Innhold. Generelt... 5 Organisasjonen... 6 Organisasjonskart... 7

Transkript

1 Årsmelding 2013

2 Innhold Generelt Organisasjonen... 6 Organisasjonskart... 7 Vannproduksjon... 8 Vanndistribusjon... 8 Avløpsrens Avløpstransport... 9 Kvalitet og beredskap Betydelig vannoperatør Direktørens beretning Styrets beretning for Balanse Driftsregnskap Investeringsregnskap Noter til særregnskap Revisjonsberetning

3 Generelt Foretakets formål Bergen Vann KF skal sørge for en god, tilstrekkelig og sikker vannforsyning, og en god og miljømessig riktig avløpshåndtering. Foretakets visjon Bergen Vann KF den ledende VA-operatøren på Vestlandet. Foretakets forretningsidé Bergen Vann KF skal: Være en profesjonell, kundeorientert VA-operatør. Tilby VA-tjenester til offentlige og private kunder i Vestlandsregionen. Være konkurransedyktig på faglig kvalitet og kostnadseffektivitet. Drive med vannproduksjon, laboratorietjenester, vanndistribusjon, avløpstransport, avløpsrensing og slamhåndtering. Ta totalansvar for drift, vedlikehold, rehabilitering og utvikling av VA-infrastruktur. Være kompetansesenter for VA-faglig opplæring. Hvem er Bergen Vann KF? Bergen Vann KF er leverandør av kostnadseffektive drift- og vedlikeholdstjenester til vann- og avløpsanleggene i Bergen kommune. Bergen Vann KF ble opprettet den 1. juli Hjemmel for stiftelsen av foretaket er Kommuneloven kap. 11. Hovedmål for foretaket Være våre kunders partner og totalleverandør av drift, vedlikehold og rehabilitering. Betjene flere kunder med utfordrende oppdrag. Ha kompetente, motiverte medarbeidere med tilstrekkelig kapasitet. Bli ledende og faglig i front på våre kjernetjenester ifht kvalitet, sikkerhet og effektivitet. Oppnå gjeldende økonomiske resultatkrav. Legge vekt på å være langsiktig, handlekraftig, pålitelig og omtenksom. Oppfylle eiers krav til foretaket. 4 5

4 Organisasjonen Organisasjonskart Årsverk 136,3 Faste ansatte 139 Direk tør Midlertidige ansatte 3 Lærlinger 4 Kvinner - 24 Menn 115 personal Marked og salg økonomi elektro/automasjon kvalitet fellesfunksjoner Overtid 9 584,5 timer Sykefravær 8,1% seksjon vannproduksjon seksjon vanndistribusjon seksjon avløpstransport seksjon avløpsrens VANN LABORATORIET 6 7

5 Vannproduksjon Mål Levere bruksmessig godt og hygienisk trygt drikkevann. Oppgaver Produksjon av bruksmessig godt og hygienisk trygt drikkevann. Innhenting av vannprøver. Kontroll av vannkvaliteten. Utføre laboratorietjenester, både kjemiske og bakteriologiske analyser. Produksjon 2013 Drift og vedlikehold av 6 vannbehandlingsanlegg for Bergen Kommune Svartediket, Kismul, Espeland, Sædalen, Jordalsvatnet, Risnes og 4 reservevannverk og ett nødvannverk. Produserte 35,8 millioner kubikkmeter med drikkevann. Dette utgjør liter i sekundet. Forsynte 96 % av Bergens innbyggere med drikkevann ( mennesker). Startet opp med assistanse til Os kommune vedrørende drift og vedlikehold av vannbehandlingsanleggene. Laboratoriet foretok analyser av vannkvaliteten på det kommunale drikkevannet. I tillegg foretok laboratoriet analyser for eksterne kunder. Det ble i 2013 foretatt totalt ca rutineanalyser av kvaliteten på det kommunale drikkevannet. Alle anlegg har levert et hygienisk trygt og godt vann. Avløpstransport Mål Transportere avløpsvannet på en slik måte at det ikke oppstår miljøskade eller sjenerende forhold. Oppgaver Drift- og vedlikehold av avløpsnettet i Bergen kommune. Overvåking og vedlikehold av pumpestasjoner. Søk etter feilkoplinger og lekkasjer. Reparasjon av utstyr og anlegg. Organisere tømming av septiktanker. Service overfor publikum inklusiv forgreninger. Produksjon 2013 Periodisk tilsyn og vedlikehold av 144 avløpspumpestasjoner. Utført årskontroll på 144 pumpestasjoner. Rørinspisert 55 km ledning. Pluggkjørt 115 km trykkledning. Høytrykkspylt 33 km gravitasjonsledning. Tilsyn og kontroll av 830 overløpskummer. Tilsyn og rensk av 340 bekkeinntak. Tømt ca slamavskillere. Vanndistribusjon Mål Sikre at abonnentene får tilstrekkelig drikkevann med riktig trykk og kvalitet. Oppgaver Drift- og vedlikehold av vannledningsnettet i Bergen kommune. Overvåking og kontroll av vannkvalitet i forsyningssystemet. Service ovenfor abonnentene inklusiv kapasitetsberegning, tilkobling, midlertidig vannavslag, håndtering av problemer med kvalitet og trykk. Reparasjon av vannledningsbrudd. Lekkasjekontroll. Kvalitet Mål Kontinuerlig forbedring av Bergen Vann KF sine aktiviteter gjennom utvikling og vedlikehold av vårt felles interne kvalitetssystem, internrevisjoner, risikoanalyser og beredskapsplanverk. Produksjon 2013 Tilsyn og kontroll av brannhydranter og brannventiler. Reparerte 400 hydranter og brannventiler. Reparerte 140 vannledningsbrudd. Reparerte 180 mindre lekkasjer på det offentlige ledningsnettet. Påvist 240 vannlekkasjer på private stikkledninger. Tilsyn, vedlikehold og reparasjon av 79 vannpumpestasjoner. Tilsyn og vedlikehold av 30 rentvannsbasseng med samlet kapasitet på m 3. Håndterte over abonnenthenvendelser om vannmengde, trykk og kvalitet. Rengjøring av 230 km vannledninger. Utført 260 anboringer og vannavslag for private rørleggerforetak. Oppgaver/fakta Kvalitetssjef har det overordnede ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle Bergen Vanns felles system for kvalitetsstyring og kontinuerlig forbedring i bedriften. Bidra til utforming og revisjon av Bergen Vann KFs kvalitetssystem inkludert elektronisk hendelsesrapportering. Gjennomføring av internrevisjoner, oppdatering av beredskapsplaner og risikoanalyser. Avløpsrens Mål Ta hånd om avløpsvann og slam slik at miljøskade og sjenerende forhold ikke oppstår. Oppgaver Knappen avløpsrenseanlegg skal tilfredsstille fosforkravet i Forurensingsforskriften 14. Sagstad, Totland og Kaland skole skal tilfredsstille 90 % fosforfjerning som årsmiddel, med 6 døgnprøver i året. De resterende anleggene skal drives optimalt ut i fra tilgjengelig utstyr på anleggene for å sikre en høyest mulig renseprosent. Utslipp av urenset avløpsvann grunnet driftsstans på hovedrenseanleggene og de biologisk/kjemiske anleggene skal være eliminert innen 4 timer - og innen 24 timer på de øvrige anleggene. Samtlige anlegg skal drives og vedlikeholdes slik at det ikke oppstår utilsiktede driftsrelaterte luktulemper for omgivelsene. Prøvetaking skal utføres etter godkjente/akkrediterte instrukser og prosedyrer. Avløpsslam skal disponeres i samsvar med gjødselvareforskriften. Produksjon 2013 Drift og vedlikehold av: Knappen: mekanisk/kjemisk + 5 mekaniske hovedanlegg: Garnes, Kvernevik, Ytre Sandviken, Holen, Flesland, 10 mindre mekaniske + 6 slamavskillere, 3 biologisk/kjemiske renseanlegg + slambehandlingsanlegg. Ad. Kvernevik, Ytre Sandviken, Holen, Flesland: redusert drift utbygging pågår. Vel tonn knappen-slam er levert til kompostering i Sløvågen/Bioplan. Slambehandlingsanlegget i Rådalen er revet for å gjøre plass til biogassanlegg. Nytt slammottak på Flesland i drift. Knappen har tilfredsstilt fosforkravet med god margin. Arbeidssituasjonen på avløpsrenseanleggene er sterkt preget av pågående utbygging og deltagelse i planprosessen både for renseanlegg og biogassanlegg. 8 9

6 Bergen Vann KF en betydelig operatør innen vannforsyning i Norge Vannproduksjon Målt etter produsert vannmengde er vi den tredje største operatøren i Norge. Vi er den operatøren som har ansvaret for flest avanserte vannbehandlingsanlegg. Ansvaret omfatter seks større koagulering/ filtreringssanlegg med UV-desinfeksjon og ett anlegg med karbonatisering/filtrering/klor/uv. Vanndistribusjon Hovedkunden til Bergen Vann KF er Bergen kommune ved Vann- og avløpsetaten. Seksjon for vanndistribusjon bruker størstedelen av sin kapasitet til å sørge for at systemet leverer vann av beste kvalitet, uten avbrudd i vannforsyningen. Bergen kommune sitt vannforsyningsanlegg er bygget over lang tid og deler av vanndistribusjonsnettet er mer enn 150 år gammelt. Totalt er det ca 900 km med vannledninger. De eldste rørene er i tykt grått jerngods støpt i sandformer, mens nyere rør er bygget med seigt jern med innvendig og utvendig beskyttelse mot korrosjon. Bergen er en by mellom mange fjell og det kreves mange anlegg for å tilpasse vanntrykk til riktig nivå. Vi vedlikeholder 80 pumpestasjoner og 140 reduksjonsanlegg for kommunen. Vannforsyningssystemet i Bergen skal også ha brannvannsdekning, mye ressurser brukes derfor til reparasjon og utskifting av brannventiler og hydranter i byen. Vi har fokus på effektivitet og har utfordret hydrantleverandører i utforming av hydranter, slik at de blir enkle og rimelige å reparere

7 Vår visjon er å være den ledende VA-operatøren på Vestlandet. Kompetanse Kunnskap er en viktig forutsetning for å nå vår visjon om å være den ledende VA-operatøren på Vestlandet. I Bergen Vann KF arbeider personer med ulik faglig bakgrunn sammen om oppgaveløsningen. Vi har for eksempel rørleggere, prosessoperatører, laboranter, teknikere, automatikere, elektrikere, ingeniører og sivilingeniører. Bergen Vann KF legger vekt på rekruttering av dyktige medarbeidere samt videreutdanning av våre ansatte. Foretaket er godkjent lærebedrift innenfor prosesskjemi, automasjon og rørlegger. Mange har tatt sine fagbrev etter gjennomført læretid hos oss eller med basis i formalkompetanse og lang praksis. Flere har tatt, eller er i gang med, teknisk fagskole og noen er i gang med ingeniørhøyskole. Utdanningen tas mens de er i normalt arbeid og de bruker store deler av sin fritid på denne viktige utdanningen. Bergen Vann KF deltar aktivt i prosjekter sammen med andre nasjonale og internasjonale aktører i tillegg til interne prosjekter. I 2013 har seksjon for vannproduksjon hatt et særskilt fokus på forbedring av spyleprosessene for rengjøring av filtrene. Arbeidet er i stor grad blitt utført i forbindelse med en mastergradsoppgave for en av våre ansatte. Resultatene fra oppgaven blir presentert på den nordiske drikkevannskonferansen i Finland i juni. Prosjektet har allerede gitt en stor nytteverdi. Seksjon for vanndistribusjon har deltatt i flere internasjonale utviklingsprosjekter sammen med SINTEF. Gjennom prosjektene har vi blitt kjent med internasjonal standard for beste praksis innenfor drift og vedlikehold av vannledningsnettet. Lekkasjekontroll-prosjektet TILDE økte vår kunnskap om strategi og beste praksis for lekkasjekontroll. Resultat var implementering av DMA strategi, hvor ledningsnettet er delt opp i hydraulisk isolerte soner. Vannmengden inn og ut av hver sone måles kontinuerlig. Aktiv overvåking av sonene betyr at vi raskt kan oppdage og utbedre vannlekkasjer. DMA strategi har vært nøkkelen til 18 % reduksjon i vannforbruket mellom 2008 og Deltagelse i TECHNEAU prosjektet har gitt oss nye metoder for optimalisering av ledningsrengjøring, noe som resulterer i bedre vannkvalitet for abonnentene

8 Beredskap Bergen Vann KF håndterer mange beredskapssituasjoner for våre kunder. Vi har utstyr, rutiner og kompetanse til å takle mange uventede situasjoner. Beredskap må også fungere i perioder med lav bemanning, som høytider og fellesferie. I 2013 ble vårt beredskapsapparat testet i en slik lavt bemannet periode. Et omfattende lukt- og smaksproblem oppstod midt i fellesferien da vi har lavest bemanning. Stedfortredere og mannskap satt i gang alle de riktige tiltak, som innkjøring av alternativ vannkilde samt tiltak på ledningsnettet slik at vannkvaliteten ble forbedret. Kunder Bergen kommune ved Vann- og avløpsetaten er vår største og prioriterte kunde, i tillegg utføres også oppdrag for andre kunder. Bergen og omland Havnevesen har i noen år vært vår kunde. Vi har utført drift- og vedlikeholdsoppgaver på deres vannledningsnett samt enkelte rehabiliteringsprosjekter. I desember 2013 fikk seksjon for vannproduksjon i oppgave å drifte Os kommunes vannbehandlingsanlegg. Dette er en midlertidig avtale som gjelder til juni Vi har også hatt gleden av å hjelpe Os kommune med lekkasjekontroll. Det er utført en systematisk gjennomgang av vannledningsnettet, denne avdekket flere lekkasjer både på det offentlige og det private ledningsnettet. Utbedring av disse lekkasjene ga raskt en reduksjon på 10 % i det totale vannforbruket. I tillegg har vi hatt oppdrag for private rørleggere, Norsk Vann, DIHVA (Driftsassistansen i Hordaland) og en rekke andre mindre kunder. Vannlaboratoriet utfører oppgaver for Vann- og avløpsetaten samt privatpersoner og næringsliv. Vi har utstyr, rutiner og kompetanse til å takle mange uventede situasjoner

9 Direktørens beretning for 2013 Bergen Vann har beveget seg langt vekk fra start punktet på de 9 årene vi har vært i aktivitet og vi fortsetter å utvikle oss hele tiden. For å møte de utfordringene vi står overfor fremover har avløpsrens og avløpstransport hatt en gjennomgang av sine organisasjoner. Resultatet var en justering av designen på seksjonene og nye sentrale stillinger ble definert. Prosessen med å implementere den nye organisasjonen er gjennomført. Om vi her har funnet den optimale organiseringen vil en erfare i tiden som kommer. Vann- og avløpsetaten vil alltid være vår viktigste kunde. Men vår eier har presisert at det er et viktig mål å øke vår omsetning mot kunder som er utenfor gebyrområdet. Vi har i flere år hatt oppdrag overfor Havnevesenet, men dette er nå avsluttet. Laboratoriet hadde i mange år flere av nabokommunene som sine kunder men da flere av dem valgte en annen leverandør måtte vi snu oss rundt for å finne nye kunder. Laboratoriet har langt på vei klart å erstatte tapet av nabokommunene med nye kunder. En imponerende jobb! Vi arbeider aktivt for å sikre oss nye kunder. Men også i andre sammenhenger så har vi fått økt vår kommersielle kompetanse. Fra og med 2013 så har vi hatt ansvar for hele prosessen knyttet opp til brudd på ledningsnettet. Vi har nå inngått en avtale direkte med Bydrift. Samtidig som vi har inngått avtaler med tre andre entreprenører som vi benytter til andre entreprenøroppdrag. Ved å ha flere leverandører på samme type tjeneste så kan vi sammenligne priser og kvalitet. Dette vil gi oss nyttig kunnskap ved evaluering av leverandørene. De ansatte er Bergen Vann KF sin største ressurs. Det vil de alltid være. Det er medarbeidernes kompetanse som er foretakets styrke og fremste konkurransefortrinn. Mye av den kunnskapen som ligger i hvordan drifte og vedlikeholde ledningsnettet og anleggene er "taus kunnskap". At vi har slik kunnskap og erfaring å dele med andre er det ingen grunn til å tvile på. Motivasjonen til å dele sine erfaringer med andre er og klart tilstede. Derfor har vi etablert egne fora for utveksling av erfaring og kompetanse mellom seksjonene. Vi har i 2013 etablert to slike arenaer. Ett for produksjonsledergruppen og ett for ingeniørene. Summen av disse og andre tiltak gjør at vi skal fortsette å utvikle oss i rett retning fremover. Dyktige, ansvarsbevisste og entusiastiske medarbeidere som alltid stiller opp, er årsaken til at vi har fungert på en utmerket måte i At vi har en velferdskomite som gjør en kjempejobb og bidrar til at flere og flere deltar på våre felles arrangementer er en lykke for oss alle. Absolutt alle har gjort en svært god innsats i året som har gått og fortjener stor takk for det. Jarl-Helmer Svanberg Direktør 16 17

10 Styrets beretning for 2013 Styret i Bergen Vann KF (BV) har avholdt åtte styremøter i 2013 hvorav to var pr epost. I tillegg har styreleder og daglig leder hatt et foretaksmøte med eier. Eier presiserte i foretaksmøtet at BV skal fortsette som kommunalt foretak i denne bystyreperioden. Det ble samtidig presisert et ønske om at BV blir mer synlig og at omsetningen mot eksterne kunder må vise vekst. Eiers krav til resultat i forhold til VA-etaten (innenfor selvkostområdet) er et regnskap i balanse. Forholdet til eksterne kunder er av forretningsmessig karakter hvor eier forventer overskudd og dette overskuddet blir tilført bykassen. For å få en bedre oversikt over utviklingstrekk innen bransjen har styret besøkt VA-selskaper i Malmø og Odense. I tillegg fikk styret en orientering fra det danske konkurransetilsynet om hvordan de regulerer de danske VA-selskapene. Styret fant besøkene interessant og utviklende. 1.juli ble Jarl-Helmer Svanberg ny direktør for foretaket, etter å ha vært konstituert direktør i ett år. Styret takker Ole Dan Lundekvam for innsatsen som direktør for foretaket siden starten i Arbeid innenfor VA gebyrområdet er regnskapsmessig skilt fra den øvrige forretnings-virksomheten. Dette stiller særlige krav til økonomistyring og rapportering. BV er gjenstand for regnskapsrevisjon hvert år. Selvkost er da et av hovedområdene som blir revidert. De systemer BV har for å skille selvkostområdet fra annen virksomhet er funnet tilfredsstillende. Total omsetningen i 2013 var kroner 241,5 mill. VA-etaten er hovedoppdragsgiver og andelen ekstern omsetning er fortsatt marginal. Omsetning overfor eksterne aktører utenfor selvkostområdet var i 2013 på kroner 14,2 mill, ca 5,9 % av den totale omsetning. Overskuddet fra den eksterne delen av omsetningen ble kroner 1,9 mill. Eier har i sine budsjettvedtak fremmet ønske om kroner 2 mill i overføring fra BV i 2014, basert på foretakets regnskap for Styret har vedtatt at overskuddet disponeres slik at hele overskuddet på kroner 1,9 mill overføres til bykassen. For å øke den eksterne aktiviteten er det satt av ressurser til markedsføring og profilering av BV og de tjenester virk somheten kan tilby. Det forventes synlige resultater av dette arbeidet i I 2013 hadde BV et sykefravær på 8,1 %. Styret mener at dette fortsatt er noe for høyt og at det forebyggende arbeid med sikte på å redusere sykefraværet må fortsette. Dette er en prioritert oppgave. BV er sertifisert etter ISO 9001 og blir hvert år revidert av Veritas. I 2013 var det en periodisk revisjon. Revisjonen avdekket ingen alvorlige avvik. Våre korrigerende tiltak er godkjent av Veritas og BV sitt sertifikat ihht ISO 9001 er opprettholdt. Styret er tilfreds med resultatet på virksomhetens pri - ori terte satsingsområder. Systematisk arbeid med lekkasjereduksjon førte til at totalt vannforbruk i 2013 er redusert til 35,8 mill m 3, ca 1,3 mill m 3 bedre enn kravet fra VA-etaten. BV har i tillegg fortsatt et sterkt fokus på optimalisering av kjemikaliebruken og energiøkonomisering. BV sitt konkurransefortrinn er å ha høy kompetanse på det som virksomheten har definert som sine kjerneom råder. BV praktiserer full likestilling mellom kjønnene og baserer rekruttering og avlønning på kandidatenes kvalifikasjoner og egnethet. Av 135 ansatte ved ut gangen av 2013 var 21 % kvinner. Bergen kommunes regelverk følges ved rekruttering. Styret mener at Bergen Vann KF i 2013 har oppfylt eiers krav og forventning om å være en kostnadseffektiv og kompetent organisasjon med godt arbeidsmiljø, en aktiv bruker av konkurranse i markedet, med nulltoleranse for kvalitetsavvik, og med fokus på at bestiller skal være tilfreds. Styret takker ansatte og ledelsen for godt samarbeid og gode resultater i Øverst fra venstre: Roger Hammersland, Geir Steinar Dale, Eiler Macody Lund, Margareth Hjartåker, Anita Nysæther Kristiansen og Jarl-Helmer Svanberg. Dag Skansen var ikke tilstede da dette bildet ble tatt. Foto: Helge Skodvin Eiler Macody Lund Styreleder Margareth Hjartåker Dag Skansen Bergen, den 19.mars 2013 Styret i Bergen Vann KF Jarl-Helmer Svanberg Direktør Anita Nysæther Kristiansen Roger Hammersland 18 Geir Steinar Dale 19

11 Balanse driftsregnskap Tall i 1000 kroner noter regnskap regnskap eiendeler anleggsmidler faste eiendommer og anlegg 0 0 utstyr, maskiner og transportmidler pensjonsmidler sum anleggsmidler omløpsmidler kortsiktige fordringer premieavvik kasse, postgiro, bankinnskudd sum omløpsmidler sum eiendeler egenkapital og gjeld egenkapital disposisjonsfond bundne driftsfond 0 0 ubundne investeringsfond bundne investeringsfond 0 0 regnskapsmessig mindreforbruk regnskapsmessig merforbruk 0 0 udisponert i investeringsregnskapet 0 0 udekket i investeringsregnskapet 0 0 kapitalkonto endring i regnskapsprinsipp som påvirker ak (drift) 0 0 endring i regnskapsprinsipp som påvirker ak (investering) 0 0 sum egenkapital gjeld langsiktig gjeld pensjonsforpliktelser andre lån sum langsiktig gjeld kortsiktig gjeld kassekredittlån 0 0 annen kortsiktig gjeld premieavvik 0 0 sum kortsiktig gjeld sum gjeld sum egenkapital og gjeld memoriakonti: ubrukte lånemidler 0 0 andre memoriakonti 0 0 motkonto for memoriakontiene 0 0 sum memoriakonti 0 0 Tall i 1000 kroner noter regnskap justert Budsjett vedtatt Budsjett regnskap driftsinntekter andre salgs- og leieinntekter overføringer med krav til motytelse andre overføringer sum driftsinntekter driftsutgifter lønnsutgifter sosiale utgifter kjøp av varer og tjenester som inngår i komm. tj.prod kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod overføringer 2, avskrivninger fordelte utgifter sum driftsutgifter Brutto driftsresultat eksterne Finansinntekter renteinntekter og utbytte gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på lån sum eksterne finansinntekter eksterne FinansutgiFter renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) avdrag på lån utlån sum eksterne finansutgifter resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger netto driftsresultat Bruk av avsetninger bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk bruk av disposisjonsfond bruk av bundne driftsfond sum bruk av avsetninger avsetninger overført til investeringsregnskapet avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk avsatt til disposisjonsfond avsatt til bundne driftsfond sum avsetninger regnskapsmessig merforbruk(-) / mindreforbruk eiler macody lund jarl-helmer svanberg margareth Hjartåker roger Hammersland styreleder direktør 20 dag skansen geir steinar dale Anita nysæther Kristiansen 21

12 investeringsregnskap noter til særregnskap 2013 Tall i 1000 kroner noter regnskap justert Budsjett vedtatt Budsjett regnskap FinansieringsBeHov investeringer i anleggsmidler utlån og forskutteringer renter og avdrag på lån avsetninger dekning av tidligere års udekket årets finansieringsbehov Finansiering bruk av lånemidler inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner andre inntekter sum ekstern finansiering overført fra driftsregnskapet bruk av tidligere års udisponert bruk av avsetninger sum finansiering udekket (-) / udisponert * note 1 regnskapsprinsipper kommunale foretak skal for hvert kalenderår utarbeide et særregnskap, jf. forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august avslutningen av foretakets særregnskap skal følge forskift av 15. desember 2000 nr om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) 9. de obligatoriske notene som skal utarbeides til særregnskapet framgår av 5 i forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommune) av 15. desember 2000, med unntak i 10 i forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august obligatoriske noter er markert med paragrafhenvisning. særregnskapet skal være avlagt av foretakets styre innen 15. februar året etter regnskapsåret. for å få dette til er det tatt med 12 måneder for enkelte typer utgifter og inntekter istedet for utgifter og inntekter i perioden særregnskapet skal baseres på de regnskapsprinsipper som følger av kommuneloven og forskrifter for kommunale og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper. det skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres for året, og anvendelsen av midlene. særregnskapet skal føres etter anordningsprinsippet, dvs. at alle kjente utgifter/utbetalinger og inntekter/innbetalinger i året skal tas med i særregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når særregnskapet avsluttes. unntak: for lån skal kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året føres i investeringsregnskapet. regnskapet er altså finansielt rettet og viser endring arbeidskapital. særregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk (gkrs). alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger skal regnskapsføres brutto. i den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskaps-avleggelsen, registreres et anslått beløp i særregnskapet for vedkommende år. Justering i henhold til eksakt beløp foretas i det påfølgende regnskapsår. omløpsmidler blir vurdert til laveste verdi av anskaffelsesverdi og antatt virkelig verdi. anleggsmidler blir vurdert til anskaffelseskost, anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid er avskrevet lineært. andre anleggsmidler (aksjer, andeler og utlån) er nedskrevet til antatt virkelig verdi når verdifallet ikke er forventet å være forbigående. Nedskrivning blir eventuelt reversert ved realisasjon av anleggsmidlet. i den kommunale regnskapsordningen gis ikke avskrivinger resultateffekt. det er ordinære avdrag som har resultateffekt i kommuneregnskapet. anordningsprinsippet tilsier et fokus på utgifter - ikke kostnader - og derfor er ikke lagerbeholdninger en balansepost i kommunene. note 2 spesifikasjon av overføringer MelloM foretaket og kommunen et kommunalt foretak er en del av kommunen som juridisk person. det utarbeides imidlertid ikke et samlet konsernregnskap for bergen kommune. administrasjonen i bergen vann kf har selv ansvaret for å avslutte foretakets regnskap og framlegge dette for styret. særregnskapet skal være avlagt av foretakets styre innen 15. februar året etter regnskapsåret. i forskrift av 15. desember 2000 nr om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) 7 om konsolidert årsbudsjett, endret fra og med budsjettåret 2007, står følgende: et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) i et særregnskap for kommunale foretak som ikke er dekket inn over virksomhetens særregnskap i løpet av det år særregnskapet med manglende inndekning ble lagt fram, skal føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens budsjett for det påfølgende år. dersom det regnskapsmessige merforbruket likevel ikke blir dekket inn i virksomhetens særregnskap, skal akkumulert regnskapsmessig merforbruk føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens budsjett for de påfølgende år inntil akkumulert regnskapsmessig merforbruk er dekket inn. Med kommunen menes her bykassen, der bykassen omfatter byrådsavdelingene med sentrale avdelinger og tilhørende resultatenheter, samt sentrale fellesposter. Tall i hele kroner overført til bykassen overført fra bykassen netto overføring av andel overskudd til bykassen ved behandling av årsregnskapet for 2012, jf. bystyresak Totalt

13 note 3 sammenfattet oversikt over foretakets inntekter og utgifter og fordelingen av disse ( 10.4) i henhold til 10.4 i forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august 2006, gjeldende fra regnskapsåret 2007, skal foretaket gi en sammenfattet oversikt over hvordan foretakets inntekter og utgifter fordeler seg på henholdsvis egen kommune, interkommunale selskaper der egen kommune er deltaker, og andre. Noten gjelder driftsregnskapet. Tall i hele kroner totalt Fordelt på oversikt over foretakets utgifter 1) og Bykassen fordelingen av disse Bergen og omland Havnevesen Bergen vann låne-fondet andre andre kf 2) kjøp av varer og tjenester som inngår i foretakets tjenesteproduksjon overføringer fordelte utgifter renteutgifter og låneomkostninger avdrag på lån totalt ) forutsatt at både utgifter og utbetalinger (bl.a. betalte avdrag) skal vises her. utgiftene som vises er unntatt lønn, sosiale utgifter og avskrivninger ihht. forskriften 2) foretaket har foretatt internbelastning i regnskapet for viderefaktureringsformål til bykassen v/vann- og avløpsetaten note 4 endring arbeidskapital ( 5.1) Tall i 1000 kroner anskaffelse og anvendelse av midler anskaffelse av midler inntekter driftsdel inntekter investeringsdel innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner sum anskaffelse av midler anvendelse av midler utgifter driftsdel utgifter investeringsdel utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner sum anvendelse av midler endring i arbeidskapital anskaffelse - anvendelse av midler endring i ubrukte lånemidler 0 0 endring i arbeidskapital spesifikasjon av endring arbeidskapital Tall i hele kroner totalt Fordelt på oversikt over foretakets inntekter 3) og Bykassen Bergen og andre fordelingen av disse omland Havnevesen andre salgs- og leieinntekter overføringer med krav til motytelse overføringer uten krav til motytelse renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån totalt ) forutsatt at både inntekter og innbetalinger (bl.a. mottatte avdrag på lån) skal vises her. inntektene som vises er unntatt brukerbetalinger ihht. forskriften. overføringer med krav til motytelse fordelt på andre i tabellen utgjøres i hovedsak av refusjoner knyttet til sykdom (sykepenger). Merverdiavgiftsproblematikk gjør at det ikke er mulig å vise helt korrekt fordeling av utgifter og inntekter slik registreringen i regnskapet foretas - merverdiavgiftskorrigeringer registreres ikke på kunder eller leverandører. kortsiktige fordringer endring kortsiktige fordringer premieavvik endring premieavvik betalingsmidler endring betalingsmidler endring omløpsmidler kortsiktig gjeld endring kortsiktig gjeld (økning -, reduksjon +) endring arbeidskapital foretakets arbeidskapital, definert som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, var pr på kr endring i arbeidskapitalen er på kr arbeidskapitalen har økt siden arbeidskapitalen korrigert for premieaavik er imidlertid kr pr

14 note 5 pensjon ( 5.2 og 13-3) Tall i hele kroner prinsipper for regnskapsføring av pensjoner reguleres av 13 i forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) av , med forskrift om endring i forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) av beregning av pensjonskostnadene er utført av aktuar i bergen kommunale pensjonskasse (bkp). denne beregningen tar utgangspunkt i forskriften, samt de beregningsforutsetninger som er fastsatt av kommunal- og regionaldepartementet. årets pensjonsopptjening, nåverdi rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse forventet avkastning på pensjonsmidlene administrasjonskostnader netto pensjonskostnad (inkl.adm.) årets pensjonspremie til betaling Årets premieavvik arbeidsgiveravgift av årets premieavvik Årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift i løpet av året føres innbetalt pensjonspremie som utgift. Årets pensjonskostnad utregnes ved årsslutt ihht. mottatt aktuaroppgave. som årets netto pensjonskostnad medregnes nåverdien av årets pensjonsopptjening tillagt rentekostnader av påløpte pensjonsforpliktelser, og fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene. differansen mellom innbetalt premie og beregnet pensjonskostnad (inkl. adm. kostnader) er årets premieavvik. for 2013 er innbetalt premie høyere enn beregnet pensjonskostnad. Årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift er derfor ført som inntekt (-) i årets driftsregnskap. Motpost er omløpsmidler i balanseregnskapet. BeregningsForutsetninger (F 13-5) forventet årlig avkastning på pensjonsmidler 5,50 % 5,00 % diskonteringsrente (risikofri rente) 4,50 % 4,00 % forventet årlig lønnsvekst 3,16 % 2,87 % forventet årlig g- og pensjonsregulering 3,16 % 2,87 % estimatavvik (f 13-3 bokstav C og d, 13-4 bokstav d) pensjons pensjons netto Tall i hele kroner midler Forpliktelser estimert Ny beregning årets estimatavvik ( ) estimatavvik fra tidligere år amortisert i år akkumulert estimatavvik estimatavvik for pensjonsforpliktelser beregnes som avviket mellom balanseførte tall pr og ny beregning basert på justerte beregningsforutsetninger pr estimatavvik for pensjonsmidler beregnes som avviket mellom balanseførte tall for pensjons - midler pr og faktiske pensjonsmidler pr Årets estimatavvik er i sin helhet amortisert, jf bokstav d i forskrift om endring av forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner). amortisering av estimatavvik skjer gjennom justering av anleggsmidler og langsiktig gjeld og påvirker ikke resultatet (driftsregnskapet). note 6 fordring/krav MoT kommune/kommunale foretak ( 5.4 og ) Tall i 1000 kr Balanse (F 13-1 Bokstav e) Tall i hele kroner pensjonsposter arbeidsgiveravgift B a l a n s e F Ø r t (inkl arb.g.avg.) Brutto påløpt pensjonsforpliktelse pensjonsmidler netto pensjonsforpliktelse Årets premieavvik premieavvik tidligere år Årets amortisering av tidligere års premieavvik akkumulert premieavvik (inkl. amortisering) som årets pensjonsopptjening regnes nåverdien av den andel av fremtidige pensjonsytelser, inklusive verdien av fremtidig lønnsvekst og pensjonsreguleringer, som foretakets ansatte har opptjent rettigheter til i regnskapsåret. pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser inngår i foretakets balanse. pensjonsmidler er ført opp som anleggsmidler. pensjonsforpliktelser og beregnet arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse er ført opp under langsiktig gjeld. i henhold til 13-4 kan balanseført premieavvik resultatføres (oppløses) på følgende to måter: 1. Hele premieavviket resultatføres i påfølgende regnskapsår. 2. resultatføringen av premieavviket fordeles lineært over 15 år (amortisering) beregnet arbeidsgiveravgift av resultatført premieavvik behandles tilsvarende. det er vedtatt at resultatføringen av premieavviket skal amortiseres ihht. pkt. 2, og dette vedtaket er bindende for håndtering av senere års avvik. endring fra og med regnskapsåret 2011: i henhold til 13-4 bokstav C i forskrift om endring av forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner), skal premieavvik oppstått i 2011 og senere, fordeles med 1/10 av opprinnelig premieavvik inntil det enkelte års premieavvik er amortisert i balansen. spesifikasjon av Fordring/krav mot kommune/kommunale kortsiktig langsiktig kortsiktig langsiktig netto Foretak pr fordring fordring gjeld gjeld (fordring +, gjeld-) bykassen bergen og omland Havnevesen Totalt ) forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak. Mellomværende som er registrert gjennom kunde- og leverandøreskontro er i tabell lagt på henholdsvis kortsiktige fordringer og gjeld. note 7 lånegjeld Tall i 1000 kr lånegjeld gjeld pr Nytt låneopptak 0 betalte avdrag 329 gjeld pr langsiktig lånegjeld til lånefondet er redusert pr grunnet betalte avdrag bergen vann kf tilfredsstiller kommunelovens krav til minimumsavdrag (jf. kommunelovens 50.7). amortisering av balanseført premieavvik fra tidligere år er foretatt i 2013 med kr inkl. arbeidsgiveravgift. dette er utgiftsført i driftsregnskapet med motpost omløpsmidler i balanseregnskapet. akkumulert premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift og amortisering: kr , er balanseført pr som omløpsmidler

15 note 8 fond ( 5.6) og oversikt over avsetninger og bruk av avsetninger Tall i 1000 kr avsetninger og Bruk av avsetninger avsetninger: avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 avsatt til disposisjonsfond avsatt til ubundne investeringsfond avsatt til bundne fond 0 regnskapsmessig mindreforbruk sum avsetninger bruk av avsetninger: bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk bruk av disposisjonsfond 0 bruk av ubundne investeringsfond -297 bruk av bundne fond 0 sum bruk av avsetninger Til avsetning senere år: regnskapsmessig merforbruk 0 netto avsetninger 246 Dyktige, ansvarsbevisste og entusiastiske medarbeidere som alltid stiller opp, er årsaken til at vi har fungert på en utmerket måte i spesifikasjon av avsetninger, Bruk og BeHoldning Fond pr avsetning Bruk pr disposisjonsfond bundne driftsfond ubundne investeringsfond sum fond note 9 kapitalkonto ( 5.7 ) Tall i 1000 kr debet (reduksjon) kredit (Økning) kapitalkonto pr salg anleggsmidler bokført verdi 0 pensjonsmidler pensjonsforpliktelse avdrag lån 329 avskrivninger 680 kjøp anleggsmidler 297 kapitalkonto pr note 10 YTelser Til ledende personer ( 10.5) Tall i 1000 kr det skal fra og med regnskapsåret 2009 gis opplysninger i note om ytelser til ledende personer i samsvar med lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) 7-31, 7-31b og det forutsettes at kommunale foretak skal forholde seg til notekravene som gjelder øvrige foretak dvs og 7-32, og ikke de utvidede notekravene som gjelder store foretak. Ytelser til ledende personer lønn andre godtgjørelser daglig leder 1) styret (6 personer) 2) sum det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til daglig leder, styreformann eller andre nærstående parter

16 Revisjonsberetning

17 Bergen Vann KF Besøksadresse: Spelhaugen Fyllingsdalen Tlf: faks: Design: Foto: Line Møllerhaug