Sårpoliklinikken. Fot- og leggsår. Erfaringer i forhold til oppfølging. Enhetspris på bandasjer må ikke alene avgjøre valget.
|
|
- Elise Gundersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fot- og leggsår Kirsti Espeseth Sårpoliklinikken Vestre Viken HF, Drammen sykehus Sårpoliklinikken Tilknyttet karkirurgisk seksjon Åpnet februar 1997 Primært fot- og leggsår Ca konsultasjoner i året Lege /ny henviste hver torsdag 2 sykepleiere Erfaringer i forhold til oppfølging Det forventes at flere og flere sårpasienter skal ivaretas hos fastlegen og dens personale enten man liker det eller ei Hjemmesykepleien sier mange steder nei til å skifte hvis pasienten ikke har hjemmesykepleie av andre grunner enn sår Hvorfor henvise hvis en på forhånd har bestemt seg for hva som ikke skal brukes? Hvordan skal vi kunne evaluere når det ikke gjøres som anbefalt? Enhetspris på bandasjer må ikke alene avgjøre valget Kunnskap om bandasjen og effekt er viktig! Personalkostnader pr. skift er som regel den største utgiften (ca %) Tidsfaktoren er avgjørende for total kostnadene 5.22 Hvis hj. spl. skifter dekker kommunen bandasjer Hvis pasienten skifter selv kan det søkes om refusjon hvis såret antas å vare > 3 måneder Egenandel 1695,- Original kvitteringer fra bandasjist eller apotek Hvis pasienten skifter hos fastlege kan en noen steder få refusjon hvis bandasjen er kjøpt på apotek eller bandasjist Sårdiagnoser Lege skal diagnostisere Let etter bakenforliggende årsaker Er det mulig å behandle bakenforliggende årsaker Puls AAI Tid er penger kom i gang med riktig behandling så fort som mulig Gode henvisninger Sårjournal Sårprosedyre 1
2 Hvorfor sårdiagnose Hvorfor måle ankel / arm indeks For å gi best mulig behandling for den enkelte pasienten Helt fra første konsultasjon Rask sårheling gir mindre lidelse Rask sårheling koster betydelig mindre for alle Viktig hjelpemiddel i diagnostiseringen For å påvise eller utelukke arteriell svikt Kontrollere om pasienter, som har behov for kompresjon, har god nok arteriell tilførsel / eller ikke Ankel / arm indeks Normalt: > 0,9 Full kompresjon hvis: > 0,8 Claudicatio intermittens: 0,6 Hvilesmerter: 0,3 Gangren og sår: < 0,3 Henvisninger Tidligere sykdommer og medisiner Hvordan er arteriell sirkulasjon, puls, ankel / arm indeks Åreknuter / tidligere DVT Diabetikere HbA1c Nevropati eller ikke Hvor er såret Hvordan oppsto såret Når debuterte såret og hvordan har utviklingen vært Beskrivelse av størrelse og utseende Infeksjon? Hvordan behandles såret i dag og hva er gjort fram til nå Bruk av antibiotika / infeksjoner Ta bact.us når synlige infeksjonstegn Aldri lokal antibiotika i sår på grunn av fare for resistensutvikling Polyhexanid skyllevæske / gel Sølv / jod / honning / PHMB Tilrettelegge så kroppen selv kan reparere Diagnose Kompresjon Revisjon Trykkfordele / avlaste 2
3 Unngå smittespredning Det er i dag flere og flere pasienter med resistente bakterier MRSA (meticillin resistente staff. aureus), ESBL (ekstendert spektrum beta-laktamase), VRE (vankomysin resistente enterokokker) Bruk munnbind, hansker, plastforkle / smittefrakk når dere skifter på sår - alltid! Rengjøring Skyll med lunken dusj Unngå grønnsåpebad tørker ut huden, dreper nye epitelceller Kirurgisk revisjon Polyhexanid som renser opp i såret NaCl til fistler en ikke vet hvor ender og blottlagt bein/ledd Operasjonssår første 24 timer Venøse sår Ca. 70% av leggsår har en venøs komponent Ca % av dem er forårsaket av åreknuter alene Hvorfor oppstår venøse sår? Defekte veneklaffer Defekt i overflatevener fører til åreknuter Defekt i dype vener etter DVT Defekt i klaffene i perforantene Venene utvides Økt venetrykk ved ankelnivå Lekkasje av væske, blodlegemer, proteiner ut i omliggende vev Dårligere ernæring av huden, redusert lokalt immunforsvar Venøse sår behandling 1 Behandles med kompresjonsbandasjer - 40 mmhg til såret har grodd - fra tær til kne Under dette bandasjer av cellulosefiber og skumbandasjer Når såret har grodd - kompresjonsstrømper klasse 2 3 resten av livet Behandling 2 Kompresjon motvirker tyngdekraften Kompresjon er som en ytre facie Kompresjon må ha nok trykk - kunne ligge lenge - bevare trykket over tid Venepumpene fungerer bedre Venediameteren reduseres Veneklaffene fungerer bedre Det høye trykket i venene reduseres Lekkasje fra vener til omliggende vev reduseres / fjernes 3
4 Behandling 3 Når venepumpefunksjonene gjenopprettes tømmes leggen for ødem, mikrosirkulasjonen bedres ernæringen til huden blir bedre og det lokale immunforsvar bedres Verken vanndrivende medisin eller antibiotika er vanligvis nødvendig Lokalbehandling venøse sår Steroidsalve/krem (gruppe 3 4) på staseeksem Barriere på huden omkring sårene Hydrofiber hvis mye sivning Polyurethan bandasje over såret Superabsorberende bandasjer ved mye sivning Kompresjonsbandasje fra tær til kne Skifte 1-2 ganger pr. uke (oftere hvis mye sivning, stort ødem eller infeksjon) Hva slags kompresjon? Så lenge det er sår brukes mest kompresjonsbandasjer fra tær til kne (40mm.Hg) 2-lags kompresjonsstrømpe (40mm.Hg) kan brukes når leggen er slank Når såret har grodd brukes kompresjonsstrømpe kl. II (25-34mm.Hg) resten av livet Ta mål til strømpe på slankt bein! Strømper brukes når beina er nedenfor hjertet Ikke antitrombosestrømper i sårbehandling Ikke vent med kompresjon til beina har blitt slanke Kirurgi Varicer kan fjernes Perforanter kan fjernes Delhudstransplantasjon (Veneklaffkirurgi Aker universitetssykehus) Arterielle sår Forårsakes av mer eller mindre tette arterier til beina Henvis karkirurg Røykeslutt!!!! Gåtrene!!!! Tørre nekroser behandles tørt helt tørt ofte med sølvkompresser og gas-/nonwoven kompresser Åpne, væskende sår behandles med skumbandasjer Smertebehandling Amputasjon Årsaker til tette arterier Røyking!!!!!!!! Lite mosjon Diabetes For høyt kolesterol For høyt blodtrykk 4
5 Arterielle sår hva ser vi? Sår på tær og fotrender Dype / utstansede sår hvis høyere opp Nekroser Smertefulle sår Smerter ved gange / i hvile ( ischemi ) Smertelindring ved å senke beina Tidligere hjerteinfarkt Tidligere hjerneinfarkt Behandling MR angiografi Karkirurgi / PTA / trombolyse Lokalbehandling Tørre, svarte nekroser skal behandles tørt!! Traumatiske leggsår Hydrogel i bunnen hvis blottlagte sener Polyurethan bandasje over såret Feste bandasje med selvheftende bind, helst fra tær til kne Hvis mulig fjerne ødem Skifte 1-2 ganger pr. uke, oftere hvis infeksjon eller mye sivning Traume gir ødem også hos unge, friske pasienter Fjern gamle koagler / revidere Behandles som venøse sår med kompresjon fra tær til kne over skumbandasjer og evnt. bandasjer av cellulosefiber Sår forårsaket av andre ødem Sår forårsaket av ødem ulike ødemårsaker Hjerte, nyre, fedme, osv Let etter årsaken til ødemet beh. ødemet Ødem er uforenelig med sårheling Behandles som venøse sår med kompresjon fra tær til kne Ved stor hjertesvikt komprimeres gradvis mer og mer Blandingssår venøst og ødematøst betinget / arterielt Behandles som venøse sår med kompresjon fra tær til kne hvor mye avhenger av hvor stor den arterielle komponenten er 5
6 Hvor mye kompresjon Ankel/arm indeks => 0,8 (40-60mmHg) Indeks 0,5-0,8 (20-40mmHg) Indeks < 0,5 (10-15mmHg) Hva gjør vi i praksis hos oss? Ankel / arm indeks > 0,8 - fire lags kompresjonsbind To lags kortelastisk kompresjonsbind Ankel / arm indeks 0,6 0,8 - tre lags kompresjonsbind (1+2+4) To lags kortelastisk kompresjonsbind Lite Ankel / arm indeks < 0,6 gipsforing og kortelastiske selvheftende bind med forsiktighet smerten er oftest avgjørende for hvor mye kompresjon de tåler Når må vi fjerne kompresjon? Smerter på grunn av redusert arteriell svikt Misfargede tær Trykkskader Forverring og nytilkommende sår (forutsatt at det er lagt på riktig) Sårsmerter er sjeldent indikasjon for å fjerne kompresjon Annet som behandles med kompresjon Lymfødem Venehøsting Erysipelas - sammen med antibiotika DVT - fra antikoagulering starter Hypergranulering - ofte i kombinasjon med steroidkrem eller sølv Bruk av kompresjonsstrømper Ta mål til strømpe på slankt bein! De aller fleste klarer seg med en knelang strømpe Svært mange trenger spesialsydde strømper Strømper brukes når beina er nedenfor hjertenivå Det finnes hjelpemidler for å få strømpene på Strømper Antitrombosestrømpe Støttestrømpe Kompresjonsstrømpe kl. I IV 2 - lags kompresjonsstrømper Flere lag understrømper (liners) 6
7 Kompresjonsstrømper Europeisk standard klasse 1: 15-25mmHg Klasse 2: 25-34mmHg Klasse 3: 35-44mmHg Klasse 4: > 44mmHg Det finnes flere ulike standarder! Diabetes Vanligste årsak til blindhet, dialyse og nyretransplantasjon Økt forekomst av hjerneslag Økt forekomst av hjerte-, karsykdommer, sår og amputasjoner Forhøyet blodsukker er den største enkeltstående risikofaktor i forhold til diabetes fotsår Den internasjonale consensus for diabetesfoten anbefaler Identifisering av risikoføtter Regelmessig inspeksjon og undersøkelse av risikoføtter Opplæring av personer med diabetes, pårørende og helsepersonell Vurdere fottøy Behandling av hyperkeratoser, neglforandringer og lignende Diabetes fotsår Blålyspasienter Raskt til behandling, helst innen to døgn, ved infeksjon innen 24 timer Rask handling Hvert 30. sekund foretas det en amputasjon på grunn av diabetes store amputasjoner i Norge årlig 7
8 Diabetes fotsår 2 Pga. nevropati er det flere diabetikere som ikke vet at de har et sår! 90% av de som får sår har nevropati 1 av 5 diabetes fotsår ender med en amputasjon 70% av amputasjoner blir utført på diabetikere 85% har i forkant et fotsår Ca. 80% av sårene kommer av skade (trykk) 70% av amputerte dør innen 5 år DIABETES FOTTEAM reduserer amputasjoner med 40-85% Alle med diabetes spesielt type 2 må få kontrollert sine føtter minst 1 gang årlig risikopasienter oftere Helsedirektoratet Risikopasienter Nevropati Trange / tette årer til beina Tidligere sår Fotdeformiteter Nedsatt syn Eldre, enslige, mentalt reduserte og revmatikere Helsedirektoratet Gradering Lav risiko generelle råd Moderat risiko (tilstedeværelse av 1 risikofaktor) må undervises grundig om fotvern og kontrolleres ofte (3. 6. måned) Høy risiko tidligere sår eller amputasjon eller 2 risikofaktorer - må undervises grundig om fotvern og kontrolleres ofte (3. 6. måned) Påvist fotsykdom fotsår, charcotfot eller nevropatiske smerter henvises til spesialisthelsetjenesten Helsedirektoratet Undersøkelse av føtter Inspeksjon Sår Hard hud Belastningspunkter Puls Sensibilitet (monofilament) Eventuelt reflekser Helsedirektoratet 8
9 Behandling Avlaste trykkutsatte punkter Fjerne væskende nekroser Henvise til karkirurg / ortoped Åpne/drenere dype infeksjoner Antibiotikabehandling ved infeksjoner og kritisk kolonisering Lokalbehandling diabetes fotsår Tørre, svarte nekroser behandles tørt! Fjern tykk hud rundt såret Aldri tilføre fuktighet til diabetesfotsår Avlastning med ullfilt, silikon, fotsenger, ortopediske sko, ortoser eller gips Hydrofiber ved mye sivning Sølvkompress / jodkompress / PHMB / honning ved infeksjon Polyurethan / operasjonsbandasje over såret Skifte eller inspisere daglig pga. infeksjonsfaren!!! Fotterapeut Stelle negler Fjerne tykk hud Informere om godt fotstell Lage avlastninger (filt, silikon) Behandle nedgrodde negler Hvis sår - henvise pasient til 2. linjetjeneste Trykksår Et trykksår er et område med lokalisert skade på huden og underliggende vev, forårsaket av trykk eller friksjon, eller en kombinasjon av dette - hos et disponert individ 9
10 Trykk Friksjon / skjærekrefter Immobilisering / lammelser Dårlig ernæring Ødem Spasmer Risikofaktorer Høy alder Røyking Deformiteter Arteriosklerose Kliniske situasjoner Femur fraktur Tverrsnittslesjoner MS Trykksår Fjern årsaken til såret AVLASTE AVLASTE AVLASTE 24 timer i døgnet Proteinrik, kaloririk kost, vitaminer og mineraler Revidere til friske sårflater Skal vi transportere de sykeste pasientene til sykehus for å gjøre dette? Mobilisere Trykkfordelende underlag både når de ligger og sitter Snuregime / mobilisering i tillegg Behandling AVLASTE TRYKKFORDELE! Lokalbehandling Fjerne bløte nekroser Hydrofiber i sårhulen, tapetser kantene ikke hardstapp Polyurethan bandasje, eller klebende bandasje med stor absorpsjonsevne over såret Gjerne border bandasjer på hæler eller feste med selvheftende bind, men ikke steng av for sirkulasjon Skifte ved behov etter hvor mye det væsker Vakuumbehandling Lapplastikk for utvalgte, motiverte pasienter Nasjonal pasientsikkerhetskampanje I trygge hender 24-7 Forebygging av trykksår Tiltak og målinger 1. Har pasienten trykksår ved innleggelse / overflytting? 2. Har pasienten behov for hjelp til å endre stilling i seng eller stol? 3. Vurderer du det som sannsynlig at pasienten kan få trykksår under innleggelsen? JA på et spørsmål risikopasient skal tilbys tiltakspakken for forebygging
11 Underlag Viskoelastiske skummadrasser kan være nok til forebygging Luftmadrasser (vekslende trykk) til avlastning og behandling der det allerede er en skade Negativ effekt på trykkfordelingen / avlastningen: Stikklaken Kladder Bleier Baklommer Puter Puter Flercellede puter med luft eller skum - minst 10 cm. tykk Minst 1,5 2 cm avlastende materiale under nederste trykkpunkt Sår på rare steder, skulder, arm uten traume, rygg uten trykksår, lår osv. Ta biopsi malignitet Mistanke om immunologiske sår - smertefulle, blålige sårkanter, vollete sårkanter henvis til spesialist Framtiden Hvordan få allmennleger, helsesekretærer, hjemmesykepleiere, sykehjem og spesialisthelsetjenesten til å trekke i samme retning for pasientenes beste og samfunnsøkonomisk best? HUSK! Sårdiagnoser Kompresjonsbehandling av ødem Finn risikoføttene hos diabetikerne 11
Diabetikere og fotsår
DIABETES FØTTER FORSØMMES OFTE Diabetikere og fotsår Det er en tverrfaglig og tverretatlig oppgave å forebygge og behandle sår på føttene Kirsti Espeseth Sårpoliklinikken Vestre Viken HF, Drammen sykehus
Detaljer14.05.2012. www.nifs-saar.no. 400-500 store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN
Forebygging og behandling av diabetesfoten www.nifs-saar.no Kirsti Espeseth Sårpoliklinikken Vestre Viken HF, Drammen sykehus Videreutdanning i Sår, Drammen www.hibu.no FØTTENE TIL DIABETIKERNE Forsømmes
DetaljerÅrlig undersøkelse av diabetesføtter. v/diabetessykepleier Anita Skafjeld, Oslo universitetssykehus, Endokrinologisk poliklinikk, Aker sykehus
Årlig undersøkelse av diabetesføtter v/diabetessykepleier Anita Skafjeld, Oslo universitetssykehus, Endokrinologisk poliklinikk, Aker sykehus Rosa 4 studien Studien viser at bruken av monofilament for
DetaljerHva skal jeg snakke om?
Forebygging og behandling Åshild Bakketun 05.11.2014 Forekomst Risikofaktorer Forebygging Behandling Hva skal jeg snakke om? 1 Diabetes og føtter Diabetes fotsår er lokalisert under fotsålen eller på tærne
DetaljerSÅR SOM IKKE VIL GRO
SÅR SOM IKKE VIL GRO Forhold i såret Fysiologisk miljø husk ph i såret, og smerter og stress ved sårstell Fibrin, nekroser, tørt eller oppbløtt sår Bakterievekst, infeksjon, virus, sopp Fremmedlegemer
Detaljer1. Rens såret Vask såret med springvann eller saltvann. Pass på å ikke ødelegge rødt nytt granulasjonsvev.
Venøse Leggsår med bakterielt problem Aktuelt: Venøse leggsår behandles stort sett med kompresjon. Er såret infisert bør og dette behandles samtidig. Lukt og smerte er en god indikator for infeksjon. Væsking
DetaljerSÅRBEHANDLING. Theis Huldt-Nystrøm Hudlege Levanger og Namsos
SÅRBEHANDLING Theis Huldt-Nystrøm Hudlege Levanger og Namsos Hva er nytt?? Svært lite! Biofilm? Honning? PICO- VAC? Fancy bandasjer? Amelogenin? Beta-glucan? Fluelarver? Jodosorb HVOR SVIKTER DET? Manglende
DetaljerBehandling av diabetesfotsår i Helse Nord. Tor Claudi, Nordlandssykehuset
Behandling av diabetesfotsår i Helse Nord Tor Claudi, Nordlandssykehuset MEKANISMEN BAK SÅR Trykket fra kallus virker på vevet under, og skadet vev med blødninger og sårdannelser oppstår som følge av
DetaljerSårbehandling en utfordring for sykepleieren Katrine Gjelle Hugaas Sårtilhelingsprosessen Inflammasjonsfasen Nydanningsfasen Epitelialiseringsfasen Modningsfasen Inflammasjonsfasen Settes i gang av vevsskade
DetaljerVeileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere
Veileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere For autoriserte Fotterapeuter som er medlemmer av Fotterapeutforbundet i Norge Målet er at alle fotterapeuter i Norge som er medlemmer av Fotterapeutforbundet
DetaljerFaktorer som kan forstyrre sårheling
Faktorer som kan forstyrre sårheling Lokale faktorer Fremmedlegemer Nekrotisk vev Infeksjon Maserasjon Temperatur Uttørket sårflate Trykk/sirkulasjon Smerter Systemiske Alder Medikamentbehandling Diabetes
DetaljerVenøse og arterielle sår
Venøse og arterielle sår E L D B J Ø R N F U R N E S L E G E I S P E S I A L I S E R I N G K I R. A V D. N L S H B O D Ø VENØSE SÅR Epidemiologi 70% av alle leggsår 30 50% antas å være posttrombotisk
DetaljerHVORDAN SER SÅRET UT? Rent/urent, Tørt/fuktig, Nekroser/fibrin, Lukt Smerter Hud og sårkanter ANDRE KRAV Funksjonalitet og lett å bytte Under
TIPS OM BANDASJER HVORDAN SER SÅRET UT? Rent/urent, Tørt/fuktig, Nekroser/fibrin, Lukt Smerter Hud og sårkanter ANDRE KRAV Funksjonalitet og lett å bytte Under kompresjon/gips Skiftefrekvens og Pris Kommunikasjon/Samarbeid
DetaljerDEN BESTE LOKALBEHANDLING AV TRYKKSÅR!
BERGEN 15.FEBRUAR 2008 DEN BESTE LOKALBEHANDLING AV TRYKKSÅR! R! MARUS GÜRGENG SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD EVIDENS-BASERT MEDISIN Det finnes aldri en ren rasjonell eller eksakt matematisk løsning
DetaljerDosent/sykepleier Arne Langøen
Dosent/sykepleier Arne Langøen Diabetes utsiktene videre Diabetes på verdensbasis In 2014 the global prevalence of diabetes was estimated to be 9% among adults aged 18+ years. In 2012, an estimated 1.5
DetaljerKor vanleg er kroniske leggsår? Kroniske fot- og leggsår. Kva kostar dette samfunnet? Definisjon. Kvifor vil ikkje såret gro?
Kor vanleg er kroniske leggsår? Kroniske fot- og leggsår Diagnostikk Feilsøk 19.03.19 Vanskeleg å finne eksakte tal. Mange blir ikkje fanga opp av helsevesenet Aukande med alderen. 0,1 1,0 % av befolkinga
DetaljerKroniske leggsår. Emnekurs hudsykdommer i allmennpraksis SUS 140212. Kristian Enerstvedt, ass. lege Haugesund Revmatismesykehus, hudavdeling.
Kroniske leggsår Emnekurs hudsykdommer i allmennpraksis SUS 140212. Kristian Enerstvedt, ass. lege Haugesund Revmatismesykehus, hudavdeling. Venøs insuffisiens i underekstremiteter Venøse leggsår Arterielle
DetaljerVakumbehandling av sår. Sårseminar kirurgisk klinikk SiV 5.mars 2013
Vakumbehandling av sår Sårseminar kirurgisk klinikk SiV 5.mars 2013 Sårbehandling med vakum Startet opp på Ortopedisk sengepost sommeren 2005. VAC (vacuum assisted closure) Vakumbehandling via veggsug
DetaljerDecubitus, trykksår, decubitalsår, liggesår, sittesår. Monica Schwartz
Decubitus, trykksår, decubitalsår, liggesår, sittesår Monica Schwartz Definisjon En lokal skade i huden grunnet stans i blodtilførsel til området. Oftest forårsaket av trykk, skjærende krefter eller friksjon,
DetaljerDiabetesfotsår og sårinfeksjoner. Tor Claudi, Nordlandssykehuset / Helsedirektoratet
Diabetesfotsår og sårinfeksjoner Tor Claudi, Nordlandssykehuset / Helsedirektoratet MEKANISMEN BAK SÅR Trykket fra kallus virker på vevet under, og skadet vev med blødninger og sårdannelser oppstår som
DetaljerDIABETESFOTEN PROBLEMETS BETYDNING
NIFS-SEMINAR 15./16. MARS 2007 OSLO DIABETESFOTEN PROBLEMETS BETYDNING MARCUS GÜRGEN OVERLEGE SÅRPOLIKLINIKKEN / KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD WWWS.WARNERBROS.DE/THEUGLYDUCKLINGANDME
DetaljerVeileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere
Veileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere For autoriserte Fotterapeuter som er medlemmer av Fotterapeutforbundet i Norge Målet er at alle fotterapeuter i Norge som er medlemmer av Fotterapeutforbundet
DetaljerVelkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling. Stian Folkestad Sårsykepleier
Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling Stian Folkestad Sårsykepleier Hudens funksjon Beskytte Regulere kroppstemperaturen Sensor Huden Epidermis forsegle, beskytte Dermis Struktur, styrke
DetaljerDiabetiske fotsår. Diabetesforum Rogaland 28.10.14. Gørild S Furenes og Mari Robberstad Fotterapeut Sårsykepleier
Diabetiske fotsår Diabetesforum Rogaland 28.10.14 Gørild S Furenes og Mari Robberstad Fotterapeut Sårsykepleier Hvem er Diabetes fotteam og hvem samarbeider vi med? Undergruppe av Diabetes Poliklinikk
DetaljerDiabetes og arteriosklerose. Sykehuset Levanger 02.03.11
Diabetes og arteriosklerose Sykehuset Levanger 02.03.11 Risikofaktorer for arteriell insuffisiens ibeina hos diabetikere øker ved: HT røyking samtidig dyslipidemi (lavt HDL kolesterol og høye triglyserider)
DetaljerÅreknuter Pasientinformasjon
Åreknuter Pasientinformasjon Informasjon til deg som har åreknuter: Åreknuter (varicer) er synlige, uregelmessige utvidelser i beinas overfladiske blodårer (vener). Årsak til dette er oftest en kombinasjon
DetaljerSårstell tips & triks Katrine Gjelle Hugaas Omgivelsene Sørg for rene omgivelser når du skifter på sår Ikke gjør sårskift etter at du har ristet sengetøy og lignende. Rommet bør være behagelig og varmt
DetaljerGrunnleggende prinsipp
Grunnleggende prinsipp for sårbehandling Mari Robberstad Sårsykepleier SUS Hvorfor grunnprinsipp? Gir generell framgangsmåte for sårstell som kan brukes på alle typer sår = standardoppskrift Sårfaglig
DetaljerOppfølging av risikopasienter
Oppfølging av risikopasienter Lise Bjerke Avdelingssykepleier Spinalenheten Nevrologisk avd. Haukeland Universitetssykehus Spinalenhetens målsetningm Spinalenheten skal ha ansvar for rehabilitering og
DetaljerKartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus. Ingvild Sundby
Kartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus Prosjektmål: Bedre samhandling mellom primærhelsetjenesten og sykehuset for tidligere forebygging av diabetes fotsår Stavanger Universitetssykehus:
DetaljerBehandling. Aktivisering og leiring 21.11.2014. Når skaden har skjedd: Behandling, debridering og bandasjering av trykksår
Når skaden har skjedd: Behandling generell lokal Behandling, debridering og bandasjering av trykksår Eva Kronholm Heiberg, Klinisk spesialist i sykepleie/sår, M.Sc. Diakonhjemmet E.K.H. 2014 sykehus 2
DetaljerDifferensialdiagnostikk av fotsår IFID Gardermoen 27.10.12
Differensialdiagnostikk av fotsår IFID Gardermoen 27.10.12 Brita Pukstad Overlege, PhD Hudavdelingen, St.Olavs Hospital, Trondheim 1 Legg-og fotsår: rett til nødvendig helsehjelp http://www.helsedirektoratet.no/prioriteringer_helsetjenesten/riktigere_prioritering/publikasjoner/priori
DetaljerDiabetes og seinkomplikasjonar
Diabetes og seinkomplikasjonar Normund Svoen Fastlege Kva er diabetes seinkomplikasjonar? Diabetes mellitus er ein tilstand med auka risiko for seinkomplikasjonar. Risikoen aukar betydelig dersom behandlinga
DetaljerNIFS RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV DIABETISKE FOTSÅR
NIFS RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV DIABETISKE FOTSÅR Definisjon Et diabetisk fotsår er et sår under eller på ankelnivå forårsaket av nevropati, arteriosklerose eller en blanding av nevropati og arteriosklerose
DetaljerLokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving
Lokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving v/diabetessykepleier Anita Skafjeld Diabetespoliklinikken Klinikk for forebyggende medisin Oslo universitetssykehus, Ullevål Når fotsår
Detaljerthorbjorn.torp@medinor.no 1
thorbjorn.torp@medinor.no 1 thorbjorn.torp@medinor.no 2 thorbjorn.torp@medinor.no 3 thorbjorn.torp@medinor.no 5 thorbjorn.torp@medinor.no 6 thorbjorn.torp@medinor.no 7 PRONTOSAN Polyhexanidbasert væske
DetaljerPasientguide. Lymfødempoliklinikk
Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter
DetaljerKliniske spørsmål, kunnskapsgrunnlag og anbefalinger
Informasjon Gyldig fra: 23.05.2012 Organisatorisk plassering: Helse Vest RHF regionale dokumenter - Helsefaglige retningslinjer Dok. eier: Baard Christian Schem Dok. ansvarlig: Ranveig Boge Bør det utarbeides
DetaljerTiltakspakken. Mari Robberstad pilotleder, sårsykepleier, Stavanger Universitetssykehus
Tiltakspakken Mari Robberstad pilotleder, sårsykepleier, Stavanger Universitetssykehus Ida Bredesen medlem i ekspertgruppen, PhD-kandidat, Oslo Universitetssykehus Agenda Hvordan er tiltakspakken utviklet?
DetaljerErfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016. Eivind Witsø Ortopedisk avdeling
Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016 Eivind Witsø Ortopedisk avdeling Amputasjoner på underekstremiteten (fra tå til hofteledd) Amputasjoner på underekstremiteten
DetaljerDyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte
Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen
DetaljerPrioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi
Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen
DetaljerKomplikasjoner og hvordan de kan forebygges
Med hjerte for diabetes type 2 DIABETES TYPE 2 Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges www.diabeteshjerte.no Kom Hjerte og blodårer Diabetes type 2 øker risikoen for hjerte- og karsykdom Diabetes type
DetaljerKYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller
DetaljerFotterapi og kreftbehandling
Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse
DetaljerBLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER
BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER Bodo Günther Ortopedisk Avdeling Haukeland Univ. Sykehus NIFS SEMINAR 5/6 FEB. BODØ ORTOPEDI Ved svært mange av våre inngrep bruker vi metal/ plast komponenter Disse
DetaljerSirkulasjonsundersøkelser Det kompresjonstrengende sår
Sirkulasjonsundersøkelser Det kompresjonstrengende sår Brit Morken Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Leggsår Ca 70 % venøs årsak 30-50% posttrombotisk
DetaljerNår kniven må til - operativ behandling av trykksår. Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus
Når kniven må til - operativ behandling av trykksår Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus Bakgrunn Definisjon: Sår som oppstår når vev overliggende ben får
DetaljerAmbulant Sårteam til Sykehjem Sårkontakt i Hjemmetjenesten
Samhandlingsprosjekt Oslo Universitetssykehus, Sykehjemsetaten og Oslo kommune Ambulant Sårteam til Sykehjem Sårkontakt i Hjemmetjenesten Mobil tjeneste Kristin Bergersen overlege, dr. med. Hudavdelingen,
DetaljerDin. innsats. Behandling. Din. situasjon. Årsaker
Behandling Din innsats Din situasjon Årsaker Sykepleierside Tips i forbindelse med bruk av flippoverpermen: Skap så godt læringsmiljø som mulig. Rolig atmosfære og god tid. Bruk de sidene/tema i permen
DetaljerTrykksår. Avdelingssykepleier Tove Knudsen Fagutviklingssykepleier Eva S. Engebrigtsen
Trykksår Avdelingssykepleier Tove Knudsen Fagutviklingssykepleier Eva S. Engebrigtsen NPUAP-EPUAP: Definisjon Et trykksår er en avgrenset skade på huden og/eller underliggende vev, vanligvis over et benfremspring,
DetaljerDiabe koronarsykdom hjertesykdom hjertesvikt hjerneslag
Med hjerte for diabetes type 2 Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges www.diabeteshjerte.no Hjerte og blodårer annet i de små blodårene, nerveforsyningen og hjertemuskelcellene. Diabetes type 2 gir
DetaljerForebygging av trykksår Læringsnettverk pasientsikkerhet januar 2019
Forebygging av trykksår Læringsnettverk pasientsikkerhet 22.-23. januar 2019 Torunn Wibe, fagkonsulent Trykksår - definisjon Et trykksår er en avgrenset skade på huden og/eller det underliggende vev, vanligvis
DetaljerDiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår - et samhandlingsprosjekt
DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår - et samhandlingsprosjekt Marie Fjelde Hausken, Prosjektkoordinator Marjolein Iversen, Prosjektleder Helse Stavanger HF Samhandling DiaFOTo Fulle lister
DetaljerDiabetes foten - en helsefaglig utfordring
Diabetes foten - en helsefaglig utfordring Spesielt dersom blodtilførselen er dårlig SUS 18. april 2013 Frode Johannessen radiologisk avdeling, SUS Diabetes foten - en helsefaglig utfordring Dårlig blodtilførsel
DetaljerTil deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe
Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS-1883 Norsk lymfomgruppe 2 Viktig informasjon om oppfølging og forebygging av
DetaljerKompresjonsbehandling
Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper
DetaljerSTERKT VÆSKENDE SÅR MARCUS GÜRGEN AVDELINGSOVERLEGE KIRURGISK-ORTOPEDISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD HJELPEMIDLER VED
HJELPEMIDLER VED STERKT VÆSKENDE SÅR MARCUS GÜRGEN AVDELINGSOVERLEGE KIRURGISK-ORTOPEDISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD EKSUDATETS ROLLE Fremmer sårhelingen Diffusjon av vekstfaktorer og immunsystemets
DetaljerForebygging av TRYKKSÅR
Forebygging av TRYKKSÅR Tori Lunde Ass.Avdelingssykepleier Spinalenheten, Nevr. avd. HUS Innledning Hva er et trykksår Hvorfor oppstår trykksår Forekomst og konsekvenser Hvem får sår/risikofaktorer Forebygging
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerBandasjer og tips R E N G J Ø R I N G O G B R U K A V B A N D A S J E R P Å P O S T - T R A U M A T I S K E S Å R
Bandasjer og tips R E N G J Ø R I N G O G B R U K A V B A N D A S J E R P Å P O S T - T R A U M A T I S K E S Å R A R N E L A N G Ø E N S Y K E P L E I E R / F Ø R S T E L E K T O R H Ø G S K O L E N S
DetaljerMann 50 år ringer legekontoret
HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere
DetaljerPasientinformasjon Overarmsplastikk
Stort vekttap kan føre til løst skinn på overarmene som i mange tilfeller kan være til en plage, også utover det rent utseendemessige. De fysiske plagene kan være tyngdefornemmelse og klasking som kan
DetaljerSirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.
Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient www.karkirurgi.org/pmu.htm Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Med «karsyk pasient»
DetaljerEFFEKTIV ØDEMREDUKSJON. ENKEL Å SETTE PÅ
EFFEKTIV ØDEMREDUKSJON. ENKEL Å SETTE PÅ JOBST COMPRI 2 2-LAGS BANDASJESYSTEM THERAPIES. HAND IN HAND. RIKTIG KOMPRESJON ER NØKKELEN TIL ET VELLYKKET RESULTAT Det er ikke alltid enkelt å lykkes med å redusere
DetaljerPasientinformasjon: Overarmsplastikk
Pasientinformasjon: Overarmsplastikk Stort vekttap kan føre til løst skinn på overarmene som i mange tilfeller kan være til en plage, også utover det rent utseendemessige. De fysiske plagene kan være tyngdefornemmelse
DetaljerKOMPRESJONS- BEHANDLING RÅD OG INFORMASJON TILPASIENTER MED VENESYKDOM
KOMPRESJONS- BEHANDLING RÅD OG INFORMASJON TILPASIENTER MED VENESYKDOM THERAPIES. HAND IN HAND. BLODSIRKULASJON BLODSIRKULASJONEN KAN ENKLEST FORKLARES GJENNOM DE TRE HOVEDELEMENTENE: HJERTET, ARTERIENE
DetaljerSpesialsykepleier/barn Jane Storå
Spesialsykepleier/barn Jane Storå Sikrer tilstrekkelig ernæring. Kan fortsatt spise gjennom munnen. Ingen sonde i nesen. Kan få mat hvor som helst. Enkelt å stelle. Enkelt å fjerne. Måltidet kan forvandles
DetaljerDialogduk som elevaktivitet i klasserommet
ipraksis underveis VG2/VG3 FEBRUAR 2018 Dialogduk som elevaktivitet i klasserommet Dialogduk er en flott elevaktivitet for å utvikle lærelyst og godt klassefellesskap. Metoden er enkel og stimulerer til
DetaljerBELASTNINGSSKADER OG SKADEBEHANDLING
Bærum Turnforening BELASTNINGSSKADER OG SKADEBEHANDLING Barn som driver idrett, kan også få belastningsskader. Årsaken er som regel å finne i uttrykket too much, too fast, too soon. Ved belastningsskader
DetaljerDRG-forum Informasjon fra Avdeling helsefaglige kodeverk og terminologi
DRG-forum 26.11.2018 Informasjon fra Avdeling helsefaglige kodeverk og terminologi Agenda Endringer i kodeverkene fra 2019 Endringer i kodingsregler Presisering av gjeldende regler Og litt til DRG-forum
DetaljerNeglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M
Neglesopp I N FO R M A SJ O N O M E T VA N L I G P RO B L E M Neglesopp er et vanlig problem. Fotsopp er enda mer vanlig og er ofte en forutsetning for at en person skal få neglesopp på tærne. Fotsopp
DetaljerHva er årsaken til venøse sår?
Hva er årsaken til venøse sår? Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Hovedårsaker til bensår - lokalisering 25% 75% Venøs 3 % 70 % Arteriell
DetaljerPasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi
Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del
DetaljerStudiens overordnede mål: Kartlegge diabetes fotteam i Norge.
Appendix to Mari Robberstad, Signe Berit Bentsen, Tore Julsrud Berg, Marjolein M. Iversen. Diabetic foot ulcer teams in Norwegian hospitals. Tidsskr Nor Legeforen 2017. DOI:10.4045/tidsskr.16.1001 This
DetaljerPERIFER VENEKANYLE (PVK) INNLEGGELSE, STELL, DOKUMENTASJON, OBSERVASJON OG KOMPLIKASJONER HVORFOR PVK? VALG AV PVK
PERIFER VENEKANYLE (PVK) INNLEGGELSE, STELL, DOKUMENTASJON, OBSERVASJON OG KOMPLIKASJONER Intensivsykepleier Ove Andre Minsås 6. september 2011 HVORFOR PVK? intravenøs væsketilførsel intravenøs smertebehandling
DetaljerDosent/sykepleier Arne Langøen
Dosent/sykepleier Arne Langøen Presentert på EPUAP kongressen 2014 Oversatt til norsk 2015 Tiltakene er gradert etter grad av evidens Nyttig oppslagsverk Nye retningslinjer Hvor mange pasienter får dekubitus?
DetaljerPrioriteringsveileder ortopedi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder ortopedi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerSeksjon for ortopedi Molde sjukehus
Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Molde sjukehus Helse Nordmøre og Romsdal HF Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd
DetaljerESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13
ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer
DetaljerGENERELT OM SÅR OG SÅRBEHANDLING
GENERELT OM SÅR OG SÅRBEHANDLING NORMAL SÅRHELING HEMOSTASE BLØDNINGEN STANSES TIMER KAR-KONTRAKSJON, KOAGULASJON INFLAMMASJON - OPPRENSING DAGER BLODKAR UTVIDER SEG, ØDEM OG VARME SÅRVÆSKE, TILSTRØMMING
DetaljerNIFS RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV VENØSE LEGGSÅR
NIFS RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV VENØSE LEGGSÅR Definisjon Sår lokalisert på leggen forårsaket av overfladisk, dyp eller kombinert venøs svikt. Patofysiologi Venøs hypertensjon (forhøyet trykk i det
DetaljerAkutt sykdom hos pasient i sykehjem
Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Alvorlig sykdom kan bli oversett dersom det startes behandling på feil grunnlag. Gode observasjoner etterfulgt av klinisk undersøkelse og målrettet diagnostikk er avgjørende
DetaljerPolyMem QuadraFoam en multifunksjonell bandasje
PolyMem QuadraFoam en multifunksjonell bandasje PolyMem QuadraFoam PolyMem en multifunksjonell bandasje renser fyller absorberer fukter såret gjennom hele sårhelings fasen PolyMem QuadraFoam består av
DetaljerPrioriteringsveileder karkirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder karkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerFYSIOTERAPI FOR ELDRE
FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse
DetaljerRASK Vestfold. RASK Vestfold
Tønsberg 12.02.2019 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin Sykehjemspopulasjon Beboere
DetaljerÅrsrapport 2014. Et bedre liv med diabetes
Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2014 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.
DetaljerÅrsrapport 2013. Et bedre liv med diabetes
Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2013 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.
DetaljerOperasjon ved Seneskade i Skulderen
Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen
Detaljer15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl
15 minutter med nefrologen 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl Nefrologi på poliklinikken? Aktuelle henvisninger? Aktuelle henvisninger Begynnende nyresvikt Rask progresjon av nyresvikt Proteinuri /
DetaljerDiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår Diabetesforum Rogaland 2014. Marie Fjelde Hausken Prosjektkoordinator
DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår Diabetesforum Rogaland 2014 Marie Fjelde Hausken Prosjektkoordinator Marjolein M Iversen Prosjektleder SuS, sårpoliklinikker Endokrinologisk poliklinikk
DetaljerNIFS RETNINGSLINJER FOR GENERELL SÅRBEHANDLING
NIFS RETNINGSLINJER FOR GENERELL SÅRBEHANDLING Sår skal behandles med omtanke og kunnskap slik at pasienten ikke utsettes for smerte eller annet ubehag under behandlingen Målsetting Korrekt sårdiagnose
DetaljerPraktiske retningslinjer: DEN DIABETISKE FOT. behandling og forebygging
Praktiske retningslinjer: DEN DIABETISKE FOT behandling og forebygging 2 Alle foto: dreamstime.com NIFS Norsk Interessefaggruppe For Sårheling Praktiske retningslinjer: Den diabetiske fot behandling og
DetaljerFYSIOTERAPI FOR ELDRE
FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem 12. april 2018 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders-
DetaljerSammenhenger, årsak og behandling. Fysioterapeut Anne E. Frantsvåg Berntzen Kristiansund Kommune
Sammenhenger, årsak og behandling Fysioterapeut Anne E. Frantsvåg Berntzen Kristiansund Kommune Sentral funksjon i organismens immunforsvar o Lymfocytter- den sentrale hvite blodcellen i lymfeknuten. Har
Detaljer