Innhold. Generelt... 5 Organisasjon... 6 Organisasjonskart... 7

Transkript

1 1Årsmelding 1

2 2 Innhold Generelt Organisasjon... 6 Organisasjonskart... 7 Vannproduksjon... 8 Vanndistribusjon... 8 Avløpsrensing... 9 Avløpstransport... 9 Kvalitet og beredskap Avløpstransport Optimalisering av prosesser gir gevinst Kjemikalieprosjektet på Avløpsrensing FAKTA - energi Bergen Vann KF Styrets beretning for Balanse Driftsregnskap Investeringsregnskap Noter til særregnskap Revisjonsberetning... 30

3 3

4 4

5 5 Generelt Foretakets formål Bergen Vann KF skal sørge for en god, tilstrekkelig og sikker vannforsyning, og en god og miljømessig riktig avløpshåndtering. Foretakets visjon Bergen Vann KF den ledende VA-operatøren på Vestlandet. Foretakets forretningsidé Bergen Vann skal: Være en profesjonell, kundeorientert VA-operatør. Tilby VA-tjenester til offentlige og private kunder i vestlandsregionen. Være konkurransedyktig på faglig kvalitet og kostnadseffektivitet. Drive med vannproduksjon, laboratorietjenester, vanndistribusjon, avløpstransport, avløpsrensing og slamhåndtering. Ta totalansvar for drift, vedlikehold, rehabilitering og utvikling av VA-infrastruktur. Være kompetansesenter for VA-faglig opplæring. Hvem er Bergen Vann KF? Bergen Vann KF er leverandør av kostnadseffektive drift- og vedlikeholdstjenester til vann- og avløpsanleggene i Bergen kommune. Vann- og avløpsetaten representerer eier av anleggene. Bergen Vann KF ble opprettet 1. juli Hjemmel for stiftelsen av foretaket er Kommuneloven kap. 11. Hovedmål (hovedfokus) for foretaket Være VA-etatens partner og totalleverandør av drift, vedlikehold og rehabilitering. Betjene flere kunder med utfordrende oppdrag. Ha kompetente, motiverte medarbeidere med tilstrekkelig kapasitet. Bli ledende og faglig i front på våre kjernetjenester ifht kvalitet, sikkerhet og effektivitet. Oppnå gjeldende økonomiske resultatkrav. Legge vekt på å være langsiktig, handlekraftig, pålitelig og omtenksom. Oppfylle eiers krav til foretaket.

6 6 Organisasjon Årsverk 137,5 Fast ansatte 141 Midlertidige ansatte 8 Lærlinger 4 Kvinner 26 Menn 112 Overtid timer Sykefravær timer

7 7 Organisasjonskart Daglig leder stab Kvalitet og Beredskap felles tjenester seksjon vannproduksjon seksjon vanndistribusjon seksjon avløpstransport seksjon avløpsrensing plan Vannproduksjon INGENIØR STAB DL sone nord og TEKNOLOGI VANNLABORATORIET DL sentrum drift transportnett DL sone syd DL nord nettjenester DL sone vest DL sør DL vest tekniske tjenester

8 8 Vannproduksjon Mål Levere bruksmessig godt og hygienisk trygt drikkevann. Oppgaver Produksjon av bruksmessig godt og hygienisk trygt drikkevann. Innhenting av vannprøver. Kontroll av vannkvaliteten. Utføre laboratorietjenester, både kjemiske og bakteriologiske analyser. Fakta Driftet og vedlikeholdt seks vannbehandlingsanlegg; Svartediket, Kismul, Espeland, Sædalen, Jordalsvatnet, Risnes og fire reservevannverk og ett nødvannverk. Produserte 36,0 millioner kubikkmeter med drikkevann pr år eller 1142 liter i sekundet. Forsynte 96 % av Bergens innbyggere med drikkevann ( mennesker). Laboratoriet foretok analyser av vannkvaliteten på det kommunale drikkevannet. I tillegg foretok laboratoriet analyser for eksterne kunder. Det ble i 2011 foretatt totalt ca rutineanalyser av kvaliteten på det kommunale drikkevannet. Alle anlegg har levert et hygienisk trygt og godt vann. Vanndistribusjon Mål Sikre at abonnentene får tilstrekkelig drikkevann med riktig trykk og kvalitet. Oppgaver Drift og vedlikehold av vannledningsnettet i Bergen kommune. Overvåking og kontroll av vannkvalitet i forsyningssystemet. Service overfor abonnentene inklusiv kapasitetsberegning, tilkobling, midlertidig vannavslag, håndtering av problemer med kvalitet og trykk. Reparasjon av vannledningsbrudd. Lekkasjekontroll. Fakta Tilsyn og kontroll av 3500 brannhydranter og 4500 brannventiler. Reparert 250 hydranter og brannventiler. Reparert 246 vannledningsbrudd. Reparert over 200 mindre lekkasjer på det offentlige ledningsnett. Påvist over 300 vannlekkasjer på private stikkledninger. Tilsyn, vedlikehold og reparasjon av 79 vannpumpestasjoner. Tilsyn og vedlikehold av 30 rentvannsbasseng med samlet kapasitet på m 3. Hånerte over 1000 abonnenthendvenelser om vannmengde, trykk og kvalitet. Rengjøring 150 km vannledninger. Utført 230 anboringer og vannavslag for private rørleggerforetak.

9 9 Avløpsrensing Mål Ta hånd om avløpsvann og slam slik at miljøskade og sjenerende forhold ikke oppstår. Oppgaver Knappen avløpsrenseanlegg skal tilfredsstille fosforkravet i Forurensingsforskriften 14. Sagstad, Totland og Kaland skole skal tilfredsstille 90 % fosforfjerning som årsmiddel, med seks døgnprøver i året. De resterende anleggene skal drives optimalt ut i fra tilgjengelig utstyr på anleggene for å sikre en høyest mulig renseprosent. Utslipp av urenset avløpsvann grunnet driftsstans på hovedrenseanleggene og de biologisk/kjemiske anleggene skal være eliminert innen 4 timer og innen 24 timer på de øvrige anleggene. Samtlige anlegg skal drives og vedlikeholdes slik at det ikke oppstår utilsiktede driftsrelaterte luktulemper for omgivelsene. Prøvetaking skal utføres etter godkjente/akkrediterte instrukser og prosedyrer. Avløpsslam skal disponeres i samsvar med gjødselvareforskriften. Avløpstransport Mål Transportere avløpsvannet på en slik måte at det ikke oppstår miljøskade eller sjenerende forhold. Oppgaver Drift og vedlikehold av avløpsnettet i Bergen kommune. Overvåking og vedlikehold av pumpestasjoner. Søk etter feilkoplinger og lekkasjer. Reparasjon av utstyr og anlegg. Organisere tømming av septiktanker. Service overfor publikum inklusiv forgreninger. Fakta Periodisk tilsyn og vedlikehold av 140 avløpspumpestasjoner. Utført års-/og halvårskontroll på 284 pumper. Rørinspisert 53 km ledning. Pluggkjørt 18 km trykkledning. Høytrykkspylt 36 km gravitasjonsledning. Tilsyn og kontroll av 308 overløpskummer. Tilsyn og rensk 133 bekkeinntak. Tømt 3164 slamavskillere. Fakta Drift og vedlikehold av: 1 Kjemisk renseanlegg: Knappen, fem mekaniske hovedanlegg: Garnes, Kvernevik, Ytre Sandviken, Holen, Flesland, 10 mindre mekaniske + seks slamavskillere, tre biologisk/kjemiske renseanlegg + Rådalen slambehandlingsanlegg. Slamproduksjon Knappen: 6215 tonn (30 %TS) tonn av dette ble kalket og hygienisert på slamanlegget i Rådalen. Dette er levert til tildekning av veifyllinger og opparbeidelse av grøntarealer langs skogsbilveier. Resten av Knappenslammet ble levert til ekstern kompostering (Bioplan - Eidfjord og Miljøkompost - Sløvågen). Det ble levert m 3 septikkslam m 3 fett i Rådalen. Septikslammet ble avvannet og 285 tonn ble levert til kompostering i Sløvågen. 57 tonn avvannet fett er levert til Bioplan - Eidfjord. I 2011 ble det målt, renset 51.4 millioner kubikkmeter avløpsvann. Det ble produsert ca 1732 tonn rist-/silgods inkl. sand fra luftede sandfang. Prøvetakingsplan: 1362 prøver og 4986 analyser. Kvalitet og Beredskap Mål Utbedring og vedlikehold av elektro- og automasjonsinstallasjoner. Kontinuerlig forbedring av Bergen Vanns aktiviteter gjennom utvikling og vedlikehold av vårt felles interne kvalitetssystem, internrevisjoner, risikoanalyser og beredskapsplanverk. Oppgaver/fakta Seksjon for Kvalitet og Beredskap har det overordnede ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle Bergen Vanns felles system for kvalitetsstyring og kontinuerlig forbedring i bedriften. Bidrar til utforming og revisjon av Bergen Vann KFs kvalitetssystem inkludert elektronisk hendelsesrapportering. Gjennomføring av internrevisjoner, oppdatering av beredskapsplaner og risikoanalyser.

10 10 Avløpstransport Avløpspumpestasjonene i Bergen varierer svært i alder og kvalitet. Ti utvalgte problemstasjoner, som alle hadde mange stopp i 2010, har vært prioritert med tanke på oppfølging og gjennomføring av forbedringstiltak i Hensikten har vært å redusere antall timer nedetid og dermed redusere mengden urenset avløpsvann som slippes ut via overløpet i stasjonene. Gjennomførte tiltak kan for eksempel være installasjon av nye pumper, ny elektro/ automatikk-utrustning, justering av frekvensomformere mm i stasjonen. Totalutslippet av urenset avløpsvann viste en tydelig reduksjon i forhold til 2010 fram til og med andre tertial I tredje tertial hadde vi dessverre to uheldige hendelser. To undersjøiske dykkerledninger, en i Gravdal og en i Store Lungegårdsvann, gikk tett på grunn av store mengder grus og stein. Begge ledningene måtte skiftes ut og det tok tid. I mellomtiden måtte avløpet gå i overløp. Dette står alene for 1364 timer av totalt 2538 timer overløpsdrift i Nedetidsprosjekt Grafikken viser reduksjon av antall timer nedetid som er resultatet av gjennomførte tiltak på 5 av de utvalgte pumpestasjonene fra 2010 til Nedetid 2011, etter tiltak Nedetid 2010, antall timer Krohnåsen PSP Strandveien PSP Oterveien PSP Holbergskaien PSP Wollfsgate PSP

11 11 Optimalisering av prosesser gir gevinst De siste årene har Bergen Vann KF i samarbeid med Sintef utført optimaliseringsforsøk på noen av våre vannbehandlingsanlegg. Forsøkene har inngått som en del av det EU-finansierte programmet Techneau ( Hovedfokuset i dette programmet var: "Safe Drinking Water from Source to Tap". Det er gjort et omfattende arbeid med kart legging av råvannkvalitet og rentvannskvalitet, dokumentasjon av renseeffekter, kartlegging av kjemikaliebehov etc. Dette samarbeidet har allerede gitt oss mye ny kunnskap. Vi har for noen av anleggene klare indikasjoner på at det kan brukes mindre kjemikalier uten at det går ut over vannkvaliteten. Vi har lært anleggene bedre å kjenne og ikke minst øket vår kompetanse. Som en fortsettelse av dette arbeidet har to av våre medarbeidere som en del av sin fagskoleutdanning i prosesskjemi-faget, utført et prosjektarbeid på Svartediket vannbehandlingsanlegg. Her har en oppnådd inntil 30 % reduksjon i bruken av koaguleringskjemikaliet. Generelt har fokus på optimal kjemikaliebruk gitt reduksjoner for alle anleggene.

12 12 Kjemikalieprosjektet på Avløpsrensing De siste årene har det vært fokusert sterkt på det å redusere forbruk av kjemikalier som benyttes til fellingsprosessen på Knappen. Knappen RA er et mekanisk/kjemisk avløpsrenseanlegg for bergensere. Prosessene i anlegget er til dels mekaniske med grovrister og sand og fettfang. Etter dette rensetrinnet tilsettes fellingsmidler for å felle ut fosfor i avløpsvannet. Kravet er at det skal fjernes 90 % fosfor i forhold det som tilføres anlegget pr år. Tidligere hadde vi fri tilgang på lokale fellingsmidler. Dette kom fra Blikkvalseverket som leverte beisevæske, og kalk fra Norgas. Vi betalte kun lokal transport til anlegget og drev anlegget også som destruksjonsanlegg for avfallsprodukter fra lokal industri. Kombinasjonen av beisevæsken og kalken gjorde det mulig å oksydere det toverdige jernet i beisevæsken til treverdig aktivt fellingsmiddel. Dette er historie, begge bedriftene er lagt ned. Vi har derfor hatt et økende fokus på forbruk og kostnader. I 2010 hadde vi et fellingsprogram som var noenlunde representativt for avløpsrenseanlegg generelt. I 2011 har vi hatt én person dedikert til å fokusere på alternative justeringer. Totalt sett ble det i 2011 testet ut sju forskjellige doseringsprogram. Vi har tatt i bruk kombinasjoner av to ulike kjemikalier. Disse doseres ulikt avhengig av vannmengde og tid på døgnet. Vi har opprettholdt renseeffekten på anlegget, samtidig som forbruk av fellingsmidler er redusert i størrelsesorden % = ca.0.4m NOK. Parallelt med dette fokuserer vi også på andre tiltak for å optimalisere driften av anlegget. Arbeidet videreføres i 2012.

13 13 Redusere forbruk av kjemikalier

14 14 FAKTA - energi Avløpsmengde i 2009 var om lag 10,0 mill. m 3. Dette gir ca. 0,34 kwh/m 3 behandlet avløpsvann. Avløpsmengde i 2011 var om lag 12,6 mill. m 3. Dette gir ca. 0,19 kwh/m 3 behandlet avløpsvann. Med andre ord en strømreduksjon på 44 % pr. m 3 behandlet avløpsvann. I grove trekk er det utført tiltak ved: belysning i anlegg ventilasjon innløpspumper driftstider i prosess I 2011 har vi fokusert på reduksjon av effektforbruk ved Knappen RA. Det er byttet ca. 500 armaturer ved anlegget. Hver enkelt av de gamle armaturene hadde et effektforbruk på ca. 180 W. Dette gir et forbruk på om lag 90 kw. De nye LED-armaturene har et effektforbruk pr. stk. på 60 W, som gir et forbruk på 30 kw. En reduksjon på 65 %. I tillegg til redusert effektforbruk gir den nye belysningen et bedre lys. (godkjent lysmengde, noe vi ikke klarte alle steder med de gamle armaturene). Forbruk ved Knappen RA var i 2009 på 3,38 mill. kwh. For året 2011 endte forbruket på 2,45 mill. kwh. Tiltakene har gitt en reduksjon på gode 27 %. En stor del av belysningen ved Knappen RA var moden for utskifting. Lamper manglet deksel, hadde jordfeil, virket ikke, mm. I stedet for å bytte til armaturer lik den typen som var der, besluttet man å bytte til belysning med LED-teknologi. Ved ventilasjonsanlegget er det etablert nattsenking mellom klokken 1500 og 0600, endring i temperaturstyring, endring i luftstrømmer, mm. Dette gir redusert forbruk til viftemotorer samt redusert forbruk til varmebatteri. Pumper i innløp er skiftet ut og forbruk for å flytte en kubikk avløpsvann er redusert med om lag 20 %. I prosessanlegget er gangtider redusert og pausetider økt ved diverse omrørere, som også gir et redusert forbruk Årsforbr. kwh Holen RA Årsforbr. kwh Knappen RA TOTAL 2009 TOTAL 2010 TOTAL 2011

15 15 Strømreduksjon på 44 % pr. kubikk behandlet avløpsvann

16 16

17 17 Direktørens beretning for 2011 Bergen Vann KF er et av Norges største operatørselskap på VA-sektoren. Selskapet har et stort og variert fagmiljø og er aktiv medspiller til fagmiljøet også på nasjonalt nivå. Selskapet har ansvar for drift og vedlikehold av alle Bergen kommunes VA-anlegg og utfører dessuten tjenester for andre oppdragsgivere. Bergen Vann er i løpende faglig og miljøteknologisk utvikling. Det er helt nødvendig for å opprettholde vår posisjon som en profesjonell og kundeorientert VA-operatør som er konkurransedyktig både på faglig kvalitet og kostnadseffektivitet. Våre kjerneområder er produksjon og distribusjon av drikkevann, laboratorietjenester, transport og rensing av avløpsvann og håndtering av slam, samt å være et kompetansesenter på Vestlandet for VA-faglig opplæring. Nøkkelverdier som legges til grunn ved utøvelsen av virksomheten kan oppsummeres i ordene; handlekraft, langsiktig, omtenksom og pålitelig. Det åttende året i Bergen Vann KF sin historie er nå passé. I løpet av året er selskapets strategiplan revidert og oppdatert i henhold til nye signal fra eier om forventninger fremover. Gjeldende strategi plan for årene fra 2011 til 2014 er utviklet gjennom stor grad av medvirkning fra medarbeiderne. Våre fem overordnede mål områder er: Å være VA-etatens partner som totalleverandør av drift, vedlikehold og rehabilitering Å betjene et eksternt marked med utfordrende oppdrag fra flere kunder Å ha kompetente og motiverte medarbeidere og tilstrekkelig kapasitet i organisasjonen Å bli ledende og faglig i front på våre kjerneområder ift. kvalitet, sikkerhet og effektivitet Å oppnå gjeldende resultatkrav på økonomiområdet Krav fra eier om å betjene flere kunder i et eksternt marked med våre tjenester på forretningsmessig grunnlag, gjør også at rekruttering av flere kompetente medarbeidere er helt nødvendig. Og markedet finnes. Kravet til kommunene om kvalitet på VA-området bare øker. Etterspørselen etter våre tjenester vil også øke etter som årene går, fordi også eksterne sliter med å få rekruttert fagfolk til VA-området. Det er viktig at en sterk aktør som Bergen Vann har kapasitet og kompetanse til å yte nødvendig bistand til de som trenger det. Etter flere forsøk merker vi at rekruttering av kompetente VA-fagfolk er vanskelig i konkurranse med markedet. Selv om allsidige oppgaver og et stort fagmiljø tross alt gjør det lettere for oss å rekruttere enn for mindre kommuner med lite fagmiljø, må Bergen Vann på sikt gjøres i stand til å konkurrere om fagfolkene på like vilkår med det øvrige arbeidsmarked. Hvis ikke blir virksomheten gradvis svekket. Det er i så fall en utvikling som verken Bergen kommune eller andre oppdragsgivere vil være tjent med. Kvalitet er i fokus og i løpet av året er laboratoriet blitt akkreditert og oppfyller nå formelle krav til å delta i konkurranser. Bergen Vanns ISO 9001 sertifikat er videreført gjennom periodisk revisjon utført av Veritas desember Utgangspunktet er det beste og vi må nå gjøre vårt ytterste for å holde posisjonen. Ved felles innsats har vi gjennomført 2011 med stil. Vi har holdt fokus på våre satsingsområder og levert gode resultater. Jeg vil takke ansvarsbevisste og innsatsvillige medarbeidere i Bergen Vann for god innsats i året som har gått. Gjennom ulike strategier og tiltak innenfor hvert av disse områdene skal vi befeste vår posisjon og bevege oss ennå nærmere vår visjon om å være "den ledende VA-operatøren på Vestlandet" Ole Dan Lundekvam direktør Året 2011 har vært utfordrende for Bergen Vann. Noe avgang og relativt stort sykefravær gjennom året har redusert kapasiteten både i administrasjon og produksjon. Det har vært nødvendig å prioritere strengt. En relativt stor andel av de ansatte (> 25 %) er over 60 år. Dermed er rekruttering en av de største utfordringene fremover. Anleggene blir mer komplekse og krav til kvalifisert drift og vedlikehold øker. Fire store avløpsrenseanlegg er for tiden under oppgradering og vil kreve tilstrekkelig antall kompetent personell.

18 18 Styrets beretning for 2011 Styret i Bergen Vann KF har hatt seks ordinære møter. Styrets leder har også hatt møter med eier. Det er ikke avholdt foretaksmøte med eier. I løpet av våren 2011 er forretningsplan for Bergen Vann KF fra 2005 revidert. Oppdaterte signal fra eier om forventninger til utviklingen i BV er lagt til grunn. BV skal ikke omdannes til aksjeselskap og konkurranseutsettes. BV skal derimot fortsette som kommunalt foretak. Imidlertid krever eier øket satsing på markedsføring og øket omsetningen mot eksterne kunder. Eiers krav til resultatforhold til VA-etaten, er et regnskap i balanse (jfr. lov om VA-gebyr). Forholdet til eksterne kunder er av forretningsmessig karakter hvor eier forventer overskudd. Det forventes at hele eller deler av dette overskuddet blir tilført bykassen. Arbeid innenfor VA-gebyrområdet må skilles fra forretningsvirksomheten. Dette stiller særlige krav til økonomistyring og rapportering. Totalomsetningen i 2011 var kr 212,8 mill. Driftsregnskapet viser et mindreforbruk på kr 2,8 mill. hvorav kr 1,8 mill. skyldes endring i premieavvik og kr 1 mill er overskudd generert fra virksomheten utenfor selvkostområdet. VA-etaten er hovedoppdragsgiver og andelen ekstern omsetning er fortsatt marginal. Salg til eksterne aktører utenfor selvkostområdet var kr 9,4 mill, eller ca 4,4 % av total omsetning i Overskuddet fra denne delen av omsetningen ble kr 1 mill. Bykassebudsjettet forutsetter kr 2 mill i overføring fra BV i Vedtaket lar seg dermed ikke oppfylle fullt ut. Styret foreslår at overskuddet disponeres slik at kr 1 mill overføres til bykassen og at de resterende kr 1,8 mill settes av til disposisjonsfond for fremtidige pensjonsforpliktelser. Investeringsregnskapet viser et overskudd på kr grunnet gevinst på salg av transportmidler. Styret foreslår at totalt kr overføres til bundet investeringsfond. Beløpet inkluderer overskudd fra 2010 på kr Kapasiteten har vært for knapp til å utføre eksterne oppdrag i større omfang. Etterspørselen synes likevel å være økende. I andre deler av landet ser vi at drift og vedlikehold på VA-området i økende grad blir satt over til større operatørfirma. Satsing på markedsføring for å øke ekstern aktivitet vil avklare om markedet nå er begynt å modne. Arbeidsmiljøet kartlegges gjennom årlige medarbeiderundersøkelser. Styret registrerer med bekymring at sykefraværet har økt vesentlig, fra 5,5 % året før til 9,2 % i Det vil bli satt fokus på å finne årsaken til dette. Forebyggende arbeid med sikte på å redusere sykefraværet vil bli prioritert. Periodisk andre gangs revisjoner gjennomført av Veritas og avdekket ingen alvorlige avvik. BVs sertifikat ihht ISO 9001 står dermed fortsatt. Styret er tilfreds med resultatet på virksomhetens prioriterte satsingsområder. Systematisk arbeid med lekkasjereduksjon førte totalt til at forbruket i 2011 er redusert til 36,0 mill m 3, ca 3 mill m 3 bedre enn årets krav fra etaten. Systematisk arbeid for å redusere energibruken ga 3,2 mill kwh (tilsv. ca kr 2,3 mill) i spart strøm, eller ca 10 % i forhold til totalforbruket i Ellers bekrefter VA-etatens kundeundersøkelse også i 2011 stigende tilfredshet hos byens innbyggere, og Bergen Vann har selvfølgelig også sin del av æren for dette. BV sitt fortrinn er vår kompetanse på virksomhetens kjerneområder. BV ønsker å være et senter for VA-kompetanse på Vestlandet. Vi ønsker å bidra til bedre VA-drift også i andre kommuner. I samarbeid med Norsk Vann på nasjonalt nivå er det inngått rammeavtale om å tilby kompetanse givende kurs på Vestlandet. Et separat resultatområde er opprettet for formålet. Kursene vil bli gjennomført i samarbeid med DIHVA, et interkommunalt selskap hvor Bergen er største eier. BVs mål er å begrense skadelig belastning fra vann og avløp på ytre miljø gjennom optimal drift av VA-anleggene. Arbeidsområdet er geografisk spredt og transport er nødvendig. Relativt mange kjøretøy og andre mobile redskap er nødvendig for å

19 19 gjøre jobben. Anskaffelser og forvaltning av kjøretøy og redskap følger Bergen kommunes miljøpolicy. Bergen Vann praktiserer full likestilling mellom kjønnene og baserer rekruttering og avlønning på kandidatenes kvalifikasjoner og egnethet. Av 135 ansatte ved utgangen av 2011 var 18 % kvinner. BV har vært aktiv på å rekruttere fagfolk med innvandrerbakgrunn. Bergen kommunes regelverk følges ved rekruttering. Styret mener at BV KF i 2011 har oppfylt eiers krav og forventning om å være en kostnadseffektiv og kompetent organisasjon med godt arbeidsmiljø, en aktiv bruker av konkurranse i markedet, med nulltoleranse for kvalitetsavvik, og med fokus på at bestiller skal være tilfreds. Styret takker ansatte og ledelse for godt samarbeid og gode resultater i Bergen, 3. februar 2012 Styret i Bergen Vann KF Eiler Macody Lund styreleder Ole Dan Lundekvam direktør Ragnhild Hedemann Jørn Eggum Randi Stolt-Nielsen Anita Nysæther Kristiansen Trond Svendsen

20 20 Balanse tall i hele kroner noter regnskap regnskap eiendeler anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg 0 0 utstyr, maskiner og transportmidler utlån 0 0 Pensjonsmidler sum anleggsmidler omløpsmidler Kortsiktige fordringer premieavvik Kasse, postgiro, bankinnskudd sum omløpsmidler sum eiendeler egenkapital og gjeld egenkapital Disposisjonsfond Bundne driftsfond 0 0 ubundne investeringsfond 0 0 Bundne investeringsfond 0 0 regnskapsmessig mindreforbruk regnskapsmessig merforbruk 0 0 udisponert i investeringsregnskapet udekket i investeringsregnskapet 0 0 Kapitalkonto endring i regnskapsprinsipp som påvirker ak (drift) 0 0 endring i regnskapsprinsipp som påvirker ak (investering) 0 0 sum egenkapital gjeld langsiktig gjeld pensjonsforpliktelser andre lån Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Kassekredittlån 0 0 annen kortsiktig gjeld premieavvik 0 0 sum kortsiktig gjeld sum gjeld sum egenkapital og gjeld memoriakonti ubrukte lånemidler 0 0 andre memoriakonti 0 0 Motkonto for memoriakontiene 0 0 sum memoriakonti 0 0 Eiler Macody Lund, styreleder Ole Dan Lundekvam, direktør Ragnhild Hedermann Jørn Eggum Randi Stolt Nielsen Anita Nysæther Kristiansen Trond Svendsen

21 21 Driftsregnskap tall i 1000 kroner noter regnskap justert Budsjett vedtatt Budsjett regnskap driftsinntekter andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse sum driftsinntekter driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i foretakets tj.prod Kjøp av tjenester som erstatter foretakets tj.prod Overføringer 2, avskrivninger Fordelte utgifter sum driftsutgifter Brutto driftsresultat eksterne Finansinntekter renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån sum eksterne finansinntekter eksterne FinansutgiFter renteutgifter og låneomkostninger avdrag på lån utlån sum eksterne finansutgifter resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger netto driftsresultat Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond sum bruk av avsetninger avsetninger Overført til investeringsregnskapet avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk avsatt til disposisjonsfond avsatt til bundne fond sum avsetninger regnskapsmessig merforbruk(-) / mindreforbruk

22 422 Investeringsregnskap tall i 1000 kroner noter regnskap justert Budsjett vedtatt Budsjett regnskap inntekter Salg driftsmidler og fast eiendom andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer andre overføringer renteinntekter, utbytte og eieruttak sum inntekter utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer og tjenester som inngår i foretakets tj.prod Kjøp av tjenester som erstatter foretakets tj.prod Overføringer renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter sum utgifter Finansieringstransaksjoner Regnskap avdrag på lån utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket avsatt til ubundne investeringsfond avsatt til bundne fond sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Finansiering Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av bundne driftsfond sum finansiering udekket (-) / udisponert

23 235 Noter til særregnskap 2011 note 1 regnskapsprinsipper Kommunale foretak skal for hvert kalenderår utarbeide et særregnskap, jf. Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august avslutningen av foretakets særregnskap skal følge Forskift av 15. desember 2000 nr om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) 9. De obligatoriske notene som skal utarbeides til særregnskapet framgår av 5 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommune) av 15. desember 2000, med unntak i 10 i Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august Obligatoriske noter er markert med paragrafhenvisning. Særregnskapet skal være avlagt av foretakets styre innen 15. februar året etter regnskapsåret. For å få dette til er det tatt med 12 måneder for enkelte typer utgifter og inntekter istedet for utgifter og inntekter i perioden Særregnskapet skal baseres på de regnskapsprinsipper som følger av kommuneloven og forskrifter for kommunale og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper. Det skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres for året, og anvendelsen av midlene. Særregnskapet skal føres etter anordningsprinsippet, dvs. at alle kjente utgifter/utbetalinger og inntekter/innbetalinger i året skal tas med i særregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når særregnskapet avsluttes. unntak: for lån skal kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året føres i investeringsregnskapet. regnskapet er altså finansielt rettet og viser endring arbeidskapital. Særregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk (gkrs). alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger skal regnskapsføres brutto. i den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskaps-avleggelsen, registreres et anslått beløp i særregnskapet for vedkommende år. justering i henhold til eksakt beløp foretas i det påfølgende regnskapsår. Omløpsmidler blir vurdert til laveste verdi av anskaffelsesverdi og antatt virkelig verdi. anleggsmidler blir vurdert til anskaffelseskost, anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid er avskrevet lineært. andre anleggsmidler (aksjer, andeler og utlån) er nedskrevet til antatt virkelig verdi når verdifallet ikke er forventet å være forbigående. nedskrivning blir eventuelt reversert ved realisasjon av anleggsmidlet. i den kommunale regnskapsordningen gis ikke avskrivinger resultateffekt. Det er ordinære avdrag som har resultateffekt i kommuneregnskapet. anordningsprinsippet tilsier et fokus på utgifter - ikke kostnader - og derfor er ikke lagerbeholdninger en balansepost i kommunene. note 2 SpeSiFiKaSjOn av OverFøringer MeLLOM FOretaKet Og KOMMunen et kommunalt foretak er en del av kommunen som juridisk person. Det utarbeides imidlertid ikke et samlet konsernregnskap for Bergen kommune. administrasjonen i Bergen vann KF har selv ansvaret for å avslutte foretakets regnskap og framlegge dette for styret. Særregnskapet skal være avlagt av foretakets styre innen 15. februar året etter regnskapsåret. i Forskrift av 15. desember 2000 nr om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) 7 om konsolidert årsbudsjett, endret fra og med budsjettåret 2007, står følgende: et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) i et særregnskap for kommunale foretak som ikke er dekket inn over virksomhetens særregnskap i løpet av det år særregnskapet med manglende inndekning ble lagt fram, skal føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens budsjett for det påfølgende år. Dersom det regnskapsmessige merforbruket likevel ikke blir dekket inn i virksomhetens særregnskap, skal akkumulert regnskapsmessig merforbruk føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens budsjett for de påfølgende år inntil akkumulert regnskapsmessig merforbruk er dekket inn. Med kommunen menes her bykassen, der bykassen omfatter byrådsavdelingene med sentrale avdelinger og tilhørende resultatenheter, samt sentrale fellesposter. tall i hele kroner overført til bykassen overført fra bykassen netto totalt 0 0 0

24 624 note 3 SaMMenFattet OverSiKt Over FOretaKetS inntekter Og utgifter Og FOrDeLingen av DiSSe ( 10.4) i henhold til 10.4 i Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august 2006, gjeldende fra regnskapsåret 2007, skal foretaket gi en sammenfattet oversikt over hvordan foretakets inntekter og utgifter fordeler seg på henholdsvis egen kommune, interkommunale selskaper der egen kommune er deltaker, og andre. noten gjelder driftsregnskapet. tall i hele kroner totalt Fordelt på oversikt over foretakets utgifter 1) og Bykassen fordelingen av disse Bergen og omland Havnevesen Bergen vann låne-fondet andre andre kf 2) Kjøp av varer og tjenester som inngår i foretakets tjenesteproduksjon Overføringer Fordelte utgifter renteutgifter og låneomkostninger avdrag på lån totalt ) Forutsatt at både utgifter og utbetalinger (bl.a. betalte avdrag) skal vises her. utgiftene som vises er unntatt lønn, sosiale utgifter og avskrivninger ihht. forskriften 2) Foretaket har foretatt internbelastning i regnskapet for viderefaktureringsformål til bykassen v/vann- og avløpsetaten tall i hele kroner totalt Fordelt på oversikt over foretakets inntekter 3) og Bykassen fordelingen av disse Bergen og omland Havnevesen Regnskap andre andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån totalt ) Forutsatt at både inntekter og innbetalinger (bl.a. mottatte avdrag på lån) skal vises her. inntektene som vises er unntatt brukerbetalinger ihht. forskriften. Overføringer med krav til motytelse fordelt på andre i tabellen utgjøres i hovedsak av refusjoner knyttet til sykdom (sykepenger). Merverdiavgiftsproblematikk gjør at det ikke er mulig å vise helt korrekt fordeling av utgifter og inntekter slik registreringen i regnskapet foretas - merverdiavgiftskorrigeringer registreres ikke på kunder eller leverandører.

25 257 note 4 endring arbeidskapital ( 5.1) tall i 1000 kroner anskaffelse og anvendelse av midler anskaffelse av midler inntekter driftsdel inntekter investeringsdel innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner sum anskaffelse av midler anvendelse av midler utgifter driftsdel utgifter investeringsdel utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner sum anvendelse av midler endring i arbeidskapital anskaffelse - anvendelse av midler endring i ubrukte lånemidler 0 0 endring i arbeidskapital spesifikasjon av endring arbeidskapital kortsiktige fordringer endring kortsiktige fordringer premieavvik endring premieavvik Betalingsmidler endring betalingsmidler endring omløpsmidler Kortsiktig gjeld endring kortsiktig gjeld (økning -, reduksjon +) endring arbeidskapital Foretakets arbeidskapital, definert som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, var pr på kr arbeidskapitalen har blitt redusert betraktelig siden 2009.

26 826 note 5 pensjon ( 5.2 Og 13-3) tall i hele kroner prinsipper for regnskapsføring av pensjoner reguleres av 13 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) av , med forskrift om endring i forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) av Beregning av pensjonskostnadene er utført av aktuar i Bergen kommunale pensjonskasse (BKp). Denne beregningen tar utgangspunkt i forskriften, samt de beregningsforutsetninger som er fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet. pensjonsberegningen er gjort på grunnlag av estimat medlemsstatus pr årets netto pensjonskostnad (F 13-1 Bokstav C) tall i Hele kroner Årets pensjonsopptjening, nåverdi rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene administrasjonskostnader netto pensjonskostnad (inkl.adm.) årets pensjonspremie til betaling Årets premieavvik arbeidsgiveravgift av årets premieavvik årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift i løpet av året føres innbetalt pensjonspremie som utgift. Årets pensjonskostnad utregnes ved årsslutt ihht. mottatt aktuaroppgave. Som årets netto pensjonskostnad medregnes nåverdien av årets pensjonsopptjening tillagt rentekostnader av påløpte pensjonsforpliktelser, og fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene. Differansen mellom innbetalt premie og beregnet pensjonskostnad (inkl. adm. kostnader) er årets premieavvik. For 2011 er innbetalt premie høyere enn beregnet pensjonskostnad. Årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift er derfor ført som inntekt (-) i årets driftsregnskap. Motpost er omløpsmidler i balanseregnskapet. Regnskap Balanse (F 13-1 Bokstav e) tall i hele kroner pensjonsposter arbeidsgiveravgift B a l a n s e F Ø r t (inkl arb.g.avg.) Brutto påløpt pensjonsforpliktelse pensjonsmidler netto pensjonsforpliktelse Årets premieavvik premieavvik tidligere år Årets amortisering av tidligere års premieavvik akkumulert premieavvik (inkl. amortisering) Som årets pensjonsopptjening regnes nåverdien av den andel av fremtidige pensjonsytelser, inklusive verdien av fremtidig lønnsvekst og pensjonsreguleringer, som foretakets ansatte har opptjent rettigheter til i regnskapsåret. pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser inngår i foretakets balanse. pensjonsmidler er ført opp som anleggsmidler. pensjonsforpliktelser og beregnet arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse er ført opp under langsiktig gjeld. i henhold til 13-4 kan balanseført premieavvik resultatføres (oppløses) på følgende to måter: 1. Hele premieavviket resultatføres i påfølgende regnskapsår. 2. resultatføringen av premieavviket fordeles lineært over 15 år (amortisering) Beregnet arbeidsgiveravgift av resultatført premieavvik behandles tilsvarende. Det er vedtatt at resultatføringen av premieavviket fordeles lineært over 15 år (amortisering) ihht. pkt. 2, og dette vedtaket er bindende for håndtering av senere års avvik. i henhold til 13-4 bokstav C i forskrift om endring av forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner), skal premieavvik oppstått i 2011 og senere, fordeles med 1/10 av opprinnelig premieavvik inntil det enkelte års premieavvik er amortisert i balansen. amortisering av balanseført premieavvik fra tidligere år er foretatt i 2011 med kr inkl. arbeidsgiveravgift. Dette er utgiftsført i driftsregnskapet med motpost omløpsmidler i balanseregnskapet. akkumulert premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift og amortisering: kr , er balanseført pr som omløpsmidler.

27 279 BeregningsForutsetninger (F 13-5) Forventet avkastning på pensjonsmidler 6,00 % 5,50 % Diskonteringsrente 5,00 % 4,50 % Forventet årlig lønnsvekst 3,35 % 2,96 % Forventet årlig g- og pensjonsregulering 3,35 % 2,96 % estimatavvik (F 13-3 bokstav C og D, 13-4 bokstav D) pensjons pensjons netto tall i hele kroner midler Forpliktelser estimert ny beregning årets estimatavvik ( ) estimatavvik fra tidligere år amortisert i år akkumulert estimatavvik estimatavvik for pensjonsforpliktelser beregnes som avviket mellom balanseførte tall pr og ny beregning basert på justerte beregningsforutsetninger pr estimatavvik for pensjonsmidler beregnes som avviket mellom balanseførte tall for pensjonsmidler pr og faktiske pensjonsmidler pr estimatavvik amortiseres med 1/15 av resterende avvik pr. år. amortisering av estimatavvik skjer gjennom justering av anleggsmidler og langsiktig gjeld og påvirker ikke resultatet (driftsregnskapet). i henhold til 13-4 bokstav D i forskrift om endring av forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner), er akkumulert estimatavvik for tidligere år som ikke er balanseført, blitt regnskapsført i note 6 FOrDring/Krav MOt KOMMune/KOMMunaLe FOretaK ( 5.4 Og ) tall i 1000 kr spesifikasjon av Fordring/krav mot kommune/kommunale kortsiktig langsiktig kortsiktig langsiktig netto Foretak pr fordring fordring gjeld gjeld (fordring +, gjeld-) Bykassen Bergen og Omland Havnevesen totalt ) Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak. Mellomværende som er registrert gjennom kunde- og leverandøreskontro er i tabell lagt på henholdsvis kortsiktige fordringer og gjeld. når det gjelder andre kortsiktige fordringer og gjeldsposter - så bokføres disse samlet på en balansekonto for fordringer. i tabellen er imidlertid mellomværende ført opp i korrekt kolonne. note 7 LÅnegjeLD tall i 1000 kr lånegjeld gjeld pr nytt låneopptak 0 Betalte avdrag 367 gjeld pr Langsiktig lånegjeld til Lånefondet er redusert pr grunnet betalte avdrag Bergen vann KF tilfredsstiller kommunelovens krav til minimumsavdrag (jf. kommunelovens 50.7).

28 28 10 note 8 FOnD ( 5.6) Og OverSiKt Over avsetninger Og BruK av avsetninger tall i 1000 kr avsetninger og Bruk av avsetninger avsetninger: avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 avsatt til disposisjonsfond avsatt til bundne fond 0 regnskapsmessig mindreforbruk 1) sum avsetninger Bruk av avsetninger: Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond -815 Bruk av bundne fond 0 sum bruk av avsetninger til avsetning senere år: regnskapsmessig merforbruk 0 netto avsetninger ) regnskapsmessig mindreforbuk består av regnskapsmessig mindreforbruk i driftregnskapet, samt udisponert beløp i investeringsregnskapet. spesifikasjon av avsetninger, Bruk og BeHoldning Fond pr avsetning Bruk pr Disposisjonsfond Bundne driftsfond sum fond note 9 KapitaLKOntO ( 5.7 ) tall i 1000 kr debet (reduksjon) kredit (Økning) kapitalkonto pr Salg anleggsmidler bokført verdi 2 pensjonsmidler pensjonsforpliktelse avdrag lån 367 avskrivninger 966 kapitalkonto pr Kapitalkonto pr er kr (debetsaldo). Debetsaldoen på kapitalkontoen har økt gjennom året 2011 med kr reduksjon av anleggsmidler eller økning langsiktig gjeld medfører en økning av debetsaldoen på kapitalkonto. viser til note 5 om pensjon, der akkumulert estimatavvik er regnskapsført i sin helhet i 2011 i tillegg til årets estimatavvik, noe som da har gitt en nettoeffekt på kapitalkontoen på kr note 10 YteLSer til LeDenDe personer ( 10.5) tall i 1000 kr Det skal fra og med regnskapsåret 2009 gis opplysninger i note om ytelser til ledende personer i samsvar med lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) 7-31, 7-31b og Det forutsettes at kommunale foretak skal forholde seg til notekravene som gjelder øvrige foretak dvs og 7-32, og ikke de utvidede notekravene som gjelder store foretak. ytelser til ledende personer lønn andre godtgjørelser Daglig leder Styret Sum Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til daglig leder, styreformann eller andre nærstående parter.

29 29 MÅL: Utbedring og vedlikehold av elektro- og automasjonsinstallasjoner

30 30 Revisjonsberetning 2011

31 31

32 32 Bergen Vann KF Besøksadresse: Spelhaugen Fyllingsdalen Telefon: faks: Egne nettsider: Foto: Helge Skodvin