Barnehagelærerutdanning

Transkript

1 NO EN Barnehagelærerutdanning Har DU lyst på en jobb der DU utgjør en forskjell, hvor du er betydningsfull og viktig? En jobb som byr på mange gleder, kreative utfordringer og interessante oppgaver? En jobb hvor du har nær kontakt med barn og deres foresatte, og hvor du følger barnas utvikling i en viktig periode av deres liv? En jobb med lederansvar? Da kan barnehagelæreryrket være noe for deg! BACHELOR BARNEHAGELÆRERUTDANNING Studiepoeng 180,0 Type studium Bachelorgrad Startsemester Høst 2016 Språk Norsk Fakultet Studiested Avdeling for lærerutdanning Levanger Søknadsfrist ÅSHILD KAREVOLD Studieprogramansvarlig Studieleder BLU Tlf: E-post: ashild.karevold@nord.no ARE JOHANSEN Studieveileder Rådgiver Tlf: E-post: are.johansen@nord.no YRKESMULIGHETER Utdanner du deg til barnehagelærer er du sikret jobb. Du kan velge mellom mange jobber i både inn - og utland. Som barnehagelærer er du med på å forme kommende generasjoner, og du vil få en jobb som er meningsfull, utfordrende og... viktig. Barnehagelærerutdanningen kvalifiserer deg til pedagogisk arbeid i barnehage eller til oppgaver knyttet til barn i andre virksomheter. Med videreutdanning i spesialpedagogikk kan du få spesialpedagogiske oppgaver i barnehager, skoler og andre institusjoner. Du kan også ta mastergrad i førskolepedagogikk og spesialpedagogikk.opplæringsloven åpner for at barnehagelærere med 60 studiepoeng videreutdanning i Side 1 av 65

2 undervisningsfag i grunnskolen kan ansettes som lærere på trinn. VIDERE UTDANNING Nord universitet tilbyr videreutdanning i veiledning og i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen for barnehagelærere. I tillegg tilbyr vi studier av kortere eller lengre varighet som barnehagelærere kan ta. Som barnehagelærer k...an du ta ulike mastergradsstudier, blant annet i førskolepedagogikk og spesialpedagogikk.barnehagelærer i sørsamiske områder:nord universitet har studietilbud i sørsamisk. Ved å ta dette som en del av barnehagelærerstudiet kan du skaffe deg et grunnlag for å jobbe i barnehager i sørsamiske områder. OPPTAKSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Side 2 av 65

3 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2016 Barns utvikling, leik og læring BLU SP Praksisopplæring 1. periode; Barns utvikling, leik og læring BLU191 0 SP Praksisopplæring 2. periode; Språk, tekst og matematik BLU193 0 SP Språk, tekst og matematikk (1/2) BLU SP Vår 2017 Språk, tekst og matematikk (2/2) BLU SP Natur, helse og bevegelse BLU SP Praksisopplæring 3. periode; Natur, helse og bevegelse BLU192 0 SP 2. STUDIEÅR Høst 2017 Praksisopplæring 4. periode; Overgang barnehage - skole BLU294 0 SP Praksisopplæring 5. periode; Samfunn, religion og etikk BLU296 0 SP Samfunn, religion, livssyn og etikk BLU SP Vår 2018 Kunst, kultur og kreativitet BLU SP Praksisopplæring 6. periode; Kunst, kultur og kreativitet BLU295 0 SP Side 3 av 65

4 Studieplan BACHELOR BARNEHAGELÆRERUTDANNING Barnehagelærerstudiet er en treårig bachelorgradsutdanning. Gjennom studiet får du innsikt i pedagogikk og andre sentrale fagområder i barnehagen. Sammen med 20 uker praksis gjør dette deg godt forberedt til å mestre de mange gleder og utfordringer det å jobbe med barn byr på. Det blir undervist i følgene kunnskapsområder: Barns utvikling, leik og læring Natur, helse og bevegelse Språk, tekst og matematikk Kunst, kultur og kreativitet Samfunn, religion, livssyn og etikk Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Du kan i tillegg velge mellom følgende fordypningsområder høstsemesteret det 3. studieåret: Estetisk fordypning med yrkesetisk danning Natur, aktivitet og helse med yrkesetisk danning Internasjonalt semester (med mulighet for praksis i utlandet) I tillegg skrives det en bacheloroppgave i vårsemesteret det 3. studieåret. OPPTAKSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse. BESKRIVELSE AV STUDIET Barnehagelærerutdanninga bygger på rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni Utdanninga er 3-årig og kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehager. Barnehagelærerutdanninga støtter opp under høgskolens folkehelseprofil. Barnehagelærerutdanniga ved Levanger er integrert og helhetlig med nær kobling mellom teori og praksis. Gjennom praksisforankring skal utdanninga ha en tydelig profesjonsretting. Utdanninga er forskningsbasert. Framtidas barnehagelærere skal være i stand til å tilegne seg ny kunnskap og ny forskning for så i neste omgang å anvende denne kunnskapen i utøvelse av yrket, og i utvikling og innovasjon i tilknytning til profesjonen. Utdanninga er organisert i kunnskapsområder satt sammen av fagene pedagogikk, samfunnsfag, religion, livssyn og etikk, matematikk, norsk, kunst og håndverk, drama, musikk, naturfag og fysisk forstring. Kunnskapsområdene beskrives i egne planer. Gjennomgående tema i utdanninga er profesjonsetisk danning. Det gis oppgaver og arbeidskrav med varierte vurderingsformer som omfatter både muntlige, skriftlige og praktiske oppgaver. Barnehagelærerutdanninga ved Levanger er yrkesforberedende og utdanner kompetente barnehagelærere som skal bidra til å gi barn en god, helsefremmende, utviklende og trygg oppvekst. Barnehagelærerutdanninga skal kvalifisere for å utøve barnehagelæreryrket i et samfunn som preges av mangfold og endring. Barnehagelærerutdanningas innhold er strukturert i seks kunnskapsområder, samt fordypning og bacheloroppgave. Alle kunnskapsområdene er profesjonsrettede og integrerer relevant pedagogisk teori samt faglig og didaktisk kunnskap tilpasset barnehagens fagområder. Pedagogikk er et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene, og pedagogikk har et særlig ansvar for progresjon, yrkesetikk og profesjonsinnretting av utdanninga. Praksisopplæringa er veiledet, variert og vurdert og inngå som en integrert del i alle kunnskapsområder og fordypning. Praksisopplæringa omfatter 100 dager. 95 dager gjennomføres i barnehage og 5 dager har fokus på overgangen barnehage - skole. 75 dager gjennomføres i løpet av de to første studieårene, og 25 dager i det siste studieåret. Det er progresjon i praksisopplæringa. Side 4 av 65

5 LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført barnehagelærerutdanning skal kandidaten ha følgende læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, som grunnlag for pedagogisk arbeid i barnehagen og videre kompetanseutvikling og utdanning på mastergradsnivå: KUNNSKAPER Studenten: har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns leik og læringsprosesser har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale, fysiske og skapende utvikling og gryende lese-, skrive- og matematikkferdigheter og digitale ferdigheter har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet FERDIGHETER Studenten: kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns leik, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med heimen og andre relevante instanser kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med vekt på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling GENERELL KOMPETANSE Studenten: har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser for framtidas barnehage kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningas ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Læringsutbyttene danner grunnlag for vurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse. Det benyttes ulike former for vurdering i studiet. Se emnebeskrivelser for mer informasjon om vurderingsformene i hvert emne. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer Side 5 av 65

6 AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER Utdanningen bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning R Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning I barnehagelærerutdanningen skal institusjonene vurdere om den enkelte student er skikket for yrket (jfr 4-10 i Lov om universiteter og høgskoler). Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studiet, både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet. Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som en del av en barnehagelærerutdanning, kan gi grunnlag for fritak, jf. 3-5 i lov om universiteter og høyskoler. Utdanning som kan gi grunnlag for fritak, må inneholde pedagogikk og praksisopplæring, og må være fag/studier som har relevans for arbeidet som barnehagelærer, jf. 1. Det kan gis fritak fra prøve i en av målformene for studenter som ikke har vurdering i begge målformer i norsk fra videregående opplæring. Tilsvarende fritaksregler gjelder for utenlandske studenter som ikke har videregående opplæring fra Norge. Fritak skal føres på vitnemålet. Det kreves godkjent politiattest av alle som skal starte på barnehagelærerutdanningen, jf. "Forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6. Politiattest ved opptak til høyere utdanning". Attesten kan ikke være eldre enn 3 måneder når den leveres inn. Man får ikke ut i praksisopplæring før man har levert godkjent politiattest. Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer KOSTNADER I løpet av studiet må det påregnes kostnader i forbindelse med innkjøp av bøker, ekskursjoner, studieturer, reise til og fra praksissted mm. Kostnadene til ekskursjoner vil variere noe ut fra hvilken fordypning man velger. For nærmere beskrivelse, se emneplanene. Det forutsettes at man disponerer gode tur- og uteklær/sko for alle årstider. Studenten må også disponere gitar. Det forutsettes at studentene disponerer egen bærbar PC. Ved behov for digital kommunikasjon i studiet, inngår webkamera og hodetelefoner som del av standard tilbehør. Studentene må selv dekke kostnader til dette. Det er ingen studieavgift utover semester- og kopinoravgift. AVSLUTTENDE EKSAMEN Barnehagelærerutdanningen har ulike eksamener og vurderingsformer i de forskjellige kunnskapsområdene som inngår i studiet. Det er både praktiske, muntlige og skriftlige eksamener. For å få gå opp til eksamen, må arbeidskrav knyttet til kunnskapsområdene være bestått. I 3. studieår skriver studentene en avsluttende bacheloroppgave. Eksamen reguleres av Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet. Den veiledede praksisopplæringa i hvert studieår må være bestått for at studenten skal kunne fortsette utdanninga påfølgende studieår. UTENLANDSOPPHOLD Studentene gis mulighet til å ta fordypning, femte semester i utlandet. Nord universitet har avtaler med universiteter og høgskoler i mange land og kan skreddersy studieopplegg til hver enkelt student. Studentene kan velge å ta internasjonalt semester som fordypning på campus. Dette er et tilbud som tilbys ved Campus Levanger. Studentene kan også ta deler av praksisopplæringen i utlandet. Hovedregel er at dette blir tilbudt studentene i tredje studieår og kun til studenter som velger internasjonalt semester som fordypning. Det er også muligheter for studentene å bidra på internasjonale studentkonferranser, seminarer, foredrag, kurs etc. av kortere omfang gjennom hele studietiden. REALKOMPETANSE Spesielle krav til realkompetansesøkere: Må være fylt 25 år Må ha 2 års videregående utdanning Minimum 5 års relevant arbeidserfaring (omsorg for egne barn kan telle inntil 1 år) Side 6 av 65

7 PROGRAMEVALUERING Nord universitet har kontinuerlig fokus på utdanningskvalitet. Studentdemokratiet skal sikre aktiv studentmedvirkning blant annet gjennom klassens time, referansegrupper, studenttillitsvalgte, studentorganisasjonen og studentrepresentasjon i aktuelle utvalg. Det vil bli foretatt ulike studieevalueringer i alle kunnskapsområdene i løpet av studiet. Vi legger opp til både diskusjoner og til skriftlige tilbakemeldinger. Evalueringene vil danne grunnlag for justering av faginnhold, arbeidsformer og fag- og semesterplaner. Side 7 av 65

8 Emnebeskrivelser (18) Barns utvikling, leik og læring BLU111 Kunnskapsområdet omfatter barns utvikling, leik og læring i et samfunn preget av mangfold, endring og kompleksitet. Studentene skal få forståelse og innsikt slik at de blir i stand til å legge til rette for og lede leik, læring og danningsprosesser. Denne kompetansen er viktig for å fremme barns helhetlige utvikling i et inkluderende fellesskap preget av omsorg, medvirkning, samarbeid og dialog med foresatte. Forståelsen av barns utvikling må sees i lys av historiske, nåtids- og framtidsperspektiver. Barn er selvstendige aktører med rett til å bli hørt, sett og inkludert i fellesskapet, og til å påvirke og medvirke i egen læring og utvikling. Leiken understrekes som en grunnleggende livs- og læringsform med betydning både som egenverdi og som grunnlag for allsidig utvikling. I dette kunnskapsområdet legges det vekt på miljøets betydning for leik, utvikling og læring der spørsmål som angår mangfold, etnisitet, urfolk, likeverd, inkludering, likestilling og variasjon inngår. Kunnskapsbasen bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene pedagogikk, fysisk fostring, naturfag og drama. Undervisninga skal tydeliggjøre en barnehagepedagogisk tilnærming og fagdidaktisk forskning knytta til kunnskapsområdet der praksis inngår som en integrert del. Innhold: Pedagogikk (5 stp): Barnehagelærerprofesjonen. Pedagogiske ideer og og tradisjoner. Observasjon. Pedagogisk grunnsyn. Leik og læring. Grunnleggende innføring i generell didaktikk. Fysisk fostring (5 stp) : Fysisk og sansemotorisk utvikling. Observasjon av barns fysiske aktivitet og motorikk. Grunnlegende bevegelser og allsidig bevegelseserfaringer i ulike miljøer. Planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av arbeid med fysisk aktivitet. Naturfag (5 stp) : Naturkjennskap, leik og læring. Årstidsvariasjoner med fokus på høst, inkludert et samisk perspektiv. Vårt fysiske verdensbilde, enkel astronomi inkludert et samisk perspektiv. Eksperimentell leik og læring med fysiske fenomen og hverdagsteknologi. Drama (5 stp). Barns rolleleik, dramapedagogisk arbeid og læring. Dramaarbeid som kilde til barns personlige og estetiske utvikling. Muntlig fortellerkunst. Semesteravgift. Kostnader til ekskursjoner, turer og busstransport må dekkes av studenten selv. BARNS UTVIKLING, LEIK OG LÆRING BLU111 Studiepoeng 20,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Levanger Avdeling for lærerutdanning Norsk Side 8 av 65

9 Søknadsfrist LÆRINGSUTBYTTE Studenten har kunnskap om leiken som fenomen i barndommen som en arena for læring og samhandling har kunnskap om og kan anvende observasjon kan lede pedagogiske prosesser: planlegge, grunngi og reflektere over eget og andres pedagogiske arbeid har kunnskap om og kan reflektere over eget pedagogiske grunnsyn har kunnskap om, og kan bruke utforskende arbeids- og læringsprosesser har kunnskaper og ferdigheter i de fag kunnskapsområdet omfatter FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. Side 9 av 65

10 PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur Bakke, Hjørdis H. Krossbøl (2013). Natur 1 : barn opplever naturen. Oslo: Cappelen Damm akademisk. ISBN Bakke, Hjørdis H. Krossbøl (2013). Natur 2 : barn utforsker naturfenomener. Oslo: Cappelen Damm akademisk. ISBN Aktuelle kap. legges ut på Fronter Berg, Anne og Karin Kippe (2006). Småbarnas kroppslige verden : sansemotorisk utvikling hos barn 0-3 år : teori- og idébok. Oslo: Sebu forlag. ISBN Blom, Kari (2004). Norsk barndom gjennom 150 år : en innføring. Bergen: Fagbokforlaget. ISBN , ISBN I kompendium på Fronter Legges ut i Fronter Bølgan, Nina (2008). Ska me' kje ha det med verdensrommet snart?. Naturfag, (1), Fronterdokument Gunnestad, Arve (2014). Didaktikk for barnehagelærere : en innføring. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN Kunnskapsdepartementet (2005). Lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) med forskrifter og departementets merknader til bestemmelsene. Oslo: Departementet. (Rundskriv F-08/2006) Langholm, Guri (Red.) (2011). Forskerfrøboka : barn og natur. Bergen: Fagbokforlaget. ISBN Løkken, Gunvor (2004). Toddlerkultur : om ett- og toåringers sosiale omgang i barnehagen. Oslo: Cappelen akademisk forlag. ISBN Løkken, Gunvor og Frode Søbstad (2013). Observasjon og intervju i barnehagen. (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 3 og 5 ISBN Lysklett, Olav B. (2006). Temahefte om natur og miljø. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Deler av hefte er pensum Osnes, Heid, Hilde Nancy Skaug og Karen Marie Eid Kaarby (2010). Kropp, bevegelse og helse i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN Sandvik, Ninni (2006). Temahefte om de minste barna i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Sæbø, Aud Berggraf (2010). Drama i barnehagen. (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. ISBN Utdanningsdirektoratet (2013). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Öhman, Margareta (2012). Det viktigste er å få leke. Oslo: Pedagogisk forum. Kap ISBN Anbefalt tilleggslitteratur Meld. St. 24 ( ). (2013). Framtidens barnehage. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Tilleggsinformasjon Utdelt materiell i løpet av emnets undervisningsperiode er også pensum Side 10 av 65

11 VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2014 høst). Individuell skriftlig eksamen, 4 Timer. Teller 25/100 av karakteren (første gang 2014 høst). Leikboka. Individuell arbeidsbok, teller 75/100 av karakteren (første gang 2014 høst). Arbeidskrav, teller 0/100 av karakteren (første gang 2014 høst). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Skriftlig eksamen: Ingen. EMNEEVALUERING Det vil bli foretatt ulike studieevalueringer i alle kunnskapsområdene i løpet av studiet. Vi legger opp til både diskusjoner og til skriftlige tilbakemeldinger. Evalueringene vil danne grunnlag for justering av faginnhold, arbeidsformer og fag- og semesterplaner. Side 11 av 65

12 Praksisopplæring 1. periode; Barns utvikling, leik og læring BLU191 Praksis er variert og skal sikre at studentene får erfaring med ulike sider ved barnehagelæreryrket i et barnehagefelt preget av endring, mangfold og kompleksitet. Praksisopplæring og fagstudiene skal sammen bidra til at studentene utvikler kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Praksis skal binde sammen de ulike delene i utdanninga, forberede studentene til arbeid i barnehage og til å forstå barns situasjon i familie og samfunn. Praksisopplæringa er en integrert del av de ulike kunnskapsområdene i utdanninga. Overordnet perspektiv for praksisopplæringa i første studieår er det enkelte barn. Semesteravgift. Det må påregnes noe kostnader i forbindelse med reise til og fra praksis. Nord universitet yter tilskudd til reiseutgifter etter gjeldende vedtak. PRAKSISOPPLÆRING 1. PERIODE; BARNS UTVIKLING, LEIK OG LÆRING BLU191 Studiepoeng 0,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Levanger Avdeling for lærerutdanning Norsk Side 12 av 65

13 LÆRINGSUTBYTTE Overordnet læringsutbytter som gjelder for alle praksisperiodene: KUNNSKAPER Studenten: har kjennskap til barnehagens samfunnsmandat og evne til å initiere og takle endringer og til å kunne prege utviklingen i barnehagen viser evne til å reflektere over barnehagens verdigrunnlag, egne og andres holdninger og væremåte ser sammenheng mellom teori og praksis og kan å bruke faglitteratur og relevant teori i alle arbeidsoppgaver har evne til å lede allsidig pedagogisk arbeid, med hovedvekt på barns danning, leik og læring FERDIGHETER Studenten: kan planlegge, gjennomføre og vurdere pedagogisk arbeid i tråd med etiske krav og retningslinjer har evne til kontakt og samspill med enkeltbarn, barn i gruppe og voksne har leder- og samarbeidsevner overfor personalgrupper, foreldre/foresatte og andre samarbeidspartnere samt kunnskap om styrerens oppgaver GENERELL KOMPETANSE Studenten: har evne til å reflektere over etiske utfordringer i yrket har evne til selvvurdering og ansvar for egen læring viser ansvar for å følge opp arbeidsplan og avtaler Læringsutbytter som gjelder spesielt for første praksisperiode: har kunnskaper om og ferdigheter i observasjon kan reflektere over eget og andres pedagogiske arbeid i lys av praksiserfaringer, teori og forskning FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. Side 13 av 65

14 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER GJENNOMFØRING AV PRAKSIS Gjennom praksisopplæringa skal studenten delta aktivt i det daglige arbeidet i barnehagen. Studenten skal i sitt arbeid ta utgangspunkt i barnehagens planer, dagsrytme og de forhold som gjelder på praksisstedet. Studentenes arbeid i praksis tar utgangspunkt i barnehagens didaktiske forutsetninger. Studenten skal planlegge og gjennomføre opplegg i samråd med praksislærer og eventuelt medstudent. Praksislærer og student setter opp en individuell arbeidsplan for perioden der oppgaver og veiledningstimer fordeles utover praksisperioden. Studenten har ansvar for oppfølging av arbeidsplanen. DIGITAL PRAKSISPERM Praksispermen skal brukes som et verktøy for å dokumentere studentens praktiske og teoretiske arbeid, samt utvikling i praksisopplæringa gjennom alle tre år i studiet. Alt skriftlig arbeid i de ulike periodene skal inn i den digitale praksispermen senest en uke etter avsluttet praksis. Det er studentenes ansvar å gjøre praksispermen tilgjengelig for aktuelle deltagere. VEILEDNING Studenten skal få veiledning av praksislærer. Veiledningen skal: - bidra til at studenten utvikler kunnskaper, holdninger, handlinger og verdier i tråd med barnehagens verdigrunnlag - styrke studentens faglige kompetanse og yrkesidentitet - hjelpe studenten i å planlegge og vurdere oppgaver, og å ta ansvar i praksisperioden - hjelpe studenten med å se sammenheng mellom teori og praksis Praksislærer har hovedansvar for å planlegge og gjennomføre veiledningen. Studenten har ansvar for å forberede seg til veiledningstimene og delta aktivt med klargjøring av forventninger og på forhånd levere veiledningsdokument. Gjeldende avtale tilsier at en student skal ha minimum to timer veiledning pr. uke, når det er to studenter i gruppe skal det avsettes minimum tre timer til veiledning. Veiledning kan både gis individuelt og som veiledning i team. Sluttvurdering skal ta utgangspunkt i de generelle læringsutbyttene, og læringsutbyttene for den enkelte praksisperiode. Evalueringa skal gis ut fra en samlet vurdering av studentens praktiske, teoretiske og skriftlige ferdigheter samt egnethet for yrket. Studenten skal få konkrete tilbakemeldinger. Skjema for vurdering finnes i kullrommet i Fronter. FRAMMØTE Det er krav om 100 % tilstedeværelse i praksis. Studentene skal være i barnehagen 7 timer pr. dag, 5 dager i uka, spisepause og veiledningstid inkludert. Studenten skal fullføre opplegg selv om det går ut over 7 timer. Etter avtale med praksislærer går studentene inn i ulike vaktordninger/turnus, slik at de får varierte erfaringer med både tidlig- og seinvakt. Dersom barnehagen har planleggingsdager i praksisperioden deltar studenten dersom det er mulig. Dersom studenten ikke kan delta, må dagen tas igjen etter endt praksis. Fravær i praksisperioden skal meldes til styrer, eventuelt praksislærer snarest. Ved fravær må alle fraværsdager/-timer erstattes med ny praksis. Ny praksis tilbys bare til studenter med gyldig fravær. Gyldig fravær er sykdom eller sterke velferdsgrunner. Fravær over tre dager skal bekreftes med legeattest eller attest fra annen sakkyndig. Tidspunkt for eventuell restpraksis avtales særskilt, men regelen er at den skal kunne gjennomføres i samme semester slik at vanlig studieprogresjon er mulig. Ved særlig stort fravær i en praksisperiode vurderer studieleder sammen med praksislærer om hele praksisperioden må gjennomføres på nytt. Studenter som er i praksis og skal delta i studentpolitisk arbeid, må følge retningslinjene for tilstedeværelse som er beskrevet i studieplan. I studier med krav om 100 % tilstedeværelse, må studenter gjøre avtale med praksislærer om å ta igjen restpraksis i undervisningsfri periode. Studenter som ikke kan delta i studentpolitisk arbeid på grunn av praksisgjennomføring, må melde fravær i sitt verv i god tid slik at vararepresentant kan overta oppgaven. RUTINER VED TVIL OM BESTÅTT PRAKSISOPPLÆRING Hvis det er tvil om en student kan få bestått karakter i en praksisperiode, skal praksislærer ta kontakt med styrer, Nord universitet og student så tidlig som mulig. Det skal i slike tilfeller avholdes et møte mellom praksislærer, student og faglærer/representant fra universitetet. Studenten skal få veiledning og konkrete tilbakemeldinger på områder som må forbedres. Det kan oppstå forhold i siste del av praksisperioden som fører til at praksisperioden blir vurdert til Ikke bestått. Praksislærer må ta opp slike forhold med studenten og faglærer så snart som mulig. Praksislærer skriver referat fra samtalene jf. skjema i kullrommet i Fronter. Praksislærer oppbevarer referatet til praksisperioden er avsluttet og vurdert. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2013 høst). Praksis, teller 100/100 av karakteren (første gang 2013 høst). Arbeidskrav, teller 0/100 av karakteren (første gang 2013 høst). PRAKSIS Omfang av 1. praksisperiode: 10 dager i 1. semester. Studentene har til vanlig samme praksisbarnehage i alle tre perioder i 1. studieår. Nord universitet tildeler praksisplasser i kommuner som universitetet har samarbeidsavtaler med. Side 14 av 65

15 EMNEEVALUERING Det vil bli foretatt ulike studieevalueringer i alle kunnskapsområdene i løpet av studiet. Vi legger opp til både diskusjoner og til skriftlige tilbakemeldinger. Evalueringene vil danne grunnlag for justering av faginnhold, arbeidsformer og fag- og semesterplaner. Side 15 av 65

16 Praksisopplæring 2. periode; Språk, tekst og matematik BLU193 Praksis er variert og skal sikre at studentene får erfaring med ulike sider ved barnehagelæreryrket i et barnehagefelt preget av endring, mangfold og kompleksitet. Praksisopplæring og fagstudiene skal sammen bidra til at studentene utvikler kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Praksis skal binde sammen de ulike delene i utdanninga, forberede studentene til arbeid i barnehage og til å forstå barns situasjon i familie og samfunn. Praksisopplæringa er en integrert del av de ulike kunnskapsområdene i utdanninga. Overordnet perspektiv for praksisopplæringa i første studieår er det enkelte barn. Studenten skal gjøre seg kjent med, og rette seg etter de lover og regler som gjelder for universitetet og praksisbarnehagen. Studenten skal anonymisere alle skriv når det gjelder barn og foreldre. Ved bruk av videoopptak, fotografier, lydopptak o.l. må det innhentes spesiell tillatelse fra barnets foreldre/foresatte. Oppbevaring av opptakene må skje i henhold til konsesjonsbestemmelsen for barnehagen. «Erklæring om taushetsplikt» underskrives av studenten og oppbevares på praksisplassen. Semesteravgift. Det må påregnes noe kostnader i forbindelse med reise til og fra praksis. Nord universitet yter tilskudd til reiseutgifter etter gjeldende vedtak. PRAKSISOPPLÆRING 2. PERIODE; SPRÅK, TEKST OG MATEMATIK BLU193 Studiepoeng 0,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Levanger Avdeling for lærerutdanning Norsk Side 16 av 65

17 LÆRINGSUTBYTTE Overordnet læringsutbytter som gjelder for alle praksisperiodene: KUNNSKAPER Studenten: har kjennskap til barnehagens samfunnsmandat og evne til å initiere og takle endringer og til å kunne prege utviklingen i barnehagen viser evne til å reflektere over barnehagens verdigrunnlag, egne og andres holdninger og væremåte ser sammenheng mellom teori og praksis og kan å bruke faglitteratur og relevant teori i alle arbeidsoppgaver har evne til å lede allsidig pedagogisk arbeid, med hovedvekt på barns danning, leik og læring FERDIGHETER Studenten: kan planlegge, gjennomføre og vurdere pedagogisk arbeid i tråd med etiske krav og retningslinjer har evne til kontakt og samspill med enkeltbarn, barn i gruppe og voksne har leder- og samarbeidsevner overfor personalgrupper, foreldre/foresatte og andre samarbeidspartnere samt kunnskap om styrerens oppgaver GENERELL KOMPETANSE Studenten: har evne til å reflektere over etiske utfordringer i yrket har evne til selvvurdering og ansvar for egen læring viser ansvar for å følge opp arbeidsplan og avtaler Læringsutbytter som gjelder spesielt for andre praksisperiode: skal ha kunnskap i å planlegge, gjennomføre og vurdere didaktiske opplegg i forhold til språk, tekst og matematikk kan veilede og inspirere barn i forhold til muntlige og skriftlige sjangrer, matematiske problem, symboler og sammenhenger FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Side 17 av 65

18 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER GJENNOMFØRING AV PRAKSIS Gjennom praksisopplæringa skal studenten delta aktivt i det daglige arbeidet i barnehagen. Studenten skal i sitt arbeid ta utgangspunkt i barnehagens planer, dagsrytme og de forhold som gjelder på praksisstedet. Studentenes arbeid i praksis tar utgangspunkt i barnehagens didaktiske forutsetninger. Studenten skal planlegge og gjennomføre opplegg i samråd med praksislærer og eventuelt medstudent. Praksislærer og student setter opp en individuell arbeidsplan for perioden der oppgaver og veiledningstimer fordeles utover praksisperioden. Studenten har ansvar for oppfølging av arbeidsplanen. DIGITAL PRAKSISPERM Praksispermen skal brukes som et verktøy for å dokumentere studentens praktiske og teoretiske arbeid, samt utvikling i praksisopplæringa gjennom alle tre år i studiet. Alt skriftlig arbeid i de ulike periodene skal inn i den digitale praksispermen senest en uke etter avsluttet praksis. Det er studentenes ansvar å gjøre praksispermen tilgjengelig for aktuelle deltagere. VEILEDNING Studenten skal få veiledning av praksislærer. Veiledningen skal: - bidra til at studenten utvikler kunnskaper, holdninger, handlinger og verdier i tråd med barnehagens verdigrunnlag - styrke studentens faglige kompetanse og yrkesidentitet - hjelpe studenten i å planlegge og vurdere oppgaver, og å ta ansvar i praksisperioden - hjelpe studenten med å se sammenheng mellom teori og praksis Praksislærer har hovedansvar for å planlegge og gjennomføre veiledningen. Studenten har ansvar for å forberede seg til veiledningstimene og delta aktivt med klargjøring av forventninger og på forhånd levere veiledningsdokument. Gjeldende avtale tilsier at en student skal ha minimum to timer veiledning pr. uke, når det er to studenter i gruppe skal det avsettes minimum tre timer til veiledning. Veiledning kan både gis individuelt og som veiledning i team. Alle studenter skal i løpet av 2. eller 3. praksisperiode ha minimum en veiledningssamtale der både en faglærer og praksislærer er tilstede. Sluttvurdering skal ta utgangspunkt i de generelle læringsutbyttene, og læringsutbyttene for den enkelte praksisperiode. Evalueringa skal gis ut fra en samlet vurdering av studentens praktiske, teoretiske og skriftlige ferdigheter samt egnethet for yrket. Studenten skal få konkrete tilbakemeldinger. Skjema for vurdering finnes i kullrommet i Fronter. FRAMMØTE Det er krav om 100 % tilstedeværelse i praksis. Studentene skal være i barnehagen 7 timer pr. dag, 5 dager i uka, spisepause og veiledningstid inkludert. Studenten skal fullføre opplegg selv om det går ut over 7 timer. Etter avtale med praksislærer går studentene inn i ulike vaktordninger/turnus, slik at de får varierte erfaringer med både tidlig- og seinvakt. Dersom barnehagen har planleggingsdager i praksisperioden deltar studenten dersom det er mulig. Dersom studenten ikke kan delta, må dagen tas igjen etter endt praksis. Fravær i praksisperioden skal meldes til styrer, eventuelt praksislærer snarest. Ved fravær må alle fraværsdager/-timer erstattes med ny praksis. Ny praksis tilbys bare til studenter med gyldig fravær. Gyldig fravær er sykdom eller sterke velferdsgrunner. Fravær over tre dager skal bekreftes med legeattest eller attest fra annen sakkyndig. Tidspunkt for eventuell restpraksis avtales særskilt, men regelen er at den skal kunne gjennomføres i samme semester slik at vanlig studieprogresjon er mulig. Ved særlig stort fravær i en praksisperiode vurderer studieleder sammen med praksislærer om hele praksisperioden må gjennomføres på nytt. Studenter som er i praksis og skal delta i studentpolitisk arbeid, må følge retningslinjene for tilstedeværelse som er beskrevet i studieplan. I studier med krav om 100 % tilstedeværelse, må studenter gjøre avtale med praksislærer om å ta igjen restpraksis i undervisningsfri periode. Studenter som ikke kan delta i studentpolitisk arbeid på grunn av praksisgjennomføring, må melde fravær i sitt verv i god tid slik at vararepresentant kan overta oppgaven. RUTINER VED TVIL OM BESTÅTT PRAKSISOPPLÆRING Dersom studenten står i fare for å få Ikke bestått i praksisperioden, skal det gis informasjon om dette så tidlig som mulig. Det skal i slike tilfeller avholdes et møte mellom praksislærer, student og faglærer. Studenten skal få veiledning og konkrete tilbakemeldinger på områder som må forbedres. Det kan oppstå forhold i siste del av praksisperioden som fører til at praksisperioden blir vurdert til Ikke bestått. Praksislærer må ta opp slike forhold med studenten og faglærer så snart som mulig. Praksislærer skriver referat fra samtalene jf. skjema i kullrommet i Fronter. Praksislærer oppbevarer referatet til praksisperioden er avsluttet og vurdert. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2014 vår). Praksis, teller 100/100 av karakteren (første gang 2014 vår). Arbeidskrav, teller 0/100 av karakteren (første gang 2014 vår). PRAKSIS Omfang av 2. praksisperiode: 10 dager i 1. semester. Studentene har til vanlig samme praksisbarnehage i alle tre perioder i 1. studieår. Nord universitet tildeler praksisplasser i kommuner som universitetet har samarbeidsavtaler med. Side 18 av 65

19 EMNEEVALUERING Det vil bli foretatt ulike studieevalueringer i alle kunnskapsområdene i løpet av studiet. Vi legger opp til både diskusjoner og til skriftlige tilbakemeldinger. Evalueringene vil danne grunnlag for justering av faginnhold, arbeidsformer og fag- og semesterplaner. Side 19 av 65

20 Språk, tekst og matematikk BLU131 Kunnskapsområdet tar for seg barns språklige, matematiske, tekstkulturelle og psykologiske utvikling. Disse utviklingsområdene er viktige for barns leik og læring og er avgjørende for at barn kan utvikle relasjoner til andre mennesker og fungere sosialt i et flerkulturelt samfunn. Innholdet i kunnskapsområdet dreier seg om barns meningsskaping, kreative undring og problemløsning i fagene norsk, matematikk og pedagogikk. Innhold: Matematikk (5 stp) : Voksenrollen og barns begrepsutvikling. Kartlegging. Barns matematikkutvikling. Aktivitet, spill, leik og læring. Antall, rom og form. Norsk (10 stp) : Barns språkutvikling, muntlig og skriftlig. Observasjon og kartlegging av barns språk. Språkstimulering i barnehagen. Eventyr, dikt, sanger, rim og regler for barn. Barnekulturelle ytringsformer. Fagskriving og kreativ skriving. Billedbøker og episke tekster Pedagogikk (5 stp) : Læringsteorier. Voksenrollen og profesjonalisering. Ulike læringsstrategier og kartleggingsverktøy. Pedagogisk dokumentasjon. Ingen kostnader utover semesteravgift. SPRÅK, TEKST OG MATEMATIKK BLU131 Studiepoeng 20,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2016/vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Levanger Avdeling for lærerutdanning Norsk LÆRINGSUTBYTTE Studenten har kunnskap om læring og læringsteorier har kunnskap om barns matematiske og språklige utvikling, og leikens betyning for språk- og matematikklæring har kunnskap om voksenrollens betydning for matematisk utvikling innenfor området antall, rom og form har kunnskap om barnekultur, barnelitteratur, sjangrer fra muntlige fortellertradisjoner og kan vurdere og formidle tekster laget for barn har kjennskap til, og kan reflektere over bruk av kartleggingsverktøy i barnehagen har kunnskaper om og ferdigheter i faglig og kreativ skriving FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. Side 20 av 65

21 PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur Askland, Leif og Sataøen, Svein Ole (2013). Utviklingspsykologiske perspektiv på barns oppvekst. (3 utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN Bae, Berit (2014). Å se barn som subjekt - noen konsekvenser for pedagogisk arbeid i barnehage. Greve, Anne, Jansen, Turid Thorsby og Solheim, Morten (2014). Kritisk og begeistret : barnehagelærernes fagpolitiske historie. Bergen: Fagbokforlaget. ISBN Harstad kommune (2010). Strategi for begrepsundervisning og ferdighetsopplæring (BU) i barnehage og skole i Harstad med kommentarer til begynneropplæringen i lesing : et bidrag til realisering av Rammeplan for barnehagen, LK06 og tilpasset opplæring : strategisk del : metodisk del : gjeldende for barnehage og grunnskole i Harstad kommune fra Bare metodisk del er pensum Høigård, Anne (2013). Barns språkutvikling : muntlig og skriftlig. (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. ISBN Kloep, Marion og Hendry, Leo B. (2003). Utviklingspsykologi i praksis. Oslo: Abstrakt forlag. ISBN , ISBN Lillemyr, Ole Fredrik (2011). Lek, opplevelse, læring : i barnehage og skole. (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. ISBN Mjør, Ingeborg og Birkeland, Tone (2012). Barnelitteratur : sjangrar og teksttypar. (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk. ISBN Nakken, Anne Hj. og Thiel, Oliver (2014). Matematikkens kjerne. Bergen: Fagbokforlaget. ISBN Thoresen, Ingeborg Tveter (2015). Barnehagelæreren : profesjon, politikk og forskning. Oslo: Cappelen Damm akademisk. ISBN Utdanningsdirektoratet (2013). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Tilleggsinformasjon Materiale fra undervisning regnes også som pensum. Med forbehold om endringer. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2015 vår). Individuell skriftlig eksamen i norsk, 6 Timer. Teller 50/100 av karakteren (første gang 2015 vår). Individuell skriftlig eksamen i matematikk og pedagogikk, 6 Timer. Teller 50/100 av karakteren (første gang 2015 vår). Arbeidskrav, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 vår). EMNEEVALUERING Det vil bli foretatt ulike studieevalueringer i alle kunnskapsområdene i løpet av studiet. Vi legger opp til både diskusjoner og til skriftlige tilbakemeldinger. Evalueringene vil danne grunnlag for justering av faginnhold, arbeidsformer og fag- og semesterplaner. Side 21 av 65

22 Natur, helse og bevegelse BLU121 Kunnskapsområdet skal gi studentene grunnlag for å ivareta egen og barns helse og behov for bevegelse, mat og omsorg. Studentene skal lære hvordan barn gjennom undring, utforsking og utfordrende leik i ulike miljø, kan ta vare på seg selv, hverandre og naturen, slik at de får et grunnlag for å bidra til bærekraftig utvikling. Sentralt i dette arbeidet er fokus på folkehelse, friluftsliv, naturopplevelser, bevegelsesglede. En viktig del av profesjonskompetansen er å kunne observere, analysere og forstå kroppslige leikekulturer hos barn og bruke dette til å inspirere og motivere barn til å være fysisk aktive i ulike miljø. Profesjonskompetansen innebærer også å ivareta og fremme barns helse i vid forstand, og å kunne legge til rette for et variert og sunt kosthold i barnehagen. Kunnskapsbasen bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene naturfag, fysisk fostring og pedagogikk. Undervisninga skal tydeliggjøre ei barnehagepedagogisk tilnærming og fagdidaktisk forskning som er knyttet til kunnskapsområdet der praksis inngår som en integrert del. Innhold: Fysisk fostring (10 stp) : Forebyggende folkehelsearbeid. Fysisk aktivitet og helse. Snø- og skileik. Leikerommets utforming. Førstehjelp. Naturfag (5 stp) : Årstidsvariasjoner med fokus på vinter og vår, inkludert et samisk perspektiv. Forbrukersamfunnet, miljøkonsekvenser og natursyn, arbeid for bærekraftig utvikling. Økologi, naturkjennskap, utvalgte økosystemer. Forebyggende folkehelsearbeid i barnehagen, inkludert helse og ernæring. Pedagogikk (5 stp) : Barn og rom. Utviklingspsykologi. Barnehagen som folkehelsearena. Semesteravgift. Kostnader knyttet til diverse materiell: kr. 400,- pr. student. Studentene må ha eget skiutstyr. NATUR, HELSE OG BEVEGELSE BLU121 Studiepoeng 20,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Levanger Avdeling for lærerutdanning Norsk LÆRINGSUTBYTTE Studenten har kunnskap om hvordan en kan ivareta barns og egen helse har kunnskap og ferdigheter for å ivareta barns leik og bevegelse i ulike inne- og utemiljø kan vurdere risiko i leikemiljø, legge til rette for barns risikomestring, utarbeide rutiner for trygghet i barnehagen og utføre førstehjelp har kunnskaper og ferdigheter i de fag kunnskapsområdet omfatter Side 22 av 65

23 FORKUNNSKAPSKRAV Studentene må ha bestått praksisperiode 1 for å starte på dette kunnskapsområdet. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2015 vår). Muntlig gruppeeksamen i fysisk fostring og pedagogikk, teller 75/100 av karakteren (første gang 2015 vår). Individuell skriftlig eksamen i naturfag, 4 Timer. Teller 25/100 av karakteren (første gang 2015 vår). Arbeidskrav, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 vår). EMNEEVALUERING Det vil bli foretatt ulike studieevalueringer i alle kunnskapsområdene i løpet av studiet. Vi legger opp til både diskusjoner og til skriftlige tilbakemeldinger. Evalueringene vil danne grunnlag for justering av faginnhold, arbeidsformer og fag- og semesterplaner. Side 23 av 65

24 Praksisopplæring 3. periode; Natur, helse og bevegelse BLU192 Praksis er variert og skal sikre at studentene får erfaring med ulike sider ved barnehagelæreryrket i et barnehagefelt preget av endring, mangfold og kompleksitet. Praksisopplæring og fagstudiene skal sammen bidra til at studentene utvikler kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Praksis skal binde sammen de ulike delene i utdanninga, forberede studentene til arbeid i barnehage og til å forstå barns situasjon i familie og samfunn. Praksisopplæringa er en integrert del av de ulike kunnskapsområdene i utdanninga. Overordnet perspektiv for praksisopplæringa i første studieår er det enkelte barn. Studenten skal gjøre seg kjent med, og rette seg etter de lover og regler som gjelder for høgskolen og praksisbarnehagen. Studenten skal anonymisere alle skriv når det gjelder barn og foreldre. Ved bruk av videoopptak, fotografier, lydopptak o.l. må det innhentes spesiell tillatelse fra barnets foreldre/foresatte. Oppbevaring av opptakene må skje i henhold til konsesjonsbestemmelsen for barnehagen. «Erklæring om taushetsplikt» underskrives av studenten og oppbevares på praksisplassen. Semesteravgift. Det må påregnes noe kostnader i forbindelse med reise til og fra praksis. Nord universitet yter tilskudd til reiseutgifter etter gjeldende vedtak. PRAKSISOPPLÆRING 3. PERIODE; NATUR, HELSE OG BEVEGELSE BLU192 Studiepoeng 0,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Levanger Avdeling for lærerutdanning Norsk Side 24 av 65

25 LÆRINGSUTBYTTE Overordnet læringsutbytter som gjelder for alle praksisperiodene: KUNNSKAPER Studenten har kjennskap til barnehagens samfunnsmandat og evne til å initiere og takle endringer og til å kunne prege utviklingen i barnehagen viser evne til å reflektere over barnehagens verdigrunnlag, egne og andres holdninger og væremåte ser sammenheng mellom teori og praksis og kan å bruke faglitteratur og relevant teori i alle arbeidsoppgaver har evne til å lede allsidig pedagogisk arbeid, med hovedvekt på barns danning, leik og læring FERDIGHETER Studenten kan planlegge, gjennomføre og vurdere pedagogisk arbeid i tråd med etiske krav og retningslinjer har evne til kontakt og samspill med enkeltbarn, barn i gruppe og voksne har leder- og samarbeidsevner overfor personalgrupper, foreldre/foresatte og andre samarbeidspartnere samt kunnskap om styrerens oppgaver GENERELL KOMPETANSE Studenten har evne til å reflektere over etiske utfordringer i yrket har evne til selvvurdering og ansvar for egen læring viser ansvar for å følge opp arbeidsplan og avtaler Læringsutbytter som gjelder spesielt for tredje praksisperiodene: har kunnskap om barnehagen i et folkehelseperspektiv og kan vise dette i praktisk arbeid har kunnskaper og ferdigheter i å ivareta og lede barns leik, læringsprosesser, bevegelse og skapende arbeid i ulike inne- og utemiljø FORKUNNSKAPSKRAV Bestått 2. praksisperiode. Side 25 av 65

26 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER GJENNOMFØRING AV PRAKSIS Gjennom praksisopplæringa skal studenten delta aktivt i det daglige arbeidet i barnehagen. Studenten skal i sitt arbeid ta utgangspunkt i barnehagens planer, dagsrytme og de forhold som gjelder på praksisstedet. Studentenes arbeid i praksis tar utgangspunkt i barnehagens didaktiske forutsetninger. Studenten skal planlegge og gjennomføre opplegg i samråd med praksislærer og eventuelt medstudent. Praksislærer og student setter opp en individuell arbeidsplan for perioden der oppgaver og veiledningstimer fordeles utover praksisperioden. Studenten har ansvar for oppfølging av arbeidsplanen. DIGITAL PRAKSISPERM Praksispermen skal brukes som et verktøy for å dokumentere studentens praktiske og teoretiske arbeid, samt utvikling i praksisopplæringa gjennom alle tre år i studiet. Alt skriftlig arbeid i de ulike periodene skal inn i den digitale praksispermen senest en uke etter avsluttet praksis. Det er studentenes ansvar å gjøre praksispermen tilgjengelig for aktuelle deltagere. VEILEDNING Studenten skal få veiledning av praksislærer. Veiledningen skal: - bidra til at studenten utvikler kunnskaper, holdninger, handlinger og verdier i tråd med barnehagens verdigrunnlag - styrke studentens faglige kompetanse og yrkesidentitet - hjelpe studenten i å planlegge og vurdere oppgaver, og å ta ansvar i praksisperioden - hjelpe studenten med å se sammenheng mellom teori og praksis Praksislærer har hovedansvar for å planlegge og gjennomføre veiledningen. Studenten har ansvar for å forberede seg til veiledningstimene og delta aktivt med klargjøring av forventninger og på forhånd levere veiledningsdokument. Gjeldende avtale tilsier at en student skal ha minimum to timer veiledning pr. uke, når det er to studenter i gruppe skal det avsettes minimum tre timer til veiledning. Veiledning kan både gis individuelt og som veiledning i team. Alle studenter skal i løpet av 2. eller 3. praksisperiode ha minimum en veiledningssamtale der både en faglærer og praksislærer er tilstede. Sluttvurdering skal ta utgangspunkt i de generelle læringsutbyttene, og læringsutbyttene for den enkelte praksisperiode. Evalueringa skal gis ut fra en samlet vurdering av studentens praktiske, teoretiske og skriftlige ferdigheter samt egnethet for yrket. Studenten skal få konkrete tilbakemeldinger. Skjema for vurdering finnes i kullrommet i Fronter. FRAMMØTE Det er krav om 100 % tilstedeværelse i praksis. Studentene skal være i barnehagen 7 timer pr. dag, 5 dager i uka, spisepause og veiledningstid inkludert. Studenten skal fullføre opplegg selv om det går ut over 7 timer. Etter avtale med praksislærer går studentene inn i ulike vaktordninger/turnus, slik at de får varierte erfaringer med både tidlig- og seinvakt. Dersom barnehagen har planleggingsdager i praksisperioden deltar studenten dersom det er mulig. Dersom studenten ikke kan delta, må dagen tas igjen etter endt praksis. Fravær i praksisperioden skal meldes til styrer, eventuelt praksislærer snarest. Ved fravær må alle fraværsdager/-timer erstattes med ny praksis. Ny praksis tilbys bare til studenter med gyldig fravær. Gyldig fravær er sykdom eller sterke velferdsgrunner. Fravær over tre dager skal bekreftes med legeattest eller attest fra annen sakkyndig. Tidspunkt for eventuell restpraksis avtales særskilt, men regelen er at den skal kunne gjennomføres i samme semester slik at vanlig studieprogresjon er mulig. Ved særlig stort fravær i en praksisperiode vurderer studieleder sammen med praksislærer om hele praksisperioden må gjennomføres på nytt. Studenter som er i praksis og skal delta i studentpolitisk arbeid, må følge retningslinjene for tilstedeværelse som er beskrevet i studieplan. I studier med krav om 100 % tilstedeværelse, må studenter gjøre avtale med praksislærer om å ta igjen restpraksis i undervisningsfri periode. Studenter som ikke kan delta i studentpolitisk arbeid på grunn av praksisgjennomføring, må melde fravær i sitt verv i god tid slik at vararepresentant kan overta oppgaven. RUTINER VED TVIL OM BESTÅTT PRAKSISOPPLÆRING Hvis det er tvil om en student kan få bestått karakter i en praksisperiode, skal praksislærer ta kontakt med styrer, Nord universitet og student så tidlig som mulig. Det skal i slike tilfeller avholdes et møte mellom praksislærer, student og faglærer/representant fra universitetet. Studenten skal få veiledning og konkrete tilbakemeldinger på områder som må forbedres. Det kan oppstå forhold i siste del av praksisperioden som fører til at praksisperioden blir vurdert til Ikke bestått. Praksislærer må ta opp slike forhold med studenten og faglærer så snart som mulig. Praksislærer skriver referat fra samtalene jf. skjema i kullrommet i Fronter. Praksislærer oppbevarer referatet til praksisperioden er avsluttet og vurdert. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2013 høst). Praksis, teller 100/100 av karakteren (første gang 2013 høst). Arbeidskrav, teller 0/100 av karakteren (første gang 2013 høst). PRAKSIS Omfang av 3. praksisperiode: 10 dager i 2. semester. Studentene har til vanlig samme praksisbarnehage i alle tre perioder i 1. studieår. Nord universitet tildeler praksisplasser i kommuner som universitetet har samarbeidsavtaler med. Side 26 av 65