HVORDAN SER SÅRET UT? Rent/urent, Tørt/fuktig, Nekroser/fibrin, Lukt Smerter Hud og sårkanter ANDRE KRAV Funksjonalitet og lett å bytte Under

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "HVORDAN SER SÅRET UT? Rent/urent, Tørt/fuktig, Nekroser/fibrin, Lukt Smerter Hud og sårkanter ANDRE KRAV Funksjonalitet og lett å bytte Under"

Aase Møller
6 år siden
Visninger:

1 TIPS OM BANDASJER

2 HVORDAN SER SÅRET UT? Rent/urent, Tørt/fuktig, Nekroser/fibrin, Lukt Smerter Hud og sårkanter ANDRE KRAV Funksjonalitet og lett å bytte Under kompresjon/gips Skiftefrekvens og Pris Kommunikasjon/Samarbeid

3 Gas bandasjer (vridde våte) til debridering. Smerterfullt, bakterieoppvekst. Må fuktes jevnlig. Lav pris til utstyr, høy pris personell. Ikke anbefalt. Bandasjer med silikonfilm - fester ikke i såret, bevarer fuktighet og beskytter sårkanter og hel hud. Ved smertefulle sår, dårlig hud og hyppige sårskift Skumbandasjer/sårplater Myke, fleksible, absorberende. Holder såret fuktig. Beskytter sårkanter og hud. Brukes under kompresjonsbandasje og gips. NB! Ikke på sår med tørr, svart nekrose! Absorberende og superabsorberende bandasjer til sår med høy sekresjon. Myke sårplater brukes under kompresjon. Hydrofiber av Cellulose, høy absorbsjon. Danner gele i kontakt med sårvæske.

4 Bakteriedrepende Sølvbandasjer avgir sølvioner i sårvæska. Resistensutvikling? Honning løser opp nekroser ved osmose. Mulig effekt på biofilm. Reduserer lukt. Jod løser opp nekroser og reduserer inflammasjon. PHMB (polyhexanid). Bandasjer og geler med PHMB løser opp biofilm og bakteriedrepende Bakterie- og soppadhererende Tørr bandasje til sår med tørr, sort nekrose (DIA-sår). Kan brukes i hudfolder.

5 Geler Løser opp nekrose ved å trekke til seg puss/væske (osmose) Fremmer autolyse (oppløsning, forråtnelsesprosess når cellene dør) Rehydrerer sår Hydrocolloide og occlusive bandasjer Løser opp fibrin/nekroser og skaper fuktig miljø ved autolyse. NB! IKKE til DIA sår eller ved arteriell ischemi!

6 Rent sår med granulasjonsvev og lettblødende sår trenger fuktighet og beskyttelse. Sårplater. Bandasje som kan ligge i ro 4-6 dager Hypergranulasjon er en overproduksjon av vekstfaktorer + ødemer. Lokale steroider (Dermovat) + lett kompresjon i 1-2 sårskift Sår med bakterier og biofilm: Antibakterielle bandasjer inneholder Sølv, Jod, eller Honning Sår med rikelig sårsiv. Årsak? Hyperabsorberende bandasjer (sårplater) som beskytter sårkanter og hud + Kompresjon! Heve beinet! Husk barrieresalve og vurder antimikrobiell behandling.

7 Sår som danner fibrin og gule nekroser. Debridere ved hvert sårskifte. Bruk skyllevæske og gel som trenger gjennom biofilm. Antimikrobielle bandasjer ved behov. Sår med sort nekrose. Tørr forbinding særlig ved overgangen til friskt vev (mellom tær). ALDRI oppbløting! Illeluktende sår. Årsak? evt. Bakterier, oppløsning av nekroser, cancer Bandasjer som inneholder kull, gel tilsatt metronidazol

8 Sår på fingre. Silikonbandasje. Myke, tynne bandasjer/film. Festes med tynt nett, vott av sårplater eller løs, elastisk bandasje. Maks bevegelighet! Sår på hode. Bandasje festet med silikonplaster, elastisk nett, hjelm. Sår på rygg/mage. Bandasje kan evt festes med nett. Bruk store bandasjer, ikke lapper Sår i sprekk/fistel med mye sekresjon. Løse bandasjer som er billig og enkelt å skifte. Sårskyll, dusj! Sår hud i hudfold. Tørr, soppadhererende gas-bandasje.

10 FJERNE OVERSKYTENDE VÆSKE OG INFEKSIØST MATERIALE FRA SÅRET FÅ SÅRHULA TIL Å TREKKE SEG SAMMEN STIMULERE TIL GRANULASJONSVEKST Kan brukes ved flere typer sår, kroniske sår, akutte, traumatiske og åpne sår, dia-sår, delhudstransplantat og brannsår mm.

11 MALIGNITET I SÅRET - celledeling UKJENTE FISTELGANGER UBEHANDLET OSTEOMYELITT NEKROTISK VEV MED SKORPE BLØDNING OG KOMPLISERT HÆMOSTASE NÆRHET TIL BLODKAR / ORGANER FISTELGANGER

12 DEBRIDERING - fjerne fibrin og nekroser. BANDASJERE - Svamp eller gas legges i sårhula, evt. med sølv. Legger tett plastfilm over såret og ut på huden. Kobles til pumpa. Evt. kompresjonsbandasje utenpå ved venøse leggsår. ANBEFALT TRYKK Høyt undertrykk stresser cellene til å dele seg raskere. Anbefalt undertrykk ca.125mmhg. Redusert trykk ved smerter. Anbefalt 80mmHg ved behandling av hudtransplantat. SKIFTEFREKVENS Avhenger av sår og sekresjon. 1-2 g/uke INFORMASJON OG OPPLÆRING til pasient og involvert helsepersonell. Gode avtaler om hvem som kan kontaktes ved behov!

13 OBSERVER: TETT BANDASJE OG RIKTIG TRYKK SÅRVÆSKE UTSEENDE OG MENGDE SMERTER OG TEGN PÅ KOMPLIKASJONER/INFEKSJON OM DU IKKE FÅR PUMPA TIL Å VIRKE: FJERN ALL SVAMP OG PLASTIKK FRA SÅRET LEGG PÅ NY ABSORBERENDE BANDASJE IKKE VENT TIL NESTE DAG.

14 Litteratur Center for kliniske retningslinjer, Aalborg universitet Bandasjer og Tips, Midler og Metoder til lokalbehandling av kroniske sår Arne Langørgen, sykepleier ved Høgskolen i Stord, Technical Guide: The correct choice of dressing in pressure ucers and traumatic wounds, Wound Essentials, Volum 5, 2010 Når tilhelingen blir en sykdom T.Sjøberg, Plastikkirurg UNN, Kroniske legg- og fotsår. Prinsipper for sårheling. Hudlege Brita Pukstad, Best Practice, nov.2015 EWMA: Debridment. Journal Wound Care 2013 Water for wound cleansing The Cochrane Collaboration, 2010, Issue 2 EQS-prosedyrer, St.Olavs Hospital Legevakthåndboken, Helsebiblioteket.no

15 LOOK AT THE WHOLE PATIENT BEFORE YOU LOOK AT THE HOLE IN THE PATIENT

Like dokumenter

Bandasjer og tips R E N G J Ø R I N G O G B R U K A V B A N D A S J E R P Å P O S T - T R A U M A T I S K E S Å R

Bandasjer og tips R E N G J Ø R I N G O G B R U K A V B A N D A S J E R P Å P O S T - T R A U M A T I S K E S Å R A R N E L A N G Ø E N S Y K E P L E I E R / F Ø R S T E L E K T O R H Ø G S K O L E N S