttiggjøringsgraden av energien når den går over fra en form til en annen. Ofte er mulighetene for omvandling begrenset. I Norge bruker svært mange av oss elektrisitet til oppvarming. Elektrisitet lar seg lett omforme til varme i en panelovn, men det lar seg ikke gjøre å snu denne prosessen slik at vi lager elektrisitet fra varme med omgivelsestemperatur. Dette skyldes at elektrisitet er en høyverdig form for energi som er svært anvendelig. Varme er en lavverdig form for energi med begrenset anvendelighet. Energibruk se energiforbruk 10

11 Energiforbruk Egentlig et misvisende ord, ettersom energi ikke kan forbrukes, kun brukes. Men bestemte energiformer kan forbrukes og derigjennom gå over i en annen form. Man kan for eksempel forbruke elektrisk energi (som da oftest går over til varmeenergi). Energieffektivisering Å bruke energi riktig. Dette betyr å ikke bruke mer energi enn nødvendig til ulike formål. Det betyr også å bruke riktig energi på riktig sted. Energiledelse Betyr at ledelsen tar ansvar for at bedriften har effektiv energiforbruk. Energitjeneste All aktivitet, samme hva slag, forutsetter bruk av energi. De aller fleste av oss er egentlig ikke interessert i energi, men i de ulike varene og tjenestene som vi på ulike måter kan nyte godt av og som bare er tilgjengelig ved hjelp av energi. Disse varene og tjenestene kalles med et samlenavn for energitjenester. Energibærer En energibærer er det stoffet eller mekanismen energitjenesten leveres ved hjelp av. Alt vi kan få lagret energi i og senere å ta ut av, kaller vi energibærere. Energibæreren holder på energien for at den senere kan benyttes på et annet sted til senere tid. For eksempel vil energitjenesten varme kunne leveres i form av oppvarmet vann i radiatorer, forbrenning av ved eller olje i kamin eller i form av strøm i panelovner. Energioppfølging En enkel metode for hver uke å kunne sjekke energiforbruket. Man kan for eksempel finne ut om forbruket en uke er høyere enn det burde vært. Man leser av ukentlig forbruk, sammenstiller dette mot utetemperaturen (ukesnitt) og legger dette inn i et såkalt ET-diagram. Man får da på en lettfattelig måte se hvordan forbruket har vært i forhold til andre uker. Erfaringer viser at de bare med å starte opp med energioppfølging så får man redusert energiforbruk. Energioppfølging kan gjøres helt manuelt, delvis automatisert eller helautomatisk. Ved helautomatisk energioppfølging er det viktig at man ikke overlater alt til datamaskinene, men foretar ukentlig sjekk av innkomne data. Ellers vil mye av hensikten med energioppfølging forsvinne. Energimål Som en del av energiledelsen bør bedriftsledelsen sette seg mål for bedriftens energibruk. Målet kan for eksempel være å redusere forbruket i eksisterende bygg med 15 %, nye bygg skal ikke ha mer energiforbruk enn 150 kwh pr kvadratmeter, varmepumper skal levere kwh varme til erstatning for oljekjeler m.m. Varme mer enn elektrisitet 11

12 I Norge bruker vi elektrisk energi til oppvarming i langt større grad enn ellers i verden. Dette skyldes at Norge har hatt rikelig og rimelig tilgang på vannenergi (vannkraft). Begrepet varme og oppvarming har derfor tradisjonelt vært forbundet med bruk av elektrisitet og ved (bioenergi). I 2005 brukte husholdningene 35 TWh elektrisk energi, og 41 prosent av dette gikk til oppvarming. Tilsvarende tall gjelder for næringsbygg. Det har altså ikke vært vanlig å benytte vannbåren varme til oppvarming i Norge. Vannbåren varme er varme som overføres gjennom oppvarmet vann. Vannet varmes opp i en varmesentral og distribueres ut til brukerne. 7. LESE MER KILDER Dersom du ønsker å lese mer om temaene som er berørt i dette heftet, kan du se på: Dersom du ønsker å lese mer om fornybar energi, så se på vedlegg 1. Dersom du ønsker å lære hvordan man lager elektrisitet, så se på vedlegg 2. 12

UNGDOMSBEDRIFT. Energi og klima

UNGDOMSBEDRIFT. Energi og klima UNGDOMSBEDRIFT Energi og klima Ungt Entreprenøskap i Norge Ungt Entreprenørskap Norge Boks 5250 Majorstua, 0303 Oslo Tlf.: 23 08 82 10 ue@ue.no Ungt Entreprenørskap Agder Fylkesmannen i Vest-Agder, Utdanningskontoret

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Gründercamp med Energi for framtida

Gründercamp med Energi for framtida Gründercamp med Energi for framtida Innhold: Innledning Forberedelser til Gründercamp m/energifokus Eksempler på forretningsideer 1. Innledning I skoleåret 2008/09 samarbeider Enova SF og Ungt Entreprenørskap

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Energiutredning for Andebu 2011

Energiutredning for Andebu 2011 Energiutredning for Andebu 2011 Lokal energiutredning: En utredning nettselskapet er pålagt å utarbeide. -Stasjonært energiforbruk (GWh) -Nett-situasjonen, kapasiteter -Lokale energiressurser -Alternative

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Bygninger og naturvern: Hva må til?

Bygninger og naturvern: Hva må til? Bygninger og naturvern: Hva må til? Lars Haltbrekken/Torhildur Fjola Kristjansdottir Leder/Energirådgiver Norges Naturvernforbund lh@naturvern.no, tfk@naturvern.no 20. november 2007 Energifrigjøring i

Detaljer

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15. Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme

Detaljer

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011 Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Geotermisk energi og MEF-bedriftenes rolle

Geotermisk energi og MEF-bedriftenes rolle MEF-notat nr. 4-2011 September 2011 Geotermisk energi og MEF-bedriftenes rolle Geotermisk energi er fornybar energi Potensialer og fremtidsutsikter MEF engasjerer seg for grunnvarmeutbygging Det er behov

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Vi trenger energi, fornybar energi må erstatte fossile brensler.

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Klimaendringer krever bransje endringer hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Midler avsatt for fornybar energi og energisparing MtCO 2 -ekv pr år 70 60 Lavutslippsbanen

Detaljer

Energi for Norge. Hva kan vi velge?

Energi for Norge. Hva kan vi velge? Tekna Hedmark og Oppland Energi i ledninger Energi i rør Hvordan utnytte begge deler best mulig Energi for Norge. Hva kan vi velge? Gjøvik 28. september 2011 Hans H. Faanes 1 Energipolitikken må balansere

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 UiO 26. februar 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet KAPITTEL 4: I dette kapittelet lærer du om hva bærekraftig utvikling og føre-varprinsippet har å si for handlingene våre hvordan forbruksvalgene våre påvirker miljøet både lokalt og globalt hvordan bruk

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Energi for framtida Enova lærerkurs september 2015. Anne Marie Abelgaard Rådgiver Enova SF

Energi for framtida Enova lærerkurs september 2015. Anne Marie Abelgaard Rådgiver Enova SF Energi for framtida Enova lærerkurs september 2015 Anne Marie Abelgaard Rådgiver Enova SF Enovas formål miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon bidra til utvikling av energi- og klimateknologi

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen Nr. 3-2009 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Økt transport gir økt nettleie Gavedryss til lokalt barn- og ungdomsarbeid Energieffektivisering og sparing viktig for bedre klima Lave strømpriser nå! Hva kan

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Hafslund i dag Produksjon Varme Nett Marked Regionalnett Vannkraftproduksjon Fjernvarmeproduksjon Fjernvarmedistribusjon Distribusjonsnett Driftssentral Strøm Kundesenter

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling

Detaljer

Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Vingelen i Tolga 22. mars 2006

Vingelen i Tolga 22. mars 2006 Vingelen i Tolga 22. mars 2006 Arild Kvikstadhagen på oppdrag fra: Viggo Iversen Leder markedsområde varme og vind Agenda Om Enova Nasjonale utfordringer for det norske energisystemet, energiproduksjon

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014 Enovas virkemidler Fremtidens energisystem i Oslo Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller 13. februar 2014 Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme

Detaljer

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo 1. april 2011 Høringsinnspill om Energi21 rapportene Bellona viser til tidligere innspill til Energi21 gjennom Frederic Hauges foredrag på energiforskningskonferansen

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning BIODRIVSTOFF EN DEL AV VÅR FORNYBARE FREMTID? E ik T ø b I tit tt f t f lt i /N k t f Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning/norsk senter for Bioenergiforskning BIODRIVS STOFF - EN DEL AV VÅR FORNYBAR

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Derfor er energibransjen en del av klimaløsningen!

Derfor er energibransjen en del av klimaløsningen! Markedskonferansen Derfor er energibransjen en del av klimaløsningen! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Gjermund Løyning Politisk rådgiver, EBL Markedskonferansen 2009, 22. september

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger

Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger Deres referanse Vår referanse Dato 13.10.2009 NVE Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger EBL ser det som svært positivt at man nå legger opp til et system for

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Energiledelse. Thea Mørk

Energiledelse. Thea Mørk Energiledelse Thea Mørk Norsk Enøk og Energi AS Etablert i Drammen i 1992 - enøksenter i Buskerud Eies av nettselskaper i Buskerud, Telemark og Østfold Solid rådgivningsbedrift innen enøk og energi Kontor

Detaljer