Fylkesmannen i Vest-Agder Embetsledelsen

Transkript

1 Fylkesmannen i Vest-Agder Embetsledelsen Deres ref: Vår dato: Saksbehandler: Lene Holtskog Vår ref.: 2011/6910 Arkivnr: 330 Mandal kommune Postboks Mandal Lovlighetskontroll av Mandal kommunes årsbudsjett og økonomiplan Vi viser til kommunens oversendelse av saken, mottatt her 6. januar 2012 og krav om å lovlighetskontrollere årsbudsjett og økonomiplan. Det vises før øvrig til e-post utveksling og telefonsamtaler med økonomisjef og ordfører med utfyllende informasjon knyttet til saken Vi har med dette gjennomført lovlighetskontroll av Mandal kommunes budsjett- og økonomiplanvedtak , sak 113/11, jf. kommunelovens 59 nr. 1. Fylkesmannen har kommet til at bystyrets vedtak av , sak 113/11 er ugyldig, jf. kommunelovens 44 nr. 3 og nr. 4, samt 46 nr. 3 og nr. 6 og kravet om at årsbudsjett og økonomiplan skal være realistisk og i balanse. Kommunens vedtak oppheves Generelt om lovlighetskontroll Etter kommuneloven 59 er departementet gitt myndighet til å kontrollere avgjørelser fattet av folkevalgt organ og kommunal eller fylkeskommunal administrasjon. Kontrollen skal omfatte prøving av om avgjørelsen er innholdsmessig lovlig, om avgjørelsen er truffet av noen som har myndighet til å treffe slik avgjørelse og om avgjørelsen er blitt til på lovlig måte. I henhold til rundskriv H-25/92 og H-6/95 er myndigheten til å foreta lovlighetskontroll delegert til Fylkesmannen. Lovlighetskontrollen innebærer ikke myndighet til å fatte ny avgjørelse, bare til å oppheve den foreliggende dersom den må anses ugyldig. Ugyldighet er betinget av det er begått feil i forhold til innhold, myndighet eller tilblivelse. Feil i forhold til innhold betyr at avgjørelsens innhold er i strid med lov eller forskrift og vil derfor normalt medføre ugyldighet. Feil ved myndighet eller tilblivelse medfører imidlertid ikke automatisk ugyldighet. Her følges prinsippene i forvaltningslovens 41, hvor det heter at vedtaket likevel er gyldig dersom det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. Sakens bakgrunn og innholdet i lovlighetsklagen Bystyret behandlet i møte15. desember 2011 sak om årsbudsjett 2012 og økonomiplan Budsjett- og økonomiplanvedtaket ble vedtatt med 18 mot 17 stemmer. Sju medlemmer av bystyret fremmet krav om lovlighetskontroll av vedtaket i møtet. Besøksadr. Tordenskjoldsgate 65 E-post postmottak@fmva.no Postadr. Postboks 513 Lundsiden, 4605 Kristiansand Hjemmeside Telefon Telefaks Org.nr. NO

2 Side 2 av 12 Bystyret tok stilling til saken på nytt i møte 5. januar 2012 (sak 2011/2331), slik kommuneloven 59 nr. 2 krever. Bystyret vedtok med 18 mot 17 stemmer å opprettholde budsjett- og økonomiplanvedtaket av 15. desember I saksframlegget er det tatt inn et notat fra klagerne som nærmere grunngir kravet om lovlighetskontroll. Her fremgår det bl.a.: «Rådmannens gjennomgang av økonomiplanen synliggjorde at det ikke gis den forutsatte økonomiske effekt av de innsparingsforslagene som foreslås, og vi ønsker bla. å peke på følgende: Balansert økonomiplan. Vedtatt økonomiplan viser et underskudd i 2013 på ca. kr. 2,5 mill. Dette oppfyller ikke fylkesmannens krav til årlig overskudd. I tillegg vil vi peke på følgende forhold som svekker det vedtatte budsjettet ytterligere: Generell innsparing på 0,5 % - 1,0 % Det er forutsatt en generell innsparing på 0,5 % i 2012 og deretter 1 % (ca. 6 mill.) hvert påfølgende år. I følge tidligere informasjon fra fylkesmannen er det ikke anledning til å foreta innsparinger uten at disse er ført på enhet og konkretisert med beløp...» Videre i notatet kommenteres en rekke forhold i budsjett- og økonomiplanvedtak som etter klagernes vurdering svekker budsjettet ytterligere. Dette gjelder forhold knyttet til lokal kontantstøtte, redusert avsetning til samhandlingsreformen, konkurranseutsetting av teknisk drift, ytterligere innsparinger i rammesak, gatelys, salg av eiendommer, reduserte lånekostnader, reduksjon av antall enheter og ekstra nedbetaling av gjeld. Klagerne viser også til rådmannens orientering i bystyret ved behandlingen av budsjett- og økonomiplanen der han konkluderer at det i realiteten er en betydelig underdekning hvert år i perioden Fylkesmannens vurdering Etter kommuneloven 59 nr. 1 kan tre eller flere kommunestyrerepresentanter sammen bringe enhver avgjørelse truffet av folkevalgt organ eller den kommunale administrasjon inn for Fylkesmannen til kontroll av avgjørelsens gyldighet. Ifølge kommuneloven 59 skal Fylkesmannen ved lovlighetskontrollen vurdere om en avgjørelse er: a) innholdsmessig lovlig (materiell kompetanse) b) truffet av rette organ (personell kompetanse) c) blitt til på lovlig måte (prosessuell kompetanse om de relevante saksbehandlingsreglene har vært fulgt). Det er bare de forvaltnings- og offentligrettslige sider ved en avgjørelse som er gjenstand for lovlighetskontroll, ikke de rent privatrettslige sider. Fylkesmannen har ikke myndighet til å overprøve kommunens utøvelse av det frie skjønn. Verken kommunens politiske vurderinger eller hensiktsmessigheten av en avgjørelse er gjenstand for Fylkesmannens kontroll.

3 Side 3 av 12 Vurdering om vedtaket er truffet av rette organ (personell kompetanse) Vedtaket om årsbudsjettet 2012 og økonomiplan er truffet av bystyret. Dette er i tråd med bestemmelsene i kommuneloven 44 og 45 der kommunestyret er tillagt denne myndigheten. Vurdering om vedtaket er blitt til på lovlig måte (prosessuell kompetanse) Vurdering av prosessuell kompetanse innebærer å kontrollere hvorvidt saksbehandlingsreglene er fulgt. Formannskapet vedtok sin innstilling til budsjettvedtak i møte den 1. desember Forslag til vedtak ble lagt ut til alminnelig ettersyn i 14 dager, og bystyret gjorde sitt vedtak den 15. desember Dette innebærer at vedtaket er blitt til på lovlig måte, og er behandlet i overenstemmelse med 45 nr. 2 og nr. 3 i kommuneloven. Fylkesmannen har ikke merknader til kommunens saksbehandling. Vurdering om vedtaket er innholdsmessig lovlig (materiell kompetanse) Lovlighetsklagen er knyttet opp mot kommuneloven 59 nr. 4 punkt a. I bestemmelsen påpekes at ved lovlighetskontroll skal det tas stilling til om avgjørelsen er innholdsmessig lovlig. I det påfølgende vil Fylkesmannen gi sin vurdering av lovligheten, og spesielt vurdere forhold som er tatt opp i lovlighetsklagen. Vedtaket må ikke være i strid mot gjeldende lover og forskrifter. Generelt er en lovlighetskontroll av budsjettet og økonomiplan forutsatt å understøtte inntektsstyringen av kommunene. Dette innebærer i første rekke en kontroll med at kommunene planlegger sin virksomhet med basis i realistiske inntektsanslag. Lovlighetskontrollen av budsjettets utgiftsside er vanligvis svært begrenset. Fylkesmannen finner likevel og måtte gå inn å vurdere forholdene som er anført i lovlighetsklagen knyttet til kommunens driftsutgifter. Det er likevel viktig å gjøre oppmerksom at Fylkesmannen ikke har anledning til å overprøve kommunens skjønnsmessige vurderinger. Bystyrets vedtak bygger på rådmannens forslag til årsbudsjett 2012 og økonomiplan Vedtaket består av tallmessige endringer i forhold til dette. I tillegg består vedtaket av verbalpunkter. Administrasjonen har innarbeidet de tallmessige endringene, slik at de økonomiske oversiktene er oppdaterte i tråd med bystyrets vedtak. Konkret vurdering av innholdet i lovlighetsklagen I lovlighetsklagen anføres det følgende: «Balansert økonomiplan. Vedtatt økonomiplan viser et underskudd i 2013 på ca. kr. 2,5 mill. Dette oppfyller ikke fylkesmannens krav til årlig overskudd.» I oppsummeringen av de økonomiske tiltakene i forslaget som ble vedtatt framgår følgende tall:

4 Side 4 av 12 Tabell 1: Flertallsforslaget bunnlinje Fylkesmannens vurdering Kommunelovens kapittel 8 tar for seg bestemmelser knyttet til årsbudsjett og økonomiplan. Formalkrav vedrørende økonomiplan finnes i 44, mens det for årsbudsjett er gitt bestemmelser i 45, 46 og 47. Kommuneloven setter to sentrale krav til kommuners økonomiforvaltning: realismekravet og budsjettbalansekravet. Kravet til realisme er omhandlet i 46 nr. 3: Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen kan forvente i budsjettåret., jf. også 44 nr. 3: Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Balansekravet framgår av 46 nr. 6: Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger, og for økonomiplanen 44 nr. 4: I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter, anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr. 6 I vedtatt budsjett fremgår det at mindreforbruket i 2012 på kr avsettes og brukes til å saldere merforbruket på kr i Mindreforbruket i 2013 utgjør kr etter denne salderingen. I tabellen «vedtatt økonomiplan drift » vises følgende bunnlinje: Tabell 2: oppdatert økonomisk oversikt i tråd med vedtatte endringer Selv om kommunen etter kl 46 skal budsjettere med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger, kan kommunen samtidig budsjettere med bruk av oppsparte midler slik at regnskapsmessig resultat ikke blir negativt. Dette forutsetter imidlertid at kommunen har slike reserver.

5 Side 5 av 12 Oversikten viser at kommunen budsjetterer med positive regnskapsresultat årlig i hele økonomiplanperioden. I 2013 viser vedtaket et mindreforbruk på kr og ikke et merforbruk som klagerne anfører. Samlet mindreforbruk i vedtatte forslag utgjør kr Fylkesmannen finner ikke grunnlag for å oppheve budsjett- og økonomiplanvedtaket på dette punktet. Øvrige forhold i lovlighetsklagen I lovlighetsklagen blir det stilt spørsmålstegn ved en rekke forutsetninger som er lagt til grunn i budsjettet. Selv om det ikke framgår direkte av lovlighetsklagen legger Fylkesmannen til grunn at klagerne mener at disse forholdene i sum gjør at budsjettet og økonomiplanen ikke er realistisk. «Generell innsparing på 0,5 % - 1,0 % Det er forutsatt en generell innsparing på 0,5 % i 2012 og deretter 1 % (ca. 6 mill.) hvert påfølgende år. I følge tidligere informasjon fra fylkesmannen er det ikke anledning til å foreta innsparinger uten at disse er ført på enhet og konkretisert med beløp...» Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen har senest i brev av til kommunene i Vest-Agder redegjort for de hovedkrav som stilles til kommunale årsbudsjetter og økonomiplaner, og som kommunene i henhold til lover og forskrifter skal forholde seg til. I brevet er det i tillegg til kravet om budsjettbalanse og realisme, og andre formalkrav, anført at generelle innsparingsvedtak må være fordelt på rammeområder/sektorer. I det vedtatte budsjettet er det satt krav til en generell innsparing på 0,5 pst i 2012 og deretter 1 pst, til sammen om lag 21 mill. kroner. Kravet er satt opp tekstlig og innsparingen er ikke innarbeidet tallmessig. Dersom den generelle innsparingen gjennomføres vil med andre ord budsjettbalansen styrkes. Fylkesmannen legger til grunn at administrasjonen har fått i oppdrag å redusere driften gjennom effektiviseringstiltak. Administrasjonen må følge opp vedtaket ved å innarbeide tiltak i budsjettet når disse er tilstrekkelig konkretisert på de berørte tjenesteområdene. Dersom innsparingskravet hadde vært tallfestet i oversikten uten å være konkretisert på berørte enheter ville Fylkesmannen ha sett bort fra innsparingen, noe som ville ha svekket den reelle budsjettbalansen med 21 mill. kroner. Fordi innsparingskravet ikke er lagt inn i budsjettet og økonomiplanen finner Fylkesmannen ikke grunnlag for å oppheve budsjett- og økonomiplanvedtaket på dette punktet. Lokal kontantstøtte. I vedtatte budsjett og økonomiplan er det lagt inn en mindreutgift knyttet til barnehagesektoren. Begrunnelsen for dette er «Fordi staten beregner et langt høyere beløp i barnehagetilskudd ( ,-), enn det kontantstøtten utgjør (48.000,-), vil kommunen få et overskudd for de som velger å ha sine 2-åringer hjemme. Vi beregner dette overskuddet til å være ,- i 2012 og ,- i de påfølgende årene.» Klagerne anfører at «Mandal kommune har ikke plass til alle som ønsker barnehageplass i dag og derfor vil det ikke være mulig å redusere kapasiteten i barnehagene og bruke det innsparte beløp til kommunal kontantstøtte. Dersom noen velger kontantstøtte fremfor barnehageplass, blir de ledige plassene fylt av de som står i kø. Derfor blir den kommunale

6 Side 6 av 12 kontantstøtten en ekstrautgift for kommunen og ikke en innsparing. I vedtatte budsjett regner en med at det vil bli ønsket kontantstøtte fremfor barnehageplass til 20 barn. Dvs. (kr x 12 x 20) trolig bety ca. kr. 1 mill. i ekstra kostnader pr. år i stedet for kr. 1,5 mill i innsparinger.» Fylkesmannens vurdering Administrasjonens vurderinger er tråd med klagernes. Innføring av kommunal kontantstøtte er ikke utredet i detalj slik at det er vanskelig å vurdere endringer i etterspørsel og endringer i driftsutgifter. Fylkesmannen er av den oppfatningen at rådmannen i sitt forslag til budsjett og økonomiplan bør som utgangspunkt legge inn det antallet barnehageplasser som må til for å kunne gi plass til de barna som etter loven har rett til plass og som også antas å søke om plass i Det er rimelig å anta at innføring av en kontantstøtteordning vil påvirke etterspørselen blant de barn med rett på plass. Hvor store utslag en kommunal kontantstøtte ordningen eventuell vil få har ikke Fylkesmannen grunnlag for å vurdere. KOSTRA-tall for 2010 viser at Mandal i snitt brukte kr. pr barn i kommunal barnehage. Utgiftsreduksjonen er imidlertid tallfestet og kan henføres til barnehagesektoren. Kommunen må revidere budsjettet dersom de vedtatte beløpene avviker vesentlig, eller dersom rådmannens forslag i utgangspunktet ikke har tatt høyde før økt etterspørsel etter plasser for to-åringer som ikke lenger vil motta kontantstøtte. Fylkesmannen finner derfor ikke grunnlag for å oppheve budsjett- og økonomiplanvedtaket på dette punktet. Avsetning samhandlingsreformen. I vedtatt budsjett og økonomiplan er avsetningene som gjøres til samhandlingsreformen redusert med 3 millioner i årene Flertallet forventer at en effekt av blant annet eldreplanen vil bli synliggjort fra og med Klagerne anfører at kostnadene til medfinansiering er høyere enn estimert og at det er lite sannsynlig at det er en buffer for saldering av budsjettet. Administrasjonens vurderinger er tråd med klagernes. Fylkesmannens vurdering: Mandal har mottatt 17 mill. kroner gjennom inntektssystemet til formålet i Av budsjettdokumentene går det fram at rådmannen har avsatt hele beløpet på et ubundet driftsfond. Fylkesmannen legger til grunn at de økonomiske konsekvensene av reformen vil bli mer avklarte i løpet av Kommunen må eventuelt justere budsjettet dersom de vedtatte beløpene avviker vesentlig. Utgiftsreduksjonen er imidlertid tallfestet og kan henføres til helse og sosial sektoren. Fylkesmannen finner derfor ikke grunnlag for å oppheve budsjett- og økonomiplanvedtaket på dette punktet. Konkurranseutsetting teknisk drift Klagerne anfører: «Konkurranseutsetting forutsetter kostnader som det ikke er tatt høyde for. Dette er beregnet til å koste ca. kr 0,5 mill. i konsulent utgifter. I tillegg må en gjøre betydelige investeringer for å få standarden på veinettet opp på et nivå som gjør det aktuelt å konkurranseutsette denne driften. Disse kostnadene er beregnet til ca. kr. 12 mill. og ikke inkludert i vedtatt budsjett.» I vedtatt budsjett og økonomiplan har flertallet anført følgende: «Vi vil selge kommunens slambil, og kjøpe tjenester denne utfører fra private bedrifter. Dette vil gi en besparing på ,-. I tillegg vil vi konkurranseutsette vedlikeholdet av kommunale veier, noe som vil gi

7 Side 7 av 12 en innsparing på ,-.» Administrasjonens vurderinger er i tråd med klagernes, herunder også at salg av slambilen er uhensiktsmessig. I den oppdaterte oversikten er det lagt inn reduserte utgifter på teknisk forvaltning på kr i årene , hvorav er knyttet til konkurranseutsetting av veivedlikeholdet og som besparelse ved kjøp av slamtjenester fra private. Klagerne anfører at konkurranseutsetting forutsetter standardheving av veinettet beregnet til ca. 12 mill. kr, samt kr i konsulenthjelp noe som ikke er innarbeidet i vedtatte budsjett. Utgifter til vedlikehold av vei er allerede redusert med kr i 2012 og årlig i resten av perioden under rammeområdet Byutvikling. Det går ikke fram av vedtaket at det er tatt høyde for utgifter til standardheving av veinettet og konsulenthjelp i forbindelse med konkurranseutsetting. Fylkesmannen legger til grunn at de økonomiske konsekvensene av tiltaket ikke er tilstrekkelig utredet. Videre er salg av slambil og kjøp av tilsvarende tjenester, inntekter og utgifter som må vurderes i forhold til regler for selvkost og selvfinansierende tjenester, noe vi ikke kan se er gjort. Fylkesmannen anser vedtaket som mangelfullt i forhold til dette og anbefaler at administrasjonen konsekvensutreder tiltaket i forbindelse med nytt budsjett- og økonomiplanvedtak. Utgiftsreduksjonen er imidlertid tallfestet og er henført til teknisk forvaltning. Fylkesmannen finner derfor ikke grunnlag for å oppheve budsjett- og økonomiplanvedtaket på dette punktet. Ytterligere innsparinger i rammesak I vedtatt budsjett og økonomiplan har flertallet anført følgende: «I rammesaken for 2011 hadde rådmannen totalt innsparingstiltak for ,-. Bystyret reduserte dette til ,-. Vi ønsker å ta innsparingstiltakene inn fra 2013, med fratrekk for 1 million i leie av grunn/utbytte Mandal Parkering og ,- for legevakten. Innsparings-beløpet blir dermed ,-.» Klagerne anfører: «Rammesaken ble behandlet i juni 2011 og forutsetningen er betydelig endret siden den tid. I tillegg forutsetter noen av innsparingene forhandlinger med samarbeidspartner. Mht innsparing ved kjøp av Amfisenteret (ca. 0,5 mill), så står det i motsetning til investeringsbudsjettet der dette kjøpet er strøket. I budsjettet er det forutsatt kr. 4,1 mill pr. år i slike innsparinger, mens en realistisk vurdert muligens kan spare ca. kr. 1,5 mill pr. år ved at en også øker utbytte fra Agder Energi med kr. 1 mill.» Fylkesmannen har ikke grunnlag for å ta konkret stilling til hvorvidt forutsetningene for innsparingene i rammesaken har endret seg, men ber administrasjonen gjøre en slik vurdering i forbindelse med nytt budsjett- og økonomiplanvedtak. Når det gjelder innsparingen ved et eventuelt kjøp av 3. etasje i Amfisenteret er den oppført med kr i rammesaken. Beløpet er netto, dvs at det er tatt høyde for stipulerte utgifter til renter og avdrag på kr. I vedtaket der det imidlertid tatt inn igjen utgifter til husleie knyttet til fortsatt leie av Amfi-senteret i hele perioden. Øvrige innsparinger i rammesaken er ført opp i de oppdaterte oversiktene fra og med 2013 og vurderes som tilstrekkelig spesifisert med henvisning til rammesaken. Fylkesmannen finner derfor ikke grunnlag for å oppheve budsjett- og økonomiplanvedtaket på dette punktet.

8 Side 8 av 12 Gatelys I budsjett- og økonomiplanvedtaket er det lagt inn en besparelse på utgifter til strøm til gatelys. Ved å redusere antall lystimer i døgnet er det kalkulert kr i reduserte utgifter. Effekten som er lagt inn er hhv kr i 2012 og kr årlig i resten av perioden. Klager anfører at vedtaket forutsetter ca. 4,5 mill. kr i investeringsutgifter som ikke er lagt inn. Administrasjonen viser til erfaringer fra andre kommuner som tyder på at det er liten gevinst å hente. Fylkesmannen legger til grunn at de økonomiske konsekvensene av tiltaket ikke er tilstrekkelig utredet i og med at investeringsutgifter er utelatt. Fylkesmannen anser vedtaket som mangelfullt i forhold til dette og anbefaler at administrasjonen konsekvensutreder tiltaket i forbindelse med nytt budsjett- og økonomiplanvedtak. Utgiftsreduksjonen er imidlertid tallfestet og er henført til teknisk forvaltning. Fylkesmannen finner derfor ikke grunnlag for å oppheve budsjett- og økonomiplanvedtaket på dette punktet. Salg av eiendommer I budsjett og økonomiplanen er det vedtatt salg av eiendommer på 20 mill. kroner i 2012 og deretter 10 mill. kroner årlig i resten av perioden, til sammen 50 mill. kr. Klagerne anfører bl.a. at Mandal sykehus kunne vært aktuelt for salg, men at bystyret vedtok å ikke utrede dette. Videre anføres det at kommunen utover dette ikke har aktuelle eiendommer å selge som vil kunne gi en inntjening av betydning. Det er derfor urealistisk å føre opp til sammen 50 mill. kr i salg av eiendommer. Administrasjonens vurderinger er tråd med klagernes. Det fremgår ikke av vedtaket hvilke eiendommer som skal selges. Det er også lagt til grunn helårsvirkning av reduserte finanskostnader i 2012 av et salg på 21 mill. Fylkesmannen legger til grunn at effekten av et eventuelt salg av eiendommer bør føres opp med halvårseffekt, dvs. reduseres fra 1,47 mill. kr til 0,735 mill. kr i Det ser videre ut som om effekten av eiendomssalg på renter og avdrag ikke er videreført i perioden. Fylkesmannen anser vedtaket som mangelfullt og anbefaler at administrasjonen presiser hvilke eiendommer, spesielt i 2012 som vurderes solgt. Dette bør gjøres i forbindelse med nytt budsjett- og økonomiplanvedtak. Fylkesmannen anser det som mer realistisk å gi innsparingseffekten halvårsvirkning i 2012 og opphever budsjett- og økonomiplanvedtaket på dette punktet. Reduserte lånekostnader I budsjett og økonomiplanen er det vedtatt å utsette investeringer på hhv. 60,4 mill. kr i 2012, 10,5 mill. kr i 2013, 15,5 mill. kr i 2014 og 18,6 mill. kr i Den positive rente- og avdragseffekten av dette er lagt inn i driftsoversikten med hhv. 4,228 mill. kr i 2012, 4,963 mill. kr i 2013, 6,048 mill. kr i 2014 og 7,350 mill. kr i I lovlighetsklagen er det bl.a. anført at det ikke er tatt høyde for at deler av disse investeringene gjelder ENØK-tiltak, som også ligger inne som driftsgevinst. Videre at konsekvensene ved å kutte alle investeringene i IKT i perioden sannsynligvis vil hemme effektiviteten i den kommunale driften betydelig, samt at innsparingen utgjør en liten del sett i forhold til den kvalitetsgevinst en vil kunne få, spesielt kvalifiseringsenheten.

9 Side 9 av 12 Administrasjonens vurdering er at reduserte lånekostnader bør legges inn med virkning fra Konsekvensene av å redusere investeringene innenfor de aktuelle tjenesteområdene tar Fylkesmannen ikke stilling til. Imidlertid anser Fylkesmannen vedtaket som mangelfullt i forhold til de effektiviseringsgevinster som fortsatt ligger inne og som er knyttet til investeringer som er vedtatt utsatt Administrasjonen anslår beløpet til kroner. Vedtaket er ikke konsistent i forhold til dette, slik at reduserte ENØK-investeringer medfører økte driftsutgifter på kroner. Forholdet må korrigeres i forbindelse med nytt budsjettog økonomiplanvedtak. Videre er det lagt til grunn en rente- og avdragseffekt med virkning fra Dersom en forutsetter låneopptak bør reduserte investeringer gis halv effekt i 2012 dvs kr Fylkesmannen opphever effekten av tiltaket tilsvarende manglende ENØK-besparelse, samt anslag for reduserte lånekostnader i Reduserte investeringer får også konsekvenser for budsjetterte inntekter knyttet til investeringsmoms, og andelen pliktig overføring av investeringsmoms fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet. Reduserte investeringer i 2012 på til sammen 61,4 mill. kr utgjør 12,280 mill. kr i redusert momskompensasjon. Dette medfører også redusert pliktig overføring av momskompensasjon til investeringsbudsjettet. Netto effekt i 2012 utgjør 4,912 mill. kroner i driftsbudsjettet. I investeringsbudsjettet må momskompensasjonsinntektene reduseres tilsvarende med 7,368 mill. kr. Reduserte investeringer i 2013 på til sammen 10,5 mill. kr utgjør 2,1 mill. kr i redusert momskompensasjon. Dette medfører også redusert pliktig overføring av momskompensasjon til investeringsbudsjettet. Netto effekt i 2012 utgjør 0,420 mill. kroner i driftsbudsjettet. I investeringsbudsjettet må momskompensasjonsinntektene reduseres tilsvarende med 1,680 mill. kr. Budsjett- og økonomiplanvedtaket oppheves på disse punktene. Reduksjon av antall enheter Klagerne anfører: «I vedtatte budsjett forutsettes det at en har 24 enheter og at en kan redusere dette til 21. Det faktiske forhold er at en har 20 enheter. En ytterligere reduksjon må da vurderes i forhold til de muligheter for innsparinger som ligger i en reduksjon fra enheter. Dette er ikke synliggjort.» I vedtaket framgår følgende: «Antall enheter har økt fra 21 til 24 i Dette er en utvikling som må reverseres. Kommunen har styrket det administrative nivået ved å øke antall kommunalsjefer fra tre til fire, og dette må innebære en effektivisering, ikke økt byråkrati. Rådmannen pålegges derfor å redusere antall enhetsledere tilbake til 2011-nivå, det vil si 21. Det er opp til rådmannen å avgjøre hvilke enheter som skal legges direkte under de respektive kommunalsjefer.» I vedtatte driftsoversikt er det i tråd med ovennevnte lagt inn reduserte driftsgifter med 3 mill. kroner årlig i perioden Vedtaket bygger på feil fakta i forhold til dagens antall enheter. Fylkesmannen legger til grunn at intensjonen er å redusere dagens antall med tre enheter. Administrasjonen har fått i oppdrag å vurdere hvilke enheter som bør reduseres.

10 Side 10 av 12 Kravet til generelle innsparingsvedtak er at disse må være fordelt på rammeområder/sektorer. Fylkesmannen kan ikke se at det foreligger opplysninger om dette i saksdokumentene. I driftsoversikten er den årlige innsparingen ikke angitt på konkrete sektorer, men ført opp under «diverse fellesfunksjoner». Som følge av dette må innsparingen anses som uspesifisert, slik at Fylkesmannen opphever budsjett- og økonomiplanvedtaket på dette punktet. Dette medfører at balansen på driftssiden svekkes med 3 mill. kroner årlig i perioden Ekstra nedbetaling av gjeld I lovlighetsklagen er det anført følgende: «Med en netto gjeld på nærmere 155 % av brutto driftsutgifter i 2015 (jfr. rådmannens fremstilling i økonomiplanen) er Mandal helt i Norgestoppen mht. lån. Det er nødvendig å sørge for en raskere nedbetaling av denne gjelden enn det vedtatte budsjettet legger opp til slik at det økonomiske handlingsrommet gjenvinnes i løpet av en rimelig tid.» I vedtatte budsjett er det i stedet for å betale ned ekstraordinære avdrag på gjelden lagt opp til å redusere gjeld ved å selge kommunens eiendommer og utsette nye låneopptak. Fylkesmannen vurderer kommunens gjeldsnivå som høyt og registrerer at en høy andel av kommunens frie inntekter må brukes på å betjene lånegjelden i stedet for å bruke disse inntektene til kommunale tjenester. Valg av metode for å redusere gjeld vil det imidlertid være opp til kommunen selv å vurdere. Det ikke grunnlag for å oppheve budsjett- og økonomiplanvedtaket på dette punktet. Renteprognose I vedtatt budsjett og økonomiplan er renteprognosen justert noe ned. Flertallet har lagt til grunn følgende: «Rådmannen anslår en økning i rentebanen på henholdsvis 2, 4 og 6 millioner i årene Dette er etter vår mening alt for høyt. Denne prognosen innebærer at rentesatsen på kommunens lån øker med 6 millioner i 2015, eller rundt 10 prosentpoeng. Vi har lagt inn hhv 2, 2 og 4 millioner, selv om dette også må anses å være høyt.» Fylkesmannen legger til grunn at renteutviklingen er usikker. Rådmannen har i sitt forslag lagt inn en økning på 0,5 pst årlig. Andelen fast rente og bindingstid har betydning for renteprognosen. Fylkesmannen legger til grunn at begge anslagene ligger innenfor hva som kan antas å være realistisk og finner ikke grunnlag for å oppheve budsjett- og økonomiplanvedtaket på dette punktet. Realismen i budsjett- og økonomiplanen I lovlighetsklagen vises det til rådmannens orientering i bystyremøtet som viste at budsjettet og økonomiplan har en reel underdekning i perioden Rådmannen brukte følgende tabell i bystyret :

11 Side 11 av 12 Tabell 3: Rådmannen vurdering av flertallsvedtaket Fylkesmannens vurdering Kommunelovens krav til at budsjett og økonomiplan skal være realistisk innebærer at inntektsanslagene og utgiftsanslagene skal være ført opp ut fra hva som kan påregnes. Rådmannen har i sin vurdering anslått at utgiftsanslagene i vedtatte budsjett- og økonomiplan i sum mangler om lag 31,1 mill. kroner. Vår gjennomgang av punktene i lovlighetsklagen gir følgende tallmessige utslag: Uspefisert innsparing - reduksjon i antall enheter Til fordeling Sum fordelt Mer/mindreforbruk Mindreforbruk avsettes på fond og brukes til å saldere merforbruk Urealistiske anslag på tiltak: Redusert momskompensasjon, netto effekt i drift Bortfall av ENØK-gevinst som følge av at ENØK-investeringer utgår Redusert effekt av salg av eiendom (halvårseffekt av reduksjon finanskostnader i 2012) Redusert effekt av redusert lånevolum (halvårseffekt av reduksjon finanskostnader i 2012) Sum Mer/mindreforbruk, FMs vurdering Tabell 4: Fylkesmannens vurdering Tabellen viser merforbruk i årene 2012, 2013 og 2014, og et mindreforbruk i Samlet merforbruk utgjør 6,2 mill. kroner etter Fylkesmannens vurdering. I tillegg til tiltakene ført opp i oversikten vurderes flere av innsparingsvedtakene som mangelfulle og bør utredes grundigere. Oppsummert. Fylkesmannens vurdering er at vedtatt budsjett og økonomiplan er basert på enkelte uspesifiserte innsparingstiltak, urealistiske anslag og tiltak som er mangelfullt utredet. Budsjett og økonomiplanen vurderes derfor å være i strid med kommunelovens krav om realisme og balanse.

12 Side 12 av 12 Vedtak: Fylkesmannen har gjennomført lovlighetskontroll av Mandal kommunes budsjett- og økonomiplanvedtak , sak 113/11, jf. kommunelovens 59 nr. 1. Fylkesmannen har kommet til at bystyrets vedtak av , sak 113/11 er ugyldig, jf. kommunelovens 44 nr. 3 og nr. 4, samt 46 nr. 3 og nr. 6 og kravet om at årsbudsjett og økonomiplan skal være realistiske og i balanse. Kommunens vedtak oppheves. Fylkesmannens avgjørelse i saken kan ikke påklages. Bystyret bes fatte nytt vedtak innen 3 mnd. fra dette brevets dato. Bystyrets vedtak bes sendt Fylkesmannen som kan foreta lovlighetskontroll av nytt budsjettvedtak, jf kommunelovens 59 nr. 5, jf. også 45 nr. 4. Med hilsen Ann-Kristin Olsen Tom Egerhei ass. fylkesmann Kopi: Kommunerevisjonen Vest Vest-Agder IKS, Postboks 13, 4401 Flekkefjord Saksbehandlers telefon: