Blogg och wiki i nätbaserad lärgemenskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Blogg och wiki i nätbaserad lärgemenskap"

Transkript

1 Internationellt råder det i dag en våldsam hype kring begreppet web 2.0. Det handlar huvudsakligen om att använda bloggar och wikis i pedagogiska sammanhang. För den som arbetat med mötesbaserat lärande på nätet är denna hype något svårförståelig och det är mycket riktigt huvudsakligen den traditionella e-learningvärlden som, efter en växande kritik mot deras självstudieupplägg av tveksam kvalitet, nu hittar verktyg för en ökad grad av kollaborativt lärande. En av de få som med kritiskt blick verkligen har testat båda dessa applikationer pedagogiskt i ett nätbaserat lärgemenskapssammanhang är Kjell Halvorsen, vid lärarutbildningsprogrammet vid Trondheims universitet. Kjell förklarar vad som menas med blogg och wiki och hur de kan användas i nätbaserade lärgemenskaper. Blogg och wiki i nätbaserad lärgemenskap Kjell Atle Halvorsen Artikkelen drøfter et forsøk på å etablere en dialog mellom lærerutdanning og en videregående skole (gymnasium) ved bruk av blogg og wiki. Bakgrunnen er behov for kompetanseutvikling i pedagogisk bruk av IKT skapt av skolereformen Kunnskapsløftet (Kunnskapsdepartementet 2007). Skolemyndighetenes modell for samspillet mellom skole og universitet bygger på en markedsmetafor; skoler og skoleeiere kjøper, og universitetene og høgskolene selger kurs. Vår felles utfordring er å etablere kommunikasjonskanaler som sikrer god undervisning i skolen. Det empiriske materialet består av en blogg, en wiki med tilhørende diskusjonsforum, samt en mindre spørreundersøkelse (fråge-enkät) blant sentrale deltakere på skolen. IKT i Kunnskapsløftet Norske skolemyndigheter har høye ambisjoner for IKT-bruk i skolen. Bruk av digitale verktøy defineres som en femte grunnleggende ferdighet på linje med lesing, skriving, regning og å uttrykke seg muntlig - som skal integreres i undervisninga i alle fag (ämnen) på alle nivå. I 2008 skal IKT være et integrert virkemiddel for innovasjon og kvalitetsutvikling i norsk utdanning, basert på organisasjons- og arbeidsformer som fremmer læring og nyskaping (Utdannings- og forskningsdepartementet 2004a). Ansvaret for å realisere målene ligger hos skoleeiere og skoler. Lærere og skoleldere må tenke nytt om den pedagogiske virksomheten i det digitaliserte skolelandskapet: Hvordan legger vi til rette for god undervisning og læring, med IKT? Flere undersøkelser viser at elevenes læringsutbytte avhenger av hvordan og hvor mye teknologien tas i bruk (Rambøll Management 2004). Variert bruk av IKT og internett kan gjøre undervisningen morsommere (roligare), mer motiverende og mer lærerik både for lærer og elev. Våre største utfordringer ligger i våre tradisjonelle oppfatninger om hva kunnskap er og hvordan undervisning bør foregå. Teknologien i seg selv har liten endringskraft fordi vi gjerne nærmer oss nye teknologier med fortidas mentale bilder (Erstad 2005). Derfor har det ennå skjedd relativt små, kvalitative endringer i skolens praksis, også der man har tatt IKT i bruk (Utdanningsdirektoratet 2007c). I skolen blir Internett hovedsakelig brukt som oppslagsverk og PCen som avansert skrivemaskin (ITU 2005). Skolen har i liten grad utnyttet læringsmulighetene som ligger i multimediale uttrykksformer og såkalte Web 2.0- applikasjonene, dataverktøy for kommunikasjon og informasjonsdeling som ligger gratis tilgjengelig på nettet.

2 Behov for kompetanseutvikling Det har utviklet seg et gap mellom skolens bruk av IKT og elevenes fritidsbruk av teknologien. Skolene står overfor en betydelig utfordring i arbeidet med å sette bruken av IKT inn i organisatoriske og pedagogiske sammenhenger som gjør det mulig å utvikle arbeidsformer som utnytter potensialet i den nye teknologien. Integreringen av IKT i skolen endrer grunnleggende forutsetningene for læring. Ny undervisnings- og læringspraksis må utvikles, og denne praksisen må styres av lærernes og skoleledelses oppfatninger av hva kunnskap er, og hvordan man best legger til rette for læring (Ludvigsen 2005). Dette er adaptive utfordringer, dvs. utfordringer som det ikke finnes omforente løsninger på (Fullan 2005). Lærere og skoleledere må selv utvikle disse løsningene. Behovet for kompetanseutvikling er derfor omfattende. Norske skolemyndigheter har innsett dette. For å realisere Kunnskapsløftet er det derfor satt av betydelige ressurser til etter- og videreutdanning. Disse ressursene fordeles til skoleeierne, og i en del tilfeller derfra til skolene, slik at de kan kjøpe kompetansen der den finnes. Denne markedsmodellen bygger for det første på forestillingen om at det finnes klart definerbare kompetansebehov som kan dekkes ved hjelp av en bestilling, og for det andre på antakelsen om at den etterspurte (efterfrågade) kompetansen finnes et sted der ute og at det bare er spørsmål om å finne den og hente den inn. Innenfor området pedagogiskbruk av IKT i undervisningen er ingen av de to antakelsene fullt ut gyldige. Skolene vet i liten grad hva de trenger (behöver), og de fleste lærerutdanningene har lite å tilby (Utdannings- og forskningsdepartementet 2004b). For å avhjelpe akutte kompetansebehov, henvender skoler og skoleeiere seg gjerne til lærerutdanningene for å få hjelp. Bestillingen er ofte et foredrag eller et opplegg for en eller flere interne planleggingsdager. Det var en slik forespørsel undertegnede fikk i januar 2007: Kan du komme til vår skole og holde det foredraget du holdt på lederkonferansen for litt siden? Det ville vært lettvint å takke ja, holde et standardforedrag, innkassere honoraret og være ferdig med det hele. Jeg gjorde ikke det, denne gangen. Skolen v/rektor - ble i stedet invitert til å delta i et forsøk på å utvikle en felles forståelse (gemensam förståelse) for status og utfordringer ved den aktuelle skolen ved hjelp av wiki og blogg som en felles lærings- og utviklingsarena. Målene med forsøket var: Å utvikle en felles forståelse for denne skolens utfordringer mht (med tanke på) integrering av IKT i undervisningen, mellom lærere, ledere og elever ved skolen, og ikke minst mellom skolen og lærerutdanningen. Denne fellesforståelsen skulle så danne utgangspunkt for en felles planleggingsdag på skolen ca 3 måneder seinere. En viktig målsetting var å utforske blogg og wiki som nye verktøy for kommunikasjon og læring: the medium is the message (Mc Luhan 2002) Det var også et mål å gjøre disse web 2.0-applikasjonene og utfordringer knyttet til bruken av dem kjent for lærere og ledere. Elevene ble involvert for å bygge bro mellom sin egen medierike hverdag og skolen, og dermed stille sin egen digitale kompetanse til rådighet for skolen. Plan og målsettinger ble presentert på et møte mellom representanter for skolens ledelse, lærerne og elevene. Blogg og wiki ble presentert som arenaer for tenkeskriving, eller utforskende skriving (Dysthe, Hertzberg og Hoel 2005), for henholdsvis elever og lærere/ledelse. Konklusjonen fra møtet var at alle inviterte parter ønsker å delta i eksperimentet og de som var til stede på møtet, ville være ambassadører for forsøket blant kolleger og medelever.

3 Bloggen Det finnes ulike typer blogger, brukt til ulike formål. Ordet er dannet av Web-logg, altså en logg på nettet, eller en nettdagbok. Bloggene er relativt enkle, personlige nettsider som oppdateres ofte og dekker et vidt tematisk spekter. I følge Wikipedia finnes det både strikkeblogger, forfatterblogger, matblogger, jusblogger og politiske blogger. Strukturelt har de det til felles at siste hovedinnlegg alltid presenteres øverst på siden. Disse hovedinnleggene kan enkelt kommenteres. Blogger kan være åpne, eller reservert for forhåndsdefinerte brukere. Vår blogg skulle være elevenes boltreplass (bollplank), hvor de kunne bruke sin egen teknologi til å bidra med sin digitale kompetanse til utvikling av skolen. Slik ble de invitert til å delta i prosessen: Blogger kan være åpne, eller reservert for forhåndsdefinerte brukere. Vår blogg skulle være elevenes boltreplass hvor de kunne bruke sin egen teknologi til å bidra med sin digitale kompetanse til utvikling av skolen Velkommen til denne bloggen som er opprettet for elever, lærere og ledere på Egge videregående skole, men først og fremst for elevene. Du kan logge deg på med felles bruker og passord, som du får hos aksjonsgruppa. De blir også lagt ut på It s Learning. Her vil vi ha synspunkter på hvordan IKT kan brukes på og utenfor skolen for at dere skal lære mer, og ha det morsommere mens dere gjør det. Hvis Norge skal bli blant de beste i verden på bruk av IKT i undervisning og læring innen 2008 (som er Regjeringas mål), trenger vi gode råd fra dere som er elever! Her kan dere tenkeskrive om hva som kan gjøres, og hvordan! Husk at IKT er mer enn Internett og PC! Dere må gjerne videreutvikle bloggen med linker, bilder osv. Sett helst navn under innlegget ditt. Til denne velmente invitasjonen kom det fire kommentarer: Dette har litt bra nå... Jeg er positiv til dette med blogging så jeg tror det vil fungere fint om elever og lærere vil være aktive. mvh NN (elev, anonymisert av meg) Jeg oppfordrer alle elever ved Egge til å kommentere bruken av PC i opplæringen. Skriv det du mener og er opptatt av. Rektor hva er så vitsen med blogging? mmhhhh. skeptiskt Hvor mye av tiden skal vi bruke på IKT? Anonymus Etter ei uke, ni korte hovedinnlegg, hvorav tre fra skoleledere og undertegnede, og noen få kommentarer, stoppet kommunikasjonen og kom aldri i gang igjen. Bloggen var død. Elevene var mest opptatt av at PCene de var nødt til å leie av skolen eller kjøpe, var alt for kostbare. Noen uttrykte også positive holdninger til PC-bruk på skolen. Men ingen av elevene øste sjenerøst av sin digitale kompetanse til skolens utvikling og fellesskapets beste.

4 Thomas Edison skal ha uttalt at han aldri hadde utført et mislykket eksperiment. Resultatet ble ikke alltid som han håpet og forventet, men noe nytt lærte han alltid. Slik var det også her. Det kan være mange årsaker til at vi ikke lyktes med å mobilisere elevene og utløse deres engasjement og kreativitet: Bloggens tilhørighet: en blogg identifiseres gjerne med opphavspersonen, den tilhører noen som benytter den som et medium for å meddele seg til omverden. I vårt eksperiment ønsket vi at elevene skulle oppfatte bloggen som sin kommunikasjonskanal til lærere og ledere ved skolen. Det skjedde i sterkt begrenset grad, og stort sett for å uttrykke misnøye med de ekstra kostnadene IKT-satsingen hadde påført dem. Undersøkelser som nylig er gjennomført på en annen skole i samme fylke tyder dessuten på at det bare er et lite fåtall i elevgenerasjonen som er aktive bloggere i det hele tatt. Det er usikkert om blogging egentlig er en ungdomsgreie. bloggens struktur legger særlig til rette for meddelelser, i mindre grad for meningsutvekslinger.... Bloggen er derfor mindre egnet for likeverdig utveksling av erfaringer, forslag og synspunkter enn f. eks. et diskusjonsforum. Eksperimentet var sannsynligvis for dårlig forankret hos elevene i utgangspunktet; et lite fåtall av skolens ca 500 elever fikk direkte innføring i mål og metode, hvordan og hvorfor bloggen skulle brukes. Vi satte vår lit til elevambassadørenes gjennomslagskraft, men den var sannsynligvis ikke sterk nok til at elevene oppfattet den bloggen som ble opprettet, som sin blogg. Bloggens kommunikasjonsretning: bloggens struktur legger særlig til rette for meddelelser, i mindre grad for meningsutvekslinger. Meddelelsene kan riktig nok kommenteres. Kommentarene får likevel en underordnet status i forhold til hovedinnleggene. Bloggen er derfor mindre egnet for likeverdig utveksling av erfaringer, forslag og synspunkter enn f. eks. et diskusjonsforum. Bloggen er et skriftbasert medium. Den aktuelle skolen har bare yrkesfaglige utdanningsprogram hvor en del av elevene antas å ha motstand mot å skrive generelt, og kanskje spesielt på nettet. Deltakelse i en slik samskrivingsprosess forutsetter en viss fortrolighet med involvering i kollektive ideutviklingsprosesser på skolen. Det er usikkert i hvor stor grad den aktuelle skolen har utviklet en kultur for denne typen elevmedvirkning. Kan det tenkes at behovet for å bygge bro mellom skolen og elevenes antatt medierike livsverden er overvurdert? Er det mulig at mediekulturargumentet (ITU 2005) for å integrerer IKT i skolen er overdrevet, at oppvoksende Homo Zappiens (Wim Veen), digital natives (Prensky) og screenagers (Rushkoff) lever godt med et visst skille i medierikdom mellom livsverden og skolehverdag? Kan det tenkes at den mediekompetente ungdomsgenerasjonen primært tenker på digitale medier som kilder til underholdning og kommunikasjon med venner? Et forsøk på en skole gir ikke grunnlag for å trekke bastante konklusjoner. Det kan som vi har sett, være en rekke årsaker til at bloggeeksperimentet terminerte ganske raskt. Min hovedkonklusjon er likevel at bloggen kanskje ikke primært egner seg som kommunikasjonsredskap i slike sammenhenger som er beskrevet her.

5 Det finnes imidlertid en rekke eksempler på vellykket og hensiktsmessig (användbara) bruk av blogg i utdanningssammenhenger: som refleksjons- og rapporteringsverktøy i prosjektarbeid i forbindelse med lærerpraksis og prosjektarbeid, på reiser og studieturer. En femteklasse på en skole her i Trondheim opprettet en skriveblogg for leseprosjektet sitt. Elevene leste bøker og la bokanmeldelsene sine ut på bloggen i stedet for å levere dem til læreren alene. Elevene får dermed trening i å henvende seg til allmennheten. Den skolske rammen for læringsaktivitetene sprenges og omgivelsene involveres. Barnas livsverden berøres i skolens læringsarbeid. For mange vil en slik autentisk skrivesituasjon være ekstra motiverende. Wiki I tillegg til bloggen ble lærere og ledelse ved skolen invitert til å bruke en wiki for å samskrive et fellesdokument som skulle si noe om skolens erfaringer og utfordringer knyttet til innføring av IKT i skolehverdagen. En wiki er i følge Wikipedia en hypertekstsamling av nettsider som kan redigeres av hvem som helst. Vi hentet vår wiki fra wikispaces.com, og valgte å gjøre den åpent tilgjengelig for alle. Lærere og ledelse ble invitert til å delta i tenkeskriving på en nettside som ble presentert som et sted for halvtenkte tanker og de ikke helt fullendte formuleringene. Tenkeskriving, med andre ord, rundt følgende omforente tema: Hvor står Egge videregående skole i dag mht satsing på IKT? a. Utstyr b. Kompetanse Bruk av IKT i undervisninga Hva er skolens viktigste ressurser? Hva er skolens viktigste utfordringer? Mens bloggen var opprettet som en kommunikasjonskanal for innspill fra elevene, var wiki og tilhørende diskusjonsforum et middel for utvikling av et fellessyn Hva må gjøres for at skolen skal komme videre med satsingen på IKT? Det verktøyet vi brukte, knyttet et åpent diskusjonsforum til selve wikisida, hvor hvem som helst kunne åpne nye diskusjoner og delta i dem som var åpnet av andre. Skolens ansatt hadde ikke erfaring med slike prosesser tidligere, men ga ikke uttrykk for motforestillinger mot å delta i en åpen skriveprosess på nettet om situasjonen på sin egen skole. Mens bloggen var opprettet som en kommunikasjonskanal for innspill fra elevene, var wiki og tilhørende diskusjonsforum et middel for utvikling av et fellessyn ( shared vision ) (Senge 1990, Fullan 2007) på status og utfordringer ved skolen i forbindelse med bruk av IKT i undervisningen. På kort sikt skulle resultatene danne plattform for videre arbeid med dette utviklingsprosjektet på en felles planleggingsdag 13. april for lærerne ved skolen. På lang sikt ville det gi viktige innspill til videre strategiutvikling. Det ble registrert i alt 27 editeringer av 12 ulike personer på wikisida i perioden 15. februar 1. april. Tema som ble tatt opp i denne samskrivingsprosessen var bl.a. Skolens omfattende satsing på innkjøp av datautstyr over lang tid PCen som tidstyv og kilde (källa) til distraksjon for elevene

6 Pedagogisk merverdi ved bruk av IKT i undervisninga i enkelte fag IKT og tilpassa opplæring Mer individbaserte og mindre kollektivt orienterte undervisningsformer Behov for kompetanseutvikling Kommer elevene til å ha egen PC også i framtida? I tilknytning til wikisida ble det åpnet fem ulike diskusjonsstrenger, med til sammen 53 innlegg. Kanskje ikke imponerende på en skole med ca 60 lærere og 400 elever. Men statistikken viste 373 views, dvs. antall ganger diskusjonsstrengene var åpnet og lest. To elever engasjerte seg særlig aktivt i diskusjonene, blant annet med dristige forslag om utstrakt bruk av videocasting i stedet for tradisjonell undervisning. De fleste som deltok i samskrivingsprosessen, var tydelig bevisst at de skrev for offentligheten. Høyttenkende og utforskende skriving på nett er en nokså ukjent sjanger for lærere og elever i norsk videregående skole og oppfattes sannsynligvis som en krevende øvelse. En spørreundersøkelse som ble gjennomført blant fire sentrale aktører på skolen, elever og lærere, viste positive holdninger både til prosess og resultat, selv om ikke noe av det som kom fram var egnet til å overraske, i følge rektor. Eksperimentet ble beskrevet som en nyttig øvelse for å få fram ulike synspunkter, ikke minst elevenes. Wiki og blogg ble opplevd som potensielt nyttige redskaper i framtidig undervisning og skoleutvikling. For avvikling av planleggingsdagen var både prosessen og resultatene av den særdeles viktige. Det var skapt en lokal og, for de aller fleste, kjent plattform for videre arbeid med de utfordringene implementering av IKT i undervisningen innebærer. Riktignok hadde bare et mindretall av skolens lærere og ledere engasjert seg i tekstproduksjon på nettet, men mange hadde vært inne og lest. Det må derfor antas at det dokumentet som samskrivingsprosessen resulterte i, stort sett var et representativt uttrykk for konsensus ved skolen. Det framkom ikke opplysninger på noe tidspunkt som svekket (försvagade) dette inntrykket. Det forelå derfor en rekke interessante, skriftlige utsagn om status og utfordringer i skolens arbeid med IKT, som utgjorde en plattform for presentasjoner og diskusjoner på planleggingsdagen. Disse kunne veies mot erfaringer gjort ved andre skoler, samt mer teoretiske refleksjoner. Dette gjorde det mulig å knytte både presentasjoner og meningsutvekslinger tett til den lokale konteksten. Programmet fikk derfor en relevans og autentisitet som det ellers ville vært vanskelig å oppnå. En av elevene som hadde engasjert seg i prosessen både på wiki og blogg, var dessuten til stede på planleggingsdagen og aktualiserte ved sitt nærvær og sin deltakelse den utfordringen som ligger i å involvere elevene mer aktivt i utviklingsarbeidet på skolen. Uten de forutgående prosessene ville dette neppe blitt mulig. Involvering av elever i skolens utviklingsprosjekter er i følge Fullan (2007) en undervurdert ressurs som utnyttes alt for lite. Tar man i betraktning de kulturelle sperrene som antas å eksistere blant lærere og skoleledere mot å involvere seg skriftlig i slike åpne og utradisjonelle samskrivingsprosesser, var den samlede deltakelsen i wikiprosjektet mer omfattende enn forventet. Det pedagogiske og didaktiske potensialet i denne teknologien er langt fra realisert, selv om det finnes eksempler på at den blir tatt i bruk i skole (Lund og Smørdal 2006) og høgskole i undervisnings- og læringssammenhenger hvor elever og studenter inviteres til selv å utvikle og samle sitt læringsstoff. Nettopp wikien utfordrer noen av våre grunnleggende, tradisjonelle forestillinger om undervisning og læring. Den inviterer ikke bare til å slå opp i oppslagsverk, men også til å delta i produksjonen av det største og mest brukte av dem alle, Wikipedia. Videre legger den til rette for samskriving av tekst, en langt mer krevende og autentisk skrivesituasjon enn skolens tradisjonelle, individbaserte tekstproduksjon.

7 Hvordan kan vi så sammenfatte erfaringene med blogg og wiki i kompetanseutvikling for lærere? Både skoler, skoleeiere og lærerutdanninger står overfor adaptive utfordringer i arbeidet med å utvikle den kompetansen som er nødvendig for at vi skal kunne utnytte informasjons- og kommunikasjonsteknologien til å skape pedagogisk merverdi for elevene. Alle disse aktørene innehar delkompetanser som er viktige elementer i utviklingen av den kompetansen som skolen og lærerutdanningene må utvikle. Markedstenkningen må derfor erstattes av dialogen, en gjensidig, likeverdig utveksling av innsikt, tanker og erfaringer som er vunnet og utviklet fra ulike ståsted. I slike prosesser er både blogg og wiki potensielt nyttige redskaper. Man kan også anta at prosjektet ga nyttig medlæring gjennom praktisk bruk av digitale verktøy som var ukjent for de fleste av skolens ansatte, til tross for at de er åpent og gratis tilgjengelig på nettet. Referenser Dysthe, O., Hertzberg, F., og Hoel, T.L. (2005). Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag. Erstad O. (2004). Piloter for skoleutvikling. Samlerapport fra forskningen Oslo: Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU). Erstad O. (2005). Digital kompetanse i skolen en innføring. Oslo: Universitetsforlaget. Erstad O., Kløvstad, V., Kristiansen, T., Søby, M. (2005). ITU Monitor På veg mot digital kompetanse i grunnopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget. Fornyings- og administrasjonsdepartementet (2006). Underveisrapport enorge Status for måloppnåelse og tiltak oktober rap/2006/0003/ddd/ pdfv/ underveisrapport_enorge_2009.pdf. Aksessdato: Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) (2005). Digital skolehverdag. Oslo: ITU. Fullan, M. (2005). Leadership and Sustainability. System Thinkers in Action. Thousand Oaks, Cal.: Corwin Press. Fullan, M. (2007). The New Meaning of Educational Change (4th ed.). London and New York Routledge. Halvorsen, K.A. (2006). elev ved Levanger videregående skole. Rapport. Upublisert. Kunnskapsdepartementet (2007). Hva er Kunnskapsløftet? dep/kd/tema/andre/kunnskapsloeftet/hva-er- Kunnskapsloftet.html?id= Aksessdato Ludvigsen S. (2005). Læring og IKT Et perspektiv og en oversikt. Kap 8 i Brøyn og Schultz (red.) IKT og tilpasset opplæring. Oslo: Universitetsforlaget. Lund, A. og Smørdal, O. (2006). Is There a Space for the Teacher in a WIKI? Paper presented at WikiSym 06, August 21 23, Odense, Denmark. inproceedingsreference ?set_language=no&cl=no. Aksessdato McLuhan, M (1964). Understanding Media. London and New York: Routledge and Paul Kegan. Prensky, M. (2001a, September/October). Digital natives, digital immigrants. On the Horizon, 9(5), 1-6.

8 Prensky, M. (2001b, November/December). Digital natives, digital immigrants, part 2: Do they really think differently? On the Horizon, 9(6), 1-6. Rambøll Management (2006). E-learning Nordic Effekten av IKT i utdanningssektoren. ElearningNordic2006_rapport_Norwegian.pdf. Aksessdato: Utdanningsdirektoratet (2007a). Grunnleggende ferdigheter for grunnskolen. TM_GrunnleggendeFerdigheter.aspx?id=2098&visning=5. Aksessdato Utdanningsdirektoratet (2007b). IKT I skolen. Utstyrs- og driftssituasjonen i grunnopplæringen aspx?id=2610. Aksessdato Utdanningsdirektoratet (2007c). Et digitalt kompetanseløft for alle? En midtveisrapport for Program for digital kompetanse kompetanse/midtveisrapport_for_program_for_digital_kompetanse_ pdf. Aksessdato: Utdannings- og forskningsdepartementet (2004a). Program for digital kompetanse Programbeskrivelse. pdfv/ program_for_digital_kompetanse.pdf. Aksessdato Utdannings- og forskningsdepartementet (2004b). Evaluering av IKT-satsingen i lærerutdanningen. Sluttrapport. Aksessdato: VanSlyke, T. (2003) Digital Natives, Digital Immigrants: Some Thoughts from the Generation Gap. The Technology Source Archives. digital_immigrants/. Aksessdato Veen, W. (2005) Visions Wim Veen s Projection. Educa Online Berlin. edusite.nl/docs/edusite/veenvisions2020.pdf. Aksessdato Wikipedia. Aksessdato:

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen ITU monitor 2005 Om ITU-Monitor En longitudinell undersøkelse Gjennomføres hvert annet år (første gang 2003) Mål: kartlegge pedagogisk bruk av IKT i skolen Målgruppe: elever, foresatte, lærere, rektorer

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Verktøy og fellesskap i små skoler

Verktøy og fellesskap i små skoler Verktøy og fellesskap i små skoler Tilfellene -Lærende nettverk - 24- mila skolan Umeå, 1. februar - 08 Hallstein Hegerholm Lærende netteverk nasjonal satsing Lærende nettverk - nasjonal satsing på IKT

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Internettbaserte verktøy i skriveprosesser

Internettbaserte verktøy i skriveprosesser Internettbaserte verktøy i skriveprosesser Studenter i veiledet praksis prøver ut wiki i norskfaget på 4. trinn Eva Michaelsen, Høgskolen i Oslo NOFA 3 Karlstad 10. 13. mai 2011 Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover.

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover. Sammendrag SMIL-studien presenterer resultatene fra en av de største IKT-studiene gjennomført i videregående skole i Norge blant 17 529 elever og 2 524 lærere. I tillegg inngår også skoleeiersiden, skoleledersiden,

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Mål for FYR 2014-2016 Målet med FYR er å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram for å øke elevenes motivasjon

Detaljer

Lærende nettverkmodell for skoleutvikling. IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk

Lærende nettverkmodell for skoleutvikling. IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk Lærende nettverkmodell for skoleutvikling IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk Ola Erstad: Innledende presentasjon av tiltaket lærende nettverk Pia Vangen: Vi møter et nettverk - noen erfaringer

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Digitale læremidler - hva finnes?

Digitale læremidler - hva finnes? Digitale læremidler - hva finnes? Dina Dalaaker Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning - ITU, Universitetet i Oslo ITU - Nasjonal enhet ved UiO FoU - Kartlegging ITU Monitor 2009/SITES 2006

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Mobil Matematikk 5.- 7.trinn 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Her er matematikk dreiefaget for tverrfaglig tilnærming i skolens helhelige læringsaktiviteter.

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning Etablert 1.jan 2010 Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD Sammenslåing av kompetansemiljø Tromsø VIRKEOMRÅDE Barnehage Grunnskole VGS Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning Oslo Etablert 1.jan

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Kirsti L. Engelien Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Stasjonær teknologi i dag: bærbar teknologi Flickr: dani0010 & sokunf Digitale læringsomgivelser? Erfaringsbasert & forskningsbasert kunnskap

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå

Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå IKT i engelskopplæringen Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå karin.d.pettersen@fremmedspraksenteret.no berit.hope.bla@fremmedspraksenteret.no www.fremmedspraksenteret.no Sesjonens innhold Wikiprosjekt

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Mobil Matematikk 5.- 7.trinn 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Her er matematikk dreiefaget for tverrfaglig tilnærming i skolens helhelige

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning

Digital tilstand i høyere utdanning Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Jens Breivik Oslo 24. mars 2009 Hvorfor monitor? Bakgrunn

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Vurdering av læringsplattformer

Vurdering av læringsplattformer Vurdering av læringsplattformer Bruk av ulike læringsplattformer er nok kommet for å bli. Flere og flere kommuner arbeider aktivt for bruk læringsplattformer i skolene. Ofte er et også kommunene som bestemmer

Detaljer

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Mål for FYR 2014-2016 Målet med FYR er å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram for å øke elevenes motivasjon

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14 Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre Thomas Nordahl 11.02.14 Innhold Utfordringer og forskningsbasert kunnskap i skolen Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i barnehagen

Detaljer

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15 Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 29.01.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

CLICK TO EDIT MASTER TITLE

CLICK TO EDIT MASTER TITLE Digital skole hver dag CLICK TO EDIT MASTER TITLE Click to edit Master subtitle style 10/20/2005 www.itu.no 1 DIGITAL SKOLE HVER DAG - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i Eventuell illustrasjon

Detaljer

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 22 kommuner - 36 ungdomsskoler 2 Arbeidet for koordineringsgruppen i piloten Bidra

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G. Kilde: Aftenposten.no/reise

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G. Kilde: Aftenposten.no/reise Kilde: Aftenposten.no/reise 1 F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Inspirasjonsseminar i 28/29.10.08 Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse?

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Rammeverk seminarrekke

Rammeverk seminarrekke Rammeverk seminarrekke Rammeverk seminarrekke «Regelverk i praksis» Innhold i rammeverket: Hovedmål for seminarrekka Gjennomføring av seminarer Målgruppe Seminarrekka er delt inn i tre komponenter 1. Felle

Detaljer

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet?

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Konferens om utbildning, arbetsliv och välbefinnande 16.10.2007, Esbo, Finland v/ Bjørg Ilebekk, Vox Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

Teknologien er den enkle biten, menneskene er mer utfordrende

Teknologien er den enkle biten, menneskene er mer utfordrende Teknologien er den enkle biten, menneskene er mer utfordrende #etikk Simen Spurkland, Aftenposten 3.11.15 #teknologi Kratta manegen För att få igång utvecklingen av skolan så att den blir digitalt kompetent

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet?

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Senter for IKT i utdanningen - en presentasjon Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Dina Dalaaker dina.dalaaker@iktsenteret.no Senter for IKT i utdanningen Opprettet 1.1 2010 Et statlig forvaltningsorgan

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

amk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar

amk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar amk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar Melding til Stortinget Fleksibel disponering av fag- og 3mefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing Frafall vgo Synkende motivasjon Hvorfor forbedre

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Kongsvinger dag 5 22.11.2013

Kongsvinger dag 5 22.11.2013 Kongsvinger dag 5 22.11.2013 Enda mer Ny Giv? Er det mulig? Hva i all verden skal vi gjøre i dag? Sikker noe lesegreier? Plan: Vi ser litt mer på MUNTLIGE FERDIGHETER og DIGITALE FERDIGHETER Fokus: god

Detaljer

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 Sammen for kvalitet Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 «Alle barn har en gnist i seg, det gjelder bare å tenne den». Forfatter Roald Dahls ord viser vår tilnærming

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Lesing og skriving som grunnleggende og tverrfaglig kompetanse Den globaliserte verden som dagens barn og unge vokser opp i, preges av både økende

Detaljer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering Erfaringer med bruk av fri programvare Brukbarhet Driftsøkonomi IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering La oss rydde en ting unna Høsten

Detaljer

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE 1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland

Detaljer

LANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje

LANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje LANGSIKTIG SATSING - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje RESSURSLÆRERE «Ressurslærerne skal støtte lærerne i arbeidet med klasseledelse, og i å gjøre opplæringen

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

En lærer uten lærebok. Odin Hetland Nøsen Mobil: 47011873 Epost: odin@randabergskolen.no Blogg: www.iktogskole.no Twitter: myonlyeye

En lærer uten lærebok. Odin Hetland Nøsen Mobil: 47011873 Epost: odin@randabergskolen.no Blogg: www.iktogskole.no Twitter: myonlyeye En lærer uten lærebok Odin Hetland Nøsen Mobil: 47011873 Epost: odin@randabergskolen.no Blogg: www.iktogskole.no Twitter: myonlyeye Om Harestad skole En av tre skoler i Randaberg kommune. Stor kombinert

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5 Forord Da jeg startet arbeidet med denne artikkelen tenkte jeg først gjennom hva jeg kunne tenke meg å skrive om. Jeg tok utgangspunkt i at jeg ønskte å skrive om et sosialt medium jeg var kjent med fra

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no Hva skal elever lære? Fra plan til praksis, hvordan? Hvordan jobbe systematisk? Supporten:

Detaljer

velkommen ITU-KONFERANSEN 2007 - FREMTIDENS LÆRING

velkommen ITU-KONFERANSEN 2007 - FREMTIDENS LÆRING velkommen ITU-KONFERANSEN 2007 - FREMTIDENS LÆRING ÅPNING ROGER PEDERSEN POLITISK RÅDGIVER, KUNNSKAPSDEPARTEMENTET PÅ høyden i en flat verden ITU: 10 år som fremtidssøker, Morten Søby The World Is Flat:

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2011

Videreutdanning RFK Våren 2011 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2011 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modulen IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl. Ref.: Thomas Nordahl

Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl. Ref.: Thomas Nordahl Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl Ref.: Thomas Nordahl Hva er en skolekultur? En skolekultur er overbevisninger, verdier, relasjoner og opplæringsprinsipper i et lærerkollegium. Skolekultur

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Stangnes ungdomsskole

Stangnes ungdomsskole Stangnes ungdomsskole Motivasjon mestring muligheter! Vi bygger videre! Samme målsetting ulik metode Stangnes 8-13 er en kommunal ungdomsskole som følger de samme læreplanene og har de samme målsettingene

Detaljer

KOmpleks kompetanse. Morten Søby, ITU-konferansen 2006

KOmpleks kompetanse. Morten Søby, ITU-konferansen 2006 KOmpleks kompetanse Morten Søby, ITU-konferansen 2006 Dagens sammensatte tekst 1 Kompleks kompetanse 2 ITU prosjekter 2006-2007 3 Er skolene klare for et digitalt kunnskapsløft? 4 Fremtidens skole Digital

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer