- PDF Gratis nedlasting

Størrelse: px

Begynne med side:

Download ""

Eivind Klausen
8 år siden
Visninger:

1 Sårbehandling en utfordring for sykepleieren Katrine Gjelle Hugaas

2 Sårtilhelingsprosessen Inflammasjonsfasen Nydanningsfasen Epitelialiseringsfasen Modningsfasen

3 Inflammasjonsfasen Settes i gang av vevsskade eller bakterieinvasjon Viktig forsvarsmekanisme i kroppen Kjennetegnes ved: Rødme Varmeøkning Smerte Hevelse

4 Kroniske sår Inflammasjonsfasen pågår over lang tid

5 Akutte sår Inflammasjonsfasen er begrenset til en kort periode

6 Nydanningsfasen Det dannes nytt bindevev Dannelse av nye blodkar stimuleres Granulasjonsvev vokser ut fra underliggende kapillærer Såret trekkes sammen fra sidene Såret kan ha et gulaktig belegg fibrin.

ut fra underliggende kapillærer Såret trekkes

7 Epiteliseringsfasen Sluttfasen i tilhelingen Såret dekkes av epitelceller Epitelcellene vokser inn fra kantene eller fra små epiteløyer i sårbunnen Såret må være fritt for nekroser og fibrinbelegg Såret må være fuktig

kantene eller fra små epiteløyer i sårbunnen Såret må

8 Modningsfasen Arret lysner og blir flatere Denne fasen tar lang tid

9 Primærtilheling Ingen bakenforliggende vevsdefekt Eksempel kan være operasjonssnitt Det må kun dannes en liten mengde nytt vev

10 Sekundærtilheling Sår som kommer pga sykdom/skade Såret må fylles med granulasjonsvev før det dekkes av epitelceller Rikelig mengde nytt vev dannes

11 Arterielle sår Kommer av nedsatt arteriell sirkulasjon Aterosklerose en degenerativ prosess i arteriens innerste lag som fører til at lumen blir mindre og blodstrømmen blir forsinket Det kan dannes mikrotromboser i kapillærene Resulterer i mindre blodstrøm gjennom kapillærene i huden Merkes først i distale deler av ekstremitetene

blodstrømmen blir forsinket Det kan dannes mikrotromboser i kapillærene Resulterer

12 Symptomer på nedsatt arteriell sirkulasjon Foten er ofte kjølig og/eller blek C.I smerter i beina ved gange Smertene gir seg når pt stanser Smerter i hvile er et alvorlig tegn Hvilesmerter bedrer seg gjerne hvis foten henger ned Det er vanskelig å behandle disse smertene med medikamenter Smerter om natten er tegn på kritisk ischemi Kritisk ischemi innebærer høy risiko for nekroser og sår

Hvilesmerter bedrer seg gjerne hvis foten henger ned Det er vanskelig å behandle disse smertene

13 Arterielle sår Sitter som regel distalt på foten Fotrygg Tær Hæl Fotsåle Malleoler Kan også sitte på nedre del av leggen

14 Typisk utseende Markert sårkant Bunnen blør vanligvis ikke Vanligvis lite/intet granulasjonsvev Nekroser Ofte tørre sår Kan være dype Kan involvere bein og sener Ofte smertefulle

17 Utredning Grundig sykehistorie Klinisk undersøkelse Akeltrykk-måling Kontrastrøntgen undersøkelse

18 Primærbehandling av arterielle sår Gjenoppretting av arteriell sirkulasjon EVAR Operasjon

19 Lokal behandling av arterielle sår Svarte nekroser skal behandles tørt Unngå infeksjon Unngå trykk mot såret Hos oss behandler vi de fleste infiserte sår med hypertone saltvannskompresser som skiftes 2-3 ggr pr døgn Unntak: Ved stadfestet pseudomonas Pseudomonas behandles med Acetatbuffer

infiserte sår med hypertone saltvannskompresser som skiftes 2-3 ggr pr

20 Arterielle sår skal aldri behandles med kompresjon Tape direkte mot huden er også kontraindisert

21 Råd til pasienter med sår som skyldes arteriell insuffisiens

22 Mosjon Utvikler kollateralnettet Røykestopp Bedre O2 tilbud til cellene Fothygiene Forebygging av nye sår Søvn Leie som fremmer blodtilførsel til beina Næring Frukt og grønt, fisk eller kjøtt daglig Rikelig drikke

23 Diabetiske fotsår Om lag 10% av alle diabetikere har sår Fotsår er årsak til 80% av beinamputasjonene hos disse pasientene

24 Nevropatier Sensorisk nevropati Nedsatt følelse i foten Vanskelig å oppfatte skade Motorisk nevropati Fotens småmuskler visner og foten kan bli deformert Lettere utsatt for trykk og skader

26 Diabetisk fotsår med tendens til hypergranulasjon

28 Nevropatiske sår som kommer av dårlig fottøy er årsak til 80% av alle fotsår hos diabetikere

29 Faktorer som vanskeliggjør sårtilheling hos diabetikere Dårlig regulert blodsukker Påvirker blant annet nydanningen av kollagen Forstyrrelse i opptak av spormetaller (eks Zink) Dårlig ernæring Det inflammatoriske forsvaret er nedsatt sårinfeksjoner får gjerne et lengre og alvorligere forløp Hemoreologiske forstyrrelser kan føre til nedsatt blodgjennomstrømming

30 Det er viktig at pasienten har forståelse for sykdommen og behandlingen av den! Pasienten må forebygge sår ved god fotpleie og riktig fottøy

31 Pleiepersonalets oppgaver Inspiser pasientens føtter daglig Vær obs på tegn til nye sårdannelser Eventuelt blodsukkerkurve Informer pasienten Motiver pasienten

32 Råd til pasienter med diabetiske fotsår God blodsukkerkontroll Røykestopp Vær nøye med fottøyet Vask og stell føttene daglig Ikke gå barbeint Fotgymnastikk

33 Decubitus Definisjon: En lokal skade i huden som skyldes en forstyrrelse i blodtilførselen til området, som regel på grunn av trykk, skyvekrefter eller friksjon, eller en kombinasjon av disse faktorene Dealey

34 Decubitus 4 stadier Stadium 1: Huden er rød. Blekner ikke ved trykkavlastning Stadium 2: Delhudskade overfladisk sår/blemme Stadium 3: Fullhudskade kan være dypt Stadium 4: Dyp skade som går gjennom muskellaget gjerne ned til sener/bein

35 Forslag til bandasjer Velg bandasje etter stadium Stadium 1: Tynne hydrokolloidplater Stadium 2: Normale hydrokolloidplater Stadium 3/4: Alginatbandasje Rådfør deg alltid med legen!

36 Behandling, stadium % trykkavlastning! Huden kan beskyttes med hudfilm/transparent bandasje Nøye observasjon!!!

37 Behandling, stadium 2 Vask med temperert vann (eller NaCl 0,9%) Barrierefilm rundt sårkantene Egnet bandasje 100% trykkavlastning

38 Behandling, stadium 3 Vask med temperert vann Barrierefilm rundt sårkanter Egnet bandasje Gel Alginatbandasje Sølvbandasje ved infeksjon 100% trykkavlastning

39 Behandling, stadium 4 Opprensking Kirurgisk Ved hjelp av egnet gele Spesialbandasje for kaviteter/sårfyller Hyppige skift ved sterkt væskende sår Avlast!

40 Faktorer som har betydning for sårtilhelingen Trykkavlastning Ernæringstilstand Lokalisering Infeksjoner Sykdom Sirkulasjon Opprensking

41 Alder Stoffskiftet går langsommere Ernæring Studier har vist at mange eldre pasienter er underernærte Proteiner, karbohydrater og fett er viktig for sårtilhelingen Jern, zink, vitamin C og vit A likeså Røyking Påvirker mikrosirkulasjonen Kan redusere appetitten

42 Venøse leggsår Venøse leggsår utgjør om lag 70% av alle sår ovenfor ankelen Såret sitter som regel på den nederste tredjedelen av leggens innside Det er ofte bare 1 sår Sårkantene er ujevne Omkringliggende hud er gjerne tørr og flassete med brunlig pigmentering Underhudsvevet kan være fortykket/fast pga fibrinutskillelse i området rundt kappilærene

43 Venøs insuffisiens Hos 60-70% av disse pasientene finner man en venøs insuffisiens som bakenforliggende årsak Ødemer må behandles for at venøse sår skal gro!

44 4 Metoder: Bandasjering Kompresjonsstrømpe Elevasjon Fotgymnastikk/aktivitet

47 Kompresjonsbind Bomullsbind anbefales av hudavdelingen ved UNN Bomullsbind kan beholdes på om natten Kan legges i spiral Fiskebein er best NB! Det bør alltid brukes 2 bind!

48 Kompresjonen skal være om lag 40 mmhg Unntatt når pasienten har nedsatt arteriell sirkulasjon

49 Ved svært væskende venøse sår: Legg absorberende bandasje UTENPÅ kompresjonsbindet

50 Dersom bandasjen legges innenfor bindet kan det skape stase

51 Smerte hos sårpasienter

52 Smertefulle sår gror ikke! Alle typer sår kan være smertefulle Smerte er en subjektiv opplevelse Mange pasienter har så mye smerter i sårene sine at nattesøvnen blir forstyrret Det er viktig at pasienten sover godt om natten fordi: Utsondringen av katabole hormoner reduseres under søvn det frigjøres hormoner som setter i gang vevsreparasjoner, og dermed går sårtilhelingen lettere VAS (visuell analogskala) kan være et godt hjelpemiddel for å kartlegge smertens intensitet.

53 Hva skjer i såret? Smerte gir sammentrekninger i kapillærene Såret blir derfor dårligere oksygenert Det kan ta lang tid før oksygeneringen er normalisert Dette forsinker sårtilhelingen!

54 Smerte må alltid lindres aktivt ved kroniske sår Helhetlig sykepleie er viktig i all sårbehandling!

55 Tid for lunsj?

Like dokumenter

SÅR SOM IKKE VIL GRO

SÅR SOM IKKE VIL GRO Forhold i såret Fysiologisk miljø husk ph i såret, og smerter og stress ved sårstell Fibrin, nekroser, tørt eller oppbløtt sår Bakterievekst, infeksjon, virus, sopp Fremmedlegemer