Innhold. Generelt 5. Organisasjon 6. Organisasjonskart 7. Vannproduksjon 8. Vanndistribusjon 8. Avløpstransport 9. Avløpsrensing 9

Transkript

1 Årsmelding 27

2 Innhold Generelt 5 Organisasjon 6 Organisasjonskart 7 Vannproduksjon 8 Vanndistribusjon 8 Avløpstransport 9 Avløpsrensing 9 Bergen Vann KF Styrets beretning 14 Økonomisk oversikt driftsregnskap 16 Balanse 17 Noter til særregnskap 18 Revisjonsberetning 27 24

3

4

5 Generelt FORETAKETS FORMÅL Bergen Vann KF skal sørge for en god, tilstrekkelig og sikker vannforsyning, og en god og miljømessig riktig avløpshåndtering. FORETAKETS visjon Bergen Vann KF skal være en foretrukket og kundeorientert Va-operatør. FORETAKETS forretningsidé Bergen Vann KF skal : Være en profesjonell Va-operatør. Tilby tjenester til offentlige og private kunder i Vestlandsregionen. Være konkurransedyktig både på faglig kvalitet og kostnadseffektivitet. Hvem er Bergen Vann KF? Be rgen Vann KF er en leverandør av kostnadseffektive drift- og vedlikeholdstjenester til vann- og avløpsanleggene i Bergen kommune. Vann- og avløpsetaten representerer eier av anleggene. Bergen Vann KF er opprettet den 1.juli 24. Hjemmel for stiftelsen av foretaket er Kommuneloven kap Hovedmål (hovedfokus) for foretaket Oppfylle eiers krav til foretaket. Fokus på kostnadseffektivitet og kvalitet i alle ledd. Sette produktkvalitet og driftsikkerhet i sentrum. Ha fornøyde kunder. Sterk fokus på en effektiv utførelse av kjerneoppgavene. Ha et godt arbeidsmiljø med høy kompetanse. Være en bærekraftig virksomhet hvor miljøet fokuseres.

6 Organisasjon Årsverk: Fast ansatte: 9 Midlertidig ansatte: 2 Lærlinger: 2 Kvinner: 16 Menn: 74 Overtid: 1.38 timer Sykefravær: 1151 dagsverk - 5,5 %

7 Organisasjonskart Daglig leder stab kvalitet, IT og beredskap elektro/ AUTOMASJON seksjon vannproduksjon seksjon vanndistribusjon seksjon avløpstransport seksjon avløpsrensing 7 plan Vannproduksjon INGENIØR STAB avløpsrensing og TEKNOLOGI VANNLABORATORIET DRIFT DISTRIBUSJONSNETT drift transportnett nettjenester

8 Avløpsrensing 27 Avløpstransport MÅL : Ta hånd om avløpsvann og slam slik at miljøskade og sjenerende forhold ikke oppstår. Mål : Transportere avløpsvannet på en slik måte at miljøskade eller sjenerende forhold unngås. 8 OPPGAVER : Vi skal å drive og vedlikeholde avløpsrenseanleggene etter fastlagte rutiner og prosedyrer i samsvar med formelle krav. Vi skal håndtere det uforutsette med stor innsikt - rasjonelt og effektivt. Vi skal bruke tilgjengelig intern og ekstern kompetanse til teknologisk utvikling og oppgradering. Vi skal kvalitetssikre dokumentasjon og prøvetaking. Vi skal rapportere utilsiktet utslipp/kvalitet som vi kunne ha forhindret som avvik. FAKTA : Drift og vedlikehold av av : 1 Kjemisk renseanlegg - Knappen, 5 Mekaniske hovedanlegg: Garnes, Kvernevik, Ytre Sandviken, Holen, Flesland, 11 mindre mekaniske (+ 5 slamavskillere), 3 biologisk/kjemiske renseanlegg, Rådalen slambehandlingsanlegg. Det ble produsert 5427 tonn kjemisk slam på Knappen RA. Deler av dette ble kalket i Rådalen og tonn ble levert som hygienisert/kalket slam til skogsbilveger på Bontveit. Ca. 7 tonn kalket slam lå på lager v/ årsskiftet. Det ble levert 17512,6 m3 våtslam i Rådalen. Dette ble avvannet og 462 tonn ble levert til kompostering. (Bioplan/Sløvågen I 27 ble det målt, renset 65.6 millioner kubikkmeter avløpsvann. Det ble produsert ca 16 tonn rist- og silgods Oppgaver : Drifte- og vedlikeholde avløpsnettet i Bergen Kommune. Søk etter feilkoplinger og lekkasjer og sørge for lekkasjene blir reparert. Fokus på reduksjon av overløpsdrift. Organisere tømming av septiktanker. Service over publikum. Fakta : Antall km ledning : 8 km med avløpsledning og 4 km med overvannsledning Kloakkstopper : Utbedret 174. Rørinspisert : 24 km ledning Overløp : 283 stk

9 Vannproduksjon Vanndistribusjon Mål Levere bruksmessig godt og hygienisk trygt drikkevann. Mål Sikre at abonnentene får tilstrekkelig drikkevann med riktig trykk og kvalitet. Oppgaver Produksjon av bruksmessig godt og hygienisk trygt vann. Innhenting av vannprøver Kontroll av vannkvaliteten. Utføre laboratorietjenester, både kjemiske og bakteriologiske analyser. fakta Driftet og vedlikeholdt 8 hovedvannverk Svartediket, Kismul, Espeland, Sædalen, Jordalsvatnet, Tunes, Risnes og Bogetviet. Driftet og vedlikeholdt 4 reserve/nødvannverk Produserte 44.1 millioner kubikkmeter med drikkevann eller m3 hvert døgn. Forsyner 96 % av Bergens innbyggere med drikkevann (229. mennesker). Laboratoriet foretar årlig 18.5 analyser av vannkvaliteten på det kommunale drikkevannet. I tillegg foretar laboratoriet analyser for eksterne kunder. Det ble i 27 foretatt 24 rutineanalyser av kvaliteten på det kommunale drikkevannet. Oppgaver Drifte- og vedlikeholde vannledningsnettet i Bergen Kommune. Prøvetaking av nettvannet. Styre vannstrømmene på vannledningsnettet. Lokalisere og reparere lekkasjer på vannledningsnettet. Service over publikum. fakta Overvåker 12 lekkasjekontrollpunkter på ledningsnettet. Reparert 15 vannledningsbrudd. Lokaliserte 28 vannlekkasjer. Brannventiler: 45 Hydranter: 35 Ventiler: 1295 Pumpehus: 76 Km ledning: 89 km Antall vannprøver: 24 stk.. 9 Seksjon for Kvalitet, IT og beredskap Mål : Å bidra til kontinuerlig oppfølging og revisjon av kvalitet og beredskap i seksjonene, samt utvikling og vedlikehold av elektro- og automasjonsinstallasjoner. Oppgaver og fakta: Seksjon for Kvalitet, IT og beredskap har det overordnede ansvar for å utvikle kvalitetsledelse og kontinuerlig forbedring i bedriften. Bidra til utforming og revisjon av Bergen Vanns kvalitetssystem, blant annet hendelses- og avviksrapportering, samt gjennomføring av internrevisjoner. Elektro- og automasjonsgruppen tilhører seksjonen, og gruppen har det faglige driftsansvar for elektroog automasjonssystemer ved nærmere 4 anlegg. Blant disse er 6 store vannbehandlingsanlegg og 6 store avløpsrenseanlegg med komplekse prosesskontrollanlegg Vaktsentralen var fram til også en del av Kvalitet, IT og beredskap, inntil overføring til VA - etaten.

10 Effektivitet Kvalitet 1 Avløpsrensegruppen har hatt fokus på ISO-arbeid og på interne organisasjonsforhold. Det har og vært sterkt fokus på rekruttering, opplæring og integrering av nye arbeidstakere. Elektro - og automasjonsgruppen har i 27 fokusert på optimalisering av automasjonsanlegg. Det er igangsatt arbeider med oppgradering av elektriske anlegg med dokumenterte feil og mangler i forhold til dagens forskriftskrav. Det har og vært gjennomført kurs i Sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE) for 46 av våre medarbeidere ved Bergen Vann KF. For å øke produksjonen er det inngått rammeavtaler på levering av elektro- og automasjonstjenester. Det foretatt to nytilsettinger i gruppen. Seksjon for Avløpstransport utarbeidet prosjektmappe for periodisk kontroll av avløpsledninger i nedbørsfelt og over rentvannsbasseng. Det er laget oversiktskart som viser avløpsledningene med oppsatt frekvens for kontroll. Bydrift er hovedleverandør av tjenester. For å få bedre oversikt over det som var levert i forhold til det bestillte ble det avholdt periodiske kontraktsmøter. Elektro - og automasjonsgruppen har gjennomført intern opplæring av ansatte i automasjonssystemet Cactus og i feilsøking og drift av våre elektro- og automatiseringsanlegg. For minke antall avvik er det foretatt en oppgradering og sikring av installasjoner og uteanlegg. Det er og startet opp arbeider med kalibrering av instrumenter og måleutstyr slik at kvalitetssikring av måleresultater til vårt styrings- og overvåkingssystem Cactus blir bedre. I løpet av året blir det foretatt ett løpende vedlikehold og utskiftinger av utstyr på avløpsrenseanleggene. I vurderingen av hva som skal anskaffes av utstyr vil det alltid bli tatt med i vurderingen om det vil medføre en kvalitetsforbedring. Eksempler på slik tiltak er : - Montert nye kjemikalietanker på Sagstad og lagt om kjemikaliedosering fra pulver i sekk til flytende kjemikalier levert direkte fra bil. - Totaloverhaling og oppgradering av innløpsristene på Flesland for å redusere nødoverløpsdrift. - Skiftet en ny pumpe etter havari på Garnes, anskaffet en reservepumpe. - Det er foretatt en tilstandskartlegging av Asplan viak med tanke på ny utbygging - Avsluttet forsøk med bioreaktor fra SINTEF i regi av VA-etat for å fremskaffe grunnlag for valg av nye renseprosseser. For å forbedre den hygeniske sikkerheten har seksjon for Vanndistribusjon innført ny rutinene for desinfisering av vannledninger ved bruddreparasjon. Det er og utviklet ny og mer effektiv metode for skifting av gamle brannventiler, dette vil forbedre sikkerheten dersom nettet er trykkløst. Seksjon for avløpstransport har vært utført et vesentlig arbeid innen HMS-området. En har utarbeidet liste over minstekrav til personlig verneutstyr til de forskjellige stillingene. Det vesentligste av utstyret er anskaffet og fordelt til de aktuelle personene. Seksjonen utvidet bruken av FDV-systemet Plania. Systemet blir brukt som styringsredskap og gir god oversikt over jobber som skal utføres og til hvilken tid. Man får i tillegg et bedre datagrunnlag i forhold til rapportering og økonomi. Vanndistribusjon har hatt en økt innsats på lekkasjekontroll. Det er foretatt organisatoriske justeringer slik at ansvaret for oppgaver nå er lagt ut som en del av sonedriften. Etter at Det nye Svartediket vannbehandlingsanlegg ble satt i drift har vannkvaliteten bedret seg i Bergen sentrum. Samkjøringen mellom de store vannbehandlingsanleggene er blitt ferdig noe som har gitt større fleksibilitet og leveringssikkerhet.

11 11

12

13 Bergen Vann KF - 27 Medarbeidernes kompetanse er foretakes styrke. Utvikling av kompetanse på alle nivå er viktig. Det ordinære faglige kurstilbudet for bransjen brukes. I tillegg er et kompetanse-givende studium på fritiden over ett år (Arbeidslederskolen) gjennomført i foretaket. 2 medarbeidere fullførte studiet våren 7 med svært gode resultat. En modulbasert faglig utdanning, målrettet og tilpasset virksomhetens behov er nå under utvikling og vil bli gjennomført i samarbeid med eksterne aktører. Mattilsynet har gjennomført 6 tilsyn og 5 systemrevisjoner i forhold til IK mat på vann. Resultatet er godt. I tillegg er gjennomført internrevisjoner ihht kvalitetsnormen ISO 91 som del av forberedelsene til ISO sertifisering. Med Veritas som sertifiseringsorgan er prosessen igangsatt høst 27. Sertifisering planlegges fullført høsten 28. Utviklingen fra forvaltning til forretning krever spesielt at økonomisk oppfølging utvikles og tilpasses virksomhetens behov. I løpet av året er rapportene forbedret. Økonomisk oppfølging av virksomheten i forhold til utførte oppgaver ihht driftsplanen er nå bedre. I årene fram til nå har kvalitet, sikkerhet og effektivitet hatt fokus og vært i positiv utvikling. Siste år har i tillegg reduksjon i lekkasjenivået hatt særlig fokus. Intensjon er at produksjon av vann skal ned fra 44,2 i 27 til 4 mill m3/ år. Samlet innsatsplan er laget. Planen gir grunnlag for utvikling og bruk av bedre teknikker og resultat krever systematisk innsats. Nettet er til dels svært gammelt og suksess vil være resultat av mange faktorer. Noen av disse ligger også utenfor BV s kontroll. Tidspunkt for måloppnåelse er ikke mulig å garantere. Høsten 27 flyttet BV fra midlertidig lokalisering på Grønneviksøren til Spelhaugen 22 i Fyllingsdalen. Lokalene er tilpasset virksomhetens spesielle behov. Samlet lokalisering i en base gir bedre mulighet til å bevare og et godt miljø og utvikle virksomheten til å bli ennå mer koordinert og effektiv. En god kantinedrift er etablert som grunnlag for trivsel i bygget. BV s vaktsentral har fungert som en integrert del av operativ drift. Etter eiers beslutning ble vaktsentralen overført til VA etaten i september. Vaktsentralen ble dermed ikke med på flyttingen til Spelhaugen og er fortsatt på Grønneviksøren. Samarbeidet fortsetter som tidligere selv om geografisk avstand og endret administrativ tilhørighet gir praktiske utfordringer. Ved utgangen av året hadde BV 92 medarbeidere, en økning på 5 i forhold til året før. Året har imidlertid vært vanskelig fordi hele 23 personer har forlatt BV. Årsakene er delt. 7 fulgte med vaktsentralen, 2 gikk av ved naturlig avgang og 14 sluttet for å tiltre annen stilling. Året har derfor vært urolig. Arbeid med å rekruttere nye til erstatning for de som har valgt å slutte har vært vanskelig og tatt mye tid. Det finnes ikke mange aktuelle kandidater med de kvalifikasjoner vi trenger og vi opplever sterk konkurranse både fra offentlig og privat sektor. Mot slutten av året ble det klart at Bydrift hadde problem. Mangel på mannskap, blant annet til vaktordningen, gjorde at slutten av året var preget av midlertidige kriseløsninger. Byrådet vedtok høsten 7 at utøvelsen av vedlikeholds- og beredskapstjenestene innenfor vann- og avløpssektoren skulle overdras til BV. Hvor omfattende en slik overføring av mannskap og utstyr vil bli, kommer til å bli klart våren 28. En så omfattende og hurtig endring som allerede har funnet sted i 7, og som nå fortsetter i 28, gir store miljømessige utfordringer for virksomheten. God og effektiv integrering av nye medarbeidere blir derfor et fokusområde i året som kommer. Sykefraværet har i likhet med de foregående år ligget på ca 5,9 % som er lavt i forhold til sammenlignbar virksomhet. Virksomheten har ikke vært rammet av alvorlige uhell men 2 arbeidsulykker med sykefravær og 5 skademeldinger er likvel for mye. HMS vil derfor bli ytterligere fokusert i fortsettelsen. I løpet av 27 har Bergen Vann KF som virksomhet utviklet seg i positiv retning på tross av endringer og uro knyttet til ytre rammebetingelser. Kvalitet, sikkerhet og effektivitet har hatt fokus i alle ledd. Vi har store utfordringer foran oss og det er med glede jeg kan konstatere at utviklingen i 7 har fortsatt mot vårt mål om å bli en kommersielt orientert, helhetlig og profesjonell VA operatør som er konkurransedyktig, kundeorientert og foretrukket som samarbeidspartner. Dyktige og entusiastiske medarbeidere, som stiller opp og yter ekstra innsats når det er nødvendig i en knipe, har æren for at virksomheten har fungert på en utmerket måte. De har gjort en god jobb i året som har gått og fortjener ros og takk for innsatsen. Ole Dan Lundekvam direktør 13

14 14

15 15

16 Bergen Vann KF skal ISO sertifiseres. Høsten 27 fikk Bergen Vann KF besøk av revisorer fra Det Norske Veritas. Hensikten er at DNV skal gjennomføre årlige revisjoner hos oss i 3 år på rad. Allerede etter første revisjon vi kan sertifiseres etter ISO 91: 2 standarden. Seksjonene ved Bergen Vann KF har det siste året forberedt seg for ISO-sertifisering. Dette arbeidet har blant annet gått ut på å utforme en ny kvalitetshåndbok som nå er plassert på Internett : Bergen Vann Kvalitetsystem. Uviklingsarbeidet har medført fornyelser av prosedyrer og rutiner med bakgrunn i krav fra ISO-normen, f. eks: Etablering av nytt system for internrevisjon som skal gi grunnlag for tilsyn med Bergen Vanns organisasjon og tjenesteproduksjon. Intern revisjon innebærer å vurdere om bedriftens ledelsessystem fungerer som planlagt, avdekke avvik og gi grunnlag for korrigerende tiltak. Seksjonsledere gjennomfører internrevisjonskurs i regi av Det norske Veri tas, og vil deretter lede revisjoner for hverandres virksomhetsfelt i 7/8. Ledelsens gjennomgang er et ledersamling der tema er å bedømme muligheter for forbedringer og behov for endrin ger av systemet for kvalitetsstyring. ISO-standarden krever at ledelsen forplikter seg til å utvikle og igangsette et kvali tetsstyringssystem, og at systemet forbedres kontinuerlig. Ledelsen ved Bergen Vann KF samles 3 ganger årlig, i et terkant av at tertialrapportene foreligger. Flytting fra Grønneviken til Spelhaugen 16 Den 22.august var det Exit Grønneviken for Bergen Vann KF. Flyttingen hadde vært planlagt i over ett år og var organisert med en egen flyttegruppe, der ledelsen og de tilittsvalgte var representert. Der var også egne undergrupper med ansvar for intriør, garasje samt egen gruppe med ansvar for å planlegge den fysisk flyttingen. Forut for flyttingen hadde det vært en prosess der alle ansatte var med på utformingen av de nye lokalene. Totalt var det holdt tre verksteder der utformingen var tema. De viktigste målene med utformingen av arealene at den skulle gi var høy trivsel, mer fleksibilitet og større produktivitet. Det ble derfor lagt vekt på å bygge teamløsninger som gir teamfølelse. Ved å sitte sammen i team bedrer vi kommunikasjonen og beslutningsprosessene. Det gir og større muligheter for tempo, utvikling, nytenking og tverfaglighet. Resultatet av verkstedene var at lokalene fikk en utforming som var tilpasset behovet. Noen grupper sitter i semiåpne landskaper mens andre har cellekontorløsninger. Det ble benyttet ekstern hjelp til utsmykkingen av lokalene, herunder fargevalg på gulv og vegger og møbler. Dette var viktig for å få ett helheltlig inntrykk. Arealene i Spelhaugen fordeler seg på følgende måte : Kontor/møterom : Garderobe/verksted (A-Bygg) : Garasje : Laboratoriet : Verksted/lager (B-bygg) : SUM m2 33 m2 3 m2 3 m2 139 m m2 I tillegg kommer andel av fellesareal på 58 m2. Det totale leieareal på 3.49 m2.

17 Fra venstre : Ragnhild Gjerde - leder kvalitet, Geir Trengereid - leder Avløpsrensing, Sany McCarley - leder Vanndistribusjon, Ole Dan Lundekvam - direktør, Arne Seim - leder Vannproduksjon, Jarl-Helmer Svanberg - Ass. direktør, Asbjørn Prestegård - leder Avløpstransport, Susan Nordhagen Dale - leder administrasjonsjef. 17

18 Styrets beretning for Eier har stilt krav til styret om økonomisk balanse, nulltoleranse for kvalitetsavvik, kostnadseffektiv organisasjon, at kvalitet og kostnad skal testes i markedet, godt og kompetent arbeidsmiljø og at bestiller skal være fornøyd. Styret har i 27 hatt høyt fokus på disse områdene. Styret har til sammen avholdt 8 møter. Styret har vært innkalt til foretaksmøte med eier en gang i løpet av året. Budsjett med ramme 172,4 millioner, ble høst 26 vedtatt i Bystyret som et anslag over inntekts- og utgiftsnivå for 27. Etter forhandling med VA-etaten ble kontraktens verdi satt til 139,4 millioner. Tilleggsoppgaver og endring i forutsetningene underveis, ga et samlet justert inntektsbudsjett på 171,2 millioner. Regnskapsmessig mindreforbruk i 27 er 7,3 millioner. Av dette utgjør brutto overskudd på driften 4,3 millioner mens 2,9 mill er overskudd på innbetalt pensjonspremie. Driftsoverskuddet tilsvarer ca 2,5 % av omsetningen og skyldes i all hovedsak oppgaver i tillegg til funksjonsavtalen. Styret foreslår at overskuddet disponeres ved at 2,9 mill tilføres pensjonsfondet, ca 1,8 mill disponeres til å innfri lån på laboratoriet, 2,6 mill til fond for kompetansebygging, omstillingskostnader og behov for ombygging og andre endringer knyttet til mulig overføring av personell fra Bydrift i 28. I løpet av året har BV arbeidet aktivt med utvikling og forbedring av virksomheten i retning av å kunne bli en foretrukket og kundeorientert VA operatør som er foretakets vedtatte visjon. Dette er langsiktige prosesser som vil fortsette i årene som kommer. Suksess krever målrettet styring ihht strategier i vedtatt forretningsplan. Utviklingen i virksomheten er fulgt opp ved gjennomgang av status på måloppnåelse i forhold til forretningsplan. Daglig drift er fulgt opp ved jevnlig statusrapportering på økonomi og ved behandling av tertialrapporter i forhold til driftsplan i kontrakten med VA etaten. Dessuten er styringsparametre som er spesifikke for virksomheten utviklet. Styringsparametrene gir styret mulighet til å vurdere trender og stille spørsmål om ulike elementer i driften. Og selvfølgelig er sykefravær og overtidsbruk viktige parametre som følges opp. Eier har gitt føringer om å vurdere konkurranseutsetting av oppgaver som utføres av Bergen Bydrift for å teste kvalitet og kostnader i markedet. Egnede oppgaver er valgt og fremdriftsplan laget. To oppgaver er så langt forsøkt satt ut på konkurranse. Kontrakt på transport av septikslam ble i januar tildelt privat aktør. Konkurranseutsetting av spyling på avløpsnettet ble svært omdiskutert i styret og prosessen ble ikke fullført før årsskiftet. Det var lagt til grunn at konkurranseutsetting av de to oppdragene ville gitt kostnadsbesparelser i millionklassen. Målet ble bare delvis oppnådd fordi bare en av oppgavene ble satt ut. Styret har gjort en grundig vurdering av BVs kjerneoppgaver. En del av kjerneoppgavene har i flere år vært utført av Bergen Bydrift, og styret har i 27 vedtatt en organisasjonsstrategi der kjerneoppgavene gradvis utføres av ansatte i BV. Dette reduserer risiko for kvalitetsavvik ved bedre organisatorisk læring og intern kontroll. Erfaringene i 27 er at øket omfang av utførelse i egen regi har gitt større kontroll og bedre effektivitet. Utførelse av kjerneoppgaver i egenregi har også gitt kostnadsbesparelser ved at transaksjonskostnader er redusert. Det stilles stadig strengere krav til virksomheten. Behovet for videre utvikling av kompetanse, og spesialisering innen våre fagområder, er økende. Et spesielt opplegg for kompetanseheving for bransjen er under utvikling og styret har derfor foreslått at 1 mill. av besparelsene settes av til kompetanseheving for de ansatte. I 26 diskuterte VA-etaten og BV prinsipper i organisasjonsmodellen for å få mest mulig klare roller for samspillet mellom organisasjonene. Prinsipiell avklaring januar 27 har ført til bedre samspill gjennom året og større tilfredshet både hos bestiller og leverandør.

19 BV flyttet fra Grønneviksøren og samlet hele virksomheten i Spelhaugen 22 i august 27. Tilpassing av de nye lokalene til virksomhetens spesielle behov er gjort på en god måte og samling i egnede lokaler gir etter styrets vurdering mulighet for bedre koordinering og mer effektiv drift videre fremover. Eier besluttet å overføre vaktsentralen til VA-etaten i 27. Vaktsentralen er siden 24 utviklet til et viktig element i operativ drift lokalisert sammen med øvrige driftsfunksjoner. Samarbeidet fortsetter på samme måte som tidligere, selv om geografisk avstand gir noen praktiske utfordringer. Bydrift er BVs viktigste underleverandør av driftstjenester til nettdriften. Sist i november ble det klart at Bydrifts styre ikke ønsket å videreføre avtalen i 28. Meldingen kom uventet og medførte behov for kriseløsninger. I desember ble det videre klart at det ville skje endringer i Bydrift og en prosess for restrukturering ble igangsatt. Ved årsskiftet er derfor drift- og beredskapsopplegg preget av midlertidige avtaler og kriseløsninger. BV kan forvente at funksjoner og personer, som har hatt med drift av VA nettet å gjøre, ville kunne bli overført til BV. Endelig avklaring vil finne sted første halvår 28. Året har vært preget av positive endringer innad i virksomheten. Kravene til effektivitet, kvalitet og sikkerhet er ytterligere skjerpet. Samtidig har endringer i ytre rammebetingelser gitt ekstra utfordringer. Styret vil også benytte anledningen til å takke de ansatte og ledelsen for et godt samarbeid og gode resultater i løpet av fire år. Styret vil også takke Bergen kommune for å ha blitt utvist den tillit å lede Bergen Vann KF gjennom omstillingsfasen i foretakets fire første år. Styret mener at den nye organisasjonsmodellen har løftet frem og satt fokus på drift og vedlikehold, og synliggjort viktigheten av disse oppgavene. Forbedret drift og vedlikehold har gitt positive bidrag til Bergen kommunes arbeid med å bedre kvaliteten på va-tjenestene. 19 Bergen 7.mars 28 Styret i Bergen Vann KF Mabel Johansen styreleder Torkil Åmland nestleder Åge Chr. Jacobsen medlem Rune Bakervik medlem Jan Aksel Espedal ans. repr. Ole Dan Lundekvam direktør

20 Økonomisk oversikt driftsregnskap Tall i 1 kroner Noter Regnskap 27 Justert budsjett 27 Vedtatt budsjett 27 Regnskap 26 DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Andre overføringer Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm. tj.prod. Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod. Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk(-) / mindreforbruk

21 Balanse noter Regnskap Regnskap EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet Likviditetsreserve Kapitalkonto Sum egenkapital GJELD LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser Andre lån Sum langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld MEMORIAKONTI: Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Sum memoriakonti

22 Noter til særregnskap 27 Note 1 Regnskapsprinsipper Kommunale foretak skal for hvert kalenderår utarbeide et særregnskap, jf. Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august 26. Avslutningen av foretakets særregnskap skal følge Forskift av 15. desember 2 nr om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) 9. De obligatoriske notene som skal utarbeides til særregnskapet framgår av 5 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommune) av 15. desember 2, med unntak i 1 i Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august 26. Obligatoriske noter er markert med paragrafhenvisning. Særregnskapet skal være avlagt av foretakets styre innen 15. februar året etter regnskapsåret. For å få dette til er det tatt med 12 måneder for enkelte typer utgifter og inntekter istedet for utgifter og inntekter i perioden Særregnskapet skal baseres på de regnskapsprinsipper som følger av kommuneloven og forskrifter for kommunale og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper. Det skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres for året, og anvendelsen av midlene. Særregnskapet skal føres etter anordningsprinsippet, dvs. at alle kjente utgifter/utbetalinger og inntekter/innbetalinger i året skal tas med i særregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når særregnskapet avsluttes. Unntak: for lån skal kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året føres i investeringsregnskapet. Regnskapet er altså finansielt rettet og viser endring arbeidskapital. Særregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger skal regnskapsføres brutto. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskaps-avleggelsen, registreres et anslått beløp i særregnskapet for vedkommende år. Justering i henhold til eksakt beløp foretas i det påfølgende regnskapsår. 22 Omløpsmidler blir vurdert til laveste verdi av anskaffelsesverdi og antatt virkelig verdi. Anleggsmidler blir vurdert til anskaffelseskost, anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid er avskrevet lineært. Andre anleggsmidler (aksjer, andeler og utlån) er nedskrevet til antatt virkelig verdi når verdifallet ikke er forventet å være forbigående. Nedskrivning blir eventuelt reversert ved realisasjon av anleggsmidlet. I den kommunale regnskapsordningen gis ikke avskrivinger resultateffekt. Det er ordinære avdrag som har resultateffekt i kommuneregnskapet. Anordningsprinsippet tilsier et fokus på utgifter - ikke kostnader - og derfor er ikke lagerbeholdninger en balansepost i kommunene. Note 2 Spesifikasjon av overføringer mellom foretaket og kommunen Et kommunalt foretak er en del av kommunen som juridisk person. Det utarbeides imidlertid ikke et samlet konsernregnskap for Bergen kommune. Administrasjonen i Bergen Vann KF har selv ansvaret for å avslutte foretakets regnskap og framlegge dette for styret. Særregnskapet skal være avlagt av foretakets styre innen 15. februar året etter regnskapsåret. I Forskrift av 15. desember 2 nr om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) 7 om konsolidert årsbudsjett, endret fra og med budsjettåret 27, står følgende: et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) i et særregnskap for kommunale foretak som ikke er dekket inn over virksomhetens særregnskap i løpet av det år særregnskapet med manglende inndekning ble lagt fram, skal føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens budsjett for det påfølgende år. Dersom det regnskapsmessige merforbruket likevel ikke blir dekket inn i virksomhetens særregnskap, skal akkumulert regnskapsmessig merforbruk føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens budsjett for de påfølgende år inntil akkumulert regnskapsmessig merforbruk er dekket inn. Med kommunen menes her bykassen, der bykassen omfatter byrådsavdelingene med sentrale avdelinger og tilhørende resultatenheter, samt sentrale fellesposter. Tall i hele kroner Overført til bykassen Overført fra bykassen netto Totalt

23 Note 3 Sammenfattet oversikt over foretakets inntekter og utgifter og fordelingen av disse ( 1.4) I henhold til 1.4 i Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august 26, gjeldende fra regnskapsåret 27, skal fortaket gi en sammenfattet oversikt over hvordan foretakets inntekter og utgifter fordeler seg på henholdsvis egen kommune, interkommunale selskaper der egen kommune er deltaker, og andre. Tall i hele kroner Oversikt over foretakets utgifter1) og fordelingen av disse Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Fordelte utgifter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Totalt Totalt Fordelt på: Bykassen Bydrift Bergen KF Bergen og Omland Havnevesen Bergen Parkering KF Bergen Vann KF2) Andre ) Forutsatt at både utgifter og utbetalinger (bl.a. betalte avdrag) skal vises her. Utgiftene som vises er unntatt lønn, sosiale utgifter og avskrivninger ihht. forskriften 2) Foretaket har foretatt internbelastning i regnskapet for viderefaktureringsformål til bykassen v/vann- og avløpsetaten Tall i hele kroner Oversikt over foretakets inntekter3) og fordelingen av disse Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Totalt Totalt Fordelt på: Bykassen Bydrift Bergen KF Bergen Bolig og Byfornyelse KF Andre ) Forutsatt at både inntekter og innbetalinger (bl.a. mottatte avdrag på lån) skal vises her. Inntektene som vises er unntatt brukerbetallinger ihht. forskriften 23 Overføringer med krav til motytelse fordelt på andre i tabellen utgjøres i hovedsak av refusjoner knyttet til sykdom (sykepenger) Merverdiavgiftsproblematikk gjør at det ikke er mulig å vise helt korrekt fordeling av utgifter og inntekter slik registreringen i regnskapet foretas - merverdiavgiftskorrigeringer registreres ikke på kunder eller leverandører Note 4 Endring arbeidskapital ( 5.1) ANSKAFFELSE OG ANVENDELSE AV MIDLER Tall i hele kroner Regnskap Regnskap ANSKAFFELSE AV MIDLER Inntekter driftsdel Inntekter investeringsdel Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler ANVENDELSE AV MIDLER Utgifter driftsdel Utgifter investeringsdel Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler ENDRING I ARBEIDSKAPITAL Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital

24 ANSKAFFELSE OG ANVENDELSE AV MIDLER Tall i hele kroner Regnskap Regnskap Kortsiktige fordringer Endring kortsiktige fordringer Premieavvik Endring premieavvik Betalingsmidler Endring betalingsmidler Endring omløpsmidler Kortsiktig gjeld Endring kortsiktig gjeld (økning -, reduksjon +) Endring arbeidskapital Foretakets arbeidskapital, definert som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, var pr på kr Arbeidskapitalen har økt siden 26. Note 5 Pensjon ( 5.2 og 13-3) Prinsipper for regnskapsføring av pensjoner reguleres av 13 i Forskrift om særregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner av Beregning av pensjonskostandene er utført av aktuar i Bergen kommunale pensjonskasse (BKP). Denne beregningen tar utgangspunkt i forskriften, samt de beregningsforutsetninger som er fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet. Årets netto pensjonskostnad (F 13-1 bokstav C) Tall i hele kroner Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) Årets pensjonspremie til betaling Årets premieavvik Arbeidsgiveravgift av årets premieavvik Årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift I løpet av året føres innbetalt pensjonspremie som utgift. Årets pensjonskostnad utregnes ved årsslutt ihht. mottatt aktuaroppgave. Som årets netto pensjonskostnad medregnes nåverdien av årets pensjonsopptjening tillagt rentekostnader av påløpte pensjonsforpliktelser, og fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene. Differansen mellom innbetalt premie og beregnet pensjonskostnad (inkl. adm. kostnader) er årets premieavvik. For 27 er innbetalt premie høyere enn beregnet pensjonskostnad. Årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift er derfor ført som inntekt (-) i årets driftsregnskap. Motpost er omløpsmidler i balanseregnskapet. Balanse (F 13-1 bokstav E) Tall i hele kroner Pensjonsposter Arbeidsgiveravgift Balanseført (inkl arb.g.avg.) Brutto påløpt pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Årets premieavvik Premieavvik tidligere år Årets amortisering av tidligere års premieavvik Akkumulert premieavvik (inkl. amortisering)

25 Som årets pensjonsopptjening regnes nåverdien av den andel av fremtidige pensjonsytelser, inklusive verdien av fremtidig lønnsvekst og pensjonsreguleringer, som foretakets ansatte har opptjent rettigheter til i regnskapsåret. Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser inngår i foretakets balanse. Pensjonsmidler er ført opp som anleggsmidler. Pensjonsforpliktelser og beregnet arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse er ført opp under langsiktig gjeld. I henhold til 13-4 kan balanseført premieavvik resultatføres (oppløses) på følgende to måter: 1. Hele premieavviket resultatføres i påfølgende regnskapsår. 2. Resultatføringen av premieavviket fordeles lineært over 15 år (amortisering) Beregnet arbeidsgiveravgift av resultatført premieavvik behandles tilsvarende. Det er vedtatt at resultatføringen av premieavviket fordeles lineært over 15 år (amortisering) ihht. pkt. 2, og dette vedtaket er bindende for håntering av senere års avvik. Amortisering av balanseført premieavvik fra tidligere år er foretatt i 27 med kr inkl. arbeidsgiveravgift. Dette er utgiftsført i driftsregnskapet med motpost omløpsmidler i balanseregnskapet. Akkumulert premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift og amortisering er balanseført pr som omløpsmidler. Beregningsforutsetninger Forventet avskastning på pensjonsmidler (F 13-5 bokstav F) Diskonteringsrente (F 13-5 bokstav E) Forventet årlig lønnsvekst (F 13-5 bokstav B) Forventet årlig G- og pensjonsregulering (F 13-5 bokstav C og D) 6, % 5, % 3,19 % 3,19 % 6, % 5, % 3,19 % 3,19 % Estimatavvik Tall i hele kroner Pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler Netto 25 Estimert Ny beregning Årets estimatavvik (1.1.7) Estimatavvik fra tidligere år Amortisert i år Akkumulert estimatavvik Estimatavvik for pensjonsforpliktelser beregnes som avviket mellom balanseførte tall pr og ny beregning basert på justerte beregningsforutsetninger pr Estimatavvik for pensjonsmidler beregnes som avviket mellom balanseførte tall for pensjonsmidler pr og faktiske pensjonsmidler pr Estimatavvik amortiseres med 1/15 av resterende avvik pr. år. Amortisering av estimatavvik skjer gjennom justering av anleggsmidler og langsiktig gjeld og påvirker ikke resultatet (driftsregnskapet). Note 6 Fordring/krav mot kommune/kommunale foretak ( 5.4 og 1.31) Tall i 1 kroner. Spesifikasjon av fordring/krav mot kommune/kommunale foretak pr Kortsiktig fordring Langsiktig fordring Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Netto (fordring +, gjeld - ) Bykassen Bydrift Bergen KF Totalt ) Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak Mellomværende som er registrert gjennom kunde- og leverandøreskontro er i tabell lagt på henholdsvis kortsiktige fordringer og gjeld. Når det gjelder andre kortsiktige fordringer og gjeldsposter - så bokføres disse samlet på en balansekonto for fordringer. I tabellen er imidlertid mellomværende ført opp i korrekt kolonne.

26 Note 7 Fond ( 5.6) og oversikt over avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger og bruk av avsetninger Tall i 1 kroner Avsetninger: Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Regnskapsmessig mindreforbruk Sum avsetninger Bruk av avsetninger: Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum bruk av avsetninger Til avsetning senere år: Regnskapsmessig merforbruk Netto avsetninger Tall i 1 kroner Spesifikasjon av avsetninger, bruk og beholdning fond pr. 1.1 Avsetning Bruk pr Disposisjonsfond Bundne driftsfond Sum fondnetto avsetninger Note 8 Kapitalkonto ( 5.7 ) Tall i 1 kroner Debet (reduksjon) Avdrag på utlån Pensjonsmidler 8 4 Pensjonsforpliktelse Kapitalkonto pr Kapitalkonto pr er kr Det er skjedd en positiv endring (økning) av kapitalkontoen gjennom året 27 på kr Økning av anleggsmidler eller reduksjon langsiktig gjeld medfører en økning av kapitalkonto.

27 27

28 28 Revisjonsberetning 27

29

30

31 Vi skal sørge for en god, tilstrekkelig og sikker vannforsyning, og en god og miljømessig riktig avløpshåndtering.

32 Bergen Vann KF Besøksadresse: Spelhaugen Fyllingsdalen Telefon: faks: Egne nettsider: Foto: Helge Skodvin Trykk: Molvik Grafisk