Blogg och wiki i nätbaserad lärgemenskap

Transkript

1 Internationellt råder det i dag en våldsam hype kring begreppet web 2.0. Det handlar huvudsakligen om att använda bloggar och wikis i pedagogiska sammanhang. För den som arbetat med mötesbaserat lärande på nätet är denna hype något svårförståelig och det är mycket riktigt huvudsakligen den traditionella e-learningvärlden som, efter en växande kritik mot deras självstudieupplägg av tveksam kvalitet, nu hittar verktyg för en ökad grad av kollaborativt lärande. En av de få som med kritiskt blick verkligen har testat båda dessa applikationer pedagogiskt i ett nätbaserat lärgemenskapssammanhang är Kjell Halvorsen, vid lärarutbildningsprogrammet vid Trondheims universitet. Kjell förklarar vad som menas med blogg och wiki och hur de kan användas i nätbaserade lärgemenskaper. Blogg och wiki i nätbaserad lärgemenskap Kjell Atle Halvorsen Artikkelen drøfter et forsøk på å etablere en dialog mellom lærerutdanning og en videregående skole (gymnasium) ved bruk av blogg og wiki. Bakgrunnen er behov for kompetanseutvikling i pedagogisk bruk av IKT skapt av skolereformen Kunnskapsløftet (Kunnskapsdepartementet 2007). Skolemyndighetenes modell for samspillet mellom skole og universitet bygger på en markedsmetafor; skoler og skoleeiere kjøper, og universitetene og høgskolene selger kurs. Vår felles utfordring er å etablere kommunikasjonskanaler som sikrer god undervisning i skolen. Det empiriske materialet består av en blogg, en wiki med tilhørende diskusjonsforum, samt en mindre spørreundersøkelse (fråge-enkät) blant sentrale deltakere på skolen. IKT i Kunnskapsløftet Norske skolemyndigheter har høye ambisjoner for IKT-bruk i skolen. Bruk av digitale verktøy defineres som en femte grunnleggende ferdighet på linje med lesing, skriving, regning og å uttrykke seg muntlig - som skal integreres i undervisninga i alle fag (ämnen) på alle nivå. I 2008 skal IKT være et integrert virkemiddel for innovasjon og kvalitetsutvikling i norsk utdanning, basert på organisasjons- og arbeidsformer som fremmer læring og nyskaping (Utdannings- og forskningsdepartementet 2004a). Ansvaret for å realisere målene ligger hos skoleeiere og skoler. Lærere og skoleldere må tenke nytt om den pedagogiske virksomheten i det digitaliserte skolelandskapet: Hvordan legger vi til rette for god undervisning og læring, med IKT? Flere undersøkelser viser at elevenes læringsutbytte avhenger av hvordan og hvor mye teknologien tas i bruk (Rambøll Management 2004). Variert bruk av IKT og internett kan gjøre undervisningen morsommere (roligare), mer motiverende og mer lærerik både for lærer og elev. Våre største utfordringer ligger i våre tradisjonelle oppfatninger om hva kunnskap er og hvordan undervisning bør foregå. Teknologien i seg selv har liten endringskraft fordi vi gjerne nærmer oss nye teknologier med fortidas mentale bilder (Erstad 2005). Derfor har det ennå skjedd relativt små, kvalitative endringer i skolens praksis, også der man har tatt IKT i bruk (Utdanningsdirektoratet 2007c). I skolen blir Internett hovedsakelig brukt som oppslagsverk og PCen som avansert skrivemaskin (ITU 2005). Skolen har i liten grad utnyttet læringsmulighetene som ligger i multimediale uttrykksformer og såkalte Web 2.0- applikasjonene, dataverktøy for kommunikasjon og informasjonsdeling som ligger gratis tilgjengelig på nettet.

2 Behov for kompetanseutvikling Det har utviklet seg et gap mellom skolens bruk av IKT og elevenes fritidsbruk av teknologien. Skolene står overfor en betydelig utfordring i arbeidet med å sette bruken av IKT inn i organisatoriske og pedagogiske sammenhenger som gjør det mulig å utvikle arbeidsformer som utnytter potensialet i den nye teknologien. Integreringen av IKT i skolen endrer grunnleggende forutsetningene for læring. Ny undervisnings- og læringspraksis må utvikles, og denne praksisen må styres av lærernes og skoleledelses oppfatninger av hva kunnskap er, og hvordan man best legger til rette for læring (Ludvigsen 2005). Dette er adaptive utfordringer, dvs. utfordringer som det ikke finnes omforente løsninger på (Fullan 2005). Lærere og skoleledere må selv utvikle disse løsningene. Behovet for kompetanseutvikling er derfor omfattende. Norske skolemyndigheter har innsett dette. For å realisere Kunnskapsløftet er det derfor satt av betydelige ressurser til etter- og videreutdanning. Disse ressursene fordeles til skoleeierne, og i en del tilfeller derfra til skolene, slik at de kan kjøpe kompetansen der den finnes. Denne markedsmodellen bygger for det første på forestillingen om at det finnes klart definerbare kompetansebehov som kan dekkes ved hjelp av en bestilling, og for det andre på antakelsen om at den etterspurte (efterfrågade) kompetansen finnes et sted der ute og at det bare er spørsmål om å finne den og hente den inn. Innenfor området pedagogiskbruk av IKT i undervisningen er ingen av de to antakelsene fullt ut gyldige. Skolene vet i liten grad hva de trenger (behöver), og de fleste lærerutdanningene har lite å tilby (Utdannings- og forskningsdepartementet 2004b). For å avhjelpe akutte kompetansebehov, henvender skoler og skoleeiere seg gjerne til lærerutdanningene for å få hjelp. Bestillingen er ofte et foredrag eller et opplegg for en eller flere interne planleggingsdager. Det var en slik forespørsel undertegnede fikk i januar 2007: Kan du komme til vår skole og holde det foredraget du holdt på lederkonferansen for litt siden? Det ville vært lettvint å takke ja, holde et standardforedrag, innkassere honoraret og være ferdig med det hele. Jeg gjorde ikke det, denne gangen. Skolen v/rektor - ble i stedet invitert til å delta i et forsøk på å utvikle en felles forståelse (gemensam förståelse) for status og utfordringer ved den aktuelle skolen ved hjelp av wiki og blogg som en felles lærings- og utviklingsarena. Målene med forsøket var: Å utvikle en felles forståelse for denne skolens utfordringer mht (med tanke på) integrering av IKT i undervisningen, mellom lærere, ledere og elever ved skolen, og ikke minst mellom skolen og lærerutdanningen. Denne fellesforståelsen skulle så danne utgangspunkt for en felles planleggingsdag på skolen ca 3 måneder seinere. En viktig målsetting var å utforske blogg og wiki som nye verktøy for kommunikasjon og læring: the medium is the message (Mc Luhan 2002) Det var også et mål å gjøre disse web 2.0-applikasjonene og utfordringer knyttet til bruken av dem kjent for lærere og ledere. Elevene ble involvert for å bygge bro mellom sin egen medierike hverdag og skolen, og dermed stille sin egen digitale kompetanse til rådighet for skolen. Plan og målsettinger ble presentert på et møte mellom representanter for skolens ledelse, lærerne og elevene. Blogg og wiki ble presentert som arenaer for tenkeskriving, eller utforskende skriving (Dysthe, Hertzberg og Hoel 2005), for henholdsvis elever og lærere/ledelse. Konklusjonen fra møtet var at alle inviterte parter ønsker å delta i eksperimentet og de som var til stede på møtet, ville være ambassadører for forsøket blant kolleger og medelever.

3 Bloggen Det finnes ulike typer blogger, brukt til ulike formål. Ordet er dannet av Web-logg, altså en logg på nettet, eller en nettdagbok. Bloggene er relativt enkle, personlige nettsider som oppdateres ofte og dekker et vidt tematisk spekter. I følge Wikipedia finnes det både strikkeblogger, forfatterblogger, matblogger, jusblogger og politiske blogger. Strukturelt har de det til felles at siste hovedinnlegg alltid presenteres øverst på siden. Disse hovedinnleggene kan enkelt kommenteres. Blogger kan være åpne, eller reservert for forhåndsdefinerte brukere. Vår blogg skulle være elevenes boltreplass (bollplank), hvor de kunne bruke sin egen teknologi til å bidra med sin digitale kompetanse til utvikling av skolen. Slik ble de invitert til å delta i prosessen: Blogger kan være åpne, eller reservert for forhåndsdefinerte brukere. Vår blogg skulle være elevenes boltreplass hvor de kunne bruke sin egen teknologi til å bidra med sin digitale kompetanse til utvikling av skolen Velkommen til denne bloggen som er opprettet for elever, lærere og ledere på Egge videregående skole, men først og fremst for elevene. Du kan logge deg på med felles bruker og passord, som du får hos aksjonsgruppa. De blir også lagt ut på It s Learning. Her vil vi ha synspunkter på hvordan IKT kan brukes på og utenfor skolen for at dere skal lære mer, og ha det morsommere mens dere gjør det. Hvis Norge skal bli blant de beste i verden på bruk av IKT i undervisning og læring innen 2008 (som er Regjeringas mål), trenger vi gode råd fra dere som er elever! Her kan dere tenkeskrive om hva som kan gjøres, og hvordan! Husk at IKT er mer enn Internett og PC! Dere må gjerne videreutvikle bloggen med linker, bilder osv. Sett helst navn under innlegget ditt. Til denne velmente invitasjonen kom det fire kommentarer: Dette har litt bra nå... Jeg er positiv til dette med blogging så jeg tror det vil fungere fint om elever og lærere vil være aktive. mvh NN (elev, anonymisert av meg) Jeg oppfordrer alle elever ved Egge til å kommentere bruken av PC i opplæringen. Skriv det du mener og er opptatt av. Rektor hva er så vitsen med blogging? mmhhhh. skeptiskt Hvor mye av tiden skal vi bruke på IKT? Anonymus Etter ei uke, ni korte hovedinnlegg, hvorav tre fra skoleledere og undertegnede, og noen få kommentarer, stoppet kommunikasjonen og kom aldri i gang igjen. Bloggen var død. Elevene var mest opptatt av at PCene de var nødt til å leie av skolen eller kjøpe, var alt for kostbare. Noen uttrykte også positive holdninger til PC-bruk på skolen. Men ingen av elevene øste sjenerøst av sin digitale kompetanse til skolens utvikling og fellesskapets beste.

4 Thomas Edison skal ha uttalt at han aldri hadde utført et mislykket eksperiment. Resultatet ble ikke alltid som han håpet og forventet, men noe nytt lærte han alltid. Slik var det også her. Det kan være mange årsaker til at vi ikke lyktes med å mobilisere elevene og utløse deres engasjement og kreativitet: Bloggens tilhørighet: en blogg identifiseres gjerne med opphavspersonen, den tilhører noen som benytter den som et medium for å meddele seg til omverden. I vårt eksperiment ønsket vi at elevene skulle oppfatte bloggen som sin kommunikasjonskanal til lærere og ledere ved skolen. Det skjedde i sterkt begrenset grad, og stort sett for å uttrykke misnøye med de ekstra kostnadene IKT-satsingen hadde påført dem. Undersøkelser som nylig er gjennomført på en annen skole i samme fylke tyder dessuten på at det bare er et lite fåtall i elevgenerasjonen som er aktive bloggere i det hele tatt. Det er usikkert om blogging egentlig er en ungdomsgreie. bloggens struktur legger særlig til rette for meddelelser, i mindre grad for meningsutvekslinger.... Bloggen er derfor mindre egnet for likeverdig utveksling av erfaringer, forslag og synspunkter enn f. eks. et diskusjonsforum. Eksperimentet var sannsynligvis for dårlig forankret hos elevene i utgangspunktet; et lite fåtall av skolens ca 500 elever fikk direkte innføring i mål og metode, hvordan og hvorfor bloggen skulle brukes. Vi satte vår lit til elevambassadørenes gjennomslagskraft, men den var sannsynligvis ikke sterk nok til at elevene oppfattet den bloggen som ble opprettet, som sin blogg. Bloggens kommunikasjonsretning: bloggens struktur legger særlig til rette for meddelelser, i mindre grad for meningsutvekslinger. Meddelelsene kan riktig nok kommenteres. Kommentarene får likevel en underordnet status i forhold til hovedinnleggene. Bloggen er derfor mindre egnet for likeverdig utveksling av erfaringer, forslag og synspunkter enn f. eks. et diskusjonsforum. Bloggen er et skriftbasert medium. Den aktuelle skolen har bare yrkesfaglige utdanningsprogram hvor en del av elevene antas å ha motstand mot å skrive generelt, og kanskje spesielt på nettet. Deltakelse i en slik samskrivingsprosess forutsetter en viss fortrolighet med involvering i kollektive ideutviklingsprosesser på skolen. Det er usikkert i hvor stor grad den aktuelle skolen har utviklet en kultur for denne typen elevmedvirkning. Kan det tenkes at behovet for å bygge bro mellom skolen og elevenes antatt medierike livsverden er overvurdert? Er det mulig at mediekulturargumentet (ITU 2005) for å integrerer IKT i skolen er overdrevet, at oppvoksende Homo Zappiens (Wim Veen), digital natives (Prensky) og screenagers (Rushkoff) lever godt med et visst skille i medierikdom mellom livsverden og skolehverdag? Kan det tenkes at den mediekompetente ungdomsgenerasjonen primært tenker på digitale medier som kilder til underholdning og kommunikasjon med venner? Et forsøk på en skole gir ikke grunnlag for å trekke bastante konklusjoner. Det kan som vi har sett, være en rekke årsaker til at bloggeeksperimentet terminerte ganske raskt. Min hovedkonklusjon er likevel at bloggen kanskje ikke primært egner seg som kommunikasjonsredskap i slike sammenhenger som er beskrevet her.

5 Det finnes imidlertid en rekke eksempler på vellykket og hensiktsmessig (användbara) bruk av blogg i utdanningssammenhenger: som refleksjons- og rapporteringsverktøy i prosjektarbeid i forbindelse med lærerpraksis og prosjektarbeid, på reiser og studieturer. En femteklasse på en skole her i Trondheim opprettet en skriveblogg for leseprosjektet sitt. Elevene leste bøker og la bokanmeldelsene sine ut på bloggen i stedet for å levere dem til læreren alene. Elevene får dermed trening i å henvende seg til allmennheten. Den skolske rammen for læringsaktivitetene sprenges og omgivelsene involveres. Barnas livsverden berøres i skolens læringsarbeid. For mange vil en slik autentisk skrivesituasjon være ekstra motiverende. Wiki I tillegg til bloggen ble lærere og ledelse ved skolen invitert til å bruke en wiki for å samskrive et fellesdokument som skulle si noe om skolens erfaringer og utfordringer knyttet til innføring av IKT i skolehverdagen. En wiki er i følge Wikipedia en hypertekstsamling av nettsider som kan redigeres av hvem som helst. Vi hentet vår wiki fra wikispaces.com, og valgte å gjøre den åpent tilgjengelig for alle. Lærere og ledelse ble invitert til å delta i tenkeskriving på en nettside som ble presentert som et sted for halvtenkte tanker og de ikke helt fullendte formuleringene. Tenkeskriving, med andre ord, rundt følgende omforente tema: Hvor står Egge videregående skole i dag mht satsing på IKT? a. Utstyr b. Kompetanse Bruk av IKT i undervisninga Hva er skolens viktigste ressurser? Hva er skolens viktigste utfordringer? Mens bloggen var opprettet som en kommunikasjonskanal for innspill fra elevene, var wiki og tilhørende diskusjonsforum et middel for utvikling av et fellessyn Hva må gjøres for at skolen skal komme videre med satsingen på IKT? Det verktøyet vi brukte, knyttet et åpent diskusjonsforum til selve wikisida, hvor hvem som helst kunne åpne nye diskusjoner og delta i dem som var åpnet av andre. Skolens ansatt hadde ikke erfaring med slike prosesser tidligere, men ga ikke uttrykk for motforestillinger mot å delta i en åpen skriveprosess på nettet om situasjonen på sin egen skole. Mens bloggen var opprettet som en kommunikasjonskanal for innspill fra elevene, var wiki og tilhørende diskusjonsforum et middel for utvikling av et fellessyn ( shared vision ) (Senge 1990, Fullan 2007) på status og utfordringer ved skolen i forbindelse med bruk av IKT i undervisningen. På kort sikt skulle resultatene danne plattform for videre arbeid med dette utviklingsprosjektet på en felles planleggingsdag 13. april for lærerne ved skolen. På lang sikt ville det gi viktige innspill til videre strategiutvikling. Det ble registrert i alt 27 editeringer av 12 ulike personer på wikisida i perioden 15. februar 1. april. Tema som ble tatt opp i denne samskrivingsprosessen var bl.a. Skolens omfattende satsing på innkjøp av datautstyr over lang tid PCen som tidstyv og kilde (källa) til distraksjon for elevene

6 Pedagogisk merverdi ved bruk av IKT i undervisninga i enkelte fag IKT og tilpassa opplæring Mer individbaserte og mindre kollektivt orienterte undervisningsformer Behov for kompetanseutvikling Kommer elevene til å ha egen PC også i framtida? I tilknytning til wikisida ble det åpnet fem ulike diskusjonsstrenger, med til sammen 53 innlegg. Kanskje ikke imponerende på en skole med ca 60 lærere og 400 elever. Men statistikken viste 373 views, dvs. antall ganger diskusjonsstrengene var åpnet og lest. To elever engasjerte seg særlig aktivt i diskusjonene, blant annet med dristige forslag om utstrakt bruk av videocasting i stedet for tradisjonell undervisning. De fleste som deltok i samskrivingsprosessen, var tydelig bevisst at de skrev for offentligheten. Høyttenkende og utforskende skriving på nett er en nokså ukjent sjanger for lærere og elever i norsk videregående skole og oppfattes sannsynligvis som en krevende øvelse. En spørreundersøkelse som ble gjennomført blant fire sentrale aktører på skolen, elever og lærere, viste positive holdninger både til prosess og resultat, selv om ikke noe av det som kom fram var egnet til å overraske, i følge rektor. Eksperimentet ble beskrevet som en nyttig øvelse for å få fram ulike synspunkter, ikke minst elevenes. Wiki og blogg ble opplevd som potensielt nyttige redskaper i framtidig undervisning og skoleutvikling. For avvikling av planleggingsdagen var både prosessen og resultatene av den særdeles viktige. Det var skapt en lokal og, for de aller fleste, kjent plattform for videre arbeid med de utfordringene implementering av IKT i undervisningen innebærer. Riktignok hadde bare et mindretall av skolens lærere og ledere engasjert seg i tekstproduksjon på nettet, men mange hadde vært inne og lest. Det må derfor antas at det dokumentet som samskrivingsprosessen resulterte i, stort sett var et representativt uttrykk for konsensus ved skolen. Det framkom ikke opplysninger på noe tidspunkt som svekket (försvagade) dette inntrykket. Det forelå derfor en rekke interessante, skriftlige utsagn om status og utfordringer i skolens arbeid med IKT, som utgjorde en plattform for presentasjoner og diskusjoner på planleggingsdagen. Disse kunne veies mot erfaringer gjort ved andre skoler, samt mer teoretiske refleksjoner. Dette gjorde det mulig å knytte både presentasjoner og meningsutvekslinger tett til den lokale konteksten. Programmet fikk derfor en relevans og autentisitet som det ellers ville vært vanskelig å oppnå. En av elevene som hadde engasjert seg i prosessen både på wiki og blogg, var dessuten til stede på planleggingsdagen og aktualiserte ved sitt nærvær og sin deltakelse den utfordringen som ligger i å involvere elevene mer aktivt i utviklingsarbeidet på skolen. Uten de forutgående prosessene ville dette neppe blitt mulig. Involvering av elever i skolens utviklingsprosjekter er i følge Fullan (2007) en undervurdert ressurs som utnyttes alt for lite. Tar man i betraktning de kulturelle sperrene som antas å eksistere blant lærere og skoleledere mot å involvere seg skriftlig i slike åpne og utradisjonelle samskrivingsprosesser, var den samlede deltakelsen i wikiprosjektet mer omfattende enn forventet. Det pedagogiske og didaktiske potensialet i denne teknologien er langt fra realisert, selv om det finnes eksempler på at den blir tatt i bruk i skole (Lund og Smørdal 2006) og høgskole i undervisnings- og læringssammenhenger hvor elever og studenter inviteres til selv å utvikle og samle sitt læringsstoff. Nettopp wikien utfordrer noen av våre grunnleggende, tradisjonelle forestillinger om undervisning og læring. Den inviterer ikke bare til å slå opp i oppslagsverk, men også til å delta i produksjonen av det største og mest brukte av dem alle, Wikipedia. Videre legger den til rette for samskriving av tekst, en langt mer krevende og autentisk skrivesituasjon enn skolens tradisjonelle, individbaserte tekstproduksjon.

7 Hvordan kan vi så sammenfatte erfaringene med blogg og wiki i kompetanseutvikling for lærere? Både skoler, skoleeiere og lærerutdanninger står overfor adaptive utfordringer i arbeidet med å utvikle den kompetansen som er nødvendig for at vi skal kunne utnytte informasjons- og kommunikasjonsteknologien til å skape pedagogisk merverdi for elevene. Alle disse aktørene innehar delkompetanser som er viktige elementer i utviklingen av den kompetansen som skolen og lærerutdanningene må utvikle. Markedstenkningen må derfor erstattes av dialogen, en gjensidig, likeverdig utveksling av innsikt, tanker og erfaringer som er vunnet og utviklet fra ulike ståsted. I slike prosesser er både blogg og wiki potensielt nyttige redskaper. Man kan også anta at prosjektet ga nyttig medlæring gjennom praktisk bruk av digitale verktøy som var ukjent for de fleste av skolens ansatte, til tross for at de er åpent og gratis tilgjengelig på nettet. Referenser Dysthe, O., Hertzberg, F., og Hoel, T.L. (2005). Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag. Erstad O. (2004). Piloter for skoleutvikling. Samlerapport fra forskningen Oslo: Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU). Erstad O. (2005). Digital kompetanse i skolen en innføring. Oslo: Universitetsforlaget. Erstad O., Kløvstad, V., Kristiansen, T., Søby, M. (2005). ITU Monitor På veg mot digital kompetanse i grunnopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget. Fornyings- og administrasjonsdepartementet (2006). Underveisrapport enorge Status for måloppnåelse og tiltak oktober rap/2006/0003/ddd/ pdfv/ underveisrapport_enorge_2009.pdf. Aksessdato: Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) (2005). Digital skolehverdag. Oslo: ITU. Fullan, M. (2005). Leadership and Sustainability. System Thinkers in Action. Thousand Oaks, Cal.: Corwin Press. Fullan, M. (2007). The New Meaning of Educational Change (4th ed.). London and New York Routledge. Halvorsen, K.A. (2006). elev ved Levanger videregående skole. Rapport. Upublisert. Kunnskapsdepartementet (2007). Hva er Kunnskapsløftet? dep/kd/tema/andre/kunnskapsloeftet/hva-er- Kunnskapsloftet.html?id= Aksessdato Ludvigsen S. (2005). Læring og IKT Et perspektiv og en oversikt. Kap 8 i Brøyn og Schultz (red.) IKT og tilpasset opplæring. Oslo: Universitetsforlaget. Lund, A. og Smørdal, O. (2006). Is There a Space for the Teacher in a WIKI? Paper presented at WikiSym 06, August 21 23, Odense, Denmark. inproceedingsreference ?set_language=no&cl=no. Aksessdato McLuhan, M (1964). Understanding Media. London and New York: Routledge and Paul Kegan. Prensky, M. (2001a, September/October). Digital natives, digital immigrants. On the Horizon, 9(5), 1-6.

8 Prensky, M. (2001b, November/December). Digital natives, digital immigrants, part 2: Do they really think differently? On the Horizon, 9(6), 1-6. Rambøll Management (2006). E-learning Nordic Effekten av IKT i utdanningssektoren. ElearningNordic2006_rapport_Norwegian.pdf. Aksessdato: Utdanningsdirektoratet (2007a). Grunnleggende ferdigheter for grunnskolen. TM_GrunnleggendeFerdigheter.aspx?id=2098&visning=5. Aksessdato Utdanningsdirektoratet (2007b). IKT I skolen. Utstyrs- og driftssituasjonen i grunnopplæringen aspx?id=2610. Aksessdato Utdanningsdirektoratet (2007c). Et digitalt kompetanseløft for alle? En midtveisrapport for Program for digital kompetanse kompetanse/midtveisrapport_for_program_for_digital_kompetanse_ pdf. Aksessdato: Utdannings- og forskningsdepartementet (2004a). Program for digital kompetanse Programbeskrivelse. pdfv/ program_for_digital_kompetanse.pdf. Aksessdato Utdannings- og forskningsdepartementet (2004b). Evaluering av IKT-satsingen i lærerutdanningen. Sluttrapport. Aksessdato: VanSlyke, T. (2003) Digital Natives, Digital Immigrants: Some Thoughts from the Generation Gap. The Technology Source Archives. digital_immigrants/. Aksessdato Veen, W. (2005) Visions Wim Veen s Projection. Educa Online Berlin. edusite.nl/docs/edusite/veenvisions2020.pdf. Aksessdato Wikipedia. Aksessdato: