Utviklet av Irene Johansson. Professor i fonetikk og pedagogikk Universitetet i Karlstad
|
|
- Hans Jansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Karlstadmodellen
2 Utviklet av Irene Johansson Professor i fonetikk og pedagogikk Universitetet i Karlstad
3 Menneskerettigheter Barnekonvensjonen Salamanca -deklarasjonen (Salamancadeklarasjonen (1994) i UNESCO- regi, som legger til grunn at opplæringen skal være inkluderende). Barnehagelov Opplæringslov
4 Vi trenger språk for : Individets skyld - det er en menneskerett å kunne kommunisere. For samfunnets skyld - lik rett til deltagelse og påvirkning For demokratiets skyld Alle mennesker er unike Noen barn strever med å lære språk - da må vi gjøre en ekstra innsats.
5 Språkutvikling et livsprosjekt Nyansering fordyping og nyinnlæring Fødsel Forberedelser 15 år Kompetansebygging 5 år 1 år Legger grunnlaget for sin språkutvikling
6 Filosofi Karlstadmodellen er en tankemodell og ikke en metode. Den bygger på forsknings og utviklingsarbeid og erfaring med barn som har store innlærings og språkvansker. Den er praksisbasert, basert på vanlige barns språkutvikling, forsking og erfaring med barn med store kommunikasjons og språkvansker.
7 Livskvalitet er et overordnet målsetting Det godtas ikke at noen holdes utefor fellesskapet pga språkvansker Alle har rett til utvikling og kontroll av eget liv, selvstendighet og sosialt fellesskap Den bygger på et humanistisk menneskesyn der utvikling bygger på deles inn i tre grunntanker:
8 1) Likeverd er basert på ulikhet 2) Rettferdighet - der noen trenger mer hjelp og støtte for å oppnå det. 3) Solidaritet : vi er gjensidig avhengige av hverandre.
9 Empowerment Kunnskap til den som trenger det - når de trenger det. Kunnskap gir makt over eget liv Kunnskap styrker og myndiggjør familien til et barn med språkvansker for å kunne ta best mulig avgjørelser. Anerkjennelse av foreldrene og familien som ressurs
10 Språk er tråden mellom fortid og fremtid Det er ikke nok å lære ord grammatikk må også læres. Språket knytter menneskene sammen men. Kan også skape utenforskap.
11 Barnet i fokus Barnets egenaktivitet og initiativ vektlegges Barnet skal gjøre seg egne erfaringer Lek og motivasjon er sentrale elementer og drivkraft for videre utvikling Trening skal være lystbetont Språk og kommunikasjonsferdigheter utvikles som en integrert del av barnets totale utvikling
12 Barnet trenger en god tilpasning og balanse mellom indre forutsetninger og ytre stimulering fra miljøet rundt. Barnets forutsetninger interesser og behov er til en hver tid styrende for det tilbudet barnet får.
13 Hvorfor er språktrening viktig for barnet? Språk er en integrert del av barnets totale utvikling. Sosialt, kommunikativt. Emosjonelt, snakke om og bearbeide hendelser og følelser Intellektuelt, språket er et redskap for tanken.
14 Tre hjørnesteiner i treningen. Tidlig innsats (viktig å begynne uansett alder) Kontinuitet og repetisjon Regelmessig trening hver dag Hvert øvingsmoment gjentas Strukturert og systematisk trening tilpasset hvert enkelt barn. Rolig og avskjermete omgivelser Viktig med tydelig begynnelse og slutt Øvelsene skal være lystbetonte Gi rom for mye ros Treningen må ha overføringsverdi
15 Innhold i modellen 5 faser Performativ kommunikasjon Ordstadiet Enkel grammatikk Utbygd grammatikk Lese- og skriveprosessen
16 Læringstrappen Generalisering Nyinnlæring Forberedelse
17 Innhold, form og bruk Innhold -semantikk -kvaliteter -kvantiteter -rom -tid -årsak Form -fonologi -morfologi -syntaks Bruk - -pragmatikk -dialog språkhandling Bloom og Lahey
18 Innhold Kunnskap om: Selve budskapet, det som kommunikasjonen handler om. Kunnskap om ting og hendelser, ordforråd og begrepsoppfattelse, evne til å generaliser og abstrahere.
19 Form Det vi bruker for å gjøre språket synlig. Den måten vi fremfører budskapet på Tale : Språklyder og setningsbygging Skrift Tegnspråk / tegn til tale Bliss Pictogram eller lignende
20 Bruk Pragmatikk Vite hva en skal si Når en skal si det Hvordan man sier det Til hvem man sier det
21 Tale Tegn Språk Skrift Kommunikasjon
22 Bevisstgjøring på: Å se og følge barnets initiativ Bekrefte positivt barnets initiativ Benevne Ta tur Dele glede Markere begynnelse og slutt på en handlingssekvens Lede kommunikasjonen
23 Pedagogikken: Familiefokus samarbeid ansvarsfordeling felles interesse jobbe i nettverk rundt barnet Tydeliggjøring Hvem gjør hva - felles mål Klare rammer Konkretisering Visualisering Struktur Fysisk struktur, tydelige rammer Språklig struktur, oversikt forutsigbarhet
24 Struktur i språkopplæringen Forutsetning Forberedelse Nyinnlæring Generalisering Tilpasning Språktrenere er viktige voksne Språktrenere er Andre barn unge Og voksne som Barnet møter
25 Strategier Et skritt foran å vite hvor barnet befinner seg i sin utvikling Å vise barnet neste trinn i utviklingen i sin egen kommunikasjon
26 Regler i samspillet Min tur Du venter Din tur Jeg venter Tempo Rytme - pauser Uttrykksformer
27 Strategier Overflodsinformasjon å gi samme informasjon på ulike måter samtidig: Tale Gester Blikk Gjenstander
28 Det kompetente barnet Aktiv Kreativ Trener seg selv Styrer de voksne
29 Metoden ett skritt foran Språkutvikling = en prosess der man overskrider grenser
30 Den voksne som filter Tydeliggjør, legger til rette, tolker informasjon mellom barnet og omverdenen Hjelper barnet å forstå og å bli forstått
31 Den voksne som ledsager å gjør noe sammen, forbereder selvstendig handling Metoder: veiledning tilskuerrollen
32 Den voksne som energigiver Oppmuntre, støtte & møte barnet med respekt For å styrke barnets motivasjon til å lære mer hjelp til å lære seg selv
33 Voksne øver seg i å Samtale med barnet Legg vekt på betydning mer enn uttrykksform gi tilbakemelding som om for å skape meningsfull kontekst
34 Performativ kommunikasjon
35 Performativ kommunikasjon: Når barnet på en hensiktsmessig måte kan variere sine kommunikasjonsuttrykk for å oppnå bestemte mål. Kroppsbevegelser Arm og håndbevegelser Blikk og lyd
36 4 Grunnleggende kommunikative handlinger det 1. leveår jeg vil ha jeg bestemmer du og jeg se meg
37 På vei mot et språk. Øvingsområder: Lære å kjenne seg selv, kroppen sin og omgivelsene. Gjennom: Samspill - turtaking Blikk Lytting Motorikk Imitasjon lek
38 Lære å kjenne seg selv: Hvem er jeg? Hva vil jeg? Hvordan påvirker jeg? Kommunikasjon og samspill
39 Språklyd - fonologisk utvikling Fonologi er læren om språklyder Tidlig utvikling babling Rekkefølge i lydinnlæringen: Konsonanter Vokaler
40 Tidlig språkutvikling I : Ulik type gråt gny -lyd og smatte-lyder latter nasal lyd vokal lyd variasjon i tonehøyde påkaller oppmerksomhet med lyd. Svarer med lyd Kommunikativ utv: Speiler den voksnes mimikk søker blikkontakt holder blikkontakten bryter blikkontakten fokuserer på et lyspunkt og følger med blikket følger bevegelser med blikket snur hodet etter lyd ser lenge på eget speilbilde
41 Tidlig språkutvikling II: Lydutvikling: C- konsonant V = vokal Babler CV - korte og lange sekvenser Har minst 5 ulike vokallyder Har minst 7 ulike vokallyder Hermer etter andres lyd Reagerer på navnet sitt. Skiller mellom kjente og ukjente personer Viser forbauselse ved nye ting Lar blikket styres av andres peking mot person, bevegelse eller handling Signaliserer fortsett ved bevegelse Gir fra seg ting på oppfordring Protesterer Strekker seg mot når noen sier kom
42 Tidlig språkutvikling III Ord og setningsprosodi Lydmalende ord Protoord Kan på oppfordring vise: nese munn øye ( ca 10 mnd) person- Blikkveksling : formål Blikkveksling: person - formål - person Peker med blikk Peker med hånden Ønsker ting og aktiviteter Ønsker å være sammen med andre Liker å se i billedbok med voksne
43 Lær å kjenne verden med blikk Gjensidig blikk Delt blikk Styrende blikk
44 Blikket Opprette, opprettholde og avslutte en kommunikasjon. Følge barnets oppmerksomhet Felles oppmerksomhet / fokus Delt oppmerksomhet Person - objekt Trene to og to..
45 Lytte Det er vanlig at barn som har forstyrrelser i utviklingen i sin oppfatter, bearbeider og tolker hørselsinntrykk på en annen måte enn normalt. Det trengs en intensiv og kontinuerlig trening for å forbedre den auditive funksjonen. Barnet må kunne lytte og diskriminerer før de kan tale.
46 Imitasjon Barnets evne til imitasjon ligger til grunn for barnets kommunikative og språklige evner. ( Bates et al 1979) Må ha evne til å oppfatte et uttrykk og huske det i kortere eller lengre tid. Barnet speiler handlingen hos den voksne Når det ikke skjer kan vi hjelpe barnet ved å håndlede bevegelser. Gjerne i speil. Imitasjon av bevegelse Imitasjon av lyd
47 Turtaking Initiativ - pause - respons Overfortolke barnet og barnets initiativ.
48 Matching Legge like på like Først på barnet kunne matche to like konkreter Deretter konkret og bilde Deretter bilde på bilde.
49 ASK Alternativ og supplerende kommunikasjon Tegn Bilder Symboler Skrift Tydeliggjørende pedagogikk.
50 Systematisk oppbygging av språket. Fra enkeltord til to-ord Relasjonsord Handlingsord Objekt permanens ( når barnet vet at noe finnes selv om det ikke kan ses) Hvilke ord trenger barnet?
51 På vei mot et språk Nyinnlæring - maks min i to eller flere økter Generalisering - få kunnskapen ut i flest mulige situasjoner - i bh og hjemme hos onkel og farmor. De ti tusen gjentakelser..
52 Utfordringer Du må vite hvor barnet er.....for å vite hvor du skal.. Ha konkrete, tydelige, målbare, små mål. Tren en ting av gangen. Lag nye mål med en gang barnet mestrer i trening.
53 Ordutvikling Antall ord PLATÅSTADIUM O R D E S P L O S J O N
54 De små stegs pedagogikk: gjøre - vite - forstå Kontinuitet: gjentagelser / repetisjoner Rød tråd : Øvelsene bygger på hverandre, bygger på erfaring, videreføring av tidligere kunnskap Progresjon: Den voksen er alltid ett skritt foran, viser hvor barnet er på vei. Skape forutsetninger, kunnskaper og erfaringer Modell: de rundt barnet er gode språkmodeller
55 Ordstadiet
56 Den alder da 50% av barna sier disse ordene: Ord Alder i mnd Ord Alder i mnd mamma 12 nese 16 pappa 12 and 16 hadet 13 bil 16 hei 13 nøkkel 17 hund 14 opp 17 nei 15 kjeks 17 ball 15 aple 17 baby 15 ned 17 bok 16 øre 17 sko 16 ost 17 tisse 16 sokker 18 fugel 16 farfar 18 øye 16 farmor 18 ballong 16 lastebil 18 nattinatti 16 lue 18 flaske 16 katt 18 banan 16 fisk 18 juice 16 takk 18 mø 16 kake 16 bade 16 tittit 16
57 CDI formular for ordutvikling A. SJEKKLISTE OVER TEGN OG ORD KOMMUNIKATIV UTVIKLING Ord og fraser CDI DEL 1: TEGN OG ORD SOM BARN BRUKER Barn forstår mange flere ord enn de sier. Vi er spesielt interessert i de TEGN og de ORD barnet ditt gjør og sier. Vær grei og gå gjennom listen og marker de ordene og tegnene du har sett eller hørt at barnet ditt bruker. Marker ordet selv om barnet lager ufullstendige tegn eller uttaler et ord på en annen måte (eksempelvis sier raff i stedet for giraff eller sketti i stedet for spagetti ). Husk at dette er en katalog over de ordene som brukes av mange ulike barn. 3. KJØRETØY (virkelige eller leker) (14) forstå tegn tale forstå tegn tale forstå tegn tale barne)vogn sykkel motorsykkel bil fly traktor brannbil helikopter trehjulsykkel buss kjelke tog båt lastebil
58 Impressivt <-> ekspressivt språk. Det er lettere å forstå enn å uttrykke selv. Aktiv ordforråd -> X med 4 for å få det passive ordforrådet.
59 I den tidlige ordutviklingen knyttes ordene til: gjenstander personer hendelser som finnes i situasjonen.
60 Progresjon: Den voksen er alltid ett skritt foran, viser hvor barnet er på vei. Skaper forutsetninger, kunnskaper og erfaringer Modell: de rundt barnet er gode språkmodeller
61 Lytte For å forstå tale må barnet kunne lytte fonologisk. Dette er en læring som forutsetter at en gir barnet inntrykk og erfaringer via hørselen. Det er viktig å sjekke hørsel + auditiv persepsjon. I tillegg spiller oppmerksomhet og hukommelse inn på lyttingen.
62
63 Lytteøvelser Hensikt å diskriminere lydrekker Lytte til kontraster og betoning Materiell: Lyddokker Babba Bibbi Bobbo Dadda Diddi Doddo osv. Lydøvelser med to-stavelsesord
64 Lyd - dokker 1. Finne en dukke / figur som en kaller doddo 2. Bruke kontraster eks: doddo - dadda eller doddo - diddi 3. Lek med tre dukker samtidig 4. Lek med fire osv. jo flere jo vanskeligere.
65
66
67 Leker Felles opplevelse grunnlag for aktiv bruk av språket Kognitiv trening Samspill Speiler virkeligheten/late-som leker Rekkefølge/sekvenser Årsak/virkning Gjemme-leker Kategorisering
68
69 Gjemmelek 2 s 49 Denne leken er en forberedelse til borte - tilbake boka Barnet skal forstå tegnene før man bruker boka. ( trenger ikke gjøre dem selv) Bruker ordene: se borte hvor tilbake banan klokke fugl katt
70 Matching av konkreter og bilder Barnet skal matche en gjenstand med det bildet som forestiller gjenstanden ku hund høne gris katt sau hest and
71 Gjemmelek 2 Du trenger : banan, lekefugl, lekekatt, klokke, kjøkkenhåndkle. Dugjør Dusier Tegn selv+barnetshender Visbarnet enbananseenbanan se banan Gjembananen under duken Bananener borte borte banan Hvor er bananen hvor - banan Hjelpbanet åfine Sebananen se banan bananen bananener tilbake- banan
72 Ordforrådets ene klasse: f-ord F-ord kan kombineres med mange ulike x-ord der borte mer se ingen igjen den slutt tilbake nei en gang til Hva betyr f-ordene? Hvilke tegn velger vi?
73 Borte tilbake boka 1 Denne brukes ikke før barnet kan gjemmelek Fargelegg bildene Evt fargelegg sammen med barnet Barnet skal ha lekt gjemmeleken så mange ganger at han / hun innholdet i boka fra leken.
74 Sorteringslek 4: sortere underbegrep Kan gjerne gjøres i forbindelse med rydding. Til leken trenger du: esker, bokser eller poser. Bilde av dyr + leker. Merkes med den gjenstanden som hører hjemme der. Setter bilde av: hund, ku, katt, sau osv på ulike esker og sorterer etter rett bilde. Begynn med to ulike og øk etter hvert.
75 Like på like lek 2 s 76 TB / 58 BB Du trenger dobbelt av bildene og overlegg Barnet skal kunne matche like på like og kunne kommentere bildene. Barnet skal kunne tegne setningene: Jenta tegner jenta ler jenta gråter jenta bæsjer gutten tegner gutten ler gutten gråter gutten bæsjer damen tegner damen ler damen gråter damen bæsjer mannen tegner mannen ler mannen gråter mannen bæsjer Begynn med å bruke overlegg, der bare ett bilde er synlig om gangen. Når du ser at barnet greier ett overlegg samtidig som du viser to av de fire bildene, bytter du. Gjøres vanskelige ved å ta vekk overlegget.
76 Katteboka Fargelegg - gjerne sammen med barnet Lær en side om gangen Etter å ha gått gjennom alle sidene - lager du en bok Hver gang dere leser - skal dere lese fra perm til perm. På denne måten får barnet repetisjon og nyinnlæring.
77 Katteboka Side Vis med tegn: 1 katt gå 2 katt løpe 3 katt sitte 4 katt ligge 5 katt stå 6 katt vaske seg 7 katt hoppe 8 katt drikke melk 9 katt spise fisk
78 Prosodi Dæddæ DædÆ DÆdæ mamma banan hunden
79 Sang, rim og regler Trening av rytmen i språket Oppmerksomhet på sammenheng mellom rytme og bevegelse Oppmerksomhet på fingrene Tegntrening Bruk av stemme Fin avveksling Kan bidra til å skape ramme, struktur Materiell: Forslag til både sanger, rim og regler i aktivitetsboka
80 Perioder 1. Lytteøvelse 2. Imitasjon 3. Lek 4. Tegnperm 5. Bok 6. Sanger og regler Bruk esker for de ulike oppgavene. metoden) ( teach
81 Område Mål Ansvar Bruk esker for de ulike oppgavene. ( teach metoden) 1.Lytte Kunne lytte forskjell på bibbi babba - bobbo 2. Imitasjon Ettersi bibbi babba bobbo Kunne imitere tegnet for : 3. Lek Sorteringslek: Dyr: ku gris hest Bil - ball 4. Tegnperm Tegn for: ku, hest, gris, bil, ball, hei, hadet, spise, drikke Se, borte, tilbake, der 5. Bok Lese boka med tegn, følge fra begynnelse til slutt. Borte tilbake boka 6. Sanger og regler Med krøllet hale Hva sier den kua Bæ bæ lille lam Kjenne igjen melodien Kunne minst 5 tegn i hver sang.
82 Sanger og regler: Den første fingerreglen Du sier: Dere bruker hendene: Her kommer tommelen og rister ned plommen tommelen Slikkepott har den pekefinger Langemann tar den langfingeren Gullebrand flår den ringfingeren og lille Petter lillefingeren spillemann får den
83 Lytteøvelser Hensikt å diskriminere lydrekker Lytte til kontraster og betoning Materiell: Lyddokker Babba Bibbi Bobbo Dadda Diddi Doddo osv. Lydøvelser med to-stavelsesord
84 Imitasjon av lyder Hensikt å lokke frem lyder Kobler lyder med Hørsel Syn Taktil Motorikk Materiell: Forslag til bestemte aktiviteter for å frembringe lyd. Lyddokker og taktile bokstaver
85 Leker Felles opplevelse grunnlag for aktiv bruk av språket Kognitiv trening Samspill Speiler virkeligheten/late-som leker Rekkefølge/sekvenser Årsak/virkning Gjemme-leker Kategorisering
86 Sang, rim og regler Trening av rytmen i språket Oppmerksomhet på sammenheng mellom rytme og bevegelse Oppmerksomhet på fingrene Tegntrening Bruk av stemme Fin avveksling Kan bidra til å skape ramme, struktur Materiell: Forslag til både sanger, rim og regler i aktivitetsboka
87 Forslag til program fra bok 2 Sanger og regler: Den første fingerreglen Du sier: Dere bruker hendene: Her kommer tommelen og rister ned plommen tommelen Slikkepott har den pekefinger Langemann tar den langfingeren Gullebrand flår den ringfingeren og lille Petter spillemann får den lillefingeren
88 Enkel grammatikk
89 Når kan barnet gå over til bok 3: Enkel grammatikk? Når barnet aktivt bruker mellom ord/tegn, både substantiver og verb og har begynt å kombinere disse.
90 Nytt i enkel grammatikk: Strukturen Sette ord sammen til en setning Skriften introduseres Faste treningsøkter utvidelse av vokabular / begreper fortsetter
91 Utvikling av språk ulike stadier Stadie 1 1 ord om gangen opp til 75 ord Stadie ord i fraser ord Stadie 3 Bygger fraser + enkel setning
92 Stadie 4 Stadier forts Lærer grammatikk +setningsstruktur ord Stadie 5 Bruker setninger + fraser med flere grammatikalske endinger 2000 til 3000 Stadie 6 Bruker korrekt grammatikk og syntaks ord
93 Tidlige ord, eks Pronomen jeg der min din Spørreord hva Negasjon nei Pronomen meg mine du Adjektiv størrelser temperatur Negasjon ikke
94 Forts: Vanlig flertall s-ending Posisjon i på under Pronomen hun han dere vil Adjektiv farger distanse kvalitet Spørsmål ja/nei spørsmål hvor Konjunksjon og Negasjon vil ikke
95 Målsetting for enkel grammatikk Barnet skal oppfatte seg selv som en som har noe viktig å si Rette oppmerksomheten mot talen Kunne forstå og uttrykke enkle setninger Forstå forskjell mellom spørreordene: hva hvem hvor Kjenne enkle preposisjoner Be om ting beskrive og kommenterer Starte og slutte en samtale Begynne med på liksom lek
96 Forberedelse til ordkort
97 Kategorisering av ord: Enkel grammatikk» SUBSTANTIV» Ord som betegner den/ det som er opphav til en handling» Ord som betegner det som påvirkes av handlingen.» VERB Ord som beskriver en handling
98 Et eksempel; Treordssetning Regelen den/det som er opphav til en handling, står foran handlingen, som står foran den /det som påvirkes av handlingen
99 Setningsplate
100 Ordsparebøsse Lære nye begreper Lære at ulikebegreper hører sammen Lære at begreper kan brukes på ulike måter i skrift, tegn og tale
101
102 Grammatikk - 4 grammatiske regler
103 UTBYGD GRAMMATIKK
104 Utbygd grammatikk leksikon semantikk syntaks morfologi prosodi uttale pseudoskrift pragmatikk bevissthet
105 Setninger fargekoder på ordklasser Substantiv verb adjektiv preposisjoner pronomen adverb konjunksjon tallord,artikkel, interjeksjon
106 Kvaliteter Stor - liten grønn - rød myk - hard
107 kvaliteter Menneske barn voksen gutt jente mann dame han hun han hun
108 Språket er som et spill -Språkspill Språket styres av regler Ulike grupper i samfunnet har ulike regler i språkspillet Barna må lære spillet i sine grupper For å lære reglene i et spill, må det spilles mange ganger, med ulike personer og ulike situasjoner. En spiller er aktiv om gangen Oppmerksomhet mot den som er aktiv Lytte, se og bearbeide informasjon Rollebytte *Hver sin tur Forventes det et svar? Forventes det å spille inn nytt moment?
109 Brudd i kommunikasjonen Øve seg for å komme inn i kommunikasjonen igjen. Spørre en gang til Få inn et nytt moment / ny informasjon Vente Likeverdig samtalepartnere med ulike kompetanse i språk. Jevnbyrdige? Den voksne tar ansvar for å komme videre
110 Handlinger i språkspillet Be om Skryte av Hilse. Planlegge Repetere. Beskrive. Undre. Fornekte. Svare Spørre.
111 Ulike sener for ulike språkspill Tannlegen Butikken På bussen På lekeplassen I dyreparken På stranda I skogen
112
113 Nøkkelbegrep / substantiv Nøkkelbegrep / adjektiv: Disse sangene synger vi: Slik snakker jeg til barnet: Tema / sted Slik snakker barna til hverandre: Nøkkelbegrep / verb: Nøkkelbegrep / adverb Disse rim og reglene bruker vi:
114 Spørre setning Q+V Hvem kommer? Q+V+S Hvem har dukken? Hva heter jenten Hva er i glasset? Hvorfor gråter babyen? Hva gjør onkel? Når kommer mamma? Q+V+S+V Hvor skal pappa dra? Q+pron+S+V+pron Hvem sin dukke er dette? Q+V+Neg+S Hvorfor gråter ikke babyen? Negativ setning Neg+S S+V+neg S+V+neg+V+S Ikke mamma Maja vil ikke Katten vil ikke ha fisk Sammensatte setninger ( og) Underordnet setning Katten løper og hunden hopper Katten løper, men hunden hopper Katten løper mens hunden hopper Katten springer fordi hunden hopper Relativ bisetning Passiv setning Verken katten eller hunden hopper Katten som er svart, hopper Katten jages av hunden
115 Planlegge språkspillet Finn rette scene : I butikken / På lekeplassen /.. Mål : Finne ut hvilke ord barnet trenger - huske, vippe,sandkasse, Lage setninger Sjekkliste (kryss av) Eleven kan begrepene Eleven har lært seg å forstå, si eller bruke tegn for de nye ordene. Eleven har trent grammatisk struktur Eleven har skrevet en mening eller en frase, skapt en helhet. ( legge tomme ordkort med rett farge) Eleven har lest, tolket det som er skrevet. Eleven kan skape scener på kulissen ved bruk av papirdukker. Eleven kan kommentere det som skjer på scenen.
116 Velge Rød tråd Samtaleemnet Uttømme tema Utvide tema
117 Uttømme samtaleemnet: Mange kommentarer om samme emnet - Her er en bil Bilen er grønn Bilen kan kjøre fort Mannen kjører bilen Bilen har hjul Bilen har 4 hjul.
118 Å snakke sammen : Å skape mening sammen Forutsetter en type forankring Faktorer i situasjonen Felles forkunnskaper eller bakgrunnskunnskaper
119 Fonologi Lydene i språket vårt Lytting kommer alltid først Et fonem et abstrakt begrep og ikke det samme som en bestem lyd Et fonem kan uttales på ulike måter i ulike språk og ulike dialekter.
120 bal dal gal tal kal sal sjal hal val mal Minimale par ris res rys røs rus ros ras rås
121 Fonologisk struktur Lydfokus Materiell Metodikk Prosodi Ordnivå Stavelsesnivå Fonemnivå
122 Ritual Lytte oppmerksomhet orientering diskriminering kjenne igjen og identifisere Tale imitasjon elicitasjon (erkjenne/ kjenne) kontroll
123 Prosodi Strekker seg over mer en en lyd Trykk Tone Lengde Rytme i språket Ord-prosodi: hvor lange eller korte stavelsene i et ord skal være, på hvilken stavelse betoningen skal ligge og hvilke intonasjon som ordet skal ha.
124 Håndalfabetet
125 Grammatikk - endelser Bokstaver siste del av ordet: gutt - en- ene- ens hus -et - ene -ets jente - n - ene - ens
126 Pedagogiske prinsipper De små stegs pedagogikk: Hjelpe barnet til motivasjon og indre tilfredstillelse. Bryte ned de språklige innlæringsoppgavene små nok steg. Barnet må kunne med noe hjelp gå over i et nytt steg. ( trinn) Ikke vær for lenge på ett steg. ( trinn) Alle steg er bygd opp til en helhet
127 Individualisering: Alt på tilpasses det enkelte barn, også oppgavens art. Oppgavene kan være større for noen typer og mindre for andre. Barnet trenger en Coach som følger han / henne nøye. Coachens oppgaver er å være oppdatert på barnets aktuelle kompetanse innenfor de ulike språklige områdene og lose videre til neste kompetanseområde. Det er viktig å hele tiden gi nye tilpassete utfordringer til barnet. Ikke bare la barnet gjøre det de kan.
128 Tydeliggjørende pedagogikk: Språk er et abstrakt fenomen og språkutvikling innebærer blant annet å tilegne seg abstrakte begreper, enheter og regler og system. Dette kan være store utfordringer for mange barn. Det blir viktig å prøve gjøre det som er abstrakt mer konkret. Farger og former er forsøk på å gjøre abstrakte systemer mer konkret. AKK ( TAKK / ASK) som bilder, symboler og tegn brukes også for å konkretisere.
129 Tegn og skrift som TAKK / ASK ASK - Alternativ og Supplerende Kommunikasjon TAKK - Tegn som Alternativ og Supplerende Kommunikasjon. Om det er mistanke eller klare tegn på at en person kommet til å å eller har vansker med det talte språk, er det god grunn til å bruke ASK. Der er viktig å finne ut hvilken type ASK som passer til det enkelte barn. Viktig også å tenke skrift/ ordbilder som ASK
130 Bøker Bøker er et utmerket materiell å bruke til språktrening. Man kan både ha det koselig sammen og trene samtidig. Boken kan brukes på mange ulike måter og fokus kan varieres.
131 Pelles ting Mål : 1) lære aktuelle begrep i materiellet 2) Refleksjon 3) Setningsstruktur 4) Pseudolesing Sjekkliste : eleven kan de viktige begrepene i materiellet Eleven har lært seg å forstå, si eller tegn på nye ord. Og ta disse i bruk Eleven har tren seg på å tenke og reflektere rundt innholdet i materiellet
132 Setningsbygning Fargekode Pelle har sykkel og fotoalbum Pelle har munnspill og bok Pelle har bamse og ballong Pelle har hest og bil Pelle har kølle og ball
133 Les Lett
134 Hvorfor lese og skrive? Viktige språklige handlinger Identitet Læring Kommunikasjon Kulturbærer
135 Fra talespråk til skriftspråk Lesing og skriving er en ny måte å bruke språket på Talespråket er artikulatorisk og oppfattes auditivt Skriftspråket er grafisk og oppfattes visuelt Skriftspråket er kulturskapt og miljøpåvirkelig Ferdighetene utvikles gjennom egenaktivitet Tale+skrift=sant!
136
samspill Alder 2-3 år Alder 3-4 år Alder 4-5 år Hole kommune språkprosjekt
samspill Viser barnet interesse for å leke sammen med andre? Ønsker barnet å hjelpe til med ulike gjøremål? Tar barnet initiativ til positiv kontakt med andre? Kan barnet følge regler i lek som blir ledet
DetaljerHvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?
Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Praktiske øvelser Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret, Vestfold, Norge En spire til kommunikasjon 2008 Forventninger til work
DetaljerSe hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling
Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler
DetaljerHva er å kommunisere?
communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.
DetaljerKommunikasjon - AKK. 2 åringen min sier mamma, men snakker ikke mer enn det. Hvordan kan jeg hjelpe henne å komme i gang?
Av Logoped Elvira Ashby fra Hatten Forlag/Hatten Education. Kommunikasjon - AKK Hjelp barnet å komme i gang. 2 åringen min sier mamma, men snakker ikke mer enn det. Hvordan kan jeg hjelpe henne å komme
DetaljerMå nedsbrev til foreldre på åvdeling: Drå pen
Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Drå pen Innledning: Da er Februar måned og det har vert en kjekk måned her på Dråpen. Den som jobber på Dråpen nå er: Lisbeth 100% Ped.leder,Jannicke N 100% Kistine
DetaljerBARNEHAGENE HATTFJELLDAL KOMMUNE
SPRÅKPLAN BARNEHAGENE HATTFJELLDAL KOMMUNE Revidert Mai 2019 1 SPRÅKPLAN HATTFJELLDAL KOMMUNE DEL 1: BARNEHAGEN Uttrykker sine følelser, tanker, meninger og erfaringer på ulike måter. 7 12 mnd. Barnet
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE
PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens
DetaljerSP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?
SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt og bader barna i språk. Vi tar utgangspunkt
DetaljerListe over trinn i opplæring
Liste over trinn i opplæring Progresjonslinjer for trening med autistiske og psykisk utviklingshemmede barn. Utarbeidet av Maurice, C. 1996, bearbeidet til norsk av IAA, 2001 Listen må individuelt tilpasses
DetaljerDen gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:
Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også
DetaljerStruktur betyr: Forutsigbarhet Oversikt Trygghet Konsentrasjon. SPRÅKLEK Betydningen av struktur
Struktur betyr: Forutsigbarhet Oversikt Trygghet Konsentrasjon SPRÅKLEK Betydningen av struktur Struktur betyr: Forbered deg SPRÅKLEK Betydningen av struktur Slik kan du lettere ta spontane innspill og
DetaljerPivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon
Pivotal Respons Treatment Opplæring i begynnende kommunikasjon Hva vi skal snakke om Hvordan vi kan bruke PRT 1l å lære barn med au1sme sine første ord og setninger Teknikker og 1lre;elegging i PRT Poengene
DetaljerOvergang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart
Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart Forberedelse i barnehagen og samarbeid med skolen for å få til kontinuerlig og god skolestart og læring. Landskonferansen om Down
DetaljerVeiledning Jeg Du - Vi
Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.
DetaljerSPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE
SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende
DetaljerTidlige opplæringsprogrammer
Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til
DetaljerSPRÅKPLAN HATTFJELLDAL KOMMUNE DEL 1: BARNEHAGEN MÅL I RAMMEPLANEN MÅL- GRUPPE DELMÅL TILTAK KJENNETEGN PÅ LÆRING
SPRÅKPLAN HATTFJELLDAL KOMMUNE DEL 1: BARNEHAGEN MÅL I Lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne. 7 12 mnd. Barnet skal kunne: Gi respons på eget navn, lytte til og imitere
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerLangsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C
Langsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C Marita Handeland 28. februar 2010 Innhold 1 Innledning 1 1.1 Samtaleutskrifter......................... 1 2 Samtale med barn 1 3 Dialogferdigheter 2 3.1 Innføringsreplikker........................
DetaljerH E F T E F O R K U R S D E L T A K E R
HEFTE FOR K U R S D E LTA K E R Navn:... 2 ETT SKRITT har vokst fram som en tanke hos Irene Johansson innenfor rammen av Karlstadmodellen gjennom mange år. Hatten Forlag og Irene Johansson søkte midler
DetaljerVi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.
Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna
DetaljerSpråkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper. Kirsten M. Bjerkan Statped
Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper Kirsten M. Bjerkan Statped Hva er språkvansker? Mange ulike diagnoser vil involvere vansker med språk i større eller mindre grad Fokus denne
DetaljerLærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores
Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. I OLE OG EVA LESER er rekkefølgen av bokstavene først og fremst bestemt av bokstavens bindingsvillighet. O, L og E er lettere å få til å henge sammen med
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerLæreplan i norsk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 1. TRINN Årstimetallet i faget: 285 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerTIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING
TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TILTAKSPLAN FOR BARNEHAGENE I MIDT TROMS 2012-2016 Region Midt-Troms 12.04.2012 Språk Hovedområde Kjennetegn Tiltak Hvilke tiltak velger barnehagen for dette innsatsområdet?
DetaljerUnneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla.
Unneberg skole ÅRSPLAN I NORSK. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, meningsbærende elementer og ord. sette ord på egne følelser
DetaljerÅrsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18
Årsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18 Lesing i 2. klasse Lesestrategier: fonologisk lesestrategi (lyd for lyd), ortografisklesestrategi (helordslesing) Lesestrategier er bevisste planer for hvordan
DetaljerÅrsplan for Trollebo 2016/2017
Årsplan for Trollebo 2016/2017 Hei alle sammen Denne høsten så blir vi 9 barn og 3 voksne på Trollebo og det gleder vi oss til. Når man er færre barn på avdelingen så får vi mer tid til det enkelte barn
DetaljerLæreplan i norsk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 1. TRINN Årstimetallet i faget: 285 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerForeldrestøtte i leseutviklingen
Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, NOVEMBER 2012 Hei alle sammen! Vi takker for enda en måned sammen med barna deres. Det har vært en fin måned og vår første måned med full barnegruppe. Det har på noen områder
DetaljerPERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra
Detaljerfor minoritetsspråklige elever Oppgaver
Astrid Brennhagen for minoritetsspråklige elever Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085 Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no Internett:
DetaljerGAN Aschehougs Barnehagekveld 12.05.14 v/ Helle Ibsen, Språksenter for barnehagene i Bærum
GAN Aschehougs Barnehagekveld 12.05.14 v/ Helle Ibsen, Språksenter for barnehagene i Bærum Lille Ole spurte en av de voksne i barnehagen: - «Hvorfor hadde Askeladden med seg strykejern ut i skogen?» Den
DetaljerHALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN
HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere
DetaljerLæreplan i norsk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 1. TRINN Årstimetallet i faget: 285 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
Detaljerfinnborg.scheving@statped.no
finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter
DetaljerVeiledning til Fonologisk Vendespill
Veiledning til Fonologisk Vendespill FV 13 brukes i arbeidet med fonologisk oppmerksomhet; å lytte og å skille lyder, men er også egnet til arbeid med mer generell språklig oppmerksomhet, i forhold til
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST, 2017. Hei alle sammen og velkommen til et nytt barnehage år på Sølje! Sommeren er over og vi går mot høst. Nye barn har begynt hos oss og andre barn har byttet avdeling.
DetaljerPlan for Vestavind høsten/vår
Plan for Vestavind høsten/vår 2017-18 På vestavind er det 10 barn 5 født i 2015 og 5 født i 2016, 2 jenter og 8 gutter. Avdelingen har 3 ansatte: David 100% assistent, Hilde 100% assistent og Henriette
DetaljerLæreplan i norsk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 6. TRINN Årstimetallet i faget: 133 Songdalen for livskvalitet Læreplan i norsk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig
DetaljerSpråkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK
Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),
DetaljerHALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN
HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere
DetaljerHva er Min norsk Smart Øving?
UTPRØVING SKOLEÅRET 2018/2019 VERSJON 1.1 Min norsk Smart Øving er i åpen utprøving skoleåret 2018-2019. Det betyr at det kan forekomme endringer underveis, og vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Produktet
DetaljerMange spør når kan jeg begynne å trene valpen?
Lek og kontakt Lek og kontakt er viktig, uansett hva du har tenkt å bruke hunden din til. Målet med slik trening er å få hunden til å oppsøke/ta kontakt med eier. Treningen vil da gå lettere fordi hunden
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE JANUAR 2012 Hei alle sammen! Vi har lagt bort julesangene og har pakket vekk julepynten og vi har tatt fatt på den første halvdelen av dette året. Noen av barna hadde blitt
DetaljerUNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK
Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget
DetaljerSPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?
SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING I BARNEHAGEN Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt Vi bruker
DetaljerPlan for Sønnavind
Plan for Sønnavind 2017-2018 På Sønnavind er det 9 barn født i 2016, 2 jenter og 7 gutter. Avdelingen har 3 ansatte: Tuba 100% assistent, Maria 40% assistent, Anne 40% konstituert pedagogisk leder og 60%
DetaljerSPRÅKPLAN FOR MYRA BARNEHAGE
SPRÅKPLAN FOR MYRA BARNEHAGE Å UTVIKLE ET SPRÅK ER NOE AV DET MEST BETYDNINGSFULLE SOM SKJER I ET BARNS LIV. SPRÅKET GIR IKKE BARE IDENTITET OG TILHØRIGHET TIL ET FELLESSKAP. VED HJELP AV SPRÅKET LÆRER
Detaljer8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.
8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser
DetaljerNorsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter
Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerLytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper.
PLAN FOR SPRÅKARBEIDET I RØSSLYNGVEIEN BARNEHAGE Språket er verktøyet for tankene våre, det er grunnlaget for vår sosiale og emosjonelle utvikling. Språket er redskapet vi trenger for å lære å lese og
DetaljerÅrsplan i norsk, 2. trinn
Årsplan i norsk, 2. trinn 2016-2017 Tid Emne Kompetansemål Læringsmål Lærestoff Aktiviteter og konkretisering 35 Alfabetuke -repetere alle bokstavene Elev skal kunne lese store og små trykte bokstaver.
DetaljerPlan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune
Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune 2017-2018 Grunnlag for planen Lov om barnehager med forskrifter Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver med temahefter Utdrag fra Rammeplanen:
DetaljerVår-nytt fra Stjerna SPRÅK:
Vår-nytt fra Stjerna Endelig er våren her! Mai står foran oss og nå er det bare å se etter de første vårtegnene. Snøen smelter bort og fram kommer deilig sand og jord. Små fingre uten store votter som
DetaljerKommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter
Kommunikasjon og språkmiljø Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon Kommunikasjon: fra latinske COMMUNICARE - å gjøre felles Forutsetter felles oppmerksomhet Oppmerksomhet
DetaljerGuri Gris. LESEVERKSTEDET Damm forlag. Oversatt til Bliss symbolspråk. Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag
LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Guri Gris Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag
DetaljerFag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget
Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. Lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon. (Språkleker)
DetaljerPLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART
1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud
DetaljerSpråkplan for. Stella Maris Kultur. barnehage
Språkplan for Stella Maris Kultur barnehage Innhold Innledning... 2 Bruk av språk i alle hverdagssituasjoner gjennom hele barnehagedagen.... 3 Barneintervju... 3 Filosofiske samtaler... 5 Barnehagens rom,
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerPedagogisk tilbakeblikk
Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne
DetaljerSpråkmiljø, ASK i barnehagen
Språkmiljø, ASK i barnehagen «Et godt språkmiljø i barnehagen legger til rette for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for egne tanker
DetaljerSiste år i barnehagen
Siste år i barnehagen Fra barna begynner i barnehagen har vi som mål at de skal stå best mulig rustet til å møte skolehverdagen og mestre livet ellers på en god måte. Vi tenker derfor at forberedelse til
DetaljerÅrshjul for førskolegruppa i Buøy og Roaldsøy barnehage
Årshjul for førskolegruppa i Buøy og Roaldsøy barnehage Lek er en naturlig og motiverende innfallsvinkel til læring og i barnehagen skal barna boltre seg i utviklende lek. Mestring er grunnlaget for læring
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER 2014. Hei alle sammen og tusen takk for en lærerik og spennende måned sammen med barna deres. Det er en utrolig fin barnegruppe som har gjort mye kjekt sammen,
DetaljerISBN 82-7052-063-2 BOK
BARNAS TEGN-ORDBOK, bind 1 Ideen til å lage Barnas Tegnordbok fikk jeg for seks-sju år siden. Som nyutdannet audiopedagog/reiselærer i Bodø, skulle jeg begynne å lære nærmiljøet rundt døve småbarn tegnspråk.
DetaljerHvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?
Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at
DetaljerPROSJEKTRAPPORT Base 2 "Liten jeg, langt ifra!""
PROSJEKTRAPPORT Base 2 "Liten jeg, langt ifra!"" INNHOLD Prosjektrapport Base 2 Side Mål 1 Organisering og rammer 1 Beskrivelse og gjennomføring 2-3 Erfaringer fra prosjektet 4 1 PROSJEKTRAPPORT BASE 2
DetaljerPlan for. språkstimulering og. lese- og skrivestimulering. ved. Leksdal barnehage og. Forbregd-Lein barnehage
Plan for språkstimulering og lese- og skrivestimulering ved Leksdal barnehage og Forbregd-Lein barnehage 1 0-1 Mål: Gi barnet et grunnlag for god språkutvikling Fokus på: - tilfredsstille de primære behov
DetaljerManusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur
Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur 1 2 En gang skal det bli min tur (..å leke ordstafetten!) 3 Hei! Jeg heter Mito. Jeg er 8 år. Her er jeg på skolen min i Aii Song. 4 I dag
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011
ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende
DetaljerHandlingsplan for Siggerud område 2013-2014
Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Med utgangspunkt i intensjonen om handlingsplanen for barnehage, skole og SFO, har Siggerud gård barnehage, Siggerud barnehage og Siggerud skole og SFO valgt
DetaljerDe eldste i barnehagen
De eldste i barnehagen HØBB barnehager LIVSLANGT LÆRINGSPERSPEKTIV Det skal være sammenheng mellom barnehagens rammeplan og skolens læreplaner et livslangt læringsperspektiv. Rammeplanen for barnehagen
DetaljerNorsk med tegnstøtte (NMT) Kurskveld 1. Kurssted: Tønsberg rådhus Fagansvarlig: Ann Karin J. Grimholt KL
Norsk med tegnstøtte (NMT) Kurskveld 1. Kurssted: Tønsberg rådhus 26.02.18 Fagansvarlig: Ann Karin J. Grimholt KL. 15.30-19.00 ann.karin.grimholt@signo.no Det jeg hører, det glemmer jeg. Det jeg ser, det
DetaljerHva er Min norsk Smart Øving?
Hva er Min norsk Smart Øving? Min norsk Smart Øving er en adaptiv, digital læringsressurs som gir alle deltakerne et individuelt tilpasset opplæringsløp. Den gir også deg som lærer kontinuerlig innsikt
DetaljerEnkel beskrivelse av somali
Enkel beskrivelse av somali Både kunnskaper om andrespråksutvikling, om trekk ved elevers morsmål og om norsk språkstruktur er til god nytte i undervisningen. Slike kunnskaper gjør at læreren lettere forstår
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerEt kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale.
Kommunikasjonsmidler for elever med behov for ASK Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale. ARTIKKEL
DetaljerÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016
ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan
DetaljerÅrsplan for Trollebo 2015/2016
Årsplan for Trollebo 2015/2016 August: Det første møte Fokus: tilvenning og relasjoner Mål: Barna skal bli trygge og vant med sin nye hverdag For mange av dere er denne høsten en spennende tid da dere
DetaljerPlan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende
Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som
DetaljerÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, Faglærer: Kaia Bøen Jæger og Inger-Alice Breistein Mål
ÅSPLN I NOSK, 1. TINN, 20182019 Faglærer: Kaia øen Jæger og Ingerlice reistein ål untlig kommunikasjon Skriftlig komm. Språk, litteratur og kultur Tema/delmål Kartlegging S P T lytte, ta ordet etter tur
DetaljerSPRÅKLEK. De magiske ordene. Ellen Strand logoped MNLL Østlandske lærerstevne 2015
SPRÅKLEK De magiske ordene Ellen Strand logoped MNLL Østlandske lærerstevne 2015 SPRÅKLEK Hvorfor Språklek? Tidlig innsats Språklek som forebygging Mor- barn-undersøkelsen 2012 Språk er inngangen til å
DetaljerDen internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo
KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole
DetaljerOrdforklaringer. Eksempel på dette finnes nedenfor:
Ordforklaringer Alternativ kommunikasjon: Noen mennesker vil ha behov for kommunikasjonsformer som helt erstatter talen. Alle kommunikative signaler som er med på å erstatte manglende tale, inngår i begrepet
DetaljerEvaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015
Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø
DetaljerHvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?
Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, MAI 2013. Hei alle sammen! Mai måned har vært en spennende måned. Vi har gjort så mange kjekke ting og dagene fyker av gårde. Det nærmer seg sommer og vi har hatt noen nydelige
DetaljerHva er Min norsk ungdom Smart Øving?
Min norsk ungdom Smart Øving er i åpen utprøving. Dette betyr at produktet er gratis å bruke for lærere og elever ut skoleåret 2018 2019. Vi vil også gjerne ha dine tilbakemeldinger! Det vil kunne komme
DetaljerProgram undervisning K 2
Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål
Detaljer