Innhold. Generelt... 5 Organisasjon... 6 Organisasjonskart... 7

Transkript

1 Årsmelding 1

2 2 Innhold Generelt Organisasjon... 6 Organisasjonskart... 7 Vannproduksjon... 8 Vanndistribusjon... 8 Avløpsrensing... 9 Avløpstransport... 9 Kvalitet og beredskap HMS Direktørens beretning Styrets beretning for Balanse Driftsregnskap Investeringsregnskap Noter til særregnskap Revisjonsberetning... 30

3 3

4 4

5 5 Generelt Foretakets formål Bergen Vann KF skal sørge for en god, tilstrekkelig og sikker vannforsyning, og en god og miljømessig riktig avløpshåndtering. Foretakets visjon Bergen Vann KF - den ledende VA-operatøren på vestlandet. Foretakets forretningsidé Bergen Vann KF skal: Være en profesjonell, kundeorientert VA-operatør. Tilby VA-tjenester til offentlige og private kunder i Vestlandsregionen. Være konkurransedyktig på faglig kvalitet og kostnadseffektivitet. Drive med vannproduksjon, laboratorietjenester, vanndistribusjon, avløpstransport, avløpsrensing og slamhåndtering Ta totalansvar for drift, vedlikehold, rehabilitering og utvikling av VA-infrastruktur Være kompetansesenter for VA-faglig opplæring Hvem er Bergen Vann KF? Bergen vann KF er leverandør av kostnadseffektive drift- og vedlikeholdstjenester til vann- og avløpsanleggene i Bergen kommune. Vann- og avløpsetaten representerer eier av anleggene. Bergen Vann KF ble opprettet den 1. juli Hjemmel for stiftelsen av foretaket er Kommuneloven kap. 11. Hovedmål (hovedfokus) for foretaket Være VA-etatens partner og totalleverandør av drift, vedlikehold og rehabilitering. Betjene flere kunder med utfordrende oppdrag Ha kompetente, motiverte medarbeidere med tilstrekkelig kapasitet Bli ledende og faglig i front på våre kjernetjenester ifht kvalitet, sikkerhet og effektivitet. Oppnå gjeldende økonomiske resultatkrav Legge vekt på å være langsiktig, handlekraftig, pålitelig og omtenksom. Oppfylle eiers krav til foretaket

6 6 Organisasjon Årsverk 141 Fast ansatte 135 Midlertidige ansatte 9 Lærlinger 6 Kvinner 28 Menn 116 Overtid timer Sykefravær 10,24 %

7 7 Organisasjonskart Direktør personal Marked og salg økonomi elektro/automasjon kvalitet felles funksjoner seksjon vannproduksjon seksjon vanndistribusjon seksjon avløpstransport seksjon avløpsrensing plan Vannproduksjon INGENIØR STAB DL sone nord og TEKNOLOGI VANNLABORATORIET DL sentrum drift transportnett DL sone syd DL nord nettjenester DL sone vest DL sør DL vest tekniske tjenester

8 8 Vannproduksjon Mål Levere bruksmessig godt og hygienisk trygt drikkevann Oppgaver Produksjon av bruksmessig godt og hygienisk trygt drikkevann. Innhenting av vannprøver Kontroll av vannkvaliteten. Utføre laboratorietjenester, både kjemiske og bakteriologiske analyser. Fakta Drift og vedlikehold av 6 vannbehandlingsanlegg Svartediket, Kismul, Espeland, Sædalen, Jordalsvatnet, Risnes og 4 reservevannverk og ett nødvannverk. Produserte 35,5 millioner kubikkmeter med drikkevann pr år eller 1225 liter i sekundet. Forsynte 96 % av Bergens innbyggere med drikkevann ( mennesker). Laboratoriet foretok analyser av vannkvaliteten på det kommunale drikkevannet. I tillegg foretok laboratoriet analyser for eksterne kunder. Det ble i 2012 foretatt totalt ca rutineanalyser av kvaliteten på det kommunale drikkevannet. Alle anlegg har levert et hygienisk trygt og godt vann. Vanndistribusjon Mål Sikre at abonnentene får tilstrekkelig drikkevann med riktig trykk og kvalitet Oppgaver Drift- og vedlikehold av vannledningsnettet i Bergen kommune Overvåking og kontroll av vannkvalitet i forsyningssystemet Service ovenfor abonnentene inklusiv kapasitetsberegning, tilkobling, midlertidig vannavslag, håndtering av problemer med kvalitet og trykk Reparasjon av vannledningsbrudd Lekkasjekontroll Fakta Tilsyn og kontroll av 3500 brannhydranter og 4500 brannventiler Reparerte 530 hydranter og brannventiler Reparerte 130 vannledningsbrudd Reparerte 190 mindre lekkasje på det offentlige ledningsnett Påvist 300 vannlekkasje på privat stikkledninger Tilsyn, vedlikehold og reparasjon 79 vannpumpestasjoner Tilsyn og vedlikehold 30 rentvannsbasseng med samlet kapasitet på m3 Håndterte over 1000 abonnent henvendelser om vannmengde, trykk og kvalitet Rengjøring 177 km vannledninger Utført 260 anboringer og vannavslag for private rørleggerforetak

9 9 Avløpsrensing Mål Ta hånd om avløpsvann og slam slik at miljøskade og sjenerende forhold ikke oppstår. Oppgaver Knappen avløpsrenseanlegg skal tilfredsstille fosforkravet i Forurensingsforskriften 14. Sagstad, Totland og Kaland skole skal tilfredsstille 90 % fosforfjerning som årsmiddel, med 6 døgnprøver i året. De resterende anleggene skal drives optimalt ut i fra tilgjengelig utstyr på anleggene for å sikre en høyest mulig renseprosent. Utslipp av urenset avløpsvann grunnet driftsstans på hovedrenseanleggene og de biologisk/kjemiske anleggene skal være eliminert innen 4 timer - og innen 24 timer på de øvrige anleggene, Samtlige anlegg skal drives og vedlikeholdes slik at det ikke oppstår utilsiktede driftsrelaterte luktulemper for omgivelsene. Prøvetaking skal utføres etter godkjente/akkrediterte instrukser og prosedyrer. Avløpsslam skal disponeres i samsvar med gjødselvareforskriften. Avløpstransport Mål Transportere avløpsvannet på en slik måte at det ikke oppstår miljøskade eller sjenerende forhold. Oppgaver Drift- og vedlikehold av avløpsnettet i Bergen Kommune Overvåking og vedlikehold av pumpestasjoner Søk etter feilkoplinger og lekkasjer. Reparasjon av utstyr og anlegg Organisere tømming av septiktanker. Service overfor publikum inklusiv forgreninger Fakta Periodisk tilsyn og vedlikehold av 143 avløpspumpestasjoner Utført årskontroll på 143 pumpestasjoner Rørinspisert 36 km ledning Pluggkjørt 21 km trykkledning Høytrykkspylt30 km gravitasjonsledning Tilsyn og kontroll av 830 overløpskummer Tilsyn og rensk 340 bekkeinntak Tømt 3676 slamavskillere Fakta Drift og vedlikehold av: Knappen: mekanisk/kjemisk + 5 mekaniske hovedanlegg: Garnes, Kvernevik, Ytre Sandviken, Holen, Flesland, 10 mindre mekaniske + 6 slamavskillere, 3 biologisk/kjemiske renseanlegg + slambehandlingsanlegg. Ad. Kvernevik, Ytre Sandviken, Holen, Flesland: sprengningsarbeider for nyanlegg pågår. Kalking/hygienisering av knappenslam i Rådalen er lagt ned, Vel 5000 tonn knappenslam er levert til kompostering i Sløvågen/Bioplan (1/1). Mottak av våtslam er overført til Flesland nytt fettmottak er igangkjørt. Mottatt septikk: m3, fett: 678 m3. I 2012 ble det målt, renset millioner kubikkmeter avløpsvann. Kvalitet Mål Kontinuerlig forbedring av Bergen Vann KF sine aktiviteter gjennom utvikling og vedlikehold av vårt felles interne kvalitetssystem, internrevisjoner, risikoanalyser og beredskapsplanverk. Oppgaver/fakta Kvalitetssjef har det overordnede ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle Bergen Vann KF sitt felles system for kvalitetsstyring samt kontinuerlig forbedring i bedriften. Bidra til utforming og revisjon av kvalitetssystemet inkludert elektronisk hendelsesrapportering. Gjennomføring av internrevisjoner, oppdatering av beredskapsplaner og risikoanalyser.

10 10 Målsetting for HMS i Bergen Vann KF Bergen Vann KF har som målsetting å være en attraktiv, inspirerende og utviklende arbeidsplass, med et trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle. Ressurser, opplæring og kartlegging For å lykkes i våre mål stiller Bergen Vann KF med nødvendige ressurser men er også avhengig av at alle tar ansvar med å engasjere seg i eget arbeid og i forhold til virksomhetens oppgaver. Det blir gitt nødvendig opplæring i bruk av utstyr, lover og forskrifter samt arbeidsprosesser. Vernerunder, sikkerjobb analyser og medarbeidersamtaler er viktige tiltak for stadig å forbedre arbeidsmiljøet. Det foretas en årlig undersøkelse for å kartlegge de ansatte sin tilfredshet med arbeidsmiljøet.

11 11 Egen HMS-dag Hvert år arrangeres det også en HMS-dag for alle i Bergen Vann KF. Agenda for denne dagen er gjennomgang av sentralt tema deretter et rebusløp med spørsmål fra gjennomgått tema. På HMS dagen i 2012 var hovedfokus håndtering av kjemikalier som brukes i Bergen Vann KF. Kunnskap om riktig håndtering av kjemikalier er helt avgjørende for å forebygge skader og ta vare på egen og andres helse. I tillegg har hver seksjon sin egen HMS-dag. Arbeid i vei Et viktig sikkerhetsområde for Bergen Vann KF er arbeid i vei. Mye av vårt arbeid forgår i vei og alle som skal utføre arbeid på riks- og fylkesveier skal minimum ha gjennomgått lovpålagt kurs. Formål med denne opplæringen er at arbeidstaker gis grunnleggende kunnskap og forståelse for egen og andres sikkerhet ved arbeid på eller ved veg, og de hensyn som skal tas. I tillegg gis opplæring om formelle prosedyrer som skal følges før arbeidet igangsettes og under arbeidets gang. Riktig merking av arbeidstøy er også med på å forebygge at skader ikke skjer.

12 12 Trening i arbeidstiden har mange positive effekter Det gjelder å holde seg frisk. Det er arbeidsmiljølovens målsetting, det er tanken bak IA-arbeidet og grunnleggende for at vi skal kunne holde sykefraværet nede. Bergen Vann ønsket å tenke nytt og etter initiativ fra ansatte startet vi opp med tilrettelagt trening for 16 ansatte høsten I tillegg er det blitt investert i eget godt utstyrt trimrom som er åpent for alle ansatte. Når Bergen Vann legger til rette for at treningen skjer i felleskap gjennom ulike kollektive aktiviteter vil dette kunne gi økt samhold og trivsel. Erfaring tilsier også at dette påvirker folks trivsel på jobben, og med økt generell trivsel følger også lavere sykefravær. Undersøkelser har også vist at støtte til fysisk trening er et viktig sosialt gode for norske arbeidstakere. Det gjelder å holde seg frisk.

13 13

14 14 Skulderplager har en markant bedring målt ved at egenopplevd smerte var mindre

15 15 Resultat/evaluering Før oppstart av treningen ble det gjennomført en kartleggingssamtale hvor den enkelte ansatt ble utfordret til å definere et hovedmål og et eller flere tilleggsmål for seg selv. Målene kunne ha utgangspunkt i plager den enkelte hadde, eller annet som de ønsket å ta tak i. Tilbakemelding etter evaluering viser: Trening hadde meget god effekt, plagene var blitt redusert og arbeidsdagen lettere. Samtlige som deltok i evaluering ønsket at treningstilbudet skulle fortsette. Dette fordi de så en nytteverdi i det for seg selv, og at det fortsatt var en gevinst å fortsette. Videre trening Ved oppstart av nye grupper i 2013 har 23 ansatte fått plass. For å bedre motivasjonen til egentrening vil den enkelte bli tettere oppfulgt av personlig trener. Nytt er også at vi prøver ut treningsgrupper som starter til flere tidspunkter. Med dette har vi åpnet for at flere kan delta på treningen, samt at det fører til minst mulig ulempe for driften. Det har også vært gjennomført åpent møte for alle i Bergen Vann KF med tema trening og kosthold. Når vi velger å fortsette er det fordi vi tror på at gevinsten vil være stor for Bergen Vann KF og ansatte som får anledning til fysisk aktivitet i arbeidstiden.

16 16 Direktørens beretning for 2012 De ansatte er Bergen Vann KF sin største ressurs. Det er medarbeidernes kompetanse som er foretakets styrke og fremste konkurransefortrinn. tilbudet også skal omfatte ingeniørfag som gjør tilbudet interessant også for de som arbeider på vann- og avløpsnettet. Mye av den kunnskapen som ligger i hvordan drifte og vedlikeholde ledningsnettet og anleggene er "taus kunnskap". Dvs kunnskap som det ikke uten videre lar seg gjøre å skrive ned eller dokumenter på annet vis. Dette er kunnskap som vi må beholde og dele med andre i organisasjonen. Gjennomsnittsalderen i Bergen Vann er høy. Mange av de som vil gå av i årene som kommer har slik «taus kunnskap». Det gjør at vi skal ha ekstra stort fokus på erfaringsoverføring i tiden fremover. Deling av kunnskap er også viktig. Det gjelder både deling av kunnskap mellom kollegaer på samme seksjon, men og mellom seksjonene. Dette er ikke alltid like lett å få til selv om viljen er tilstede. At vi har kunnskap og erfaring å dele med andre er det ingen grunn til å tvile på. Motivasjonen til å dele sine erfaringer med andre er og klart tilstede. Vi må derfor lage arenaer som gjør kunnskapsdeling blir mulig. Dette gjelder for alle. De som arbeider ute, på anleggene, ingeniørgruppen og i administrasjonen. Summen av disse og andre tiltak gjør at vi skal fortsette å utvikle oss i rett retning fremover. Sykefraværet var lenge lavt i Bergen Vann. Langt lavere enn det som er vanlig i virksomheter som vi kan sammenligne oss med. De siste to årene har kurven pekt feil veg. Sykefraværet har økt med ca 3 %. Dette er ikke noe vi kan være fornøyd med. Vi har og skal ha sterkt fokus på dette fremover. Noe av årsaken til sykefraværet skyldes plager med skulder, rygg og nakke. Vi har derfor utvidet tilbudet om å trene i arbeidstiden. Dette er viktig forebyggende tiltak som vi vil fortsette med. Kvalitet har og vil alltid stå i sentrum for det arbeidet som vi utfører. Det er derfor særlig hyggelig at vi har fått fornyet vårt ISO 9001 sertifikat frem til Også laboratoriet fikk fornyet sin ISO akkreditering noe som er veldig bra. Dyktige, ansvarsbevisste og entusiastiske medarbeidere som alltid stiller opp, er årsaken til at vi har fungert på en utmerket måte i Alle har gjort en svært god innsats i året som har gått og fortjener stor takk for det. Vi har over flere år hatt ett samarbeid med den tekniske fagskolen i Orme. Dette er et opplegg basert på fjernundervisning. Tilbudet blir nå utvidet ved at det gis mulighet til å utdanne seg til ingeniør innen prosessfag samtidig som en er i arbeid. Dette er et samarbeid med ingeniørhøyskolen i Trondheim. Vi arbeider også for at Jarl-Helmer Svanberg direktør

17 17

18 18 Styrets beretning for 2012 Bergen Vann KF (BV) fikk oppnevnt et nytt styre i mai For å ivareta kontinuiteten fortsatte to av styremedlemmene hvorav en var/er styreleder. Totalt har det vært avholdt 7 styremøter i 2012 hvorav ett var pr epost. I tillegg har styreleder og daglig leder hatt et foretaksmøte med eier. I forbindelse med overgangen til nytt styre ble det avholdt et todagers styrekurs for de nye styremedlemmene. Formålet var å gi et innblikk i driften av BV og de utfordringer virksomheten står overfor. 1. juli gikk BV sin direktør Ole Dan Lundekvam over i en ny stilling der han skal ha fokus på markedsarbeid. Konstituert direktør har vært Jarl-Helmer Svanberg. I foretaksmøtet presiserte eier at det vil ikke skje noen organisatorisk endring av BV i inneværende bystyreperiode. BV skal fortsette som kommunalt foretak. Imidlertid ønsker eier økt satsing på markedsføring og dermed økt omsetning mot eksterne kunder. Eiers krav til resultat i forhold til VA-etaten er et regnskap i balanse (innenfor selvkostområdet). Forholdet til eksterne kunder er av forretningsmessig karakter hvor eier forventer overskudd. Det forventes at hele eller deler av dette overskuddet blir tilført bykassen. Arbeid innenfor VA gebyrområdet er skilt fra den øvrige forretningsvirksomheten. Dette stiller særlige krav til økonomistyring og rapportering. Total omsetning i 2012 var kr 208,9 mill. Netto resultat var på kr 5,4 mill, ca 2,6 % av omsetningen. Styret foreslår at overskuddet disponeres ved at kr 3,2 mill overføres til disposisjonsfond for fremtidige pensjons-forpliktelser, kr 0,2 mill overføres til disposisjonsfond for kompetanseutvikling mens kr 2 mill overføres til Bykassen. Eier har i sine budsjettvedtak fremmet ønske om kr 1 mill i overføring fra BV i VA-etaten er hovedoppdragsgiver og andelen ekstern omsetning er fortsatt marginal. Salg til eksterne aktører utenfor selvkostområdet var kr 9 mill, eller ca 4,5 % av total omsetning i Overskuddet fra denne delen av omsetningen ble kr 2,2 mill. For å øke den eksterne aktiviteten er det satt av ressurser til markedsføring av de tjenester BV kan tilby. Dette er et langsiktig arbeid som det forventes økte resultater av i I 2012 hadde BV et sykefravær på 10,4 %. Styret mener at dette er for høyt og det vil bli satt inn forebyggende arbeid med sikte på å redusere sykefraværet. Dette er en prioritert oppgave. Det presiseres at BLINK systemet i 2012 ikke har kunnet presentere tall som har vært korrekte. Det har derfor vært vanskelig å ha en god oppfølgning i løpet av året. 3. gangs revisjon er gjennomført av Veritas. Revisjonen avdekket ingen alvorlige avvik. Avvikene er lukket og BV sitt sertifikat ihht ISO 9001 står dermed fortsatt. Styret er tilfreds med resultatet på virksomhetens prioriterte satsingsområder. Systematisk arbeid med lekkasjereduksjon førte til at total vannproduksjon i 2012 er redusert til 35,5 mill m3, ca 1,5 mill m3 bedre enn årets krav fra etaten. Systematisk arbeid for å redusere energibruken ga 1,2 mill kwh (tilsvarende ca 0,7 mill kr) i spart energi. BV sitt fortrinn er vår kompetanse på virksomhetens kjerneområder. BV ønsker å være et senter for VA-kompetanse på Vestlandet. Vi ønsker å bidra til bedre VA-drift også i andre kommuner. I samarbeid med Norsk Vann på nasjonalt nivå, er det inngått rammeavtale om å tilby kompetansegivende kurs på Vestlandet. Et separat resultatområde er opprettet for formålet. BV praktiserer full likestilling mellom kjønnene og baserer rekruttering og avlønning på kandidatenes kvalifikasjoner

19 19 og egnethet. Av 141 ansatte ved utgangen av 2012 var 18 % kvinner. BV har vært aktiv på å rekruttere fagfolk med innvandrerbakgrunn. Bergen kommunes regelverk følges ved rekruttering. og med fokus på at bestiller skal være tilfreds. Styret takker ansatte og ledelse for godt samarbeid og gode resultater i Styret mener at Bergen Vann KF i 2012 har oppfylt eiers krav og forventning om å være en kostnadseffektiv og kompetent organisasjon med godt arbeidsmiljø, en aktiv bruker av konkurranse i markedet, med nulltoleranse for kvalitetsavvik, Bergen, den 19.mars 2013 Styret i Bergen Vann KF Eiler Macody Lund styreleder Margareth Hjartåker Dag Skansen Jarl-Helmer Svanberg konst. direktør Anita Nysæther Kristiansen Roger Hammersland

20 20 Balanse tall i 1000 kroner noter regnskap regnskap eiendeler anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg 0 0 utstyr, maskiner og transportmidler Pensjonsmidler sum anleggsmidler omløpsmidler Kortsiktige fordringer premieavvik Kasse, postgiro, bankinnskudd sum omløpsmidler Sum eiendeler egenkapital og gjeld egenkapital Disposisjonsfond bundne driftsfond 0 0 ubundne investeringsfond bundne investeringsfond 0 0 regnskapsmessig mindreforbruk regnskapsmessig merforbruk 0 0 udisponert i investeringsregnskapet udekket i investeringsregnskapet 0 0 Kapitalkonto endring i regnskapsprinsipp som påvirker ak (drift) 0 0 endring i regnskapsprinsipp som påvirker ak (investering) 0 0 sum egenkapital gjeld langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser andre lån Sum langsiktig gjeld kortsiktig gjeld Kassekredittlån 0 0 annen kortsiktig gjeld premieavvik 0 0 sum kortsiktig gjeld sum gjeld sum egenkapital og gjeld memoriakonti: ubrukte lånemidler 0 0 andre memoriakonti 0 0 motkonto for memoriakontiene 0 0 sum memoriakonti 0 0 Eiler Macody Lund styreleder Jarl-Helmer Svanberg konst. direktør Anita Nysæther Kristiansen Dag Skansen Roger Hammersland Margareth Hjartåker

21 21 Driftsregnskap tall i 1000 kroner noter regnskap justert Budsjett vedtatt Budsjett regnskap driftsinntekter andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse sum driftsinntekter driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i foretakets tj.prod Kjøp av tjenester som erstatter foretakets tj.prod Overføringer 2, avskrivninger Fordelte utgifter sum driftsutgifter Brutto driftsresultat eksterne Finansinntekter renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån sum eksterne Finansinntekter eksterne FinansutgiFter renteutgifter og låneomkostninger avdrag på lån utlån sum eksterne finansutgifter resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger netto driftsresultat Bruk av avsetninger bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk bruk av disposisjonsfond bruk av bundne fond sum bruk av avsetninger avsetninger Overført til investeringsregnskapet avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk avsatt til disposisjonsfond avsatt til bundne fond sum avsetninger regnskapsmessig merforbruk(-) / mindreforbruk

22 422 Investeringsregnskap tall i 1000 kroner noter regnskap justert Budsjett vedtatt Budsjett regnskap FinansieringsBeHov investeringer i anleggsmidler utlån og forskutteringer renter og avdrag på lån avsetninger Dekning av tidligere års udekket årets finansieringsbehov Finansiering bruk av lånemidler inntekter fra salg av anleggsmidler tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet bruk av tidligere års udisponert bruk av avsetninger Regnskap sum finansiering udekket (-) / udisponert Dekning av tidligere års udekket avsatt til ubundne investeringsfond avsatt til bundne fond sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Finansiering bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler bruk av tidligere års udisponert Overført fra driftsregnskapet bruk av disposisjonsfond bruk av ubundne investeringsfond bruk av bundne investeringsfond bruk av bundne driftsfond sum finansiering udekket (-) / udisponert

23 235 Noter til særregnskap 2012 note 1 regnskapsprinsipper Kommunale foretak skal for hvert kalenderår utarbeide et særregnskap, jf. Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august avslutningen av foretakets særregnskap skal følge Forskift av 15. desember 2000 nr om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) 9. De obligatoriske notene som skal utarbeides til særregnskapet framgår av 5 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommune) av 15. desember 2000, med unntak i 10 i Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august Obligatoriske noter er markert med paragrafhenvisning. Særregnskapet skal være avlagt av foretakets styre innen 15. februar året etter regnskapsåret. For å få dette til er det tatt med 12 måneder for enkelte typer utgifter og inntekter istedet for utgifter og inntekter i perioden Særregnskapet skal baseres på de regnskapsprinsipper som følger av kommuneloven og forskrifter for kommunale og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper. Det skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres for året, og anvendelsen av midlene. Særregnskapet skal føres etter anordningsprinsippet, dvs. at alle kjente utgifter/utbetalinger og inntekter/innbetalinger i året skal tas med i særregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når særregnskapet avsluttes. unntak: for lån skal kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året føres i investeringsregnskapet. regnskapet er altså finansielt rettet og viser endring arbeidskapital. Særregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk (gkrs). alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger skal regnskapsføres brutto. i den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskaps-avleggelsen, registreres et anslått beløp i særregnskapet for vedkommende år. Justering i henhold til eksakt beløp foretas i det påfølgende regnskapsår. Omløpsmidler blir vurdert til laveste verdi av anskaffelsesverdi og antatt virkelig verdi. anleggsmidler blir vurdert til anskaffelseskost, anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid er avskrevet lineært. andre anleggsmidler (aksjer, andeler og utlån) er nedskrevet til antatt virkelig verdi når verdifallet ikke er forventet å være forbigående. Nedskrivning blir eventuelt reversert ved realisasjon av anleggsmidlet. i den kommunale regnskapsordningen gis ikke avskrivinger resultateffekt. Det er ordinære avdrag som har resultateffekt i kommuneregnskapet. anordningsprinsippet tilsier et fokus på utgifter - ikke kostnader - og derfor er ikke lagerbeholdninger en balansepost i kommunene. note 2 SpeSiFiKaSJON av OverFøriNger MeLLOM FOretaKet Og KOMMuNeN et kommunalt foretak er en del av kommunen som juridisk person. Det utarbeides imidlertid ikke et samlet konsernregnskap for bergen kommune. administrasjonen i bergen vann KF har selv ansvaret for å avslutte foretakets regnskap og framlegge dette for styret. Særregnskapet skal være avlagt av foretakets styre innen 15. februar året etter regnskapsåret. i Forskrift av 15. desember 2000 nr om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) 7 om konsolidert årsbudsjett, endret fra og med budsjettåret 2007, står følgende: et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) i et særregnskap for kommunale foretak som ikke er dekket inn over virksomhetens særregnskap i løpet av det år særregnskapet med manglende inndekning ble lagt fram, skal føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens budsjett for det påfølgende år. Dersom det regnskapsmessige merforbruket likevel ikke blir dekket inn i virksomhetens særregnskap, skal akkumulert regnskapsmessig merforbruk føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens budsjett for de påfølgende år inntil akkumulert regnskapsmessig merforbruk er dekket inn. Med kommunen menes her bykassen, der bykassen omfatter byrådsavdelingene med sentrale avdelinger og tilhørende resultatenheter, samt sentrale fellesposter. tall i hele kroner overført til bykassen overført fra bykassen netto Overføring av andel overskudd til bykassen ved behandling av årsregnskapet for 2011, jf. bystyresak totalt

24 624 note 3 SaMMeNFattet OverSiKt Over FOretaKetS inntekter Og utgifter Og FOrDeLiNgeN av DiSSe ( 10.4) i henhold til 10.4 i Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august 2006, gjeldende fra regnskapsåret 2007, skal foretaket gi en sammenfattet oversikt over hvordan foretakets inntekter og utgifter fordeler seg på henholdsvis egen kommune, interkommunale selskaper der egen kommune er deltaker, og andre. Noten gjelder driftsregnskapet.. tall i hele kroner totalt Fordelt på oversikt over foretakets utgifter 1) og Bykassen fordelingen av disse Bergen og omland Havnevesen Bergen vann låne-fondet andre andre kf 2) Kjøp av varer og tjenester som inngår i foretakets tjenesteproduksjon Overføringer Fordelte utgifter renteutgifter og låneomkostninger avdrag på lån totalt ) Forutsatt at både utgifter og utbetalinger (bl.a. betalte avdrag) skal vises her. utgiftene som vises er unntatt lønn, sosiale utgifter og avskrivninger ihht. forskriften 2) Foretaket har foretatt internbelastning i regnskapet for viderefaktureringsformål til bykassen v/vann- og avløpsetaten tall i hele kroner totalt Fordelt på oversikt over foretakets inntekter 3) og Bykassen Bergen og andre fordelingen av disse omland Havnevesen andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse renteinntekter og utbytte 136 Regnskap Mottatte avdrag på lån totalt ) Forutsatt at både inntekter og innbetalinger (bl.a. mottatte avdrag på lån) skal vises her. inntektene som vises er unntatt brukerbetalinger ihht. forskriften. Overføringer med krav til motytelse fordelt på andre i tabellen utgjøres i hovedsak av refusjoner knyttet til sykdom (sykepenger). Merverdiavgiftsproblematikk gjør at det ikke er mulig å vise helt korrekt fordeling av utgifter og inntekter slik registreringen i regnskapet foretas - merverdiavgiftskorrigeringer registreres ikke på kunder eller leverandører.

25 257 note 4 endring arbeidskapital ( 5.1) tall i 1000 kroner anskaffelse og anvendelse av midler anskaffelse av midler inntekter driftsdel inntekter investeringsdel innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner sum anskaffelse av midler anvendelse av midler utgifter driftsdel utgifter investeringsdel utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner sum anvendelse av midler endring i arbeidskapital anskaffelse - anvendelse av midler endring i ubrukte lånemidler 0 0 endring i arbeidskapital spesifikasjon av endring arbeidskapital kortsiktige fordringer endring kortsiktige fordringer premieavvik endring premieavvik betalingsmidler endring betalingsmidler endring omløpsmidler Kortsiktig gjeld endring kortsiktig gjeld (økning -, reduksjon +) endring arbeidskapital Foretakets arbeidskapital, definert som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, var pr på kr endring i arbeidskapitalen er på kr arbeidskapitalen har økt siden 2011.