Utvalget for miljø og teknikk. Møteinnkalling

Transkript

1 Utvalget for miljø og teknikk Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Utvalget for miljø og teknikk Løperen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Anser noen at de er ugilde i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til ugildhetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Sakskartliste: Utvalgs Saksnr: Sakstittel PS 77/11 Godkjent protokoll fra forrige møte PS 78/11 Spørsmål PS 79/11 Meldinger og informasjon RS 7/11 Referatsak - Orientering - vedtak etter klagesaksbehandling hos Fylkesmannen, gnr 49 bnr 14 Vesterøy RS 8/11 Referatsak - Orientering - vedtak etter klagesaksbehandling hos Fylkesmannen, gnr 12 bnr 48 Kirkeøy PS 80/11 Rutiner for protokollering ved politiske møter PS 81/11 Tertialrapport pr PS 82/11 Behandling av søknad om motorisert ferdsel i utmark - gnr 35 bnr 62 og 66, Ekevika på Asmaløy i Hvaler PS 83/11 Forberedelse av klagesak - avslag på dispensasjon for tilbygg til hytte gnr 14 bnr 4, Røsholmen PS 84/11 Behandling av klage på kommunestyrets vedtak 41/09 - avslag på søknad om konsesjon for erverv av eiendommen gnr 42 bnr 99, Dypedal på Spjærøy til fritidsformål PS 85/11 Behandling av klage over vedtak om endring av tillatelse til tiltak - riving av tre bygninger og oppføring av en ny - Torvet 2, gnr 3 bnr 147, Skjærhalden PS 86/11 Behandling av klage på avslått dispensasjon for utlegging av flytebrygge på eiendommen gnr 42 bnr 31 på Spjærøy PS 87/11 Forberedelse av klagesak - avslag på søknad om tillatelse til tiltak - om montering av badebasseng - 28/82 Søndre Granholmen PS 88/11 Prinsippavgjørelse vedrørende seksjonering av næringseiendommer PS 89/11 Samhandlingsreformen - tiltak i Hvaler fra 2012 Kim-Erik Ballovarre Leder Torleif Gjellebæk Rådmann Møteinnkalling side 1 av 49

2 PS 77/11 Godkjent protokoll fra forrige møte Møteinnkalling side 2 av 49

3 PS 78/11 Spørsmål Møteinnkalling side 3 av 49

4 PS 79/11 Meldinger og informasjon Møteinnkalling side 4 av 49

5 Hvaler kommune Saksnr 2009/1302 Saksbehandler Irina Bjørnevald Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Referatsak nr Utvalget for miljø og teknikk /11 Referatsak 7/11 - Orientering - vedtak etter klagesaksbehandling hos Fylkesmannen, gnr 49 bnr 14 Vesterøy Det orienteres med dette om at Fylkesmannen i Østfold stadfester Hvaler kommunes vedtak PA-22/11 innvilget dispensasjon med vilkår, for tilbygging til hytte i 100-metersbeltet på eiendommen gnr 49 bnr 14 fnr 13 på Vesterøy. Med hilsen Dette dokumentet er ekspedert uten underskrift Irina Bjørnevald rådgiver Vedlagt følger kopi av vedtaket. Møteinnkalling side 5 av 49

6 Hvaler kommune Saksnr 2010/1287 Saksbehandler Irina Bjørnevald Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Referatsak nr Utvalget for miljø og teknikk /11 Referatsak 8/11 - Orientering - vedtak etter klagesaksbehandling hos Fylkesmannen, gnr 12 bnr 48 Kirkeøy Det orienteres med dette om at Fylkesmannen i Østfold stadfester Hvaler kommunes sitt vedtak PA-19/11 av , som vedrører vilkår for tilbygging av hytte på eiendommen gnr 12 bnr 48 på Kirkeøy. Med hilsen Dette dokumentet er ekspedert uten underskrift Irina Bjørnevald rådgiver Vedlagt følger kopi av vedtaket. Møteinnkalling side 6 av 49

7 Hvaler kommune Saksnr 2011/129 - Politiske råd og utvalg - Doknr 2 Arkivkode 080 Saksbehandler Torunn Akselsen Engum Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for miljø og teknikk /11 Utvalget for kultur og personrettede tjenester /11 Administrasjonsutvalget /11 Formannskapet /11 Kommunestyret Rutiner for protokollering ved politiske møter Saksopplysninger Det er behov for en revidering av dagens rutiner for protokollering ved politiske møter. Særlig er det godkjenningsrutiner og tidspunkt for godkjenning av protokoll som bør evalueres, men også protokollering av spørsmål bør vurderes. Någjeldende rutine for godkjenning av protokoll Dagens rutiner for godkjenning av møteprotokoll fra kommunestyret: valgte underskrivere signerer protokollen umiddelbart etter møtet, protokollen er da ført direkte i møtet. Imidlertid blir Godkjenning av protokoll satt opp som egen sak i påfølgende møte. Spørsmålet blir da: når er protokollen formelt godkjent? når underskriverne har signert, eller først når protokollen får et godkjenningsvedtak i påfølgende møte? Godkjenningstidspunktet er særlig viktig i forhold til offentliggjøring (legges nå på nettet umiddelbart etter møtet) og for tidspunkt for effektuering av vedtak. Når det gjelder andre politiske utvalg var tidligere rutine for godkjenning av møteprotokoll: protokoll ble skrevet i etterkant av møtet, deretter offentliggjort på nettet, vedtak ble effektuert for deretter å bli godkjent i egen sak på neste møte og så signert av valgte underskrivere. I den senere tid har imidlertid valgte underskrivere fått tilsendt møteprotokoll pr mail for gjennomsyn før den offentliggjøres på nettet og vedtak effektueres. Men også nå blir protokollen formelt godkjent i egen sak i påfølgende møte. Någjeldende rutine for protokollering av spørsmål Både i kommunestyremøter og i møter i øvrige politiske utvalg er Spørsmål satt opp som egen fast politisk sak. Spørsmål til denne saksposten kan enten fremmes skriftlig i forkant av møtet der også svar kan forberedes i forkant, eller de kan fremmes direkte i møtet. Blir spørsmål fremmet direkte i møtet kan ordfører/møteleder eller rådmann velge å utsette svaret til et annet møte. Spørsmål etter disse bestemmelsene gir heller ikke anledning til debatt eller å fremme forslag til vedtak, jfr Reglement for saksbehandling i politiske organer, pkt 1.18 og 2.9. Dagens rutiner for protokollering er at begge former for spørsmål, både de fremmet i forkant og de fremmet direkte i møtet, blir protokollert. Vedlegg Reglement for saksbehandling i politiske organer, vedtatt , kan finnes på internett: Hjemmelsgrunnlag Reglement for saksbehandling i politiske organer, vedtatt i sak 53/05. Møteinnkalling side 7 av 49

8 Vurdering Godkjenning av protokoll etter kommunestyrets møter Rådmannen foreslår at protokoll fra kommunestyremøter er godkjent når den er signert av valgte underskrivere, eventuelt godkjent pr epost hvis protokollen ikke skrives direkte i møtet, og at protokollen ikke behandles som egen sak i påfølgende møte. I Reglement for saksbehandling i politiske organer, pkt 1.21, står det at Kommunestyret velger to representanter som sammen med ordføreren godkjenner og underskriver møteboka. Av dette følger at det ikke kreves eget vedtak i kommunestyret for å godkjenne protokollen. Videre heter det i samme punkt at Ett eksemplar av utskriften sendes alle representanter og vararepresentanter som var til stede i møtet, foruten til de representanter som hadde forfall. Rådmannen foreslår derfor at protokoll fra forrige møte legges fram for kommunestyret som en orienteringssak i påfølgende møte, da blir denne bestemmelsen ivaretatt. Godkjenning av protokoll etter møter i øvrige politiske utvalg Rådmannen foreslår at protokoll fra øvrige politiske utvalg er godkjent når: valgte underskrivere har signert protokoll etter møtet hvis protokoll føres direkte i møtet eller valgte underskrivere har godkjent protokoll pr epost hvis protokoll føres i etterkant av møtet. I Reglement for saksbehandling i politiske organer, pkt 2.11 står det Ett eksemplar av utskriften sendes alle medlemmer og varamedlemmer, revisoren og medlemmene i kontrollutvalget. Rådmannen foreslår at protokoll fra forrige møte legges fram for utvalget som en orienteringssak i påfølgende møte, da blir denne bestemmelsen ivaretatt. Protokollering av spørsmål Rådmannen foreslår at kun spørsmål som er sendt til sekretariatet senest 8 dager før kommunestyrets møte blir protokollert. Dette samsvarer med bestemmelsene i reglementet om innsending av interpellasjoner. Protokollering av forberedte spørsmål er som regel uproblematisk, da både spørsmål og svar er forberedt på forhånd. Derimot kan protokollering av spørsmål fremmet og svart på direkte, ofte muntlig, i møtet være vanskelig å protokollere nøyaktig. Etterprøvbarheten kan også være vanskelig dersom det oppstår uenighet om hva som ble sagt, særlig der møtet ikke filmes. Det minnes om at spørsmål etter disse bestemmelsene ikke gir anledning til debatt eller å fremme forslag til vedtak, jfr Reglement for saksbehandling i politiske organer, pkt 1.18 og 2.9. Rådmannen ser det som logisk og forenklende at bestemmelsene om interpellasjoner og spørsmål, i reglementet for saksbehandling i politiske organer, gjøres mer ensartet på de punkter hvor dette passer. Dette bør som nevnt gjelde tidsfristen for innsendelse, samt følgende: Hvis sakslisten forøvrig tilsier det, kan ordføreren utsette interpellasjonen til neste kommunestyremøte. Hvis interpellasjonen omhandler saker som er ferdig behandlet eller som ligger utenfor kommunestyrets myndighetsområde, kan ordføreren avvise interpellasjonen. En slik avvisning skal begrunnes. En fjerdedel av kommunestyrets medlemmer kan bestemme at interpellasjonen føres opp på sakskartet. Rådmannen foreslår med andre ord at disse bestemmelsene om interpellasjoner også gjøres gjeldene for spørsmål, og at reglementet endres i samsvar med dette. I tillegg kommer forslaget om at bare spørsmål som sendes sekretariatet senest 8 dager før møtet blir protokollert. Rådmannen vurderer de forslagene som fremmes i denne saken som viktige bidrag for å sikre tydelighet, god dokumentasjon og åpenhet om det som skjer i politiske styrer, råd og utvalg. Det er særlig viktig å fjerne den tvilen som har vært om tidspunket for når et vedtak er endelig bekreftet. Det er kommunestyret som treffer endelig vedtak i denne saken, etter innstilling fra formannskapet. Alle andre utvalg som behandler saken kan avgi uttalelse, hvis utvalget selv ønsker det. Rådmannens forslag til vedtak Rådmannen anbefaler formannskapet å inngi slik innstilling til kommunestyret: 1. Protokoll fra kommunestyremøter/øvrige politiske møter er godkjent enten når valgte underskrivere har signert protokoll eller har godkjent protokoll pr epost. 2. Protokoll fra forrige møte legges fram for kommunestyret/øvrige politiske utvalg som en orienteringssak i påfølgende møte. Møteinnkalling side 8 av 49

9 3. Kun spørsmål som er sendt sekretariatet senest 8 dager før møtet skal protokolleres. Reglementet for saksbehandling i politiske organer endres for øvrig når det gjelder behandlingen av spørsmål, slik at det blir mer samsvar med de prosessuelle reglene for behandling av interpellasjoner. Dette gjelder følgende: Hvis sakslisten forøvrig tilsier det, kan ordføreren utsette spørsmålet til neste kommunestyremøte. Hvis spørsmålet omhandler saker som er ferdig behandlet eller som ligger utenfor kommunestyrets myndighetsområde, kan ordføreren avvise spørsmålet. En slik avvisning skal begrunnes. En fjerdedel av kommunestyrets medlemmer kan bestemme at spørsmålet skal føres opp på sakskartet. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 9 av 49

10 Hvaler kommune Saksnr 2011/ Tertialrapport pr Doknr 2 Arkivkode 210 Saksbehandler Kurt Skarning Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Eldrerådet /11 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /11 Utvalget for miljø og teknikk /11 Utvalget for kultur og personrettede tjenester /11 Arbeidsmiljøutvalget /11 Administrasjonsutvalget /11 Formannskapet /11 Kommunestyret Tertialrapport pr Sammendrag Hvaler kommune forventer å kunne levere et resultat for 2011 i balanse. Alle seksjoner mener at vedtatte budsjettrammer vil kunne holde for inneværende år, med noen forbehold. Med tanke på utfordringene rundt fastsettelse av budsjettrammene tidligere i år, vil rådmannen berømme seksjonene og virksomhetenes arbeid rundt økonomistyring denne perioden. Skattesvikten er etter september måned blitt nær 3 millioner kroner. Merinntekter på rammetilskuddet dekker 2,7 millioner kroner av dette og man foreslår å justere anslagene mellom disse frie inntektene. Den negative utviklingen for skatteinngangen i år skaper usikkerhet om kommunelovens krav om pliktige strykninger vil inntreffe ved regnskapsavslutningen. Kommunens budsjetterte avsetninger er såpass store at sluttresultatet mest sannsynlig vil bli null da også. Saksopplysninger Vedlagt er tertialrapport pr som hovedsakelig har fokus på økonomi og avvik i forhold til vedtatt økonomiplan og årsbudsjett for Det som kommenteres er i hovedsak forhold hvor det er oppstått avvik i forhold til vedtatte styringssignaler. Vedlegg Tertialrapport Hjemmelsgrunnlag - Delegeringsreglementet - Finansreglementet - Kommuneloven med tilhørende regnskapsforskrifter Vurdering Forventede resultater fra seksjoner og virksomheter Av seksjonene og rådmannens stab, er det kun seksjon Opplæring og kultur som melder om stor usikkerhet om et resultat i balanse for seksjonen i Det er økte rettighetsbehov og statlig korrigering på beregningsmodell for overføring av barnehagemidler til private barnehager som øker Møteinnkalling side 10 av 49

11 utgiftsnivået innen seksjonen som man er usikker om lar seg dekke inn av noe økte inntekter. Staten har nylig informert om denne regnefeilen i modellen slik at man ikke har rukket å beregne konsekvensene av denne enda. Seksjon Helse og sosial forventer et mindreforbruk på rundt kroner samlet sett. Rådmannen foreslår budsjettjusteringer mellom virksomhetene i seksjon Helse og sosial i tråd med forslag til vedtak til utvalget for kultur og personrettede tjenester (UKPT). Seksjon Miljø og teknikk og sentral stab forventer i et resultat i 2011 i tråd med vedtatte budsjettrammer. Finansområdet Kommunens skatteanslag utvikler seg i negativ retning og samlet mindreinntekt til og med september måned er nær 3 millioner kroner. Det er grunn til å anta at mindreinntekten kan øke ytterligere med 1 million kroner innen årets utløp. Noe av mindreinntekten lar seg dekke inn ved hjelp av økte inntekter fra rammetilskuddet. Rådmannen foreslår å øke anslaget på rammetilskuddet med 2,7 millioner kroner, samtidig som skatteinntektene nedjusteres tilsvarende. Kommunens anslag på momskompensasjon fra investeringsregnskapet viser seg å være for lavt i Grunnen til dette er at flere store investeringer er blitt forskjøvet i tid og utføres/sluttføres i 2011 istedenfor 2010 som opprinnelig planlagt. Dette gjelder i hovedsak investeringer i boliger for vanskeligstilte ved Sandbakken, brannsikring av skolebygg, ny skjærgårdsbåt og noen tiltak innen vannog avløp. Rådmannen foreslår å øke anslaget på momskompensasjon fra investeringsregnskapet med 1,5 millioner kroner. Reglene i kommuneloven med tilhørende forskrifter pålegger kommunene å måtte tilbakeføre minimum 40 prosent av momskompensasjonen tilbake til investeringsregnskapet i 2011, denne andelen øker til 60 prosent i 2012, 80 prosent i 2013 for så å måtte tilbakeføre all momskompensasjon fra Dermed må minimum kroner overføres fra drifts- til investeringsregnskapet. Fra KLP er det varslet en innbetaling av egenkapitalinnskudd. Dette fordi den innsparte kapitalen til kommunen og pensjonsforpliktelsen vokser og det er nødvendig å opprettholde kravet til andel egenkapital. Tilleggsbehovet er på kroner og må føres i investeringsregnskapet. I henhold til kommuneloven er det ikke tillatt å lånefinansiere denne utgiften, slik at dette foreslås finansiert med overføring fra drifts- til investeringsregnskapet. Regnskapsresultat 2011 De fleste seksjoner og virksomheter melder om kontroll på økonomistyringen og forventer at vedtatte budsjettrammer vil holde for dette året. Forventet mindreforbruk innen seksjon Helse og sosial, merinntekt fra momskompensasjon fra investeringsregnskapet vil forhåpentligvis dekke ev mindreinntekt på skatteinntektene slik at kommunens resultat vil ende nær null ved årets slutt. Selv om det skulle oppstå uforutsette utgifter/mindreinntekter helt i slutten av året, så er det såpass store budsjetterte avsetninger som ev kan havne under kategorien pliktige strykninger ved regnskapsavslutningen, at års resultatet for 2011 mest sannsynlig vil bli null da også. Overføring av ubenyttede lånemidler fra tidligere år Staten innskjerpet regelverket for investeringer midt i året i Innskjerpingen ble ikke kommunisert kommunesektoren tilstrekkelig slik at håndteringen kunne følges fullt ut regnskapsåret 2010, men kommunesektoren må innrette seg fra og med regnskapsåret Innskjerpingen går i korte trekk på at investeringsbudsjettet er ettårig og må reguleres ved behov for å tilfredsstille lovens krav til balanse og realisme. Blir det f.eks forskyvninger i investeringstiltakene på fremdriften mellom budsjettår, så må budsjettet reguleres tilsvarende. Som en følge av at investeringene er blitt årsavhengige så er det behov for å få overført ubenyttede vedtatte lånemidler inn i årsbudsjettet for Det presiseres at dette ikke øker finansutgiftene siden disse lånene allerede er opplånt og tatt høyde for i driftsbudsjettet. Totalt låneramme som foreslås overført er kroner og fordeleres seg på følgende investeringsobjekter: Møteinnkalling side 11 av 49

12 BR1001 HESTHELLA BRYGGE, OPPRUSTING BR1002 DYPEDAL BRYGGE, OPPRUSTING BR4006 NY BRYGGE SCRAMBUA KB0004 RUS- OG PSYKIATRIBOLIGER KB0006 BRANNSIKRING DYPEDALSÅSEN KB0018 TOMTEKJØP BOLIGER TFF - ØSTERHAUG KB0019 STRANDBAKKEN, RØD KB0020 TØMMERLIA 14, RØD KB0024 INNEKLIMATILTAK UNGDOMSSKOLE M.M RE0002 BEHOLDERE RE0003 CONTAINERE SK1008 BRANNSIKRING FLOREN SKOLE SK1009 BRANNSIKRING ÅTTEKANTEN SKOLE TB0002 NY SKJÆRGÅRDSBÅT VA0002 VANNMÅLERE HOVEDFORSYNINGSNETTET VA0004 REGULERINGSKUM NORDERHAUG VA0009 RINGLEDNINGER VA0010 OMLEGGING VA HAVTUNET KB0003 OMGJØRING TIL NAV KONTOR T O T A L T Omdisponering av vedtatte investeringsmidler Ventilasjonsanlegget på ungdomsskolen må skiftes ut etter diverse pålegg fra bl.a. Fylkesmannen, Arbeidstilsynet og målinger fra miljørettet helsevern. Anbud viser en totalkostnad på 3,8 millioner kroner for nytt ventilasjonsanlegg, dette er 1,8 millioner kroner utover hva som er tatt høyde for i budsjettet for Det foreslås å omprioritere 1,8 millioner kroner fra samlokalisering av kultur til Hvalerhallen ( bibliotekinvesteringen ) til nytt ventilasjonsanlegg. Det foreslås også å omdisponere investeringsmidler for søppelaggregat på kroner til utskifting av traktor i Grunnet store vedlikeholdsutgifter på dagens traktor ønsker man å framskyve utskiftingen fra 2012 til 2011, samtidig som investeringen med søppelaggregat kan vente noe. Disse omdisponeringene vil ikke påføre driftsregnskapet merutgifter av betydning. I henhold til delegeringsreglementet for politiske utvalg så har utvalget for kultur og personrettede tjenester (UKPT) myndighet til å fastsette og endre budsjettrammene for virksomhetene innen seksjon Opplæring og kultur og seksjon Helse og sosial. Utvalget for miljø og teknikk (UMT) har myndighet til å fastsette og endre budsjettrammene for virksomhetene innen seksjon Miljø og teknikk. I denne saken inviteres formannskapet til å avgi innstilling til kommunestyret og UKPT til å fatte vedtak om endrede virksomhetsrammer innen seksjon Helse og sosial. De øvrige utvalgene inviteres til å ta tertialrapporten til orientering og eventuelt gi uttalelse til saken. Rådmannens forslag til vedtak Rådmannen foreslår at utvalget for kultur og personrettede tjenester gjør slikt vedtak: 1. Tertialrapport tas til orientering. 2. Det foreslås følgende omdisponeringer innenfor seksjonsrammen til Helse og sosial: Virksomhet NAV tilføres kroner slik at budsjettrammen økes fra kroner til kroner. Dette dekkes ved at budsjettrammen til Lege og fysioterapi nedjusteres fra kroner til kroner. Virksomhet Barn, unge og voksne tilføres kroner slik at budsjettrammen økes fra kroner til kroner. Dette dekkes ved at budsjettrammen til Barnevernet nedjusteres fra kroner til kroner. Møteinnkalling side 12 av 49

13 Administrasjon Helse og sosial tilføres kroner slik at budsjettrammen økes fra kroner til kroner. Dette dekkes ved at budsjettrammen til Tiltak for funksjonshemmede nedjusteres fra kroner til kroner. Rådmannen foreslår at formannskapet gir slik innstilling til kommunestyret: 1. Tertialrapport tas til orientering. 2. Anslaget for rammetilskuddet oppjusteres med 2,7 millioner kroner slik at det øker fra 80 - til 82,7 millioner kroner. Merinntekten foreslås å dekke forventet mindreinntekt på skatt, slik at skatteanslaget nedjusteres fra 94 til 91,3 millioner kroner. 3. Momskompensasjon fra investeringsregnskapet oppjusteres med 1,5 millioner kroner slik at det øker fra kroner til kroner. Denne merinntekten foreslås disponert slik: - Overføring mellom drifts- og investeringsregnskapet økes med kroner, hvorav kroner gjelder egenkapitaltilskudd KLP. - Resterende merinntekt kroner, foreslås avsatt til disposisjonsfond som en buffer for å forebygge regnskapsmessig underskudd. 4. Ubenyttede lånemidler fra tidligere år overføres til budsjettåret 2011 med kroner, fordelt på de investeringsobjektene i tabellen ovenfor. 5. Følgende allerede vedtatte lånemidler foreslås omdisponert innen samme virksomheter: o Innen virksomhet Hvaler oppvekst- og kultursenter omdisponeres kroner fra investeringstiltaket samlokalisering av kultur (bibliotek ved Hvalerhallen) til nytt ventilasjonsanlegg ved ungdomskolen. o Innen virksomhet Kommunal teknikk omdisponeres kroner fra investeringstiltaket nytt søppelaggregat til kjøp av ny traktor. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 13 av 49

14 Hvaler kommune Saksnr Arkivkode Saksbehandler 2011/ Kjøretillatelse - bnr 35, bnr 62 og 66 Asmaløy - Doknr 4 N08 Laila Kjølbo Rød Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for miljø og teknikk /11 Behandling av søknad om motorisert ferdsel i utmark - gnr 35 bnr 62 og 66, Ekevika på Asmaløy i Hvaler Saksopplysninger Anne Mürer og Bjørn Haakon Bakken søker i brev av om kjøretillatelse i utmark. De søker om varig tillatelse til å kjøre en strekke på ca. 30 m fra vei åpen for allmenn ferdsel og inn på sin hyttetomt. Denne veistrekningen anses som utmark i følge lov om motorisert ferdsel i utmark og vassdrag. Søkerne opplyser at grunnen til søknaden er at de ikke har en lovlig parkeringsmulighet i nærheten og at nærmeste parkeringsplass er Skipstadsand ca 2 km unna. Parter i saken: Anne Mürer og Bjørn Haakon Bakken, Haldenskogveien SNARØYA Vedlegg Kart Innkomne merknader Ingen Hjemmelsgrunnlag Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Vurdering I følge lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag 2 er den omsøkte kjerreveien å anse som utmark. Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark 6 sier følgende om kommunens mulighet til å gi kjøretillatelse i utmark. I unntakstilfelle kan kommunestyret eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2 5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Kommunestyret i Hvaler har delegert denne myndigheten til utvalg for miljø og teknikk. Saken må derfor behandles i dette politiske utvalg. Denne søknaden kan ikke anses som et unntakstilfelle, hvor søkeren har påvist et særlig behov eller hvor behovet ikke kan dekkes på annen måte. Kommunen har mange hytter i utmark hvor det ikke er bilvei fram, men hvor eier ønsker å anlegge vei. Det er her søkt om en varig kjøretillatelse og ikke en unntaksvis kjøring fram til hytta. Adkomst til hytta Møteinnkalling side 14 av 49

15 er i dag kort og relativt grei, det er ikke i søknaden angitt særlige behov, begrunnelsen er mangel på parkeringsplass. Tidligere eier av denne eiendommen har i 2004 fått avslag i sak 2004/601 på søknad om å bygge vei fram til hytta. Rådmannens forslag til vedtak I medhold av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, avslås søknaden om kjøring i utmark fram til gnr. 35 bnr. 62 og 66,Ekevika på Asmaløy i Hvaler. Avslaget begrunnes i at det ikke er et unntakstilfelle eller at søker har påvist et særlig behov som ikke kan dekkes på annen måte. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 15 av 49

16 Hvaler kommune Saksnr 2010/934 - Tilbygg hytte gnr 14 bnr 4, Røssholmen - Doknr 14 Arkivkode 14/4 Saksbehandler Einar G Nilsen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for miljø og teknikk /11 Forberedelse av klagesak - avslag på dispensasjon for tilbygg til hytte gnr 14 bnr 4, Røsholmen Sammendrag Kommunen har gitt avslag på søknad om dispensasjon i vedtak PA 1/11 datert : I medhold av Plan- og bygningslovens 19-2, 1.-, 2.- og 4. ledd og 19-4 avslås med dette søknaden om dispensasjon fra byggeforbudet i hundremetersbeltet etter pbl 1-8 og byggeforbudet etter LNFformålet i kommuneplanens arealdel for oppføring av tilbygg på eiendommen gnr/bnr: 14/4. Begrunnelsen for avslaget er at de fremlagte grunnene, veid opp mot de offentlige hensynene kommunen er pålagt å ivareta, ikke er tilstrekkelig tungtveiende til at det kan innvilges dispensasjoner for tiltaket. For den nærmere begrunnelse viser vi til under vurdering ovenfor. Vedtaket er påklaget i brev av Etter en gjennomgang av anførslene i klagen har rådmannen funnet at klagen ikke har slike grunner at vedtaket må endres eller oppheves. Han inviterer til at saken tilrettelegges og dokumentene deretter sendes Fylkesmannen som klageinstans. Saksopplysninger Det søktes den med tillegg av den om dispensasjon fra byggeforbudet henholdsvis i hundremetersbeltet og i LNF-området for oppføring av tilbygg på eiendommen gnr/bnr: 14/4. Eiendommen, Bislett, ligger på Røsholmen på en odde i hundremetersbeltet ca 50 til 70 meter fra sjøen. Avstanden er avhengig av i hvilken himmelretning det måles. Bebyggelsen består av hytte, sjøbu og do/uthus. Fylkesmannen kan ikke gi sin aksept til en dispensasjon i sin høringsuttalelse. Ansvarlig søker og tiltakshaver utdyper sine grunner i kommentarer til fylkesmannens uttalelse i brev av Vedlegg 1 Søknad om tillatelse til tiltak med tegninger. 2 Søknad om dispensasjon 3 Nærmere begrunnelse fra søker 4 Vedtak om avslag på søknad om dispensasjoner 5 Klage over avslag Klagen Sett ut fra saksbehandlingsrutiner vedrørende denne byggesaken, er det viktigste elementet i vår argumentasjon mer eller mindre tilsidesatt. Nemlig tilgjengelighetsloven av 2010 og ikke minst den Møteinnkalling side 16 av 49

17 nye bygningsloven med sitt krav om universell utforming. Lik tilgjengelighet for handikappede og uføre. Med deres henvisning til pbl. fra mener vi at argumentet bygger på feil lovanvendelse. Personlige hensyn skal normalt ikke få gjennomslag overfor de offenlige interesser, men saksbehandlingsrutiner som bygger på den det gamle lovverket i pbl. fra 1985 mener vi ikke holder mål i denne saken. For at kommunen kan gi dispensasjon er kravet at det foreligger en overvekt av særlige grunner. Vi mener det foreligger i denne saken. Ut fra forståelsen særlige grunner definert etter den gamle pbl skulle hensynet til søkerens person eller familie helt unntaksvis kunne påvirke en dispensasjon. Med dagens pbl. fra 2010 er helse tillagt langt større vekt. Plan og byggningsloven med sin pasus om universell utforming vil ikke ha relevans dersom den i dette tilfellet ikke skulle komme til anvendelse. Livskvalitet, helse, miljø og tilgjengelighet er viktige faktorer i denne byggesaken. I loven om forbud mot diskriminering føler vi at Hvaler kommune indirekte opptrer diskriminerende. Ut fra fortolkningen av 4.3 Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse,betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre Vi føler at betingelsene og praksis lagt til grunn i avslaget, bygger på fortolkninger som ikke er forenlig med intensjonen i dagens plan- og bygningslov. Når det da kommer en søknad for å tilrettelegge for en funksjonshemmet bør det offentlige være mer behjelpelig med å veilede og tilrettelegge en slik søknad fremfor den superrestriktive holdningen man møter. Når loven legger opp til større tilgjengelighet og bevegelsesfrihet for de funksjonshemmede, bør saksbehandlingen for å tilrettelegge for dette gå foran å "brøyte vei". Etter hvert som implementeringen av den nye tilgjengelighetsloven og den universelle utformingen i den nye plan og bygningsloven faller på plass håper vi saksbehandlingen kan sees på med noe "mindre sterke briller". Vårt inntrykk er at" vi slåss mot vindmøller" og et lovverk som dessverre har blitt så komplisert at det kreves bygningsjuridisk ekspertise på et nivå som som ikke står i stil med de 21 m2 det søkes om. Et sterkt handikappet familiemedlem avhengig av rullestol og tilsyn er det som ligger til grunn for vår søknad samt forbedring av vannkvalitet og sanitære forhold. I kommuneplanen for Hvaler leser vi at - Kommunen ønsker å legge til rette for vann og avløpstilknytning for fritidsbebyggelsen. Behov for tilbygg i denne sammenheng skal som hovedregel imøtekommes dersom det ikke kommer i konflikt med for eksempel arealgrenser, estetiske hensyn mv. Hytta er tilknytet den private vann og kloakkledningen i Stafsengkilen, men i påvente av denne byggesakens utfall er den foreløpig ikke satt i drift. Så langt har det kostet oss kr ,- å få vannet opp til hytta. For denne summen har vi sett for oss noe mer enn, kun en vannkran på veggen. Allmennhetens interesser ser ut til å gå foran miljøaspektet forbunnet med å koble seg til det offentlige vann og kloaknettet. Selv om hytta ligger så usjenert som den gjør og allmennheten knapt vet om dens eksistens, ber vi om at det offentlige merker seg dette. Vi har full forståelse for at allmennheten skal ha tilgang til de arealer som ligger utenfor vår private sone eller sfære. Hytta ble bygget så tidlig som i 1956 og ble den gang egentlig plassert vesentlig lengre fra sjøen enn det som den gang var vanlig praksis. Byggeforbudet i hundremetersbeltet kom på et langt senere tidspunkt nemlig i midlertidig lov av 25.juni 1965 om forbud mot bygging m.v. i strandområder ved sjøen. Deres argument om at kommunen skal styre utviklingen i strandsonen er vi helt enig i. Nå er det et ufravikelig faktum at hytta ligger der den ligger og formodentlig også vil ligge der i fremtiden. De topografiske forholdene på stedet tilsier at tilgjengeligheten for allmennheten er meget vanskelig fra nord, så sant du ikke er fjellklatrer. Steile bergvegger og koller omkranser selve hytta. Det argumenteres med at omsøkte bygg vil ta sin plass i landskapsbildet i forhold til allmenhetens ferdselsrettigheter. Disse ferdselsrettigheter vil, slik hytta ligger i dag, ikke være relevante uten at allmennheten da krenker vår private sone. Denne sonen er likestillet med allmennhetens rettigheter. Sivilombudsmannen har slått fast at privat sone kan settes til et dekar, dog må det tas hensyn til terrengforhold, arrondering og tomtens plassering. Vår private sone har vi her forutsatt har en radius på meter rundt hytta og som er langt under det som oppfattes som normalavstand i dag. Møteinnkalling side 17 av 49

18 Administrasjonens argument med at en ukjent hypotetisk bruk av arealet i fremtiden skal hensyntas, vil vi bare kort nevne problematikken rundt dagens CO2 utslipp og de følger dette får. Slår dommedagsprofetiene til, vil hytta ligge under vann i løpet av 50 år. Hyttas bruksareal utgjør 56,5 m2, målt etter hyttekortet. Skal uthusene også regnes inn som bruksareal, må det da være naturlig og hensynta disse antall kvadratmeter og erstatte kvadratmeter mot kvadratmeter hvis de rives. Totalt blir dette - Hytte 56,5 m2 +uthus 5,25 og naust 15,6m2 Totalt 77,4m2. I omsøkte byggemelding søkes det om et tilbygg på 21,2m2 slik at totalt utbygget areal da utgjør 77,7m2. Tilnærmet likt. Hva gjelder lengde på hytta overskrider den de 10 m som er retningslinjene for dispensasjonspraksis. Imidlertid kan vi tillegge at det desverre ikke fremgår av tegningene at byggene skal lenkes sammen med et tak, slik at det blir en sammenhengende enhet. På situasjonskartet går det frem hvordan det vil fremstå. Kommunen påpeker som et argument at når en statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt i en dispensasjonssak så er dette i seg selv en pekepinn mht avslag. Vi går ut fra at det er fylkesmannens høringsuttalelse det her siktes til. I denne gis det ingen kategorisk avslag på søknaden "Fylkesmannens miljøavdeling kan i enkelte tilfelle akseptere en økning av bruksarealet og økning av fasadelengden på hytter beliggende innenfor 100m beltet i forbindelse med tilknytning til offentlig V/A. Dette er hovedsakelig i tilfeller hvor det vanskelig lar seg gjøre å tilrettelegge forholdene i eksisterende hytte og hvor terrenget på stedet uten sprengningsarbeider vanskeliggjør en utvidelse uten at fasadelengden utvides". Tar man seg en tur med båten fra Edholmen og til Skjærhalden ligger det flere hus og hytter hvor dette prinsippet må være dispensert for innenfor 100m beltet. Som vi har beskrevet i våre tidligere brev er den eneste naturlige plassering av tilbygget, der det er inntegnet på situasjonskartet. Her er det en naturlig klove som utgjør den såkalte underetasjen på tilbygget. Han henviser videre til at "dersom det skal gjennomføres en utvidelse som er mer omfattende enn det lovlige arealet av eksisterende bod, forutsetter vi at dette går på bekostning av naustet på eiendommen." For at vi muligens kan få en mer positiv vinkling på vår søknad kan vi være villige til å rive naustet til fordel for de innsendte planer. Hytta er for familiene som eier den et viktig element i deres hverdag og ikke minst for den funksjonshemmede som har begrensede muligheter til å feriere utover de dager familien er støttespillere. Hjemmelsgrunnlag Forvaltningsloven 1 29 og 33, 2.- og 4- ledd. Plan- og bygningsloven Vurdering Klagen dreier seg i det vesentlige om anførsler som var kjent og ble lagt til grunn for vedtaket som er et avslag. Men enkelte anførsler er utdypet og det fremmes forslag til løsninger fra søkerne. Dette tas opp nedenfor. Til dette med tilsidesettelse av argumentasjon bemerker rådmannen at argumentasjonen ikke ble ansett å ha nok vekt til å kunne begrunne de omsøkte dispensasjoner. Plan- og bygningslovens formålsbestemmelse, 1-1, setter kravet om universell utforming som Woxmann refererer til. Men formålsparagrafen krever flere hensyn i varetatt. Andre hensyn er vektlegging av langsiktige løsninger og at konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Konsekvensene for miljøet gjennomsyrer store deler av vurderingen igjennom de avveininger som er foretatt under overskriften vurdering i saksbehandlingen i forbindelse med vedtaket. Det at hensynet til familiens behov må vike for samfunnsinteressene utgjør en stor del av vurderingen. Rådmannen forstår karakteristikken at 1 Lov Lov Møteinnkalling side 18 av 49

19 argumentasjonen av klager oppfattes tilsidesatt, men henviser til at det er en pliktig interesseaveining som er gjennomført i begrunnelsen for det vedtatte avslag. Diskrimineringsloven henviser til plan- og bygningsloven når det gjelder universell utforming. Det følger av teknisk forskrift (tek 10) 12-2 at boenhet med alle funksjoner på inngangsplanet skal være tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelse. Men denne regelen gjelder ikke for fritidsbolig med én boenhet. For fritidsbolig med én boenhet er det i tek (2) positivt bestemt hvilke av paragrafene i TEK 10 som gjelder. Og 12-2 er ikke en av disse. Helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet skal vurderes etter pbl 19-2 og det innebærer at hensynet til de enkelte skal vurderes opp mot miljøet for alle innbyggerne. Miljøet for alle må da gå foran den enkeltes. Henvisningen til 1985 loven, 7, gjelder kun en konstatering av at tolking av den opphevede loven videreføres i forståelsen av ny lov loven er ikke brukt som hjemmel for vedtaket. Det følger av forarbeidene at personlige interesser normalt ikke kan få gjennomslag overfor de offentlige interesser som er lagt til grunn i saken. I forhold til den spørsmålsstillingen som er avgjort ved et negativt vedtak er ikke helse tillagt større vekt som anført av klager. Det er heller slik at ny lov skjerper byggeforbudet. Her vises til miljøverndepartementets rundskriv T-2/09 side 34 under punkt 11.1 første setning: 1-8 viderefører og innskjerper byggeforbudet i strandsonen. Miljø og helse er viktige faktorer, dog må hensynet til den enkelte normalt vike. Loven har generelt sett stor relevans. Men i denne interesseavveiningen viste hensynene til alle innbyggere og veie tyngre. Praksis er skjerpet i noen grad etter ikrafttredelsen av den nye loven. Vedtaket stopper planene slik de er fremmet gjennom søknadene om dispensasjon. Men det er ikke fysisk umulig å planlegge og bygge en bygning med de krav som søker ønsker oppfylt. Det vil bli økonomisk dyrere, noe søkerne ikke ønsker. Bygging av bad kan skje innenfor de arealrammer som finnes og tilknytning til offentlig anlegg når de nødvendige tillatelser foreligger. Er tillatt areal over 70 kvm bruksareal er det ikke praksis for å innvilge kvadratmeter i tillegg til dette. Vedtaket legger til grunn en privat sone. Ferdselsmulighetene er beskrevet og det er forutsatt at ferdselen skjer i tråd med friluftslovens krav til ferdselskultur. Vi er enig i at lovlig bruksareal skal legges til grunn om det viser seg å være 77,7 kvm bruksareal på eiendommen. Vedtaket kan dog ikke endres på grunn av dette, fordi bygningen allikevel bryter retningslinjene om fasadelengde og et toetasjers uttrykk. De 77,7 kvadratmeterne kan eventuelt være med i en ny søknad om dispensasjon om tiltakshaverne ønsker det. Fylkesmannens uttalelse må oppfattes som negativ slik den er referert under innkomne merknader i vedtakssaken, det heter: Fylkesmannen kan ikke gi sin aksept til en eventuell dispensasjon slik saken foreligger per høringstidspunktet. Konklusjoner Søkerne kan påregne og få til en hensiktsmessig hytte med de nødvendige dispensasjoner ved en rettet søknad. Det kan ikke gjøres ved en endring av det fattede vedtak. Søkerne har ikke anført forhold som bør føre til et endret vedtak, fordi retningslinjene i form av maksimal fasadelengde og toetasjes fasadeuttrykk fortsatt brytes. Byggeforbudet er innskjerpet etter ikrafttredelsen av den nye loven. Om riving av uthus og naust gir et areal på 77,7 kvm bruksareal er det ikke gitt at dette kan gjentas i sin helhet i hytta. Det kan tenkes, men svaret på det kan først gis etter at det er søkt om det og Fylkesmannen har uttalt seg akkurat til en slik søknad. Han ber om å få uttale seg på ny i tilfelle av en endret søknad. Det er lagt til grunn at det omsøkte tiltak er sammen i takflaten ut i fra søknaden, fasadetegningene viser dette. Avstanden mellom omsøkt og gammelt er allikevel så stor, 2 3 meter, at det må regnes som to bygninger. Klager anfører at det må være dispensert for flere hus og hytter i 100m beltet for fasadelengde. Vi kan ikke kommentere dette konkret, fordi ingen tilfeller nevnes. Lengre fasader kan referere seg til eldre kommuneplan eller fra tida før disse retningslinjene fantes. Det kan også være i forbindelse med fysiske umuligheter for å kunne utvide på noen annen måte, for eksempel på en smal fjellhylle eller lignende. Møteinnkalling side 19 av 49

20 Fylkesmannens uttalelse er kun en uttalelse og vi har ikke anført at det er et avslag. Det som er lagt til grunn er følgende: Fylkesmannen kan ikke gi sin aksept til en eventuell dispensasjon slik saken foreligger per høringstidspunktet. Rådmannens forslag til vedtak I medhold av forvaltningsloven 33,2.- og 4.ledd jf plan- og bygningsloven 1-9 treffes ikke avgjørelse om endring eller opphevelse av vedtak PA 1/11. Administrasjonen tilrettelegger saken og dokumentene i saken sendes deretter Fylkesmannen for klagebehandling. Tas klagen til følge må saken sendes Fylkesmannen i Østfold ved område miljø for uttalelse, før vedtak om dispensasjon er gyldig. For den nærmere begrunnelse vises til vurdering over. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 20 av 49

21 Hvaler kommune Saksnr 2009/684 - Konsesjon på erverv av fast eiendom gnr 42 bnr 99 - Doknr 6 Arkivkode 42/99 Saksbehandler Per Otto Rød Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for miljø og teknikk /11 Kommunestyret Behandling av klage på kommunestyrets vedtak 41/09 - avslag på søknad om konsesjon for erverv av eiendommen gnr 42 bnr 99, Dypedal på Spjærøy til fritidsformål Sammendrag Eiendommen gnr 42 bnr 99 er en opprinnelig boligeiendom på Dypedal, bebodd fram til Eiendommen ble da solgt og nyttet til fritidsformål (0-konsesjonsforskriften ble vedtatt i 1991) fram til Jan Møller Nielsen ervervet den i 2005 og fikk den hjemmelsoverført ved hjelp av egenerklæring hvor det erklæres at eiendommen skal nyttes til helårsbolig. Eiendommen er ikke tilflyttet, noe administrasjonen har tatt tak i. Møller-Nielsen hevder han ervervet eiendommen til fritidsformål og søkte i ettertid konsesjon til dette formålet. Denne søknaden ble behandlet av kommunestyret i sak 41/09 den Det ble fattet enstemmig vedtak om å avslå søknaden. Søker påklaget vedtaket, men ba om at klagebehandlingen ble stilt i bero til ny kommuneplan ble vedtatt. Administrasjonen kan ikke se at det er framført vesentlige nye momenter til konsesjonssaken gjennom klagen. Det innstilles til UMT å innstille til kommunestyret på at klagen ikke tas til følge. Saksopplysninger Jan Møller-Nielsen ervervet i 2005 eiendommen gnr 42 bnr 99 på Dypedal. Eiendommen er bebygd og var fram til ca 1974 bebodd. Ervervet var derfor regulert av Hvaler kommunens lokale forskrift til konsesjonslovens 7 nr 1 (0-konsesjon). Hjemmelsoverføring fra tidligere eier skjedde ved hjelp av egenerklæring om konsesjonsfrihet datert og hvor Møller-Nilsen erklærte at eiendommen skal nyttes til helårsbolig. Møller-Nielsen bor i Bergen og har aldri tilflyttet eiendommen eller sørget for oppfyllelse av boplikten gjennom bortleie av boligen. Etter en gjennomgang av kommunens bopliktsregister i februar 2009 ble dette misligholdet avdekket og eieren ble tilskrevet med henvisning til egenerklæringen og det ble avkrevd en redegjørelse for oppfyllelse av boplikten. Med bakgrunn i Hvaler kommunes forskrift til konsesjonslovens 7, 1. ledd søkte Møller-Nielsen (i ettertid) om konsesjon for erverv av eiendommen gnr 42 bnr 99 til fritidsformål. Søknaden ble mottatt i kommunen Søknaden ble fremmet fordi han ikke ønsker å tilflytte eiendommen. Eiendommen ligger ved Solvang, syd for kommunal vei til Dypedal brygge. Den har et oppgitt areal på ca 1,8 daa og er i følge matrikkelen bebygd med enebolig (kode 111). Grunnflaten på boligen oppgis i søknaden til 45,9 m2 oppført i en etasje. Den oppgis oppført i 1946 og framstår med en dårlig standard. Kommunens kart viser videre at det er garasje/uthus på eiendommen. Søknaden om konsesjon for erverv til fritidsformål ble behandlet i kommunestyret som sak 41/09 den Det ble fattet følgende enstemmige avslag: Møteinnkalling side 21 av 49

22 I medhold av konsesjonsloven med tilhørende lokal forskrift til lovens 7, 1. ledd avslås med dette søknad av fra Jan Møller Nielsen om konsesjon for erverv av eiendommen gnr 42 bnr 99, Dypedal på Spjærøy i Hvaler til fritidsformål. Begrunnelse: Eier har selv erklært at eiendommen skal nyttes til helårsbolig Boligen er lokalisert i et område avsatt til byggeområde; framtidig boligbebyggelse og samfunnsmessige hensyn tilsier at beboelse bør opprettholdes Det er tilfredsstillende infrastrukturen i området sett ut fra et boligformål Eiendommen har ikke vært nyttet til fritidsformål tilstrekkelig lenge til at konsesjon til fritidsformål kan innvilges Vedtaket ble sendt søker Søker ba om utsatt frist for klage med 4 uker. Dette ble imøtekommet. Vedtaket ble påklaget , mottatt i kommunen Klagen vurderes framsatt i rett tid og tas derfor til behandling. Søker ba selv om at klagen blir behandlet etter at ny kommuneplan er vedtatt. Dette er årsaken til at klagen ikke ble behandlet umiddelbart. Parter i saken: Jan Møller-Nielsen Skjoldveien NESTTUN Vedlegg 1. Særutskrift av kommunestyrets behandling av sak 41/09 2. Klage fra Jan Møller Nielsen, datert Kart over Dypedal hvor eiendommen gnr 42 bnr 99 er markert Framførte klagegrunner: Klagen vedlegges saksutredning i sin helhet. Klagen kan oppsummeres slik: Huset er oppført i 1946 og tilfredsstiller ikke dagens krav til boligstandard. Finner det ikke riktig at saksbehandler kommenterer en lav kjøpesum. Dette var søkers vei inn på hyttemarkedet i Hvaler og trodde selv at han kjøpte en hytte. Eiendommen har vært brukt som hytte sammenhengende etter Egenerklæringen hvor søker signerte på at eiendommen skal nyttes til bolig blir av ham sett på som en formalitet. Det er ikke riktig at søker ikke hadde tilknytning til stede på kjøpstidspunktet. Hans samboer hadde familie i Sarpsborg og på Hvaler og de syntes det ville være koselig å få et lite sommersted her. Samboeren har også bodd i Sarpsborg i perioder. Har hatt dialog med kommunen om eiendommen i forbindelse med ønske om garasje og tilbygg. Har fått klart inntrykk av at bygningsmyndigheten håndterte saken som om eiendommen er en fritidseiendom. Mener kommunen i denne sammenhengen burde opplyst om at det er boplikt på eiendommen. Huset har hyttenummer og det er betalt hytteavgifter hele tiden. Mener eiendommen ligger rett utenfor område avsatt til byggeområde i kommuneplanens arealdel. Området bærer preg av hyttebebyggelse. Har bedt om at behandling av klagen utsettes til ny kommuneplan er vedtatt. Etter møte med ordføreren har søker fått -- et visst håp om at den tiden et hus har vært fritidsbolig vil bli kortet ned, --- Hjemmelsgrunnlag Konsesjonsloven av Lokal forskrift gitt til konsesjonslovens 7, 1. ledd (0-konsesjon) Forvaltningslovens kap VI Vurdering Vurdering av konsesjonssøknaden, jf KS-sak 41/09: Møteinnkalling side 22 av 49

23 Hvaler kommune innførte med hjemmel i konsesjonsloven konsesjonsgrense 0. Dette medfører at erverv av tidligere og eksisterende boligeiendommer til fritidsformål er konsesjonsbelagt selv om samlet areal på eiendommen er under 100 daa, jf konsesjonslovens 4 første ledd nr 4. Dette uttrykker et klart ønske fra kommunen om å forhindre at nåværende og tidligere boliger omdisponeres til fritidsformål. Sentrale vurderingstema når det søkes fritak fra boplikten er eventuell tid eiendommen har vært nyttet til fritidsformål, boligens standard og beliggenhet, erververs eventuelle tidligere tilknytning til eiendommen og erververs sosiale situasjon. Den såkalte von Koss dommen fastslo at 25 års bruk av en bolig til fritidsmål ikke var tilstrekkelig lenge til at konsesjon til fritidsformål kan innvilges. Dette er en sentral domsavgjørelse som må vektlegges i slike saker. I tilsvarende lokale bopliktssaker har administrasjonen innstilt på fritak fra boplikt når en boligeiendom har vært nyttet til fritidsformål i mer enn 50 år, uavhengig av de andre vurderingstemaene nevnt over. Omsøkte eiendom er en opprinnelig boligeiendom som var bebodd fram til Den ble senere nyttet til fritidsformål fram til 2005 (31 år), inntil Møller-Nielsen ervervet eiendommen i 2005 til boligformål. Hans reelle bruk av eiendommen har også vært fritidsformål, men dette har vært i strid med den avgitte egenerklæring om at eiendommen skal nyttes til helårsbolig. Det legges derfor til grunn at eiendommen ikke var bebodd i perioden 1974 til år. Boligen er tildelt hyttenummer 1381 i kommunens hytteregister. Dette var en vanlig praksis for boliger nyttet til fritidsformål før 0-konsesjonsforskriften ble innført i Boligen ligger sentralt i Dypedal i et område preget av eldre boligbebyggelse. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til byggeområde, framtidig boligområde. Det er regulert et nytt boligområde nord /nordvest for eiendommen. Med henvisning til planstatus er det med bakgrunn i samfunnsmessige interesser ønskelig å oppretthold den omsøkte eiendommen som boligeiendom. Eiendommen ligger inntil kommunal veg og det ligger til rette for tilknytning til kommunalt vann- og avløpsnett. Det er betalt tilknytningsavgift for vann og avløp til kommunen i 2001, fakturert som fritidsbolig. Det er viktig å presisere at denne fakturaen er skrevet ut til tidligere eier som legalt kunne nytte stedet til fritidsformål sett i forhold til konsesjonsloven. Eiendommen har tilgang på nødvendig infrastruktur sett ut fra et boligformål. Boligstandarden oppgis å være dårlig. Eieren har gjennom henvendelse i en byggesak til kommunen ved fotos dokumentert at bygget var i dårlig forfatning ved overtakelsen i Han har senere utført en del vedlikehold og oppgradert bygget. Boligens dårlige standard på ervervtidspunktet er et moment som taler for fritak fra boplikt, men i den sammenheng må legges vekt på kjøpesum sett i forhold til eiendommens samlede verdi. En oppgitt kjøpesum på kr inkludert tilknytningsavgift forsvarer isolert sett boligtomteverdien i det aktuelle området. Søker har ingen kjent tilknytning til stedet fra tidligere og det faktum at han bor i Bergen og at jobb- og familietilknytning er der, kan ikke tillegges noen vekt ved vurdering av sosiale forhold. Det vises til at han fritt har valgt å kjøpe eiendommen og erklært at den skal nyttes til helårsbolig. Eier har åpenbart oppfattet ulike signaler om eiendommens status. Bakgrunn for tildeling av hyttenummer er omtalt over. Tildeling av hyttenummer kan ikke likestilles med bruksendring fra boligformål til fritidsformål etter pbl 93. Tildelt hyttenummer er igjen bakgrunn for at tidligere eier ble fakturert tilknytningsavgift ut fra at eiendommen er en fritidsbolig (da dette skjedde i 2001 ble det for fritidseiendommer gitt 25% rabatt på avgiftene i forhold til boliger). Det faktum at eieren har fått ulike opplysninger i kommunen om eiendommens status når han ønsket å fremme en byggesak, skyldes bl.a. at han henvendte seg til kommunen med spørsmål om tilbygg til sin hytte. Han burde vært klar over eiendommens forhistorie gjennom sin egen erklæring om at eiendommen skal nyttes til helårsbolig. Etter en samlet vurdering synes det riktig å avslå søknaden om konsesjon for erverv av eiendommen til fritidsformål med bakgrunn i følgende begrunnelse: Eier har selv erklært at eiendommen skal nyttes til helårsbolig Boligen er lokalisert i et område hvor samfunnsmessige hensyn tilsier at beboelse bør opprettholdes Det er tilfredsstillende infrastrukturen i området sett ut fra et boligformål Møteinnkalling side 23 av 49