Generelt... 4 Organisasjonen... 6 Organisasjonskart... 7

Transkript

1 ÅRSMELDING 2014

2 2

3 Innhold Generelt Organisasjonen Organisasjonskart... 7 Vannproduksjon... 8 Vanndistribusjon Kvalitet Avløpstransport... 9 Avløpsrens... 9 Vannlaboratorium Beredskap Direktørens beretning Styrets beretning for Balanse Driftsregnskap Investeringsregnskap Noter til særregnskap Revisjonsberetning

4 Generelt FORETAKETS FORMÅL Bergen Vann KF skal sørge for en god, tilstrekkelig og sikker vannforsyning, og en god og miljømessig riktig avløpshåndtering. FORETAKETS VISJON Bergen Vann KF den ledende VA-operatøren på Vestlandet. FORETAKETS FORRETNINGSIDÉ Bergen Vann KF skal: Være en profesjonell, kundeorientert VA-operatør. Tilby VA-tjenester til offentlige og private kunder i Vestlandsregionen. Være konkurransedyktig på faglig kvalitet og kostnadseffektivitet. Drive med vannproduksjon, vanndistribusjon, avløpstransport, avløpsrensing, slamhåndtering og laboratorietjenester. Ta totalansvar for drift, vedlikehold, rehabilitering og utvikling av VA-infrastruktur. Være kompetansesenter for VA-faglig opplæring. HVEM ER BERGEN VANN KF? Bergen Vann KF er leverandør av kostnadseffektive drift- og vedlikeholdstjenester til vann- og avløpsanlegg. Bergen Vann KF ble opprettet den 1. juli Hjemmel for stiftelsen av foretaket er Kommuneloven kap. 11. HOVEDMÅL FOR FORETAKET Være våre kunders partner og totalleverandør av drift, vedlikehold og rehabilitering. Betjene flere kunder med utfordrende oppdrag. Ha kompetente, motiverte medarbeidere med tilstrekkelig kapasitet. Bli ledende og faglig i front på våre kjernetjenester ifht kvalitet, sikkerhet og effektivitet. Oppnå gjeldende økonomiske resultatkrav. 4

5 5

6 Organisasjonen Årsverk 141,8 Faste ansatte 142 Midlertidige ansatte 2 Lærlinger 8 Kvinner - 28 Menn 116 Sykefravær 7,8% 6

7 Organisasjonskart DIREKTØR ØKONOMI PERSONAL KVALITET FELLESTJENESTER ELEKTRO/ AUTOMASJON VANN- PRODUKSJON VANN- DISTRIBUSJON AVLØPS- TRANSPORT AVLØPSRENS VA N N - LABORATORIUM 7

8 VANNPRODUKSJON MÅL Levere bruksmessig godt og hygienisk trygt drikkevann. OPPGAVER Produksjon av bruksmessig godt og hygienisk trygt drikkevann. Drift og vedlikehold av vannbehandlingsanleggene i Bergen og Os kommune. Overvåking og kontroll av produsert vannkvalitet PRODUKSJON 2014 Drift og vedlikehold av 9 vannbehandlingsanlegg: Svartediket, Espeland, Jordalsvatnet, Sædalen, Kismul, Risnes, Os, Gåssand og Søvik. I tillegg drift og vedlikehold av 5 reserveanlegg. Produserte 37,3 millioner kubikkmeter drikkevann Forsynte 97 % av Bergens innbyggere med drikkevann ( mennesker) Forsynte 70 % av innbyggerne i Os med drikkevann. Alle anlegg i Bergen og Os har produsert og levert et hygienisk trygt og godt drikkevann. VANNDISTRIBUSJON MÅL Sikre at abonnentene får tilstrekkelig drikkevann med riktig trykk og kvalitet. OPPGAVER Drift- og vedlikehold av vannlednings nettet i Bergen og Os kommune. Overvåking og kontroll av vannkvalitet i forsyningssystemet. Service ovenfor abonnentene inklusiv kapasitetsberegning, tilkobling, midlertidig vannavslag, håndtering av problemer med kvalitet og trykk. Reparasjon av vannledningsbrudd. Lekkasjekontroll. PRODUKSJON 2014 Tilsyn og kontroll av brannhydranter og brannventiler. Reparerte 300 hydranter og brannventiler. Skiftet 75 hydranter. Reparerte 120 vannledningsbrudd i Bergen. Reparerte 180 mindre lekkasjer på det offentlige ledningsnettet. Påvist 175 vannlekkasjer på private stikkledninger. Tilsyn, vedlikehold og reparasjon av 85 pumpestasjoner. Tilsyn og vedlikehold av 33 rentvannsbasseng med samlet kapasitet på m 3. Håndterte over 400 abonnenthenvendelser om vannmengde, trykk og kvalitet. Rengjøring av 100 km vannledninger. Utført over 250 vannsperringer og anboringer for private rørleggerforetak. KVALITET MÅL Kontinuerlig forbedring av Bergen Vann KF sine aktiviteter gjennom utvikling og vedlikehold av vårt felles interne kvalitetssystem, internrevisjoner, risikoanalyser og beredskapsplanverk. OPPGAVER/FAKTA Kvalitetssjef har det overordnede ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle Bergen Vanns felles system for kvalitetsstyring og kontinuerlig forbedring i bedriften. Gjennomføring av internrevisjoner, risikoanalyser, oppdatering av beredskapsplaner, samt gjennomføre beredskapsøvelser. 8

9 AVLØPSTRANSPORT MÅL Transportere avløpsvannet på en slik måte at det ikke oppstår miljøskade eller sjenerende forhold. OPPGAVER Drift- og vedlikehold av avløpsnettet i Bergen og Os kommune. Overvåking og vedlikehold av pumpestasjoner. Søk etter feilkoblinger og lekkasjer. Reparasjon av utstyr og anlegg. Organisere tømming av septiktanker. Service overfor publikum inklusiv forgreninger. PRODUKSJON 2014 Periodisk tilsyn, vedlikehold samt årskontroll av 198 pumpestasjoner. Rørinspisert 60 km ledning. Pluggkjørt 119 km trykkledning. Høytrykkspylt 34,5 km gravitasjonsledning. Tilsyn og kontroll av 830 overløpskummer. Tilsyn og rensk av 340 bekkeinntak. AVLØPSRENS MÅL Ta hånd om avløpsvann og slam slik at miljøskade og sjenerende forhold ikke oppstår. OPPGAVER Drift og vedlikehold av avløpsrenseanleggene i Bergen og Os kommune. PRODUKSJON 2014 Drift og vedlikehold av: Mekanisk/kjemisk anlegg: Knappen renseanlegg. Mekaniske hovedanlegg: Garnes, Kvernevik, Ytre Sandviken, Holen, Flesland. Redusert drift grunnet pågående utbygging. 10 mindre mekaniske anlegg. 6 slamavskillere. Slambehandlingsanlegg/fettmottak ved Flesland RA. Drift og vedlikehold av 5 renseanlegg I Os kommune. Arbeidssituasjonen på avløpsrenseanleggene i Bergen er sterkt preget av pågående utbygging og deltagelse i planprosessen både for renseanlegg og biogassanlegg. VANNLABORATORIUM Vannlaboratoriet er en egen enhet i Bergen Vann. Vi utfører analyser av vann fra kommunalt drikkevann i Bergen og andre kommuner. Vi foretar også analyser av vannprøver for bedrifter, rørleggerfirma, svømmehaller, private drikkevannsforsyninger som brønner og borehull, ferger og hurtigbåter, båter som leverer vann offshore, oljeplattformer, samt både norske og internasjonale frakteskip. Vi foretar kjemisk/fysiske og bakteriologiske analyser, samt analyser av avløpsvann. I 2014 ble det gjennomført ca prøver fra det kommunale drikkevannet, samt ca analyser for andre kunder. 9

10 Vi har kompetanse, rutiner og utstyr til å takle uventede situasjoner 10

11 Beredskap Beredskap er å være forberedt til innsats for å møte uventede kritiske situasjoner. Bergen Vann KF er en VA- operatør som driver med drift og vedlikehold på VA -anlegg. Beredskap er en naturlig og nødvendig del av denne oppgaven. Beredskap utøves på forskjellig nivå og med ulike ansvarsoppgaver. De mest sentrale elementene i beredskapen til Bergen Vann er vaktordningen, planverket, beredskapsutstyret og de tekniske støtteverktøyene. Vaktordning Hendelser som skjer innenfor vanlig arbeidstid blir håndtert ordinært, vakten trer i funksjon etter ordinær arbeidstid. Vaktordningen består av særlig godt kvalifiserte medarbeidere som er spesialister på hver sine områder og har lang erfaring. Vakten er delt opp i fire fagområder og en vaktleder. Vaktleder er ingeniør. Vaktleder har det overordnede ansvar for koordinering av mannskapene, vurdering av hendelser og mulige konsekvenser samt kontakt med overordnede organ og eksterne ressurser dersom ekstra innsats er nødvendig. For å være vaktleder kreves erfaring og oversikt og tillegg må man ha deltatt i et omfattende opplæringsprogram. Fagområdet vann har til enhver tid fire personer på vakt for å ha tilstrekkelig slagkraft til å håndtere vannledningsbrudd og andre hendelser på ledningsnettet. I tillegg har elektrogruppen og laboratoriet egne vaktordninger. Dette gir en robust vaktstyrke som kan håndtere de situasjoner som måtte oppstå. Ved behov kan beredskapen ytterligere forsterkes. 11

12 Planverket Bergen Vann sin beredskapsplan skal bidra til en god håndtering og effektiv skadebegrensning ved uønskede hendelser innenfor ansvarsområdet. Planen har en administrativ og en operativ del. Den administrative delen beskriver overordnede mål, ansvar og roller samt beredskapsnivå. Den operative delen inneholder de operative målene for beredskapen som er styrende for planlegging og gjennomføring. I tillegg inneholder planen aksjonsplaner for gitte hendelser. Å lage planer er ikke nok for en beredskapsorganisasjon. Vi må også sikre oss at vi har reell beredskapsevne. Dette gjøres ved hjelp av jevnlige øvelser. Øvelsene er viktige for å avdekke svakheter i systemet samt sikre at rollene og ansvarsområdene er kjente. Etter hver øvelse blir det gjort en evaluering med sikte på forbedring. Beredskapsutstyr En god beredskap krever rask tilgang på effektivt utstyr. For å sikre rask og effektiv tilgang på deler og utstyr har vi vårt eget beredskapslager. For at lageret til enhver tid skal være oppdatert har vi avtaler med grossist som supplerer etter behov. Det er også inngått avtaler med underleverandører som sikrer oss døgnkontinuerlige leveranser av varer og tjenester. De mest sentrale områdene for leveranser er rørdeler og graveentreprenørtjenester. Vi har tilhengere med vanntanker som kan kjøres ut som midlertidig vannforsyning når noen blir uten vann etter et vannledningsbrudd. Vi har også spesielle tilhengere som inneholder slanger, pumper og utstyr som er nødvendig for å jobbe effektivt med å rette opp feilene. Ved strømbrudd har vi nødstrømsaggregater som vi kan kjøre ut og forsyne pumpestasjoner med strøm. På den måten kan vi holde oppe trykk på nettet samt holde et forsvarlig nivå i drikkevannsbassengene. Dersom telefon og mobiltelefon faller ut under en krise kan vi benytte vårt nødsamband som er basert på VHF radioer. 12

13 En god beredskap krever rask tilgang på effektivt utstyr 13

14 Viktige verktøy i beredskapen Hensiktsmessige IT- redskaper er avgjørende for å ha en sikker beredskap. Vårt driftskontrollsystem gir oss kontinuerlig oversikt over situasjonen rundt om på anleggene og vi kan fjernstyre dem. Systemet utløser alarm dersom det oppstår uregelmessigheter og vi får en mulighet til å vurdere situasjonen. Vi vurderer hvor alvorlig feilen er, om det er nødvendig med akutt innsats eller om det kan vente til neste dag. Akutt utrykning utenfor arbeidstid er mer kostbart enn å vente til neste dag med å korrigere feilen på en planlagt måte. Men det viktigeste er at driftskontrollsystemet gir oss varsel så tidlig at vi har mulighet til å korrigere feilen før du som forbruker merker noe. Vi har kartsystemer som raskt og enkelt gir oss oversikt over beliggenheten av anleggene og ledningsnettet. Kartsystemene inneholder også informasjon om alder, dimensjon, type etc på rør noe som er nødvendig informasjon når reparasjoner skal planlegges og gjennomføres. Bergen Vann er sertifisert etter ISO 9001:2008. I vårt kvalitetssystem har vi lagt inn beredskapsplanverk samt nødvendige prosedyrer og instrukser for å sikre korrekt utførelse av arbeidet. 14

15 Hensiktsmessige ITredskaper er avgjørende for å ha en sikker beredskap. 15

16 Direktørens beretning for var et travelt, spennende og begivenhetsrikt år for Bergen Vann. I 2014 startet vi opp en rekke aktiviteter som vil være styrende for mye av det vi skal holde på med i årene som kommer. Den 1. juni 2014 fylte Bergen Vann 10 år. Dagen ble markert på en flott måte på Hotell Terminus. Nesten alle våre ansatte var tilstede sammen med styret og mange av våre pensjonister. Jeg håper at det var en minnerik markering av et viktig jubileum. All honnør til arrangementskomiteen som hadde gjort en flott jobb. Arbeidet med ny strategiplan var en interessant men krevende prosess som involverte alle i Bergen Vann. Strategiplanen vil være styrende for våre veivalg og hvordan vi skal arbeide de neste 5 årene. Planen er behandlet av styret som var svært positiv både til den omfattende prosessen vi har hatt, de gode innspillene vi fikk underveis i prosessen og sluttresultatet. HMS er for oss et viktig fokusområde. Vi har heldigvis vært spart for alvorlige ulykker, men antallet hendelser har vist en stigende tendens de siste årene. Det var derfor behov for å sette fokus på HMS. Vi startet opp HMS-kulturprosjektet i januar og skal holde på til februar De områdene som vi vil ha fokus på er risikostyring og forståelse, HMS-kultur og lederrollen, bruk av verktøy i HMS-arbeidet og det å benytte intern revisjon som verktøy i HMS-arbeidet. Det hele skal avsluttes med en intern revisjon i 2016, der vi skal sjekke hvordan utviklingen har vært i forhold til de undersøkelsene vi gjorde i HMS-kulturprogrammet vil på en eller annen måte involvere alle i Bergen Vann. Vår hovedoppgave er å sørge for at innbyggerne i Bergen har en god, tilstrekkelig og sikker vannforsyning og at avløpet blir håndtert på miljømessig riktig måte. Samtidig skal vi være aktive i forhold til å skaffe oss kunder utenfor Bergen. Fra 1.september overtok vi ansvaret for drift og vedlikehold av VA-anleggene i Os kommune. Det var en viktig milepæl for oss. Vi vil nå vise at vi er i stand til å håndtere en stor kunde med en viss geografisk avstand. Dette vil gi oss utfordringer, men også en god anledning til å øke vår kompetanse. At vi har fått 6 nye medarbeidere er også en berikelse for oss alle. Dette er et godt eksempel på hvordan man kan få til et samarbeid mellom kommuner som en vinn vinn situasjon. Summen av disse og andre tiltak gjør at vi fortsetter å utvikle oss fremover i riktig retning. Dyktige, ansvarsbevisste og entusiastiske medarbeidere som alltid stiller opp, er årsaken til at vi har fungert på en utmerket måte i At vi har en velferdskomite som gjør en kjempejobb og bidrar til at flere og flere deltar på våre felles arrangementer er en lykke for oss alle. Absolutt alle har gjort en svært god innsats i året som har gått og fortjener stor takk for det. Jarl-Helmer Svanberg Direktør 16

17 17

18 Styrets beretning for 2014 Styret i Bergen Vann KF (BV) har avholdt 7 styremøter i 2014 hvorav ett var pr e-post. I tillegg har styret hatt en heldags strategisamling og et foretaksmøte med eier. Eier presiserte i foretaksmøtet at BV skal fortsette som kommunalt foretak i denne kommunestyreperioden. Det ble samtidig presisert at en ønsket at BV måtte bli mer synlig og at omsetningen mot eksterne kunder må vise vekst. Eiers krav til resultat i forhold til Bergen kommune (innenfor selvkostområdet) er et regnskap i balanse. Forholdet til eksterne kunder er av forretningsmessig karakter hvor eier forventer et overskudd, og at dette overskuddet tilføres bykassen. Arbeid innenfor selvkostområdet er regnskapsmessig skilt fra den øvrige forretningsvirksomheten. Dette stiller særlige krav til økonomistyring og rapportering. BV er gjenstand for revisjon av kommunerevisjonen hvert år. Selvkost er da et av hovedområdene som blir kontrollert. De systemer BV har for ikke å belaste selvkostområdet er funnet tilfredsstillende. Total omsetning i 2014 var kr 243,1 mill. Etter at aktiviteten knyttet opp til selvkostområdet var gjort opp, viste resultatet et overskudd på kr Styret har disponert overskuddet ved at det overføres kr til disposisjonsfond for fremtidige pensjonsforpliktelser, mens kr overføres til eier. Omsetning mot aktører utenfor selvkostområdet var i 2014 på kr 17,5 mill, ca 7,1 % av den totale omsetningen. Overskuddet fra den eksterne delen av omsetningen ble kr 2,9 mill, som altså overføres til bykassen. Den 12. juni ble det inngått kontrakt med Os kommune om drift og vedlikehold av VA-anleggene over en periode på år. Kontrakten startet opp 1.september Styret ser på inngåelsen av denne kontrakten som et viktig steg for BV for å kunne utvikle seg til å bli en viktig aktør i et eksternt marked. I 2014 hadde BV et sykefravær på 7,9 %. Det har siden 2010 vært en nedgang i sykefraværet hvert år. Styret er fornøyd med det fokus virksomheten har på dette temaet. 1. juli var BV 10 år. Begivenheten ble markert på en verdig måte på Hotell Terminus. I 2014 ble det også utarbeidet en ny strategiplan for perioden Planen setter opp de mål som BV skal arbeide mot i perioden og vil være et godt styringsverktøy for styret. BV er sertifisert etter ISO 9001 og blir hvert år revidert av Veritas. I 2014 var det en periodisk revisjon. Revisjonen avdekket ingen alvorlige avvik. Våre korrigerende tiltak er godkjent av Veritas og sertifikat ihht ISO 9001 er opprettholdt. Styret er tilfreds med resultatet på virksomhetens prioriterte satsingsområder. Systematisk arbeid med lekkasjereduksjon medvirket til at vannforbruket i Bergen kommune i 2014 er redusert til 35 mill m 3, ca 1.3 mill m 3 bedre enn kravet fra Bergen kommune. I tillegg har BV fortsatt er sterk fokus på optimalisering av kjemikaliebruken og energiøkonomisering. BV praktiserer full likestilling mellom kjønnene og baserer rekruttering og avlønning på kandidatenes kvalifikasjoner og egnethet. Av 141 ansatte ved utgangen av 2014 var 21 % kvinner. Bergen kommunes regelverk følges ved rekruttering. Styret mener at BV i 2014 har oppfylt eiers krav og forventning om å være en kostnadseffektiv og kompetent organisasjon med godt arbeidsmiljø, en aktiv bruker av konkurranse i markedet, med nulltoleranse for kvalitetsavvik og med fokus på at kundene skal være tilfreds. Styret takker ansatte og ledelsen for godt samarbeid og gode resultater i

19 Fra venstre: Jarl-Helmer Svanberg (direktør), Margareth Hjartåker, Dag Skansen (styreleder), Anita Nysæther Kristiansen, Øivind Kristoffersen og Geir Steinar Dale. Roger Hammersland var ikke tilstede da dette bildet ble tatt. Foto: Annie Bjørklund Bergen, 20. mars 2015 Styret i Bergen Vann KF Dag Skansen Styreleder Geir Steinar Dale Øivind Kristoffersen Margareth Hjartåker Roger Hammersland Anita Nysæther Kristiansen 19

20 Balanse Tall i 1000 kroner NOTER REGNSKAP REGNSKAP EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån 0 0 Pensjonsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer Premieavvik Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond 0 0 Regnskapsmessig mindreforbruk (drift) Regnskapsmessig merforbruk (drift) 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) 0 0 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) 0 0 Sum egenkapital GJELD LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser Andre lån Sum langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik 0 0 Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld MEMORIAKONTI: Ubrukte lånemidler 0 0 Andre memoriakonti 0 0 Motkonto for memoriakontiene 0 0 Sum memoriakonti 0 0 Bergen 20. mars 2015 Styret i Bergen Vann KF Dag Skansen Styreleder Geir Steinar Dale Øivind Kristoffersen 20 Margareth Hjartåker Roger Hammersland Anita Nysæther Kristiansen Jarl-Helmer Svanberg Direktør

21 Økonomisk oversikt driftsregnskap Tall i 1000 kroner NOTER REGNSKAP JUSTERT VEDTATT REGNSKAP BUDSJETT BUDSJETT DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm. tj.prod Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod Overføringer 2, Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk(-) / mindreforbruk

22 Investeringsregnskapet Regnskapsskjema 2A Noter Regnskap Justert budsjett FINANSIERINGSBEHOV Vedtatt budsjett Regnskap Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Dekning av tidligere års udekket Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket (-) / udisponert *

23 Noter til særregnskap 2014 NOTE 1 REGNSKAPSPRINSIPPER Kommunale foretak skal for hvert kalenderår utarbeide et særregnskap, jf. Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august Avslutningen av foretakets særregnskap skal følge Forskrift av 15. desember 2000 nr om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) 9. De obligatoriske notene som skal utarbeides til særregnskapet framgår av 5 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommune) av 15. desember 2000, med unntak i 10 i Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august Obligatoriske noter er markert med paragrafhenvisning. Særregnskapet skal være avlagt av foretakets styre innen 15. februar året etter regnskapsåret. For å få dette til er det tatt med 12 måneder for enkelte typer utgifter og inntekter istedet for utgifter og inntekter i perioden Særregnskapet skal baseres på de regnskapsprinsipper som følger av kommuneloven og forskrifter for kommunale og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper. Det skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres for året, og anvendelsen av midlene. Særregnskapet skal føres etter anordningsprinsippet, dvs. at alle kjente utgifter/utbetalinger og inntekter/innbetalinger i året skal tas med i særregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når særregnskapet avsluttes. Unntak: for lån skal kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året føres i investeringsregnskapet. Regnskapet er altså finansielt rettet og viser endring arbeidskapital. Særregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger skal regnskapsføres brutto. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskaps-avleggelsen, registreres et anslått beløp i særregnskapet for vedkommende år. Justering i henhold til eksakt beløp foretas i det påfølgende regnskapsår. Omløpsmidler blir vurdert til laveste verdi av anskaffelsesverdi og antatt virkelig verdi. Anleggsmidler blir vurdert til anskaffelseskost, anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid er avskrevet lineært. Andre anleggsmidler (aksjer, andeler og utlån) er nedskrevet til antatt virkelig verdi når verdifallet ikke er forventet å være forbigående. Nedskrivning blir eventuelt reversert ved realisasjon av anleggsmidlet. I den kommunale regnskapsordningen gis ikke avskrivinger resultateffekt. Det er ordinære avdrag som har resultateffekt i kommuneregnskapet. Anordningsprinsippet tilsier et fokus på utgifter - ikke kostnader - og derfor er ikke lagerbeholdninger en balansepost i kommunene. NOTE 2 SPESIFIKASJON AV OVERFØRINGER MELLOM FORETAKET OG KOMMUNEN Et kommunalt foretak er en del av kommunen som juridisk person. Det utarbeides imidlertid ikke et samlet konsernregnskap for Bergen kommune. Administrasjonen i Bergen Vann KF har selv ansvaret for å avslutte foretakets regnskap og framlegge dette for styret. Særregnskapet skal være avlagt av foretakets styre innen 15. februar året etter regnskapsåret. I Forskrift av 15. desember 2000 nr om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) 7 om konsolidert årsbudsjett, endret fra og med budsjettåret 2007, står følgende: et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) i et særregnskap for kommunale foretak som ikke er dekket inn over virksomhetens særregnskap i løpet av det år særregnskapet med manglende inndekning ble lagt fram, skal føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens budsjett for det påfølgende år. Dersom det regnskapsmessige merforbruket likevel ikke blir dekket inn i virksomhetens særregnskap, skal akkumulert regnskapsmessig merforbruk føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens budsjett for de påfølgende år inntil akkumulert regnskapsmessig merforbruk er dekket inn. Med kommunen menes her bykassen, der bykassen omfatter byrådsavdelingene med sentrale avdelinger og tilhørende resultatenheter, samt sentrale fellesposter. Tall i hele kroner Overføring av andel overskudd til bykassen ved behandling av årsregnskapet for 2013, jf. Bystyresak Overført til bykassen Overført fra bykassen Netto Totalt

24 NOTE 3 SAMMENFATTET OVERSIKT OVER FORETAKETS INNTEKTER OG UTGIFTER OG FORDELINGEN AV DISSE ( 10.4) Tall i hele kroner I henhold til 10.4 i Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august 2006, gjeldende fra regnskapsåret 2007, skal foretaket gi en sammenfattet oversikt over hvordan foretakets inntekter og utgifter fordeler seg på henholdsvis egen kommune, interkommunale selskaper der egen kommune er deltaker, og andre. Noten gjelder driftsregnskapet. Oversikt over foretakets utgifter 1) og fordelingen av disse Kjøp av varer og tjenester som inngår i foretakets tjenesteproduksjon TOTALT FORDELT PÅ: Bykassen Bergen og Omland Havnevesen Bergen Vann KF 2) Lånefondet Andre Overføringer Fordelte utgifter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Totalt ) Forutsatt at både utgifter og utbetalinger (bl.a. betalte avdrag) skal vises her. Utgiftene som vises er unntatt lønn, sosiale utgifter og avskrivninger ihht. forskriften. 2) Foretaket har foretatt internbelastning i regnskapet for viderefaktureringsformål til bykassen v/vann- og avløpsetaten. Oversikt over foretakets inntekter3) og fordelingen av disse TOTALT FORDELT PÅ: Bykassen Bergen og Omland Havnevesen Andre Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Totalt ) Forutsatt at både inntekter og innbetalinger (bl.a. mottatte avdrag på lån) skal vises her. Inntektene som vises er unntatt brukerbetalinger ihht. forskriften. Overføringer med krav til motytelse fordelt på andre i tabellen utgjøres i hovedsak av refusjoner knyttet til sykdom (sykepenger). Merverdiavgiftsproblematikk gjør at det ikke er mulig å vise helt korrekt fordeling av utgifter og inntekter slik registreringen i regnskapet foretas - merverdiavgiftskorrigeringer registreres ikke på kunder eller leverandører. 24

25 NOTE 4 ENDRING ARBEIDSKAPITAL ( 5.1) Tall i hele kroner ANSKAFFELSE OG ANVENDELSE AV MIDLER ANSKAFFELSE AV MIDLER Inntekter driftsdel Inntekter investeringsdel 0 0 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler ANVENDELSE AV MIDLER Utgifter driftsdel Utgifter investeringsdel Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler ENDRING I ARBEIDSKAPITAL Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler 0 0 Endring i arbeidskapital SPESIFIKASJON AV ENDRING ARBEIDSKAPITAL Kortsiktige fordringer Endring kortsiktige fordringer Premieavvik Endring premieavvik Sertifikater, obligasjoner og lignende 0 0 Endring sertifikater, obligasjoner og lignende 0 0 Betalingsmidler Endring betalingsmidler Endring omløpsmidler Kortsiktig gjeld Endring kortsiktig gjeld (økning -, reduksjon +) Endring arbeidskapital Foretakets arbeidskapital, definert som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, var pr på kr Endring i arbeidskapitalen er på kr Arbeidskapitalen har økt siden Arbeidskapitalen korrigert for premieavvik er imidlertid kr pr

26 NOTE 5 PENSJON ( 5.2 OG 13-3) Tall i hele kroner ÅRETS NETTO PENSJONSKOSTNAD (F 13-1 BOKSTAV C) Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) Årets pensjonspremie til betaling Årets premieavvik Arbeidsgiveravgift av årets premieavvik Årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift Prinsipper for regnskapsføring av pensjoner reguleres av 13 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) av , med forskrift om endring i forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) av Beregning av pensjonskostnadene er utført av aktuar i Bergen kommunale pensjonskasse (BKP). Denne beregningen tar utgangspunkt i forskriften, samt de beregningsforutsetninger som er fastsatt av Kommunal- og moderninseringsdepartementet. I løpet av året føres innbetalt pensjonspremie som utgift. Årets pensjonskostnad utregnes ved årsslutt ihht. mottatt aktuaroppgave. Som årets netto pensjonskostnad medregnes nåverdien av årets pensjonsopptjening tillagt rentekostnader av påløpte pensjonsforpliktelser, og fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene. Differansen mellom innbetalt premie og beregnet pensjonskostnad (inkl. adm. kostnader) er årets premieavvik. For 2014 er innbetalt premie høyere enn beregnet pensjonskostnad. Årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift er derfor ført som inntekt (-) i årets driftsregnskap. Motpost er omløpsmidler i balanseregnskapet. BALANSE (F 13-1 BOKSTAV E) PENSJONSPOSTER ARBEIDSGIVERAVGIFT BALANSEFØRT (INKL ARB.G.AVG.) Brutto påløpt pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Årets premieavvik Premieavvik tidligere år Årets amortisering av tidligere års premieavvik Akkumulert premieavvik (inkl. amortisering) Som årets pensjonsopptjening regnes nåverdien av den andel av fremtidige pensjonsytelser, inklusive verdien av fremtidig lønnsvekst og pensjonsreguleringer, som foretakets ansatte har opptjent rettigheter til i regnskapsåret. Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser inngår i foretakets balanse. Pensjonsmidler er ført opp som anleggsmidler. Pensjonsforpliktelser og beregnet arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse er ført opp under langsiktig gjeld. I henhold til 13-4 kan balanseført premieavvik resultatføres (oppløses) på følgende to måter: 1. Hele premieavviket resultatføres i påfølgende regnskapsår. 2. Resultatføringen av premieavviket fordeles lineært over flere år (amortisering). Beregnet arbeidsgiveravgift av resultatført premieavvik behandles tilsvarende. Det er vedtatt at resultatføringen av premieavviket skal amortiseres ihht. pkt. 2, og dette vedtaket er bindende for håndtering av senere års avvik. For premieavvik oppstått i 2014 og senere skal fordeling hvert år foretas med 1/7 av opprinnelig premieavvik inntil det enkelte års premieavvik er amortisert i balansen, jf bokstav C. For premieavvik oppstått i perioden fra 2011 til 2013 skal fordelingen hvert år foretas med 1/10 av opprinnelig premieavvik inntil det enkelte års premieavvik er amortisert i balansen. For premieavvik oppstått i perioden fra 2002 til 2010 skal fordeling hvert år foretas med 1/15 av opprinnelig premieavvik inntil det enkelte års premieavvik er amortisert i balansen. Amortisering av balanseført premieavvik fra tidligere år er foretatt i 2014 med kr inkl. arbeidsgiveravgift. Dette er utgiftsført i driftsregnskapet med motpost omløpsmidler i balanseregnskapet. Akkumulert premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift og amortisering (kr ), er balanseført pr som omløpsmidler. Kr er gjenstående premieavvik til framtidig amortisering og dette beløpet vil amortiseres iht. amortiseringstider angitt ovenfor. 26

27 BEREGNINGSFORUTSETNINGER (F 13-5) Forventet årlig avkastning på pensjonsmidler 4,65% 5,00% Diskonteringsrente (risikofri rente) 4,00% 4,00% Forventet årlig lønnsvekst 2,97% 2,87% Forventet årlig G- og pensjonsregulering 2,97% 2,87% ESTIMATAVVIK (F 13-3 BOKSTAV C OG D, 13-4 BOKSTAV D) PENSJONSMIDLER PENSJONSFORPLIKTELSER NETTO Estimert Ny beregning Årets estimatavvik ( ) Estimatavvik fra tidligere år Amortisert i år Akkumulert estimatavvik Estimatavvik for pensjonsforpliktelser beregnes som avviket mellom balanseførte tall pr og ny beregning basert på justerte beregningsforutsetninger pr Estimatavvik for pensjonsmidler beregnes som avviket mellom balanseførte tall for pensjonsmidler pr og faktiske pensjonsmidler pr Årets estimatavvik er i sin helhet amortisert, jf bokstav D i forskrift om endring av forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner). Amortisering av estimatavvik skjer gjennom justering av anleggsmidler og langsiktig gjeld og påvirker ikke resultatet (driftsregnskapet). Det skal ihht bokstav C, foretas ny beregning av pensjonsforpliktelsene ved endring av betingelsene i pensjonsordningen (planendringer), samt virkning av planendringene, jf. likevel 13-5 bokstav B. SPESIFIKASJON AV PLANENDRING 2014 Endret forpliktelse - planendring 0 NOTE 6 FORDRING/KRAV MOT KOMMUNE/KOMMUNALE FORETAK ( 5.4 OG 10.31) Tall i 1000 kroner Spesifikasjon av fordring/krav mot kommune/kommunale foretak pr KORTSIKTIG FORDRING LANGSIKTIG FORDRING KORTSIKTIG GJELD LANGSIKTIG GJELD NETTO (fordring +, gjeld-) Bykassen Bergen og Omland Havnevesen Totalt ) Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak. Mellomværende som er registrert gjennom kunde- og leverandøreskontro er i tabell lagt på henholdsvis kortsiktige fordringer og gjeld. NOTE 7 LÅNEGJELD Tall i 1000 kroner LÅNEGJELD Gjeld pr Nytt låneopptak 0 Betalte avdrag 304 Gjeld pr Langsiktig lånegjeld til Lånefondet er redusert pr grunnet betalte avdrag. Bergen Vann KF tilfredsstiller kommunelovens krav til minimumsavdrag (jf. kommunelovens 50.7). 27

28 NOTE 8 FOND ( 5.6) OG OVERSIKT OVER AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Tall i 1000 kroner AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Avsetninger: Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 Avsatt til disposisjonsfond 671 Avsatt til ubundne investeringsfond 0 Avsatt til bundne fond 400 Regnskapsmessig mindreforbruk Sum avsetninger Bruk av avsetninger: Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond -437 Bruk av ubundne investeringsfond 0 Bruk av bundne fond 0 Sum bruk av avsetninger Til avsetning senere år: Regnskapsmessig merforbruk 0 Netto avsetninger PR AVSETNING BRUK PR Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Sum fond NOTE 9 KAPITALKONTO ( 5.7 ) Tall i 1000 kroner DEBET (REDUKSJON) KREDIT (ØKNING) Kapitalkonto pr Salg anleggsmidler bokført verdi 0 Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelse Avdrag lån 304 Avskrivninger 739 Kjøp anleggsmidler 0 Kapitalkonto pr Kapitalkonto pr er kr (debetsaldo). Debetsaldoen på kapitalkontoen har blitt vesentlig redusert gjennom året 2014 med kr Dette kan i hovedsak forklares med at forholdet mellom pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser har endret seg slik at gapet mellom pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er blitt betydelig mindre. 28

29 NOTE 10 GARANTIANSVAR ( 5.3) Bergen Vann KF har ikke garantiansvar pr NOTE 11 ÅRSRESULTAT - FORDELING Tall i hele kroner 2014 Årsresultat gebyrfinansiert virksomhet Årsresultat konkurranseutsatt del av virksomheten 1) Sum årsresultat ) Konkurranseutsatt andel av driftsinntektene er på 7,2 %. Størst andel av omsetningen utenfor gebyrområdet er mot Os kommune, med en omsetning på kr 8,1 millioner. NOTE 12 YTELSER TIL LEDENDE PERSONER ( 10.5) Tall i hele kroner Det skal fra og med regnskapsåret 2009 gis opplysninger i note om ytelser til ledende personer i samsvar med lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) 7-31, 7-31b og Det forutsettes at kommunale foretak skal forholde seg til notekravene som gjelder øvrige foretak dvs og 7-32, og ikke de utvidede notekravene som gjelder store foretak. Ytelser til ledende personer LØNN ANDRE GODTGJØRELSER Daglig leder Styret (6 personer) Sum Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til daglig leder, styreformann eller andre nærstående parter. 29

30 Revisjonsberetning 2014 Mangler revisjonsberetning 30

31 Mangler revisjonsberetning 31

32 BERGEN VANN KF Besøksadresse: Spelhaugen Fyllingsdalen Tlf: faks: Design: Oktan Orangeriet Foto: Line Møllerhaug