Utviklet av Irene Johansson. Professor i fonetikk og pedagogikk Universitetet i Karlstad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utviklet av Irene Johansson. Professor i fonetikk og pedagogikk Universitetet i Karlstad"

Transkript

1 Karlstadmodellen

2 Utviklet av Irene Johansson Professor i fonetikk og pedagogikk Universitetet i Karlstad

3 Menneskerettigheter Barnekonvensjonen Salamanca -deklarasjonen (Salamancadeklarasjonen (1994) i UNESCO- regi, som legger til grunn at opplæringen skal være inkluderende). Barnehagelov Opplæringslov

4 Vi trenger språk for : Individets skyld - det er en menneskerett å kunne kommunisere. For samfunnets skyld - lik rett til deltagelse og påvirkning For demokratiets skyld Alle mennesker er unike Noen barn strever med å lære språk - da må vi gjøre en ekstra innsats.

5 Språkutvikling et livsprosjekt Nyansering fordyping og nyinnlæring Fødsel Forberedelser 15 år Kompetansebygging 5 år 1 år Legger grunnlaget for sin språkutvikling

6 Filosofi Karlstadmodellen er en tankemodell og ikke en metode. Den bygger på forsknings og utviklingsarbeid og erfaring med barn som har store innlærings og språkvansker. Den er praksisbasert, basert på vanlige barns språkutvikling, forsking og erfaring med barn med store kommunikasjons og språkvansker.

7 Livskvalitet er et overordnet målsetting Det godtas ikke at noen holdes utefor fellesskapet pga språkvansker Alle har rett til utvikling og kontroll av eget liv, selvstendighet og sosialt fellesskap Den bygger på et humanistisk menneskesyn der utvikling bygger på deles inn i tre grunntanker:

8 1) Likeverd er basert på ulikhet 2) Rettferdighet - der noen trenger mer hjelp og støtte for å oppnå det. 3) Solidaritet : vi er gjensidig avhengige av hverandre.

9 Empowerment Kunnskap til den som trenger det - når de trenger det. Kunnskap gir makt over eget liv Kunnskap styrker og myndiggjør familien til et barn med språkvansker for å kunne ta best mulig avgjørelser. Anerkjennelse av foreldrene og familien som ressurs

10 Språk er tråden mellom fortid og fremtid Det er ikke nok å lære ord grammatikk må også læres. Språket knytter menneskene sammen men. Kan også skape utenforskap.

11 Barnet i fokus Barnets egenaktivitet og initiativ vektlegges Barnet skal gjøre seg egne erfaringer Lek og motivasjon er sentrale elementer og drivkraft for videre utvikling Trening skal være lystbetont Språk og kommunikasjonsferdigheter utvikles som en integrert del av barnets totale utvikling

12 Barnet trenger en god tilpasning og balanse mellom indre forutsetninger og ytre stimulering fra miljøet rundt. Barnets forutsetninger interesser og behov er til en hver tid styrende for det tilbudet barnet får.

13 Hvorfor er språktrening viktig for barnet? Språk er en integrert del av barnets totale utvikling. Sosialt, kommunikativt. Emosjonelt, snakke om og bearbeide hendelser og følelser Intellektuelt, språket er et redskap for tanken.

14 Tre hjørnesteiner i treningen. Tidlig innsats (viktig å begynne uansett alder) Kontinuitet og repetisjon Regelmessig trening hver dag Hvert øvingsmoment gjentas Strukturert og systematisk trening tilpasset hvert enkelt barn. Rolig og avskjermete omgivelser Viktig med tydelig begynnelse og slutt Øvelsene skal være lystbetonte Gi rom for mye ros Treningen må ha overføringsverdi

15 Innhold i modellen 5 faser Performativ kommunikasjon Ordstadiet Enkel grammatikk Utbygd grammatikk Lese- og skriveprosessen

16 Læringstrappen Generalisering Nyinnlæring Forberedelse

17 Innhold, form og bruk Innhold -semantikk -kvaliteter -kvantiteter -rom -tid -årsak Form -fonologi -morfologi -syntaks Bruk - -pragmatikk -dialog språkhandling Bloom og Lahey

18 Innhold Kunnskap om: Selve budskapet, det som kommunikasjonen handler om. Kunnskap om ting og hendelser, ordforråd og begrepsoppfattelse, evne til å generaliser og abstrahere.

19 Form Det vi bruker for å gjøre språket synlig. Den måten vi fremfører budskapet på Tale : Språklyder og setningsbygging Skrift Tegnspråk / tegn til tale Bliss Pictogram eller lignende

20 Bruk Pragmatikk Vite hva en skal si Når en skal si det Hvordan man sier det Til hvem man sier det

21 Tale Tegn Språk Skrift Kommunikasjon

22 Bevisstgjøring på: Å se og følge barnets initiativ Bekrefte positivt barnets initiativ Benevne Ta tur Dele glede Markere begynnelse og slutt på en handlingssekvens Lede kommunikasjonen

23 Pedagogikken: Familiefokus samarbeid ansvarsfordeling felles interesse jobbe i nettverk rundt barnet Tydeliggjøring Hvem gjør hva - felles mål Klare rammer Konkretisering Visualisering Struktur Fysisk struktur, tydelige rammer Språklig struktur, oversikt forutsigbarhet

24 Struktur i språkopplæringen Forutsetning Forberedelse Nyinnlæring Generalisering Tilpasning Språktrenere er viktige voksne Språktrenere er Andre barn unge Og voksne som Barnet møter

25 Strategier Et skritt foran å vite hvor barnet befinner seg i sin utvikling Å vise barnet neste trinn i utviklingen i sin egen kommunikasjon

26 Regler i samspillet Min tur Du venter Din tur Jeg venter Tempo Rytme - pauser Uttrykksformer

27 Strategier Overflodsinformasjon å gi samme informasjon på ulike måter samtidig: Tale Gester Blikk Gjenstander

28 Det kompetente barnet Aktiv Kreativ Trener seg selv Styrer de voksne

29 Metoden ett skritt foran Språkutvikling = en prosess der man overskrider grenser

30 Den voksne som filter Tydeliggjør, legger til rette, tolker informasjon mellom barnet og omverdenen Hjelper barnet å forstå og å bli forstått

31 Den voksne som ledsager å gjør noe sammen, forbereder selvstendig handling Metoder: veiledning tilskuerrollen

32 Den voksne som energigiver Oppmuntre, støtte & møte barnet med respekt For å styrke barnets motivasjon til å lære mer hjelp til å lære seg selv

33 Voksne øver seg i å Samtale med barnet Legg vekt på betydning mer enn uttrykksform gi tilbakemelding som om for å skape meningsfull kontekst

34 Performativ kommunikasjon

35 Performativ kommunikasjon: Når barnet på en hensiktsmessig måte kan variere sine kommunikasjonsuttrykk for å oppnå bestemte mål. Kroppsbevegelser Arm og håndbevegelser Blikk og lyd

36 4 Grunnleggende kommunikative handlinger det 1. leveår jeg vil ha jeg bestemmer du og jeg se meg

37 På vei mot et språk. Øvingsområder: Lære å kjenne seg selv, kroppen sin og omgivelsene. Gjennom: Samspill - turtaking Blikk Lytting Motorikk Imitasjon lek

38 Lære å kjenne seg selv: Hvem er jeg? Hva vil jeg? Hvordan påvirker jeg? Kommunikasjon og samspill

39 Språklyd - fonologisk utvikling Fonologi er læren om språklyder Tidlig utvikling babling Rekkefølge i lydinnlæringen: Konsonanter Vokaler

40 Tidlig språkutvikling I : Ulik type gråt gny -lyd og smatte-lyder latter nasal lyd vokal lyd variasjon i tonehøyde påkaller oppmerksomhet med lyd. Svarer med lyd Kommunikativ utv: Speiler den voksnes mimikk søker blikkontakt holder blikkontakten bryter blikkontakten fokuserer på et lyspunkt og følger med blikket følger bevegelser med blikket snur hodet etter lyd ser lenge på eget speilbilde

41 Tidlig språkutvikling II: Lydutvikling: C- konsonant V = vokal Babler CV - korte og lange sekvenser Har minst 5 ulike vokallyder Har minst 7 ulike vokallyder Hermer etter andres lyd Reagerer på navnet sitt. Skiller mellom kjente og ukjente personer Viser forbauselse ved nye ting Lar blikket styres av andres peking mot person, bevegelse eller handling Signaliserer fortsett ved bevegelse Gir fra seg ting på oppfordring Protesterer Strekker seg mot når noen sier kom

42 Tidlig språkutvikling III Ord og setningsprosodi Lydmalende ord Protoord Kan på oppfordring vise: nese munn øye ( ca 10 mnd) person- Blikkveksling : formål Blikkveksling: person - formål - person Peker med blikk Peker med hånden Ønsker ting og aktiviteter Ønsker å være sammen med andre Liker å se i billedbok med voksne

43 Lær å kjenne verden med blikk Gjensidig blikk Delt blikk Styrende blikk

44 Blikket Opprette, opprettholde og avslutte en kommunikasjon. Følge barnets oppmerksomhet Felles oppmerksomhet / fokus Delt oppmerksomhet Person - objekt Trene to og to..

45 Lytte Det er vanlig at barn som har forstyrrelser i utviklingen i sin oppfatter, bearbeider og tolker hørselsinntrykk på en annen måte enn normalt. Det trengs en intensiv og kontinuerlig trening for å forbedre den auditive funksjonen. Barnet må kunne lytte og diskriminerer før de kan tale.

46 Imitasjon Barnets evne til imitasjon ligger til grunn for barnets kommunikative og språklige evner. ( Bates et al 1979) Må ha evne til å oppfatte et uttrykk og huske det i kortere eller lengre tid. Barnet speiler handlingen hos den voksne Når det ikke skjer kan vi hjelpe barnet ved å håndlede bevegelser. Gjerne i speil. Imitasjon av bevegelse Imitasjon av lyd

47 Turtaking Initiativ - pause - respons Overfortolke barnet og barnets initiativ.

48 Matching Legge like på like Først på barnet kunne matche to like konkreter Deretter konkret og bilde Deretter bilde på bilde.

49 ASK Alternativ og supplerende kommunikasjon Tegn Bilder Symboler Skrift Tydeliggjørende pedagogikk.

50 Systematisk oppbygging av språket. Fra enkeltord til to-ord Relasjonsord Handlingsord Objekt permanens ( når barnet vet at noe finnes selv om det ikke kan ses) Hvilke ord trenger barnet?

51 På vei mot et språk Nyinnlæring - maks min i to eller flere økter Generalisering - få kunnskapen ut i flest mulige situasjoner - i bh og hjemme hos onkel og farmor. De ti tusen gjentakelser..

52 Utfordringer Du må vite hvor barnet er.....for å vite hvor du skal.. Ha konkrete, tydelige, målbare, små mål. Tren en ting av gangen. Lag nye mål med en gang barnet mestrer i trening.

53 Ordutvikling Antall ord PLATÅSTADIUM O R D E S P L O S J O N

54 De små stegs pedagogikk: gjøre - vite - forstå Kontinuitet: gjentagelser / repetisjoner Rød tråd : Øvelsene bygger på hverandre, bygger på erfaring, videreføring av tidligere kunnskap Progresjon: Den voksen er alltid ett skritt foran, viser hvor barnet er på vei. Skape forutsetninger, kunnskaper og erfaringer Modell: de rundt barnet er gode språkmodeller

55 Ordstadiet

56 Den alder da 50% av barna sier disse ordene: Ord Alder i mnd Ord Alder i mnd mamma 12 nese 16 pappa 12 and 16 hadet 13 bil 16 hei 13 nøkkel 17 hund 14 opp 17 nei 15 kjeks 17 ball 15 aple 17 baby 15 ned 17 bok 16 øre 17 sko 16 ost 17 tisse 16 sokker 18 fugel 16 farfar 18 øye 16 farmor 18 ballong 16 lastebil 18 nattinatti 16 lue 18 flaske 16 katt 18 banan 16 fisk 18 juice 16 takk 18 mø 16 kake 16 bade 16 tittit 16

57 CDI formular for ordutvikling A. SJEKKLISTE OVER TEGN OG ORD KOMMUNIKATIV UTVIKLING Ord og fraser CDI DEL 1: TEGN OG ORD SOM BARN BRUKER Barn forstår mange flere ord enn de sier. Vi er spesielt interessert i de TEGN og de ORD barnet ditt gjør og sier. Vær grei og gå gjennom listen og marker de ordene og tegnene du har sett eller hørt at barnet ditt bruker. Marker ordet selv om barnet lager ufullstendige tegn eller uttaler et ord på en annen måte (eksempelvis sier raff i stedet for giraff eller sketti i stedet for spagetti ). Husk at dette er en katalog over de ordene som brukes av mange ulike barn. 3. KJØRETØY (virkelige eller leker) (14) forstå tegn tale forstå tegn tale forstå tegn tale barne)vogn sykkel motorsykkel bil fly traktor brannbil helikopter trehjulsykkel buss kjelke tog båt lastebil

58 Impressivt <-> ekspressivt språk. Det er lettere å forstå enn å uttrykke selv. Aktiv ordforråd -> X med 4 for å få det passive ordforrådet.

59 I den tidlige ordutviklingen knyttes ordene til: gjenstander personer hendelser som finnes i situasjonen.

60 Progresjon: Den voksen er alltid ett skritt foran, viser hvor barnet er på vei. Skaper forutsetninger, kunnskaper og erfaringer Modell: de rundt barnet er gode språkmodeller

61 Lytte For å forstå tale må barnet kunne lytte fonologisk. Dette er en læring som forutsetter at en gir barnet inntrykk og erfaringer via hørselen. Det er viktig å sjekke hørsel + auditiv persepsjon. I tillegg spiller oppmerksomhet og hukommelse inn på lyttingen.

62

63 Lytteøvelser Hensikt å diskriminere lydrekker Lytte til kontraster og betoning Materiell: Lyddokker Babba Bibbi Bobbo Dadda Diddi Doddo osv. Lydøvelser med to-stavelsesord

64 Lyd - dokker 1. Finne en dukke / figur som en kaller doddo 2. Bruke kontraster eks: doddo - dadda eller doddo - diddi 3. Lek med tre dukker samtidig 4. Lek med fire osv. jo flere jo vanskeligere.

65

66

67 Leker Felles opplevelse grunnlag for aktiv bruk av språket Kognitiv trening Samspill Speiler virkeligheten/late-som leker Rekkefølge/sekvenser Årsak/virkning Gjemme-leker Kategorisering

68

69 Gjemmelek 2 s 49 Denne leken er en forberedelse til borte - tilbake boka Barnet skal forstå tegnene før man bruker boka. ( trenger ikke gjøre dem selv) Bruker ordene: se borte hvor tilbake banan klokke fugl katt

70 Matching av konkreter og bilder Barnet skal matche en gjenstand med det bildet som forestiller gjenstanden ku hund høne gris katt sau hest and

71 Gjemmelek 2 Du trenger : banan, lekefugl, lekekatt, klokke, kjøkkenhåndkle. Dugjør Dusier Tegn selv+barnetshender Visbarnet enbananseenbanan se banan Gjembananen under duken Bananener borte borte banan Hvor er bananen hvor - banan Hjelpbanet åfine Sebananen se banan bananen bananener tilbake- banan

72 Ordforrådets ene klasse: f-ord F-ord kan kombineres med mange ulike x-ord der borte mer se ingen igjen den slutt tilbake nei en gang til Hva betyr f-ordene? Hvilke tegn velger vi?

73 Borte tilbake boka 1 Denne brukes ikke før barnet kan gjemmelek Fargelegg bildene Evt fargelegg sammen med barnet Barnet skal ha lekt gjemmeleken så mange ganger at han / hun innholdet i boka fra leken.

74 Sorteringslek 4: sortere underbegrep Kan gjerne gjøres i forbindelse med rydding. Til leken trenger du: esker, bokser eller poser. Bilde av dyr + leker. Merkes med den gjenstanden som hører hjemme der. Setter bilde av: hund, ku, katt, sau osv på ulike esker og sorterer etter rett bilde. Begynn med to ulike og øk etter hvert.

75 Like på like lek 2 s 76 TB / 58 BB Du trenger dobbelt av bildene og overlegg Barnet skal kunne matche like på like og kunne kommentere bildene. Barnet skal kunne tegne setningene: Jenta tegner jenta ler jenta gråter jenta bæsjer gutten tegner gutten ler gutten gråter gutten bæsjer damen tegner damen ler damen gråter damen bæsjer mannen tegner mannen ler mannen gråter mannen bæsjer Begynn med å bruke overlegg, der bare ett bilde er synlig om gangen. Når du ser at barnet greier ett overlegg samtidig som du viser to av de fire bildene, bytter du. Gjøres vanskelige ved å ta vekk overlegget.

76 Katteboka Fargelegg - gjerne sammen med barnet Lær en side om gangen Etter å ha gått gjennom alle sidene - lager du en bok Hver gang dere leser - skal dere lese fra perm til perm. På denne måten får barnet repetisjon og nyinnlæring.

77 Katteboka Side Vis med tegn: 1 katt gå 2 katt løpe 3 katt sitte 4 katt ligge 5 katt stå 6 katt vaske seg 7 katt hoppe 8 katt drikke melk 9 katt spise fisk

78 Prosodi Dæddæ DædÆ DÆdæ mamma banan hunden

79 Sang, rim og regler Trening av rytmen i språket Oppmerksomhet på sammenheng mellom rytme og bevegelse Oppmerksomhet på fingrene Tegntrening Bruk av stemme Fin avveksling Kan bidra til å skape ramme, struktur Materiell: Forslag til både sanger, rim og regler i aktivitetsboka

80 Perioder 1. Lytteøvelse 2. Imitasjon 3. Lek 4. Tegnperm 5. Bok 6. Sanger og regler Bruk esker for de ulike oppgavene. metoden) ( teach

81 Område Mål Ansvar Bruk esker for de ulike oppgavene. ( teach metoden) 1.Lytte Kunne lytte forskjell på bibbi babba - bobbo 2. Imitasjon Ettersi bibbi babba bobbo Kunne imitere tegnet for : 3. Lek Sorteringslek: Dyr: ku gris hest Bil - ball 4. Tegnperm Tegn for: ku, hest, gris, bil, ball, hei, hadet, spise, drikke Se, borte, tilbake, der 5. Bok Lese boka med tegn, følge fra begynnelse til slutt. Borte tilbake boka 6. Sanger og regler Med krøllet hale Hva sier den kua Bæ bæ lille lam Kjenne igjen melodien Kunne minst 5 tegn i hver sang.

82 Sanger og regler: Den første fingerreglen Du sier: Dere bruker hendene: Her kommer tommelen og rister ned plommen tommelen Slikkepott har den pekefinger Langemann tar den langfingeren Gullebrand flår den ringfingeren og lille Petter lillefingeren spillemann får den

83 Lytteøvelser Hensikt å diskriminere lydrekker Lytte til kontraster og betoning Materiell: Lyddokker Babba Bibbi Bobbo Dadda Diddi Doddo osv. Lydøvelser med to-stavelsesord

84 Imitasjon av lyder Hensikt å lokke frem lyder Kobler lyder med Hørsel Syn Taktil Motorikk Materiell: Forslag til bestemte aktiviteter for å frembringe lyd. Lyddokker og taktile bokstaver

85 Leker Felles opplevelse grunnlag for aktiv bruk av språket Kognitiv trening Samspill Speiler virkeligheten/late-som leker Rekkefølge/sekvenser Årsak/virkning Gjemme-leker Kategorisering

86 Sang, rim og regler Trening av rytmen i språket Oppmerksomhet på sammenheng mellom rytme og bevegelse Oppmerksomhet på fingrene Tegntrening Bruk av stemme Fin avveksling Kan bidra til å skape ramme, struktur Materiell: Forslag til både sanger, rim og regler i aktivitetsboka

87 Forslag til program fra bok 2 Sanger og regler: Den første fingerreglen Du sier: Dere bruker hendene: Her kommer tommelen og rister ned plommen tommelen Slikkepott har den pekefinger Langemann tar den langfingeren Gullebrand flår den ringfingeren og lille Petter spillemann får den lillefingeren

88 Enkel grammatikk

89 Når kan barnet gå over til bok 3: Enkel grammatikk? Når barnet aktivt bruker mellom ord/tegn, både substantiver og verb og har begynt å kombinere disse.

90 Nytt i enkel grammatikk: Strukturen Sette ord sammen til en setning Skriften introduseres Faste treningsøkter utvidelse av vokabular / begreper fortsetter

91 Utvikling av språk ulike stadier Stadie 1 1 ord om gangen opp til 75 ord Stadie ord i fraser ord Stadie 3 Bygger fraser + enkel setning

92 Stadie 4 Stadier forts Lærer grammatikk +setningsstruktur ord Stadie 5 Bruker setninger + fraser med flere grammatikalske endinger 2000 til 3000 Stadie 6 Bruker korrekt grammatikk og syntaks ord

93 Tidlige ord, eks Pronomen jeg der min din Spørreord hva Negasjon nei Pronomen meg mine du Adjektiv størrelser temperatur Negasjon ikke

94 Forts: Vanlig flertall s-ending Posisjon i på under Pronomen hun han dere vil Adjektiv farger distanse kvalitet Spørsmål ja/nei spørsmål hvor Konjunksjon og Negasjon vil ikke

95 Målsetting for enkel grammatikk Barnet skal oppfatte seg selv som en som har noe viktig å si Rette oppmerksomheten mot talen Kunne forstå og uttrykke enkle setninger Forstå forskjell mellom spørreordene: hva hvem hvor Kjenne enkle preposisjoner Be om ting beskrive og kommenterer Starte og slutte en samtale Begynne med på liksom lek

96 Forberedelse til ordkort

97 Kategorisering av ord: Enkel grammatikk» SUBSTANTIV» Ord som betegner den/ det som er opphav til en handling» Ord som betegner det som påvirkes av handlingen.» VERB Ord som beskriver en handling

98 Et eksempel; Treordssetning Regelen den/det som er opphav til en handling, står foran handlingen, som står foran den /det som påvirkes av handlingen

99 Setningsplate

100 Ordsparebøsse Lære nye begreper Lære at ulikebegreper hører sammen Lære at begreper kan brukes på ulike måter i skrift, tegn og tale

101

102 Grammatikk - 4 grammatiske regler

103 UTBYGD GRAMMATIKK

104 Utbygd grammatikk leksikon semantikk syntaks morfologi prosodi uttale pseudoskrift pragmatikk bevissthet

105 Setninger fargekoder på ordklasser Substantiv verb adjektiv preposisjoner pronomen adverb konjunksjon tallord,artikkel, interjeksjon

106 Kvaliteter Stor - liten grønn - rød myk - hard

107 kvaliteter Menneske barn voksen gutt jente mann dame han hun han hun

108 Språket er som et spill -Språkspill Språket styres av regler Ulike grupper i samfunnet har ulike regler i språkspillet Barna må lære spillet i sine grupper For å lære reglene i et spill, må det spilles mange ganger, med ulike personer og ulike situasjoner. En spiller er aktiv om gangen Oppmerksomhet mot den som er aktiv Lytte, se og bearbeide informasjon Rollebytte *Hver sin tur Forventes det et svar? Forventes det å spille inn nytt moment?

109 Brudd i kommunikasjonen Øve seg for å komme inn i kommunikasjonen igjen. Spørre en gang til Få inn et nytt moment / ny informasjon Vente Likeverdig samtalepartnere med ulike kompetanse i språk. Jevnbyrdige? Den voksne tar ansvar for å komme videre

110 Handlinger i språkspillet Be om Skryte av Hilse. Planlegge Repetere. Beskrive. Undre. Fornekte. Svare Spørre.

111 Ulike sener for ulike språkspill Tannlegen Butikken På bussen På lekeplassen I dyreparken På stranda I skogen

112

113 Nøkkelbegrep / substantiv Nøkkelbegrep / adjektiv: Disse sangene synger vi: Slik snakker jeg til barnet: Tema / sted Slik snakker barna til hverandre: Nøkkelbegrep / verb: Nøkkelbegrep / adverb Disse rim og reglene bruker vi:

114 Spørre setning Q+V Hvem kommer? Q+V+S Hvem har dukken? Hva heter jenten Hva er i glasset? Hvorfor gråter babyen? Hva gjør onkel? Når kommer mamma? Q+V+S+V Hvor skal pappa dra? Q+pron+S+V+pron Hvem sin dukke er dette? Q+V+Neg+S Hvorfor gråter ikke babyen? Negativ setning Neg+S S+V+neg S+V+neg+V+S Ikke mamma Maja vil ikke Katten vil ikke ha fisk Sammensatte setninger ( og) Underordnet setning Katten løper og hunden hopper Katten løper, men hunden hopper Katten løper mens hunden hopper Katten springer fordi hunden hopper Relativ bisetning Passiv setning Verken katten eller hunden hopper Katten som er svart, hopper Katten jages av hunden

115 Planlegge språkspillet Finn rette scene : I butikken / På lekeplassen /.. Mål : Finne ut hvilke ord barnet trenger - huske, vippe,sandkasse, Lage setninger Sjekkliste (kryss av) Eleven kan begrepene Eleven har lært seg å forstå, si eller bruke tegn for de nye ordene. Eleven har trent grammatisk struktur Eleven har skrevet en mening eller en frase, skapt en helhet. ( legge tomme ordkort med rett farge) Eleven har lest, tolket det som er skrevet. Eleven kan skape scener på kulissen ved bruk av papirdukker. Eleven kan kommentere det som skjer på scenen.

116 Velge Rød tråd Samtaleemnet Uttømme tema Utvide tema

117 Uttømme samtaleemnet: Mange kommentarer om samme emnet - Her er en bil Bilen er grønn Bilen kan kjøre fort Mannen kjører bilen Bilen har hjul Bilen har 4 hjul.

118 Å snakke sammen : Å skape mening sammen Forutsetter en type forankring Faktorer i situasjonen Felles forkunnskaper eller bakgrunnskunnskaper

119 Fonologi Lydene i språket vårt Lytting kommer alltid først Et fonem et abstrakt begrep og ikke det samme som en bestem lyd Et fonem kan uttales på ulike måter i ulike språk og ulike dialekter.

120 bal dal gal tal kal sal sjal hal val mal Minimale par ris res rys røs rus ros ras rås

121 Fonologisk struktur Lydfokus Materiell Metodikk Prosodi Ordnivå Stavelsesnivå Fonemnivå

122 Ritual Lytte oppmerksomhet orientering diskriminering kjenne igjen og identifisere Tale imitasjon elicitasjon (erkjenne/ kjenne) kontroll

123 Prosodi Strekker seg over mer en en lyd Trykk Tone Lengde Rytme i språket Ord-prosodi: hvor lange eller korte stavelsene i et ord skal være, på hvilken stavelse betoningen skal ligge og hvilke intonasjon som ordet skal ha.

124 Håndalfabetet

125 Grammatikk - endelser Bokstaver siste del av ordet: gutt - en- ene- ens hus -et - ene -ets jente - n - ene - ens

126 Pedagogiske prinsipper De små stegs pedagogikk: Hjelpe barnet til motivasjon og indre tilfredstillelse. Bryte ned de språklige innlæringsoppgavene små nok steg. Barnet må kunne med noe hjelp gå over i et nytt steg. ( trinn) Ikke vær for lenge på ett steg. ( trinn) Alle steg er bygd opp til en helhet

127 Individualisering: Alt på tilpasses det enkelte barn, også oppgavens art. Oppgavene kan være større for noen typer og mindre for andre. Barnet trenger en Coach som følger han / henne nøye. Coachens oppgaver er å være oppdatert på barnets aktuelle kompetanse innenfor de ulike språklige områdene og lose videre til neste kompetanseområde. Det er viktig å hele tiden gi nye tilpassete utfordringer til barnet. Ikke bare la barnet gjøre det de kan.

128 Tydeliggjørende pedagogikk: Språk er et abstrakt fenomen og språkutvikling innebærer blant annet å tilegne seg abstrakte begreper, enheter og regler og system. Dette kan være store utfordringer for mange barn. Det blir viktig å prøve gjøre det som er abstrakt mer konkret. Farger og former er forsøk på å gjøre abstrakte systemer mer konkret. AKK ( TAKK / ASK) som bilder, symboler og tegn brukes også for å konkretisere.

129 Tegn og skrift som TAKK / ASK ASK - Alternativ og Supplerende Kommunikasjon TAKK - Tegn som Alternativ og Supplerende Kommunikasjon. Om det er mistanke eller klare tegn på at en person kommet til å å eller har vansker med det talte språk, er det god grunn til å bruke ASK. Der er viktig å finne ut hvilken type ASK som passer til det enkelte barn. Viktig også å tenke skrift/ ordbilder som ASK

130 Bøker Bøker er et utmerket materiell å bruke til språktrening. Man kan både ha det koselig sammen og trene samtidig. Boken kan brukes på mange ulike måter og fokus kan varieres.

131 Pelles ting Mål : 1) lære aktuelle begrep i materiellet 2) Refleksjon 3) Setningsstruktur 4) Pseudolesing Sjekkliste : eleven kan de viktige begrepene i materiellet Eleven har lært seg å forstå, si eller tegn på nye ord. Og ta disse i bruk Eleven har tren seg på å tenke og reflektere rundt innholdet i materiellet

132 Setningsbygning Fargekode Pelle har sykkel og fotoalbum Pelle har munnspill og bok Pelle har bamse og ballong Pelle har hest og bil Pelle har kølle og ball

133 Les Lett

134 Hvorfor lese og skrive? Viktige språklige handlinger Identitet Læring Kommunikasjon Kulturbærer

135 Fra talespråk til skriftspråk Lesing og skriving er en ny måte å bruke språket på Talespråket er artikulatorisk og oppfattes auditivt Skriftspråket er grafisk og oppfattes visuelt Skriftspråket er kulturskapt og miljøpåvirkelig Ferdighetene utvikles gjennom egenaktivitet Tale+skrift=sant!

136

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Praktiske øvelser Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret, Vestfold, Norge En spire til kommunikasjon 2008 Forventninger til work

Detaljer

SPRÅKPLAN HATTFJELLDAL KOMMUNE DEL 1: BARNEHAGEN MÅL I RAMMEPLANEN MÅL- GRUPPE DELMÅL TILTAK KJENNETEGN PÅ LÆRING

SPRÅKPLAN HATTFJELLDAL KOMMUNE DEL 1: BARNEHAGEN MÅL I RAMMEPLANEN MÅL- GRUPPE DELMÅL TILTAK KJENNETEGN PÅ LÆRING SPRÅKPLAN HATTFJELLDAL KOMMUNE DEL 1: BARNEHAGEN MÅL I Lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne. 7 12 mnd. Barnet skal kunne: Gi respons på eget navn, lytte til og imitere

Detaljer

H E F T E F O R K U R S D E L T A K E R

H E F T E F O R K U R S D E L T A K E R HEFTE FOR K U R S D E LTA K E R Navn:... 2 ETT SKRITT har vokst fram som en tanke hos Irene Johansson innenfor rammen av Karlstadmodellen gjennom mange år. Hatten Forlag og Irene Johansson søkte midler

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens

Detaljer

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler

Detaljer

ISBN 82-7052-063-2 BOK

ISBN 82-7052-063-2 BOK BARNAS TEGN-ORDBOK, bind 1 Ideen til å lage Barnas Tegnordbok fikk jeg for seks-sju år siden. Som nyutdannet audiopedagog/reiselærer i Bodø, skulle jeg begynne å lære nærmiljøet rundt døve småbarn tegnspråk.

Detaljer

Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter

Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon og språkmiljø Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon Kommunikasjon: fra latinske COMMUNICARE - å gjøre felles Forutsetter felles oppmerksomhet Oppmerksomhet

Detaljer

Plan for. språkstimulering og. lese- og skrivestimulering. ved. Leksdal barnehage og. Forbregd-Lein barnehage

Plan for. språkstimulering og. lese- og skrivestimulering. ved. Leksdal barnehage og. Forbregd-Lein barnehage Plan for språkstimulering og lese- og skrivestimulering ved Leksdal barnehage og Forbregd-Lein barnehage 1 0-1 Mål: Gi barnet et grunnlag for god språkutvikling Fokus på: - tilfredsstille de primære behov

Detaljer

Tidlige opplæringsprogrammer

Tidlige opplæringsprogrammer Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter

Detaljer

Lytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper.

Lytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper. PLAN FOR SPRÅKARBEIDET I RØSSLYNGVEIEN BARNEHAGE Språket er verktøyet for tankene våre, det er grunnlaget for vår sosiale og emosjonelle utvikling. Språket er redskapet vi trenger for å lære å lese og

Detaljer

SPRÅKPLAN FOR MYRA BARNEHAGE

SPRÅKPLAN FOR MYRA BARNEHAGE SPRÅKPLAN FOR MYRA BARNEHAGE Å UTVIKLE ET SPRÅK ER NOE AV DET MEST BETYDNINGSFULLE SOM SKJER I ET BARNS LIV. SPRÅKET GIR IKKE BARE IDENTITET OG TILHØRIGHET TIL ET FELLESSKAP. VED HJELP AV SPRÅKET LÆRER

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Liste over trinn i opplæring

Liste over trinn i opplæring Liste over trinn i opplæring Progresjonslinjer for trening med autistiske og psykisk utviklingshemmede barn. Utarbeidet av Maurice, C. 1996, bearbeidet til norsk av IAA, 2001 Listen må individuelt tilpasses

Detaljer

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon Pivotal Respons Treatment Opplæring i begynnende kommunikasjon Hva vi skal snakke om Hvordan vi kan bruke PRT 1l å lære barn med au1sme sine første ord og setninger Teknikker og 1lre;elegging i PRT Poengene

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Ordforklaringer. Eksempel på dette finnes nedenfor:

Ordforklaringer. Eksempel på dette finnes nedenfor: Ordforklaringer Alternativ kommunikasjon: Noen mennesker vil ha behov for kommunikasjonsformer som helt erstatter talen. Alle kommunikative signaler som er med på å erstatte manglende tale, inngår i begrepet

Detaljer

Langsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C

Langsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C Langsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C Marita Handeland 28. februar 2010 Innhold 1 Innledning 1 1.1 Samtaleutskrifter......................... 1 2 Samtale med barn 1 3 Dialogferdigheter 2 3.1 Innføringsreplikker........................

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

Guri Gris. LESEVERKSTEDET Damm forlag. Oversatt til Bliss symbolspråk. Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag

Guri Gris. LESEVERKSTEDET Damm forlag. Oversatt til Bliss symbolspråk. Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Guri Gris Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34 UKE 39 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke

Detaljer

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne: Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Språkplan for. Stella Maris Kultur. barnehage

Språkplan for. Stella Maris Kultur. barnehage Språkplan for Stella Maris Kultur barnehage Innhold Innledning... 2 Bruk av språk i alle hverdagssituasjoner gjennom hele barnehagedagen.... 3 Barneintervju... 3 Filosofiske samtaler... 5 Barnehagens rom,

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

Afasi og demens. Inger Moen Februar, 2009. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Afasi og demens. Inger Moen Februar, 2009. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Afasi og demens Inger Moen Februar, 2009 Hovedtrekk ved afasi Redusert evne til å forstå og til å produsere språk, i en eller flere modaliteter Resultat av fokal hjerneskade i den dominante hemisfære Språkevnen

Detaljer

finnborg.scheving@statped.no

finnborg.scheving@statped.no finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen

Detaljer

TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING

TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TILTAKSPLAN FOR BARNEHAGENE I MIDT TROMS 2012-2016 Region Midt-Troms 12.04.2012 Språk Hovedområde Kjennetegn Tiltak Hvilke tiltak velger barnehagen for dette innsatsområdet?

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING I BARNEHAGEN Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt Vi bruker

Detaljer

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende

Detaljer

Foreldrestøtte i leseutviklingen

Foreldrestøtte i leseutviklingen Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen

Detaljer

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Drå pen

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Drå pen Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Drå pen Innledning: Da er Februar måned og det har vert en kjekk måned her på Dråpen. Den som jobber på Dråpen nå er: Lisbeth 100% Ped.leder,Jannicke N 100% Kistine

Detaljer

Språkplan for Atlantis barnehage. Språkplan for Atlantis barnehage

Språkplan for Atlantis barnehage. Språkplan for Atlantis barnehage Språkplan for Atlantis barnehage 1 Grunnlag for språk Barna kommer til verden med et sett av redskaper og forutsetninger for kommunikasjon. Barnets blikkontakt og de første berøringene, er det som ligger

Detaljer

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. I OLE OG EVA LESER er rekkefølgen av bokstavene først og fremst bestemt av bokstavens bindingsvillighet. O, L og E er lettere å få til å henge sammen med

Detaljer

Struktur betyr: Forutsigbarhet Oversikt Trygghet Konsentrasjon. SPRÅKLEK Betydningen av struktur

Struktur betyr: Forutsigbarhet Oversikt Trygghet Konsentrasjon. SPRÅKLEK Betydningen av struktur Struktur betyr: Forutsigbarhet Oversikt Trygghet Konsentrasjon SPRÅKLEK Betydningen av struktur Struktur betyr: Forbered deg SPRÅKLEK Betydningen av struktur Slik kan du lettere ta spontane innspill og

Detaljer

Bedre språk i Trondheim kommune.

Bedre språk i Trondheim kommune. Bedre språk i Trondheim kommune. Erik Amundsen og Renate Gåsvik, prosjektledere Språkløftet og Utviklingsprosjektet i Trondheim kommune. Foto: Carl-Erik Eriksson Bakgrunn for deltakelse i prosjektet,

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme

PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme Erfaringer fra prosjektarbeid ved knutepunkt for autisme og alternativ kommunikasjon Kari Engan Laberg, Arne

Detaljer

Språktrening i det daglige liv Karlstadmodellen en modell og ikke en metode

Språktrening i det daglige liv Karlstadmodellen en modell og ikke en metode Kirstin Bergem Wenche Rognlid Kirstin Bergem er logoped/cand.ed og ansatt som rådgiver ved Sørlandet kompetansesenter, landsdekkende avdeling for tidlig stimulering i Kristiansand. Wenche Rognlid er spesialpedagog

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Bli mottagelig for læring. Atferdsanalytisk tilnærming. Oppstart sitte på stol, oppmerksomhet,, lytte, imitasjon, grunnleggende ferdigheter.

Bli mottagelig for læring. Atferdsanalytisk tilnærming. Oppstart sitte på stol, oppmerksomhet,, lytte, imitasjon, grunnleggende ferdigheter. OPPSTARTEN Bli mottagelig for læring. Atferdsanalytisk tilnærming. Oppstart sitte på stol, oppmerksomhet,, lytte, imitasjon, grunnleggende ferdigheter. Forstå verden Usynlige regler, perspektiv, helhet.

Detaljer

vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk lese store og små trykte bokstaver

vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk lese store og små trykte bokstaver Årsplan i norsk for 2.trinn 20142015 Faglærer Yngve Henriksen Kompetansemål etter 2.årstrinn Ulike tema, delmål og arbeidsformer brukes på veien mot kompetansemålene fra K06 Muntlig kommunikasjon Skriftlig

Detaljer

Evaluering Kommunikasjon - her og nå Organiseringens effekt

Evaluering Kommunikasjon - her og nå Organiseringens effekt Evaluering Kommunikasjon - her og nå Ved å utforske sammen, gjette, ord sette og spørre hva barna mener, opplever vi at vi har lært hvert enkelt barn å kjenne, og forstår mye av hva hvert barn mener med

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2014/2015 Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former S P T M B lytte, ta ordet etter tur og gi respons

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, NOVEMBER 2012 Hei alle sammen! Vi takker for enda en måned sammen med barna deres. Det har vært en fin måned og vår første måned med full barnegruppe. Det har på noen områder

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» Faglærer: Anette Heggem, Mona Haukås Olsen Vi jobber mot disse målene gjennom hele skoleåret. De ulike

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen arekar@online.no PECS Utviklet ved Delaware Autistic Program. Utviklet med det siktemål å gi barn med autisme eller andre former for utviklingsforstyrrelser,

Detaljer

for minoritetsspråklige elever Oppgaver

for minoritetsspråklige elever Oppgaver Astrid Brennhagen for minoritetsspråklige elever Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085 Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no Internett:

Detaljer

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Med utgangspunkt i intensjonen om handlingsplanen for barnehage, skole og SFO, har Siggerud gård barnehage, Siggerud barnehage og Siggerud skole og SFO valgt

Detaljer

GAN Aschehougs Barnehagekveld 12.05.14 v/ Helle Ibsen, Språksenter for barnehagene i Bærum

GAN Aschehougs Barnehagekveld 12.05.14 v/ Helle Ibsen, Språksenter for barnehagene i Bærum GAN Aschehougs Barnehagekveld 12.05.14 v/ Helle Ibsen, Språksenter for barnehagene i Bærum Lille Ole spurte en av de voksne i barnehagen: - «Hvorfor hadde Askeladden med seg strykejern ut i skogen?» Den

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Vi leser 2. trinn Odd Haugstad. Leseverket består av: - Leseboka Vi leser - Lese-gøy - Lettlestbøker - Arbeidsbøker 1

Detaljer

TIDLIG INTENSIV ATFERDSOPPLÆRING Nettverkskonferansen 2009

TIDLIG INTENSIV ATFERDSOPPLÆRING Nettverkskonferansen 2009 TIDLIG INTENSIV ATFERDSOPPLÆRING Nettverkskonferansen 2009 Hva er TIAO, noen kjennetegn Opplæring, utvikling/forløp Janne Line Østern Vernepleier, spesialpedagog, Cand.san Ahus, BUK, avdeling for habilitering

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Kommunikasjons- og leseplan. for elever med autismespekterdiagnoser/spesialgruppen Indigo

Kommunikasjons- og leseplan. for elever med autismespekterdiagnoser/spesialgruppen Indigo Kommunikasjons- og leseplan for elever med autismespekterdiagnoser/spesialgruppen Indigo Litt om autismespekterdiagnoser (ASD): Autisme kjennetegnes med kvalitative avvik i verbal og nonverbal kommunikasjon,

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

Krypende post for februar

Krypende post for februar Krypende post for februar Lekegrupper: Vi har gjort noen endringer i forhold til lekegruppene da det har blitt forandringer i barnegruppen. Vi har nå 3 lekegrupper istedenfor 4. Det er blå, rød og gul

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

VURDERINGER AV EKSEMPELSVAR TIL NORSKPRØVE, DELPRØVE I SKRIFTLIG FRAMSTILLING NIVÅ A1 A2

VURDERINGER AV EKSEMPELSVAR TIL NORSKPRØVE, DELPRØVE I SKRIFTLIG FRAMSTILLING NIVÅ A1 A2 1 NIVÅ A1 A2 Eksempeltekst 1 Oppgave 1, Skrive melding: Kandidaten svarer på oppgaven og skriver ved hjelp av enkle setninger og fraser en kort og enkel e-post om hva han/hun skal gjøre i helgen. Oppgave

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn Lærere: Selma Hartsuijker, Rovena Vasquez, Monika Szabo, Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former

Detaljer

NORSK 1.periode Ukene 34-40

NORSK 1.periode Ukene 34-40 NORSK 1.periode Ukene 34-40 3.trinn MÅL FRA LKO6 KJENNETEGN PÅ MÃLoPPNÅELsE VURDERINGSFORM Begynnende måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse kommunikas'lon Lytte etter, gjenfortelle, forklare

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Prosjekt «Lære å lytte på ipad»

Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjektnummer Extrastiftelsen: 2011/3/0322 Sluttrapport, desember 2012 Sammendrag Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har tidligere utviklet et lytteprogram på PC for

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Fagområde: 2 3 åringer: 3 4åringer: 4 5åringer:

Fagområde: 2 3 åringer: 3 4åringer: 4 5åringer: Vedlegg 4. Progresjonsplan Progresjon betyr fremskritt. Det du ikke kan eller får til i dag, får du til i morgen eller neste år. Vi introduserer forventninger til ferdigheter og ulike teknikker fra barn

Detaljer

Fagplan i norsk 6. trinn

Fagplan i norsk 6. trinn Fagplan i norsk 6. trinn Uke Kompetansemål Emne Læringsmål Kriterier Forslag til Du kan litt Du kan noe Du kan mye Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Kunne bruke Kunne bruke Læringsstrategier sammendrag,

Detaljer

ÅRSPLAN FOR LUNTA HØSTEN 2013 OG VÅR 2014

ÅRSPLAN FOR LUNTA HØSTEN 2013 OG VÅR 2014 ÅRSPLAN FOR LUNTA HØSTEN 2013 OG VÅR 2014 1 Ukeplan Den henger i garderoben. Der står hvor vi går på tur, vi holder oss til lavoskogen og småturer i området enn så lenge. Ukeplanen vil komme på mail i

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016

Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016 Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016 Kunnskapsløftet: Norsk Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

SANGER SOM VI SYNGER OFTE I TRONES BARNEHAGE

SANGER SOM VI SYNGER OFTE I TRONES BARNEHAGE SANGER SOM VI SYNGER OFTE I TRONES BARNEHAGE God mor'n god mor'n her er vi igjen. Vi kommer s å glade til barnehagen henn. Vi synger, vi leker vi har det s å flott. Vi vil ikke bytte med kongens eget slott.

Detaljer

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av: Lokal fagplan 1. trinn 4.trinn Midtbygda skole 1. trinn leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer uttrykke egne følelser og meninger fortelle sammenhengende

Detaljer

Ett skritt foran 2 Iréne Johansson

Ett skritt foran 2 Iréne Johansson H E F T E F O R Ett skritt foran 2 Iréne Johansson K U R S H O L D E R 2 1 ETT SKRITT har vokst fram som en tanke hos Irene Johansson innenfor rammen av Karlstadmodellen gjennom mange år. Hatten Forlag

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 7. trinn 2015-16 Elevene skal gjennom hele skoleåret arbeide med skriftlige oppgaver innen sjangeren sakprosa/fagtekst og skjønnlitterære tekster. På

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Program undervisning K 2

Program undervisning K 2 Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

MULTICOM 112. Muntlig innvirkning A1: Ingen krav

MULTICOM 112. Muntlig innvirkning A1: Ingen krav MULTICOM 112 Brukerveiledning Formål Denne MULTICOM112 CD-ROM har som mål å hjelpe alarmsentralpersonell med å utvikle grunnleggende språkkunnskaper til det nivået hvor de kan identifisere et fremmende

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, OKTOBER 2012 Hei alle sammen! Da er enda en måned over og oktober måned har vært en spennende måned på avdelingen vår. Vi er i løpet av denne måneden blitt full barnegruppe,

Detaljer

Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune

Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år Aasa Skartveit Stavanger kommune Generelt om gutten Begynte på avlastning for fem år siden Diagnose: autisme, utviklingshemning

Detaljer

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange

Detaljer

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Med for alle Innhold Vår visjon... 3 Barnehagens pedagogiske grunnsyn... 4 Barns medvirkning:... 4 Fagområdene... 5 Satsningsområdet:... 6 Språklig utvikling:...

Detaljer

Spontan, kreativ og kommunikativ bruk av bliss

Spontan, kreativ og kommunikativ bruk av bliss Spontan, kreativ og kommunikativ bruk av bliss I dette avsnittet beskrives innlæring og bruk av bliss-symboler. Innlæringsprinsippene for pictogrammer bør være mye av det samme, ved at man tar utgangspunkt

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring. ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring Vurdering Sammensatte tekster Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse

Detaljer