FLERE UNGE TIL DISTRIKTENE? MULIGHETER OG UTFORDRINGER FOR ØKT TIL(BAKE)FLYTTING AV UNGE VOKSNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FLERE UNGE TIL DISTRIKTENE? MULIGHETER OG UTFORDRINGER FOR ØKT TIL(BAKE)FLYTTING AV UNGE VOKSNE"

Transkript

1 Publikasjoner kan også bestilles via N-8049 BODØ Tlf / Fax Arbeidsnotat nr. 1003/05 ISSN-nr.: Antall sider: 34 Prosjekt nr: Prosjekt tittel: Utfordringer for tilbakeflytting til distriktene. Oppdragsgiver: Nordland fylkeskommune Pris : kr. 50,- FLERE UNGE TIL DISTRIKTENE? MULIGHETER OG UTFORDRINGER FOR ØKT TIL(BAKE)FLYTTING AV UNGE VOKSNE av Agnete Wiborg Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

2

3 FORORD Dette notatet er skrevet på oppdrag av Nordland fylkeskommune som underlagsmateriale for et innlegg på Fylkestinget for Nordland Fylke i februar 2005 hvor problemstillinger knyttet til innflytting av unge voksne til distriktene settes på dagsorden. De unge voksne er ikke bare en viktig befolkningsgruppe ut fra rent demografiske forhold knyttet til folketallsutvikling og alderssammensetning, men også i forhold til arbeidsmarkedet og samfunnsutvikling generelt. På grunnlag av eksisterende undersøkelser, med Vesterålen og Andøy som eksempler, diskuteres muligheter og utfordringer når det gjelder å få økt innflytting av unge voksne til distriktene i Nordland, med særlig fokus på unge med høyere utdannelse. Utfordringene knyttet til å få økt innflytting av unge voksne i distriktene kan i stor grad ses som en indikator på generelle utfordringer distriktene står overfor. Bodø, Februar

4 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD UTFORDRINGER FOR DISTRIKTENE DEMOGRAFISKE UTFORDRINGER Økt folketallsnedgang, selv uten utflytting ARBEIDSMARKEDET Et kjønnsdelt arbeidsmarked offentlig og privat UNGDOM, UTDANNELSE OG TILFLYTTING FLYTTING Kategorier av flyttere STUDENTER MELLOM ARBEID, FAMILIEBÅND OG LOKAL TILKNYTNING...21 Tilbakeflytting lite aktuelt...21 Kanskje hjem for å overta familiebedrift om en stund...21 Tilbakeflytting på grunn av jobb...22 Tilbakeflytting lite sannsynlig...22 Kanskje tilbakeflytting en gang...23 Kanskje tilbakeflytting til nærmeste by/større sted Tilbakeflytting en sammensatt prosess TREKKSPILLSAMFUNNET - MODELL FOR MODERNE DISTRIKTSSAMFUNN? Tilbakestrøms-prosjektet mobilisering av unge voksnes ressurser og kompetanse HVORDAN FÅ UNGE VOKSNE TIL DISTRIKTENE? Forslag til tiltak på kommunenivå...31 Litteratur

5 1. UTFORDRINGER FOR DISTRIKTENE Når folketallet går gradvis nedover og gjennomsnittsalderen på befolkningen i distriktene begynner å stige, skaper det bekymring hos politikere og andre. Befolkningsmessige spørsmål har lenge stått sentralt på den distriktspolitiske dagsorden, og befolkningsutvikling er blitt sett på som en indikator på regional utvikling. Fra sentralt politisk hold er det en målsetting å vedlikeholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, og i de senere årene er det blitt lagt stadig større vekt på hoved- trekkene, noe som nå er knyttet til et regionalt nivå. Tidligere har det vært rettet mye oppmerksomhet mot hvordan man skal stoppe utflytting, særlig blant unge. På grunn av ulike demografiske og samfunnsmessige endringer er nå økt innflytting, ikke bare reduksjon i utflytting, nødvendig for å redusere befolkningsnedgang. En helt sentral utfordring for distriktskommunene fremover er derfor å legge til rette for at unge, både kvinner og menn, finner det attraktivt å bosette seg i distriktene. Det er ikke nødvendigvis et problem for de unge at de ikke bosetter seg i distriktene, for de kan velge å bosette seg andre steder de finner mer attraktive. For en del av distriktskommunene derimot, kan det bli, og er til dels allerede blitt et problem at folketallsutviklingen blir negativ, at befolkningen får en ugunstig sammensetning når det gjelder alder og kjønn, og at unge med kompetanse og kreativitet ikke bruker sine ressurser i distriktene. I dette notatet vil jeg bruke noen eksempler fra Vesterålen som region og Andøy som kommune for å illustrere mer generelle problemstillinger. Når fokus rettes mot forhold som kan bidra til rekruttering av unge til distriktene, blir det nødvendig å knytte sammen tema som demografiske prosesser, utvikling av arbeidsmarkedet og de unges flyttemotiver og bostedspreferanser, noe jeg kal gjøre i dette notatet. På disse områdene skjer det og har det skjedd viktige endringer med betydning for utviklingen i distriktene. Tidligere generasjoners flyttinger og fødselstall gjør at man kan snakke om at vi nå snakker om et generasjonsskille når det gjelder den demografiske utviklingen. Det har også skjedd relativt store endringer i arbeidsmarkedet og næringslivet i og utenfor distriktene, noe som fordrer at man må ta i bruk nye virkemidler og kompetanse for å skape nye arbeidsplasser og utvikle eksisterende virksomheter. De unge som skal inn i arbeidsmarkedet stiller også med andre forutsetninger og forventninger enn tidligere generasjoner til arbeid og fritid. Ikke minst viktig er det å rette søkelyset mot hva de unge kvinnene ønsker og gjør for å kunne rekruttere par og familier til distriktene. Forholdet mellom hva kommunene/distriktene kan tilby både av arbeid og bostedskvaliteter på den en siden, og de unges ønsker, preferanser og kompetanse på den andre, blir derfor viktig å rette søkelyset mot. De unges valg om eventuelt å flytte til distriktene, gjøres i situasjon hvor mye av rammebetingelsene er påvirket av statlig og regional politikk, mens lokale aktører i mindre grad kan påvirke situasjonen. Utfordringene knyttet til å få økt innflytting av unge voksne i distriktene kan i stor grad ses som en indikator på generelle utfordringer distriktene står overfor. Det store spørsmålet er 3

6 hvordan den utviklingen som skjer blir sett på av ulike aktører på ulike nivåer, fra det statlige til det helt lokale. Er denne utviklingen noe man ønsker å motvirke, på hvilken måte er det mulig og ønskelig å påvirke den, og hvor sterke virkemidler er man villig til å ta i bruk på ulike nivåer? Dette er ikke spørsmål jeg kan besvare. I stedet skal jeg diskutere viktige faktorer som bidrar til å skape den situasjonen man står overfor. Det lokale nivåets betydning har endret seg på flere måter. Gjennom utbyggingen av velferdsstaten, bedre kommunikasjonsforhold og strukturendringer og reguleringer i de tradisjonelle norske bygdenæringene og andre deler av næringslivet, har distriktene blitt tettere knyttet til overlokale arenaer og prosesser som får betydning for det lokale nivået. Det lokale nivået har dermed mistet mye av innflytelsen på økonomiske prosesser som utspiller seg lokalt. En grunn er knyttet til kapitalismens troløshet overfor det lokale nivået fordi eierskapet til mange lokale bedrifter etter hvert er knyttet til nasjonale og internasjonale selskaper som ikke har lojalitet til spesifikke steder, men heller til aksjonærenes krav om utbytte. Dette har blant annet ført til nedleggelse av en del fiskebedrifter og mottak. En annen faktor er ulike ekspertsystemer blant annet i form av kunnskap, kontrollsystemer og regelverk, som utvikles på et overlokalt nivå og skaper muligheter og begrensninger for lokal virksomhet. EU, via norske regler og lover, er en aktør som på denne måten legger sterke føringer på hva som kan skje i distriktene. Kunnskap om slike systemer og regelverk blir derfor viktig. Statens regulering av arbeidsplasser gjennom hvordan makt og ansvar sentraliseres og hvordan kommunene gies ansvar og økonomiske rammebetingelser for sin virksomhet, er også viktige elementer i den overlokale påvirkningen på lokale prosesser. Hvordan det lokale nivået skal håndtere utfordringene distriktene står overfor har i etterkrigstiden vært preget av to hovedstrategier; en omfordelingsstrategi og en strategi for egenbasert utvikling (Isaksen 1995). Omfordelingsstrategien er knyttet til en forståelse av at vekst og innovasjon skjer mest i sentrale strøk og i visse sektorer. På statlig nivå betyr dette at det satses på å overføre investeringer og kapital fra sentrale områder til distriktene. De lokale myndighetenes rolle blir da å legge til rette for etablering av næringsområder som gjør det attraktivt for etablering av næringsvirksomhet. I løpet av de senere årene tiårene er det skjedd en sterkere vektlegging av egenbasert utvikling ved at kommunene får stadig større ansvar for lokal utvikling hvor næringsutvikling står sentralt. Et viktig spørsmål er om satsing på lokalbasert utvikling innenfor de rammebetingelsene som uttynningsområder er preget av, alene er løsningen på disse områdenes problemer. Næringspolitikk knyttet til de sentrale næringene og utforming av virkemidler for lokal næringsutvikling, overføring til kommunesektoren, kultur og helsesektoren, transport og infrastrukturtiltak, er styrt av sentrale myndigheter. Effektutvalgets utredning (NOU 2004:2) viser at konsekvensen av statlig politikk er i stor grad en økende sentralisering. Blant annet har det skjedd en sentralisering av offentlige arbeidsplasser. Mens det i distriktene har skjedd en stagnasjon, har det skjedd en 4

7 betydelig vekst at offentlige arbeidsplasser i det sentrale Østlandsområdet. Derfor er det grunn til å rette søkelyset mot rammebetingelsene for og virkemidlene knyttet til lokal utvikling i distriktene. Økt innflytting av unge, og da særlig de med spesialkompetanse/høy kompetanse, vil kunne være viktig for å bidra til utvikling av privat og offentlig sektor, men også for å vitalisere kultur- og samfunnsliv generelt, inkludert rekruttering av nye generasjoner. Spørsmålet er hvilke utfordringer distriktene står overfor og hvilke muligheter de har for å kunne påvirke denne utviklingen. For å kunne si noe om hvilke utfordringer, muligheter og begrensninger som knytter seg til å få økt innflytting av unge voksne til distriktene, vil jeg i dette notatet rette søkelyset mot tre forhold: Den demografiske utviklingen ved et generasjonsskille Arbeidsmarkedet og offentlig sektors rolle Unges preferanser for jobb og bosted, jobb for to 5

8 2. DEMOGRAFISKE UTFORDRINGER Bosettingsmønsteret har alltid på en eller annen måte reflektert hvordan ulike lokale ressurser er blitt utnyttet, i kombinasjon med offentlig politikk og generelle samfunnsprosesser. Derfor vil bosettings- og flyttemønsteret gradvis endre seg som en respons på endringene som skjer på andre samfunnsområder. Samtidig skaper endringene knyttet til bosetting og flytting konsekvenser for lokale prosesser både i arbeidsliv og innen frivillig sektor. Folketallsutviklingen er resultat av en sammensatt prosess, knyttet både til demografiske og andre samfunnsmessig forhold. Når folketallsutvikling blir sett som indikator på regional utvikling, er det viktig å gå bak tallene for å finne ut hva som genererer de prosessene som får folketallsnedgang og aldring av befolkningen som resultat i mange distriktskommuner. 2.1 Økt folketallsnedgang, selv uten utflytting Bosettingsmønsteret i Norge er i dag generelt sett preget av sentralisering og økt aldring i periferiene (Foss og Juvkam 2004). Sørlie (1995) sier at norsk bosetting befinner seg ved et generasjonsskille, noe som skaper en ny situasjon for fremtidens bosettingsutvikling. Årsaken til denne utviklingen er sammensatt. For det første skyldes det tidligere generasjoners flyttinger til mer sentrale steder som har fått betydning for hvor neste generasjon nå vokser opp. På den måten taper også distriktene muligheten til å få denne generasjonen som potensielle tilbakeflyttere. For det andre skyldes det at distriktene ikke lenger har et fødselsoverskudd de kan eksportere slik tilfellet var tidligere. Fødselstallet pr. kvinne generelt har gått ned, selv om det ligger noe høyere i distriktene enn i byene, samtidig som det generelt sett er færre unge voksne. Dagens generasjon av unge voksne født i første halvdel av tallet var blant de små kullene med rundt , mens det på slutten av 1960-tallet var årskull rundt I 2003 var tallet I Nord-Norge har aldersgruppen mellom 20 og 29 år blitt redusert fra 27 til 20% av befolkningen, mens i hele landet er endringen fra 26 til 22% slik at det også er blitt en sentralisering av den unge befolkningen. 6

9 Dette bidrar til at en stadig økende andel av dagens barnekull får sin oppvekst i mer urbane og bypregede områder enn generasjonene før. Store deler av distrikts-norge er preget av relativt høy gjennomsnittsalder, og med en minskende andel unge voksne som skal reprodusere befolkningen. Sørlie (2003) sier at for første gang, ut fra det man har tallfestet, er barnegenerasjonen underrepresentert i distriktsbefolkningen. Bruker vi igjen kommunene i i Vesterålen som eksempel, ser vi det samme her, med unntak av Sortland og Øksnes. Mens 7,7 % av befolkningen i Norge er mellom 0 og 5 år, er ligger tallet på 5,4% i Lødingen, 6,6% i Hadsel, 5,8% i Bø og 7 % i Andøy. Sortland og Øksnes ligger på 8%. Når det nå i tillegg er de små ungdomskullene som skal bli foreldre, og fødselstallet pr. kvinne er nesten som i byene, blir resultatet at folketallet vil fortsette å gå ned i de fleste distriktskommunene, selv uten netto utflytting. Befolkningstapet knyttet til flytting kommer derfor i tillegg. Det er generelt sett ikke økning i andel unge som flytter ut av distriktskommunene, men tidligere studier (Sørlie 1995) viser at distriktskommunene tappes for rundt 30% av fødselskullene i løpet av den mest mobile perioden fra år. Samtidig er altså de unge er blitt en mindre andel av kommunens befolkning og en tallmessig mindre gruppe. De unge er på den måten blitt en knapp ressurs, og derfor blir også de unge voksnes bostedsvalg mer kritisk for fremtiden for distriktene, for deres bostedsvalg vil også få betydning for hvor den neste generasjonen vokser opp. Folketallet i Nordland holder seg noenlunde konstant, med en svak nedgang, men det er en omfordeling av befolkningen med økt sentralisering på ulike geografiske nivå som resultat. Det er folketallsnedgang i distriktskommunene, mens bykommunene og regionsentrene har stort sett har stabil bosetting, noen også så vidt økning. Samtidig skjer det en sentralisering av de unge. Det bor flest unge mellom 20 og 45 i byer og storbyer, mens det er flest fra 55 år + i distriktene (NOU 2004:2:45). Det skjer også en sentralisering av unge kvinner ved at det er en liten overvekt av kvinner i byene. I aldergruppen år er 49,6% kvinner i byene i Nord- Norge. I landsbygdsregionene er det færrest kvinner i denne aldersgruppen (46,8% i N-N)). I Norge totalt er det 49,1 % kvinner i aldersgruppen. Disse demografiske faktorene vil påvirke distriktene ytterligere i negativ retning hvis ikke det skjer relativt store endringer når det gjelder de unges flyttemønster. Også innen vår eksempelregion Vesterålen ser vi en sentralisering av befolkningen som vi ser i tabellen under. Sortland holder et stabilt folketall med minimale økninger de siste årene, mens de omliggende kommunene opplever en gradvis reduksjon i befolkningen. I enkelte av kommunene er nedgangen relativt stor slik som i Bø og Lødingen. I Andøy har også folketallsnedgangen vært relativt dramatisk de senere årene, og dette kan i stor grad knyttes til nedbyggingen/omorganiseringen av Forsvarets aktivitet. Dette mønsteret avspeiler en generell tendens i Distrikts- Norge, nemlig at periferikommunene står overfor et demografisk tidsskille. I de fleste periferikommunene vil fortsette med ulike grader av folketallsnedgang, 7

10 mens i sentrumskommuner, slik som Sortland, vil folketallet vedlikeholdes og eventuelt stige. Totalt sett har folketallet gått nedover i Vesterålen de siste årene, og det er et spørsmål om veksten i Sortland kan kompensere nedgangen i omlandskommunene i årene som kommer. Kommune Endring i % Øksnes ,5 Hadsel ,6 Lødingen ,4 Andøy ,9 Bø ,7 Sortland ,6 Vesterålen/Lødingen ,0 Kilde: SSB Statistikkbank Befolkning Tabell Den omfordelingen og sentralisering av befolkningen som skjer i Vesterålen, skaper utfordringer for organisering av tjenester og arbeidsmarkedet, særlig i periferiene. Skolestruktur og nedleggelse av skoler er eksempler på spørsmål som vil bli svært aktuelt i mange periferikommuner i årene som kommer, som for eksempel Andøy, på grunn av reduksjon og sentralisering av barnetall. I mange småsamfunn er skolen en sentral samfunnsinstitusjon i tillegg til arbeidsplass og undervisningstilbud. Nedleggelse av skolen er derfor en avgjørelse som kan ha stor lokal betydning. Steder uten skole, med lang avstand til nærmeste skole og få barn i nærområdet, fremstår dessuten ikke uten videre som attraktive for unge potensielle innflyttere. De prosessene som kjennetegner mange av distriktskommunene kan beskrives som uttynningsprosesser, ikke avfolking (Aasbrenn 1989). Det innebærer at utviklingen ikke er dramatisk, men kan med et rent demografisk utgangspunkt betraktes som en prosess hvor det blir gradvis færre folk innenfor et geografisk område; en bygd, kommune eller region. Uttynningsbegrepet kan også utvides til å beskrive næringsliv, kultur- og fritidsliv, service og infrastruktur. Uttynningsprosessene skjer i mange områder såpass gradvis at befolkningen og samfunnsstrukturen tilpasser seg sitasjonen. I tillegg oppleves konsekvensene på lokalt nivå i form av relativt små endringer, derfor oppleves ikke alltid utviklingen som dramatisk. Ser vi imidlertid på forholdene ut fra et mer overordnet perspektiv, har det vært påpekt at mange kommuner og steder vil stå overfor betydelige utfordringer og må gjøre relativt konsekvensfylte beslutninger særlig knyttet til lokal organisering av offentlige tilbud og arbeidsplasser i årene som kommer. 8

11 3. ARBEIDSMARKEDET De mest sentrale faktorene for endringer i bosettingsmønsteret, er knyttet til strukturendringer i arbeidsmarkedet og menns og kvinners deltagelse og preferanser i arbeidsmarkedet. Pedersen (1997) påpeker at det er to trekk ved sysselsettingsutviklingen på 1990-tallet som vil få store konsekvenser for sysselsettingsnivået etter tusenårsskiftet. Det ene er at nedgangen i sysselsettingen som skjedde i privat sektor i Nord-Norges distriktskommuner ved siste konjunkturnedgang ( ) ikke ble kompensert av en tilsvarende vekt i sysselsettingen i den påfølgende konjunkturoppgang. Det andre er at den sterke veksten i sysselsetting i offentlig sektor som har vært det stabiliserende element i samfunnsøkonomien i etterkrigstiden ikke bare har stoppet opp, men viser nedgang i en del av distriktskommunene. Effektutvalgets utredning (NOU2004:2:75) viser at summen av effekten av ulike politikkområder er en økende sentralisering av statlige arbeidsplasser. Andel av antall årsverk knyttet til statlig kjernevirksomhet, Trygdeetaten, nasjonale helseinstitusjoner, universitet og høgskoler, Statens Vegvesen, Postverket/Posten Norge BA, Norges Statsbaner/NSB som utføres i sentrale strøk, øker. Mens bygder og bygdebyer har opplevd at det er blitt en reduksjon på 5% i antall år verk fra 1980 til 2000, har det skjedd en økning på 21% i antall årsverk utført i Oslo-regionen. Det skjer derfor det man kan beskrive som en funksjons- og kompetansetømming av distriktene. Omorganisering av for eksempel Postverket, Ligningskontorene, Statens Vegvesen og Trygdeetaten har tappet distriktskommunene for mange arbeidsplasser. Fremveksten av tjenestesamfunnet har i seg selv forsterket sentraliseringen ved at de fleste tjenestetilbud gir høyest avkastning når de lokaliseres der befolkningsgrunnlaget er størst. Disse forholdene i kombinasjon med folketallsnedgang gjør at grunnlaget for tjenesteytende næringer i distriktene ikke er de beste. Et aspekt ved sentraliseringen av jobber knyttet til offentlig sektor er at også at en del av de kompetansekrevende jobbene sentraliseres. Det gjør at man kan snakke om et regionalt lagdelt arbeidsmarked hvor yrkesposisjonene er hierarkisk ordnet både når det gjelder lønn, arbeidsbetingelser og anseelse i forhold til geografisk sentralitet (Seierstad 1991). Denne lagdelingen gjelder både etter en sentrum-periferi dimensjon innen et fylke og mellom sentrum og periferi på landsbasis. Det innebærer at de mest attraktive arbeidsplassene generelt sett befinner seg på de mer sentrale stedene. Det gjelder også innen de tradisjonelle distriktsnæringene. Dette geografiske stillingshierarkiet virker drivende på mobiliteten ved at folk flytter fra periferien mot mer sentrale steder etter hvert som de beveger seg oppover i hierarkiet i arbeidsmarkedet. Dette gjelder i særlig grad offentlig sektor, men også privat (Pedersen 1999). Slike forhold er med på å forklare hvorfor det kan være vanskelig å få folk til jobber i kommunenes periferier sammenlignet med jobber i kommune- og regionsentra. I 9

12 tillegg kommer også de bostedsmessige aspektene ved periferiene inn som forklaringsfaktorer. I Nord-Norge og særlig i distriktene er offentlig sektor den viktigste arbeidsgiver for folk med høyere utdannelse. I hele etterkrigstiden har det i hovedsak vært offentlig sektor som har rekruttert arbeidskraft med høyere utdannelse til distriktene. Privat sektor bruker bare en marginal andel av folk med høyere utdannelse. Andelen unge voksne fra distriktene med høyere utdannelse har økt, mens antall jobber som krever høyere utdannelse i distriktene, øker ikke tilsvarende. Arbeidsmarkedet ikke har hatt mulighet til å absorbere dem, og i stedet har en del flyttet til mer sentrale strøk. Primærnæringene har også hatt en sentral plass i distriktsarbeidsmarkedet og generelt sett er det en økt rasjonalisering, effektivisering og endring i økonomiske rammebetingelser som gjør at antallet sysselsatte generelt sett reduseres, men med lokale variasjoner. I Vesterålen for eksempel, har andelen sysselsatte i primærnæringene økt fra 1990 til 2001 fra 10,5 % til 11,7 % 1 av de sysselsatte, men etter 2000 er det en svak, men nedadgående tendens i antall ansatte. Innen fiskerinæringen gjør omsettelighet av kvoter at små samfunn kan miste kvoter og slik at arbeidsplasser både på hav og land forsvinner ved at fiskemottak legges ned. Kvoteordninger innen fiskeriene gjør at rekruttering til primærnæringene blir vanskeligere. I Andøy gjøres det derfor en aktiv kommunal innsats for å beholde båter og kvoter i kommunen og få unge folk inn i næringen. Det er en politisk prioritert oppgave. Det arbeides også med å få etablert nye virksomheter knyttet til fiskerinæringen med kommunal bistand. Nedbygging og omstrukturering av Forsvarets virksomhet har hatt stor betydning for arbeidsmarkedet i Andøy. Bygg og anlegg er også viktig i kommunens arbeidsmarked, og innen denne sektoren har det ikke skjedd ekspansjon i andel sysselsatte mellom 1990 (8,5%)og 2001 (8,35%), særlig etter 2000 hvor det har blitt noe reduksjon. Fra kommunens side arbeides det nå med å fremme kommunen som et reiselivsmål, og tilstrømningen av turister har økt betraktelig de siste årene, og Hvalsafari er blitt en av de viktigste attraksjonene i den sammenheng. Det har skjedd en økning innen varehandel, restaurant og hotell siden 1990 fra en andel på 8,5% av de sysselsatte til 12% i Innen transport og kommunikasjon har det også skjedd reduksjoner i sysselsetting siden 1990 fra 7,4% til 6% i Offentlig sektor er en viktig arbeidsplass for mange i regionen, særlig for kvinner. Innenfor helse og undervisning har det vært økning i sysselsettingen siden 1990 fra 24,4 % til 26,9 % i 2001, mens innen andre deler av offentlig sektor som offentlig administrasjon/forsvaret har det vært nedgang fra 28,2% i 1990 til 19,6 % i Totalt har sysselsettingsandelen innen offentlig sektor gått fra 52,6 % til 46,6% fra 1990 til Og det har vært ytterligere reduksjon i offentlig administrasjon/forsvar fra 2001 til Tallene er utarbeidet av Helge Moldjord, Nordland Fylkeskommune på bakgrunn av data fra Folketellingene og SSB Statistikkbanken - sysselsettingsstatistikk. 10

13 I Vesterålen som helhet har det skjedd en økning innen helse, varehandel og tjenesteyting. Det meste av denne økningen har foregått i Sortland, men som vi ser har det også skjedd i Andøy. Ut fra folketallsutvikling og økonomiske rammebetingelser for offentlig sektor, kan man ikke forvente økning i disse sektorene. Økningen som har vært innen primær- og sekundærnæringene, har stort sett skjedd i omlandskommunene, med unntak av bygg og anlegg. De generelle tendensene med stagnasjon i offentlig sektor uten tilsvarende økning i privat sektor, ser vi igjen i mange andre distriktskommuner. Hvordan sysselsettingsutviklingen er fremover har betydning for hvilke muligheter unge voksne har for å få jobb i distriktene. Offentlig sektor er nå under press, både på grunn av reduksjoner i den kommunale økonomi og fordi folketallet går nedover, noe som påvirker både kommunens inntekter og rammeoverføringer og som grunnlag for jobber for eksempel innen skole, barnehage og helsevesen. For å kompensere forventet nedgang i offentlig sektor, må det skje økning i privat sektor. 3.1 Et kjønnsdelt arbeidsmarked offentlig og privat Et generelt trekk ved arbeidsmarkedet i Andøy, som i mange andre distriktskommuner, er at det har en markert kjønnsdeling. Menns og kvinners utdanningsvalg, oppfatninger av hva som er egnet kompetanse til ulike jobber og oppfatninger og holdninger til kjønn, er med på å skape kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet. Menn dominerer innen primærnæringene, bergverk og industri, transport, bygg og anlegg, mens kvinner dominerer innen helse- og sosialsektoren, undervisning og varehandel. Denne kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet sammenfaller i stor grad med deling mellom offentlig og privat sektor, med unntak av deler av privat tjenesteyting/handel. Ut fra en målsetting om å kunne tilby menn og kvinner like vilkår, er det derfor viktig at det finnes jobbmuligheter innen begge delene av arbeidsmarkedet for å kunne rekruttere par til distriktene. Denne delingen i arbeidsmarkedet innebærer også til dels en deling mellom to ulike rekrutteringsmåter. Hvordan unge rekrutteres til ulike typer jobber, har betydning for hvordan og hvorvidt innflyttere og tilbakeflyttere får mulighet til å få jobber i distriktene. Mens offentlig sektor må forholde seg til regler om offentlig utlysning, skjer mye av rekruttering til privat sektor gjennom personlige nettverk og relasjoner. Innen offentlig sektor er det bestemte stillinger folk søker på ut fra formelle kriterier og kvalifikasjonskrav, og lønn og stillingsandel bestemmes ut fra fastlagte økonomiske rammer innenfor et kommunalt budsjett. I privat sektor er det i tillegg til oppgaver som skal ivaretaes også større grad av fleksibilitet ut fra at den ansatte i større grad skaper grunnlaget for sin egen inntekt via salg av arbeid og tjenester i et marked. Ikke alle jobber blir lyst ut på samme måte som innen offentlig sektor. Av den grunn blir kjennskap til næringene og personlige relasjoner inn i næringene viktig for å kunne få informasjon om jobbmuligheter. Personlige nettverk og hvilket rykte man har, kan, i tillegg til jobbkvalifikasjoner, derfor ha stor betydning for å få adgang til jobbene (Høj Anvik 1999, 11

14 Heggen m.fl.1999). På den måten kan være at deler av privat sektor er delvis stengt nykommere uten kontakter til regionen. Privat sektor i distriktene har dessuten i liten grad etterspurt arbeidskraft med høyere utdannelse. Dette har til dels sammenheng med at mange av jobbene ikke krever høy formell kompetanse, et annet forhold er at deler av sektoren har relativt lite kunnskap om hva folk med ulike typer høyere utdannelse kan bidra med. Arbeidsledighet og yrkesaktivitet Det noe negative bildet som er blitt tegnet av arbeidsmarkedet i distriktskommunene i Vesterålen, gjenspeiler seg også i sysselsettingsnivå og arbeidsledighet, slik følgende tabell viser: Arbeidsledighet % Uføretrygd % Sysselsatte % Andøy 2,6 13,2 68 Hadsel 5,2 12,4 66 Lødingen 4,5 12,3 64 Øksnes 6,6 14,0 65 Bø 6,7 17,8 60 Sortland 5,0 10,6 69 Fylket 3,7 12,1 68 Landet 3,2 9,5 70 Kilde: SSB Statistikkbase Kommunestatistikk Tall for 4.kvartal 2002 Som vi ser, har alle kommunene, bortsett fra Andøy, høyere registrert arbeidsledighet enn både fylket og landet som gjennomsnitt. Alle kommunene, unntatt Sortland ligger over gjennomsnittet for både land og fylket når det gjelder uføretrygd. Dessuten ligger flere av kommunene under gjennomsnitt for land og fylket når det gjelder sysselsetting. Det er særlig Bø og Øksnes som peker seg ut i negativ retning. I sum innebærer det at en større del av befolkningen i regionen er yrkespassiv sammenlignet med fylket og landet som helhet. Også tallene for fylket er høyere enn for landet som helhet, noe som innebærer at dette er et generelt problem for fylket, og for mange distriktskommuner. Kobler vi disse tallene til folketallsnedgangen, innebærer det at arbeidsstyrken er enda mer redusert enn det folketallsnedgangen skulle tilsi. I tillegg vil ledighetstallene også inkludere potensielle flyttere dersom det ikke oppstår jobbmuligheter lokalt. I en undersøkelse av det som ble betegnet som Plusskommuner, distriktskommuner som kan karakteriseres som vellykkede ut fra folketallsutvikling, bedriftsetablering og kommuneøkonomi, trekkes tilgjengeligheten til større arbeidsmarkeder frem kanskje som en av de viktigste suksessfaktorene (Vaagen 2004). Dermed synes det som at den geografiske beliggenheten i forhold til sentra, en avgjørende, om enn ikke tilstrekkelig faktor for den positive utviklingen i kommunene. For kommuner i regioner som Vesterålen er det nettopp 12

15 tilgjengeligheten til større arbeidsmarkeder problematisk. Avstandene og kommunikasjonsforhold i regionen gjør at en stor del av innbyggerne har et begrenset arbeidsmarked å forholde seg til, noe som bidrar til å forklare sysselsetting og arbeidsledighet. 13

Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner?

Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Stikkord: Profesjonsrekruttering, desentralisert høgskolemønster, studierekruttering, arbeidsmarkedsrekruttering, mobilitet

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Hvorfor flytte og hvorfor bli boende? Blikk på Bergens-regionen. Hordaland fylkeskommune, 24.6.2014. Kjetil Sørlie, NIBR.

Hvorfor flytte og hvorfor bli boende? Blikk på Bergens-regionen. Hordaland fylkeskommune, 24.6.2014. Kjetil Sørlie, NIBR. Hvorfor flytte og hvorfor bli boende? Blikk på Bergens-regionen. Hordaland fylkeskommune, 24.6.2014. Kjetil Sørlie, NIBR. Tre tema Flytting i det lange løp et hovedbilde Livsfaseperspektiv: Blikk på fasen

Detaljer

Arbeid nødvendig men ikke tilstrekkelig betingelse for å flytte. Arbeidsmarkedets rolle og andre oppsummeringer. v/ Kjetil Sørlie, NIBR.

Arbeid nødvendig men ikke tilstrekkelig betingelse for å flytte. Arbeidsmarkedets rolle og andre oppsummeringer. v/ Kjetil Sørlie, NIBR. Arbeid nødvendig men ikke tilstrekkelig betingelse for å flytte Arbeidsmarkedets rolle og andre oppsummeringer. v/ Kjetil Sørlie, NIBR. Motiver og motiver Motiver er begrunnelser, knyttet til samfunnsmessige

Detaljer

Unge voksne i distrikts-norge flytteplaner og flyttemotiver

Unge voksne i distrikts-norge flytteplaner og flyttemotiver Unge voksne i distrikts-norge flytteplaner og flyttemotiver Geir Orderud Med bred politisk støtte til målet om å bevare hovedtrekkene i norsk bosettingsmønster har også kunnskap om bostedspreferanser,

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as Finnmarks fremtidige arbeidsmarked Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as 1 Finnmarks fremtidige arbeidsmarked handla 1.1.26 om 37762 personar (35614 sysselsette og 2148 ledige), som

Detaljer

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014 Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017 Møte med politikerne 25. november 2014 Forfattere: FAU lederne ved skolene i Elverum Dato: 18. november 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Hensikt med

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Lofoten Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Høringsseminar for regional planstrategi for Sør-Trøndelag Trondheim 2011-12-16 Forskningsleder Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn Regional utvikling

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Bo- og flyttemotivundersøkelsen

Bo- og flyttemotivundersøkelsen Bo- og flyttemotivundersøkelsen 008 Hva kan den fortelle om tilflyttingen til og bosettingen i Fjellregionen? Kjetil Sørlie, NIBR. Kvikne 7.5.009 Bo- og flyttemotivundersøkelsen 008: Hvorfor flytte? Hvorfor

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Fremtidig behov for arbeidskraft i nordområdene/ Nord- Norge sett fra NAVs side Hvilken utdanning bør nordnorsk ungdom satse på? Avdelingsdirektør Kjell

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft Vri samhandlingsprosjekt: Kulturøkonomiske strategier

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Kultur Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen har Mangler noen som kan ta et Tenker primært

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hyggelig å se dere, velkommen hit. Forskningsdagene 2012 Distriktssenteret Hva skal skje her i dag? Træna? KVN Mange Ingen formell makt Framtiden Mobilitet

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark

Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark Av fylkesråd Knut Mortensen 22.02.2010 1 Hva skal jeg si Høyere utdanning en kritisk faktor i Finnmark? Utdanningsnivå i Finnmark Utdanningsinstitusjoner i Finnmark

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i

Detaljer

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011)

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011) Befolkningsutvikling Stange kommune har en relativt ung befolkning. I 24 var 84,7 % av befolkningen mellom -66. Tall for 211, fra Statistisk sentralbyrå (heretter SSB), viser samme trend der 84,7 % av

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

De fleste bor nær foreldre og voksne barn

De fleste bor nær foreldre og voksne barn De fleste bor nær foreldre og voksne barn Noen av oss har foreldre og barn boende svært langt unna, men de aller fleste har foreldre og/eller barn i en rimelig avstand, under 30 kilometer, fra der vi selv

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Bo- og flyttemotivundersøkelsen. Kjetil Sørlie, NIBR. Demografisk forum, 29.10.2008.

Bo- og flyttemotivundersøkelsen. Kjetil Sørlie, NIBR. Demografisk forum, 29.10.2008. Bo- og flyttemotivundersøkelsen 08 Kjetil Sørlie, NIBR. Demografisk forum, 9.10.08. Flyttemotiver: Landsfordeling Utdanning Arbeid Familie Helse Bolig Sted/miljø 197 08 7 5 100 Flyttemotiver: Landsfordeling

Detaljer

Bosettingspreferanser, flyttemotiver og flytteprosesser Kort om status for situasjon og utvikling i Norge

Bosettingspreferanser, flyttemotiver og flytteprosesser Kort om status for situasjon og utvikling i Norge Bosettingspreferanser, flyttemotiver og flytteprosesser Kort om status for situasjon og utvikling i Norge Kjetil Sørlie, Norsk institutt for by og regionforskning Mai 2003 Hvordan befolkningen over lang

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Konkurransen om kompetansen Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Fokuset er endret til tilgang på kompetanse Tre megatrender: Urbanisering, akademisering, individualisering

Detaljer

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Presentasjon for foretaksledere ved Finnmarkssykehuset og HR-ledere i Helse Nord Hammerfest 17.02.2013 Konst. forskningsleder Birgit Abelsen

Detaljer

Kristian Rose Tronstad Forsker @KTronstad

Kristian Rose Tronstad Forsker @KTronstad Hvem er innvandrerne som bosetter seg i distriktene, og hvordan få utnyttet den ressursen de representerer i samfunns- og næringsutviklingen? Frøya 20/10-2014. Fagsamling for bolystprosjekter med innvandring

Detaljer

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Resultater fra attraktivitetsundersøkelse Hvor attraktiv er Meldal som bosted? Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Sammendrag Totalt sett betraktes

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram

Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram En evaluering av regionale traineeordningers effekt i forhold til å rekruttere og beholde unge med høy utdanning i distriktene Utredningens innhold 1 Beskriver

Detaljer

Prognose på arbeidsmarkedet

Prognose på arbeidsmarkedet Prognose på arbeidsmarkedet Agenda Hva er arbeidsledighet? Velferdsstatens framtid Framtidsutsikter i de ulike næringene. Hvilke yrker vil bli etterspurt? Hvilke type kunnskap og personlige egenskaper

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Strategier for regional utvikling

Strategier for regional utvikling Strategier for regional utvikling Meyergården 3. november 2008 Kjell-Arne Odden Hva er en region? Funksjonell region: et sentralsted med omland Geografisk avgresning: et område som enten følger kommunegrensene

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 22/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til å bli, og hva får oss til å flytte?

Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til å bli, og hva får oss til å flytte? 1 Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til å bli, og hva får oss til å flytte? Innholdsliste Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Kan vi bo der vi vil og hvor er det?

Kan vi bo der vi vil og hvor er det? Olaf Foss K O M M E N T A R Kan vi bo der vi vil og hvor er det? Gjennom mange tiår har skiftende regjeringer om enn med litt varierende ordbruk holdt fast ved et nokså særnorsk hovedmål for distrikts-

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Rekruttering av kvinner til kyst- og bygde-norge

Rekruttering av kvinner til kyst- og bygde-norge Kjetil Sørlie Rekruttering av kvinner til kyst- og bygde-norge Sammenhengen mellom innflytting, etablering, jobbtilknytning og familieforøkelse NOTAT 2002:114 Tittel: Forfatter: Rekruttering av kvinner

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Livskraftige kystsamfunn

Livskraftige kystsamfunn NIBR-UMB-prosjektet (2010-2013): Livskraftige kystsamfunn Forskerne: Knut Onsager (NIBR) pl. Lene Schmidt (NIBR) Guri Mette Vestby (NIBR) Knut Bjørn Stokke (UMB) Internasjonal ekspertgruppe : Ruben C Lois

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

1 Innledning. 2 De viktigste funnene. 2.1 Snøhvit som mulig arbeidsplass. Ungdomsundersøkelse Hammerfest / Alta. 2.1.1 Utbyggingsfasen av Snøhvit

1 Innledning. 2 De viktigste funnene. 2.1 Snøhvit som mulig arbeidsplass. Ungdomsundersøkelse Hammerfest / Alta. 2.1.1 Utbyggingsfasen av Snøhvit Ungdomsundersøkelse Hammerfest / Alta 1 Innledning Dette kapitlet stiller spørsmål om hvordan Snøhvitutbyggingen påvirket ungdommen ved utbyggingsstedet og i regionen sine holdninger til en framtid i Finnmark,

Detaljer

Oppland+ Et kommunikasjonsprosjekt som skal øke kjennskapen til fylkets regioner og bidra til befolkningsvekst. Mulighetenes Oppland

Oppland+ Et kommunikasjonsprosjekt som skal øke kjennskapen til fylkets regioner og bidra til befolkningsvekst. Mulighetenes Oppland Oppland+ Et kommunikasjonsprosjekt som skal øke kjennskapen til fylkets regioner og bidra til befolkningsvekst. Tall fra 2013 Innflytting: 6518 Utflytting: 5574 Fødselsoverskudd: -366 Befolkningsvekst:

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. sammenheng med tiltak. Utviklingssamtaler i ledelsen politikere. Mobilisere næring og innbyggere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. sammenheng med tiltak. Utviklingssamtaler i ledelsen politikere. Mobilisere næring og innbyggere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Gode på Utfordringer Planer Skala score Ledelse Legge til rette Langsiktige Jobbe på tvers av 6 Støtteordninger samfunnsmål i sektorer Kommunikasjon

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst

Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst Norsk Form 2010 Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst Muligheter og strategier Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda Kaupang AS Muligheter for næringsutvikling Norge er utsatt for

Detaljer

«Derfor blir vi her», hva skal til for at innflyttere blir boende? Dialogseminar Campus Helgeland 08.04.2014 Mona Ward Handeland, Kompetansesenter

«Derfor blir vi her», hva skal til for at innflyttere blir boende? Dialogseminar Campus Helgeland 08.04.2014 Mona Ward Handeland, Kompetansesenter «Derfor blir vi her», hva skal til for at innflyttere blir boende? Dialogseminar Campus Helgeland 08.04.2014 Mona Ward Handeland, Kompetansesenter for distriktsutvikling Hovedfunn: «Derfor blir vi her»

Detaljer

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Håkon Høst 28-04-11 Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Hordaland fylkeskommune 28. april 2011 «Alt var bedre før. Særlig ungdommen» Før da kunne de som hadde forutsetninger for det ta

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Tranemo - en attraktiv kommune?

Tranemo - en attraktiv kommune? Tranemo - en attraktiv kommune? Om Tranemo hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Strategiske muligheter for vekst Seminarium Tranemo 20 august 2012 Knut Vareide Telemarksforsking gjør

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

Uttalelse til planprogram - regional delplan for attraktive byer og tettsteder

Uttalelse til planprogram - regional delplan for attraktive byer og tettsteder Møre og Romsdal fylkeskommune post@mrfylke.no Kristiansund, 2. september 2013 Uttalelse til planprogram - regional delplan for attraktive byer og tettsteder Kom vekst stiller seg positive til at det utarbeides

Detaljer

Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014

Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014 1 Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014 1 Utdanning og økonomisk vekst Produktivitetsvekst gjennom teknologiske endringer (hvordan vi gjør ting) viktigste

Detaljer

Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012

Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012 Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012 Oslofolk» Hvem er det? Oslofolk hvem er de? Fulgt fra de var 15 år 30 år 40

Detaljer

Sentraliseringens pris eller gevinst? Individers trivsel og lokale utfordringer

Sentraliseringens pris eller gevinst? Individers trivsel og lokale utfordringer -8049 BODØ Tlf. + 47 75 51 76 00 / Fax + 47 75 51 72 34 Publikasjoner kan også bestilles via nf@nforsk.no Arbeidsnotat nr. 1029/08 ISS -nr.:0804-1873 Antall sider: 50 Prosjekt nr: 1114 Prosjekt tittel:

Detaljer

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Sysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen

Sysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen Sysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen Energi Norge juni 2010 Kilder SSB - rapport 2010/30: Sysselsatte i kraftnæringen og kraftrelatert virksomhet Undersøkelse blant Energi Norges medlemsbedrifter

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato: kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer