Omtenksom Pålitelig Handlekraftig Langsiktig

Transkript

1 ÅRSMELDING 2016

2 Omtenksom Pålitelig Handlekraftig Langsiktig 2

3 Innhold Om Bergen Vann Organisasjon og organisasjonskart... 6 Vannproduksjon... 8 Vanndistribusjon Avløpstransport Avløpsrens Vannlaboratorium Bergen Vann sin avtale med Os kommune Proaktiv stabsmetodikk Styrets beretning for Balanse Driftsregnskap Investeringsregnskap Noter til særregnskap Revisjonsberetning

4 Om Bergen Vann KF Bergen Vann KF er en leverandør av kostnadseffektive drift- og vedlikeholdstjenester til vann- og avløpsanlegg. Foretaket ble opprettet 1. juli Hjemmel for stiftelsen er Kommuneloven kap. 11. Vi er sertifisert etter ISO 9001:2008 Vårt vannlaboratorium er akkreditert etter NS ISO FORMÅL Bergen Vann KF skal sørge for en god, tilstrekkelig og sikker vannforsyning, og en god og miljømessig riktig avløpshåndtering. VISJON Bergen Vann KF den ledende VA-operatøren i Norge. FORRETNINGSIDÉ Bergen Vann skal være en profesjonell, kundeorientert VA-operatør tilby VA-tjenester til offentlige og private kunder være konkurransedyktig både på faglig kvalitet og kostnadseffektivitet Kjernen i det vi skal drive med: vannproduksjon, vanndistribusjon, avløpstransport, avløpsrensing vi leverer i tillegg tjenester som støtter kjernevirksomheten operatøransvar for drift og vedlikehold av VA-infrastruktur HOVEDMÅL Være våre kunders partner og totalleverandør av drift, vedlikehold og rehabilitering. Betjene flere kunder med utfordrende oppdrag. Ha kompetente, motiverte medarbeidere med tilstrekkelig kapasitet. Bli ledende og faglig i front på våre kjernetjenester ift kvalitet, sikkerhet og effektivitet. Oppnå gjeldende økonomiske resultatkrav. 4

5 5

6 Organisasjonskart ORGANISASJONEN Årsverk: 161,9 Fast ansatte: 150,9 Midlertidig ansatte: 8 Lærlinger: 3 Kvinner: 38 Menn: 121 Sykefravær: 8,2% DIREKTØR ØKONOMI/IT PERSONAL KVALITET FELLESTJENESTER ELEKTRO/ AUTOMASJON FOU VANN- PRODUKSJON VANN- DISTRIBUSJON AVLØPS- TRANSPORT AVLØPSRENS VA NN - LABORATORIUM 6

7 Nøkkeltall Tall i tusen Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Årsresultat Resultat utenfor selvkost Overføring til eier Andel omsetning utenfor selvkost 9,3 % 9,8 % 5,7 % 5,9 % Vannproduksjon Bergen (i mill m3) 32,6 33,7 34,5 35,8 Årsverk 161,9 145,5 141,8 136,3 Driftsinntekter Andel omsetning ikke selvkost ,3 % ,8 % ,7 % ,9 % Resultat utenfor selvkost Vannproduksjon Bergen (i mill m 3 ) , , , ,8 7

8 Vannproduksjon Bergen Vann drifter og vedlikeholder åtte vannbehandlingsanlegg (vba), seks i Bergen kommune og to i Os kommune. Anleggene er forskjellige både i størrelse og prosesstype. Espeland vba og Svartediket vba er de største anleggene og produserte i mill m 3 vann. Jordalsvatnet vba forsyner hovedsakelig Åsane med trygt og godt drikkevann. Sædalen og Kismul supplerer forsyningen i sør. Risnes vba forsyner Trengereid, dette anlegget ble oppgradert i 2015 med membranfiltrering og UV. Det arbeides kontinuerlig med optimalisering av vannbehandlingen ved uttesting av nye filtermaterialer og kjemikalier for fjerning av partikler og naturlig organisk materiale (humus). Effektiv behandling av drikkevannet er viktig for å opprettholde en god vannkvalitet helt frem til forbruker. Overvåking og kontroll av vannproduksjonen er viktig. Det tas et stort antall prøver av produsert vann og det er etablert kontrollpunkter på sentrale steder i vannproduksjonen. I tillegg tas det en rekke prøver i henhold til drikkevannsforskriften, resultatene rapporteres til Mattilsynet. Bergen har også fem reserveanlegg som kontinuerlig følges opp i tilfelle det er behov for å sette disse anleggene i produksjon. Bergen har 27 mill m 3 vann i vannmagasinene, dette dekker ordinær forsyning i ca 200 døgn. I 2016 produserte Bergen Vann 32,6 mill m 3 vann til Bergen kommune og vi forsyner 97 % av Bergens befolkning med godt og trygt drikkevann. Os kommune har to vannverk som forsyner 70 % av innbyggerne. Os vba er hovedvannverket, dette forsyner nærmere innbyggere. I 2016 produserte Os vba og Søvik vba tilsammen 2,5 mill m 3 med bruksmessig og hygienisk godt drikkevann. Det er 14 entusiastiske og dyktige medarbeidere som står på døgnet rundt for å forsyne innbyggerne i Bergen og Os med et fantastisk godt drikkevann - vårt viktigste næringsmiddel. VANNPRODUKSJON ANSATTE MILL. M 3 DRIKKEVANN CA INNBYGGERE FORSYNES MED VANN 8

9 Vanndistribusjon Målet for Vanndistribusjon er å sikre at abonnentene får tilstrekkelig drikkevann med riktig trykk og god kvalitet. Seksjonen betjener innbyggere i Bergen og i Os, og leverer vann via ca 1100 km offentlige vannledninger. Vannledningsnettet er en viktig del av infrastrukturen. 24 km av ledningsnettet i Bergen er over 100 år, mens den eldste delen av nettet på Os er fra En sentral oppgave for oss er å sikre hygieniske forhold i forsyningssystemet, og vi har gode rutiner for å håndtere de sårbare elementene i nettet. Vi har blant annet en omfattende overvåking og kontroll av vannkvaliteten. I 2016 ble det tatt nesten vannprøver og utført ca analyser. I tillegg til vannledninger jobber vi med tilsyn, vedlikehold og reparasjon av 35 rentvannsbassenger, 80 vannpumpestasjoner og mer enn 160 trykkreduksjonsinstallasjoner. Det arbeides aktivt med å redusere vannforbruket ved å avdekke vannlekkasjer på ledningsnettet. Nettverket er delt i 80 målesoner med kontinuerlig overvåking av vannforbruket noe som bidrar til effektiv lekkasjekontroll. I 2016 ble vannlekkasjer redusert med 0,6 mill m 3. Det ble påvist og reparert ca 120 vannledningsbrudd. Seksjonen består av 39 dyktige og engasjerte medarbeidere som tar seg av den daglige driften, samtidig som de har sterk fokus på beredskap. De er godt utrustet med beredskapsmaterial og det er til enhver tid fire medarbeidere på vakt for å sikre kontinuitet og trygg vannforsyning døgnet rundt. Deltagelse i norske og internasjonale utviklingsprosjekter bidrar til nye og bedre rutiner for å sikre god vannkvalitet og effektiv lekkasjekontroll. I tillegg har vi flere innovative medarbeidere som utvikler nytt utstyr og verktøy. VANNDISTRIBUSJON ANSATTE BRUDDREPERASJONER VANNPRØVER 9

10 Avløpstransport Vi drifter og vedlikeholder avløpsnettet i Bergen og Os kommune. Dette omfatter alle anlegg som skal til for å transportere avløpsvann fra forbruker til renseanleggene. Vårt mål er å transportere avløpsvann på en slik måte at det ikke oppstår miljøskade eller sjenerende forhold. Anleggene omfatter blant annet tunneler, ledninger, kummer, overløp og pumpestasjoner. I 2016 har vi på ledningsnettet rørinspisert 55 km ledninger, pluggkjørt 18,5 km trykkledninger og høytrykkspylt 26,5 km gravitasjonsledninger. I tillegg har det vært gjennomført søk etter feilkoblinger og lekkasjer. Videre har vi hatt tilsyn, kontroll samt rensk av 830 overløpskummer og 134 bekkeinntak. Det er også utført ca 650 kontroller av kummer ved badeplasser i badesesongen. Seksjonen utfører også oppdrag for andre kunder som har behov for våre tjenester, eksempelvis spyling og rengjøring av private ledninger og kummer samt rørinspeksjon for kontroll av tilstanden på ledningsnettet. Seksjon for avløpstransport har 32 dyktige medarbeidere som til enhver tid er innstilt og klar til å gjøre sitt beste. Det er kontinuerlig overvåking på de fleste av våre pumpestasjoner. Vi har i tillegg periodisk tilsyn og vedlikehold av stasjonene. I 2016 ble det utført årskontroll på 202 pumpestasjoner. AVLØPSTRANSPORT ANSATTE PUMPESTASJONER TILSYN OG KONTROLL 10

11 Avløpsrens Avløpsrens sitt mål er å beskytte miljøet ved optimal drift av avløpsrenseanlegg i Bergen og Os. Vi skal optimalisere renseprosessen slik at utslipp er godt innenfor kravene fra forurensningsmyndigheter, samtidig som vi minimerer energi- og ressursforbruk. Biogassanlegget reduserer slammengde som håndteres fra renseanleggene samtidig som det produserer biometan som drivstoff. Avløpsrens drifter seks større renseanlegg (RA) i Bergen. Holen RA og Ytre Sandviken RA er biologisk/kjemiske anlegg. Holen dekker områdene Laksevåg, Bergen sentrum, Årstad og Minde ( personer), mens Ytre Sandviken dekker området fra Vågen til Eidsvåg ( personer). Anleggene på Kvernevik og Flesland er biologiske anlegg som dekker hhv Åsane ( personer) og Fana/Ytrebygda ( personer). Knappen RA er et kjemisk anlegg for Loddefjord, Fyllingsdalen, Bønes og Storetveit ( personer), mens Garnes RA er et tilsvarende anlegg for Arna (9 000 personer). I tillegg til disse seks anleggene har vi utenfor tettbebyggelse også drift av ti mindre mekaniske (sil) anlegg, fire mindre biologisk/kjemiske anlegg samt fem slamavskillere. På slutten av 2016 ble også Bergen Biogass satt i drift, et termofil biogassanlegg med oppgradering til biometan. Bergen Vann skal overta driften av dette anlegget, men foreløpig er det prosessleverandøren som er ansvarlig for driften. I Os kommune drifter Bergen Vann to biologisk/ kjemiske anlegg (Søvikågen og Skeisleira) samt tre mekaniske (sil) anlegg (Os, Halhjem og Kuhnlevika). Seksjonen har 32 dyktige medarbeidere med kompetanse innenfor anlegg, mekanikk, prosess og kjemifag. Vi ønsker å bidra til utvikling og opplæring av nye fagarbeidere og som godkjent lærebedrift har vi til enhver tid 2-3 lærling blant våre medarbeidere. AVLØPSRENS ANSATTE RENSEANLEGG 11

12 Vannlaboratoriet Vi skal være et laboratorium som fokuserer på kvalitet, service og effektivitet og som har kunden i fokus. Vi er akkreditert etter NS ISO En akkreditering er en offisiell anerkjennelse av en organisasjons kompetanse og evne til å utføre angitte oppgaver i samsvar med gitte krav. På laboratoriet er det 5 fast ansatte samt en lærling. Det utføreres analyser av drikkevannet i Bergen og Os kommune. Andre kunder er blant annet rørleggerfirma, UiB, svømmehaller, private drikkevannsforsyninger som brønner og borehull, ferger og hurtigbåter, båter som leverer vann offshore, oljeplattformer samt både norske og internasjonale frakteskip. Vi foretar kjemisk/fysiske og bakteriologiske analyser, samt analyser av avløpsvann. I tillegg foretar vi prøvetaking og bistår gjerne med rådgivning. I Bergen og området rundt pågår omfattende utbygging av renseanlegg og det er et økende fokus på miljø. Laboratoriet skal derfor utvikle seg videre på avløpsprøver. I 2016 ble det utført ca prøver fra drikke- og / avløpsvannet og ca analyser for andre kunder. Vi har samarbeid med Nordahl Grieg videregående skole. Elevene får teoretisk, praktisk veiledning og utfører analyser på laboratoriet. I tillegg har vi personer på arbeidstrening og utplassering fra Årstad og Høgskolen i Bergen. De siste årene er det blitt strengere myndighetskrav innenfor flere områder og etterspørselen øker på analyseomfang. VANNLABORATORIET ANSATTE VANNPRØVER PRØVEANALYSER 12

13 13

14 Bergen Vann sin avtale med Os kommune I 2014 inngikk Bergen Vann en avtale med Os kommune om drift av deres vann- og avløpsanlegg. Vi har tatt en prat med Marianne Kramer, Robert Flister og Hege Christine Bolstad fra Tekniske tjenester i Os kommune. Det er disse som administrerer denne avtalen fra Os sin side. Vi har spurt dem om bakgrunnen for avtalen og erfaringene med Bergen Vann hittil. 14

15 Kollaps på inntaksledning til vannbehandlingsanlegg ble løst raskt og effektivt på en profesjonell måte Marianne Kramer, leder Tekniske tjenester Os kommune Os kommune hadde over tid slitt med lite ressurser til å ivareta den daglige driften og det ble mye brannslukking fremfor utvikling. Til tross for gjentatte forsøk, lykkes ikke Os med å bygge opp en egen organisasjon med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til fortsatt drift og vedlikehold av VA-anleggene. VA området ble ikke utviklet i tråd med behovet og sektoren ble hengende etter. Det er forventet sterk vekst i kommunen og nye boliger og industri vil kreve videre utbygging av VA-anleggene. På vannledningsnettet var det store lekkasjer og i perioder var kapasiteten på eksisterende anlegg nærmest oppbrukt. Det var derfor særlig behov for satsing på lekkasjekontroll på vannledningsnettet. Det var også problemer på avløpsnettet og behov for rehabilitering av dette. Utvikling av systematikk for drift og vedlikehold av VA var vesentlig å få på plass. Etter nøye vurderinger ble det politisk besluttet å lyse ut en konkurranse på drift av vann- og avløpsanleggene i kommunen. Formålet med konkurransen var å tilføre VA-området i Os tilstrekkelig kapasitet og nødvendig spesialistkompetanse på drift og vedlikehold innen VA-området. I tillegg til å få tilført ferdig utviklede systemer for drift og vedlikehold som sikrer god kvalitet, høy grad av sikkerhet og beredskap samt effektiv og dokumenterbar drift av VA-anleggene. Konkurransen ble lyst ut på Doffin i henhold til Lov om offentlige anskaffelser og Bergen Vann vant konkurransen. Kontrakten er inngått for en periode på fem år med opsjon på inntil ytterligere fem år på å avdekke lekkasjer. Så langt har Marianne, Hege og Robert bare positive erfaringer fra avtalen med Bergen Vann. De fremhever blant annet det gode samarbeidet. Det er hyppig kontakt mellom partene og det avholdes faste og jevnlige møter. Lekkasjekontroll er et område hvor de ser klare forbedringer, her har Bergen Vann veldig gode rutiner. En positiv bieffekt av lekkasjene som oppdages er at dette også medfører mer arbeid for lokale entreprenører ifm reparasjoner av lekkasjene. Marianne påpeker også at det i Os nå er mye bedre kontroll på økonomien på VA-området, de vet i mye større grad hva pengene går til. Det er nå lagt inn elektronisk overvåking på de fleste anleggene, noe som medfører en enklere hverdag, bedre styring og besparinger. Det er videre etablert en velfungerende beredskapsordning. Et godt eksempel på nytten av samarbeidet som trekkes frem er en kollaps på inntaksledningen til hovedvannbehandlingsanlegget som skjedde kort tid etter avtaleinngåelse. Dette ble løst raskt og effektivt på en profesjonell måte av Bergen Vann. 15

16 Alt er positivt, vi blir hørt og respektert. Jose da Costa Jose da Costa En del av avtalen med Os var at de ansatte i Os kommune som utførte drift og vedlikehold på VA-anleggene, ble tilbudt fast ansettelse hos Bergen Vann Jose da Costa er en av seks medarbeidere i Bergen Vann som kom over fra Os kommune da avtalen med dem ble inngått i Jose forteller at han er veldig fornøyd med overgangen til Bergen Vann. Han sier han er blitt tatt godt i mot og opplever et godt sosialt miljø som har gitt ham ny inspirasjon i arbeidet. Han ble opprinnelig ansatt i seksjon for Avløpstransport, som jobber med avløpsledninger med tilhørende pumpestasjoner. I pumpestasjoner er det mye elektronikk, noe Jose med sin bakgrunn som elektriker fra Mosambik, trives utmerket med. Etter ca ett år i Avløpstransport fikk Jose muligheten til å jobbe i Bergen Vann sin avdeling for elektronikk/ automasjon hvor han i enda større grad får bruke sin kompetanse. Jose har tatt teknisk fagskole og planlegger å avlegge fagprøve for å få godkjent sin elektrikerutdanning i Norge. 16

17 Proaktiv stabsmetodikk Som en samfunnskritisk aktør har Bergen Vann et godt og robust system for håndtering av uønskede hendelser. Gjennom en årrekke har virksomheten fått erfaring i beredskapsarbeid både gjennom reelle hendelser og fra systematisk trening og øvelse. En gjennomgang av Bergen Vann sitt beredskapsverk foretatt av Bergen kommune sin seksjon for samfunnssikkerhet og beredskap i juni 2016 konkluderte med at beredskapsarbeidet i Bergen Vann er kommet langt. En anbefaling som likevel ble gitt var å innføre proaktiv stabsmetodikk. Proaktiv stabsmetodikk er en arbeidsmetodikk som hjelper krise- og beredskapsledelsen med å fatte gode beslutninger og samhandle effektivt i beredskapssituasjoner. Metoden sikrer at ledelsen har en nødvending analytisk tilnærming til den situasjonen de skal håndtere samt at avgjørelsene som blir tatt ikke utelukkende er basert på intuisjon og erfaring. Proaktiv stabsmetodikk kan sies å være et felles beredskapsspråk. Bergen kommune har innført denne metoden for kommunens kriseledelse samt for flere andre kommunale virksomheter. Som metode og arbeidsprosess, inneholder proaktiv stabsmetodikk elementer med forhåndsdefinert format og innhold. Med å innføre metoden sikrer man en enhetlig metode og et felles språk for alle beredskapsnivå. Det er avholdt kurs i beredskapsteori for berørt personell og det er foretatt en praktisk øvelse i bruk av proaktiv stabsmetodikk. 17

18 Styrets beretning for 2016 Eierforhold og eierstyring Foretaket eies 100 % av Bergen kommune og er organisert som et kommunalt foretak med hjemmel i kommuneloven kap 11. Foretaket er av bystyret tillagt ansvaret for drift og vedlikehold av alle VA-anlegg i Bergen kommune. Foretaket har et eget styre som utnevnes av Byrådet for en periode på 4 år. Eierskapet av foretaket utøves av Byrådsavdeling for finans, innovasjon og eiendom. I 2016 ble det valgt nytt styre i Bergen Vann KF (BV). Det tidligere styret holdt sitt siste styremøte den Styreleder og ansattes representant er med videre fra det forrige styret, mens de øvrige medlemmene er nye. Totalt er det avholdt 6 styremøter i I juni ble det holdt et styreseminar der virksomhetens ulike deler ble presentert for det nye styret, det ble foretatt en gjennomgang av foretakets økonomi, en drøftelse av strategiplan og de utfordringer en står overfor fremover. Foretaket er styrt av eier ved at det er satt konkrete krav til utviklingen av foretaket, løpende økonomisk rapportering og et årlig foretaksmøte. Eier har også en observatør som kan delta i styremøtene. For å følge opp eiers krav og de mål som fremkommer av strategiplanen for er det etablert et målstyringssystem som det blir rapportert på til styret to ganger pr år. Styret hadde foretaksmøte med eier i januar I tillegg til gjennomgang av eiers krav var hovedtemaet strategiplanen for perioden Eier så seg fornøyd med både innhold og retning på strategiplanen. Det ble samtidig presisert at en ønsker at BV blir mer synlig og at omsetningen mot eksterne kunder må vise vekst. Eiers krav til resultat i forhold til Vann- og avløpsetaten (innenfor selvkostområdet) er et regnskap i balanse. Forholdet til eksterne kunder er av forretningsmessig karakter hvor eier forventer overskudd og at deler av dette overskuddet blir tilført bykassen. Fortsatt drift Styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede. Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet et riktig uttrykk for foretakets utvikling og stilling, samt resultatet av virksomheten i Det er ikke inntrådt vesentlig forhold etter regnskapsårets utgang som er av betydning for bedømmelse av foretakets stilling. 18

19 God økonomisk utvikling Foretaket har omsetning både innen- og utenfor selvkostområdet. Arbeid innenfor gebyrområdene for vann og avløp er regnskapsmessig skilt fra øvrig forretningsvirksomhet. Dette stiller særlige krav til økonomistyring og rapportering. Foretaket er gjenstand for revisjon hvert år. Selvkost er da et av hovedområdene som blir undersøkt. De systemer BV har for ikke å skille mellom innen- og utenfor selvkostområdet er funnet tilfredsstillende. Omsetningen i foretaket var i 2016 på kr 286,1 mill. Resultatet for 2016 ble på kr 7,5 mill. Styret er fornøyd med resultatet for 2016, som overstiger eiers krav til foretaket. Disponeringen av overskuddet Omsetning overfor aktører utenfor selvkostområdet var i 2016 på kr 26,5 mill, ca 9 % av den totale omsetning. Overskuddet fra den eksterne delen av omsetningen ble kr 6,3 mill. Eier har i sine budsjettvedtak for 2016 fremmet ønske om kr 3 mill i overføring fra BV av overskuddet i Styret har vedtatt at overskuddet disponeres slik at kr 4,5 mill overføres til bykassen. Det øvrige resultatet på kr 3 mill tilføres fondene i foretaket. Marked Bergen Vann KF er opprettet og har som formål å sikre innbyggerne i Bergen en god, tilstrekkelig og sikker vannforsyning, og en god og miljømessig riktig avløpshåndtering. Dette er et oppdrag som er gitt direkte til BV og er hovedfokuset. Samtidig er det en klar forventning fra eier at det skal selges tjenester til andre. Kundene er i hovedsak kommuner og andre større offentlige virksomheter som i stor grad utfører oppgavene i egenregi. Kommunesammenslåing og en langt lettere tilgang på arbeidskraft vil sannsynligvis ha en innvirkning på i hvor stor grad potensielle kunder vil bruke markedet til å løse oppgavene innenfor denne sektoren. For å sikre en god utvikling i samsvar med kundenes ønsker gjennomføres det årlige kundeundersøkelser rettet mot de største kundene. Gjennomgående er tilbakemeldingene svært positive, men samtidig er undersøkelsene et nyttig verktøy for dialog og identifikasjon av de områdene en kan forbedre seg. Foretakets omsetning i 2016 bestod av videresalg av kjøpte varer og tjenester (55 %) samt salg av egne timer (45 %). Det er langt større konkurranse mellom leverandørene nå enn tidligere, noe som vil kunne gi positive effekter i form av lavere priser og høyere kvalitet. Samtidig ser vi at det på noen områder er tilnærmet en monopolsituasjon. Dette er en utvikling som BV følger nøye og løpende vurderer situasjonen. 19

20 Kompetanseutvikling Kunnskapsrike og serviceinnstilte medarbeidere er en nøkkel for å kunne utvikle foretaket videre. Det er et kontinuerlig fokus på dette gjennom ansettelser og utvikling av våre medarbeidere både ved interne og eksterne tiltak. Vi vil ta i bruk et nytt IT-system for å ha en bedre oversikt på kompetanseområdet. Hensikten er å få en bedre oversikt på kjernekompetansen, avdekke behov for opplæring og rekruttering og dokumentere den faktiske kompetansen i bedriften. Når systemet er implementert vil det kunne benyttes til å utføre GAP-analyser mellom faktisk og ønsket kompetanse Tjenesteproduksjonen De to største kundene til foretaket er Bergen og Os kommune. Det blir årlig utarbeidet driftsplaner som angir innholdet og omfanget på det som skal produseres i perioden. Planene er delt opp i de ulike tjenesteområdene og videre i en rekke underposter som mer detaljert angir mengde og innhold på hva som skal leveres av tjenester. Alle planer er i det vesentligste oppfylt i Vannkvaliteten har vært god i hele perioden. Det har likevel vært noen avvik som har utløst kokeanbefalinger. Bekjempelse av vannlekkasjer er et viktig satsingsområde. I Bergen ble vannforbruket redusert fra 34,5mill m 3 i 2014 til 32,8 mill m 3 i I Os var det en nedgang fra 2,6 mill m 3 i 2014 til 2,58 mill m 3 i Da er inkludert det økte vannforbruket som knytter seg opp til byggingen av E 39 og OHARA renseanlegg. Dette er tall som indikerer gode resultater på vårt arbeid med lekkasjesøking. Det har vært stor fokus på å klargjøre organisasjonen til å overta driften av de fire nye avløpsrenseanleggene som er under ombygging og det nye biogassanlegget. Det er ansatt flere nye medarbeidere og iverksatt et program for kompetansebygging. Innovasjon og utvikling BV har som visjon å være den «ledende VA operatør i Norge». For å få dette til må selskapet hele tiden utvikle seg i riktig retning. Kontinuerlig fokus på organisasjonen og nye og innovative løsninger er i den sammenheng sentralt. 20

21 I samarbeid med Innovasjon Norge og NHOs Leverandørutviklingsprogram har vi kjørt en prosess som har som mål å ta i bruk en robot for å rengjøre lengre tunellbassenger for overføring av drikkevann. Dette er et samarbeidsprosjekt med VAV i Oslo, Bærum kommune, Kristiansand kommune og Trondheim kommune. Optimalisering av vannbehandlingsanleggene har vi hatt sterkt fokus på. Resultatene har gitt en bedring av filterdriften, reduksjon av spillvannsmengdene og reduksjon av kjemikalieforbruket. Tilsammen gir dette bedre vannøkonomi, redusert energiforbruk og reduserte kostnader. Høsten 2016 startet arbeidet med å optimalisere produksjonen ved Kismul vannbehandlingsanlegg med lovende resultater: Kjemikalieforbruk per kubikkmeter produsert drikkevann er redusert med 38 % Energiforbruket per produsert kubikkmeter er redusert med 20 % Forsøkene viser at det er potensiale til å øke produksjonskapasiteten fra ca 400 m 3 /h til 850 m 3 /h. Disse resultatene kan gi grunnlag for å utsette investeringer på anlegget på opp til 200 mill. Sertifisering og akkreditering BV er sertifisert etter ISO 9001:2008, vårt laboratorium er akkreditert etter ISO og vi er sentralgodkjent i henhold til plan- og bygningsloven og forskrift om byggesak for: Utførelse av Overordnet ansvar for utførelse (bygning, anlegg eller konstruksjon, tekniske installasjoner) i tiltaksklasse 3. Årets revisjon fra DNV GL gav ingen avvik, men 3 observasjoner som alle er lukket. Norsk Akkreditering reviderer Vannlaboratoriet etter ISO 17025, de fant 21 avvik som alle er lukket. Vannlaboratoriet er da akkreditert for de neste 5 årene. For å implementere og utvikle kvalitetsarbeidet har foretaket etablert et kvalitetsforum bestående av kvalitetskoordinator fra hver enhet, som møtes månedlig. Hensikten med dette forumet er å påse at det arbeides aktivt med kvalitet og det er en utmerket arena for erfaringsutveksling. Etikk BV følger de etiske retningslinjene som er utarbeidet av Bergen kommune. Der er det klart og tydelig nedfelt at ingen skal diskrimineres på bakgrunn av etnisitet, alder, kjønn, religion eller legning. Likestilling BV praktiserer full likestilling mellom kjønnene og baserer rekruttering og avlønning på kandidatenes kvalifikasjoner og egnethet. Ved utgangen av 2016 var 26 % av de ansatte kvinner. BV har 50 % kvinner i ledergruppen og 33 % kvinner i styret. 21

22 HMS, ansatte og sykefravær Totalt er vi 161 ansatte, inkl 5 lærlinger og 4 på vikarstillinger pr arbeider full tid og 4 er i deltidsstillinger. BV har over lengre tid hatt sterkt fokus på HMS. HMS kulturprogram ble avsluttet med en revisjon fra Wergeland bedriftsutvikling der alle avvik ble lukket. Programmet har gitt økt fokus på HMS området. Det er gjort flere tiltak og kampanjer som alle har som mål at BV skal bli en sikrere arbeidsplass. Som en forlengelse av programmet er det gjennomført en større medarbeiderundersøkelse. Resultatet viste at 94 % var fornøyd med å jobbe i BV mens 6 % ikke var fornøyd. Tilbakemeldingene viste at de viktigste områdene som organisasjonen må ta tak i er organisering av arbeidet (delegasjon) og jevnlige tilbakemeldinger. Dette er punkter som vil bli fulgt opp fremover. Det var i 2016 registrert 19 arbeidsuhell, i 11 av tilfellene ble lege kontaktet og seks av disse medførte sykefravær. BV har et kontinuerlig fokus på å redusere sykefravær i bedriften. Korttidsfraværet viste en nedgang i forhold til 2015, mens langtidsfraværet viste en økning. Totalt ble fraværet på 8,2 %, noe som er en nedgang på 1,5 % fra Sykefraværet er likevel alt for høyt. Styret har sterk fokus på dette området og vil følge opp utviklingen fremover. 22

23 Fra venstre: Steinulf Tungesvik, Eiler Macody Lund, Geir Steinar Dale, Lillian Blom, Julia Kristoffersen, Jarl-Helmer Svanberg, Roger Hammersland Styret mener at BV i 2016 har oppfylt eiers krav og forventning om å være en kostnadseffektiv og kompetent organisasjon med et godt arbeidsmiljø, en aktiv bruker av konkurranse i markedet, med nulltoleranse for kvalitetsavvik og med fokus på at kundene skal være tilfreds. Styret takker ansatte og ledelsen for godt samarbeid og gode resultater i Bergen, 23. mars 2017 Styret i Bergen Vann KF 23

24 Balanse Tall i hele kroner NOTER REGNSKAP REGNSKAP EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån 0 0 Pensjonsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer Premieavvik Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond 0 0 Regnskapsmessig mindreforbruk (drift) Regnskapsmessig merforbruk (drift) 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Udekket i investeringsregnskapet Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) 0 0 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) 0 0 Sum egenkapital GJELD LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser Andre lån Sum langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik 0 0 Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld MEMORIAKONTI: Ubrukte lånemidler 0 0 Andre memoriakonti 0 0 Motkonto for memoriakontiene 0 0 Sum memoriakonti 0 0 Bergen, 23. mars 2017 Styret i Bergen Vann KF 24

25 Økonomisk oversikt driftsregnskap Tall i 1000 kroner NOTER REGNSKAP JUSTERT VEDTATT REGNSKAP BUDSJETT BUDSJETT DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm. tj.prod Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod Overføringer 2, Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk(-) / mindreforbruk

26 Investeringsregnskapet Regnskapsskjema 2A Noter Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap Tall i hele kroner FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Dekning av tidligere års udekket Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket (-) / udisponert * * Spesifikasjon av udekket(-) / udisponert pr. tjeneste / art Regnskap Regnskap TJENESTE ART Interne finansieringsposter INV Udekket investeringsregnskapet Årets underskudd/overskudd INV Udisponert i investeringsregnskapet Årets underskudd/overskudd INV Udekket investeringsregnskapet Sum

27 Noter til særregnskap 2016 NOTE 1 REGNSKAPSPRINSIPPER Kommunale foretak skal for hvert kalenderår utarbeide et særregnskap, jf. Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august Avslutningen av foretakets særregnskap skal følge Forskrift av 15. desember 2000 nr om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) 9. De obligatoriske notene som skal utarbeides til særregnskapet framgår av 5 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommune) av 15. desember 2000, med unntak i 10 i Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august Obligatoriske noter er markert med paragrafhenvisning. Særregnskapet skal være avlagt av foretakets styre innen 15. februar året etter regnskapsåret. For å få dette til er det tatt med 12 måneder for enkelte typer utgifter og inntekter istedet for utgifter og inntekter i perioden Særregnskapet skal baseres på de regnskapsprinsipper som følger av kommuneloven og forskrifter for kommunale og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper. Det skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres for året, og anvendelsen av midlene. Særregnskapet skal føres etter anordningsprinsippet, dvs. at alle kjente utgifter/utbetalinger og inntekter/innbetalinger i året skal tas med i særregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når særregnskapet avsluttes. Unntak: for lån skal kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året føres i investeringsregnskapet. Regnskapet er altså finansielt rettet og viser endring arbeidskapital. Særregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger skal regnskapsføres brutto. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskaps-avleggelsen, registreres et anslått beløp i særregnskapet for vedkommende år. Justering i henhold til eksakt beløp foretas i det påfølgende regnskapsår. Omløpsmidler blir vurdert til laveste verdi av anskaffelsesverdi og antatt virkelig verdi. Anleggsmidler blir vurdert til anskaffelseskost, anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid er avskrevet lineært. Andre anleggsmidler (aksjer, andeler og utlån) er nedskrevet til antatt virkelig verdi når verdifallet ikke er forventet å være forbigående. Nedskrivning blir eventuelt reversert ved realisasjon av anleggsmidlet. I den kommunale regnskapsordningen gis ikke avskrivinger resultateffekt. Det er ordinære avdrag som har resultateffekt i kommuneregnskapet. Anordningsprinsippet tilsier et fokus på utgifter - ikke kostnader - og derfor er ikke lagerbeholdninger en balansepost i kommunene. NOTE 2 SPESIFIKASJON AV OVERFØRINGER MELLOM FORETAKET OG KOMMUNEN Et kommunalt foretak er en del av kommunen som juridisk person. Det utarbeides imidlertid ikke et samlet konsernregnskap for Bergen kommune. Administrasjonen i Bergen Vann KF har selv ansvaret for å avslutte foretakets regnskap og framlegge dette for styret. Særregnskapet skal være avlagt av foretakets styre innen 15. februar året etter regnskapsåret. I Forskrift av 15. desember 2000 nr om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) 7 om konsolidert årsbudsjett, endret fra og med budsjettåret 2007, står følgende: et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) i et særregnskap for kommunale foretak som ikke er dekket inn over virksomhetens særregnskap i løpet av det år særregnskapet med manglende inndekning ble lagt fram, skal føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens budsjett for det påfølgende år. Dersom det regnskapsmessige merforbruket likevel ikke blir dekket inn i virksomhetens særregnskap, skal akkumulert regnskapsmessig merforbruk føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens budsjett for de påfølgende år inntil akkumulert regnskapsmessig merforbruk er dekket inn. Med kommunen menes her bykassen, der bykassen omfatter byrådsavdelingene med sentrale avdelinger og tilhørende resultatenheter, samt sentrale fellesposter. Tall i hele kroner Overføring av andel overskudd til bykassen ved behandling av årsregnskapet for 2015, jf. Bystyresak Overført til bykassen Overført fra bykassen Netto Totalt

28 NOTE 3 SAMMENFATTET OVERSIKT OVER FORETAKETS INNTEKTER OG UTGIFTER OG FORDELINGEN AV DISSE ( 10.4) Tall i hele kroner I henhold til 10.4 i Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august 2006, gjeldende fra regnskapsåret 2007, skal foretaket gi en sammenfattet oversikt over hvordan foretakets inntekter og utgifter fordeler seg på henholdsvis egen kommune, interkommunale selskaper der egen kommune er deltaker, og andre. Noten gjelder driftsregnskapet. Oversikt over foretakets utgifter 1) og fordelingen av disse Kjøp av varer og tjenester som inngår i foretakets tjenesteproduksjon TOTALT FORDELT PÅ: Bykassen Bergen og Omland Havnevesen Bergen Vann KF 2) Lånefondet Andre Overføringer Fordelte utgifter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Totalt ) Forutsatt at både utgifter og utbetalinger (bl.a. betalte avdrag) skal vises her. Utgiftene som vises er unntatt lønn, sosiale utgifter og avskrivninger ihht. forskriften 2) Foretaket har foretatt internbelastning i regnskapet for viderefaktureringsformål til bykassen v/vann- og avløpsetaten og Os kommune Oversikt over foretakets inntekter3) og fordelingen av disse TOTALT FORDELT PÅ: Bykassen Bergen og Omland Havnevesen Andre Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Totalt ) Forutsatt at både inntekter og innbetalinger (bl.a. mottatte avdrag på lån) skal vises her. Inntektene som vises er unntatt brukerbetalinger ihht. forskriften Overføringer med krav til motytelse fordelt på andre i tabellen utgjøres i hovedsak av refusjoner knyttet til sykdom (sykepenger). Merverdiavgiftsproblematikk gjør at det ikke er mulig å vise helt korrekt fordeling av utgifter og inntekter slik registreringen i regnskapet foretas - merverdiavgiftskorrigeringer registreres ikke på kunder eller leverandører. 28

29 NOTE 4 ENDRING ARBEIDSKAPITAL ( 5.1) Tall i 1000 kroner ANSKAFFELSE AV MIDLER Inntekter driftsdel Inntekter investeringsdel Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler ANVENDELSE AV MIDLER Utgifter driftsdel Utgifter investeringsdel Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler ENDRING I ARBEIDSKAPITAL Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler 0 0 Endring i arbeidskapital Endring i arbeidskapital SPESIFIKASJON AV ENDRING ARBEIDSKAPITAL Kortsiktige fordringer Endring kortsiktige fordringer Premieavvik Endring premieavvik Sertifikater, obligasjoner og lignende 0 0 Endring sertifikater, obligasjoner og lignende 0 0 Betalingsmidler Endring betalingsmidler Endring omløpsmidler Kortsiktig gjeld Endring kortsiktig gjeld (økning -, reduksjon +) Endring arbeidskapital Foretakets arbeidskapital, definert som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, var pr på kr Endring i arbeidskapitalen er på kr Arbeidskapitalen har økt siden Arbeidskapitalen korrigert for premieavvik er imidlertid kr pr

30 NOTE 5 PENSJON ( 5.2 OG 13-3) Tall i hele kroner ÅRETS NETTO PENSJONSKOSTNAD (F 13-1 BOKSTAV C) Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) Årets pensjonspremie til betaling Årets premieavvik Arbeidsgiveravgift av årets premieavvik Årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift Prinsipper for regnskapsføring av pensjoner reguleres av 13 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) av , med forskrift om endring i forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) av Beregning av pensjonskostnadene er utført av aktuar i Bergen kommunale pensjonskasse (BKP). Denne beregningen tar utgangspunkt i forskriften, samt de beregningsforutsetninger som er fastsatt av Kommunal- og moderninseringsdepartementet. I løpet av året føres innbetalt pensjonspremie som utgift. Årets pensjonskostnad utregnes ved årsslutt ihht. mottatt aktuaroppgave. Som årets netto pensjonskostnad medregnes nåverdien av årets pensjonsopptjening tillagt rentekostnader av påløpte pensjonsforpliktelser, og fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene. Differansen mellom innbetalt premie og beregnet pensjonskostnad (inkl. adm. kostnader) er årets premieavvik. For 2015 er innbetalt premie høyere enn beregnet pensjonskostnad. Årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift er derfor ført som inntekt (-) i årets driftsregnskap. Motpost er omløpsmidler i balanseregnskapet. BALANSE (F 13-1 BOKSTAV E) PENSJONSPOSTER ARBEIDSGIVERAVGIFT BALANSEFØRT (INKL ARB.G.AVG.) Brutto påløpt pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Årets premieavvik Premieavvik tidligere år Årets amortisering av tidligere års premieavvik Akkumulert premieavvik (inkl. amortisering) Som årets pensjonsopptjening regnes nåverdien av den andel av fremtidige pensjonsytelser, inklusive verdien av fremtidig lønnsvekst og pensjonsreguleringer, som foretakets ansatte har opptjent rettigheter til i regnskapsåret. Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser inngår i foretakets balanse. Pensjonsmidler er ført opp som anleggsmidler. Pensjonsforpliktelser og beregnet arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse er ført opp under langsiktig gjeld. I henhold til 13-4 kan balanseført premieavvik resultatføres (oppløses) på følgende to måter: 1. Hele premieavviket resultatføres i påfølgende regnskapsår. 2. Resultatføringen av premieavviket fordeles lineært over flere år (amortisering). Beregnet arbeidsgiveravgift av resultatført premieavvik behandles tilsvarende. Det er vedtatt at resultatføringen av premieavviket skal amortiseres ihht. pkt. 2, og dette vedtaket er bindende for håndtering av senere års avvik. For premieavvik oppstått i 2014 og senere skal fordeling hvert år foretas med 1/7 av opprinnelig premieavvik inntil det enkelte års premieavvik er amortisert i balansen, jf bokstav C. For premieavvik oppstått i perioden fra 2011 til 2013 skal fordelingen hvert år foretas med 1/10 av opprinnelig premieavvik inntil det enkelte års premieavvik er amortisert i balansen. For premieavvik oppstått i perioden fra 2002 til 2010 skal fordeling hvert år foretas med 1/15 av opprinnelig premieavvik inntil det enkelte års premieavvik er amortisert i balansen. Amortisering av balanseført premieavvik fra tidligere år er foretatt i 2016 med kr inkl. arbeidsgiveravgift. Dette er utgiftsført i driftsregnskapet med motpost omløpsmidler i balanseregnskapet. Akkumulert premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift og amortisering: kr , er balanseført pr som omløpsmidler. Kr er gjenstående premieavvik til framtidig amortisering og dette beløpet vil amortiseres iht. amortiseringstider angitt ovenfor. 30

31 BEREGNINGSFORUTSETNINGER (F 13-5) Forventet årlig avkastning på pensjonsmidler 4,60 % 4,65 % Diskonteringsrente (risikofri rente) 4,00 % 4,00 % Forventet årlig lønnsvekst 2,97 % 2,97 % Forventet årlig G- regulering 2,97 % 2,97 % Forventet årlig pensjonsregulering 2,20 % 2,20 % ESTIMATAVVIK (F 13-3 BOKSTAV C OG D, 13-4 BOKSTAV D) PENSJONSMIDLER PENSJONSFORPLIKTELSER NETTO Estimert Ny beregning Årets estimatavvik ( ) Estimatavvik fra tidligere år Amortisert i år Akkumulert estimatavvik Estimatavvik for pensjonsforpliktelser beregnes som avviket mellom balanseførte tall pr og ny beregning basert på justerte beregningsforutsetninger pr Estimatavvik for pensjonsmidler beregnes som avviket mellom balanseførte tall for pensjonsmidler pr og faktiske pensjonsmidler pr Årets estimatavvik er i sin helhet amortisert, jf bokstav D i forskrift om endring av forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner). Amortisering av estimatavvik skjer gjennom justering av anleggsmidler og langsiktig gjeld og påvirker ikke resultatet (driftsregnskapet). Det skal ihht bokstav C, foretas ny beregning av pensjonsforpliktelsene ved endring av betingelsene i pensjonsordningen (planendringer), samt virkning av planendringene, jf. likevel 13-5 bokstav B SPESIFIKASJON AV PLANENDRING, ESTIMATAVVIK OG TARIFFENDRING. TALL I HELE KRONER Endret forpliktelse - planendring Endret forpliktelse - ny dødelighetstariff Endret forpliktelse - øvrige endringer Endret forpliktelse - totalt NOTE 6 FORDRING/KRAV MOT KOMMUNE/KOMMUNALE FORETAK ( 5.4 OG 10.31) Tall i 1000 kroner Spesifikasjon av fordring/krav mot kommune/kommunale foretak pr KORTSIKTIG FORDRING LANGSIKTIG FORDRING KORTSIKTIG GJELD LANGSIKTIG NETTO (FORDRING GJELD +, GJELD - ) Bykassen Bergen og Omland Havnevesen Totalt ) Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak Mellomværende som er registrert gjennom kunde- og leverandøreskontro er i tabell lagt på henholdsvis kortsiktige fordringer og gjeld. NOTE 7 LÅNEGJELD Tall i 1000 kroner LÅNEGJELD Gjeld pr Nytt låneopptak 0 Betalte avdrag 39 Gjeld pr Langsiktig gjeld er i sin helhet knyttet til Bergen kommune, Lånefondet. Langsiktig lånegjeld til Lånefondet er nedbetalt pr Bergen Vann KF tilfredsstiller kommunelovens krav til minimumsavdrag (jf. kommunelovens 50.7). 31

32 NOTE 8 FOND ( 5.6) OG OVERSIKT OVER AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Tall i 1000 kroner AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Avsetninger: Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 286 Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til ubundne investeringsfond 0 Avsatt til bundne fond 0 Regnskapsmessig mindreforbruk Sum avsetninger Bruk av avsetninger: Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond 0 Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Til avsetning senere år: Udekket investeringsregnskapet 0 Netto avsetninger SPESIFIKASJON AV AVSETNINGER, BRUK OG BEHOLDNING FOND PR AVSETNING BRUK PR Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Sum fond NOTE 9 KAPITALKONTO ( 5.7 ) Tall i 1000 kroner DEBET (REDUKSJON) KREDIT (ØKNING) Kapitalkonto pr Salg anleggsmidler bokført verdi 0 Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelse Avdrag lån 39 Avskrivninger 548 Kjøp anleggsmidler 446 Kapitalkonto pr Kapitalkonto pr er kr (debetsaldo). Debetsaldoen på kapitalkontoen har blitt redusert gjennom året 2016 med kr

33 NOTE 10 GARANTIANSVAR ( 5.3) Bergen Vann KF har ikke garantiansvar pr NOTE 11 ÅRSRESULTAT - FORDELING Tall i hele kroner 2016 Årsresultat gebyrfinansiert virksomhet Årsresultat konkurranseutsatt del av virksomheten 1) Sum årsresultat ) Konkurranseutsatt andel av driftsinntektene er på 9,3 %. Størst andel av omsetningen utenfor gebyrområdet er mot Os kommune, med en omsetning på kr 19,5 millioner." NOTE 12 YTELSER TIL LEDENDE PERSONER ( 10.5) Tall i hele kroner Det skal fra og med regnskapsåret 2009 gis opplysninger i note om ytelser til ledende personer i samsvar med lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) 7-31, 7-31b og Det forutsettes at kommunale foretak skal forholde seg til notekravene som gjelder øvrige foretak dvs og 7-32, og ikke de utvidede notekravene som gjelder store foretak. Ytelser til ledende personer LØNN ANDRE GODTGJØRELSER Daglig leder Styret (6 personer) 1) Sum Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til daglig leder, styreformann eller andre nærstående parter. 1) Lønn til styret består av godtgjørelse 2. halvår 2015 og 1. og 2. halvår

34 Revisjonsberetning

35 35

36 BERGEN VANN KF Besøksadresse: Spelhaugen Fyllingsdalen Tlf: e-post: Design: Oktan Orangeriet