HYGIENISKE PRINSIPPER VED SÅRBEHANDLING Hvor sterilt må det være? Førstelektor Arne Langøen Høgskolen Stord/Haugesund

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "HYGIENISKE PRINSIPPER VED SÅRBEHANDLING Hvor sterilt må det være? Førstelektor Arne Langøen Høgskolen Stord/Haugesund"

Cecilie Aas
8 år siden
Visninger:

1 HYGIENISKE PRINSIPPER VED SÅRBEHANDLING Hvor sterilt må det være? Førstelektor Arne Langøen Høgskolen Stord/Haugesund

2 Hva snakker vi egentlig om? Hvordan behandle sår på en slik måte at: Sårets tilstand ikke forverres av hygieniske årsaker andre pasienter ikke påføres skade/infeksjon som følge av behandlingen det fremmer heling personalet ikke utsettes for unødig smitterisiko

forverres av hygieniske årsaker andre pasienter ikke påføres

3 Bakteriell byrde hva er det? Kontaminert sår Kolonisert sår Kritisk kolonisert sår eller biofilm Infisert sår

4 Rengjøring av såret Bruk av rent vann Konklusjon: There is no evidence that using tap water to cleanse acute wounds in adults increases infection and some evidence that it reduces it. However there is not strong evidence that cleansing wounds per se increases healing or reduces infection. In the absence of potable tap water, boiled and cooled water as well as distilled water can be used as wound cleansing agents. 2008

However there is not strong evidence that cleansing wounds per se increases healing or reduces infection.

5 Smitterisiko ved bruk av rent vann Legionella i dusjhodet Pseudomonas i dusjhodet Det finnes (engangs)løsninger til bruk ved sårbare pasienter Kan du drikke det kan du rengjøre sår med det!

6 Rengjøring av sår Nei lista Virkning av antiseptika *) Skader på fibroblaster Toksisk virkning på granulasjonsvev Skaper inflammasjon i såret Hemmer dannelsen av kollagen Hemmer spredningen av epitelvev Skader den naturlige hudfloraen Produkter som ikke lenger benyttes? Klorhexidin Hydrogenperoxid Eusol Dakins løsning Krystallfiolett Andre klor løsninger Grønnsåpe Kaliumpermanganat (?) *) Rodehaver G, Ratliff. Wound cleansing, wound irrigation, Wound disinfection. Chronic wound care. 2007

7 Rengjøring av såret Ja lista Lavtrykksspyling *) (<10 psi) Dusj **) Kvinnekateter Sprøyte (20 ml) med venflon (19 g) gir 8-10 psi **) Høytrykksspyling *) (10 15 psi) Polyhexanid omslag Eddikomslag (2-3%) Acetat buffer omslag Syrebufferomslag (Optima) *) Rodehaver G, Ratliff. Wound cleansing, wound irrigation, Wound disinfection. Chronic wound care **) Blir omtalt mer seinere I forelesningen

(2-3%) Acetat buffer omslag Syrebufferomslag (Optima) *) Rodehaver G, Ratliff.

8 Rengjør kropp og/eller sår med lunkent, rennende vann Kroppsdusj eller dusjing av sår Fordeler Utstyret finnes over alt Tensider fjerner noe nekrose/biofilm Mye av sårsekretet fjernes, sammen med bakteriene Hygieniske konsekvenser Pleier må beskytte seg Rengjøring av utstyr kan være en utfordring

nekrose/biofilm Mye av sårsekretet fjernes, sammen med bakteriene

9 Rengjøring av sår vha. høytrykksspyling Dette bør en benytte regelmessig En enkel prosedyre Noen hygieniske begrensninger God effekt på bakteriell belastning

10 Debridering alternative metoder Metode Alternativer Indikasjon Begrensninger Mekanisk debridering Vridde våte Vaselin-kompresser Debrisoft Korttidsbeh. ved nekrotiske sår Uselektiv debridering Autolytisk og enzymatiske metoder Hydrogel Alginat Cellulose-bandasjer Honning Supplement til annen debridering Skånsom men saktevirkende Biokirurgi Fluelarver Nekrose og bakterier Ikke nær åpninger til mage- tarm og lunger Tekniske løsninger Vakuumbehandling Ultralyd Versajet Hydroterapi Alle former for nekrose og slough. Krever opplæring Kirurgisk/skarp debridering Skalpell Kyrette Saks Betydelig nekrose i såret Uselektiv, krever opplæring

Skånsom men saktevirkende Biokirurgi Fluelarver Nekrose og bakterier Ikke nær åpninger til mage- tarm og lunger Tekniske løsninger Vakuumbehandling Ultralyd

11 Skarp debridering og hygieniske utfordringer Skarp debridering betyr å fjerne ulike nekrotiske og skadelige elementer fra såroverflaten for å hemme bakteriell byrde og fremme heling Fare for blødning Fare for å påføre pasienten skade med skarp gjenstand Fare for å fjerne noe som ikke skal fjernes Fare for å spre bakterier fra såret til omgivelsene Film: Fjerning av fibrin

heling Fare for blødning Fare for å påføre pasienten skade med skarp gjenstand Fare for å

12 Hva velger du her? AAI: 0,40 Sys. Bt fot: 60 mmhg

13 Hva velger du her? AAI: 0,50 Sys. Bt fot: 85 mmhg Revaskul arisert

14 Hva velger du her? AAI: 0,70 Systolisk bt i foten: 80 mmhg

15 Bandasjering Selv ved pseudomonas og gule staff i såret trengs ikke smitteregime Smitteregime avgjøres av bandasjering og sekresjon Dersom bandasjen ikke holder sårskretet kontrollert, må smitte kontroll gjennomføres

av bandasjering og sekresjon Dersom bandasjen ikke

Like dokumenter

Bandasjer og tips R E N G J Ø R I N G O G B R U K A V B A N D A S J E R P Å P O S T - T R A U M A T I S K E S Å R

Bandasjer og tips R E N G J Ø R I N G O G B R U K A V B A N D A S J E R P Å P O S T - T R A U M A T I S K E S Å R A R N E L A N G Ø E N S Y K E P L E I E R / F Ø R S T E L E K T O R H Ø G S K O L E N S