Innhold. Generelt 5 Organisasjon 6 Organisasjonskart 7. Vannproduksjon 8 Vanndistribusjon 8 Avløpsrensing 9 Avløpstransport 9 Kvalitet og Beredskap 9

Transkript

1 Årsmelding

2 2 Innhold Generelt 5 Organisasjon 6 Organisasjonskart 7 Vannproduksjon 8 Vanndistribusjon 8 Avløpsrensing 9 Avløpstransport 9 Kvalitet og Beredskap 9 Akkreditering av prøvetaking i avløpsrenseanlegg 10 ISO sertifisert 13 iso sertifikat 14 Bergen Vann KF Styrets beretning for året Balanse 20 Økonomisk oversikt driftsregnskap 21 Noter til særregnskap Revisjonsberetning

3 3

4 4

5 5 Generelt Foretakets formål: Bergen Vann kf skal sørge for en god, tilstrekkelig og sikker vannforsyning, og en god og miljømessig riktig avløpshåndtering. Foretakets visjon: Bergen Vann kf skal være en foretrukket og kundeorientert Va-operatør. Foretakets forretningsidé: Bergen Vann skal : Være en profesjonell Va-operatør. Tilby tjenester til offentlige og private kunder i Vestlandsregionen. Være konkurransedyktig både på faglig kvalitet og kostnadseffektivitet. Hvem er Bergen Vann KF? Bergen vann kf er en leverandør av kostnadseffektive drift- og vedlikeholdstjenester til vann- og avløpsanleggene i Bergen kommune. Vann- og avløpsetaten representerer eier av anleggene. Bergen Vann kf er opprettet den 1.juli Hjemmel for stiftelsen av foretaket er Kommuneloven kap 11. Hovedmål (hovedfokus) for foretaket: Oppfylle eiers krav til foretaket. Fokus på kostnadseffektivitet og kvalitet i alle ledd. Sette produktkvalitet og driftsikkerhet i sentrum. Ha fornøyde kunder. Sterk fokus på en effektiv utførelse av kjerneoppgavene. Ha et godt arbeidsmiljø med høy kompetanse. Være en bærekraftig virksomhet hvor miljøet fokuseres.

6 6 Organisasjon Årsverk 130,3 Fast ansatte 130 Midlertidig ansatte 3 Lærlinger 2 Kvinner 21 Menn 110 Overtid 10250,25 timer Sykefravær 7,3 %

7 7 Organisasjonskart Daglig leder stab Kvalitet og Beredskap tekniske tjenester seksjon vannproduksjon seksjon vanndistribusjon seksjon avløpstransport seksjon avløpsrensing plan Vannproduksjon INGENIØR STAB DL sone nord og TEKNOLOGI VANNLABORATORIET DL sentrum drift transportnett DL sone syd DL nord nettjenester DL sone vest DL sør DL vest tekniske tjenester

8 8 Vannproduksjon Mål Levere bruksmessig godt og hygienisk trygt drikkevann Oppgaver Produksjon av bruksmessig godt og hygienisk trygt drikkevann. Innhenting av vannprøver Kontroll av vannkvaliteten. Utføre laboratorietjenester, både kjemiske og bakteriologiske analyser. Fakta Driftet og vedlikeholdt 6 vannbehandlingsanlegg Svartediket, Kismul, Espeland, Sædalen, Jordalsvatnet, Risnes og 4 reservevannverk og ett nødvannverk. Produserte 41.1 millioner kubikkmeter med drikkevann pr år eller 1300 liter i sekundet. Forsynte 96 % av Bergens innbyggere med drikkevann ( mennesker). Laboratoriet foretok analyser av vannkvaliteten på det kommunale drikkevannet. I tillegg foretok laboratoriet analyser for eksterne kunder. Det ble i 2009 foretatt rutineanalyser av kvaliteten på det kommunale drikkevannet. Alle anlegg har levert et hygenisk trygt og godt vann. Følgende spesielle forhold har oppstått i 2009 : Gullfjellet : Vannstanden i Svartavatnet var lav i en 5 ukers periode om vinteren. Vann måtte pumpes fra Jordalsvanet. Magasinet i Gullfjellet er for lite. Sædalen : Anlegget måtte kjøres med redusert kapasitet fra september til medio oktober pga dårligere råvann ( stor økning i fargetallet ). Jordalsvatnet : Anlegget måtte kjøres med lav belastning og i en periode stenges ned under høstsirkulasjonen i vannkilden. Vanndistribusjon Mål Sikre at abonnentene får tilstrekkelig drikkevann med riktig trykk og kvalitet Oppgaver Drift- og vedlikehold av vannledningsnettet i Bergen kommune. Overvåking og kontroll av vannkvalitet i forsyningssystemet. Service ovenfor abonnentene inklusiv kapasitetsberegning, tilkobling, midlertidig vannavslag, håndtering av problemer med kvalitet og trykk. Reparasjon av vannledningsbrudd. Lekkasjekontroll. Fakta Tilsyn og kontroll av 3500 brannhydranter og 4500 brannventiler Kapasitetstestet 150 brannhydranter Reparert 200 hydranter og brannventiler Reparert 126 offentlige vannledningsbrudd Reparert 100 mindre lekkasje på det offentlige ledningsnett Påvist over 200 vannlekkasjer på privat stikkledninger Tilsyn, vedlikehold og reparasjon 79 vannpumpestasjoner Tilsyn og vedlikehold av 30 rentvannsbasseng med samlet kapasitet på m³ Håndterte over 500 abonnent hendvendelser om vannmengde, trykk og kvalitet Rengjøring av110 km vannledninger Utført 248 anboringer og vannavslag for private. Følgende spesielle resultat og forhold i 2009 Vannlekkasjene er redusert med m³ til ett historisk lavt nivå. Etablering og konsekvent bruk av ca 80 målesoner for styring av ressurser har vært primær verktøy for bedre lekkasje kontroll. Rehabilitert to hovedpumpestasjoner. Hardangervegen og Nonhøgda. Dette vil gi en økt sikkerhet i forsyningssystemet.

9 9 Avløpsrensing Mål Ta hånd om avløpsvann og slam slik at miljøskade og sjenerende forhold ikke oppstår. Oppgaver Knappen avløpsrenseanlegg skal tilfredsstille fosforkravet i Forurensingsforskriften 14. Sagstad, Totland og Kaland skole skal tilfredsstille 90 % fosforfjerning som årsmiddel, med 6 døgnprøver i året. De resterende anleggene skal drives optimalt ut i fra tilgjengelig utstyr på anleggene for å sikre en høyest mulig renseprosent. Utslipp av urenset avløpsvann grunnet driftsstans skal være eliminert innen 24 timer. Samtlige anlegg skal drives og vedlikeholdes slik at det ikke oppstår utilsiktede driftsrelaterte luktulemper for omgivelsene. Prøvetaking skal utføres etter godkjente/akkrediterte instrukser og prosedyrer. Avløpsslam skal disponeres i samsvar med gjødselvareforskriften. Fakta: Drift og vedlikehold av av : 1 Kjemisk renseanlegg: Knappen, 5 mekaniske hovedanlegg: Garnes, Kvernevik, Ytre Sandviken, Holen, Flesland, 10 mindre mekaniske + 6 slamavskillere, 3 biologisk/kjemiske renseanlegg + Rådalen slambehandlingsanlegg. Slamproduksjon Knappen: 5600 tonn (30%TS) tonn av dette ble kalket og hygienisert på slamanlegget i Rådalen. Dette ble benyttet til tildekning av veifyllinger og opparbeidelse av grøntarealer langs skogsbilveier. Resten av Knappenslammet ble levert til ekstern kompostering (Bioplan - Eidfjord og Miljøkompost - Sløvågen). Det ble levert 17855m3 septikkslam m3 fett i Rådalen. Septikslammet ble avvannet og 330 tonn ble levert til kompostering i Sløvågen tonn avvannet fett er levert til Bioplan - Odda. I 2009 ble det målt, renset 54.2 millioner kubikkmeter avløpsvann. Det ble produsert ca 1500 tonn rist-/ silgods inkl. sand fra luftede sandfang.. Prøvetakingsplan: 1362 prøver og 4986 analyser. Avløpstransport Mål Transportere avløpsvannet på en slik måte at det ikke oppstår miljøskade eller sjenerende forhold. Oppgaver Drifte- og vedlikeholde avløpsnettet i Bergen Kommune. Søk etter feilkoplinger og lekkasjer og sørge for lekkasjene blir reparert. Organisere tømming av septiktanker. Fokus på reduksjon av overløpsdrift. Service over publikum. Fakta Drifter pumpestasjoner : 132 stk Rørinspisert : 46,5 km ledning Overløpskummer : 293 stk Antall km ledning : 800 km med avløpsledning og 400 km med overvannsledning Kvalitet og Beredskap Mål Utbedring og vedlikehold av elektro - og automasjonsinstallasjoner. Kontinuerlig forbedring av Bergen Vanns aktiviteter gjennom utvikling og vedlikehold av vårt felles interne kvalitetssystem, internrevisjoner, risikoanalyser og beredskapsplanverk. Oppgaver/fakta Seksjon for Kvalitet og Beredskap har det overordnede ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle Bergen Vanns felles system for kvalitetsstyring og kontinuerlig forbedring i bedriften. Bidrar til utforming og revisjon av Bergen Vann KFs kvalitetssystem inkludert elektronisk hendelsesrapportering. Gjennomføring av internrevisjoner, oppdatering av beredskapsplaner og risikoanalyser. Elektro - og automasjonsgruppen er en egen avdeling i seksjonen, med det faglige ansvar for elektro/overvåkning- og styringssystemer ved omlag 400 anlegg og installasjoner.

10 10 Akkreditering av prøvetaking i avløpsrenseanlegg I henhold til Forurensningsforskriften og kontrakten mellom Bergen Vann og VA-etaten i Bergen kommune, skal prøvetaking i avløpsrenseanlegg fra større tettbebyggelser gjennomføres akkreditert. I tillegg kom det pålegg fra tilsynsmyndighetene (fylkesmannen) om innlevering av søknad om akkreditert prøvetaking innen utgangen av For å oppfylle kravene har Bergen Vann KF v/seksjon for Avløpsrensing brukt svært mye tid og ressurser i 2009 på å oppgradere teknisk prøvetakingsutstyr i anleggene, forbedre instrukser og rutiner tilknyttet prøvetaking, og til videre opplæring av personell som skal utføre prøvetaking. Det ble også arbeidet mye med å få alle elementene til å fungere sammen gjennom Bergen Vann KF sitt kvalitetssystem. Akkrediteringen krever automatisert mengdeproporsjonalt uttak av representative prøver fra innløpet og utløpet i renseanlegg, og at prøvene oppbevares under bestemte miljøforhold. Dette gjelder gjennom hele prøvetakingsprosessen og under transporten frem til analyselaboratoriet. Grunnleggende forutsetninger for å lykkes med akreditert prøvetaking er velfungerende prøvetakingsutstyr, tilfredsstillende arbeidsfasiliteter, et kvalitetsystem med gjennomarbeidede arbeidsinstrukser og godt opplært personell. Ved utgangen av året gikk Bergen Vann KF sammen med DIHVA IKS om å søke Norsk Akkreditering om akkreditering av prøvetaking i avløpsrenseanlegg. Ansvar for kvalitetsystemet er lagt til DIVHA. Systemet betjener foruten Bergen Vann KF også 9 andre kommuner. Teknisk leder for prøvetaking i Bergen Vann KF er også teknisk leder for prøvetaking for de øvrige i sammarbeidet med DIHVA IKS. Søknaden er vurdert av Norsk Akkreditering og bedømming forventes gjennomført i siste halvår av 2010.

11 11 Kontinuerlig forbedring av Bergen Vanns aktiviteter

12 12

13 13 ISO sertifisert Bergen Vann KF er ISO sertifisert etter kravene i ISO 9001:2008. Sertifikatet er utstedt av Det Norske Veritas. Veritas bruker en revisjonsmetode kalt risikobasert sertifisering hvor de bedømmer om en bedrifts styringssystem støtter virksomhetens fokusområder og følger ISO-standardens krav. Sertifikatet er en bekreftelse på at Bergen Vann KF har en effektiv kvalitetsstyring og at kundene tas på alvor. Veritas har kontrollert og godkjent kvalitetssystemet vårt som et levende system. De har sjekket at vi kjenner prosedyrene som er laget for å håndtere risiko og kontrollere våre kritiske aktiviteter og om systemet for rapportering av hendelser er i bruk. Under revisjonen i desember 2009 fikk Veritas ett innblikk i hvordan Bergen Vann KF utfører sine aktiviteter, hvordan vi er organisert og hvilke gjennomtenkte arbeidsrutiner vi har. Sertifikatet gjelder på følgende områder/tjenester : Produksjon og distribusjon av drikkevann. Innsamling, transport og rensing av avløpsvann. Laboratoriedrift. Målet med å innføre kvalitetssystemet er å redusere våre feil og avvik, forhindre at uheldige feil gjentar seg, og at vi melder inn tilløp til mulige uønskede hendelser. Vi vil dermed forhindre kritiske situasjoner. Gjennom felles innsats i hele organisasjonen har vi klart å utvikle et system for kontinuerlig forbedring av våre drifts - og vedlikeholdsaktiviteter på alle nivåer og i alle seksjoner. Målet om ISO- sertifisering ble nådd gjennom felles innsats. Vi fikk vist Veritas at dette ikke bare er tekst, dokumenter og programvare, men at det er ett levende system vi bruker og har nytte av! Fremover vil vedlikehold og forbedring av systemet ha fokus. Dette for å sikre god og stadig forbedret kvalitet i vår produksjon og tjenesteyting. Etter hvert som vi utvikler oss skal vi tilpasse kvalitetssystemet til endringen. Veritas vil revidere Bergen Vann KF både i 2010 og 2011.

14 14 iso sertifikat

15 15 Bergen Vann KF er ISO sertifisert etter kravene i ISO 9001:2008. Sertifikatet er utstedt av Det Norske Veritas.

16 16

17 17 Bergen Vann KF Nå er 2009 tilbakelagt og Bergen Vann har fylt 5 år som kommunalt foretak. På disse årene har virksomheten utviklet seg et godt stykke videre i retning av å bli en selvstendig bedrift og en god arbeidsplass. ansatte må regnes som seniorer som etter hvert vil kunne velge å pensjonere seg. Å beholde kvalifiserte medarbeidere, og å rekruttere nye i tide, er derfor en hovedutfordring for oss. Totalt hadde vi en avgang på 3 personer i løpet av året. For 2009 spesielt kan fremheves gjennomgang og fornying av beredskapsplan og tilpassing til VA etatens planverk. Prosessen ble gjennomført innen tidsfrist og kontrollmyndighetenes revisjoner i etterkant har gitt godt resultat. Reduksjon av lekkasjer på vannledningsnettet har vært og er fortsatt et satsingsområde. Stor innsats og systematisk arbeid i 2009 ga ennå bedre resultat enn forventet. Totalt vannforbruk i 2009 var 41,1 mill m3 mot 43,5 året før. Likevel er det et stykke igjen til målet med stabilt vannforbruk under 40 mill m3 pr år. Arbeidet med å bli sertifisert etter ISO 9001 måtte settes på vent i Men i 2009 nådde vi målet. Veritas gjennomførte sertifiseringsrevisjon og vi ble sertifisert etter ISO 9001 høsten Virksomhetens forretningsplan skulle etter planen vært revidert i Revisjon ble utsatt i påvente av oppdaterte signal fra eier om ønsket utvikling av virksomheten videre fremover. Et administrativt nedsatt utvalg har vært i arbeid for å forberede et beslutningsgrunnlag for eier. Oppdatert grunnlagsinformasjon fra eier forventes å foreligge våren Prosessen med revisjon av forretningsplan vil da bli satt i gang. Ved utgangen av 2009 var det totalt 130 ansatte i Bergen Vann, en økning på 8 fra forrige år. Av disse kom 5 personer fra Bydrift Bergen tidlig høst i forbindelse med avvikling av verkstedet der. I administrasjon jobber 8 personer og resten jobber i produksjon. Andelen kvinner er vel 20 %. I mangel av tilbud om utdanning direkte for vår bransje har vi satset en god del på å utvikle tilbud om faglig opplæring til egne ansatte. En relativt stor andel av våre Systematisk kartlegging av arbeidsmiljøet gjennomføres årlig og arbeidsmiljøet må betegnes som godt. Sykefraværet har økt noe, til 7,3 % i 2009 mot 4,8 året før. Totalt er det registrert 17 skader og 4 tilløp til skade. Av disse krevde 6 legebehandling og 2 førte til fravær. Vi har likevel heldigvis ikke vært rammet av alvorlige arbeidsulykker og fokuserer fortsatt sterkt på HMS for å forebygge skader. En tragisk hendelse skjedde høsten 2009 da en av våre dyktige og avholdte medarbeidere døde av svineinfluensa. I den forbindelse fikk vi assistanse fra Arbeidsmiljøavdelingen som på en utmerket måte fulgte oss opp med informasjon, vaksinering etc. Men tragedien satte naturlig nok sitt preg på hele organisasjonen. Etter et turbulent år i 2008, blant annet med mottak av mange oppgaver og ansatte fra Bydrift, har vi brukt 2009 på å stabilisere og utvikle organisasjonen videre. Og sett under ett har 2009 vært et vellykket år for Bergen Vann KF. Vi har holdt godt fokus på våre satsingsområder og levert bra resultater. Og vi har maktet å opprettholde vårt gode arbeidsmiljø. Jeg vil derfor takke ansvarsbevisste, innsatsvillige, entusiastiske, kompetente og greie ansatte i Bergen Vann for flott innsats i året som har gått. Ole Dan Lundekvam direktør

18 18 Styrets beretning for året 2009 Bergen Vann FK sine vedtekter 4 om styrets sammensetning ble vedtatt justert i Styret ble styrket med et medlem fra næringslivet. År 2009 er første hele år det utvidete styret har fungert. Totalt har styret hatt 6 styremøter. Et foretaksmøte ble gjennomført våren Dessuten har styrets leder gjennom året hatt et antall møter med eier og administrasjon. Styret har lagt til grunn at gjeldende intensjon mht videre utvikling av virksomheten samt krav og forventninger som er lagt til grunn for vedtatt forretningsplan, skulle videreføres uendret. Styret har fått dette bekreftet i møte med eier. Etter 5 års drift er forretningsplanen moden for revisjon. Signal fra eier vil bli lagt til grunn for revidert forretningsplan som planlegges utarbeidet våren Høsten 2009 gjennomførte styret en studietur til Sverige for å lære mer om erfaringer med ulike måter å organisere VA sektoren på. At styret har kunnskap om dette er viktig i forbindelse med revisjonen av forretningsplan som er planlagt gjennomført i Turen var vellykket og ga god innsikt. Eiers krav til styret er økonomisk balanse eller et lite overskudd, nulltoleranse for kvalitets-avvik, en kostnadseffektiv og kompetent organisasjon med godt arbeidsmiljø, aktiv bruk av konkurranse i markedet og at bestiller skal være tilfreds. Etter relativt store endringer i rammebetingelser året før har 2009 vært preget av få fart på utvikling av virksomheten igjen. Omsetningen i 2009 var 199,1 mill kr. Netto driftsresultat ble 3,9 mill kr, ca 2 % av omsetningen. Medregnet finanstransaksjoner, bruk av avsetninger samt aktuarberegnet overskudd på innbetalt pensjon var virksomhetens totale overskudd 6,95 mill kr, eller ca 3,5 % av omsetningen. Styret foreslår at overskuddet disponeres ved at 3,0 mill kr settes av til disposisjonsfond for innkjøp av ny kombinert slam- og spylebil, 1 mill kr til fond for seniorpolitiske tiltak, 0,5 mill kr til fond for opplæring, kr 2,0 mill overføres til bykassen og 0.45 mill kr til fond for fremtidige pensjonsforpliktelser. Året 2009 har vært preget av å tilpasse produksjonen og få utviklingen av virksomheten i gang igjen etter omstillingene året før. Det har lykkes. Arbeidet med sertifisering etter ISO 9001 er videreført. Det Norske Veritas gjennomførte i desember sertifiseringsrevisjon i Bergen Vann KF. Revisjonen gikk svært bra og formelt diplom kommer våren Andelen oppdrag for andre enn VA etaten er fortsatt marginal. I 2009 bare ca 2 % av omsetningen. Virksomheten har heller ikke dette året hatt vesentlig kapasitet til utadrettet markedsaktivitet. I henhold til fremlagte rapporter har styret likevel inntrykk av at etterspørselen fra andre oppdragsgivere er økende. Arbeidsmiljøet kartlegges gjennom årlige medarbeiderundersøkelser og styret er fornøyd med at Bergen Vann KF fortsatt kan

19 19 vise til godt arbeidsmiljø og kun 7,3 % sykefravær. Dessuten med at resultatet på virksomhetens satsingsområder, for eksempel lekkasjereduksjon, ble svært bra i Virksomheten belaster ikke det ytre miljø. Bergen Vann praktiserer full likestilling mellom kjønnene og baserer rekruttering og avlønning på kandidatenes kvalifikasjoner og egnethet. Bergen Vann KF har en rekke ansatte med innvandrerbakgrunn og har god erfaring med det. Bergen kommunes regelverk følges ved rekruttering. Styret takker ansatte og ledelse for godt samarbeid og gode resultater i Innsatsen har vært stor og resultatet er blitt vellykket. Virksomheten har vist seg endringsdyktig og har levert god kvalitet og betryggende sikkerhet på vann- og avløpssektoren. Kundeundersøkelse utført av VA etaten bekrefter stigende tilfredshet hos byens innbyggere og Bergen Vann må selvfølgelig ta sin del av æren for dette. Bergen den 19. mars 2010 Styret i Bergen Vann KF Foran fra venstre: Anita Kristiansen, Eiler Macody Lund, Ragnhild Hedemann. Bak: Ranghild Stolt-Nilsen, Ole Dan Lundekvam(direktør) Trond Svendsen og Jørn Eggum var ikke tilstede da bildet ble tatt. Eiler Macody Lund styreleder Ole Dan Lundekvam, direktør Ragnhild Hedermann Jørn Eggum Randi Stolt Nielsen Trond Svendsen Anita Nysæther Kristiansen

20 20 Balanse Tall i hele kroner Noter Regnskap Regnskap EIENDELER Anleggsmidler faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Pensjonsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital disposisjonsfond Bundne driftsfond 0 0 Ubundne investeringsfond 0 0 Bundne investeringsfond 0 0 Regnskapsmessig mindreforbruk (drift) Regnskapsmessig merforbruk (drift) 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Likviditetsreserve 0 0 Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) 0 0 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) 0 0 Sum egenkapital GJELD Langsiktig gjeld pensjonsforpliktelser Andre lån Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld MEMORIAKONTI: Ubrukte lånemidler 0 0 Andre memoriakonti 0 0 Motkonto for memoriakontiene 0 0 Sum memoriakonti 0 0 Eiler Macody Lund, styreleder Ole Dan Lundekvam, direktør Ragnhild Hedermann Jørn Eggum Randi Stolt Nielsen Anita Nysæther Kristiansen Trond Svendsen

21 21 Økonomisk oversikt driftsregnskap Tall i 1000 kroner Noter Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Andre overføringer 2, Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm. tj.prod Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod Overføringer 2, Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk(-) / mindreforbruk

22 22 NOTER TIL SÆRREGNSKAP 2009 Note 1 Regnskapsprinsipper Kommunale foretak skal for hvert kalenderår utarbeide et særregnskap, jf. Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august Avslutningen av foretakets særregnskap skal følge Forskift av 15. desember 2000 nr om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) 9. De obligatoriske notene som skal utarbeides til særregnskapet framgår av 5 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommune) av 15. desember 2000, med unntak i 10 i Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august Obligatoriske noter er markert med paragrafhenvisning. Særregnskapet skal være avlagt av foretakets styre innen 15. februar året etter regnskapsåret. For å få dette til er det tatt med 12 måneder for enkelte typer utgifter og inntekter istedet for utgifter og inntekter i perioden Særregnskapet skal baseres på de regnskapsprinsipper som følger av kommuneloven og forskrifter for kommunale og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper. Det skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres for året, og anvendelsen av midlene. Særregnskapet skal føres etter anordningsprinsippet, dvs. at alle kjente utgifter/utbetalinger og inntekter/innbetalinger i året skal tas med i særregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når særregnskapet avsluttes. Unntak: for lån skal kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året føres i investeringsregnskapet. Regnskapet er altså finansielt rettet og viser endring arbeidskapital. Særregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger skal regnskapsføres brutto. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskaps-avleggelsen, registreres et anslått beløp i særregnskapet for vedkommende år. Justering i henhold til eksakt beløp foretas i det påfølgende regnskapsår. Omløpsmidler blir vurdert til laveste verdi av anskaffelsesverdi og antatt virkelig verdi. Anleggsmidler blir vurdert til anskaffelseskost, anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid er avskrevet lineært. Andre anleggsmidler (aksjer, andeler og utlån) er nedskrevet til antatt virkelig verdi når verdifallet ikke er forventet å være forbigående. Nedskrivning blir eventuelt reversert ved realisasjon av anleggsmidlet. I den kommunale regnskapsordningen gis ikke avskrivinger resultateffekt. Det er ordinære avdrag som har resultateffekt i kommuneregnskapet. Anordningsprinsippet tilsier et fokus på utgifter - ikke kostnader - og derfor er ikke lagerbeholdninger en balansepost i kommunene. Note 2 Spesifikasjon av overføringer mellom foretaket og kommunen Et kommunalt foretak er en del av kommunen som juridisk person. Det utarbeides imidlertid ikke et samlet konsernregnskap for Bergen kommune. Administrasjonen i Bergen Vann KF har selv ansvaret for å avslutte foretakets regnskap og framlegge dette for styret. Særregnskapet skal være avlagt av foretakets styre innen 15. februar året etter regnskapsåret. I Forskrift av 15. desember 2000 nr om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) 7 om konsolidert årsbudsjett, endret fra og med budsjettåret 2007, står følgende: et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) i et særregnskap for kommunale foretak som ikke er dekket inn over virksomhetens særregnskap i løpet av det år særregnskapet med manglende inndekning ble lagt fram, skal føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens budsjett for det påfølgende år. Dersom det regnskapsmessige merforbruket likevel ikke blir dekket inn i virksomhetens særregnskap, skal akkumulert regnskapsmessig merforbruk føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens budsjett for de påfølgende år inntil akkumulert regnskapsmessig merforbruk er dekket inn. Med kommunen menes her bykassen, der bykassen omfatter byrådsavdelingene med sentrale avdelinger og tilhørende resultatenheter, samt sentrale fellesposter. Tall i hele kroner Overført til bykassen Overført fra bykassen Netto Tilbakeførte omstillingsmidler for Seniormidler Totalt Bergen Vann KF har tilbakeført kr til bykassen, ref. Bystyresak 116/09. Dette gjelder tilbakeføring omstillingsmidler i forbindelse med overføring av mannskap fra Bydrift Bergen KF. Foretaket har videre fått overført seniormidler på kr fra bykassen.

23 23 Note 3 Sammenfattet oversikt over foretakets inntekter og utgifter og fordelingen av disse ( 10.4) I henhold til 10.4 i Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august 2006, gjeldende fra regnskapsåret 2007, skal foretaket gi en sammenfattet oversikt over hvordan foretakets inntekter og utgifter fordeler seg på henholdsvis egen kommune, interkommunale selskaper der egen kommune er deltaker, og andre. Tall i hele kroner Fordelt på: Oversikt over foretakets utgifter1) og fordelingen av disse Totalt Bykassen Bergen og Omland Havnevesen Bergen Parkering KF Bergen Vann KF2) Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Fordelte utgifter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Totalt ) Forutsatt at både utgifter og utbetalinger (bl.a. betalte avdrag) skal vises her. Utgiftene som vises er unntatt lønn, sosiale utgifter og avskrivninger ihht. forskriften 2) Foretaket har foretatt internbelastning i regnskapet for viderefaktureringsformål til bykassen v/vann- og avløpsetaten Tall i hele kroner Oversikt over foretakets inntekter3) og fordelingen av disse Fordelt på: Totalt Bykassen Bergen og Omland Havnevesen Andre Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Totalt ) Forutsatt at både inntekter og innbetalinger (bl.a. mottatte avdrag på lån) skal vises her. Inntektene som vises er unntatt brukerbetalinger ihht. forskriften Overføringer med krav til motytelse fordelt på andre i tabellen utgjøres i hovedsak av refusjoner knyttet til sykdom (sykepenger) Merverdiavgiftsproblematikk gjør at det ikke er mulig å vise helt korrekt fordeling av utgifter og inntekter slik registreringen i regnskapet foretas - merverdiavgiftskorrigeringer registreres ikke på kunder eller leverandører

24 24 Note 4 Endring arbeidskapital ( 5.1) ANSKAFFELSE OG ANVENDELSE AV MIDLER Tall i 1000 kroner Regnskap Regnskap Anskaffelse av midler inntekter driftsdel Inntekter investeringsdel 0 0 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel Utgifter investeringsdel 0 0 Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Endring i arbeidskapital Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler 0 0 Endring i arbeidskapital SPESIFIKASJON AV ENDRING ARBEIDSKAPITAL Tall i 1000 kroner Regnskap Regnskap Kortsiktige fordringer Endring kortsiktige fordringer Premieavvik Endring premieavvik Betalingsmidler Endring betalingsmidler Endring omløpsmidler Kortsiktig gjeld Endring kortsiktig gjeld (økning -, reduksjon +) Endring arbeidskapital Foretakets arbeidskapital, definert som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, var pr på kr Arbeidskapitalen har økt siden I tidligere avlagte regnskap ble det gjort en omklassifisering fra omløpsmidler til kortsiktig gjeld (kasssakredittlån), da posten: Kasse, postgiro og bankinnskudd kom ut med negativt beløp. Fra og med regnskapsåret 2008 vil dette ikke lengre bli gjort. Note 5 Pensjon ( 5.2 og 13-3) Prinsipper for regnskapsføring av pensjoner reguleres av 13 i Forskrift om særregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner av Beregning av pensjonskostnadene er utført av aktuar i Bergen kommunale pensjonskasse (BKP). Denne beregningen tar utgangspunkt i forskriften, samt de beregningsforutsetninger som er fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet. Årets netto pensjonskostnad (F 13-1 bokstav C) Tall i hele kroner Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) Årets pensjonspremie til betaling Årets premieavvik Arbeidsgiveravgift av årets premieavvik Årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift I løpet av året føres innbetalt pensjonspremie som utgift. Årets pensjonskostnad utregnes ved årsslutt ihht. mottatt aktuaroppgave. Som årets netto pensjonskostnad medregnes nåverdien av årets pensjonsopptjening tillagt rentekostnader av påløpte pensjonsforpliktelser, og fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene. Differansen mellom innbetalt premie og beregnet pensjonskostnad (inkl. adm. kostnader) er årets premieavvik. For 2009 er innbetalt premie høyere enn beregnet pensjonskostnad. Årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift er derfor ført som inntekt (-) i årets driftsregnskap. Motpost er omløpsmidler i balanseregnskapet.

25 25 Balanse (F 13-1 bokstav E) Tall i hele kroner Pensjons-poster Arbeidsgiver-avgift Balanseført (inkl arb.g.avg.) Brutto påløpt pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Årets premieavvik Premieavvik tidligere år Årets amortisering av tidligere års premieavvik Akkumulert premieavvik (inkl. amortisering) Som årets pensjonsopptjening regnes nåverdien av den andel av fremtidige pensjonsytelser, inklusive verdien av fremtidig lønnsvekst og pensjonsreguleringer, som foretakets ansatte har opptjent rettigheter til i regnskapsåret. Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser inngår i foretakets balanse. Pensjonsmidler er ført opp som anleggsmidler. Pensjonsforpliktelser og beregnet arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse er ført opp under langsiktig gjeld. I henhold til 13-4 kan balanseført premieavvik resultatføres (oppløses) på følgende to måter: 1. Hele premieavviket resultatføres i påfølgende regnskapsår. 2. Resultatføringen av premieavviket fordeles lineært over 15 år (amortisering) Beregnet arbeidsgiveravgift av resultatført premieavvik behandles tilsvarende. Det er vedtatt at resultatføringen av premieavviket fordeles lineært over 15 år (amortisering) ihht. pkt. 2, og dette vedtaket er bindende for håntering av senere års avvik. Amortisering av balanseført premieavvik fra tidligere år er foretatt i 2009 med kr inkl. arbeidsgiveravgift. Dette er utgiftsført i driftsregnskapet med motpost omløpsmidler i balanseregnskapet. Akkumulert premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift og amortisering kr , er balanseført pr som omløpsmidler. Beregningsforutsetninger Forventet avkastning på pensjonsmidler (F 13-5 bokstav F) 7,00% 6,50% Diskonteringsrente (F 13-5 bokstav E) 6,00% 5,50% Forventet årlig lønnsvekst (F 13-5 bokstav B) 4,23% 3,79% Forventet årlig G- og pensjonsregulering (F 13-5 bokstav C og D) 4,23% 3,79% Estimatavvik Tall i hele kroner Pensjons-midler Pensjonsforpliktelser Estimert Ny beregning Årets estimatavvik ( ) Estimatavvik fra tidligere år Amortisert i år Akkumulert estimatavvik Netto Estimatavvik for pensjonsforpliktelser beregnes som avviket mellom balanseførte tall pr og ny beregning basert på justerte beregningsforutsetninger pr Estimatavvik for pensjonsmidler beregnes som avviket mellom balanseførte tall for pensjonsmidler pr og faktiske pensjonsmidler pr Estimatavvik amortiseres med 1/15 av resterende avvik pr. år. Amortisering av estimatavvik skjer gjennom justering av anleggsmidler og langsiktig gjeld og påvirker ikke resultatet (driftsregnskapet).

26 26 Note 6 Fordring/krav mot kommune/kommunale foretak ( 5.4 og 10.31) Spesifikasjon av fordring/krav mot kommune/kommunale foretak pr Tall i 1000 kr Kortsiktig fordring Langsiktig fordring Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Netto (fordring +, gjeld-) Bykassen Bergen og Omland Havnevesen Totalt ) Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak Mellomværende som er registrert gjennom kunde- og leverandøreskontro er i tabell lagt på henholdsvis kortsiktige fordringer og gjeld. Når det gjelder andre kortsiktige fordringer og gjeldsposter - så bokføres disse samlet på en balansekonto for fordringer. I tabellen er imidlertid mellomværende ført opp i korrekt kolonne. Note 7 Lånegjeld Tall i 1000 kr Lånegjeld Gjeld pr Nytt låneopptak 0 Betalte avdrag 426 Gjeld pr Bergen Vann KF har overtatt en del kjøretøy fra Bydrift Bergen KF i 2008 og har i den forbindelse overtatt lån knyttet til disse kjøretøyene. Langsiktig lånegjeld til Lånefondet er redusert pr grunnet betalte avdrag Bergen Vann KF tilfredsstiller kommunelovens krav til minimumsavdrag (jf. kommunelovens 50.7). Note 8 Fond ( 5.6) og oversikt over avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger og bruk av avsetninger Tall i 1000 kr Avsetninger: Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond 0 Avsatt til likviditetsreserven 0 Regnskapsmessig mindreforbruk Sum avsetninger Bruk av avsetninger: Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond -500 Bruk av bundne fond 0 Bruk av likviditetsreserven 0 Sum bruk av avsetninger Til avsetning senere år: Regnskapsmessig merforbruk 0 Netto avsetninger 6 450

27 27 Spesifikasjon av avsetninger, bruk og beholdning fond Tall i 1000 kr Pr Avsetning Bruk Pr Disposisjonsfond Bundne driftsfond Sum fond Note 9 Kapitalkonto ( 5.7 ) Debet (reduksjon) Tall i 1000 kr Tall i 1000 kr Kredit (økning) Kapitalkonto pr Avdrag på utlån Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelse Avdrag lån 426 Avskrivninger 814 Kapitalkonto pr Kapitalkonto pr er kr Det er skjedd en reduksjon av kapitalkontoen gjennom året 2009 på av anleggsmidler eller økning langsiktig gjeld medfører en reduksjon av kapitalkonto. kr Reduksjon Note 10 Ytelser til ledende personer ( 10.5) Det skal fra og med regnskapsåret 2009 gis opplysninger i note om ytelser til ledende personer i samsvar med lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) 7-31, 7-31b og Det forutsettes at kommunale foretak skal forholde seg til notekravene som gjelder øvrige foretak dvs og 7-32, og ikke de utvidede notekravene som gjelder store foretak. Ytelser til ledende personer Tall i 1000 kr Lønn Pensjons-kostnader Andre godtgjørelser Daglig leder Styret Sum Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til daglig leder, styreformann eller andre nærstående parter.

28 28 Revisjonsberetning 2009

29 29

30 30

31 31 Bergen Vann KF skal være en bærekraftig virksomhet hvor miljøet fokuseres.

32 Foto: Helge Skodvin Trykk: Molvik Grafisk Bergen Vann KF Besøksadresse: Spelhaugen Fyllingsdalen Telefon: faks: Egne nettsider: