Energieffektivitet og energiproduksjon - et hefte om ungdom og energi fra Enova SF

Transkript

1 Ungdom og energi 1

2 Energieffektivitet og energiproduksjon - et hefte om ungdom og energi fra Enova SF Dette heftet gir en innføring i energi og energiproblematikk. Heftet er skrevet for ungdommer i alderen år, som gjennom Ungt Entreprenørskap skal drive en ungdomsbedrift eller som skal delta på en Gründercamp med energifokus. Energi og klima er et dagsaktuelt og relevant tema for ungdom. Det er etter hvert global enighet om at vi står overfor store energi- og klimautfordringer i framtida. Som voksne vil ungdom møte mange nye problemstillinger som verken foreldre eller besteforeldre måtte forholde seg til. Den stadig økende etterspørselen etter energi fører til globale utfordringer knyttet til miljø, fred, forsyningssikkerhet og økte energipriser. Et mer variert og miljøvennlig energisystem med fornybare energikilder, energieffektivisering, introduksjon av miljøvennlig teknologi og fleksibel energiforsyning er en forutsetning for en bærekraftig utvikling. Ungdom er framtidens beslutningstakere, derfor er det viktig å nå ut med nye tankesett og handlingsmønster tidlig i en persons liv. Enova SF ønsker å gjøre ungdom mer bevisste og oppmerksomme på hvor mye energi vi bruker til ulike formål. Energi er en ressurs vi må lære å utnytte mer effektivt for å sikre miljøet på jorda. Energi i fremtiden handler blant annet om å finne nye energikilder. I tillegg må vi bruke energien smartere enn før. Dette heftet skal inspirere og påvirke ungdom til selv å finne metoder for å redusere energibruken, til å utvikle bedre metoder for å utnytte energi på og/eller til å ta i bruk eller utvikle fornybar energi. Dette heftet er utviklet av statsforetaket Enova. Enova SF eies av Olje- og energidepartementet og har fått i oppdrag å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. God lesing! 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Energibruk og energieffektivisering i Ungdomsbedriften, hva kan vi gjøre? Energiinnovasjon som Ungdomsbedrift Energikilder - fornybare og ikke-fornybare Fremtidens energiutfordringer Energibegreper - Ordliste

4 1. Innledning Alt som er laget av mennesker består av både teknologi og design. Og uansett hva vi lager, bruker vi energi til oppgaven. Energi er en ressurs vi må lære å utnytte mer effektivt, og det stiller ekstra krav til nye produkter. I fremtiden blir energibruk og klimapåvirkning enda viktigere for bedriftene. Derfor er det viktig å sette fokus på energi og klima også i arbeidet med ungdomsbedrift. 2. Energibruk og energieffektivisering i Ungdomsbedriften, hva kan vi gjøre? Ungdomsbedriftens delårs- og årsrapport bør omtale bedriftens energibruk og om bedriften har en bevisst holdning til energi- og klimaspørsmål i forhold til produksjon av varer og tjenester. Energieffektivisering er lønnsomt for bedriften og for klimaet Miljø- og klimakravene fra samfunnet øker. Både private og offentlige virksomheter møter stadig hardere krav fra regulerende myndigheter, marked og forbrukere. Miljøvennlig energieffektivisering lønner seg, både på kort og lang sikt. Det er mye å tjene selv på enkle tiltak. Virksomheter som gjør noe finner fort ut at det er penger å spare, selv uten store investeringer. Virksomheter som tar samfunnsansvar ved å gjennomføre energieffektiviseringstiltak oppnår også bedre omdømme. Dette gir muligheter for positive økonomiske og politiske resultater, enten virksomheten er privat eller offentlig. Å vise energi- og klimaansvar kan dermed også bli et konkurransefortrinn for virksomheten. Energiomlegging og energieffektivisering kan bidra til å bremse global oppvarming. Når man sparer energi tenkes det globalt og handles lokalt. I en husholdning, skole eller et næringsbygg er det normalt mellom 10 og 20 aktuelle sparetiltak som kan gjennomføres uten for store investeringer. Eksempler på sparetiltak er: Luft kort og effektivt i stedet for å la vinduet stå på gløtt. Da unngår du nedkjøling av gulv, tak og vegger. Reduser temperaturen i varmtvannsberederen til ca. 65 C. Bruk lavenergipærer i stedet for vanlige glødelamper ute, i kalde rom og på vanskelig tilgjengelige steder. Sørg for riktig isolering av hus. Innstaller f.eks. isolerende vinduer og gode tettelister rundt trekkfulle vinduer og dører. 4

5 Monter termostat for styring av romoppvarmingen og tidsur for nattsenking av temperaturen. Slå av lys og varme i rom som ikke er i bruk. Hold innetemperaturen på C. For hver grad du senker innetemperaturen, sparer du ca. 5% av kostnadene til oppvarming samtidig som du får et bedre innemiljø. Denne type tiltak kan gi store besparelser for skolen, husholdningen eller bedriften som gjennomfører tiltakene. Energiledelse registrering og oppfølging av bedriftens energibruk Energiledelse er en viktig del av bedriftens energi- og klimastrategi. Ledelsen i bedriften må ta ansvar for bedriftens energibruk gjennom kontinuerlig oppfølging. Og da må brukere, vaktmestere og mellomledere involveres. Energiledelse er et styringssystem på linje med personalledelse og økonomiledelse. Det er alltid lønnsomt å drive med energiledelse. Likevel er det få bedrifter som har det på dagsorden. Begrepet energiledelse er forholdsvis nytt, og det er kanskje ikke lett å forstå at det skal være nødvendig med nok et styringssystem i en bedrift. Særlig ikke i et land som Norge som tilsynelatende har overflod av energi. Men nettopp på grunn av denne overfloden blir energi ofte oppfattet som en fast kostnad. En kostnad vi tror vi har kontroll over, i hvert fall så lenge energibruken holder seg på et jevnt nivå fra et år til det neste. Det bedriftene ikke oppdager, er at energikostnadene ofte er % høyere enn de bør være. Dermed betaler de fleste bedrifter for energi som de verken trenger eller gjør seg nytte av. Gjennom energiledelse er det mulig å ta tak i denne gevinsten og realisere den rett og slett skaffe firmaet større overskudd ved at utgiftene går ned. I tillegg vil de fleste oppnå andre fordeler, særlig når det gjelder innemiljø og bedriftens generelle miljø- og klimaprofil. Energiledelse betyr at ledelsen tar ansvar for at bedriften effektiviserer energiforbruket, inkludert energi til produksjon. Dette skjer gjennom at det settes konkrete energimål (mål for redusert energibruk og/eller mål for overgang til mer fornybar energi) og at ledelsen sammen med ansatte gjennomfører tiltak som skal bidra til å nå målene. Tiltakene kan være energioppfølging, dvs. løpende kontroll med energibruken og sjekk av inn- og utkoblingstidspunkt for ventilasjon, lys og varme. I tillegg bør det kontrolleres at varmeveksleren i ventilasjonsanlegget virker slik som den skal. I ungdomsbedriften kan man også innføre energiledelse. 5

6 Rapportering av energibruk og klimapåvirking i Ungdomsbedriften Ungdomsbedriften bør ved oppstarten skaffe seg oversikt over energibruken for de lokalene som hovedsakelig benyttes. I de fleste tilfeller er dette skolen. Dere bør kartlegge skolens/lokalenes energibruk. Hva er gjennomsnittlig daglig energibruk målt i kwh/m2? De fleste skolebygg har et gjennomsnittlig energibruk på ½ - 1 kwh/m2 per dag. Ved å regne ut hvor mange m2 som disponeres av ungdomsbedriften i et visst antall timer kan dere beregne bedriftens energibruk. Ungdomsbedriften skal også kartlegge hvorvidt skolen har tatt i bruk lokal og miljøvennlig energi som fjernvarme, bioenergi eller varmepumpe, eller om skolen buker kun strøm og olje til oppvarming. Dere kan ta en prat med vaktmesteren for å få mer innformasjon. I delårsrapporten og årsrapporten kan ungdomsbedriften rapportere på følgende: Bedriftens energibruk. Bedriftens energimål og gjennomførte tiltak (energiledelse). Om produktet/tjenesten bidrar til å redusere energiforbruket, utvikle bedre metoder for å utnytte energi på eller tar i bruk/fremmer/utvikler fornybar energi. Om bedriften formidler til omverdenen at de er en energi- og klimavennlig bedrift (profilerer seg) 3. Energiinnovasjon som Ungdomsbedrift Å etablere en ungdomsbedrift med energitema er både relevant og fremtidsrettet. Det vil være et stort behov for utviking av ny teknologi innenfor både energieffektivisering og energiproduksjon. Dere kan enten videreutvikle de teknologiene som allerede finnes eller utvikle nye. Det blir bare viktigere og viktigere å produsere elektrisitet og varme fra fornybare energikilder. Ungdomsbedrifter som har energiinnovasjon som forretningsidé skal ha et produkt eller en tjeneste med formål om å redusere energiforbruket eller som tar i bruk/fremmer /utvikler fornybar energi. Energi, innovasjon og prisen for beste energiinnovasjon I framtida blir det viktig å redusere behovet for energi, spesielt der vi oppholder oss mest, i våre egne boliger, der vi går på skole eller der vi arbeider. Alle hvitevarer selges med energimerking. Dette vil etter hvert også gjelde boliger. Produktene er merket etter hvor energieffektive de er, noe som vil kunne påvirke forbrukerens valg. Å utvikle produkter som er energieffektive kan være både spennende 6

7 og lærerikt. Produktene kan baseres på å bruke fornybare energikilder direkte, eller det kan være produkter som bruker energien effektivt. Innovasjon er også mer enn utvikling av et produkt innovasjon kan være å utvikle et konsept som fremmer fornybar energi eller gjenbruk av energi. Ungdomsbedriften kan fokusere på følgende typer produkt eller tjeneste Produktet / tjenesten bidrar til å redusere energiforbruket Utvikle (bedre) metoder for å utnytte energien Tar i bruk fornybar energi som energikilde Fremmer bruk av fornybar energi Utvikler fornybar energi I tillegg til at produktet / tjenesten skal ha et formål om å redusere energiforbruket eller fremmer miljøvennlig energi, er det viktig at ungdomsbedriften formidler til omverdenen at den har en energi- og klimaprofil. 4. Energikilder - fornybare og ikke-fornybare Fornybar energi har lenge vært et viktig energipolitisk tema. Alle troverdige undersøkelser og analyser de siste tretti årene peker i samme retning: Bruken av fossile brensel i transportsektoren og energiforsyningen bør ikke fortsette som i dag. For år siden var det en økende erkjennelse av at jordens ressurser er begrenset og at verdens avhengighet av fossile energikilder må reduseres. I dag er klimaproblematikken dukket opp på den politiske dagsorden. Mange mener at de menneskeskapte klimaendringene globalt sett er den største klimautfordringen menneskeheten står ovenfor. Økningen av klimagassutslipp i de siste tiårene vekker bekymring. I 1987 la den internasjonale Brundtlandkommisjonen, ledet av Norges daværende statsminister Gro Harlem Brundtland, frem rapporten "Vår felles framtid", den første helhetlige og totalomfattende politiske analysen av de internasjonale miljøutfordringene. Her ble blant annet begrepet "bærekraftig utvikling" lansert. Rapporten anbefaler landene om å legge om energiforbruket og å basere sin velferd på en bærekraftig utvikling. Norge baserer allerede det alt vesentlige av vår stasjonære energiproduksjon på en fornybar energikilde storskala vannkraft. Vi har dessuten store uutnyttede vind- og bølgeenergiressurser langs den lange kysten vår. Høsten 2006 la Lavutslippsutvalget frem sin analyse av hvordan Norge best kan redusere sine utslipp av klimagasser. Her ble det pekt på det store potensialet som ligger i å øke utnyttelsen av bioenergi, både til 7

8 fjernvarmeanlegg og som råstoff for bioetanol, og i å utnytte de enorme vindressursene langt til havs ute i Nordsjøen. Ikke-fornybare energikilder I størsteparten av verden har ikke-fornybare energikilder (også kalt fossil energi) dannet grunnlaget for den industrielle utvikling. Med fossil energi mener vi kull, olje og naturgass. Dette er rester av planter og dyr som har levd for mange millioner år siden (fossilt materiale), og har blitt lagret i jordskorpa i millioner av år. Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver. I tillegg til dette frigjør forbrenning av fossilt brennstoff store mengder CO2 til atmosfæren, og har fått mye av skylden for global oppvarming. Fornybare energikilder I Norge er vi for avhengige av elektrisitet til oppgaver som kan løses ved hjelp av andre typer energi. En omlegging til mer fornybar energi vil på sikt kunne redusere de globale utslippene av CO2. I Norge er vi så heldige at vi produserer mye elektrisitet fra vannkraft. Hvis vi kan øke produksjonen av fornybar energi, for eksempel vindenergi, bølgeenergi, solenergi, bioenergi, vil vi kunne eksportere dette til andre land som da kan erstatte elektrisitet fra kullkraftverk. Vi kan bruke bioenergi som et eksempel: Et stort drivhus forbruker mye energi både til oppvarming og til lys. Ved å la planterester råtne og slik lage biogass kan drivhuset brenne biogassen og lage varme til oppvarming av huset, i tillegg trenger plantene i drivhuset CO2 for å kunne vokse. Ved å mate inn den CO2 man får fra å brenne biogassen, får plantene den CO2 de trenger og man reduserer CO2-utslippet til atmosfæren. CO2-regnskapet for dette drivhuset vil da være negativt siden CO2-utslipp fra bioenergi er CO2-nøytralt, og her er ingen utslipp. Det eksisterer mange kilder til fornybar energiproduksjon. Fornybar energiproduksjon vil si at ressursene ikke blir brukt opp slik som olje og gassressursene blir. EU har definert fornybar elektrisitet som en produksjonsform som ikke benytter seg av fossile brennstoff eller kjernekraft. Fornybar energi kan enten produseres som varme eller som strøm (elektrisk energi). Fornybar energi kan produseres fra mange kilder: fra vann som er i bevegelse; vår tradisjonelle vannkraft fra elver/fosser fra vind som er luft i bevegelse kalt vindenergi(vindkraft) fra solstråler enten i form av elektrisitet eller varme fra havet gjennom vann og luft i bevegelse: bølgeenergi, tidevannsenergi eller vindenergi til havs. 8

9 fra havet langs ved kysten gjennom saltenergi, bølgeenergi, tidevannsenergi eller vindenergi til havs. Saltenergi(saltkraft) fås ved at saltvann og ferskvann møtes på hver sin side av en membran. Gjennom osmose går ferskvann over til saltvann noe som gjør at trykket på saltvannssiden øker og at man kan bruke trykkoppbyggingen til energiproduksjon. fra avfall ved hjelp av forråtning av organisk avfall eller ved fremstilling av olje fra vekster som raps, solsikke, mais, etc. Dette kalles bioenergi og kan brukes både til å fremstille varme og elektrisitet fra varme i bakken; sender vann ned i bakken for oppvarming brukes deretter til oppvarming av hus dette kalles geotermisk varme, noen ganger vil den kunne hentes ut direkte på jordoverflaten også som varme kilder slik de har mye av på Island Figuren viser verdens energipotensial for forskjellige energikilder. Globale vannkraftressurser på verdensbasis er det beregnet at det totale vannkraftpotensialet som er teknisk mulig å utnytte er om lag TWh/år. Det totale teoretiske ressursgrunnlaget for utnyttelse av vannkraft i Norge er beregnet til ca. 600 TWh/år. På grunn av økonomi og miljøhensyn er det ikke mulig å utnytte hele dette potensialet. Det totale teknisk/økonomiske utbyggbare vannkraftpotensialet ble i 2005 beregnet til 205 TWh/år. Omtrent en prosent av innstrålt solenergi går med til å sette luften i bevegelse. For hele kloden tilsvarer dette en energimengde på rundt 100 ganger verdens energiforbruk, men kun en liten del av dette er mulig å utnytte i praksis. 5. Fremtidens energiutfordringer Det internasjonale energibyrået IEA peker ikke bare på fornybare energikilder som klimavennlige tiltak i fremtidens samfunn. I rapporten "World Energy Outlook 2006" peker de på at forbruket av fossile brensler med overveiende sannsynlighet kommer til å øke, uansett hvor optimistiske scenariene er. Dette skyldes at hoveddelen av økningen kommer i Kina og India, som kommer til å basere sin forbruksøkning i det alt vesentligste 9

10 på kull. Derfor peker IEA på CO 2 -fangst og -deponering som en viktig metode for å redusere klimagassutslippene. Også kjernekraft blir holdt frem som et vesentlig bidrag. Det er all grunn til å være bekymret for utviklingen. Etter hva vi vet i dag (2006), kan utslippene av klimagasser føre til store problemer for befolkningen over hele kloden. IEA tror imidlertid det er mulig å unngå at vi kommer i en slik vanskelig situasjon ved hjelp av ny energiteknologi [ IEA, 2006a]. Fornybare energikilder spiller en vesentlig rolle i et slikt scenario, selv om byrået også baserer sine fremskrivinger på en betydelig mengde ny kjernekraft og innfanging og deponering av CO2 fra fossilfyrte kraftverk. Til tross for økt interesse for fornybar varmeproduksjon, står utviklingen av varmemarkedet overfor flere utfordringer. Derfor ønsker norske myndigheter at om lag to tredeler av Enovas årlige midler skal gå til fjernvarme og energisparing. Dette er en økonomisk ramme som kan åpne for en større utbygging av fjernvarme enn tidligere. 6. Energibegreper - Ordliste Energi Energi er det som får ting til å skje. Ordet energi kommer fra det greske εργον (ergon) som betyr arbeid, livskraft, styrke. Det er overalt og finnes i ulike former. Energi kan ikke forsvinne, bare overføres og endre form. Energiform Energi opptrer egentlig bare i to former; bevegelsesenergi og stillingsenergi, eller i en kombinasjon av disse. Ethvert legeme som er i bevegelse har bevegelsesenergi/kinetisk energi/mekanisk energi, mens et legeme som er i ro (for eksempel en spent fjær, strikk eller streng) har et potensial for bevegelse og derved stillingsenergi/potensiell energi. Energikilder Vi henter energi fra energikilder. Eksempel på energikilder er vann, vind, bioenergi(ved, flis, planterester, avfall), sol, olje, kull og gass. Energikvalitet Begrepet energikvalitet sier noe om nyttiggjøringsgraden av energien når den går over fra en form til en annen. Ofte er mulighetene for omvandling begrenset. I Norge bruker svært mange av oss elektrisitet til oppvarming. Elektrisitet lar seg lett omforme til varme i en panelovn, men det lar seg ikke gjøre å snu denne prosessen slik at vi lager elektrisitet fra varme med omgivelsestemperatur. Dette skyldes at elektrisitet er en høyverdig form for energi som er svært anvendelig. Varme er en lavverdig form for energi med begrenset anvendelighet. Energibruk se energiforbruk 10

11 Energiforbruk Egentlig et misvisende ord, ettersom energi ikke kan forbrukes, kun brukes. Men bestemte energiformer kan forbrukes og derigjennom gå over i en annen form. Man kan for eksempel forbruke elektrisk energi (som da oftest går over til varmeenergi). Energieffektivisering Å bruke energi riktig. Dette betyr å ikke bruke mer energi enn nødvendig til ulike formål. Det betyr også å bruke riktig energi på riktig sted. Energiledelse Betyr at ledelsen tar ansvar for at bedriften har effektiv energiforbruk. Energitjeneste All aktivitet, samme hva slag, forutsetter bruk av energi. De aller fleste av oss er egentlig ikke interessert i energi, men i de ulike varene og tjenestene som vi på ulike måter kan nyte godt av og som bare er tilgjengelig ved hjelp av energi. Disse varene og tjenestene kalles med et samlenavn for energitjenester. Energibærer En energibærer er det stoffet eller mekanismen energitjenesten leveres ved hjelp av. Alt vi kan få lagret energi i og senere å ta ut av, kaller vi energibærere. Energibæreren holder på energien for at den senere kan benyttes på et annet sted til senere tid. For eksempel vil energitjenesten varme kunne leveres i form av oppvarmet vann i radiatorer, forbrenning av ved eller olje i kamin eller i form av strøm i panelovner. Energioppfølging En enkel metode for hver uke å kunne sjekke energiforbruket. Man kan for eksempel finne ut om forbruket en uke er høyere enn det burde vært. Man leser av ukentlig forbruk, sammenstiller dette mot utetemperaturen (ukesnitt) og legger dette inn i et såkalt ET-diagram. Man får da på en lettfattelig måte se hvordan forbruket har vært i forhold til andre uker. Erfaringer viser at de bare med å starte opp med energioppfølging så får man redusert energiforbruk. Energioppfølging kan gjøres helt manuelt, delvis automatisert eller helautomatisk. Ved helautomatisk energioppfølging er det viktig at man ikke overlater alt til datamaskinene, men foretar ukentlig sjekk av innkomne data. Ellers vil mye av hensikten med energioppfølging forsvinne. Energimål Som en del av energiledelsen bør bedriftsledelsen sette seg mål for bedriftens energibruk. Målet kan for eksempel være å redusere forbruket i eksisterende bygg med 15 %, nye bygg skal ikke ha mer energiforbruk enn 150 kwh pr kvadratmeter, varmepumper skal levere kwh varme til erstatning for oljekjeler m.m. Varme mer enn elektrisitet 11

12 I Norge bruker vi elektrisk energi til oppvarming i langt større grad enn ellers i verden. Dette skyldes at Norge har hatt rikelig og rimelig tilgang på vannenergi (vannkraft). Begrepet varme og oppvarming har derfor tradisjonelt vært forbundet med bruk av elektrisitet og ved (bioenergi). I 2005 brukte husholdningene 35 TWh elektrisk energi, og 41 prosent av dette gikk til oppvarming. Tilsvarende tall gjelder for næringsbygg. Det har altså ikke vært vanlig å benytte vannbåren varme til oppvarming i Norge. Vannbåren varme er varme som overføres gjennom oppvarmet vann. Vannet varmes opp i en varmesentral og distribueres ut til brukerne. 7. LESE MER KILDER Dersom du ønsker å lese mer om temaene som er berørt i dette heftet, kan du se på: Dersom du ønsker å lese mer om fornybar energi, så se på vedlegg 1. Dersom du ønsker å lære hvordan man lager elektrisitet, så se på vedlegg 2. 12