Utviklet av Irene Johansson. Professor i fonetikk og pedagogikk Universitetet i Karlstad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utviklet av Irene Johansson. Professor i fonetikk og pedagogikk Universitetet i Karlstad"

Transkript

1 Karlstadmodellen

2 Utviklet av Irene Johansson Professor i fonetikk og pedagogikk Universitetet i Karlstad

3 Menneskerettigheter Barnekonvensjonen Salamanca -deklarasjonen (Salamancadeklarasjonen (1994) i UNESCO- regi, som legger til grunn at opplæringen skal være inkluderende). Barnehagelov Opplæringslov

4 Vi trenger språk for : Individets skyld - det er en menneskerett å kunne kommunisere. For samfunnets skyld - lik rett til deltagelse og påvirkning For demokratiets skyld Alle mennesker er unike Noen barn strever med å lære språk - da må vi gjøre en ekstra innsats.

5 Språkutvikling et livsprosjekt Nyansering fordyping og nyinnlæring Fødsel Forberedelser 15 år Kompetansebygging 5 år 1 år Legger grunnlaget for sin språkutvikling

6 Filosofi Karlstadmodellen er en tankemodell og ikke en metode. Den bygger på forsknings og utviklingsarbeid og erfaring med barn som har store innlærings og språkvansker. Den er praksisbasert, basert på vanlige barns språkutvikling, forsking og erfaring med barn med store kommunikasjons og språkvansker.

7 Livskvalitet er et overordnet målsetting Det godtas ikke at noen holdes utefor fellesskapet pga språkvansker Alle har rett til utvikling og kontroll av eget liv, selvstendighet og sosialt fellesskap Den bygger på et humanistisk menneskesyn der utvikling bygger på deles inn i tre grunntanker:

8 1) Likeverd er basert på ulikhet 2) Rettferdighet - der noen trenger mer hjelp og støtte for å oppnå det. 3) Solidaritet : vi er gjensidig avhengige av hverandre.

9 Empowerment Kunnskap til den som trenger det - når de trenger det. Kunnskap gir makt over eget liv Kunnskap styrker og myndiggjør familien til et barn med språkvansker for å kunne ta best mulig avgjørelser. Anerkjennelse av foreldrene og familien som ressurs

10 Språk er tråden mellom fortid og fremtid Det er ikke nok å lære ord grammatikk må også læres. Språket knytter menneskene sammen men. Kan også skape utenforskap.

11 Barnet i fokus Barnets egenaktivitet og initiativ vektlegges Barnet skal gjøre seg egne erfaringer Lek og motivasjon er sentrale elementer og drivkraft for videre utvikling Trening skal være lystbetont Språk og kommunikasjonsferdigheter utvikles som en integrert del av barnets totale utvikling

12 Barnet trenger en god tilpasning og balanse mellom indre forutsetninger og ytre stimulering fra miljøet rundt. Barnets forutsetninger interesser og behov er til en hver tid styrende for det tilbudet barnet får.

13 Hvorfor er språktrening viktig for barnet? Språk er en integrert del av barnets totale utvikling. Sosialt, kommunikativt. Emosjonelt, snakke om og bearbeide hendelser og følelser Intellektuelt, språket er et redskap for tanken.

14 Tre hjørnesteiner i treningen. Tidlig innsats (viktig å begynne uansett alder) Kontinuitet og repetisjon Regelmessig trening hver dag Hvert øvingsmoment gjentas Strukturert og systematisk trening tilpasset hvert enkelt barn. Rolig og avskjermete omgivelser Viktig med tydelig begynnelse og slutt Øvelsene skal være lystbetonte Gi rom for mye ros Treningen må ha overføringsverdi

15 Innhold i modellen 5 faser Performativ kommunikasjon Ordstadiet Enkel grammatikk Utbygd grammatikk Lese- og skriveprosessen

16 Læringstrappen Generalisering Nyinnlæring Forberedelse

17 Innhold, form og bruk Innhold -semantikk -kvaliteter -kvantiteter -rom -tid -årsak Form -fonologi -morfologi -syntaks Bruk - -pragmatikk -dialog språkhandling Bloom og Lahey

18 Innhold Kunnskap om: Selve budskapet, det som kommunikasjonen handler om. Kunnskap om ting og hendelser, ordforråd og begrepsoppfattelse, evne til å generaliser og abstrahere.

19 Form Det vi bruker for å gjøre språket synlig. Den måten vi fremfører budskapet på Tale : Språklyder og setningsbygging Skrift Tegnspråk / tegn til tale Bliss Pictogram eller lignende

20 Bruk Pragmatikk Vite hva en skal si Når en skal si det Hvordan man sier det Til hvem man sier det

21 Tale Tegn Språk Skrift Kommunikasjon

22 Bevisstgjøring på: Å se og følge barnets initiativ Bekrefte positivt barnets initiativ Benevne Ta tur Dele glede Markere begynnelse og slutt på en handlingssekvens Lede kommunikasjonen

23 Pedagogikken: Familiefokus samarbeid ansvarsfordeling felles interesse jobbe i nettverk rundt barnet Tydeliggjøring Hvem gjør hva - felles mål Klare rammer Konkretisering Visualisering Struktur Fysisk struktur, tydelige rammer Språklig struktur, oversikt forutsigbarhet

24 Struktur i språkopplæringen Forutsetning Forberedelse Nyinnlæring Generalisering Tilpasning Språktrenere er viktige voksne Språktrenere er Andre barn unge Og voksne som Barnet møter

25 Strategier Et skritt foran å vite hvor barnet befinner seg i sin utvikling Å vise barnet neste trinn i utviklingen i sin egen kommunikasjon

26 Regler i samspillet Min tur Du venter Din tur Jeg venter Tempo Rytme - pauser Uttrykksformer

27 Strategier Overflodsinformasjon å gi samme informasjon på ulike måter samtidig: Tale Gester Blikk Gjenstander

28 Det kompetente barnet Aktiv Kreativ Trener seg selv Styrer de voksne

29 Metoden ett skritt foran Språkutvikling = en prosess der man overskrider grenser

30 Den voksne som filter Tydeliggjør, legger til rette, tolker informasjon mellom barnet og omverdenen Hjelper barnet å forstå og å bli forstått

31 Den voksne som ledsager å gjør noe sammen, forbereder selvstendig handling Metoder: veiledning tilskuerrollen

32 Den voksne som energigiver Oppmuntre, støtte & møte barnet med respekt For å styrke barnets motivasjon til å lære mer hjelp til å lære seg selv

33 Voksne øver seg i å Samtale med barnet Legg vekt på betydning mer enn uttrykksform gi tilbakemelding som om for å skape meningsfull kontekst

34 Performativ kommunikasjon

35 Performativ kommunikasjon: Når barnet på en hensiktsmessig måte kan variere sine kommunikasjonsuttrykk for å oppnå bestemte mål. Kroppsbevegelser Arm og håndbevegelser Blikk og lyd

36 4 Grunnleggende kommunikative handlinger det 1. leveår jeg vil ha jeg bestemmer du og jeg se meg

37 På vei mot et språk. Øvingsområder: Lære å kjenne seg selv, kroppen sin og omgivelsene. Gjennom: Samspill - turtaking Blikk Lytting Motorikk Imitasjon lek

38 Lære å kjenne seg selv: Hvem er jeg? Hva vil jeg? Hvordan påvirker jeg? Kommunikasjon og samspill

39 Språklyd - fonologisk utvikling Fonologi er læren om språklyder Tidlig utvikling babling Rekkefølge i lydinnlæringen: Konsonanter Vokaler

40 Tidlig språkutvikling I : Ulik type gråt gny -lyd og smatte-lyder latter nasal lyd vokal lyd variasjon i tonehøyde påkaller oppmerksomhet med lyd. Svarer med lyd Kommunikativ utv: Speiler den voksnes mimikk søker blikkontakt holder blikkontakten bryter blikkontakten fokuserer på et lyspunkt og følger med blikket følger bevegelser med blikket snur hodet etter lyd ser lenge på eget speilbilde

41 Tidlig språkutvikling II: Lydutvikling: C- konsonant V = vokal Babler CV - korte og lange sekvenser Har minst 5 ulike vokallyder Har minst 7 ulike vokallyder Hermer etter andres lyd Reagerer på navnet sitt. Skiller mellom kjente og ukjente personer Viser forbauselse ved nye ting Lar blikket styres av andres peking mot person, bevegelse eller handling Signaliserer fortsett ved bevegelse Gir fra seg ting på oppfordring Protesterer Strekker seg mot når noen sier kom

42 Tidlig språkutvikling III Ord og setningsprosodi Lydmalende ord Protoord Kan på oppfordring vise: nese munn øye ( ca 10 mnd) person- Blikkveksling : formål Blikkveksling: person - formål - person Peker med blikk Peker med hånden Ønsker ting og aktiviteter Ønsker å være sammen med andre Liker å se i billedbok med voksne

43 Lær å kjenne verden med blikk Gjensidig blikk Delt blikk Styrende blikk

44 Blikket Opprette, opprettholde og avslutte en kommunikasjon. Følge barnets oppmerksomhet Felles oppmerksomhet / fokus Delt oppmerksomhet Person - objekt Trene to og to..

45 Lytte Det er vanlig at barn som har forstyrrelser i utviklingen i sin oppfatter, bearbeider og tolker hørselsinntrykk på en annen måte enn normalt. Det trengs en intensiv og kontinuerlig trening for å forbedre den auditive funksjonen. Barnet må kunne lytte og diskriminerer før de kan tale.

46 Imitasjon Barnets evne til imitasjon ligger til grunn for barnets kommunikative og språklige evner. ( Bates et al 1979) Må ha evne til å oppfatte et uttrykk og huske det i kortere eller lengre tid. Barnet speiler handlingen hos den voksne Når det ikke skjer kan vi hjelpe barnet ved å håndlede bevegelser. Gjerne i speil. Imitasjon av bevegelse Imitasjon av lyd

47 Turtaking Initiativ - pause - respons Overfortolke barnet og barnets initiativ.

48 Matching Legge like på like Først på barnet kunne matche to like konkreter Deretter konkret og bilde Deretter bilde på bilde.

49 ASK Alternativ og supplerende kommunikasjon Tegn Bilder Symboler Skrift Tydeliggjørende pedagogikk.

50 Systematisk oppbygging av språket. Fra enkeltord til to-ord Relasjonsord Handlingsord Objekt permanens ( når barnet vet at noe finnes selv om det ikke kan ses) Hvilke ord trenger barnet?

51 På vei mot et språk Nyinnlæring - maks min i to eller flere økter Generalisering - få kunnskapen ut i flest mulige situasjoner - i bh og hjemme hos onkel og farmor. De ti tusen gjentakelser..

52 Utfordringer Du må vite hvor barnet er.....for å vite hvor du skal.. Ha konkrete, tydelige, målbare, små mål. Tren en ting av gangen. Lag nye mål med en gang barnet mestrer i trening.

53 Ordutvikling Antall ord PLATÅSTADIUM O R D E S P L O S J O N

54 De små stegs pedagogikk: gjøre - vite - forstå Kontinuitet: gjentagelser / repetisjoner Rød tråd : Øvelsene bygger på hverandre, bygger på erfaring, videreføring av tidligere kunnskap Progresjon: Den voksen er alltid ett skritt foran, viser hvor barnet er på vei. Skape forutsetninger, kunnskaper og erfaringer Modell: de rundt barnet er gode språkmodeller

55 Ordstadiet

56 Den alder da 50% av barna sier disse ordene: Ord Alder i mnd Ord Alder i mnd mamma 12 nese 16 pappa 12 and 16 hadet 13 bil 16 hei 13 nøkkel 17 hund 14 opp 17 nei 15 kjeks 17 ball 15 aple 17 baby 15 ned 17 bok 16 øre 17 sko 16 ost 17 tisse 16 sokker 18 fugel 16 farfar 18 øye 16 farmor 18 ballong 16 lastebil 18 nattinatti 16 lue 18 flaske 16 katt 18 banan 16 fisk 18 juice 16 takk 18 mø 16 kake 16 bade 16 tittit 16

57 CDI formular for ordutvikling A. SJEKKLISTE OVER TEGN OG ORD KOMMUNIKATIV UTVIKLING Ord og fraser CDI DEL 1: TEGN OG ORD SOM BARN BRUKER Barn forstår mange flere ord enn de sier. Vi er spesielt interessert i de TEGN og de ORD barnet ditt gjør og sier. Vær grei og gå gjennom listen og marker de ordene og tegnene du har sett eller hørt at barnet ditt bruker. Marker ordet selv om barnet lager ufullstendige tegn eller uttaler et ord på en annen måte (eksempelvis sier raff i stedet for giraff eller sketti i stedet for spagetti ). Husk at dette er en katalog over de ordene som brukes av mange ulike barn. 3. KJØRETØY (virkelige eller leker) (14) forstå tegn tale forstå tegn tale forstå tegn tale barne)vogn sykkel motorsykkel bil fly traktor brannbil helikopter trehjulsykkel buss kjelke tog båt lastebil

58 Impressivt <-> ekspressivt språk. Det er lettere å forstå enn å uttrykke selv. Aktiv ordforråd -> X med 4 for å få det passive ordforrådet.

59 I den tidlige ordutviklingen knyttes ordene til: gjenstander personer hendelser som finnes i situasjonen.

60 Progresjon: Den voksen er alltid ett skritt foran, viser hvor barnet er på vei. Skaper forutsetninger, kunnskaper og erfaringer Modell: de rundt barnet er gode språkmodeller

61 Lytte For å forstå tale må barnet kunne lytte fonologisk. Dette er en læring som forutsetter at en gir barnet inntrykk og erfaringer via hørselen. Det er viktig å sjekke hørsel + auditiv persepsjon. I tillegg spiller oppmerksomhet og hukommelse inn på lyttingen.

62

63 Lytteøvelser Hensikt å diskriminere lydrekker Lytte til kontraster og betoning Materiell: Lyddokker Babba Bibbi Bobbo Dadda Diddi Doddo osv. Lydøvelser med to-stavelsesord

64 Lyd - dokker 1. Finne en dukke / figur som en kaller doddo 2. Bruke kontraster eks: doddo - dadda eller doddo - diddi 3. Lek med tre dukker samtidig 4. Lek med fire osv. jo flere jo vanskeligere.

65

66

67 Leker Felles opplevelse grunnlag for aktiv bruk av språket Kognitiv trening Samspill Speiler virkeligheten/late-som leker Rekkefølge/sekvenser Årsak/virkning Gjemme-leker Kategorisering

68

69 Gjemmelek 2 s 49 Denne leken er en forberedelse til borte - tilbake boka Barnet skal forstå tegnene før man bruker boka. ( trenger ikke gjøre dem selv) Bruker ordene: se borte hvor tilbake banan klokke fugl katt

70 Matching av konkreter og bilder Barnet skal matche en gjenstand med det bildet som forestiller gjenstanden ku hund høne gris katt sau hest and

71 Gjemmelek 2 Du trenger : banan, lekefugl, lekekatt, klokke, kjøkkenhåndkle. Dugjør Dusier Tegn selv+barnetshender Visbarnet enbananseenbanan se banan Gjembananen under duken Bananener borte borte banan Hvor er bananen hvor - banan Hjelpbanet åfine Sebananen se banan bananen bananener tilbake- banan

72 Ordforrådets ene klasse: f-ord F-ord kan kombineres med mange ulike x-ord der borte mer se ingen igjen den slutt tilbake nei en gang til Hva betyr f-ordene? Hvilke tegn velger vi?

73 Borte tilbake boka 1 Denne brukes ikke før barnet kan gjemmelek Fargelegg bildene Evt fargelegg sammen med barnet Barnet skal ha lekt gjemmeleken så mange ganger at han / hun innholdet i boka fra leken.

74 Sorteringslek 4: sortere underbegrep Kan gjerne gjøres i forbindelse med rydding. Til leken trenger du: esker, bokser eller poser. Bilde av dyr + leker. Merkes med den gjenstanden som hører hjemme der. Setter bilde av: hund, ku, katt, sau osv på ulike esker og sorterer etter rett bilde. Begynn med to ulike og øk etter hvert.

75 Like på like lek 2 s 76 TB / 58 BB Du trenger dobbelt av bildene og overlegg Barnet skal kunne matche like på like og kunne kommentere bildene. Barnet skal kunne tegne setningene: Jenta tegner jenta ler jenta gråter jenta bæsjer gutten tegner gutten ler gutten gråter gutten bæsjer damen tegner damen ler damen gråter damen bæsjer mannen tegner mannen ler mannen gråter mannen bæsjer Begynn med å bruke overlegg, der bare ett bilde er synlig om gangen. Når du ser at barnet greier ett overlegg samtidig som du viser to av de fire bildene, bytter du. Gjøres vanskelige ved å ta vekk overlegget.

76 Katteboka Fargelegg - gjerne sammen med barnet Lær en side om gangen Etter å ha gått gjennom alle sidene - lager du en bok Hver gang dere leser - skal dere lese fra perm til perm. På denne måten får barnet repetisjon og nyinnlæring.

77 Katteboka Side Vis med tegn: 1 katt gå 2 katt løpe 3 katt sitte 4 katt ligge 5 katt stå 6 katt vaske seg 7 katt hoppe 8 katt drikke melk 9 katt spise fisk

78 Prosodi Dæddæ DædÆ DÆdæ mamma banan hunden

79 Sang, rim og regler Trening av rytmen i språket Oppmerksomhet på sammenheng mellom rytme og bevegelse Oppmerksomhet på fingrene Tegntrening Bruk av stemme Fin avveksling Kan bidra til å skape ramme, struktur Materiell: Forslag til både sanger, rim og regler i aktivitetsboka

80 Perioder 1. Lytteøvelse 2. Imitasjon 3. Lek 4. Tegnperm 5. Bok 6. Sanger og regler Bruk esker for de ulike oppgavene. metoden) ( teach

81 Område Mål Ansvar Bruk esker for de ulike oppgavene. ( teach metoden) 1.Lytte Kunne lytte forskjell på bibbi babba - bobbo 2. Imitasjon Ettersi bibbi babba bobbo Kunne imitere tegnet for : 3. Lek Sorteringslek: Dyr: ku gris hest Bil - ball 4. Tegnperm Tegn for: ku, hest, gris, bil, ball, hei, hadet, spise, drikke Se, borte, tilbake, der 5. Bok Lese boka med tegn, følge fra begynnelse til slutt. Borte tilbake boka 6. Sanger og regler Med krøllet hale Hva sier den kua Bæ bæ lille lam Kjenne igjen melodien Kunne minst 5 tegn i hver sang.

82 Sanger og regler: Den første fingerreglen Du sier: Dere bruker hendene: Her kommer tommelen og rister ned plommen tommelen Slikkepott har den pekefinger Langemann tar den langfingeren Gullebrand flår den ringfingeren og lille Petter lillefingeren spillemann får den

83 Lytteøvelser Hensikt å diskriminere lydrekker Lytte til kontraster og betoning Materiell: Lyddokker Babba Bibbi Bobbo Dadda Diddi Doddo osv. Lydøvelser med to-stavelsesord

84 Imitasjon av lyder Hensikt å lokke frem lyder Kobler lyder med Hørsel Syn Taktil Motorikk Materiell: Forslag til bestemte aktiviteter for å frembringe lyd. Lyddokker og taktile bokstaver

85 Leker Felles opplevelse grunnlag for aktiv bruk av språket Kognitiv trening Samspill Speiler virkeligheten/late-som leker Rekkefølge/sekvenser Årsak/virkning Gjemme-leker Kategorisering

86 Sang, rim og regler Trening av rytmen i språket Oppmerksomhet på sammenheng mellom rytme og bevegelse Oppmerksomhet på fingrene Tegntrening Bruk av stemme Fin avveksling Kan bidra til å skape ramme, struktur Materiell: Forslag til både sanger, rim og regler i aktivitetsboka

87 Forslag til program fra bok 2 Sanger og regler: Den første fingerreglen Du sier: Dere bruker hendene: Her kommer tommelen og rister ned plommen tommelen Slikkepott har den pekefinger Langemann tar den langfingeren Gullebrand flår den ringfingeren og lille Petter spillemann får den lillefingeren

88 Enkel grammatikk

89 Når kan barnet gå over til bok 3: Enkel grammatikk? Når barnet aktivt bruker mellom ord/tegn, både substantiver og verb og har begynt å kombinere disse.

90 Nytt i enkel grammatikk: Strukturen Sette ord sammen til en setning Skriften introduseres Faste treningsøkter utvidelse av vokabular / begreper fortsetter

91 Utvikling av språk ulike stadier Stadie 1 1 ord om gangen opp til 75 ord Stadie ord i fraser ord Stadie 3 Bygger fraser + enkel setning

92 Stadie 4 Stadier forts Lærer grammatikk +setningsstruktur ord Stadie 5 Bruker setninger + fraser med flere grammatikalske endinger 2000 til 3000 Stadie 6 Bruker korrekt grammatikk og syntaks ord

93 Tidlige ord, eks Pronomen jeg der min din Spørreord hva Negasjon nei Pronomen meg mine du Adjektiv størrelser temperatur Negasjon ikke

94 Forts: Vanlig flertall s-ending Posisjon i på under Pronomen hun han dere vil Adjektiv farger distanse kvalitet Spørsmål ja/nei spørsmål hvor Konjunksjon og Negasjon vil ikke

95 Målsetting for enkel grammatikk Barnet skal oppfatte seg selv som en som har noe viktig å si Rette oppmerksomheten mot talen Kunne forstå og uttrykke enkle setninger Forstå forskjell mellom spørreordene: hva hvem hvor Kjenne enkle preposisjoner Be om ting beskrive og kommenterer Starte og slutte en samtale Begynne med på liksom lek

96 Forberedelse til ordkort

97 Kategorisering av ord: Enkel grammatikk» SUBSTANTIV» Ord som betegner den/ det som er opphav til en handling» Ord som betegner det som påvirkes av handlingen.» VERB Ord som beskriver en handling

98 Et eksempel; Treordssetning Regelen den/det som er opphav til en handling, står foran handlingen, som står foran den /det som påvirkes av handlingen

99 Setningsplate

100 Ordsparebøsse Lære nye begreper Lære at ulikebegreper hører sammen Lære at begreper kan brukes på ulike måter i skrift, tegn og tale

101

102 Grammatikk - 4 grammatiske regler

103 UTBYGD GRAMMATIKK

104 Utbygd grammatikk leksikon semantikk syntaks morfologi prosodi uttale pseudoskrift pragmatikk bevissthet

105 Setninger fargekoder på ordklasser Substantiv verb adjektiv preposisjoner pronomen adverb konjunksjon tallord,artikkel, interjeksjon

106 Kvaliteter Stor - liten grønn - rød myk - hard

107 kvaliteter Menneske barn voksen gutt jente mann dame han hun han hun

108 Språket er som et spill -Språkspill Språket styres av regler Ulike grupper i samfunnet har ulike regler i språkspillet Barna må lære spillet i sine grupper For å lære reglene i et spill, må det spilles mange ganger, med ulike personer og ulike situasjoner. En spiller er aktiv om gangen Oppmerksomhet mot den som er aktiv Lytte, se og bearbeide informasjon Rollebytte *Hver sin tur Forventes det et svar? Forventes det å spille inn nytt moment?

109 Brudd i kommunikasjonen Øve seg for å komme inn i kommunikasjonen igjen. Spørre en gang til Få inn et nytt moment / ny informasjon Vente Likeverdig samtalepartnere med ulike kompetanse i språk. Jevnbyrdige? Den voksne tar ansvar for å komme videre

110 Handlinger i språkspillet Be om Skryte av Hilse. Planlegge Repetere. Beskrive. Undre. Fornekte. Svare Spørre.

111 Ulike sener for ulike språkspill Tannlegen Butikken På bussen På lekeplassen I dyreparken På stranda I skogen

112

113 Nøkkelbegrep / substantiv Nøkkelbegrep / adjektiv: Disse sangene synger vi: Slik snakker jeg til barnet: Tema / sted Slik snakker barna til hverandre: Nøkkelbegrep / verb: Nøkkelbegrep / adverb Disse rim og reglene bruker vi:

114 Spørre setning Q+V Hvem kommer? Q+V+S Hvem har dukken? Hva heter jenten Hva er i glasset? Hvorfor gråter babyen? Hva gjør onkel? Når kommer mamma? Q+V+S+V Hvor skal pappa dra? Q+pron+S+V+pron Hvem sin dukke er dette? Q+V+Neg+S Hvorfor gråter ikke babyen? Negativ setning Neg+S S+V+neg S+V+neg+V+S Ikke mamma Maja vil ikke Katten vil ikke ha fisk Sammensatte setninger ( og) Underordnet setning Katten løper og hunden hopper Katten løper, men hunden hopper Katten løper mens hunden hopper Katten springer fordi hunden hopper Relativ bisetning Passiv setning Verken katten eller hunden hopper Katten som er svart, hopper Katten jages av hunden

115 Planlegge språkspillet Finn rette scene : I butikken / På lekeplassen /.. Mål : Finne ut hvilke ord barnet trenger - huske, vippe,sandkasse, Lage setninger Sjekkliste (kryss av) Eleven kan begrepene Eleven har lært seg å forstå, si eller bruke tegn for de nye ordene. Eleven har trent grammatisk struktur Eleven har skrevet en mening eller en frase, skapt en helhet. ( legge tomme ordkort med rett farge) Eleven har lest, tolket det som er skrevet. Eleven kan skape scener på kulissen ved bruk av papirdukker. Eleven kan kommentere det som skjer på scenen.

116 Velge Rød tråd Samtaleemnet Uttømme tema Utvide tema

117 Uttømme samtaleemnet: Mange kommentarer om samme emnet - Her er en bil Bilen er grønn Bilen kan kjøre fort Mannen kjører bilen Bilen har hjul Bilen har 4 hjul.

118 Å snakke sammen : Å skape mening sammen Forutsetter en type forankring Faktorer i situasjonen Felles forkunnskaper eller bakgrunnskunnskaper

119 Fonologi Lydene i språket vårt Lytting kommer alltid først Et fonem et abstrakt begrep og ikke det samme som en bestem lyd Et fonem kan uttales på ulike måter i ulike språk og ulike dialekter.

120 bal dal gal tal kal sal sjal hal val mal Minimale par ris res rys røs rus ros ras rås

121 Fonologisk struktur Lydfokus Materiell Metodikk Prosodi Ordnivå Stavelsesnivå Fonemnivå

122 Ritual Lytte oppmerksomhet orientering diskriminering kjenne igjen og identifisere Tale imitasjon elicitasjon (erkjenne/ kjenne) kontroll

123 Prosodi Strekker seg over mer en en lyd Trykk Tone Lengde Rytme i språket Ord-prosodi: hvor lange eller korte stavelsene i et ord skal være, på hvilken stavelse betoningen skal ligge og hvilke intonasjon som ordet skal ha.

124 Håndalfabetet

125 Grammatikk - endelser Bokstaver siste del av ordet: gutt - en- ene- ens hus -et - ene -ets jente - n - ene - ens

126 Pedagogiske prinsipper De små stegs pedagogikk: Hjelpe barnet til motivasjon og indre tilfredstillelse. Bryte ned de språklige innlæringsoppgavene små nok steg. Barnet må kunne med noe hjelp gå over i et nytt steg. ( trinn) Ikke vær for lenge på ett steg. ( trinn) Alle steg er bygd opp til en helhet

127 Individualisering: Alt på tilpasses det enkelte barn, også oppgavens art. Oppgavene kan være større for noen typer og mindre for andre. Barnet trenger en Coach som følger han / henne nøye. Coachens oppgaver er å være oppdatert på barnets aktuelle kompetanse innenfor de ulike språklige områdene og lose videre til neste kompetanseområde. Det er viktig å hele tiden gi nye tilpassete utfordringer til barnet. Ikke bare la barnet gjøre det de kan.

128 Tydeliggjørende pedagogikk: Språk er et abstrakt fenomen og språkutvikling innebærer blant annet å tilegne seg abstrakte begreper, enheter og regler og system. Dette kan være store utfordringer for mange barn. Det blir viktig å prøve gjøre det som er abstrakt mer konkret. Farger og former er forsøk på å gjøre abstrakte systemer mer konkret. AKK ( TAKK / ASK) som bilder, symboler og tegn brukes også for å konkretisere.

129 Tegn og skrift som TAKK / ASK ASK - Alternativ og Supplerende Kommunikasjon TAKK - Tegn som Alternativ og Supplerende Kommunikasjon. Om det er mistanke eller klare tegn på at en person kommet til å å eller har vansker med det talte språk, er det god grunn til å bruke ASK. Der er viktig å finne ut hvilken type ASK som passer til det enkelte barn. Viktig også å tenke skrift/ ordbilder som ASK

130 Bøker Bøker er et utmerket materiell å bruke til språktrening. Man kan både ha det koselig sammen og trene samtidig. Boken kan brukes på mange ulike måter og fokus kan varieres.

131 Pelles ting Mål : 1) lære aktuelle begrep i materiellet 2) Refleksjon 3) Setningsstruktur 4) Pseudolesing Sjekkliste : eleven kan de viktige begrepene i materiellet Eleven har lært seg å forstå, si eller tegn på nye ord. Og ta disse i bruk Eleven har tren seg på å tenke og reflektere rundt innholdet i materiellet

132 Setningsbygning Fargekode Pelle har sykkel og fotoalbum Pelle har munnspill og bok Pelle har bamse og ballong Pelle har hest og bil Pelle har kølle og ball

133 Les Lett

134 Hvorfor lese og skrive? Viktige språklige handlinger Identitet Læring Kommunikasjon Kulturbærer

135 Fra talespråk til skriftspråk Lesing og skriving er en ny måte å bruke språket på Talespråket er artikulatorisk og oppfattes auditivt Skriftspråket er grafisk og oppfattes visuelt Skriftspråket er kulturskapt og miljøpåvirkelig Ferdighetene utvikles gjennom egenaktivitet Tale+skrift=sant!

136

samspill Alder 2-3 år Alder 3-4 år Alder 4-5 år Hole kommune språkprosjekt

samspill Alder 2-3 år Alder 3-4 år Alder 4-5 år Hole kommune språkprosjekt samspill Viser barnet interesse for å leke sammen med andre? Ønsker barnet å hjelpe til med ulike gjøremål? Tar barnet initiativ til positiv kontakt med andre? Kan barnet følge regler i lek som blir ledet

Detaljer

Kommunikasjon - AKK. 2 åringen min sier mamma, men snakker ikke mer enn det. Hvordan kan jeg hjelpe henne å komme i gang?

Kommunikasjon - AKK. 2 åringen min sier mamma, men snakker ikke mer enn det. Hvordan kan jeg hjelpe henne å komme i gang? Av Logoped Elvira Ashby fra Hatten Forlag/Hatten Education. Kommunikasjon - AKK Hjelp barnet å komme i gang. 2 åringen min sier mamma, men snakker ikke mer enn det. Hvordan kan jeg hjelpe henne å komme

Detaljer

Hva er å kommunisere?

Hva er å kommunisere? communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.

Detaljer

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Praktiske øvelser Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret, Vestfold, Norge En spire til kommunikasjon 2008 Forventninger til work

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens

Detaljer

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler

Detaljer

Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart

Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart Forberedelse i barnehagen og samarbeid med skolen for å få til kontinuerlig og god skolestart og læring. Landskonferansen om Down

Detaljer

SPRÅKPLAN HATTFJELLDAL KOMMUNE DEL 1: BARNEHAGEN MÅL I RAMMEPLANEN MÅL- GRUPPE DELMÅL TILTAK KJENNETEGN PÅ LÆRING

SPRÅKPLAN HATTFJELLDAL KOMMUNE DEL 1: BARNEHAGEN MÅL I RAMMEPLANEN MÅL- GRUPPE DELMÅL TILTAK KJENNETEGN PÅ LÆRING SPRÅKPLAN HATTFJELLDAL KOMMUNE DEL 1: BARNEHAGEN MÅL I Lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne. 7 12 mnd. Barnet skal kunne: Gi respons på eget navn, lytte til og imitere

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Drå pen

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Drå pen Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Drå pen Innledning: Da er Februar måned og det har vert en kjekk måned her på Dråpen. Den som jobber på Dråpen nå er: Lisbeth 100% Ped.leder,Jannicke N 100% Kistine

Detaljer

H E F T E F O R K U R S D E L T A K E R

H E F T E F O R K U R S D E L T A K E R HEFTE FOR K U R S D E LTA K E R Navn:... 2 ETT SKRITT har vokst fram som en tanke hos Irene Johansson innenfor rammen av Karlstadmodellen gjennom mange år. Hatten Forlag og Irene Johansson søkte midler

Detaljer

Lytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper.

Lytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper. PLAN FOR SPRÅKARBEIDET I RØSSLYNGVEIEN BARNEHAGE Språket er verktøyet for tankene våre, det er grunnlaget for vår sosiale og emosjonelle utvikling. Språket er redskapet vi trenger for å lære å lese og

Detaljer

Liste over trinn i opplæring

Liste over trinn i opplæring Liste over trinn i opplæring Progresjonslinjer for trening med autistiske og psykisk utviklingshemmede barn. Utarbeidet av Maurice, C. 1996, bearbeidet til norsk av IAA, 2001 Listen må individuelt tilpasses

Detaljer

Tidlige opplæringsprogrammer

Tidlige opplæringsprogrammer Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Læreplan i norsk - kompetansemål

Læreplan i norsk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 1. TRINN Årstimetallet i faget: 285 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, NOVEMBER 2012 Hei alle sammen! Vi takker for enda en måned sammen med barna deres. Det har vært en fin måned og vår første måned med full barnegruppe. Det har på noen områder

Detaljer

ISBN 82-7052-063-2 BOK

ISBN 82-7052-063-2 BOK BARNAS TEGN-ORDBOK, bind 1 Ideen til å lage Barnas Tegnordbok fikk jeg for seks-sju år siden. Som nyutdannet audiopedagog/reiselærer i Bodø, skulle jeg begynne å lære nærmiljøet rundt døve småbarn tegnspråk.

Detaljer

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Årsplan for Trollebo 2016/2017 Årsplan for Trollebo 2016/2017 Hei alle sammen Denne høsten så blir vi 9 barn og 3 voksne på Trollebo og det gleder vi oss til. Når man er færre barn på avdelingen så får vi mer tid til det enkelte barn

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter

Detaljer

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon Pivotal Respons Treatment Opplæring i begynnende kommunikasjon Hva vi skal snakke om Hvordan vi kan bruke PRT 1l å lære barn med au1sme sine første ord og setninger Teknikker og 1lre;elegging i PRT Poengene

Detaljer

Språkplan for. Stella Maris Kultur. barnehage

Språkplan for. Stella Maris Kultur. barnehage Språkplan for Stella Maris Kultur barnehage Innhold Innledning... 2 Bruk av språk i alle hverdagssituasjoner gjennom hele barnehagedagen.... 3 Barneintervju... 3 Filosofiske samtaler... 5 Barnehagens rom,

Detaljer

Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter

Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon og språkmiljø Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon Kommunikasjon: fra latinske COMMUNICARE - å gjøre felles Forutsetter felles oppmerksomhet Oppmerksomhet

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

finnborg.scheving@statped.no

finnborg.scheving@statped.no finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen

Detaljer

Plan for. språkstimulering og. lese- og skrivestimulering. ved. Leksdal barnehage og. Forbregd-Lein barnehage

Plan for. språkstimulering og. lese- og skrivestimulering. ved. Leksdal barnehage og. Forbregd-Lein barnehage Plan for språkstimulering og lese- og skrivestimulering ved Leksdal barnehage og Forbregd-Lein barnehage 1 0-1 Mål: Gi barnet et grunnlag for god språkutvikling Fokus på: - tilfredsstille de primære behov

Detaljer

SPRÅKPLAN FOR MYRA BARNEHAGE

SPRÅKPLAN FOR MYRA BARNEHAGE SPRÅKPLAN FOR MYRA BARNEHAGE Å UTVIKLE ET SPRÅK ER NOE AV DET MEST BETYDNINGSFULLE SOM SKJER I ET BARNS LIV. SPRÅKET GIR IKKE BARE IDENTITET OG TILHØRIGHET TIL ET FELLESSKAP. VED HJELP AV SPRÅKET LÆRER

Detaljer

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne: Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også

Detaljer

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),

Detaljer

Langsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C

Langsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C Langsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C Marita Handeland 28. februar 2010 Innhold 1 Innledning 1 1.1 Samtaleutskrifter......................... 1 2 Samtale med barn 1 3 Dialogferdigheter 2 3.1 Innføringsreplikker........................

Detaljer

Struktur betyr: Forutsigbarhet Oversikt Trygghet Konsentrasjon. SPRÅKLEK Betydningen av struktur

Struktur betyr: Forutsigbarhet Oversikt Trygghet Konsentrasjon. SPRÅKLEK Betydningen av struktur Struktur betyr: Forutsigbarhet Oversikt Trygghet Konsentrasjon SPRÅKLEK Betydningen av struktur Struktur betyr: Forbered deg SPRÅKLEK Betydningen av struktur Slik kan du lettere ta spontane innspill og

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING I BARNEHAGEN Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt Vi bruker

Detaljer

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. I OLE OG EVA LESER er rekkefølgen av bokstavene først og fremst bestemt av bokstavens bindingsvillighet. O, L og E er lettere å få til å henge sammen med

Detaljer

Guri Gris. LESEVERKSTEDET Damm forlag. Oversatt til Bliss symbolspråk. Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag

Guri Gris. LESEVERKSTEDET Damm forlag. Oversatt til Bliss symbolspråk. Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Guri Gris Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

MÅNEDSBREV DESEMBER OG JANUAR

MÅNEDSBREV DESEMBER OG JANUAR MÅNEDSBREV DESEMBER OG JANUAR PROSJEKTARBEID Rammeplan 2.4 sosial kompetanse: "Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige opplevelser. "Barnehagen skal arbeide kontinuerlige med å støtte

Detaljer

GAN Aschehougs Barnehagekveld 12.05.14 v/ Helle Ibsen, Språksenter for barnehagene i Bærum

GAN Aschehougs Barnehagekveld 12.05.14 v/ Helle Ibsen, Språksenter for barnehagene i Bærum GAN Aschehougs Barnehagekveld 12.05.14 v/ Helle Ibsen, Språksenter for barnehagene i Bærum Lille Ole spurte en av de voksne i barnehagen: - «Hvorfor hadde Askeladden med seg strykejern ut i skogen?» Den

Detaljer

Ordforklaringer. Eksempel på dette finnes nedenfor:

Ordforklaringer. Eksempel på dette finnes nedenfor: Ordforklaringer Alternativ kommunikasjon: Noen mennesker vil ha behov for kommunikasjonsformer som helt erstatter talen. Alle kommunikative signaler som er med på å erstatte manglende tale, inngår i begrepet

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale.

Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale. Kommunikasjonsmidler for elever med behov for ASK Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale. ARTIKKEL

Detaljer

TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING

TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TILTAKSPLAN FOR BARNEHAGENE I MIDT TROMS 2012-2016 Region Midt-Troms 12.04.2012 Språk Hovedområde Kjennetegn Tiltak Hvilke tiltak velger barnehagen for dette innsatsområdet?

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

for minoritetsspråklige elever Oppgaver

for minoritetsspråklige elever Oppgaver Astrid Brennhagen for minoritetsspråklige elever Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085 Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no Internett:

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34 UKE 39 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

Kom i gang veiledning

Kom i gang veiledning Brukerveiledning Kom i gang veiledning PCS kommunikasjonstavle Art.nr 461333 Rev A NO 2 Innhold 1. PCS kommunikasjonstavle... 5 2. Beskrivelse av sidene i PCS kommunikasjonstavle... 6 Tavle: beskrivelse

Detaljer

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Med utgangspunkt i intensjonen om handlingsplanen for barnehage, skole og SFO, har Siggerud gård barnehage, Siggerud barnehage og Siggerud skole og SFO valgt

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Foreldrestøtte i leseutviklingen

Foreldrestøtte i leseutviklingen Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen

Detaljer

Satsningsområde høsten Antall, rom og form Maurtua Barnehage, avdeling Knøttene Geitekillingen som kunne telle til ti

Satsningsområde høsten Antall, rom og form Maurtua Barnehage, avdeling Knøttene Geitekillingen som kunne telle til ti Satsningsområde høsten 2016-09-12 Antall, rom og form Maurtua Barnehage, avdeling Knøttene Geitekillingen som kunne telle til ti Geitekillingen som kunne telle til ti et telleeventyr av Alf Prøysen. Hovedsatsningsområde

Detaljer

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER, 2016. Hei alle sammen, og tusen takk for en travel, men samtidig veldig flott måned hvor vi har blitt bedre kjent med våre nye barn, delt erfaringer og utforsket

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE JANUAR 2012 Hei alle sammen! Vi har lagt bort julesangene og har pakket vekk julepynten og vi har tatt fatt på den første halvdelen av dette året. Noen av barna hadde blitt

Detaljer

HALVÅRSPLAN VÅREN 2012, ISFJORDEN SKOLE

HALVÅRSPLAN VÅREN 2012, ISFJORDEN SKOLE Trinn: 2. Piode: Vår, 2012 FAG: Norsk HALVÅRSPLAN VÅREN 2012, ISFJORDEN SKOLE Område Muntlige tekst Skriftlige tekst Sammensatte tekst Språk og kultur Kompetansemål Muntlige tekst Mål for opplæringen at

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER 2014. Hei alle sammen og tusen takk for en lærerik og spennende måned sammen med barna deres. Det er en utrolig fin barnegruppe som har gjort mye kjekt sammen,

Detaljer

Evaluering av årsplanen til Salutten

Evaluering av årsplanen til Salutten Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så

Detaljer

Siste år i barnehagen

Siste år i barnehagen Siste år i barnehagen Fra barna begynner i barnehagen har vi som mål at de skal stå best mulig rustet til å møte skolehverdagen og mestre livet ellers på en god måte. Vi tenker derfor at forberedelse til

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Ideer og erfaringer fra samarbeid mellom barnehage og skole i Trondheim kommune.

Ideer og erfaringer fra samarbeid mellom barnehage og skole i Trondheim kommune. Ideer og erfaringer fra samarbeid mellom barnehage og skole i Trondheim kommune. Erik Amundsen, Renate Gåsvik, prosjektledere Språkløftet og Utviklingsprosjektet i Trondheim kommune. Foto: Carl-Erik Eriksson

Detaljer

Ask barnehage Månedsbrev for avdeling Virvel.. Februar måned 2016

Ask barnehage Månedsbrev for avdeling Virvel.. Februar måned 2016 Ask barnehage Månedsbrev for avdeling Virvel.. Februar måned 2016 Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid

Detaljer

Årsplan for gul og grønn gruppe

Årsplan for gul og grønn gruppe Årsplan for gul og grønn gruppe 7 barn på grønn gruppe. 2 jenter og 5 gutter 3 barn på gul gruppe. 1 jente og 2 gutter. Hverdagen vår vil bestå av fast dagsrytme og rutiner. Mandager er temadag. For at

Detaljer

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Med for alle Innhold Vår visjon... 3 Barnehagens pedagogiske grunnsyn... 4 Barns medvirkning:... 4 Fagområdene... 5 Satsningsområdet:... 6 Språklig utvikling:...

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

SPRÅKLEK. De magiske ordene. Ellen Strand logoped MNLL Østlandske lærerstevne 2015

SPRÅKLEK. De magiske ordene. Ellen Strand logoped MNLL Østlandske lærerstevne 2015 SPRÅKLEK De magiske ordene Ellen Strand logoped MNLL Østlandske lærerstevne 2015 SPRÅKLEK Hvorfor Språklek? Tidlig innsats Språklek som forebygging Mor- barn-undersøkelsen 2012 Språk er inngangen til å

Detaljer

Program undervisning K 2

Program undervisning K 2 Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» Faglærer: Anette Heggem, Mona Haukås Olsen Vi jobber mot disse målene gjennom hele skoleåret. De ulike

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

SPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole

SPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole SPRÅKVERKSTED på Hagaløkka skole Språkverkstedet er en strukturert begrepslæringsmodell for barn og unge med ulike språkvansker. Modellen ble utprøvd i flere barnehager og skoler i Sør-Trøndelag i 2008/2009,

Detaljer

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe

Detaljer

Afasi og demens. Inger Moen Februar, 2009. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Afasi og demens. Inger Moen Februar, 2009. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Afasi og demens Inger Moen Februar, 2009 Hovedtrekk ved afasi Redusert evne til å forstå og til å produsere språk, i en eller flere modaliteter Resultat av fokal hjerneskade i den dominante hemisfære Språkevnen

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT Base 2 "Liten jeg, langt ifra!""

PROSJEKTRAPPORT Base 2 Liten jeg, langt ifra! PROSJEKTRAPPORT Base 2 "Liten jeg, langt ifra!"" INNHOLD Prosjektrapport Base 2 Side Mål 1 Organisering og rammer 1 Beskrivelse og gjennomføring 2-3 Erfaringer fra prosjektet 4 1 PROSJEKTRAPPORT BASE 2

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Iforrige nummer fokuserte. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 6: Samtalestrategier III

Iforrige nummer fokuserte. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 6: Samtalestrategier III SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 6: Samtalestrategier III Praktiske råd om det å snakke sammen I denne spalten tar vi for oss hvordan vi best mulig kan legge til rette for at personer med afasi kan

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK:

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK: Vår-nytt fra Stjerna Endelig er våren her! Mai står foran oss og nå er det bare å se etter de første vårtegnene. Snøen smelter bort og fram kommer deilig sand og jord. Små fingre uten store votter som

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR NOVEMBER

MÅNEDSBREV FOR NOVEMBER MORGENGRY POSTEN! Nr.3.November 2011. MÅNEDSBREV FOR NOVEMBER Så kjekt at dere har klart å finne månedsbrev og månedsplan på hjemmesiden vår. Fremover blir månedsbrev og månedsplaner lagt ut på hjemmesidene

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, MAI 2013. Hei alle sammen! Mai måned har vært en spennende måned. Vi har gjort så mange kjekke ting og dagene fyker av gårde. Det nærmer seg sommer og vi har hatt noen nydelige

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Januar GOD MORGEN SANG. Hvilken dag er det i dag? Hode skulder kne og tå. Hode skulder mage lår, rumpa går. Bæ bæ lille lam

Januar GOD MORGEN SANG. Hvilken dag er det i dag? Hode skulder kne og tå. Hode skulder mage lår, rumpa går. Bæ bæ lille lam Her er en samling sanger vi bruker under samlingsstund og i løpet av dagen i barnehagen. Godt og ha tekster så man kan lære dem både hjemme og i barnehagen. Januar Jeg heter Januar Og jeg er svært til

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan

Detaljer

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART 1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud

Detaljer

PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme

PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme Erfaringer fra prosjektarbeid ved knutepunkt for autisme og alternativ kommunikasjon Kari Engan Laberg, Arne

Detaljer

Bedre språk i Trondheim kommune.

Bedre språk i Trondheim kommune. Bedre språk i Trondheim kommune. Erik Amundsen og Renate Gåsvik, prosjektledere Språkløftet og Utviklingsprosjektet i Trondheim kommune. Foto: Carl-Erik Eriksson Bakgrunn for deltakelse i prosjektet,

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2014/2015 Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former S P T M B lytte, ta ordet etter tur og gi respons

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer