Innhold. Generelt 5 Organisasjon 6 Organisasjonskart 7

Transkript

1 Årsmelding 2008

2 Innhold Generelt 5 Organisasjon 6 Organisasjonskart 7 Avløpsrensing 8 Vanndistribusjon 8 Vannproduksjon 9 IT, Kvalitet og beredskap 9 Avløpstransport 9 Overføring av mannskaper fra Bydrift Bergen 10 Bergen Vann KF HMS satsing Styrets beretning for Økonomisk oversikt driftsregnskap 20 Balanse 21 Noter til særregnskap Revisjonsberetning

3

4

5 Generelt Foretakets formål : Bergen Vann KF skal sørge for en god, tilstrekkelig og sikker vannforsyning, og en god og miljømessig riktig avløpshåndtering. Foretakets visjon : Bergen Vann KF skal være en foretrukket og kundeorientert VA-operatør. Foretakets forretningside : Bergen Vann KF skal : Være en profesjonell VA-operatør. Tilby tjenester til offentlige og private kunder i Vestlandsregionen. Være konkurransedyktig både på faglig kvalitet og kostnadseffektivitet. Hvem er Bergen Vann KF? Bergen Vann KF er en leverandør av kostnadseffektive drifts- og vedlikeholdstjenester til vann- og avløpsanleggene i Bergen kommune. Vann- og avløpsetaten representerer eier av anleggene. Bergen Vann KF ble opprettet den 1.juli Hjemmel for stiftelsen av foretaket er Kommuneloven kap Hovedmål (hovedfokus) for foretaket : Oppfylle eiers krav til foretaket. Fokus på kostnadseffektivitet og kvalitet i alle ledd. Sette produktkvalitet og driftsikkerhet i sentrum. Ha fornøyde kunder. Sterk fokus på en effektiv utførelse av kjerneoppgavene. Ha et godt arbeidsmiljø med høy kompetanse. Være en bærekraftig virksomhet hvor miljøet fokuseres.

6 Organisasjon Årsverk 121,74 Fast ansatte 122 Midlertidig ansatte 4 Lærlinger 2 Kvinner 17 Menn 103 Overtid 11484,7 timer Sykefravær 4,9 %

7 Organisasjonskart Daglig leder stab kvalitet, IT og beredskap tekniske tjenester seksjon vannproduksjon seksjon vanndistribusjon seksjon avløpstransport seksjon avløpsrensing 7 plan Vannproduksjon INGENIØR STAB DL sone nord og TEKNOLOGI VANNLABORATORIET DL sentrum drift transportnett DL sone syd DL nord nettjenester DL sone vest DL sør DL vest tekniske tjenester

8 Avløpsrensing Vanndistribusjon Mål Ta hånd om avløpsvann og slam slik at miljøskade og sjenerende forhold ikke oppstår. Mål Sikre at abonnentene får tilstrekkelig drikkevann med riktig trykk og kvalitet. 8 Oppgaver Knappen RA + Sagstad, Totland, Kaland skole skal tilfredsstille krav til 90% fosforfjerning. Samtlige anlegg skal drives og vedlikeholdes for å sikre stabil drift. Utilsiktede utslipp grunnet driftsstans fra Knappen, Totland og Kaland skole skal være eliminert innen 4 timer, og innen 12 timer fra øvrige anlegg. Samtlige anlegg skal drives og vedlikeholdes slik at det ikke oppstår utilsiktede driftsrelaterte luktulemper for omgivelsene. Prøvetaking skal utføres etter godkjent plan. Fakta Drift og vedlikehold av : Ett kjemisk renseanlegg: Knappen, fem mekaniske hovedanlegg: Garnes, Kvernevik, Ytre Sandviken, Holen, Flesland, 10 mindre mekaniske, seks slamavskillere, tre biologisk/kjemiske renseanlegg + Rådalen slambehandlingsanlegg. Slamproduksjon Knappen: 5200 tonn. Ca ¼ av dette ble kalket og hygienisert på slamanlegget i Rådalen. Dette ble benyttet til tildekning av veifyllinger og opparbeidelse av grøntarealer langs skogsbilveier. Resten av Knappenslammet ble levert til ekstern kompostering (Bioplan - Eidfjord og Miljøkompost - Sløvågen). 3 Det ble levert m våtslam i Rådalen. Dette ble avvannet og 273 tonn ble levert til kompostering i Sløvågen. 3 I 2008 ble det målt, renset 59.5 millioner m avløpsvann. Det ble produsert ca 1700 tonn rist-/silgods inkl. sand fra luftede sandfang. Prøvetakingsplan: 1362 prøver og 4986 analyser. Oppgaver Drift og vedlikehold av vannledningsnettet i Bergen kommune. Overvåking og kontroll av vannkvalitet i forsyningssystemet Service overfor abbonnentene inklusiv kapasitetsberegning, tilkobling, midlertidig vannavslag, håndtering av problemer med kvalitet og trykk. Reparasjon av vannledningsbrudd. Lekkasjekontroll. Fakta : Tilsyn og kontroll av 3500 brannhydranter og 4500 brannventiler. Kapasitetstesting av 150 brannhydranter. Reparerte 400 hydranter og 100 brannventiler. Reparerte 140 vannledningsbrudd. Påvist 300 vannlekkasjer (100 på det offentlige ledningsnettet, 200 på private stikkledninger). Tilsyn, vedlikehold og reparasjonav 79 vannpumpestasjoner Tilsyn og vedlikehold 30 rentvannsbasseng med samlet kapasitet på m 3. Hånderte over 300 abbonnentshendvendelser om vannmengde, trykk og kvalitet. Rengjøring av 200 km vannledninger. Utførtmer enn 100 anboringer. Utvikling i 2008 I løpet av 2008 har seksjon for vanndistribusjon vokst fra 26 til 38 ansatte. Vi har endret oss fra å være en stor kjøper av tjenester, til direkte utførelse av drift, vedlikehold og reparasjonsoppgaver. Mer effektiv organisering av arbeidet har gitt oss kapasitet til å utføre enn del større rehabiliteringsoppgaver som lenge har ligget på vent. Vi har også utviklet og tatt i bruk system for arbeidsstyring som er integrerte med økonomi system, noe som gjøre det lettere for oss å utføre arbeid for private aktører. Vi har gjort en stor innsats for å opprettholde forsyningskontinuitet og sikkerhet med alt infrastrukturarbeidet som pågår som en del av Bybaneutbyggingen.

9 Vannproduksjon Avløpstransport Mål Levere bruksmessig godt og hygienisk trygt drikkevann. Oppgaver Produksjon av bruksmessig godt og hygienisk trygt drikkevann. Innhenting av vannprøver. Kontroll av vannkvaliteten. Utføre laboratorietjenester, både kjemiske og bakteriologiske analyser. Fakta Driftet og vedlikeholdt 8 vannbehandlingsanlegg Svartediket, Kismul, Espeland, Sædalen, Jordalsvatnet, Tunes, Risnes og Bogetveit og samt tre reservevannverk og ett nødvannverk. 3 Produserte 43,5 millioner m med drikkevann pr. år eller 1280 liter i sekundet. Forsynte 96 % av Bergens innbyggere med drikkevann ( mennesker). Laboratoriet foretok analyser av vannkvaliteten på det kommunale drikkevannet. I tillegg foretok laboratoriet analyser for eksterne kunder. Det ble i 2008 foretatt rutineanalyser av kvaliteten på det kommunale drikkevannet. Alle anlegg har levert ett hygenisk trygt og godt vann. Nye UV anlegg er idriftsatt for Jordalsvannet, Kismul og Sædalen Vannbehandlingsanlegg. Mål Transportere avløpsvannet på en slik måte at det ikke oppstår miljøskade eller sjenerende forhold. Oppgaver Drifte- og vedlikeholde avløpsnettet i Bergen kommune. Søk etter feilkoplinger og lekkasjer og sørge for at lekkasjene blir reparert. Organisere tømming av septiktanker. Fokus på reduksjon av overløpsdrift. Service overfor publikum. Badeplasser. Vi sikrer vannkvaliteten. I vår- og sommer-månedene foretas det hyppige kontroller av avløpsanlegg som har utsatt plassering i forhold til offentlige badeplasser. Overløp. Vi har fokus på å redusere overløpsdrift. Flomvarsel og meldinger om større nedbørsmengder. Det settes inn ekstra ressurser og utføres større tilsyn og rensking av kritiske rister og bekkeinntak. Fakta Pumpestasjoner: 129 stk. Rørinspisert: 27.5 km ledning Overløpskummer: 293 stk. Antall km ledning: 800 km med avløpsledning og 400 km med overvannsledning 9 IT, Kvalitet og beredskap Mål Bidra til kontinuerlig forbedring av Bergen Vanns aktiviteter gjennom utvikling og vedlikehold av vårt felles interne kvalitetssystem, risikoanalyser og beredskapsplaner. Utbedring og vedlikehold av elektro- og automasjonsinstallasjoner. Oppgaver/fakta Seksjon for Kvalitet, IT og beredskap har det overordnede ansvar for å utvikle et felles system for kvalitetsstyring og kontinuerlig forbedring i bedriften. Bidrar til utforming og revisjon av Bergen Vann KFs kvalitetssystem, blant annet elektronisk basert hendelsesbehandling. Gjennomføring av internrevisjoner, revisjon av beredskapsplaner og interne risikoanalyser. Elektro- og automasjonsgruppen tilhører seksjonen, gruppen har det faglige ansvar for elektro/overvåking- og styringssystemer ved nærmere 400 anlegg.

10 Overføring av mannskaper fra Bydrift Bergen 10 Bergen Bystyre vedtok i sak å restrukturere av Bydrift Bergen. Det medførte blant annet at 24 personer ble overført til Bergen Vann KF. Sammen med mannskapene ble det overført utstyr, maskiner og biler. Herunder både en spylebil og en slamsugebil. Overføringen av utstyret ble gjort opp ved at Bergen Vann KF overtok lån på 2,9 mill. Mannskapene ble overført med lønn og regnskapsmessig virkning fra og med 2.juni Bakgrunnen for overføringen var at en anså det som hensiktsmessig at utøvelsen av drifts-, vedlikeholds- og beredskapstjenestene innenfor vann- og avløpssektoren ble samlet i en organisasjon. Samtidig fikk en avklart de fleste av grensesnittene mot Bydrift. For å sikre at overgangen ble så god som mulig for alle parter ble en prosjektgruppe med deltakelse fra ledelsen og de tillitsvalgte opprettet i Bergen Vann KF. Det ble identifisert en rekke utfordringer som måtte løses: plassering i organisasjonen, ombygging av lokalene, kartlegging av kompetansen, plan for opplæring, oversikt over behov for biler og utstyr, møbler, garderober, PC og klær samt integrering i Bergen Vann KF sin kultur. Deretter ble 11 personer plassert direkte i produksjon i seksjonene og 13 personer i en nyopprettet seksjon kalt Fellestjenester. Årsaken til at ikke alle straks ble overført til seksjonene var for å unngå at det skulle oppstå administrative problem når så mange nye ble tilført. Over tid tenkes Fellestjenester avviklet og mannskapene integrert i organisasjonen. Dette vil gi ennå bedre tilhørighet til kulturen i Bergen Vann KF. Et hovedprinsipp ved overtagelse av mannskapene fra Bydrift er at samtlige skal ha Spelhaugen 22 som hovedbase og at oppmøtestedene til Bydrift i sonene ikke skulle brukes. Disse ville dessuten på sikt bli avviklet. Kostnadene med overføringen var usikre, men ikke ubetydelig. For å dekke deler av omstillingskostnadene ble det gitt 1 mill kr fra Byrådsavdelingen. Alle de overførte mannskapene utfører oppdrag knyttet opp mot Bergen Vann KF sine kjerneoppgaver. Over tid vil omstillingen føre til økt effektivitet og større produksjon. Vedtaket om overføring av mannskapene fra Bydrift for å samle drift og vedlikehold av VA-anleggene i en organisasjon var fornuftig og har vist seg å være vellykket. Overføringen ble gjennomført ved at kompetansen ble kartlagt gjennom intervjurunder. På bakgrunn av det ble en plan for opplæring laget. Personalavdelingen i Bergen Vann KF gjorde en grundig jobb, noe som var avgjørende for at overføringen ble vellykket.

11 11

12

13 Bergen Vann KF Nå er 2008 blitt historie. Et år preget av omstilling og utfordring, men også av utvikling og suksess. Året startet med uvisshet. Bydrift hadde til da vært vår viktigste underleverandør av tjenester til nettdriften. Det var varslet at avtalen med Bydrift ikke ville bli videreført inn i Det var en utfordring for oss. I starten ble et antall medarbeidere fra Bydrift leid inn på heltid. Men Bydrift var inne i en omstillingsprosess og fra 1. juni 2008 ble det vedtatt at 24 personer fra Bydrift skulle overføres til oss, inklusive oppgaver og utstyr. Slike omfattende endringer er utfordrende for alle parter. Rask overgang fra bestillerrollen til å gjøre jobben i egen regi ble nødvendig. Ombygging av lokalene ble nødvendig, og endring i driftsprosedyrer og vaktordninger måtte gjennomføres. Heldigvis var alle parter innstilt på at dette skulle lykkes. Og utover høsten viste det seg at integrasjonen gikk greit. Men vi har vært nødt til å sette andre ting på vent. Vi har mye å ta igjen. For eksempel når det gjelder videre utvikling fra forvaltning til forretning og våre planer for ISOsertifisering, har det vist seg at ting tar tid og krever stor innsats. Og vi er langt fra i mål. Ved utgangen av året talte vi 122 årsverk, mens vi i starten hadde 92. Administrasjonen sysselsatte 9 og resten var knyttet til produksjon. Vel 13 % av de ansatte er kvinner, de fleste i adm. eller ledelse av produksjonen. Vi hadde 2 lærlinger. Det finnes ingen utdanningsretning som kvalifiserer direkte for denne bransjen. Fordi gjennomsnittsalderen ligger rundt 50 og ca 22 % er eldre enn 60 år, er fokus på rekruttering viktig. Lærlinger er viktige for fremtidig rekruttering. I tillegg opplever vi sterk konkurranse med privat sektor. Vi satser derfor i stor grad på å videreutdanne interesserte yngre blant våre egne ansatte. Som et av flere tiltak i opplæringsplanen går 10 av våre ansatte nå på 3-årig teknisk fagskole. Det skjer via fjernundervisning i et samarbeid med blant annet Trondheim og Ålesund kommuner. nedgang fra tidligere år, 4,8 % i gjennomsnitt for Å holde fokus på HMS er viktig og i løpet av året har vi gjennomført flere samlinger spesielt med dette for øyet. Og selv om vi er i en utsatt bransje har vi ikke vært rammet av alvorlige hendelser. Vi har hatt en ulykke som har medført sykefravær. Antall skademeldinger har likevel økt fra 5 til 9. Vi håper dette tilskrives bedre rapportering grunnet økt fokus på temaet. Vi har også hatt økt fokus på kontroll med bruken av overtid. I prinsippet bør jobben utføres i arbeidstiden. Men vår virksomhet innebærer krav til døgnkontinuerlig drift og overtid er da ikke mulig å unngå. Sammen med tillitsvalgte og arbeidstilsynet har vi kvalitetssikret våre metoder for å føre korrekt oversikt. Selv om samlet overtid for hele virksomheten naturlig nok har økt siden virksomheten er blitt større og oppgavene flere, så er det positivt at overtid pr ansatt likevel har gått noe ned. Fremover må vi satse på videre utvikling av virksomheten. På utvikling og praktisering av bedre rutiner på forretningsmessig drift. På særlig fokus i arbeidet med lekkasjereduksjon. På revisjon av strategisk forretningsplan. På tilpassing av organisasjon og bemanning til faktisk behov. På rekruttering for å unngå at kompetansen gradvis pensjoneres før vi rekker å bygge opp yngre krefter. En positiv effekt av finanskrisen er kanskje at det nå blir lettere å rekruttere kvalifiserte medarbeidere. Vi har langt igjen og mangler ikke utfordringer for Sett under ett har 2008 vært et vellykket år for Bergen Vann KF. Vi har hatt utfordringer som vi har taklet. Vi har gjennomført tiltak som har vært nødvendige på en god måte. Vi har underveis maktet å beholde fokus på kvalitet, sikkerhet og effektivitet i produksjonen. Og vi har opprettholdt vårt gode arbeidsmiljø. Det skyldes at Bergen Vann KF har en usedvanlig flott gjeng med ansvarsbevisste, entusiastiske, kompetente, innsatsvillige og interesserte ansatte. Tusen takk alle sammen for kjempegod innsats i I løpet av året hadde vi en avgang på 8, av disse 2 til pensjonistenes rekker. En samlet tilgang på 42 nye fast ansatte pluss 4 midlertidige i løpet av 2008 er mye. Det gir miljømessige utfordringer. Vi mener og tror vi har håndtert dette på en god måte. Sykefraværet har vist en ytterligere Ole Dan Lundekvam direktør

14 14

15 15

16 HMS satsing Det har vært gjennomført følgende HMS-satsing for Bergen Vann KF i 2008: På HMS-området ble det gjennomført opplæring innen HMS for verneombud. Det er nå valgt nye verneombud og disse skal på kurs våren Det har vært gjennomført 1. hjelpskurs for 75 ansatte ved Bergen Vann KF, alle ansatte har fått tilbud og det vil bli et oppsamlingskurs i løpet av våren Brannvernlederkurs er gjennomført for 22 ansatte, de fleste har avlagt eksamen. Målgruppen var ledere og mellomledere. Det har vært gjennomført kurs i ECO-online, kjemikalieregistrering til stoffkartotek for 17 ansatte. Alle seksjonene har vært representert på kurset. Det har også vært 2 samlinger i løpet 2008 med fokus på HMS, der temaet var sikker jobbanalyse. Dette har medført at de ansatte selv har satt fokus på riktig bruk av verneutstyr, dette fremkommer blant annet ved at det er kjøpt inn personlige vernekofferter til ansatte på avløpstransport. Det er gjennomført HMS-runder ved omtrent samtlige avdelinger på Bergen Vann i Det er gjennomført undersøkelse på medarbeidertilfredshet for alle ansatte i I tillegg følger vi opp medarbeiderne ved å ta ut følgende månedlige statistikker: Skademelding. Tilløp til skade. Overtid. Fravær. Ett sentralt mål for Bergen Vann KF er å oppnå anerkjennelse hos våre kunder gjennom profesjonalitet, kompetanse, kvalitet og kostnadseffektivitet i vårt arbeid. For å skape et system for kontinuerlig forbedring av våre aktiviteter har vi valgt å få på plass et elektronisk kvalitetssystem, som er tilgjengelig for alle våre ansatte fra alle PCer. Systemet er delt i en Dokumentmodul, som innholder alle mål, viktige prosedyrer og annen informasjon. Kvalitetssystemet har også en Hendelsesmodul, som gir alle ansatte anledning til å melde fra om avvik, observasjoner eller forbedringsforslag både når det gjelder daglig drift og HMS. Hensikten er å redusere våre feil og avvik, både å forhindre at feil som oppstår også gjentar seg, og for å kunne peke på uheldige hendelser før de skjer. For at vi skal bli enda bedre i det vi gjør, legger rapportering i det interne kvalitetssystem forholdene til rette for at vi lærer av egne feil. Ambisjonen er å etablere et system som krever aktiv rapportering av hendelser, og gjennomgang av disse på alle nivåer i organisasjonen. Med Hendelsesmodulen tar vi sikte på å skape et levende system for sikre god og stadig forbedret kvalitet i produksjon og tjenesteyting. Hendelsemodulen er knyttet til vårt e-postsystem, slik at det som rapporteres samtidig formidles internt til rette vedkommende, også til eksterne som VA-etaten, Mattilsynet m. flere, der dette er aktuelt.

17 17

18 Styrets beretning for Bergen Vann KF ble overført fra Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling til Byrådsavdeling for finans, omstilling og konkurranse med virkning fra Etter valget høsten 2007 ble nytt styre oppnevnt. Det gamle styret fungerte fram til endelig regnskap for 2007 var godkjent. Det nye styret hadde sitt første møte 1. april Underveis i året har eier arbeidet med å utvide styret. Etter vedtak høsten 2008 ble en representant fra næringslivet med personlig vara valgt ut av eier. Utvidelsen av styret trer i funksjon i Alle de oppnevnte i styret var nye og hadde dermed behov for å få nærmere kjennskap til virksomheten. Informasjon om Bergen Vann og styrets rolle i foretaket ble gitt til samtlige medlemmer og varamenn i styreseminar den 17. og 18. april Totalt har styret hatt 9 møter i 2008, av disse har det nye styret hatt 7. Eier har ikke kalt styret inn til foretaksmøte i Styret har tatt utgangspunkt i at gjeldende krav og forventninger til virksomheten skulle videreføres uendret, og har lagt tidligere vedtatt forretningsplan til grunn for utvikling av virksomheten. Eiers krav til styret er økonomisk balanse eller et lite overskudd, nulltoleranse for kvalitetsavvik, en kostnadseffektiv og kompetent organisasjon med godt arbeidsmiljø, aktiv bruk av konkurranse i markedet og at bestiller skal være tilfreds. For Bergen Vann KF har 2008 vært preget av store endringer i rammebetingelser. Utviklingen som har skjedd i Bergen Vann KF er en følge av beslutninger tatt på overordnet nivå. I 2008 har styret derfor i hovedsak hatt fokus på sine kontrollfunksjoner. Omstilling i Bydrift har medført at Bergen Vann KF er blitt pålagt ekstraordinære tiltak. Samarbeidsavtalen, som tidligere har vært praktisert, ble ikke videreført inn i Dermed fikk Bergen Vann KF utføre kjerneoppgaver i egen regi. Men måtte i tillegg også utføre andre sekundære oppgaver i egen regi. I første omgang ble mannskaper leid inn fra Bydrift. Den ble så 24 personer overført fra Bydrift til Bergen Vann KF. Dette tilsvarer en økning på ca 30 % i antall ansatte over natten. Nye oppgaver, som opprinnelig ikke var tenkt utført i Bergen Vann KF, ble også overført sammen med personer og kjøretøy. Dette krevde omlegging og tilpassing hos Bergen Vann KF både i lokalene i Spelhaugen og i organisasjonen for øvrig. Det krevde dessuten innføring av nye rutiner og styrt opplæring av nye medarbeidere. Vaktordningen for håndtering av hendelser på driften utenom normal arbeidstid måtte legges om fordi en større del av funksjonene nå måtte utføres i egen regi. Det er styrets inntrykk at administrasjonen og de ansatte i Bergen Vann KF har vist fleksibilitet og handlekraft, og har greid å håndtere disse utfordringene på en god måte. At Bergen Vann KF i hele 2008 har fortsatt å ligge på et lavt nivå når det gjelder sykefravær, kan også tolkes som en indikasjon på at overføringen har vært vellykket. Omsetningen i 2008 var 190,4 mill. kr. Tilførsel av 1,0 mill. kr fra bykassen til dekning av ekstraordinære utgifter ifbm. omstilling er da inkludert. Medregnet finanstransaksjoner, bruk av avsetninger samt aktuarberegnet overskudd på innbetalt pensjon blir Bergen Vann KFs totale overskudd 4,8 mill kr for Totalt overskudd tilsvarer ca 2,5 % av omsetningen. Eiers krav til økonomisk resultat er oppfylt. Styret foreslår at overskuddet disponeres ved at 2,0 mill kr overføres disposisjonsfond for fremtidige pensjonsforpliktelser, 0,3 mill kr avsettes til forsinket utbetaling av lønnsoppgjør fra 2008, 0,3 mill kr avsettes til disp. fond for opplæringsprogram, 0,4 mill kr avsettes til disp fond for omstilling og effektivisering og 0,808 mill kr foreslås avsatt til disp. fond for driftsutstyr. 0,5 mill kr avsettes for tilbakeføring til Byrådsavdeling for finans. Bergen Vann KF praktiserer full likestilling mellom kjønnene og baserer rekruttering og avlønning på kandidatenes kvalifikasjoner og egnethet. Bergen Vann KF har flere ansatte med innvandrerbakgrunn og har god erfaring med det. Kommunens regler følges ved rekruttering. Året 2008 har vært preget av intern omstilling og tilpassing i forhold til endringer i ytre rammebetingelser. Det har gjort det nødvendig å utsette planlagte interne utviklingstiltak, for eksempel ISOsertifisering. Bergen Vann KF trenger fortsatt å bedre sine interne rutiner på flere områder og dette vil måtte få fokus i For å utvikle virksomheten videre mener styret at det i 2009 er nødvendig å sette i gang prosessen med å revidere strategisk forretningsplan basert på signal og forventninger fra virksomhetens nye eier. I årene som har gått er det skjedd en utvikling, både mht. funksjonsavtalen og i forholdet mellom bestiller og utfører. Styret mener at tiden nå er inne for å evaluere om utviklingen har gått i ønsket retning. Styret takker ansatte og ledelse for godt samarbeid og gode resultater i Store utfordringer er håndtert på en ryddig og god måte uten at det har gått ut over kvalitet og sikkerhet på vann- og avløpssektoren. Bergen 26. februar 2009 Styret i Bergen Vann KF Ole Dan Lundekvam direktør Rune Skaar Jørn Eggum Eiler Macody Lund Ragnhild Hedermann Ragnhild Stolt Nielsen

19 19 Styret består av (fra venstre): Jørn Eggum, Rune Skaar, Eiler Macody Lund, Ragnhild Hedermann, Ragnhild Stolt-Nilsen var ikke tilstede ved fotografering

20 Økonomisk oversikt driftsregnskap TALL I 1000 KRONER NOTER REGNSKAP 2008 JUSTERT BUDSJETT 2008 VEDTATT BUDSJETT 2008 REGNSKAP 2007 DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Andre statlige overføringer Andre overføringer 2, Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm. tj.prod Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk(-) / mindreforbruk

21 Balanse NOTER REGNSKAP 2008 REGNSKAP 2008 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler 5, Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer Premieavvik 5, Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Disposisjonsfond Bundne driftsfond 0 0 Ubundne investeringsfond 0 0 Bundne investeringsfond 0 0 Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Likviditetsreserve 0 0 Kapitalkonto Sum egenkapital GJELD LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser 5, Andre lån 7, Sum langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Premieavvik 5, Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld MEMORIAKONTI: Ubrukte lånemidler 0 0 Andre memoriakonti 0 0 Motkonto for memoriakontiene 0 0 Sum memoriakonti 0 0

22 Noter til særregnskap 2008 Note 1 Regnskapsprinsipper Kommunale foretak skal for hvert kalenderår utarbeide et særregnskap, jf. Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august Avslutningen av foretakets særregnskap skal følge Forskift av 15. desember 2000 nr om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) 9. De obligatoriske notene som skal utarbeides til særregnskapet framgår av 5 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommune) av 15. desember 2000, med unntak i 10 i Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august Obligatoriske noter er markert med paragrafhenvisning. Særregnskapet skal være avlagt av foretakets styre innen 15. februar året etter regnskapsåret. For å få dette til er det tatt med 12 måneder for enkelte typer utgifter og inntekter istedet for utgifter og inntekter i perioden Særregnskapet skal baseres på de regnskapsprinsipper som følger av kommuneloven og forskrifter for kommunale og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper. Det skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres for året, og anvendelsen av midlene. Særregnskapet skal føres etter anordningsprinsippet, dvs. at alle kjente utgifter/utbetalinger og inntekter/innbetalinger i året skal tas med i særregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når særregnskapet avsluttes. Unntak: for lån skal kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året føres i investeringsregnskapet. Regnskapet er altså finansielt rettet og viser endring arbeidskapital. Særregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger skal regnskapsføres brutto. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskaps-avleggelsen, registreres et anslått beløp i særregnskapet for vedkommende år. Justering i henhold til eksakt beløp foretas i det påfølgende regnskapsår. 22 Omløpsmidler blir vurdert til laveste verdi av anskaffelsesverdi og antatt virkelig verdi. Anleggsmidler blir vurdert til anskaffelseskost, anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid er avskrevet lineært. Andre anleggsmidler (aksjer, andeler og utlån) er nedskrevet til antatt virkelig verdi når verdifallet ikke er forventet å være forbigående. Nedskrivning blir eventuelt reversert ved realisasjon av anleggsmidlet. I den kommunale regnskapsordningen gis ikke avskrivinger resultateffekt. Det er ordinære avdrag som har resultateffekt i kommuneregnskapet. Anordningsprinsippet tilsier et fokus på utgifter - ikke kostnader - og derfor er ikke lagerbeholdninger en balansepost i kommunene. Note 2 Spesifikasjon av overføringer mellom foretaket og kommunen Et kommunalt foretak er en del av kommunen som juridisk person. Det utarbeides imidlertid ikke et samlet konsernregnskap for Bergen kommune. Administrasjonen i Bergen Vann KF har selv ansvaret for å avslutte foretakets regnskap og framlegge dette for styret. Særregnskapet skal være avlagt av foretakets styre innen 15. februar året etter regnskapsåret. I Forskrift av 15. desember 2000 nr om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) 7 om konsolidert årsbudsjett, endret fra og med budsjettåret 2007, står følgende: et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) i et særregnskap for kommunale foretak som ikke er dekket inn over virksomhetens særregnskap i løpet av det år særregnskapet med manglende inndekning ble lagt fram, skal føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens budsjett for det påfølgende år. Dersom det regnskapsmessige merforbruket likevel ikke blir dekket inn i virksomhetens særregnskap, skal akkumulert regnskapsmessig merforbruk føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens budsjett for de påfølgende år inntil akkumulert regnskapsmessig merforbruk er dekket inn. Med kommunen menes her bykassen, der bykassen omfatter byrådsavdelingene med sentrale avdelinger og tilhørende resultatenheter, samt sentrale fellesposter. Tall i hele kroner Overført til bykassen Overført fra bykassen Netto Omstillingskostnader Totalt Bergen Vann KF har fått overført kr i kompensasjon for omstillingskostnader i forbindelse med overføring av mannskap fra Bydrift Bergen KF.

23 Note 3 Sammenfattet oversikt over foretakets inntekter og utgifter og fordelingen av disse ( 10.4) I henhold til 10.4 i Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august 2006, gjeldende fra regnskapsåret 2007, skal fortaket gi en sammenfattet oversikt over hvordan foretakets inntekter og utgifter fordeler seg på henholdsvis egen kommune, interkommunale selskaper der egen kommune er deltaker, og andre. TALL I HELE KRONER FORDELT PÅ: Oversikt over foretakets utgifter 1) og fordelingen av disse TOTALT Bykassen Bydrift Bergen KF Bergen og Omland Havnevesen Bergen Parkering KF Bergen Lånefondet Andre Vann KF 2) Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Fordelte utgifter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Totalt ) Forutsatt at både utgifter og utbetalinger (bl.a. betalte avdrag) skal vises her. Utgiftene som vises er unntatt lønn, sosiale utgifter og avskrivninger iht. forskriften. 2) Foretaket har foretatt internbelastning i regnskapet for viderefaktureringsformål til bykassen v/vann- og avløpsetaten 23 TALL I HELE KRONER FORDELT PÅ: Oversikt over foretakets inntekter 3 ) og fordelingen av disse Totalt Bykassen Bydrift Bergen KF Bergen og Omland Havnevesen Andre Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Totalt ) Forutsatt at både inntekter og innbetalinger (bl.a. mottatte avdrag på lån) skal vises her. Inntektene som vises er unntatt brukerbetallinger iht. forskriften. Overføringer med krav til motytelse fordelt på andre i tabellen utgjøres i hovedsak av refusjoner knyttet til sykdom (sykepenger). Merverdiavgiftsproblematikk gjør at det ikke er mulig å vise helt korrekt fordeling av utgifter og inntekter slik registreringen i regnskapet foretas - merverdiavgiftskorrigeringer registreres ikke på kunder eller leverandører.

24 Note 4 Endring arbeidskapital ( 5.1) ANSKAFFELSE OG ANVENDELSE AV MIDLER Tall i 1000 kroner Regnskap Regnskap Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel Inntekter investeringsdel 0 0 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel Utgifter investeringsdel 0 0 Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Endring i arbeidskapital Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler 0 0 Endring i arbeidskapital SPESIFIKASJON AV ENDRING ARBEIDSKAPITAL Tall i 1000 kroner Regnskap Regnskap Kortsiktige fordringer Endring kortsiktige fordringer Premieavvik Endring premieavvik Betalingsmidler Endring betalingsmidler Endring omløpsmidler Kortsiktig gjeld Endring kortsiktig gjeld (økning -, reduksjon +) Endring arbeidskapital Foretakets arbeidskapital, definert som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, var pr på kr Arbeidskapitalen har blitt redusert siden I tidligere avlagte regnskap ble det gjort en omklassifisering fra omløpsmidler til kortsiktig gjeld (kasssakredittlån), da posten: Kasse, postgiro og bankinnskudd kom ut med negativt beløp. Fra og med regnskapsåret 2008 vil dette ikke lengre bli gjort. Endringen i omløpsmidler og kortsiktig gjeld i arbeidskapitalspesifikasjonen må derfor sees samlet ved sammenligning mellom regnskap 2007 og Note 5 Pensjon ( 5.2 og 13-3) Prinsipper for regnskapsføring av pensjoner reguleres av 13 i Forskrift om særregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner av Beregning av pensjonskostnadene er utført av aktuar i Bergen kommunale pensjonskasse (BKP). Denne beregningen tar utgangspunkt i forskriften, samt de beregningsforutsetninger som er fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet. Det er feil i beregning av pensjonskostnadene for foretaket for regnskapsårene Feilene skyldes i hovedsak feil i datagrunnlaget knyttet til timelønte og feil i datagrunnlaget ved etablering av foretaket i Det er i årets regnskap gjort korreksjoner knyttet til tidligere års feil i beregning av pensjonskostnadene. På grunnlag av dette ble regnskapsavleggelsen utsatt. Nye beregninger forelå 16. mars RESULTATEFFEKT VED KORRIGERING AV TIDLIGERE ÅRS FEIL: Totalt Bokført premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift og amortisering Nye beregninger vedrørende premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift og amortisering, fordelt pr. år. Korreksjoner knyttet til tidligere års feil er gjort i regnskapet for Resultateffekt pr. år

25 Foretaket har i årene samlet sett bokført kr i premieavvik som inntekt, mens det egentlig skulle ha vært ført samlet sett kr i premieavvik som inntekt i driftsregnskapene for disse årene. Resultateffekten utgjør totalt kr og er bokført i sin helhet i regnskapet for 2008 gjennom de korreksjoner som er gjort på grunnlag av de nye pensjonsberegningene. I det følgende framgår beregninger knyttet til pensjon for regnskapsåret 2008, med en spesifikasjon av korreksjoner knyttet til tidligere års feil i pensjonsberegningene som har resultateffekt, fordelt pr. år. ÅRETS NETTO PENSJONSKOSTNAD (F 13-1 BOKSTAV C) Tall i hele kroner Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) Årets pensjonspremie til betaling Årets premieavvik Arbeidsgiveravgift av årets premieavvik Årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift Årets amortisering inkl. arbeidsgiveravgift Resultateffekt av korreksjon av tidligere års feil Bokført premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift og amortisering i regnskapet for I løpet av året føres innbetalt pensjonspremie som utgift. Årets pensjonskostnad utregnes ved årsslutt ihht. mottatt aktuaroppgave. Som årets netto pensjonskostnad medregnes nåverdien av årets pensjonsopptjening tillagt rentekostnader av påløpte pensjonsforpliktelser, og fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene. Differansen mellom innbetalt premie og beregnet pensjonskostnad (inkl. adm. kostnader) er årets premieavvik. For 2008 er innbetalt premie høyere enn beregnet pensjonskostnad. Årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift er derfor ført som inntekt (-) i årets driftsregnskap. Motpost er omløpsmidler i balanseregnskapet. 25 Balanse (F 13-1 bokstav E) Tall i hele kroner Pensjons-poster Arbeidsgiveravgift Balaseført (inkl arb.g.avg.) Brutto påløpt pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Årets premieavvik Premieavvik Premieavvik Premieavvik Amortisering 2006 av premieavvik Amortisering 2007 av premieavvik Årets amortisering av premieavvik Akkumulert premieavvik (inkl. amortisering) Som årets pensjonsopptjening regnes nåverdien av den andel av fremtidige pensjonsytelser, inklusive verdien av fremtidig lønnsvekst og pensjonsreguleringer, som foretakets ansatte har opptjent rettigheter til i regnskapsåret. Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser inngår i foretakets balanse. Pensjonsmidler er ført opp som anleggsmidler. Pensjonsforpliktelser og beregnet arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse er ført opp under langsiktig gjeld. I henhold til 13-4 kan balanseført premieavvik resultatføres (oppløses) på følgende to måter: 1. Hele premieavviket resultatføres i påfølgende regnskapsår. 2. Resultatføringen av premieavviket fordeles lineært over 15 år (amortisering) Beregnet arbeidsgiveravgift av resultatført premieavvik behandles tilsvarende. Det er vedtatt at resultatføringen av premieavviket fordeles lineært over 15 år (amortisering) ihht. pkt. 2, og dette vedtaket er bindende for håntering av senere års avvik. Amortisering av balanseført premieavvik fra tidligere år er foretatt i 2008 med kr inkl. arbeidsgiveravgift. Dette er utgiftsført i driftsregnskapet med motpost omløpsmidler i balanseregnskapet. Akkumulert premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift og amortisering er balanseført pr som omløpsmidler.

26 Beregningsforutsetninger Forventet avkastning på pensjonsmidler (F 13-5 bokstav F) 6,00% 7,00% Diskonteringsrente (F 13-5 bokstav E) 5,00% 6,00% Forventet årlig lønnsvekst (F 13-5 bokstav B) 3,19% 4,23% Forventet årlig G- og pensjonsregulering (F 13-5 bokstav C og D) 3,19% 4,23% Estimatavvik Tall i hele kroner Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelser Estimert Ny beregning Årets estimatavvik ( ) Estimatavvik fra tidligere år Amortisert i år Akkumulert estimatavvik Netto Estimatavvik for pensjonsforpliktelser beregnes som avviket mellom balanseførte tall pr og ny beregning basert på justerte beregningsforutsetninger pr Estimatavvik for pensjonsmidler beregnes som avviket mellom balanseførte tall for pensjonsmidler pr og faktiske pensjonsmidler pr Estimatavvik amortiseres med 1/15 av resterende avvik pr. år. Amortisering av estimatavvik skjer gjennom justering av anleggsmidler og langsiktig gjeld og påvirker ikke resultatet (driftsregnskapet). 26 Note 6 Fordring/krav mot kommune/kommunale foretak ( 5.4 og 10.31) Spesifikasjon av fordring/krav mot kommune/kommunale foretak pr Tall i 1000 kroner Kortsiktig fordring Langsiktig fordring Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Netto (fordring +, gjeld - ) Bykassen Bydrift Bergen KF Lånefondet Bergen og Omland Havnevesen Totalt ) Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak Mellomværende som er registrert gjennom kunde- og leverandøreskontro er i tabell lagt på henholdsvis kortsiktige fordringer og gjeld. Når det gjelder andre kortsiktige fordringer og gjeldsposter - så bokføres disse samlet på en balansekonto for fordringer. I tabellen er imidlertid mellomværende ført opp i korrekt kolonne. Note 7 Lånegjeld Tall i 1000 kroner Lånegjeld Gjeld pr Overtatt lånegjeld fra Bydrift Bergen KF Betalte avdrag på overtatte lån 446 Gjeld pr Bergen Vann KF har overtatt en del kjøretøy fra Bydrift Bergen KF og har i den forbindelse overtatt lån knyttet til disse kjøretøyene. Langsiktig lånegjeld til Lånefondet er redusert pr grunnet betalte avdrag Bergen Vann KF tilfredsstiller kommunelovens krav til minimumsavdrag (jf. kommunelovens 50.7).

27 Note 8 Fond ( 5.6) og oversikt over avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger og bruk av avsetninger Tall i 1000 kroner Avsetninger: Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond 0 Avsatt til likviditetsreserven 0 Regnskapsmessig mindreforbruk Sum avsetninger Bruk av avsetninger: Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond 0 Bruk av likviditetsreserven 0 Sum bruk av avsetninger Til avsetning senere år: Regnskapsmessig merforbruk 0 Netto avsetninger Spesifikasjon av avsetninger, bruk og beholdning fond Tall i 1000 kroner Pr Avsetning Bruk Pr Disposisjonsfond Bundne driftsfond Sum fond Note 9 Kapitalkonto ( 5.7 ) 27 Tall i 1000 kroner Debet (reduksjon) KREDIT (ØKNING) Kapitalkonto pr Avdrag på utlån Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelse Overtatt anleggsmidler fra Bydrift Bergen KF Overtatt langsiktig lånegjeld fra Avdrag overtatte lån 446 Bydrift Bergen KF Avskrivninger 917 Kapitalkonto pr Kapitalkonto pr er kr Det er skjedd en positiv endring (økning) av kapitalkontoen gjennom året 2008 på kr Økning av anleggsmidler eller reduksjon langsiktig gjeld medfører en økning av kapitalkonto. Note 10 Konsekvenser for Bergen Vann KF knyttet til restrukturering av Bydrift Bergen KF Bergen bystyre har vedtatt å restrukturere Bydrift Bergen KF, jf. Bystyresak 83-08, punkt 2: Bystyret delegerer til byrådet å få gjennomført de organisatoriske endringer i Bergen kommune som følger av prosjektgruppens forslag til interne overføringer i kommunen av ulike virksomhetsområder fra Bydrift Bergen KF. I den forbindelse er det i 2008 overført ansatte fra Bergen Bydrift KF til Bergen Vann KF. En del kjøretøy er overført til Bergen Vann KF som følge av restruktureringen av Bydrift Bergen KF - kjøretøyene fulgte med de ansatte som ble overført. Kjøretøyene er overtatt til bokført verdi pr med tilhørende lånegjeld pr Renter og avdrag på overtatt lånegjeld og avskrivinger på overtatte kjøretøy er i 2008 bokført i overtagende foretak, jf. note 9. Det er knyttet usikkerhet til den framtidige regnskapsmessige konsekvensen for Bergen Vann KF av den restruktureringen av Bydrift Bergen KF som er foretatt i Note 11 Hendelser etter balansedagen Det ble oppdaget feil i pensjonsberegningene for tidligere år og regnskapet for 2008 er korrigert for dette da beløpene var vesentlige, jf. note 5 pensjon. Nye beregninger forelå 16. mars Dette førte da til en forsinket regnskapsavleggelse.

28 28 Revisjonsberetning 2008

29

30

31 Ta hånd om avløpsvann og slam slik at miljøskade og sjenerende forhold ikke oppstår

32 Bergen Vann KF Besøksadresse: Spelhaugen Fyllingsdalen Telefon: faks: Egne nettsider: Foto: Helge Skodvin Trykk: Molvik Grafisk