Kommunestyret. Møteinnkalling

Transkript

1 Kommunestyret Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Anser noen at de er ugilde i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til ugildhetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Sakskartliste: Saksnr: Sakstittel PS 89/11 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 90/11 Interpellasjoner PS 91/11 Spørsmål PS 92/11 Klage over formannskapets vedtak i sak 04/11 - Båtplassrettighet i Skjærhalden PS 93/11 Behandling av klage på kommunestyrets vedtak 41/09 - avslag på søknad om konsesjon for erverv av eiendommen gnr 42 bnr 99, Dypedal på Spjærøy til fritidsformål PS 94/11 Prinsippavgjørelse vedrørende seksjonering av næringseiendommer PS 95/11 Tertialrapport pr PS 96/11 Valg av Eldreråd PS 97/11 Valg av Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne PS 98/11 Valg til styret for Østfold kommunerevisjon IKS PS 99/11 Valg av kommunens representant til Hvaler menighetsråd PS 100/11 Valg av Valgstyre PS 101/11 Valg til den kommunale heimevernsnemnda PS 102/11 Valg til styret for Skjærgårdstjenesten - Østfold driftsområde I PS 103/11 Rutiner for protokollering ved politiske møter PS 104/11 Forslag til Strategisk overordnet kompetanseplan - Hvaler kommune PS 105/11 Samhandlingsreformen - tiltak i Hvaler fra 2012 PS 106/11 Møteplan for Hvaler kommune 1. halvår 2012 PS 107/11 Meldinger og informasjon Enkel servering fra kl. 16:30 Eivind Norman Borge Ordfører Torleif Gjellebæk Rådmann 1

2 PS 89/11 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 2

3 PS 90/11 Interpellasjoner 3

4 PS 91/11 Spørsmål 4

5 Hvaler kommune Saksnr 2010/ Båtrettighet - Skjærhalden - Doknr 18 Arkivkode P24 Saksbehandler Gunn Karin Karlsen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Klage over formannskapets vedtak i sak 04/11 - Båtplassrettighet i Skjærhalden Sammendrag Saken behandler klage fra Skjærhalden Båtforening over vedtak i formannskapet 04/11. Vedtaket gir avdøde Odd Pettersens familie rett til å overta hans båtplass i havna. Rådmannen innstiller på å avvise klagen, men presisere vedtaket slik at retten til båtplass knyttes til eierskap av familiens båthus i havna. Saksopplysninger I sak 4/11 den fattet Hvaler formannskap følgende vedtak: Formannskapet vedtar med hjemmel i tildelingsforskriften 1-3 å dispensere fra krav om å være fastboende i forskriftens 2-8 Overføring av leierett, slik at avdøde Odd Pettersen sin familie kan overta hans båtplass i Skjærhalden båthavn. Bakgrunnen for vedtaket var at det i 1985 oppstod det tvist mellom Skjærhalden båtforenings havneutvalg og Odd Pettersen om rett til båtplass i Skjærhalden havn. Tvisten gikk ut på om Odd Pettersen kunne overta sin avdøde fars rett til båtplass i henhold til det daværende reglement (fastsatt av formannskapet ). Det ble innhentet opplysninger fra Kystverket og Statens skoger, og det ble holdt befaring med partene. Etter dette konkluderte rådmannen med følgende: Etter dette er rådmannen kommet til at det vel er tvilsomt om kommunen plikter å skaffe Odd Pettersen båtplass. Det vil imidlertid etter rådmannens oppfatning være meget urimelig å nekte ham å overta den plassen hans far har hatt i havna når man tar i betraktning at hans familie har hatt båthus og sikker båtplass på Stolen i over 50 år. Pettersen bør imidlertid betale innskudd og årsavgift for plassen på linje med de øvrige båtplasser i havna. Det bør også presiseres at det er p.g.a. sakens meget spesielle omstendigheter at reglementet for båthavnen foreslås fraveket. Det ble fattet følgende vedtak i F.sak 184/86: 1. Odd Pettersen får overta den båtplass i Skjærhalden havn som hans far har hatt. 2. Pettersen betaler vanlig innskudd og årsavgift gjeldende fra og med Odd Pettersen gikk bort i Skjærhalden Båtforening gav enken Inger Marie Pettersen melding om at hun i henhold til gjeldende forskrift om tildeling av båtplasser i Hvaler kommune 2-3, hvor det kan tilstås åremålsplass for ett år om gangen, ikke fikk tildelt båtplass for sesongen Imidlertid kom de fram til en løsning for sesongen 2010 og avventer Hvaler kommunes behandling av saken, slik at den er klar før Skjærhalden Båtforening tildeler båtplass for sesongen Inger Marie Pettersen har den søkt om båtplass i Skjærhalden havn. 5

6 Vurderingen i saksfremlegget var at denne saken er både unik og prinsipiell. Unik fordi det ikke finnes tilsvarende saker. Prinsipiell fordi formannskapet i 1986 gav en familie en båtplassrettighet, ut fra et arvemessig synspunkt. Problemstillingen her blir om man skal anse at det arvemessige prinsippet bare skulle gjelde for en person eller om det var meningen å fastsette en rettighet for familien. Formannskapet i 1986 valgte å se bort fra gjeldende reglement for tildeling av båtplass og la familietilknytning til grunn. Administrasjonen velger derfor å vektlegge et arvemessig synspunkt i denne saken. Dette baserer seg på rådmannens konklusjon i 1986, hvor det ble vektlagt at Odd Pettersens familie har hatt båthus og sikker båtplass på Stolen i over 50 år. På bakgrunn av konklusjonen i 1986 finner administrasjonen i 2011 ikke å ville forslå for formannskapet å endre denne rettstillstand. Vi vil derfor foreslå at det unntaket for fastboende som formannskapet gav i 1986 opprettholdes også i forhold til dagens forskrift 2-8: Overføring av leierett Leierett til båtplass kan overføres til fastboende ektefelle/samboer, barn eller foreldre. Dersom leieretten ikke blir overført på grunn av dødsfall eller sykdom, må den som vil overføre leieretten ha disponert plassen i minst 2 år. Skjærhalden Båtforening påklaget vedtaket i brev av 1. mars 2011, klagen var imidlertid ikke begrunnet. Den 1. juli 2011 kom begrunnelsen til klagen. Denne har blitt oversendt avdøde Odd Pettersen sin familie og de har i e-post av 4. august 2011 kommentert Båtforeningen sin begrunnelse for klagen. Vedlegg Innkomne merknader Fra Skjærhalden Båtforening har vi mottatt følgende begrunnelse for klagen: Denne tvisten ble avgjort ved vedtak i Hvaler formannskap i Fsak 184/86, der kommunestyret fatter vedtak i Odd Pettersens favør. I saken presiserer imidlertid flere parter at slik rett til erstatning eller plassovertagelse ikke foreligger: Kystverket bekrefter at det ikke er inngått avtale om erstatning. Østfold Skogforvaltning gir uttrykk for at Odd Pettersen ikke har rett til bryggeplass. Samtidig avvises bestemt muligheten for hevd. Rådmannen konkluderer i saksfremstillingen med at det er tvilsomt om kommunen plikter å skaffe Odd Pettersen båtplass. På tross av dette fatter altså formannskapet vedtak i Odd Pettersens favør. Skjærhalden båtforening har forholdt seg til dette vedtaket fram til Odd Pettersen død i Deretter har Odd Pettersens enke Inger Marie Pettersen blitt tildelt åremålsplass i havna hvert år, i samsvar med de retningslinjene for tildeling av båtplass som fremgår av kommunens tildelingsforskrift fatter så formannskapet vedtak om t..odd Petters sin familie kan overta hans båtplass. Skjærhalden Båtforening oppfatter vedtaket slik at det nå er etablert arverett for den aktuelle plassen. Av Skjærhalden båtforenings vedekter fremgår at ingen kan arve båtplass i foreningens anlegg uten videre. Familie i rett opp- eller nedadstigende linje kan imidlertid overta båtplass, under forutsetning av at de er fastboende på Hvaler. Dette innebærer at familie som ikke er bosatt i Hvaler ikke har en slik rett. Foreningen ser dette som svært viktig, for å sikre retten til båtplasser til fiskere, næringsdrivende og fastboende, slik de er prioritert i kommunens tildelingsforskrift. Mange medlemmer av Skjærhalden båtforening har hatt plass i havna i flere generasjoner, og kan vel med like stor rett som Odd Pettersens familie be om særskilt dispensasjon for plasstildeling selv om de ikke lenger er bosatt på Hvaler. Den retten som Hvaler formannskap tildelte Odd 6

7 Pettersens familie i sitt vedtak går således betydelig lenger enn noen fastboende på Hvaler kan forvente. Hjemmelsgrunnlag Kommunestyrets delegering i sak 20/10 den Med hjemmel i 7 og 9 i lov nr. 19: Lov om havner og farvann, delegeres det forvaltningsansvar og myndighet hvor departementet er klageinstans, til formannskapet og rådmannen. Prinsipielle saker avgjøres av formannskapet, mens alle andre saker avgjøres av rådmannen, i samsvar med reglene i delegeringsreglementet. Forskrift om tildeling av båtplass mm (tildelingsforskriften) 1-3. Vurdering Klagen er fremsatt innen klagefristen og tas til behandling. Kommunestyret er klageinstans i denne saken. Skjærhalden Båtforening viser i første del av sin klage at de er uenig i det vedtak som formannskapet fattet i Den saken er endelig avgjort i 1986 og argumentasjonen tas ikke opp til vurdering av F- sak 04/11. I klagen vises det til at Hvaler kommune gir denne familien en arverett til båtplass i Skjærhalden og at dette er noe ikke andre medlemmer i Båtforeningen kan påberope seg. Skjærhalden Båtforening drifter båthavna etter avtale med Hvaler kommune som er grunneier. Av avtalen fremgår det at de skal legge kommunens tildelingsforskrift til grunn for tildeling av båtplasser i havna. Dersom det er strid mellom tildelingsforskriften og Skjærhalden Båtforenings vedtekter, plikter Båtforeningen å legge tildelingsforskriften til grunn selv om dette er i strid med Båtforeningens vedtekter. Bakgrunnen for saken i 1986 var at Odd Pettersen arvet eiendommen etter sin far, og til eiendommen ligger det et båthus i havna. Formannskapet i 1986 ble begrunnet sitt vedtak med at: det vil imidlertid etter rådmannens oppfatning være meget urimelig å nekte ham å overta den plassen hans far har hatt i havna når man tar i betraktning at hans familie båthus og sikkert båtplass på Stolen i over 100 år. Dette standpunktet bygger på: En arverettslig tilnærming. At retten til båtplass henger sammen med eierskapet til dette båthuset. Arv kan oppstå både ved slektsarv og testamentarv. Dersom båthuset og båtplassen testamenteres ut av familien, - utenfor den krets som er slektsarv etter arveloven - vil saken stille seg annerledes og spørsmålet om båtplassrettigheten kan tas opp på nytt. Videre satte formannskapet båtplassen i sammenheng med eierskapet til båthuset i havna, slik at hvis dette selges ut av familien vil retten til båtplass kunne bortfalle, dette gjelder ikke hvis det leies ut. Båthuset har gnr 3, bnr 208, fnr 1. (Tidligere 3/1/1) På denne bakgrunn finner administrasjonen ikke å gi klager medhold. Administrasjonen anbefaler at vedtaket presiseres slik at båtplassrettigheten i tillegg til å være knyttet til familien også knyttes til eierskapet til båthuset. Dette fører til at Odd Pettersens arvinger får klageadgang på presiseringen av vedtaket om koblingen til eierskapet til båthuset. Konklusjoner Det er gjennom klagen ikke framført nye, vesentlige momenter til saken. Klagen kan dermed ikke tas til følge, vedtaket om båtplass presiseres i samsvar med vurderingen. 7

8 Rådmannens forslag til vedtak Formannskapet innstiller til kommunestyret at klagen ikke tas til følge. Videre at det med hjemmel i tildelingsforskriftens 1-3 å dispenseres fra kravet om å være fastboende i forskriftens 2-8 Overføring av leierett, slik at avdøde Odd Pettersen sin familie kan overta hans båtplass, så lenge de eier båthuset i havna gnr 3 bnr 208 fnr 1. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Behandling i Formannskapet : Espen K Andreassen (Frp) fremmet følgende forslag til vedtak: Formannskapet innstiller til kommunestyret at klagen tas til følge. Begrunnelse legges fram i kommunestyret. Votering: Andreassens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Innstilling fra Formannskapet :Formannskapet innstiller til kommunestyret at klagen tas til følge. Begrunnelse legges fram i kommunestyret. 8

9 Hvaler kommune Saksnr 2009/684 - Konsesjon på erverv av fast eiendom gnr 42 bnr 99 - Doknr 6 Arkivkode 42/99 Saksbehandler Per Otto Rød Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for miljø og teknikk /11 Kommunestyret /11 Behandling av klage på kommunestyrets vedtak 41/09 - avslag på søknad om konsesjon for erverv av eiendommen gnr 42 bnr 99, Dypedal på Spjærøy til fritidsformål Sammendrag Eiendommen gnr 42 bnr 99 er en opprinnelig boligeiendom på Dypedal, bebodd fram til Eiendommen ble da solgt og nyttet til fritidsformål (0-konsesjonsforskriften ble vedtatt i 1991) fram til Jan Møller Nielsen ervervet den i 2005 og fikk den hjemmelsoverført ved hjelp av egenerklæring hvor det erklæres at eiendommen skal nyttes til helårsbolig. Eiendommen er ikke tilflyttet, noe administrasjonen har tatt tak i. Møller-Nielsen hevder han ervervet eiendommen til fritidsformål og søkte i ettertid konsesjon til dette formålet. Denne søknaden ble behandlet av kommunestyret i sak 41/09 den Det ble fattet enstemmig vedtak om å avslå søknaden. Søker påklaget vedtaket, men ba om at klagebehandlingen ble stilt i bero til ny kommuneplan ble vedtatt. Administrasjonen kan ikke se at det er framført vesentlige nye momenter til konsesjonssaken gjennom klagen. Det innstilles til UMT å innstille til kommunestyret på at klagen ikke tas til følge. Saksopplysninger Jan Møller-Nielsen ervervet i 2005 eiendommen gnr 42 bnr 99 på Dypedal. Eiendommen er bebygd og var fram til ca 1974 bebodd. Ervervet var derfor regulert av Hvaler kommunens lokale forskrift til konsesjonslovens 7 nr 1 (0-konsesjon). Hjemmelsoverføring fra tidligere eier skjedde ved hjelp av egenerklæring om konsesjonsfrihet datert og hvor Møller-Nilsen erklærte at eiendommen skal nyttes til helårsbolig. Møller-Nielsen bor i Bergen og har aldri tilflyttet eiendommen eller sørget for oppfyllelse av boplikten gjennom bortleie av boligen. Etter en gjennomgang av kommunens bopliktsregister i februar 2009 ble dette misligholdet avdekket og eieren ble tilskrevet med henvisning til egenerklæringen og det ble avkrevd en redegjørelse for oppfyllelse av boplikten. Med bakgrunn i Hvaler kommunes forskrift til konsesjonslovens 7, 1. ledd søkte Møller-Nielsen (i ettertid) om konsesjon for erverv av eiendommen gnr 42 bnr 99 til fritidsformål. Søknaden ble mottatt i kommunen Søknaden ble fremmet fordi han ikke ønsker å tilflytte eiendommen. Eiendommen ligger ved Solvang, syd for kommunal vei til Dypedal brygge. Den har et oppgitt areal på ca 1,8 daa og er i følge matrikkelen bebygd med enebolig (kode 111). Grunnflaten på boligen oppgis i søknaden til 45,9 m2 oppført i en etasje. Den oppgis oppført i 1946 og framstår med en dårlig standard. Kommunens kart viser videre at det er garasje/uthus på eiendommen. 9

10 Søknaden om konsesjon for erverv til fritidsformål ble behandlet i kommunestyret som sak 41/09 den Det ble fattet følgende enstemmige avslag: I medhold av konsesjonsloven med tilhørende lokal forskrift til lovens 7, 1. ledd avslås med dette søknad av fra Jan Møller Nielsen om konsesjon for erverv av eiendommen gnr 42 bnr 99, Dypedal på Spjærøy i Hvaler til fritidsformål. Begrunnelse: Eier har selv erklært at eiendommen skal nyttes til helårsbolig Boligen er lokalisert i et område avsatt til byggeområde; framtidig boligbebyggelse og samfunnsmessige hensyn tilsier at beboelse bør opprettholdes Det er tilfredsstillende infrastrukturen i området sett ut fra et boligformål Eiendommen har ikke vært nyttet til fritidsformål tilstrekkelig lenge til at konsesjon til fritidsformål kan innvilges Vedtaket ble sendt søker Søker ba om utsatt frist for klage med 4 uker. Dette ble imøtekommet. Vedtaket ble påklaget , mottatt i kommunen Klagen vurderes framsatt i rett tid og tas derfor til behandling. Søker ba selv om at klagen blir behandlet etter at ny kommuneplan er vedtatt. Dette er årsaken til at klagen ikke ble behandlet umiddelbart. Parter i saken: Jan Møller-Nielsen Skjoldveien NESTTUN Vedlegg 1. Særutskrift av kommunestyrets behandling av sak 41/09 2. Klage fra Jan Møller Nielsen, datert Kart over Dypedal hvor eiendommen gnr 42 bnr 99 er markert Framførte klagegrunner: Klagen vedlegges saksutredning i sin helhet. Klagen kan oppsummeres slik: Huset er oppført i 1946 og tilfredsstiller ikke dagens krav til boligstandard. Finner det ikke riktig at saksbehandler kommenterer en lav kjøpesum. Dette var søkers vei inn på hyttemarkedet i Hvaler og trodde selv at han kjøpte en hytte. Eiendommen har vært brukt som hytte sammenhengende etter Egenerklæringen hvor søker signerte på at eiendommen skal nyttes til bolig blir av ham sett på som en formalitet. Det er ikke riktig at søker ikke hadde tilknytning til stede på kjøpstidspunktet. Hans samboer hadde familie i Sarpsborg og på Hvaler og de syntes det ville være koselig å få et lite sommersted her. Samboeren har også bodd i Sarpsborg i perioder. Har hatt dialog med kommunen om eiendommen i forbindelse med ønske om garasje og tilbygg. Har fått klart inntrykk av at bygningsmyndigheten håndterte saken som om eiendommen er en fritidseiendom. Mener kommunen i denne sammenhengen burde opplyst om at det er boplikt på eiendommen. Huset har hyttenummer og det er betalt hytteavgifter hele tiden. Mener eiendommen ligger rett utenfor område avsatt til byggeområde i kommuneplanens arealdel. Området bærer preg av hyttebebyggelse. Har bedt om at behandling av klagen utsettes til ny kommuneplan er vedtatt. Etter møte med ordføreren har søker fått -- et visst håp om at den tiden et hus har vært fritidsbolig vil bli kortet ned, --- Hjemmelsgrunnlag Konsesjonsloven av Lokal forskrift gitt til konsesjonslovens 7, 1. ledd (0-konsesjon) Forvaltningslovens kap VI 10

11 Vurdering Vurdering av konsesjonssøknaden, jf KS-sak 41/09: Hvaler kommune innførte med hjemmel i konsesjonsloven konsesjonsgrense 0. Dette medfører at erverv av tidligere og eksisterende boligeiendommer til fritidsformål er konsesjonsbelagt selv om samlet areal på eiendommen er under 100 daa, jf konsesjonslovens 4 første ledd nr 4. Dette uttrykker et klart ønske fra kommunen om å forhindre at nåværende og tidligere boliger omdisponeres til fritidsformål. Sentrale vurderingstema når det søkes fritak fra boplikten er eventuell tid eiendommen har vært nyttet til fritidsformål, boligens standard og beliggenhet, erververs eventuelle tidligere tilknytning til eiendommen og erververs sosiale situasjon. Den såkalte von Koss dommen fastslo at 25 års bruk av en bolig til fritidsmål ikke var tilstrekkelig lenge til at konsesjon til fritidsformål kan innvilges. Dette er en sentral domsavgjørelse som må vektlegges i slike saker. I tilsvarende lokale bopliktssaker har administrasjonen innstilt på fritak fra boplikt når en boligeiendom har vært nyttet til fritidsformål i mer enn 50 år, uavhengig av de andre vurderingstemaene nevnt over. Omsøkte eiendom er en opprinnelig boligeiendom som var bebodd fram til Den ble senere nyttet til fritidsformål fram til 2005 (31 år), inntil Møller-Nielsen ervervet eiendommen i 2005 til boligformål. Hans reelle bruk av eiendommen har også vært fritidsformål, men dette har vært i strid med den avgitte egenerklæring om at eiendommen skal nyttes til helårsbolig. Det legges derfor til grunn at eiendommen ikke var bebodd i perioden 1974 til år. Boligen er tildelt hyttenummer 1381 i kommunens hytteregister. Dette var en vanlig praksis for boliger nyttet til fritidsformål før 0-konsesjonsforskriften ble innført i Boligen ligger sentralt i Dypedal i et område preget av eldre boligbebyggelse. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til byggeområde, framtidig boligområde. Det er regulert et nytt boligområde nord /nordvest for eiendommen. Med henvisning til planstatus er det med bakgrunn i samfunnsmessige interesser ønskelig å oppretthold den omsøkte eiendommen som boligeiendom. Eiendommen ligger inntil kommunal veg og det ligger til rette for tilknytning til kommunalt vann- og avløpsnett. Det er betalt tilknytningsavgift for vann og avløp til kommunen i 2001, fakturert som fritidsbolig. Det er viktig å presisere at denne fakturaen er skrevet ut til tidligere eier som legalt kunne nytte stedet til fritidsformål sett i forhold til konsesjonsloven. Eiendommen har tilgang på nødvendig infrastruktur sett ut fra et boligformål. Boligstandarden oppgis å være dårlig. Eieren har gjennom henvendelse i en byggesak til kommunen ved fotos dokumentert at bygget var i dårlig forfatning ved overtakelsen i Han har senere utført en del vedlikehold og oppgradert bygget. Boligens dårlige standard på ervervtidspunktet er et moment som taler for fritak fra boplikt, men i den sammenheng må legges vekt på kjøpesum sett i forhold til eiendommens samlede verdi. En oppgitt kjøpesum på kr inkludert tilknytningsavgift forsvarer isolert sett boligtomteverdien i det aktuelle området. Søker har ingen kjent tilknytning til stedet fra tidligere og det faktum at han bor i Bergen og at jobb- og familietilknytning er der, kan ikke tillegges noen vekt ved vurdering av sosiale forhold. Det vises til at han fritt har valgt å kjøpe eiendommen og erklært at den skal nyttes til helårsbolig. Eier har åpenbart oppfattet ulike signaler om eiendommens status. Bakgrunn for tildeling av hyttenummer er omtalt over. Tildeling av hyttenummer kan ikke likestilles med bruksendring fra boligformål til fritidsformål etter pbl 93. Tildelt hyttenummer er igjen bakgrunn for at tidligere eier ble fakturert tilknytningsavgift ut fra at eiendommen er en fritidsbolig (da dette skjedde i 2001 ble det for fritidseiendommer gitt 25% rabatt på avgiftene i forhold til boliger). Det faktum at eieren har fått ulike opplysninger i kommunen om eiendommens status når han ønsket å fremme en byggesak, skyldes bl.a. at han henvendte seg til kommunen med spørsmål om tilbygg til sin hytte. Han burde vært klar over eiendommens forhistorie gjennom sin egen erklæring om at eiendommen skal nyttes til helårsbolig. 11

12 Etter en samlet vurdering synes det riktig å avslå søknaden om konsesjon for erverv av eiendommen til fritidsformål med bakgrunn i følgende begrunnelse: Eier har selv erklært at eiendommen skal nyttes til helårsbolig Boligen er lokalisert i et område hvor samfunnsmessige hensyn tilsier at beboelse bør opprettholdes Det er tilfredsstillende infrastrukturen i området sett ut fra et boligformål Eiendommen har ikke vært nyttet til fritidsformål tilstrekkelig lenge til at konsesjon til fritidsformål kan innvilges Vurdering av klagen: Søker redegjorde for boligen standard i søknaden om konsesjon. Dette forholdet ble derfor vurdert ved behandling av søknaden. Det er ikke framført vesentlige nye momenter til dette punktet i klagen. Kjøpesum er et vurderingstema ved konsesjonsbehandling og bør derfor kommenteres. Søkers anførsler om kjøpesummen kontra deres muligheter for å kjøpe seg en hytte kan ikke vektlegges. Søker burde vært klar over hvilke forpliktelser som følger av en signert egenerklæring hvor han forplikter seg til å nytte eiendommen til bolig. Hans anførsel om at egenerklæringen ble oppfattet som en formalitet bygge på hans subjektive oppfatning og kan ikke vektlegges. Tidligere tilknytning til eiendommen er også et vurderingstema ved konsesjonsbehandlingen. Dette dreier seg om tidligere tilknytning til den omsøkte eiendommen og ikke det geografiske området eiendommen ligger i. Søker har ikke opplyst om noen tidligere tilknytning til eiendommen gnr 42 bnr 99. Boligen på eiendommen er matrikkelført som enebolig. Det er beklagelig dersom bygningsmyndigheten i kommunen har gitt utydelige/feil opplysninger om bygningens status i forbindelse med en forhåndssamtale om byggetiltak på eiendommen. Med bakgrunn i søkers egenerklæring om konsesjonsfrihet, hvor han selv erklærte at eiendommen skal nyttes til bolig, forventes at han selv var klar over eiendommens status. Dette forholdet samt forholdet til tildeling av hyttenummer og fakturering av kommunale avgifter ble vurdert ved konsesjonsbehandling. Eiendommen ligger i et uregulert område, avsatt i kommuneplanens arealdel på søknadstidspunktet (kommuneplanen vedtatt ) til byggeområde, framtidig boligområde. Dette ble ikke endret ved vedtak av ny kommuneplan med tilhørende arealdel den Eiendommen ligger derfor ikke utenfor avsatt byggeområde slik søker hevder. Kommuneplanen vedtatt inneholder ingen direkte føringer for vurdering av søknader om konsesjon for erverv av tidligere og eksisterende boliger til fritidsformål. Konklusjoner Det er gjennom klagen ikke framført nye, vesentlige momenter til saken som medfører at klagen skal tas til følge. Klagen oversendes Fylkesmannen til endelig avgjørelse. Rådmannens forslag til innstilling I medhold av forvaltningslovens kap VI, jf konsesjonsloven med tilhørende forskrift til lovens 7, nr 1 finner Hvaler kommune ikke grunn til å endre eller oppheve vedtak i KS-sak 41/09 (avslag på søknad om konsesjon for erverv av boligeiendommen gnr 42 bnr 99 til fritidsformål) på grunnlag av klage fra Jan Møller Nielsen. For nærmere begrunnelse vises til vurderingen gitt over. Klagen oversendes Fylkesmannen til endelig avgjørelse, jf forvaltningslovens 33, 4. ledd. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann 12

13 Behandling i Utvalget for miljø og teknikk : Votering: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt Vedtak i Utvalget for miljø og teknikk : I medhold av forvaltningslovens kap VI, jf konsesjonsloven med tilhørende forskrift til lovens 7, nr 1 finner Hvaler kommune ikke grunn til å endre eller oppheve vedtak i KS-sak 41/09 (avslag på søknad om konsesjon for erverv av boligeiendommen gnr 42 bnr 99 til fritidsformål) på grunnlag av klage fra Jan Møller Nielsen. For nærmere begrunnelse vises til vurderingen gitt over. Klagen oversendes Fylkesmannen til endelig avgjørelse, jf forvaltningslovens 33, 4. ledd. 13

14 Hvaler kommune Saksnr Arkivkode Saksbehandler 2011/ Prinsippavgjørelse vedrørende seksjonering av næringseiendommer - Doknr 1 L36 Anna Auganes Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for miljø og teknikk /11 Kommunestyret /11 Prinsippavgjørelse vedrørende seksjonering av næringseiendommer Sammendrag Rådmannen legger i denne saken frem et forslag til kriterier til bruk ved seksjonering av næringseiendommer i Hvaler kommune. For lovlig å kunne seksjonere slike eiendommer må kommunen ha sikkerhet for at regulert formål blir videreført etter at seksjoneringen er gjennomført. Dersom de foreslåtte kriteriene følges, vil kommunen både oppnå sikkerhet for at reguleringsformålet (næringsdrift) videreføres etter seksjonering, og man vil få en enkel mekanisme for årlig kontroll med driften. Et politisk forankret sett med kriterier er i tillegg viktig fordi det vil sikre likebehandling og forutsigbarhet for eiere, øvrige interessenter og publikum. Kriteriene vil videre gi kommunen en mye bedre mulighet til betryggende kontroll av driften i de respektive eiendommene, fordi det foreslås en enkel rapporteringsplikt som både hver enkelt seksjonseier og sameiet står ansvarlig for. Innføringen av kriteriene vurderes å være viktige både for kommunen som forvaltningsorgan, for de berørte eiendommene og for lokalsamfunnet. Dette fordi de vil gi større ryddighet, og samtidig representere en avklaring av forventninger, rettigheter og plikter mellom kommunen og aktører i næringslivet. Dette vil bidra til å fjerne mistenkeliggjøring, noe som i sin tur vil forbedre mulighetene til konkurransedyktig drift av de berørte eiendommene. Kriteriene er utarbeidet blant annet på grunnlag av avklaringer gitt av Miljøverndepartementet (MD) og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). Erfaringer og vurderinger gjort under og etter behandlingen av søknad om seksjonering av Edholmen Marina, samt vurderinger etter samtaler med eierne av Skjærhalden Brygge (tidl. Skjærhalden Rorbuer) er også lagt til grunn. Kriteriene er utviklet etter kommunestyrets behandling av klagesaken på Edholmen Marina og er mer omfattende og tydelige enn de vilkår som ble foreslått i forbindelse med denne saken. Ved politisk vedtak av rådmannens forslag vil fremtidige seksjoneringsbegjæringer som tilfredsstiller kriteriene, kunne legges til grunn for administrativ behandling i samsvar med vedtatt delegeringsreglement. Saksopplysninger Hvaler kommune har flere næringseiendommer ( turistanlegg ) av typen ferieleiligheter, utleiehytter og hotellrom. Flere slike anlegg er oppført og i drift, andre er regulert, men foreløpig ikke oppført. Havtunet, Skjærhalden Rorbuer, Garnberget, Hvaler Resort og Edholmen Marina er eksempler på denne type næringseiendommer. Kommunen får med ujevne mellomrom forespørsler, og også konkrete søknader om seksjonering av slike eiendommer. 14

15 Det er mange forutsetninger som skal være oppfylt for at seksjoneringsbegjæringer skal kunne imøtekommes, men de aller fleste av dem er av ren teknisk karakter, og krever derfor ingen politisk avklaring. Den forutsetningen som frem til nå er blitt gjenstand for politisk vurdering i sakene om seksjonering, er forutsetningen om samsvar med regulert formål. Dette spørsmålet har vært gjenstand for politisk behandling i saker tilknyttet både Havtunet, Skjærhalden Rorbuer og Edholmen Marina. Lov om eierseksjoner forutsetter at seksjonering bare kan gjennomføres dersom formålet er i samsvar med gjeldende arealplanformål. Dette betyr at dersom seksjoneringen medfører at formålet (næring) i reguleringsplanen ikke kan gjennomføres f.eks ved at seksjonen i praksis bruksendres til hytte - skal kommunen avvise seksjoneringsbegjæringen. Avgjørelsen av dette spørsmålet er av skjønnsmessig karakter, og er derfor vanskelig. Spørsmålet om seksjonering kan føre til bruksendring har også i mange andre kommuner vært gjenstand for usikkerhet og diskusjon. Som følge av dette har Miljøverndepartementet gjort en konkret avklaring av hvilke forutsetninger som må være oppfylt for at næringsformålet fortsatt kan regnes som opprettholdt etter en seksjonering( MDs brev av , gjengitt i MDs rundskriv Planjuss nr 1/09): Reguleringsformålet næring forholdet til turistbedrift og fritidsleiligheter. Den faktiske bruken av er avgjørende for om tiltaket er i samsvar med reguleringsformålet, ikke eierformen. Bruksendring av et turistanlegg ved oppstykking til enkeltvise privateide hytter som ikke drives i fellesskap som en turistbedrift, er i strid med planformålet. Ved salg og tilbakeleie deler av året, vil dette ligge innenfor reguleringsformålet turistanlegg dersom leieperioden er minst 9 måneder per år og dessuten at utleievirksomheten skjer som næringsvirksomhet i fellesdrift. I tillegg har Kommunal- og regionaldepartementet i utgitt en prinsipputtalelse den , hvor temaet er seksjoneringsformål for eiendom som fortsatt skal brukes til utleie. Under departementets vurderinger heter det blant annet: En forutsetning for problemstillingen i nærværende sak er nettopp at det er bygget slike enheter som ledd i turistnæring og at man ønsker å sikre at enhetene fortsatt skal brukes til slike formål. Eierseksjonsloven inneholder ikke forbud mot seksjonering av slike anlegg, men forutsetningen må være at bruksenhetene fortsatt skal brukes som ledd i hotell- eller turistnæring. Seksjonene må i så fall angis som næringsseksjoner, og annet bruk vil både være i strid med eierseksjonsloven 19 tredje ledd og plan- og bygningslovgivningen. Et helt avgjørende forhold etter dette blir at dersom de ovennevnte forutsetningene er på plass, er det ikke lovlig adgang til å nekte seksjonering av næringseiendommer av ovennevnte type. Utfordringen for kommunen blir da å klargjøre 1) hvordan disse forutsetningene skal tydeliggjøres som juridisk bindende for hver enkelt eierseksjon etter en seksjonering, og 2) hvordan kommunen på en enkel måte skal kunne kontrollere at det foregår reell næringsvirksomhet ved at utleieobjekter er tilgjengelige i det åpne markedet. Rådmannen legger i denne saken frem et forslag til kriterier til bruk ved seksjonering av næringseiendommer i Hvaler kommune. Dersom de foreslåtte kriteriene følges, vil kommunen både oppnå sikkerhet for at reguleringsformålet (næringsdrift) videreføres etter seksjonering, og man vil få en enkel mekanisme for årlig kontroll med driften. Et politisk forankret sett med kriterier er i tillegg viktig fordi det vil sikre likebehandling og forutsigbarhet for eiere, øvrige interessenter og publikum. Kriteriene vil også gi kommunen mulighet til betryggende kontroll av driften i de respektive eiendommene, fordi det foreslås en enkel rapporteringsplikt som både hver enkelt seksjonseier og sameiet står ansvarlig for. 15

16 Kommunestyret har tidligere avvist søknad om seksjonering av Edholmen Marina, og opprettholdt sitt avslag etter klage. Fylkesmannen har opphevet kommunens vedtak som ugyldig på grunn av manglende begrunnelse for vedtaket. Saken skal derfor behandles på nytt av kommunen. Kommunen har også hatt drøftinger med eierne av Skjærhalden Brygge (tidligere Skjærhalden Rorbuer) om seksjonering. Ved vedtak av det foreslåtte settet med kriterier vil disse kunne legges til grunn både ved søknad om seksjonering av Edholmen Marina og Skjærhalden Brygge. I praksis betyr det at seksjonering av begge anleggene vil kunne gjennomføres dersom søkeren aksepterer rådmannens foreslåtte vilkår og innarbeider disse i sine søknader / sameievedtekter. Hjemmelsgrunnlag Lov om eierseksjoner 6, 8. Vurdering Kommunen ønsker gjennom etablering av et sett med like forutsetninger og rammebetingelser å sikre at driften av regulerte næringseiendommer er i samsvar med reguleringsformålet, uavhengig av eierform og eierkonstellasjoner. Reguleringsformålet endres ikke ved at næringseiendommer seksjoneres i mindre eierseksjoner. Kommunen må imidlertid ha sikkerhet for at reguleringsformålet fortsatt gjennomføres, og at dette kan kontrolleres av kommunen på en enkel måte. Rådmannen foreslår derfor at det vedtas et sett med kriterier knyttet til reguleringsformålet, som må være oppfylt før næringseiendommer kan seksjoneres. Kriteriene representerer ingen tilleggsforpliktelser utover det som uansett følger av gjeldende reguleringsplan og de plikter / rettigheter som påligger kommunen, seksjonseierne og sameiet i forhold til kontroll av planformål. Punktet om årlig rapportering ville kommunen uansett kunne kreve ifm ovennevnte kontroll, men ved å sette det inn som tinglyst heftelse økes forutsigbarheten for seksjonseiere / sameie samtidig som sikkerheten for at kontroll gjennomføres, blir styrket. Forslaget til kriterier er formulert under rådmannens forslag til vedtak. Konklusjoner Rådmannen legger til grunn at kommunen gjennom vedtak av kriteriene som er foreslått vil legge til rette for større grad av forutsigbarhet og likebehandling av saker knyttet til seksjonering av næringseiendommer. Kriteriene vil i tillegg forbedre og forenkle kommunens mulighet til å føre betryggende kontroll med at reguleringsformålet gjennomføres. Konsekvensen av dette blir større sikkerhet for at regulert formål blir gjennomført i praksis. De foreslåtte kriteriene medfører ingen tilleggsforpliktelser utover det som uansett følger av vedtatte reguleringsplaner og kommunens plikt til å kontrollere at reguleringsplanen følges. Rådmannen forventer at dette vil avklare forventninger, rettigheter og plikter mellom kommunen og aktører i næringslivet. Dette vil i sin tur bidra til å forbedre mulighetene til konkurransedyktig drift av de berørte eiendommene. 16

17 Rådmannens forslag til vedtak Ved seksjonering av næringseiendommer ( turistanlegg ) av typen ferieleiligheter, utleiehytter og hotellrom anses forholdet til planformålet å være avklart dersom følgende kriterier er oppfylt: 1. Seksjoner må angis som næringsseksjoner, ikke som boligseksjoner. 2. Sameievedtektene må inneholde følgende forutsetninger: Utleie av næringsseksjoner som er regulert til næring / utleie / kortidsutleie/overnatting skal tilgjengeliggjøres for utleie i fellesdrift for en periode på minimum 9 mnd årlig (sum). Samtlige seksjonseiere plikter å benytte den utleieformidling som styret i sameiet til enhver tid vedtar at skal brukes. Sameiet skal innen hvert kalenderår uoppfordret dokumentere sin utleievirksomhet i foregående år overfor kommunen, ved å rapportere markedsføring/tilgjengeliggjøring og utleiedøgn for hver enkelt seksjon. De to ovennevnte punktene i vedtektene kan ikke endres uten kommunens samtykke. 3. På hver enkelt næringsseksjon som i reguleringsplanen er avsatt til utleie, overnatting o.l formål, må det tinglyses følgende forpliktelser: Seksjonen må tilgjengeliggjøres for utleie i fellesdrift for en periode på minimum 9 mnd årlig (sum). Årlig markedsføring/tilgjengeliggjøring og utleiedøgn for seksjonen skal uoppfordret rapporteres til kommunen innen påfølgende år. Opplysningene rapporteres samlet for alle seksjoner gjennom sameiet / fellesdriftsselskapet. Forpliktelsen gjelder så lenge seksjonen er regulert med formål næring / utleie / kortidsutleie/overnatting eller tilsvarende reguleringsformål. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Behandling i Utvalget for miljø og teknikk : Administrasjonen informerte om at det i innledningen av rådmannens forslag skal stå; UMT foreslår overfor kommunestyret at de fatter slikt vedtak; Mona Vauger (AP) og Carl Erik Madsen (AP) fremmet følgende tilleggsforslag, som nytt kulepkt under innstillingens alle 3 punkter; Utleie av næringsseksjoner som er regulert til næring/utleie/kortidsleie/overnatting, skal gjøres tilgjengelig for utleie i fellesdrift for en periode på minimum 9 måneder. Der 2 måneder utleie skal finne sted mellom 01juni 31august. Votering: Rådmannens forslag - enstemmig vedtatt Tilleggsforslaget vedtatt med 4 mot 3 stemmer (Bjercke (H), Ballovarre (H) og Bugge (V)). Vedtak i Utvalget for miljø og teknikk : UMT foreslår overfor kommunestyret at de fatter slikt vedtak; Ved seksjonering av næringseiendommer ( turistanlegg ) av typen ferieleiligheter, utleiehytter og hotellrom anses forholdet til planformålet å være avklart dersom følgende kriterier er oppfylt: 1. Seksjoner må angis som næringsseksjoner, ikke som boligseksjoner. Utleie av næringsseksjoner som er regulert til næring/utleie/kortidsleie/overnatting, skal 17

18 gjøres tilgjengelig for utleie i fellesdrift for en periode på minimum 9 måneder. Der 2 måneder utleie skal finne sted mellom 01juni 31august. 2. Sameievedtektene må inneholde følgende forutsetninger: Utleie av næringsseksjoner som er regulert til næring / utleie / kortidsutleie/overnatting skal tilgjengeliggjøres for utleie i fellesdrift for en periode på minimum 9 mnd årlig (sum). Samtlige seksjonseiere plikter å benytte den utleieformidling som styret i sameiet til enhver tid vedtar at skal brukes. Sameiet skal innen hvert kalenderår uoppfordret dokumentere sin utleievirksomhet i foregående år overfor kommunen, ved å rapportere markedsføring/tilgjengeliggjøring og utleiedøgn for hver enkelt seksjon. De to ovennevnte punktene i vedtektene kan ikke endres uten kommunens samtykke. Utleie av næringsseksjoner som er regulert til næring/utleie/kortidsleie/overnatting, skal gjøres tilgjengelig for utleie i fellesdrift for en periode på minimum 9 måneder. Der 2 måneder utleie skal finne sted mellom 01juni 31august. 3. På hver enkelt næringsseksjon som i reguleringsplanen er avsatt til utleie, overnatting o.l formål, må det tinglyses følgende forpliktelser: Seksjonen må tilgjengeliggjøres for utleie i fellesdrift for en periode på minimum 9 mnd årlig (sum). Årlig markedsføring/tilgjengeliggjøring og utleiedøgn for seksjonen skal uoppfordret rapporteres til kommunen innen påfølgende år. Opplysningene rapporteres samlet for alle seksjoner gjennom sameiet / fellesdriftsselskapet. Forpliktelsen gjelder så lenge seksjonen er regulert med formål næring / utleie / kortidsutleie/overnatting eller tilsvarende reguleringsformål. Utleie av næringsseksjoner som er regulert til næring/utleie/kortidsleie/overnatting, skal gjøres tilgjengelig for utleie i fellesdrift for en periode på minimum 9 måneder. Der 2 måneder utleie skal finne sted mellom

19 Hvaler kommune Saksnr 2011/ Tertialrapport pr Doknr 2 Arkivkode 210 Saksbehandler Kurt Skarning Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Eldrerådet /11 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /11 Utvalget for miljø og teknikk /11 Utvalget for kultur og personrettede tjenester /11 Arbeidsmiljøutvalget /11 Administrasjonsutvalget /11 Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Tertialrapport pr Sammendrag Hvaler kommune forventer å kunne levere et resultat for 2011 i balanse. Alle seksjoner mener at vedtatte budsjettrammer vil kunne holde for inneværende år, med noen forbehold. Med tanke på utfordringene rundt fastsettelse av budsjettrammene tidligere i år, vil rådmannen berømme seksjonene og virksomhetenes arbeid rundt økonomistyring denne perioden. Skattesvikten er etter september måned blitt nær 3 millioner kroner. Merinntekter på rammetilskuddet dekker 2,7 millioner kroner av dette og man foreslår å justere anslagene mellom disse frie inntektene. Den negative utviklingen for skatteinngangen i år skaper usikkerhet om kommunelovens krav om pliktige strykninger vil inntreffe ved regnskapsavslutningen. Kommunens budsjetterte avsetninger er såpass store at sluttresultatet mest sannsynlig vil bli null da også. Saksopplysninger Vedlagt er tertialrapport pr som hovedsakelig har fokus på økonomi og avvik i forhold til vedtatt økonomiplan og årsbudsjett for Det som kommenteres er i hovedsak forhold hvor det er oppstått avvik i forhold til vedtatte styringssignaler. Vedlegg Tertialrapport Hjemmelsgrunnlag - Delegeringsreglementet - Finansreglementet - Kommuneloven med tilhørende regnskapsforskrifter 19

20 Vurdering Forventede resultater fra seksjoner og virksomheter Av seksjonene og rådmannens stab, er det kun seksjon Opplæring og kultur som melder om stor usikkerhet om et resultat i balanse for seksjonen i Det er økte rettighetsbehov og statlig korrigering på beregningsmodell for overføring av barnehagemidler til private barnehager som øker utgiftsnivået innen seksjonen som man er usikker om lar seg dekke inn av noe økte inntekter. Staten har nylig informert om denne regnefeilen i modellen slik at man ikke har rukket å beregne konsekvensene av denne enda. Seksjon Helse og sosial forventer et mindreforbruk på rundt kroner samlet sett. Rådmannen foreslår budsjettjusteringer mellom virksomhetene i seksjon Helse og sosial i tråd med forslag til vedtak til utvalget for kultur og personrettede tjenester (UKPT). Seksjon Miljø og teknikk og sentral stab forventer i et resultat i 2011 i tråd med vedtatte budsjettrammer. Finansområdet Kommunens skatteanslag utvikler seg i negativ retning og samlet mindreinntekt til og med september måned er nær 3 millioner kroner. Det er grunn til å anta at mindreinntekten kan øke ytterligere med 1 million kroner innen årets utløp. Noe av mindreinntekten lar seg dekke inn ved hjelp av økte inntekter fra rammetilskuddet. Rådmannen foreslår å øke anslaget på rammetilskuddet med 2,7 millioner kroner, samtidig som skatteinntektene nedjusteres tilsvarende. Kommunens anslag på momskompensasjon fra investeringsregnskapet viser seg å være for lavt i Grunnen til dette er at flere store investeringer er blitt forskjøvet i tid og utføres/sluttføres i 2011 istedenfor 2010 som opprinnelig planlagt. Dette gjelder i hovedsak investeringer i boliger for vanskeligstilte ved Sandbakken, brannsikring av skolebygg, ny skjærgårdsbåt og noen tiltak innen vann- og avløp. Rådmannen foreslår å øke anslaget på momskompensasjon fra investeringsregnskapet med 1,5 millioner kroner. Reglene i kommuneloven med tilhørende forskrifter pålegger kommunene å måtte tilbakeføre minimum 40 prosent av momskompensasjonen tilbake til investeringsregnskapet i 2011, denne andelen øker til 60 prosent i 2012, 80 prosent i 2013 for så å måtte tilbakeføre all momskompensasjon fra Dermed må minimum kroner overføres fra drifts- til investeringsregnskapet. Fra KLP er det varslet en innbetaling av egenkapitalinnskudd. Dette fordi den innsparte kapitalen til kommunen og pensjonsforpliktelsen vokser og det er nødvendig å opprettholde kravet til andel egenkapital. Tilleggsbehovet er på kroner og må føres i investeringsregnskapet. I henhold til kommuneloven er det ikke tillatt å lånefinansiere denne utgiften, slik at dette foreslås finansiert med overføring fra drifts- til investeringsregnskapet. Regnskapsresultat 2011 De fleste seksjoner og virksomheter melder om kontroll på økonomistyringen og forventer at vedtatte budsjettrammer vil holde for dette året. Forventet mindreforbruk innen seksjon Helse og sosial, merinntekt fra momskompensasjon fra investeringsregnskapet vil forhåpentligvis dekke ev mindreinntekt på skatteinntektene slik at kommunens resultat vil ende nær null ved årets slutt. Selv om det skulle oppstå uforutsette utgifter/mindreinntekter helt i slutten av året, så er det såpass store budsjetterte avsetninger som ev kan havne under kategorien pliktige strykninger ved regnskapsavslutningen, at års resultatet for 2011 mest sannsynlig vil bli null da også. Overføring av ubenyttede lånemidler fra tidligere år Staten innskjerpet regelverket for investeringer midt i året i Innskjerpingen ble ikke kommunisert kommunesektoren tilstrekkelig slik at håndteringen kunne følges fullt ut regnskapsåret 2010, men kommunesektoren må innrette seg fra og med regnskapsåret Innskjerpingen går i korte trekk på at investeringsbudsjettet er ettårig og må reguleres ved behov for å tilfredsstille lovens krav til balanse og realisme. Blir det f.eks forskyvninger i investeringstiltakene på fremdriften mellom budsjettår, så må budsjettet reguleres tilsvarende. Som en følge av at investeringene er blitt årsavhengige så er det behov for å få overført ubenyttede vedtatte lånemidler inn i årsbudsjettet for Det presiseres at dette ikke øker finansutgiftene siden disse lånene allerede er opplånt og tatt høyde for i driftsbudsjettet. 20

21 Totalt låneramme som foreslås overført er kroner og fordeleres seg på følgende investeringsobjekter: BR1001 HESTHELLA BRYGGE, OPPRUSTING BR1002 DYPEDAL BRYGGE, OPPRUSTING BR4006 NY BRYGGE SCRAMBUA KB0004 RUS- OG PSYKIATRIBOLIGER KB0006 BRANNSIKRING DYPEDALSÅSEN KB0018 TOMTEKJØP BOLIGER TFF - ØSTERHAUG KB0019 STRANDBAKKEN, RØD KB0020 TØMMERLIA 14, RØD KB0024 INNEKLIMATILTAK UNGDOMSSKOLE M.M RE0002 BEHOLDERE RE0003 CONTAINERE SK1008 BRANNSIKRING FLOREN SKOLE SK1009 BRANNSIKRING ÅTTEKANTEN SKOLE TB0002 NY SKJÆRGÅRDSBÅT VA0002 VANNMÅLERE HOVEDFORSYNINGSNETTET VA0004 REGULERINGSKUM NORDERHAUG VA0009 RINGLEDNINGER VA0010 OMLEGGING VA HAVTUNET KB0003 OMGJØRING TIL NAV KONTOR T O T A L T Omdisponering av vedtatte investeringsmidler Ventilasjonsanlegget på ungdomsskolen må skiftes ut etter diverse pålegg fra bl.a. Fylkesmannen, Arbeidstilsynet og målinger fra miljørettet helsevern. Anbud viser en totalkostnad på 3,8 millioner kroner for nytt ventilasjonsanlegg, dette er 1,8 millioner kroner utover hva som er tatt høyde for i budsjettet for Det foreslås å omprioritere 1,8 millioner kroner fra samlokalisering av kultur til Hvalerhallen ( bibliotekinvesteringen ) til nytt ventilasjonsanlegg. Det foreslås også å omdisponere investeringsmidler for søppelaggregat på kroner til utskifting av traktor i Grunnet store vedlikeholdsutgifter på dagens traktor ønsker man å framskyve utskiftingen fra 2012 til 2011, samtidig som investeringen med søppelaggregat kan vente noe. Disse omdisponeringene vil ikke påføre driftsregnskapet merutgifter av betydning. I henhold til delegeringsreglementet for politiske utvalg så har utvalget for kultur og personrettede tjenester (UKPT) myndighet til å fastsette og endre budsjettrammene for virksomhetene innen seksjon Opplæring og kultur og seksjon Helse og sosial. Utvalget for miljø og teknikk (UMT) har myndighet til å fastsette og endre budsjettrammene for virksomhetene innen seksjon Miljø og teknikk. I denne saken inviteres formannskapet til å avgi innstilling til kommunestyret og UKPT til å fatte vedtak om endrede virksomhetsrammer innen seksjon Helse og sosial. De øvrige utvalgene inviteres til å ta tertialrapporten til orientering og eventuelt gi uttalelse til saken. Rådmannens forslag til vedtak Rådmannen foreslår at utvalget for kultur og personrettede tjenester gjør slikt vedtak: 1. Tertialrapport tas til orientering. 2. Det foreslås følgende omdisponeringer innenfor seksjonsrammen til Helse og sosial: Virksomhet NAV tilføres kroner slik at budsjettrammen økes fra kroner til kroner. Dette dekkes ved at budsjettrammen til Lege og fysioterapi nedjusteres fra kroner til kroner. 21

22 Virksomhet Barn, unge og voksne tilføres kroner slik at budsjettrammen økes fra kroner til kroner. Dette dekkes ved at budsjettrammen til Barnevernet nedjusteres fra kroner til kroner. Administrasjon Helse og sosial tilføres kroner slik at budsjettrammen økes fra kroner til kroner. Dette dekkes ved at budsjettrammen til Tiltak for funksjonshemmede nedjusteres fra kroner til kroner. Rådmannen foreslår at formannskapet gir slik innstilling til kommunestyret: 1. Tertialrapport tas til orientering. 2. Anslaget for rammetilskuddet oppjusteres med 2,7 millioner kroner slik at det øker fra 80 - til 82,7 millioner kroner. Merinntekten foreslås å dekke forventet mindreinntekt på skatt, slik at skatteanslaget nedjusteres fra 94 til 91,3 millioner kroner. 3. Momskompensasjon fra investeringsregnskapet oppjusteres med 1,5 millioner kroner slik at det øker fra kroner til kroner. Denne merinntekten foreslås disponert slik: - Overføring mellom drifts- og investeringsregnskapet økes med kroner, hvorav kroner gjelder egenkapitaltilskudd KLP. - Resterende merinntekt kroner, foreslås avsatt til disposisjonsfond som en buffer for å forebygge regnskapsmessig underskudd. 4. Ubenyttede lånemidler fra tidligere år overføres til budsjettåret 2011 med kroner, fordelt på de investeringsobjektene i tabellen ovenfor. 5. Følgende allerede vedtatte lånemidler foreslås omdisponert innen samme virksomheter: o Innen virksomhet Hvaler oppvekst- og kultursenter omdisponeres kroner fra investeringstiltaket samlokalisering av kultur (bibliotek ved Hvalerhallen) til nytt ventilasjonsanlegg ved ungdomskolen. o Innen virksomhet Kommunal teknikk omdisponeres kroner fra investeringstiltaket nytt søppelaggregat til kjøp av ny traktor. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Behandling i Eldrerådet : Votering: Rådet tar rådmannens forslag til vedtak til orientering - enstemmig Vedtak i Eldrerådet : Rådet tar rådmannens forslag til vedtak til orientering Behandling i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne : Votering: Rådet tar rådmannens forslag til vedtak til orientering - enstemmig Vedtak i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne : Rådet tar rådmannens forslag til vedtak til orientering Behandling i Utvalget for miljø og teknikk : Votering: Rådmannens forslag tas til orientering enstemmig vedtatt 22