Formannskapet. Møteinnkalling

Transkript

1 Formannskapet Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Anser noen at de er ugilde i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til ugildhetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Sakskartliste: Utvalgs Saksnr: Sakstittel PS 54/11 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 55/11 Spørsmål PS 56/11 Klage over formannskapets vedtak i sak 04/11 - Båtplassrettighet i Skjærhalden PS 57/11 Rutiner for protokollering ved politiske møter PS 58/11 Samhandlingsreformen - tiltak i Hvaler fra 2012 PS 59/11 Tertialrapport pr PS 60/11 Valg til styret for Skjærgårdstjenesten - Østfold driftsområde I PS 61/11 Forslag til Strategisk overordnet kompetanseplan - Hvaler kommune PS 62/11 Meldinger og informasjon Enkel bevertning fra kl 16:30 Eivind Norman Borge Ordfører Torleif Gjellebæk Rådmann 1

2 PS 54/11 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 2

3 PS 55/11 Spørsmål 3

4 Hvaler kommune Saksnr 2010/ Båtrettighet - Skjærhalden - Doknr 18 Arkivkode P24 Saksbehandler Gunn Karin Karlsen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Formannskapet /11 Kommunestyret Klage over formannskapets vedtak i sak 04/11 - Båtplassrettighet i Skjærhalden Sammendrag Saken behandler klage fra Skjærhalden Båtforening over vedtak i formannskapet 04/11. Vedtaket gir avdøde Odd Pettersens familie rett til å overta hans båtplass i havna. Rådmannen innstiller på å avvise klagen, men presisere vedtaket slik at retten til båtplass knyttes til eierskap av familiens båthus i havna. Saksopplysninger I sak 4/11 den fattet Hvaler formannskap følgende vedtak: Formannskapet vedtar med hjemmel i tildelingsforskriften 1-3 å dispensere fra krav om å være fastboende i forskriftens 2-8 Overføring av leierett, slik at avdøde Odd Pettersen sin familie kan overta hans båtplass i Skjærhalden båthavn. Bakgrunnen for vedtaket var at det i 1985 oppstod det tvist mellom Skjærhalden båtforenings havneutvalg og Odd Pettersen om rett til båtplass i Skjærhalden havn. Tvisten gikk ut på om Odd Pettersen kunne overta sin avdøde fars rett til båtplass i henhold til det daværende reglement (fastsatt av formannskapet ). Det ble innhentet opplysninger fra Kystverket og Statens skoger, og det ble holdt befaring med partene. Etter dette konkluderte rådmannen med følgende: Etter dette er rådmannen kommet til at det vel er tvilsomt om kommunen plikter å skaffe Odd Pettersen båtplass. Det vil imidlertid etter rådmannens oppfatning være meget urimelig å nekte ham å overta den plassen hans far har hatt i havna når man tar i betraktning at hans familie har hatt båthus og sikker båtplass på Stolen i over 50 år. Pettersen bør imidlertid betale innskudd og årsavgift for plassen på linje med de øvrige båtplasser i havna. Det bør også presiseres at det er p.g.a. sakens meget spesielle omstendigheter at reglementet for båthavnen foreslås fraveket. Det ble fattet følgende vedtak i F.sak 184/86: 1. Odd Pettersen får overta den båtplass i Skjærhalden havn som hans far har hatt. 2. Pettersen betaler vanlig innskudd og årsavgift gjeldende fra og med Odd Pettersen gikk bort i Skjærhalden Båtforening gav enken Inger Marie Pettersen melding om at hun i henhold til gjeldende forskrift om tildeling av båtplasser i Hvaler kommune 2-3, hvor det kan tilstås åremålsplass for ett år om gangen, ikke fikk tildelt båtplass for sesongen Imidlertid kom de fram til en løsning for sesongen 2010 og avventer Hvaler kommunes behandling av saken, slik at den er klar før Skjærhalden Båtforening tildeler båtplass for sesongen Inger Marie Pettersen har den søkt om båtplass i Skjærhalden havn. 4

5 Vurderingen i saksfremlegget var at denne saken er både unik og prinsipiell. Unik fordi det ikke finnes tilsvarende saker. Prinsipiell fordi formannskapet i 1986 gav en familie en båtplassrettighet, ut fra et arvemessig synspunkt. Problemstillingen her blir om man skal anse at det arvemessige prinsippet bare skulle gjelde for en person eller om det var meningen å fastsette en rettighet for familien. Formannskapet i 1986 valgte å se bort fra gjeldende reglement for tildeling av båtplass og la familietilknytning til grunn. Administrasjonen velger derfor å vektlegge et arvemessig synspunkt i denne saken. Dette baserer seg på rådmannens konklusjon i 1986, hvor det ble vektlagt at Odd Pettersens familie har hatt båthus og sikker båtplass på Stolen i over 50 år. På bakgrunn av konklusjonen i 1986 finner administrasjonen i 2011 ikke å ville forslå for formannskapet å endre denne rettstillstand. Vi vil derfor foreslå at det unntaket for fastboende som formannskapet gav i 1986 opprettholdes også i forhold til dagens forskrift 2-8: Overføring av leierett Leierett til båtplass kan overføres til fastboende ektefelle/samboer, barn eller foreldre. Dersom leieretten ikke blir overført på grunn av dødsfall eller sykdom, må den som vil overføre leieretten ha disponert plassen i minst 2 år. Skjærhalden Båtforening påklaget vedtaket i brev av 1. mars 2011, klagen var imidlertid ikke begrunnet. Den 1. juli 2011 kom begrunnelsen til klagen. Denne har blitt oversendt avdøde Odd Pettersen sin familie og de har i e-post av 4. august 2011 kommentert Båtforeningen sin begrunnelse for klagen. Vedlegg Innkomne merknader Fra Skjærhalden Båtforening har vi mottatt følgende begrunnelse for klagen: Denne tvisten ble avgjort ved vedtak i Hvaler formannskap i Fsak 184/86, der kommunestyret fatter vedtak i Odd Pettersens favør. I saken presiserer imidlertid flere parter at slik rett til erstatning eller plassovertagelse ikke foreligger: Kystverket bekrefter at det ikke er inngått avtale om erstatning. Østfold Skogforvaltning gir uttrykk for at Odd Pettersen ikke har rett til bryggeplass. Samtidig avvises bestemt muligheten for hevd. Rådmannen konkluderer i saksfremstillingen med at det er tvilsomt om kommunen plikter å skaffe Odd Pettersen båtplass. På tross av dette fatter altså formannskapet vedtak i Odd Pettersens favør. Skjærhalden båtforening har forholdt seg til dette vedtaket fram til Odd Pettersen død i Deretter har Odd Pettersens enke Inger Marie Pettersen blitt tildelt åremålsplass i havna hvert år, i samsvar med de retningslinjene for tildeling av båtplass som fremgår av kommunens tildelingsforskrift fatter så formannskapet vedtak om t..odd Petters sin familie kan overta hans båtplass. Skjærhalden Båtforening oppfatter vedtaket slik at det nå er etablert arverett for den aktuelle plassen. Av Skjærhalden båtforenings vedekter fremgår at ingen kan arve båtplass i foreningens anlegg uten videre. Familie i rett opp- eller nedadstigende linje kan imidlertid overta båtplass, under forutsetning av at de er fastboende på Hvaler. Dette innebærer at familie som ikke er bosatt i Hvaler ikke har en slik rett. Foreningen ser dette som svært viktig, for å sikre retten til båtplasser til fiskere, næringsdrivende og fastboende, slik de er prioritert i kommunens tildelingsforskrift. Mange medlemmer av Skjærhalden båtforening har hatt plass i havna i flere generasjoner, og kan vel med like stor rett som Odd Pettersens familie be om særskilt dispensasjon for plasstildeling selv om de ikke lenger er bosatt på Hvaler. Den retten som Hvaler formannskap tildelte Odd 5

6 Pettersens familie i sitt vedtak går således betydelig lenger enn noen fastboende på Hvaler kan forvente. Hjemmelsgrunnlag Kommunestyrets delegering i sak 20/10 den Med hjemmel i 7 og 9 i lov nr. 19: Lov om havner og farvann, delegeres det forvaltningsansvar og myndighet hvor departementet er klageinstans, til formannskapet og rådmannen. Prinsipielle saker avgjøres av formannskapet, mens alle andre saker avgjøres av rådmannen, i samsvar med reglene i delegeringsreglementet. Forskrift om tildeling av båtplass mm (tildelingsforskriften) 1-3. Vurdering Klagen er fremsatt innen klagefristen og tas til behandling. Kommunestyret er klageinstans i denne saken. Skjærhalden Båtforening viser i første del av sin klage at de er uenig i det vedtak som formannskapet fattet i Den saken er endelig avgjort i 1986 og argumentasjonen tas ikke opp til vurdering av F- sak 04/11. I klagen vises det til at Hvaler kommune gir denne familien en arverett til båtplass i Skjærhalden og at dette er noe ikke andre medlemmer i Båtforeningen kan påberope seg. Skjærhalden Båtforening drifter båthavna etter avtale med Hvaler kommune som er grunneier. Av avtalen fremgår det at de skal legge kommunens tildelingsforskrift til grunn for tildeling av båtplasser i havna. Dersom det er strid mellom tildelingsforskriften og Skjærhalden Båtforenings vedtekter, plikter Båtforeningen å legge tildelingsforskriften til grunn selv om dette er i strid med Båtforeningens vedtekter. Bakgrunnen for saken i 1986 var at Odd Pettersen arvet eiendommen etter sin far, og til eiendommen ligger det et båthus i havna. Formannskapet i 1986 ble begrunnet sitt vedtak med at: det vil imidlertid etter rådmannens oppfatning være meget urimelig å nekte ham å overta den plassen hans far har hatt i havna når man tar i betraktning at hans familie båthus og sikkert båtplass på Stolen i over 100 år. Dette standpunktet bygger på: En arverettslig tilnærming. At retten til båtplass henger sammen med eierskapet til dette båthuset. Arv kan oppstå både ved slektsarv og testamentarv. Dersom båthuset og båtplassen testamenteres ut av familien, - utenfor den krets som er slektsarv etter arveloven - vil saken stille seg annerledes og spørsmålet om båtplassrettigheten kan tas opp på nytt. Videre satte formannskapet båtplassen i sammenheng med eierskapet til båthuset i havna, slik at hvis dette selges ut av familien vil retten til båtplass kunne bortfalle, dette gjelder ikke hvis det leies ut. Båthuset har gnr 3, bnr 208, fnr 1. (Tidligere 3/1/1) På denne bakgrunn finner administrasjonen ikke å gi klager medhold. Administrasjonen anbefaler at vedtaket presiseres slik at båtplassrettigheten i tillegg til å være knyttet til familien også knyttes til eierskapet til båthuset. Dette fører til at Odd Pettersens arvinger får klageadgang på presiseringen av vedtaket om koblingen til eierskapet til båthuset. Konklusjoner Det er gjennom klagen ikke framført nye, vesentlige momenter til saken. Klagen kan dermed ikke tas til følge, vedtaket om båtplass presiseres i samsvar med vurderingen. Rådmannens forslag til vedtak 6

7 Formannskapet innstiller til kommunestyret at klagen ikke tas til følge. Videre at det med hjemmel i tildelingsforskriftens 1-3 å dispenseres fra kravet om å være fastboende i forskriftens 2-8 Overføring av leierett, slik at avdøde Odd Pettersen sin familie kan overta hans båtplass, så lenge de eier båthuset i havna gnr 3 bnr 208 fnr 1. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann 7

8 Hvaler kommune Saksnr 2011/129 - Politiske råd og utvalg - Doknr 2 Arkivkode 080 Saksbehandler Torunn Akselsen Engum Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for miljø og teknikk Utvalget for kultur og personrettede tjenester /11 Administrasjonsutvalget /11 Formannskapet /11 Kommunestyret Rutiner for protokollering ved politiske møter Saksopplysninger Det er behov for en revidering av dagens rutiner for protokollering ved politiske møter. Særlig er det godkjenningsrutiner og tidspunkt for godkjenning av protokoll som bør evalueres, men også protokollering av spørsmål bør vurderes. Någjeldende rutine for godkjenning av protokoll Dagens rutiner for godkjenning av møteprotokoll fra kommunestyret: valgte underskrivere signerer protokollen umiddelbart etter møtet, protokollen er da ført direkte i møtet. Imidlertid blir Godkjenning av protokoll satt opp som egen sak i påfølgende møte. Spørsmålet blir da: når er protokollen formelt godkjent? når underskriverne har signert, eller først når protokollen får et godkjenningsvedtak i påfølgende møte? Godkjenningstidspunktet er særlig viktig i forhold til offentliggjøring (legges nå på nettet umiddelbart etter møtet) og for tidspunkt for effektuering av vedtak. Når det gjelder andre politiske utvalg var tidligere rutine for godkjenning av møteprotokoll: protokoll ble skrevet i etterkant av møtet, deretter offentliggjort på nettet, vedtak ble effektuert for deretter å bli godkjent i egen sak på neste møte og så signert av valgte underskrivere. I den senere tid har imidlertid valgte underskrivere fått tilsendt møteprotokoll pr mail for gjennomsyn før den offentliggjøres på nettet og vedtak effektueres. Men også nå blir protokollen formelt godkjent i egen sak i påfølgende møte. Någjeldende rutine for protokollering av spørsmål Både i kommunestyremøter og i møter i øvrige politiske utvalg er Spørsmål satt opp som egen fast politisk sak. Spørsmål til denne saksposten kan enten fremmes skriftlig i forkant av møtet der også svar kan forberedes i forkant, eller de kan fremmes direkte i møtet. Blir spørsmål fremmet direkte i møtet kan ordfører/møteleder eller rådmann velge å utsette svaret til et annet møte. Spørsmål etter disse bestemmelsene gir heller ikke anledning til debatt eller å fremme forslag til vedtak, jfr Reglement for saksbehandling i politiske organer, pkt 1.18 og 2.9. Dagens rutiner for protokollering er at begge former for spørsmål, både de fremmet i forkant og de fremmet direkte i møtet, blir protokollert. Vedlegg Reglement for saksbehandling i politiske organer, vedtatt , kan finnes på internett: Hjemmelsgrunnlag Reglement for saksbehandling i politiske organer, vedtatt i sak 53/05. 8

9 Vurdering Godkjenning av protokoll etter kommunestyrets møter Rådmannen foreslår at protokoll fra kommunestyremøter er godkjent når den er signert av valgte underskrivere, eventuelt godkjent pr epost hvis protokollen ikke skrives direkte i møtet, og at protokollen ikke behandles som egen sak i påfølgende møte. I Reglement for saksbehandling i politiske organer, pkt 1.21, står det at Kommunestyret velger to representanter som sammen med ordføreren godkjenner og underskriver møteboka. Av dette følger at det ikke kreves eget vedtak i kommunestyret for å godkjenne protokollen. Videre heter det i samme punkt at Ett eksemplar av utskriften sendes alle representanter og vararepresentanter som var til stede i møtet, foruten til de representanter som hadde forfall. Rådmannen foreslår derfor at protokoll fra forrige møte legges fram for kommunestyret som en orienteringssak i påfølgende møte, da blir denne bestemmelsen ivaretatt. Godkjenning av protokoll etter møter i øvrige politiske utvalg Rådmannen foreslår at protokoll fra øvrige politiske utvalg er godkjent når: valgte underskrivere har signert protokoll etter møtet hvis protokoll føres direkte i møtet eller valgte underskrivere har godkjent protokoll pr epost hvis protokoll føres i etterkant av møtet. I Reglement for saksbehandling i politiske organer, pkt 2.11 står det Ett eksemplar av utskriften sendes alle medlemmer og varamedlemmer, revisoren og medlemmene i kontrollutvalget. Rådmannen foreslår at protokoll fra forrige møte legges fram for utvalget som en orienteringssak i påfølgende møte, da blir denne bestemmelsen ivaretatt. Protokollering av spørsmål Rådmannen foreslår at kun spørsmål som er sendt til sekretariatet senest 8 dager før kommunestyrets møte blir protokollert. Dette samsvarer med bestemmelsene i reglementet om innsending av interpellasjoner. Protokollering av forberedte spørsmål er som regel uproblematisk, da både spørsmål og svar er forberedt på forhånd. Derimot kan protokollering av spørsmål fremmet og svart på direkte, ofte muntlig, i møtet være vanskelig å protokollere nøyaktig. Etterprøvbarheten kan også være vanskelig dersom det oppstår uenighet om hva som ble sagt, særlig der møtet ikke filmes. Det minnes om at spørsmål etter disse bestemmelsene ikke gir anledning til debatt eller å fremme forslag til vedtak, jfr Reglement for saksbehandling i politiske organer, pkt 1.18 og 2.9. Rådmannen ser det som logisk og forenklende at bestemmelsene om interpellasjoner og spørsmål, i reglementet for saksbehandling i politiske organer, gjøres mer ensartet på de punkter hvor dette passer. Dette bør som nevnt gjelde tidsfristen for innsendelse, samt følgende: Hvis sakslisten forøvrig tilsier det, kan ordføreren utsette interpellasjonen til neste kommunestyremøte. Hvis interpellasjonen omhandler saker som er ferdig behandlet eller som ligger utenfor kommunestyrets myndighetsområde, kan ordføreren avvise interpellasjonen. En slik avvisning skal begrunnes. En fjerdedel av kommunestyrets medlemmer kan bestemme at interpellasjonen føres opp på sakskartet. Rådmannen foreslår med andre ord at disse bestemmelsene om interpellasjoner også gjøres gjeldene for spørsmål, og at reglementet endres i samsvar med dette. I tillegg kommer forslaget om at bare spørsmål som sendes sekretariatet senest 8 dager før møtet blir protokollert. Rådmannen vurderer de forslagene som fremmes i denne saken som viktige bidrag for å sikre tydelighet, god dokumentasjon og åpenhet om det som skjer i politiske styrer, råd og utvalg. Det er særlig viktig å fjerne den tvilen som har vært om tidspunket for når et vedtak er endelig bekreftet. Det er kommunestyret som treffer endelig vedtak i denne saken, etter innstilling fra formannskapet. Alle andre utvalg som behandler saken kan avgi uttalelse, hvis utvalget selv ønsker det. 9

10 Rådmannens forslag til vedtak Rådmannen anbefaler formannskapet å inngi slik innstilling til kommunestyret: 1. Protokoll fra kommunestyremøter/øvrige politiske møter er godkjent enten når valgte underskrivere har signert protokoll eller har godkjent protokoll pr epost. 2. Protokoll fra forrige møte legges fram for kommunestyret/øvrige politiske utvalg som en orienteringssak i påfølgende møte. 3. Kun spørsmål som er sendt sekretariatet senest 8 dager før møtet skal protokolleres. Reglementet for saksbehandling i politiske organer endres for øvrig når det gjelder behandlingen av spørsmål, slik at det blir mer samsvar med de prosessuelle reglene for behandling av interpellasjoner. Dette gjelder følgende: Hvis sakslisten forøvrig tilsier det, kan ordføreren utsette spørsmålet til neste kommunestyremøte. Hvis spørsmålet omhandler saker som er ferdig behandlet eller som ligger utenfor kommunestyrets myndighetsområde, kan ordføreren avvise spørsmålet. En slik avvisning skal begrunnes. En fjerdedel av kommunestyrets medlemmer kan bestemme at spørsmålet skal føres opp på sakskartet. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann 10

11 Hvaler kommune Saksnr Arkivkode Saksbehandler 2011/109 - Prosjekt samhandlingsreform - Doknr 29 F00 Lars H Larsen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Eldrerådet Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Utvalget for kultur og personrettede tjenester /11 Utvalget for miljø og teknikk Arbeidsmiljøutvalget /11 Formannskapet /11 Kommunestyret Samhandlingsreformen - tiltak i Hvaler fra 2012 Sammendrag Samhandlingsreformen er vedtatt i stortinget og nye lover og forskrifter trer i kraft fra Kommunene får fra 2012 overført midler som skal være en hjelp til å bygge opp kommunale helsetjenester og forebyggende folkehelsearbeid. Hvaler kommune vil få overført 5,231 millioner kroner, mens rådmannen har beregnet de kommunale oppgavene som følge av samhandlingsreformen til 7,037 millioner. Reformen synes således ikke fullfinansiert fra statens side, slik som forutsatt. Dette skaper en svært vanskelig økonomisk situasjon for Hvaler kommune allerede i budsjett for 2012, og med økende styrke utover i økonomiplanperioden, slik det også fremkommer av gjeldende budsjett for 2011 og økonomiplan Gjeldende budsjett og økonomiplan viser som kjent at Hvaler kommune allerede i inneværende år må forvente internt driftsunderskudd, hvilken innebærer at vi må bruke oppsparte midler (fond) for å få regnskapet i balanse. Underskuddet er økende i økonomiplanperioden, og senest i 2014 vil fondsmidlene være oppbrukt, slik at det fra da av ikke lenger finnes oppsparte midler som kan dekke underskuddet. De økonomiske konsekvensene vi nå synes å se av samhandlingsreformen vil forsterke utfordringene som fremgår av gjeldende budsjett og økonomiplan. Vi må derfor som tidligere varslet, innenfor gjeldende økonomiske rammebetingelser, være forberedt på at det kan bli vanskelig å få vedtatt et lovlig budsjett 2012 og økonomiplan Dette kan føre Hvaler kommune tilbake i ROBEK-registeret. Kommunestyret har vedtatt at de frie midlene i rammeoverføringene fra staten skal tilføres de virksomheter som får nye eller økte oppgaver for å løse oppgaver som følge av samhandlingsreformen. På nåværende tidspunkt er ikke rådmannen i stand til å finne midler til å gjennomføre samhandlingsreformens oppgaver. Rådmannen viser i denne saken hvordan kommunen skal løse sine oppgaver med reformen ved å øke sykehjemsplasser, kapasiteten i hjemmetjenesten og fysioterapi samt øke administrasjon på sykehjemmet for å ivareta de nye oppgaver. Rådmannen har fulgt opp kommunestyrets vedtak om å inngå avtaler om nødvendige tjenester med Fredrikstad kommune innenfor behandlingssenger/øyeblikkelig hjelp, rehabilitering, læring og mestringssenter, legevakt og tjenester innenfor rus- og psykiatri. Rådmannen vil følge opp arbeidet med samarbeidsavtaler med sykehuset. Saksopplysninger Samhandlingsreformen ble vedtatt i stortinget 28. april Med samhandlingsreformen ønsker man at den forventede behovsveksten i en samlet helsetjeneste i større grad må løses i kommunene. I samhandlingsreformen fremheves det at forebyggende helsetjenester i kommunen skal styrkes. 11

12 Målene i reformen skal realiseres gjennom flere virkemidler, blant annet med frie midler i statsbudsjettet og nye lover (ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og ny folkehelselov). Målene med samhandlingsreformen er: Økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten forutsatt like god eller bedre kvalitet samt kostnadseffektivitet Mer helhetlige og koordinerte tjenester til pasienter og brukere gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp Kommunestyret i Hvaler er gjennom flere saker blitt orientert om arbeidet med samhandlingsreformen. Utredninger fra prosjekter og sak i kommunestyret 52/11 vedleggs som elektroniske vedlegg til saken og kan lastes ned fra (se vedlegg) Denne saken vil primært besvare vedtak i sak 52/11 vedtatt i kommunestyret Kommunestyret tar saken om samhandlingsreformen og veien videre, til orientering. 2. Kommunens inntekter i rammetilskuddet for 2012 som kommer på bakgrunn av gjennomføring og planlegging av samhandlingsreformen settes av som egen ramme. Midlene fordeles til de virksomheter/seksjoner som får økte kostnader på grunn av samhandlingsreformen i kommunens budsjettbehandling i desember Rådmannen bes fremme sak til kommunestyret om endelig fremdrift og kostnader på aktuelle tjenester for å imøtekomme samhandlingsreformens krav og forventninger til kommunestyrets møte i november Vedtak om kommunens fremdrift og kostnader innarbeides i budsjett 2012 og økonomiplan for , jfr punkt Dersom det er nødvendig i forhold til kommunens og andre aktørers fremdrift og planlegging delegeres rådmannen myndighet fra kommunestyret til å inngå avtaler for; a. Behandlingssenger/øyeblikkelig hjelp, b. rehabilitering c. læring og mestringssenter d. legevakt (regulering av nåværende avtale) e. Avrusningssenger og institusjonsplasser for rus/psykiatri Økonomi inntekter til kommunen i rammetilskuddet Som det fremkommer av punkt 2 i vedtak 52/11 skal den del av rammetilskuddet som kommer på bakgrunn av gjennomføring og planlegging av samhandlingsreformen settes av som egen ramme. Midlene fordeles til de virksomheter/seksjoner som får økte kostnader på grunn av samhandlingsreformen i kommunens budsjettbehandling i desember Dette kapitelet vil forsøke å belyse inntekter og utgifter som kan kontrolleres og styres av kommunen. Statsbudsjettet viser at Hvaler kommune blir tilført 5,231 millioner kroner i rammetilskuddet for Inntekten tar utgangspunkt i kommunens bruk av sykehustjenester beregnet på pasientenes bostedskommune slik den er registrert i Folkeregistrert. Beregningene tar utgangspunkt i de behandlinger som inngår i kommunal medfinansiering (DRG-poeng) eller i registrerte liggedager for utskrivningsklare pasienter i perioden 2009 og DRG er et sensitivt kontrollsystem som danner grunnlag for innsatsstyrt finansiering av helsetjenester. Med andre ord defineres innbyggere som behandles i sykehuset etter poeng fra hvilke diagnoser som er grunnlaget for sykehusbehandlingen. 20 % av denne inntekten reduseres i overføringene til helseforetakene fra 2012 og overføres til kommunene. Dette er den del som i samhandlingsreformen omtales som medfinansiering og som kommunene, etter samme poengutregning, må betale tilbake til helseforetakene ut i fra sykehusinnleggelser for kommunens innbyggere. Bonusen til kommunen vil være å redusere sykehusinnleggelser gjennom å bygge opp egne tjenester og forebyggende folkehelsearbeid. Utskrivningsklare pasienter er de pasienter som er utskrivningsklare fra sykehuset og som er og vil være kommunens ansvar. Fra 2012 vil kommunen måtte betale oppholdet i sykehuset fra første dag etter at en pasient er meldt utskrivningsklar. Frem til betaler kommunene bare for liggedøgn for utskrivningsklare pasienter etter 10. døgn. 12

13 Forventet inntekt gjennom rammetilskuddet til kommunen på 5,231 millioner kroner fordeles på utskrivningsklare pasienter med kr , DRG poeng med kr I tillegg justeres inntekten etter en kompensasjonsmodell som vil gi Hvaler kr Oppsummert vil det være svært usikkert om Hvaler kommune kan redusere sine sykehusutgifter til medfinansiering i Historiske tall viser en nedgang fra 2009 til 2010 på 18 poeng som tilsvarer ca Bakgrunn for denne nedgang er ukjent. Det kan være en så enkelt forklaring som at vi i 2009 hadde færre beinbrudd og eller infeksjoner målt mot 2010 og på bakgrunn av dette reduserte våre sykehusinnleggelser. På en annen side kan det være langt mer alvorlige diagnoser som er årsak til variasjoner. Eksemplet forsøker vise at vi i liten grad, på kort sikt, er i stand til å styre denne delen av sykehusutgifter. Når det gjelder utskrivningsklare pasienter (USK) hadde Hvaler i liggedøgn mot 75 liggedøgn i Når man tar hensyn til at kommunen blir betalingspliktig allerede fra 1. dag mot tidligere etter 10. dag vil helsetjenesten stå overfor store utfordringer både økonomisk og kapasitetsmessig. Rådmannen har likevel tro på at ved å bygge ut kapasiteten på sykehjemmet, hjemmetjenesten og fysioterapitjenesten vil det være mulig å redusere kommunens kostnader allerede i Ut i fra en rammeoverføring på 5,231 millioner kroner i 2012 vil rådmannen anbefale at det avsettes kr til medfinansiering av sykehusinnleggelser og kr til utskrivningsklare pasienter. Resterende beløp, kr , benyttes til å finansiere tiltak som kan redusere kommunens utgifter til sykehusinnleggelse. Kommunen blir stilt ovenfor store administrative utfordringer og oppgaver med å administrere pasientflyt, økonomi og nye oppgaver i forbindelse med reformen. En forutsetning for at dette kan ivaretas vil være at den administrative ressursen på sykehjemmet blir styrket slik som foreslått i tabellene 1 og 2 i denne sak. Kostnader og prioriteringer på aktuelle tjenester for å imøtekomme samhandlingsreformens krav i Hvaler. Flere ansatte har arbeidet med planlegging av samhandlingsreformen i Hvaler. Mange ansatte har deltatt i planleggingsarbeid og prosjektarbeid sammen med Fredrikstad og egne grupper i Hvaler. Resultater fra dette arbeidet ligger til grunn for konklusjoner i vårt vider arbeid og er innarbeidet i tabellene i denne sak. Prosjekt samhandlingsreformen i Hvaler viser hvilke satsningsområder innenfor helse og omsorgstjenester og forebyggende folkehelsearbeid det er nødvendig å styrke. Prosjekter i Hvaler 1. Utskrivningsklare pasienter (USK) /behandlingssenger 2. Rehabilitering 3. Legevakt 4. Rus og psykiatri 5. Frisklivssentral 6. Læring og mestringssenter 7. Informasjonsteknologi (IT) 8. Koordinerende enhet Oppgaver, prioriteringer og fremdriftsplan fra (tabell nr.1) Oppgaver for å løse samhandlingsreformen. Utskrivningsklare pasienter Tiltak Informasjonsteknologi Rapporten for informasjonsteknologi viser til flere aktuelle Kostnad Fremdrift. Kr i 13

14 Prioritet nr. 1 Referanse: vedlegg nr 1 satsningsområder innenfor IT. Rapporten viser et tydelig behov for kommunal strategiplan. Store deler av rapportens innhold kan overføres til rullering av kommunedelplan for helse og omsorg og legges inn i et lengre tidsperspektiv. Meldingsutveksling er en nødvendighet for dialogen mellom helseforetaket og kommunen og må på plass i 2012, før administrasjon av utskrivningsklare pasienter kan gjennomføres Årlige kostnader fra 2013 til drift og vedlikehold. Utskrivningsklare pasienter og medfinansiering av sykehusinnleggelser. Prioritet nr 2 Referanse: Vedlegg nr 1 og 2 Øke antall sykehjemsplasser med minimum 2 helst 4. Omsorgstjenesten trenger flere sykehjemsplasser for å få en forsvarlig og effektiv tjeneste som kan ta utskrivningsklare pasienter fra sykehuset. Som beskrevet i rapport fra arbeidsgruppa har vi i dag en effektiv korttidsavdeling, men antall plasser er for liten og bør økes med 4 plasser. Dette vil kreve økt bemanning hovedsakelig i form av sykepleiekompetanse. Det beregnes 0,9 årsverk pr plass. I tillegg kommer økning i antall legetimer, utgifter til renhold, mat, medisiner og utstyr m.m. Denne pasientgrupper krever sykepleiekompetanse og økt legetilsyn. De er mer behandlingskrevende og vil derfor også gi kommunen økte utgifter til medisiner og medisinsk utstyr for enkel diagnostisering og behandling. Forsiktig anslag er 750,000,- pr plass. Jfr Kostratall for ,5 million for 2 plasser i millioner kroner for 4 plasser i 2013 Det må planlegge for ytterligere utbygging med 8 plasser. Plan bør påbegynnes umiddelbart. Utskrivningsklare pasienter og medfinansiering av sykehusinnleggelser. Prioritet nr. 3 Referanse: Vedlegg nr 1 og 2 Øke administrativ del/ledelse på sykehjemmet I dag jobber avdelingslederne 60 % med administrasjon og 40 % direkte pasientrettet. Krav til oppfølgning av dokumentasjon, rask inn og utskrivning fra sykehjemmet, mer behandlingskrevende pasienter osv gir også en økende belastning på administrasjon og lederne bør være 100 % administrative. De utfører i dag pasientrettede oppgaver også i sin administrative del som pårørende samtaler, legevisitt, kommunikasjon med sykehuset, legemiddelhåndtering osv. Det er i dag vanskelig å skille på funksjonen. Med 0,8 årsverk vil avdelingslederne kunne frigjøres til administrasjon, men likevel utføre oppgaver som beskrevet over. Det er nødvendig med en økning for å kunne ha forsvarlig kontroll med pasientbehandlingen og alt rundt dette. Behovet for økt administrativ ressurs er tilstedet også uten arbeidsoppgaver med samhandlingsreformen. Og er derfor også fremmet som egen sak i budsjettarbeidet for ,8 årsverk kr. 500,000,- i Utskrivningsklare pasienter og medfinansiering av sykehusinnleggelser. Fysio/ergoterapi. Kommunene har i dag 0,75 årsverk med fysioterapi som dekker alle brukergrupper i kommunen med behov for kommunal fysioterapi. I dag brukes det meste av ressursene på barn og unge. Det er stort behov for å 0,5 årsverk fysioterapeut fra 2012 Kr ,- 14

15 Prioritet nr. 4 Referanse: Vedlegg nr. 2 styrke fysioterapitjenesten både på sykehjem og for hjemmeboende eldre. Ergoterapi har ikke Hvaler kommune pr i dag og det er økende etterspørsel etter denne tjenesten. Det har vist seg vanskelig å kjøpe denne tjenesten fra andre og Hvaler kommune må ha et minimum å tilby i forhold til ergoterapi. 0,5 årsverk ergoterapi fra 2012 /2013 Kr ,- Utskrivningsklare pasienter og medfinansiering av sykehusinnleggelser. Prioritet nr. 5 Referanse: Vedlegg nr 1 og 2 Hjemmetjenesten. Har allerede i dag et økende press på tjenesten og det utskrives mer behandlingskrevende pasienter med behov for avansert behandling i hjemmet. Det er nødvendig med styrkning av årsverk og kompetanse. Styrkning må være sykepleiekompetanse. Det er i tillegg behov for økte ressurser i forhold til håndtering av hjelpemidler til kommunens innbyggere. 1 årsverk i 2012 Kr. 550,000,- 1 årsverk i 2013 Kr ,- Forebyggende folkehelsearbeid. Prioritet 6. Koordinator for folkehelsearbeid Folkehelsearbeid er et viktig forebyggende arbeid for å nå samhandlingsreformens mål. Styringsgruppa har som tidligere omtalt i denne sak nedprioritert dette arbeid med begrunnelse i ressurser og prioriteringer. Omorganisering av ledelsen i kommune kan forhåpentligvis gi muligheter for ressurser til folkehelsearbeid. Kommunen er medlem i Østfoldhelsa og vil få kr i årlig støtte derfra. Dette kan benyttes til flkehelsearbeid. 0,5 årsverk i Kr Folkehelse/ forebyggende arbeid Referanse: Vedlegg nr.5 Frisklivssentral Utsettes på ubestemt tid. Eventuelt legges under arbeidet til folkehelsearbeid. Rapporten fra arbeidsgruppa foreslår tiltak og som vil være et viktig bidrag i kommunens arbeid i folkehelse og samtidig redusere sykehusinnleggelser. Frisklivssentral foreslås settes på vent med bakgrunn i vanskelig økonomi. Forebyggende folkehelse og medfinansiering av sykehusinnleggelser. Referanse: Vedlegg nr.6 Læring- og mestringssenter Benytter tjenester fra helseforetakene. Det vil i 2012 mest sannsynlig bli tjenester på sykehuset som kommunene kan benytte seg av. Samarbeidsavtalene mellom sykehuset og kommunen vil omhandle læring og mestringssenter. Kan kjøpe tjenester av Fredrikstad der det eventuelt vil bli aktuelt. Hvaler kommune kan bidra med kompetanse, lokaler, arealer og fagpersoner. Ingen kostnader i Medfinansiering og utskrivningsklare pasienter. Referanse: Vedlegg 4 Rus og psykiatritjenester. Foreløpig er det uklart når samhandlingsreformen økonomisk påvirker kommunen innen rus og psykiatri. Avtalen mellom helseforetaket og kommunen vil berøre området. Det arbeides lokalt med å tilrettelegge for samhandlingsreformen blant annet med åpningen av nye boliger og senter på Sandbakken. Det kan bli aktuelt med kjøp av avrusningsplasser fra andre. Slik ressursinnsatsen innenfor rusomsorgen i Hvaler i dag er det helt umulig å tilfredsstille 15

16 samhandlingsreformens målsettinger. På grunn av kommunens anstrengte økonomi vil det ikke bli prioritert eller foreslått midler fra rammetilskuddet til samhandlingsreformen, men det vil bli fremmet egen sak i økonomiplanen. Øyeblikkelig hjelp, observasjonssenger. Referanse: Vedlegg nr. 3 Legevakt Legevakta for Fredrikstad og Hvaler vil bli driftet som tidligere, jfr avtale med Fredrikstad. Økte kostnader, som følge av samhandlingsreformen vil komme fra 2016 (øyeblikkelig hjelp) eller når ny legevakt er etablert i Helsehus. Det blir økte utgifter til legevakta fra på grunn av ny avtale med Fredrikstad kommune. Dette er uavhengig av samhandlingsreformen. Økte utgifter til legevakt jfr samhandlingsreformen kommer når legevakt flytter til Helsehuset Økte utgifter til legevakt på grunn av reformen i Samhandlingsreform en setter krav om samhandling på flere plan. Prosjektarbeid ikke ferdig før i første del av 2012 Koordinerende enhet Arbeidsgruppa i prosjekt samhandlingsreformen vil avlegge rapport senest 15. mai Rapporten vil trolig bli lagt frem til behandling i UKPT. Kommunen er pliktig til å opprette og organisere en koordinerende enhet i løpet av Resultatet av gruppas arbeid vil være styrende for videre organisering. Det kan bli nødvendig med ressurser inn i en koordinerende enhet i løpet av Dette må behandles i tertialrapportering eller i egen sak. Finansiering av koordinerende enhet kommer som egen sak i Oppsummering av oppgaver, forslag til tiltak og økonomi for Hvaler i 2012 (tabell nr. 2) Oppgaver Tiltak i Hvaler inntekter Utgifter Medfinansiering av sykehusinnleggelser Kr Utskrivningsklare pasienter (USK) USK USK USK USK/Rehabilitering USK/ medfinansiering Forebyggende folkehelsearbeid Med flere sykehjemsplasser, økt kapasitet i hjemmesykepleien og fokus på innleggelse i sykehus foreslås det en svak reduksjon i utgifter i forhold til 2009/2010. Meldingsutveksling må installeres hvis det skal være mulig å motta informasjon fra sykehuset i riktig tid for mottak av pasient. Med flere sykehjemsplasser, økt kapasitet i hjemmesykepleien og fysioterapi foreslås det en reduksjon på betaling for USK pasienter i av 4 d ledige plassene på Dypedalåsen sykehjem tas i bruk. Kr Kr Kr Kr Kr Økt administrasjon på sykehjemmet for å møte nye oppgaver med USK pasienter. Kr Øke kommunens fysioterapitjenester med 0,5 stilling. Kr Hjemmesykepleien må økes for å kunne ta imot USK pasienter fra sykehuset fra Kr dag en. Nyopprettet stilling som folkehelsekoordinator i 0,5 stilling. Inntakt fra Østfoldhelsa. Kr Kr

17 Kr Kr Rådmannen ser på nåværende tidspunkt ingen mulighet til å finne finansiering av samhandlingsreformen med kr utover det som er tilført kommunen i rammeoverføringer og må komme tilbake til dette i behandlingen av økonomiplanen for 2012 til For øvrig vises til det som er skrevet om økonomi i sammendraget først i denne saksfremstillingen. Samarbeidsavtaler. Avtale mellom Sykehuset Østfold og Hvaler kommune. 14. juni 2011 vedtok Stortinget ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (Helse og omsorgsloven). Loven forplikter kommuner og helseforetak å inngå samarbeidsavtaler og stiller minimumskrav til innhold i avtalene jf lovens kapittel 6. Den nye loven trer i kraft 1. januar Det er verdt å merke seg at loven avgrenser friheten til avtaleinngåelse og partene blir forpliktet til å inngå avtale. Nasjonal veileder er utarbeidet og ble offentliggjort 06. oktober i år. Innen 31. januar 2012 skal kommunen ha inngått de første avtalene med sykehuset. Denne delen av avtalen skal inneholde: Hvilke helse- og omsorgsoppgaver partene har ansvar for og hvilke oppgaver som partene skal utføre. Retningslinjer for innleggelse på sykehus. Retningslinjer for utskrivningsklare pasienter med behov for kommunale tjenester. Beredskapsplaner og planer for akuttmedisinsk kjede. Innen 1. juli 2011 skal andre del av avtalen og avtalen i sin helhet være inngått Denne skal omfatte: Retningslinjer for samarbeid og innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og læringsog mestringstilbud. Skal sikre helhetlig og koordinerende tjenester. Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglig nettverk og hospitering. Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid, jordmortjenester, IKT-løsninger og forebygging. Avtalene skal behandles og godkjennes av kommunestyret. Arbeidet med avtalens første del vil gjennomføres gjennom administrativt samarbeidsutvalg. Administrativt samarbeidsutvalg er som kjent sammensatt utvalg med representanter fra alle kommunene i Østfold og helseforetaket. Avtale mellom Fredrikstad og Hvaler kommune. Gjennom vedtak i kommunestyret ble rådmannen delegert myndighet til å inngå avtaler om kjøp av nødvendige tjenester for å imøtekomme krav i samhandlingsreformen. Rådmannen har forhandlet frem og vil undertegne avtaler om kjøp av tjenester fra Fredrikstad kommune innefor områdene behandlingssenger/øyeblikkelig hjelp, rehabilitering, læring og mestringstjenester, legevakt(reforhandlet gammel avtale) og avrusningssenger og institusjonsplasser for rus/psykiatri (ennå ikke etablert i Fredrikstad). Hvaler kommune skal betale Fredrikstad kommune deres kostpris pluss 20% i administrasjonskostnader for de tjenester som blir benyttet. Forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter. Helse og omsorgsdepartementet sendte på høring forslag til endringer i eksiterende forskrifter og forslag til nye forskrifter som følge av at stortinget 17. juni 2011 vedtok ny lov om kommunale helseog omsorgstjenester, samt endringer i en rekke andre lover. Eventuelle innspill til høringsnotatet kan gi føringer for reformen og må i så tilfelle innarbeides i ettertid. I henhold til kommunens delegeringsreglement er det kommunestyret som treffer endelig vedtak i denne saken, etter innstilling fra formannskapet, siden vesentlige deler av saken dreier seg om forhold som har stor økonomisk og organisatorisk betydning. Alle andre utvalg som behandler saken kan uttale seg dersom de selv ønsker det. 17

18 Vedlegg Ingen vedlegg sendes med i saken. Alle vedlegg kan lastes ned fra kommunens hjemmeside eller bestilles tilsendt fra formannskapssekretæren. For nedlasting velges politikk og demokrati, deretter aktuelle utvalg, og vedlegg til aktuelle møteinnkalling. 1. Utredning utskrivningsklare pasienter og behandlingssenger, versjon Utredning rehabilitering, versjon Utredning legevakt, versjon Utredning rus og psykiatri, versjon Utredning frisklivssentral, versjon Utredning læring og mestringssenter, versjon Utredning informasjonsteknologi, versjon Samhandlingsreformen Hvaler kommune, Prosjektplan versjon Politisk sak KS 52/11 Innkomne merknader Ingen Hjemmelsgrunnlag Stortingsmelding 47, samhandlingsreformen Lov om helse- og omsorgstjenester m.m. (Helse og omsorgstjenesteloven) Folkehelseloven Vurdering Rådmannen vurderer samhandlingsreformen som en av de store reformene som endrer retning i kommunale tjenester og ansvar over tid. Reformen får startskuddet 1. januar 2012 og skal da bygges på virkemidler som bygges opp i Hvaler gjennom samarbeidsavtaler med helseforetak, andre kommuner og private aktører. Rådmannen vurderer det arbeidet og tilrettelegging som er utført i kommunen som betryggende, men er svært urolig for den økonomiske konsekvens som reformen kan påføre oss. Staten gir signaler om at reformen skal fullfinansieres, mens rådmannens vurderinger ikke går i samme retning. I denne sammenheng vises til det som er skrevet om kommunal økonomi i sammendraget foran i denne saksfremstillingen. Kommunen mottar store tilskudd til reformen i rammeoverføringene fra staten, men krav til medfinansiering for sykehusopphold og utskrivningsklare pasienter vil på kort sikt kreve det meste tilbakebetalt til sykehusene. Rådmannen vurderer ikke kommunens kapasitet på behandlingssenger, forebyggende arbeid og fagkompetanse tilstrekkelig til å redusere disse utgifter vesentlig. Derimot mener rådmannen at ved å oppgradere og øke kapasiteten på Dypedalåsen sykehjem, administrasjon, fysioterapi og hjemmetjenester kan utgifter til utskrivningsklare pasienter holdes på et beskjedent nivå. Det må her presiseres at flere senger og ressurser må være på plass allerede fra tidlig i januar dersom pengene skal forbli i kommunen. I motsatt fall vil kommunen øke sine utgifter. Den store utfordringen med utskrivningsklare pasienter er at fra 1. januar 2012 er det betalingsplikt fra første dag dersom kommunen ikke har kommunale helsetjenester å tilby, mot fra 10. dag tom Rådmannen vurderer samarbeid med helseforetakene og andre kommuner som en av de viktigste suksessfaktorer i reformen. Arbeidet med samarbeidsavtaler vil være et viktig arbeid i tiden fremover. For at kommunen skal kunne arbeidet mot reformens mål om dempet vekst i bruk av sykehustjenester må vi så snart som mulig få kartlagt kommunens helseutfordringer og organisere vårt folkehelsearbeid. Rådmannen har en klar formening om at dette arbeid vil få økt fokus og plass i en ny organisering. Konklusjoner Samhandlingsreformen legger opp til en betydelig overføring av ansvar fra sykehusene (også kalt 2.linjetjenesten) til kommunehelsetjenesten. Hovedmålet i reformen er at brukerne skal få rett behandling på rett sted til rett tid. Brukerne skal få helse og omsorgstjenester der de bor, nemlig i kommunene. Det vil bli økt press på kommunale helse- og omsorgstjenester de nærmeste årene. Behovet for institusjonsplasser, hjemmesykepleie, administrasjon av nye oppgaver, rehabilitering og behovet for forebygging vil øke. For at kommunen skal kunne ivareta sine forpliktelser til eldre og 18

19 omsorgtrengende i tillegg til nye pasientgrupper må antall sykehjemsplasser økes allerede fra januar Dersom ikke økt kapasitet på institusjonsplasser og hjemmesykepleie tilrettelegges vil det bli svært vanskelig å ta i mot utskrivningsklare pasienter og redusere medfinansieringen av sykehusinnleggelser. Både på kort og lang sikt vil dette bli mer kostbart en ikke å sette inn tiltak. Årene som kommer vil sette oss i et stort behov for å effektivisere helse og omsorgstjenestene. Spesielt viktig vil det være å følge med i og benytte ny IT teknologi. For at dialogen med helseforetakene skal gi oss mulighet til å imøtekomme kravet om utskrivningsklare pasienter må meldingsutveksling via fagprogrammene være på plass allerede fra 01. januar Rådmannens forslag til vedtak 1. Kommunestyret tar til etterretning den måten som Hvaler kommune vil løse sine oppgaver som følge av samhandlingsreformen på, fra Dette innebærer: Oppgaver Tiltak i Hvaler inntekter Utgifter Medfinansiering av sykehusinnleggelser Med flere sykehjemsplasser, økt kapasitet i hjemmesykepleien og fokus på innleggelse i sykehus foreslås det en svak reduksjon i Kr Kr Utskrivningsklare pasienter (USK) USK USK USK USK/Rehabilitering USK/ medfinansiering Forebyggende folkehelsearbeid utgifter i forhold til 2009/2010. Meldingsutveksling må installeres hvis det skal være mulig å motta informasjon fra sykehuset i riktig tid for mottak av pasient. Med flere sykehjemsplasser, økt kapasitet i hjemmesykepleien og fysioterapi foreslås det en reduksjon på betaling for USK pasienter i Kr Kr Kr av 4 d ledige plassene på Dypedalåsen sykehjem tas i bruk. Kr Økt administrasjon på sykehjemmet for å møte nye oppgaver med USK pasienter. Kr Øke kommunens fysioterapitjenester med 0,5 stilling. Kr Hjemmesykepleien må økes for å kunne ta imot USK pasienter fra sykehuset fra dag en. Kr Nyopprettet stilling som folkehelsekoordinator i 0,5 stilling. Kr Kr Inntakt fra Østfoldhelsa. Totale utgifter og inntekter i 2012 Kr Kr Kommunestyret tar til orientering at Hvaler kommune i 2012 vil mangle anslagsvis kr for å få finansiert kommunale oppgaver av samhandlingsreformen, og legger til grunn at kommunestyret må komme tilbake til dette i behandlingen av budsjett 2012 og økonomiplan Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann 19

20 Hvaler kommune Saksnr 2011/ Tertialrapport pr Doknr 2 Arkivkode 210 Saksbehandler Kurt Skarning Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Eldrerådet Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Utvalget for miljø og teknikk Utvalget for kultur og personrettede tjenester /11 Arbeidsmiljøutvalget /11 Administrasjonsutvalget /11 Formannskapet /11 Kommunestyret Tertialrapport pr Sammendrag Hvaler kommune forventer å kunne levere et resultat for 2011 i balanse. Alle seksjoner mener at vedtatte budsjettrammer vil kunne holde for inneværende år, med noen forbehold. Med tanke på utfordringene rundt fastsettelse av budsjettrammene tidligere i år, vil rådmannen berømme seksjonene og virksomhetenes arbeid rundt økonomistyring denne perioden. Skattesvikten er etter september måned blitt nær 3 millioner kroner. Merinntekter på rammetilskuddet dekker 2,7 millioner kroner av dette og man foreslår å justere anslagene mellom disse frie inntektene. Den negative utviklingen for skatteinngangen i år skaper usikkerhet om kommunelovens krav om pliktige strykninger vil inntreffe ved regnskapsavslutningen. Kommunens budsjetterte avsetninger er såpass store at sluttresultatet mest sannsynlig vil bli null da også. Saksopplysninger Vedlagt er tertialrapport pr som hovedsakelig har fokus på økonomi og avvik i forhold til vedtatt økonomiplan og årsbudsjett for Det som kommenteres er i hovedsak forhold hvor det er oppstått avvik i forhold til vedtatte styringssignaler. Vedlegg Tertialrapport Hjemmelsgrunnlag - Delegeringsreglementet - Finansreglementet - Kommuneloven med tilhørende regnskapsforskrifter 20

21 Vurdering Forventede resultater fra seksjoner og virksomheter Av seksjonene og rådmannens stab, er det kun seksjon Opplæring og kultur som melder om stor usikkerhet om et resultat i balanse for seksjonen i Det er økte rettighetsbehov og statlig korrigering på beregningsmodell for overføring av barnehagemidler til private barnehager som øker utgiftsnivået innen seksjonen som man er usikker om lar seg dekke inn av noe økte inntekter. Staten har nylig informert om denne regnefeilen i modellen slik at man ikke har rukket å beregne konsekvensene av denne enda. Seksjon Helse og sosial forventer et mindreforbruk på rundt kroner samlet sett. Rådmannen foreslår budsjettjusteringer mellom virksomhetene i seksjon Helse og sosial i tråd med forslag til vedtak til utvalget for kultur og personrettede tjenester (UKPT). Seksjon Miljø og teknikk og sentral stab forventer i et resultat i 2011 i tråd med vedtatte budsjettrammer. Finansområdet Kommunens skatteanslag utvikler seg i negativ retning og samlet mindreinntekt til og med september måned er nær 3 millioner kroner. Det er grunn til å anta at mindreinntekten kan øke ytterligere med 1 million kroner innen årets utløp. Noe av mindreinntekten lar seg dekke inn ved hjelp av økte inntekter fra rammetilskuddet. Rådmannen foreslår å øke anslaget på rammetilskuddet med 2,7 millioner kroner, samtidig som skatteinntektene nedjusteres tilsvarende. Kommunens anslag på momskompensasjon fra investeringsregnskapet viser seg å være for lavt i Grunnen til dette er at flere store investeringer er blitt forskjøvet i tid og utføres/sluttføres i 2011 istedenfor 2010 som opprinnelig planlagt. Dette gjelder i hovedsak investeringer i boliger for vanskeligstilte ved Sandbakken, brannsikring av skolebygg, ny skjærgårdsbåt og noen tiltak innen vann- og avløp. Rådmannen foreslår å øke anslaget på momskompensasjon fra investeringsregnskapet med 1,5 millioner kroner. Reglene i kommuneloven med tilhørende forskrifter pålegger kommunene å måtte tilbakeføre minimum 40 prosent av momskompensasjonen tilbake til investeringsregnskapet i 2011, denne andelen øker til 60 prosent i 2012, 80 prosent i 2013 for så å måtte tilbakeføre all momskompensasjon fra Dermed må minimum kroner overføres fra drifts- til investeringsregnskapet. Fra KLP er det varslet en innbetaling av egenkapitalinnskudd. Dette fordi den innsparte kapitalen til kommunen og pensjonsforpliktelsen vokser og det er nødvendig å opprettholde kravet til andel egenkapital. Tilleggsbehovet er på kroner og må føres i investeringsregnskapet. I henhold til kommuneloven er det ikke tillatt å lånefinansiere denne utgiften, slik at dette foreslås finansiert med overføring fra drifts- til investeringsregnskapet. Regnskapsresultat 2011 De fleste seksjoner og virksomheter melder om kontroll på økonomistyringen og forventer at vedtatte budsjettrammer vil holde for dette året. Forventet mindreforbruk innen seksjon Helse og sosial, merinntekt fra momskompensasjon fra investeringsregnskapet vil forhåpentligvis dekke ev mindreinntekt på skatteinntektene slik at kommunens resultat vil ende nær null ved årets slutt. Selv om det skulle oppstå uforutsette utgifter/mindreinntekter helt i slutten av året, så er det såpass store budsjetterte avsetninger som ev kan havne under kategorien pliktige strykninger ved regnskapsavslutningen, at års resultatet for 2011 mest sannsynlig vil bli null da også. Overføring av ubenyttede lånemidler fra tidligere år Staten innskjerpet regelverket for investeringer midt i året i Innskjerpingen ble ikke kommunisert kommunesektoren tilstrekkelig slik at håndteringen kunne følges fullt ut regnskapsåret 2010, men kommunesektoren må innrette seg fra og med regnskapsåret Innskjerpingen går i korte trekk på at investeringsbudsjettet er ettårig og må reguleres ved behov for å tilfredsstille lovens krav til balanse og realisme. Blir det f.eks forskyvninger i investeringstiltakene på fremdriften mellom budsjettår, så må budsjettet reguleres tilsvarende. Som en følge av at investeringene er blitt årsavhengige så er det behov for å få overført ubenyttede vedtatte lånemidler inn i årsbudsjettet for Det presiseres at dette ikke øker finansutgiftene siden disse lånene allerede er opplånt og tatt høyde for i driftsbudsjettet. 21