H E F T E F O R K U R S D E L T A K E R
|
|
- Arne Bjerke
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 HEFTE FOR K U R S D E LTA K E R Navn:... 2
2 ETT SKRITT har vokst fram som en tanke hos Irene Johansson innenfor rammen av Karlstadmodellen gjennom mange år. Hatten Forlag og Irene Johansson søkte midler til å utvikle prosjektet og fikk støtte fra Stiftelsen Sävstaholm. I årene ble grunnlaget til de fem trinnene lagt. Irene Johansson utviklet og prøvde ut innholdet sammen med Annika Westermark. Den norske utgaven er utarbeidet i et samarbeid mellom Norsk nettverk for Down syndrom og Møller-Trøndelag kompetansesenter. Prosjektet er finansiert av Extrastiftelsen gjennom Hørselshemmedes Landsforbund. Ett skritt foran 2 1. Opplag. 2012, Iréne Johansson og Hatten Förlag ISBN REDAKTØR: Katarina Moen Lindberger GRAFISK FORM: Kristina Schollin-Borg ILLUSTRASJON/OMSLAGSFOTO: Kristina Schollin-Borg OVERSETTELSE: Lisbet Seeland NORSK TILRETTELEGGING: Karianne Hjørnevik Nes TEKNISK TILRETTELEGGING NORSK UTGAVE: Torleif Strand UTGIVER NORSK UTGAVE: Møller-Trøndelag kompetansesenter Dette materialet er beskyttet av opphavsrett. Vennligst oppgi teksten, men oppgi kilde. Gjengivelse av innholdet, helt eller delvis er forbudt.
3 ETT SKRITT 2 Kursheftet er din personlige kursbok. I den finnes innholdet i kurset sammen med notatark til kurslederens presentasjoner. Det finnes plass for egne notater og refleksjoner. Husk å skrive opp interessante lenker og tips som kommer opp under kursets gang. De kan være verdifulle senere. Kursmateriellet finnes på Kursmateriell Kurslitteratur: Hefte for kursdeltagere DVD med tegnsanger og tegnregler Tegnressurser: Lommetegn (Ups and Downs Østfold) Ordboken (Aschehoug) Bøker om tegn: Tegn for alle, en vei til talespråket. Nina Braadland. Gyldendal akademisk forlag. Lilla boken om tecken. Svensk bok. Hatten forlag. 3
4 ETT SKRITT et tegn- og språkkurs Ett skritt foran består av fem kurstrinn. Det overordnede målet med kursrekken er å skape et utviklende tegnmiljø rundt barn (eller unge og voksne) som trenger tegn som støtte i den daglige kommunikasjonen. Målet er å inspirere personer i barnets daglige omgivelser til å bli gode modeller slik at det blir mer og mer interessant for barnet og dem selv å bruke tegn. De gode modellene veileder barnet til fortsatt språklig utvikling ved at de med sin egen tegnbruk tydeliggjør neste utviklingstrinn i barnets språkutvikling. Det er i kommunikasjon med en mer kompetent tegn- og språkbruker at barnet tilegner seg tegn og utvikler språket. Det er i gapet mellom hva barnet kan og hva det kan klare med litt hjelp fra den «kompetente andre» at barnet lærer. Ett skritt foran tar utgangspunkt i barns naturlige språkutvikling, og legger til rette for at tegn kan støtte barnets talespråklig utvikling til et språknivå som tilsvarer en gjennomsnittlig fem seksåring. Det betyr at trinn 1 viser vei til de første ordene, trinn 2 viser vei til de første enkle setningene, trinn 3 viser vei til mer avanserte setninger og språkbruk, og trinn 4 viser vei til et språknivå som tilsvarer språknivået til en gjennomsnittlig 4-5 åring. Innhold og pedagogikk ligger innenfor rammen for Karlstadmodellens tanker om språk, språkutvikling og språktrening. De fem kurstrinnene i Ett skritt foran bygger på hverandre. Når man velger hvilket kurstrinn som er aktuelt, er det alltid barnets nivå man skal gå ut fra og ikke sitt eget. Ett skritt foran handler nemlig om å ligge akkurat ett skritt foran barnet. Det gjelder å være den gode modellen som viser veien til videre språklig utvikling. 4
5 1 Ett skritt foran Trinn 1 Trinn 1 viser vei til barnets første ord. Vi jobber med tegnsanger, regler og pekebøker, og vi lærer oss ord og uttrykk som passer til barnet som er på førspråklig nivå. Vi fokuserer på det lille barnet som person, følelser, behov, egenskaper, aktiviteter, oppmerksomhet og lek. Vi øver på å forsterke tegnene med overdrevne bevegelser og ekstra tydelig mimikk. 2 Ett skritt foran Trinn 2 Vi bygger ordforråd og lærer oss tegn for å avlese de viktige ordene i en setning. Vi fokuserer på barnet som er på vei mot det tidligste nivået i sin grammatikalske utvikling (tilsvarer gjennomsnittlig språknivå for et barn mellom måneder). Vi øver oss på å sette tegn til de viktigste ordene i hver setning. 3 Ett skritt foran Trinn 3 Vi lærer oss enda flere ord, men aller mest øver vi på å sette tegn til alle ordene i hver setning. Vi fokuserer på barnet som allerede kombinerer tegn til korte setninger og som er på vei til å lære seg hovedsetninger med "rett ordstilling" (gjennomsnittlig språknivå for barn 2-3 år). Vi øver på å tegnsette alle ordene i setningen. 4 Ett skritt foran Trinn 4 Her tilpasser vi vår tegnbruk slik at tegnene følger samme grammatiske regler som i tale. Vi fokuserer på barnet som selv bruker tegn på samme grammatikalske nivå som barn på år pleier å snakke.. Vi øver oss på å sette tegn til alle ord og alle ordbøyninger i setningen for å visualisere et komplett språk. 5 Ett skritt foran Trinn 5 Nå øver vi videre på å få flyt i tegnføringen. Vi øver på å formidle og avlese tegn med fokus på boklesing og fortellinger med tegn i et skolemiljø. 5
6 Notater
7 KURSMØTE 1 - En introduksjon med spesiell vekt på innholdet i kurset. TID: 5 TIMER TID INNHOLD POWERPOINT (PP): PRESENTASJON AV KURSETS MÅL OG INNHOLD Presentasjon av kursdeltagerne PP: OM TEGN SOM SUPPLERENDE OG ALTERNATIV KOMMUNIKASJON Gruppediskusjon Tegnøvelse: regle, sang, bok PP: METODEN ETT SKRITT FORAN Gruppediskusjon Tegnøvelse: regle, sang bok FØRSTE SCENE Valgfri situasjon f.eks ved matbordet Tegnøvelse PP: HVOR ER BARNET PÅ VEI I SIN SPRÅKUTVIKLING? Gruppediskusjon Tegnøvelse: regle, sang, bok HJEMMEOPPGAVE Forslag: Ord fra kategoriene Mat og Drikke, Hjemme/leker/inventarkjøkkenting, og aktiviteter/verb -jeg gjør på kjøkkenet på nettstedet eller i Ordboken (Aschehoug). 7
8 Tegnøvelse Presentasjon av kursdeltagerne Hei! jeg Hva heter jeg bor Jeg vil jeg jobber jeg har 8 heter... mitt persontegn er... du? i... lære tegn på skole et barn fordi / barnehage som bruker tegn
9 Det er som er Jeg kan Nå må Hvem er en gutt... / jente år mange tegn du snakke / lite med tegn tegn du? 9
10 Kursmøte 1 Velkommen! Ett skritt foran 2 det tidlige ordforrådet og den primitive grammatikken Ett skritt foran 2 Irène Johansson 1 Kursets mål å skape utviklende tegnmiljø i hverdagen for barn på-vei-mot den primitive grammatikken Ett skritt foran 2 Irène Johansson 2 Kursets delmål: INNSIKT om språket hos barn på-vei-mot det tidligste nivået i grammatisk utvikling Ett skritt foran 2 Irène Johansson 3 10
11 Kursets delmål: INNSIKT om Tegn som støtte i kommunikasjon Tegn som pedagogisk verktøy Ett skritt foran 2 Irène Johansson 4 Kursets delmål: FERDIGHETER i å kommunisere med tegn; tegn og avlesing Ca 1000 nye begreper fraser & korte setninger Ett skritt foran 2 Irène Johansson 5 Kursmateriell Lommetegn Ordboken, Aschehoug Ett skritt foran 2 Irène Johansson 6 11
12 Kursopplegg møte refleksjon avlesing PP scene øvelse I N N L E D N I N G 2 Hjemmeoppgave Ordforråd Ord, fraser Sang, reglebok 3 F(x) 4 Uttrykk for handling 5 Uttrykk for plassering 6 Uttrykk for tillstand 7 3 ordsetning 8 A V S L U T N I N G Ett skritt foran 2 Irène Johansson 7 Refleksjon en kort stund til individuell refleksjon om egen bruk av tegn Ett skritt foran 2 Irène Johansson 8 Avlesing Øvelse i å avlese materiell som har vært trent på hjemme siden forrige kursmøte Ett skritt foran 2 Irène Johansson 9 12
13 PP: dagens språklige tema Hvert kursmøte har et språklig tema Noen PP bilder og diskusjon Mål; å fokusere på en spesiell del i språkutviklingen. Ett skritt foran 2 Irène Johansson 10 Scene Kartlegging av hvilke ord, fraser og setninger man vanligvis bruker i vanlige situasjoner Ett skritt foran 2 Irène Johansson 11 Øvelse Øvelse av scenens ord, fraser og setninger og regler, sanger og bøker Ett skritt foran 2 Irène Johansson 12 13
14 Hjemmeoppgave Beslutning om hva som skal øves på hjemme til neste kursmøte Ett skritt foran 2 Irène Johansson 13 Om tegn Om metoden ASK Ett skritt foran 2 Irène Johansson 14 Tale og tegn - språklige redskaper Mindre deler bygger opp et ord Ord med tegn Plassering Bevegelse Håndform En / to hender Talte ord Vokaler Konsontanter Betoning Intonasjon Ett skritt foran 2 Irène Johansson 15 14
15 Ulike kanaler TALE Taleorganet Øret Alt flyter i en jevn strøm ingen grenser Informasjon sendes med lydbølger TEGN Hendene Øyet Det finnes grenser mellom ordene Tidsmessig og rommessig utbredelse Mer konkret man kan se, ta på, og kjenne Ett skritt foran 2 Irène Johansson 16 Tegn demper tempoet Den uvante gjør tegn sakte Da blir også talen langsom Bra for den som lytter langsomt bra ved kommunikasjon og innlæring Ett skritt foran 2 Irène Johansson 17 Vi kan gjette hva tegnene betyr Tegnene i det tidlige ordforrådet er ofte konkrete = avbildende = lette å gjette hva de betyr enn tilsvarende talte ord bra ved kommunikasjon og innlæring Ett skritt foran 2 Irène Johansson 18 15
16 Figur - bakgrunn bra ved kommunikasjon og innlæring Ett skritt foran 2 Irène Johansson 19 Overflodsinformasjon Samme informasjon i flere kanaler Bra for å øke forståelsen og forståeligheten Bra ved kommunikasjon og innlæring Ett skritt foran 2 Irène Johansson 20 Gjøre sammen Med tegn kan vi hjelpe barnet å erfare og huske bevegelsen i ordet i sin egen kropp bra ved innlæring Ett skritt foran 2 Irène Johansson 21 16
17 Metoden Tegn til tale Tegn som alternativ og supplerende kommunikasjon til talen Vi tegnsetter nøkkelord i setningene og bruker talespråkets grammatikk. Man snakker og gjør tegn samtidig. Ett skritt foran 2 Irène Johansson 22 Metoden Tegn til tale brukes i Ett skritt foran 2 som støtte i kommunikasjon & pedagogisk verktøy ved innlæring Ett skritt foran 2 Irène Johansson 23 Hva kreves det for å lykkes? Utviklende tegnmiljøer Mange samtalepartnere Bevissthet - innsikt Positive holdninger Hvordan skal man skape et utviklende tegnmiljø? Ett skritt foran 2 Irène Johansson 24 17
18 Hva kreves for at det skal bli bra for den voksne? Glem prestisje Det er ikke spørsmål om prestasjon men kommunikasjon Ett skritt foran 2 Irène Johansson 25 Tegn Inkluderende eller ekskluderende? Hva kreves for inkludering? Ett skritt foran 2 Irène Johansson 26 18
19 Metoden Ett skritt foran Ett skritt foran 2 Irène Johansson 27 Metoden ett skritt foran Språkutvikling = en prosess der man overskrider grenser Ett skritt foran 2 Irène Johansson 28 Språkutvikling en sosial aktivitet Hverdagen en øvelsesarena Utvikling drives av bruk og passe store utfordringer Ett skritt foran 2 Irène Johansson 29 19
20 Den voksne som filter Tydeliggjør, legger til rette, tolker informasjon mellom barnet og omverdenen Hjelper barnet å forstå og å bli forstått Ett skritt foran 2 Irène Johansson 30 Den voksne som ledsager å gjør noe sammen forbereder selvstendig handling Metoder: veiledning tilskuerrollen Ett skritt foran 2 Irène Johansson 31 Den voksne som energigiver Oppmuntre, støtte & møte barnet med respekt For å styrke barnets motivasjon til å lære mer hjelp til å lære seg selv Ett skritt foran 2 Irène Johansson 32 20
21 Voksne øver seg i å Samtale med barnet Legg vekt på betydning mer enn uttrykksform gi tilbakemelding som om for å skape meningsfull kontekst Ett skritt foran 2 Irène Johansson 33 Voksne øver seg i å gå til barnet forkunnskaper delaktighet evne til å vise delaktigheten respekt Ett skritt foran 2 Irène Johansson 34 Voksne øver seg i å bli Bevisste om & kompetente til å Kommunisere med barnet på et språklig nivå rett over barnets egen for å vise hvor barnet er på vei Ett skritt foran 2 Irène Johansson 35 21
22 Et stort diskusjonsemne Hvordan finner vi ut hva barnet kan selv? Forståelse kunnskap om Egen produksjon uttale Hvordan skal man unngå å undervurdere barnet? Ett skritt foran 2 Irène Johansson 36 Metoden Ett skritt foran En personlig reise for den voksne Redsel, tafatthet - Glede, stolthet Opplevd inkompetanse - Kompetanse Tegn nå og da - Tegn i alle situasjoner Å ta ansvar for sin egen tegnbruk Ett skritt foran 2 Irène Johansson 37 22
23 Om barnet Ett skritt foran 2 Irène Johansson 38 Ønsket om delaktighet Begge vil ha samspill & forstå hverandre Hvordan skal alle viktige voksne bli tegnbrukere? Ett skritt foran 2 Irène Johansson 39 Barnet som forsker Barnet prøver og tester ut betydning og uttale Barnet skaper sin egen mening Hvordan skal vi møte barnet i denne sammenhengen? Ett skritt foran 2 Irène Johansson 40 23
24 Barn er sosiale Sosiale situasjoner bygges opp gjennom kommunikasjon Språket = et sosialt lim som åpner eller stenger dører Hvordan skal vi unngå at tegn blir ekskluderende Ett skritt foran 2 Irène Johansson 41 Barnet har en hensikt barnet vil noe med sin kommunikasjon Hvordan skal vi sørge for at barnet blir forstått? Ett skritt foran 2 Irène Johansson 42 Barnet som problemløser Søker sine egne løsninger på problemer også de kommunikative Unngå riktig feil Hvordan skal vi avdramatisere tegnbruken for begge parter? Ett skritt foran 2 Irène Johansson 24 43
25 Barnet lærer seg selv Vi andre kan legge tilrette & være modeller Hvordan skal voksne forstå betydningen av å være modell i hverdagen? Hvordan kan vi støtte barnet i å holde igang sin egen utvikling? Ett skritt foran 2 Irène Johansson 44 Hvordan lærer barnet? Ritualer Samme ord, samme fraser, samme setninger brukes alltid i en bestemt situasjon Hvordan øker vi forståelsen for ritualenes kraft? Ett skritt foran 2 Irène Johansson 45 Hvordan lærer barnet? som tilskuer Barnet deltar ikke i samtalen og den voksne tilpasser seg ikke til barnet Hvordan skal vi øke forståelsen for at voksne skal bruke tegn til hverandre også? Ett skritt foran 2 Irène Johansson 46 25
26 Hvordan lærer barnet? Gjennom andre som er modeller Voksne bruker tegn som barnet er-på-vei til å lære seg Andre barn bruker tegn og skaper et tegnmiljø Hvordan skal vi øke forståelsen for at også andre barn skal bruke tegn? Ett skritt foran 2 Irène Johansson 47 Barnet er din samtalepartner VENT gi tid La barnet begynne Gi barnet tid til å svare Gjett/overtolk det barnet uttrykker Hvordan skal vi øke bevisstheten om dette? Ett skritt foran 2 Irène Johansson 48 26
27 NØKKELBEGREPER - SUBSTANTIV NØKKELBEGREPER - ADJEKTIVER DISSE SANGENE PLEIER VI Å SYNGE DETTE SIER JEG TIL BARNET DETTE SIER BARNA TIL HVERANDRE NØKKELBEGREPER - VERB NØKKELBEGREPER - ADVERB DISSE REGLENE/LEKENE PLEIER VI Å LEKE 27
28 Hjemmeoppgave De viktigste oppslagsbøkene/nettsteder for Ett Skritt Foran 2 er Ordboken fra Aschehoug (ca 1000 tegn) og nettstedene Tegn til tale: (400 tegn) og Tusen ting å tenke på www. 2-tusen.no. Velg så mange tegn som mulig fra kategoriene Mat og Drikke, Hjemme/leker/inventarkjøkkenting, og aktiviteter/verb -jeg gjør på kjøkkenet på nettstedet eller i Ordboken (Aschehoug). Skriv opp de tegnene du har øvd på i følgende tabell: SUBSTANTIV ORD FOR PERSONER, GJENSTANDER, STEDER VERB ORD FOR HANDLINGER OG HENDELSER ADJEKTIV ORD FOR EGENSKAPER ADVERB ORD FOR MÅTER, ROM, TID, MENGDE ÅRSAKER ANDRE ORD 28
29 Notater
30 Notater
31 KURSMØTE 2 med fokus på ordforrådet TID: 3 TIMER Hensikten med kursmøte 2 er at du skal få: Innsikt om det tidlige ordforrådet Innsikt om ettordsetninger Ferdigheter i å avlese enkelte tegn, fraser og setninger med tegn Ferdigheter i å sette tegn til begreper, fraser og setninger som hører til de enkelte scenene Ferdigheter i å sette tegn til de valgte regler, sanger og bøker Ferdigheter i å gjøre tegn fra flest mulige ord i kategoriene Hjemme/leker/inventar - Leker/Hobby, Aktiviteter/verb- jeg leker, Steder/omgivelser fra nettstedet eller ordboken (Aschehoug) TID PLAN FOR KURSMØTE 2 REFLEKSJON Du bruker noen minutter til å tenke på din egen tegnbruk. AVLESNING Du trener på å kjenne igjen og forstå tegn som andre gjør. Stille tegning. INNLEDNING TIL DAGENS TEMA Samtaleemne: Det tidlige ordforrådet VALGFRI SCENE Deltagerne jobber i små grupper og diskuterer hva dere selv pleier å si. Forslag til scene: Sandkassen ØVELSE Du skal øve tegn for de begreper, setninger og fraser som hører til scenen du valgte. TEGNSANG OG TEGNREGLER Du velger en sang, regle eller bok og øver tegnene. HJEMMEOPPGAVE Dere bestemmer sammen hva dere skal gjøre til neste kursmøte. Forslag: ord fra kategoriene Hjemme/leker/inventar -Leker/Hobby, Aktiviteter/verb- jeg leker, Steder/omgivelser i eller Ordboken (Aschehoug) 31
32 REFLEKSJON Bruk noen minutter til å tenke gjennom spørsmålene på denne siden. Skriv ned dine tanker og spar på dem, de kommer til nytte lenger fram. Hvordan har din tegnbruk fungert i hverdagen siden sist? Hva har fungert bra? Hvorfor har det fungert bra? Hva håper du å lære deg mer om på dette kursmøtet? 32
33 Avlesning Lag grupper på to - tre personer. En person lager tegn uten tale til et ord, en frase eller en setning fra det som er blitt trent på siden forrige møte. De andre deltagerne sier ordene/ frasene/setningene høyt. Så går turen videre til neste person som velger andre ord, fraser eller setninger. Fortsett å gå gruppen rundt i ca. 20 minutter. Hvis dere slipper opp for ord, fraser eller setninger - repeter. Hold høyt tempo og konsentrasjon gjennom øvelsen. Skriv ned de ordene eller frasene som du ikke kjenner igjen og øv på dem senere. Spar på notatene dine fordi de vil være nyttige lenger fram i kurset. DISSE ORDENE MÅ JEG TRENE MER PÅ DISSE FRASENE MÅ JEG ØVE MER PÅ 33
34 Kursmøte 2 På-vei-mot det første ordforrådet Ett skritt foran 2 Irène Johansson 1 antall ord De første 50 ordene slik kan det se ut tid ordeksplosjon 1 Ett skritt foran 2 Irène Johansson 2 I en periode øker ikke antallet aktive ord En periode med frustrasjon for de voksne antal ord tid Barnet tester ordenes nyttighet og øker det passive ordforrådet 1 Hvordan skal vi øke forståelsen for at ordforrådet utvikles likevel? Ett skritt foran 2 Irène Johansson 3 34
35 Ved ordeksplosjonen ca 45 aktive ord, 160 passive ord Ett skritt foran 2 Irène Johansson 4 De første ordene ikke en avgrenset betydning sted objekt handling følelse person Etterhvert frigjøres ordet fra helheten og begynner å bety bare bil Ett skritt foran 2 Irène Johansson 5 De første tegnene og talte ord Vanskelige å forstå Et uttrykk kan ha flere betydninger En betydning kan uttrykkes på flere måter Dessuten er uttalen ikke stabil Hvordan skal vi finne ut hva tegnene betyr? Ett skritt foran 2 Irène Johansson 6 35
36 Hvilke ord behøver barnet? Ord for spesielle personer, ting, steder Ord for handlinger f.eks bade Sosiale ord f.eks takk hei Modifiserende ord f.eks stor sterk Grammatiske ord; f.eks borte mer der.. Hvordan skal vi vite hvilke ord som er nyttige? Ett skritt foran 2 Irène Johansson 7 Med ord blir uttrykket mer nøyaktig Ordene peker ut hva, hvem, hvordan, hvor Bestestemme samtaleemne Tydligere språklige handlinger Feks hilse be om benevne bestemme gi (svar, informasjon ) protestere hevde seg Ett skritt foran 2 Irène Johansson 8 Barnet er din samtalepartner VENT gi tid La barnet begynne Gi barnet tid til å svare Gjett/overtolk det barnet uttrykker Hvordan skal vi øke bevisstheten om dette? Ett skritt foran 2 Irène Johansson 9 36
37 NØKKELBEGREPER - SUBSTANTIV NØKKELBEGREPER - ADJEKTIVER DISSE SANGENE PLEIER VI Å SYNGE DETTE SIER JEG TIL BARNET DETTE SIER BARNA TIL HVERANDRE NØKKELBEGREPER - VERB NØKKELBEGREPER - ADVERB DISSE REGLENE/LEKENE PLEIER VI Å LEKE 37
38 Øvelse Dere velger sammen hvilken sang, regle og bok dere skal øve på. Dere velger bare en sang eller regle eller bok. Dere kan også velge å øve på den samme eller ulike sanger, regler eller bøker. Men noter ned og spar på notatene. Denne sangen skal jeg øve på hjemme: Denne reglen skal jeg øve på hjemme: Denne boken skal jeg øve på hjemme: 38
39 Hjemmeoppgave Dere bestemmer sammen hva dere skal gjøre til neste kursmøte. Forslag: Velg så mange tegn som mulig fra kategoriene Hjemme/leker/inventar -Leker/ Hobby, Aktiviteter/verb- jeg leker, Steder/omgivelser i eller Ordboken (Aschehoug) Noter og skriv opp de tegnene du har øvd på i følgende tabell: SUBSTANTIV ORD FOR PERSONER, GJENSTANDER, STEDER VERB ORD FOR HANDLINGER OG HENDELSER ADJEKTIV ORD FOR EGENSKAPER ADVERB ORD FOR MÅTER, ROM, TID, MENGDE, ÅRSAKER ANDRE ORD 39
40 Notater
41 KURSMØTE 3 med fokus på tidlige ordkombinasjoner TID: 3 TIMER Hensikten med kursmøte 3 er at du skal få: Innsikt i den enkleste grammatikken f(x)/tidlige ordkombinasjoner Ferdigheter i å avlese enkelte tegn, fraser og setninger med tegn Ferdigheter i å sette tegn til begreper, fraser og setninger som hører til valgt scene Ferdigheter i å sette tegn til de valgte regler, sanger og bøker Ferdigheter i å gjøre tegn fra flest mulige ord i kategoriene Klær, Kropp og sanser, Aktivitet/verb- Jeg gjør i soverommet og på badet, fra og Ordboken (Aschehoug). Ord fra kategorien Kroppen på anbefales også. TID PLAN FOR KURSMØTE 3 REFLEKSJON Du bruker noen minutter til å tenke på din egen tegnbruk. AVLESNING Du trener på å kjenne igjen og forstå tegn som andre gjør. Stille tegning. INNLEDNING TIL DAGENS TEMA Samtaleemne: f(x) setningen/ tidlige ordkombinasjoner VALGFRI SCENE Deltagerne jobber i små grupper og diskuterer hva dere selv pleier å si. Forslag til scene: Av- og påkledning ØVELSE Du skal øve tegn for de begreper, setninger og fraser som hører til scenen du valgte. TEGNSANG OG TEGNREGLER Du velger en sang, regle eller bok og øver tegnene. HJEMMEOPPGAVE - FORSLAG: Ord fra kategoriene Klær, Kropp og sanser, Aktivitet/verb- Jeg gjør på soverommet og på badet fra og Ordboken (Aschehoug). Ord fra kategorien Kroppen på anbefales også. 41
42 Refleksjon Beskriv en situasjon der du opplevde at din tegnbruk fungerte bra. Hva håper du å lære deg mer om på dette kursmøtet? 42
43 Avlesing Lag grupper på to - tre personer. En person lager tegn uten tale til et ord, en frase eller en setning fra det som er blitt trent på siden forrige møte. De andre deltagerne sier ordene/ frasene/setningene høyt. Så går turen videre til neste person som velger andre ord, fraser eller setninger. Fortsett å gå gruppen rundt i ca. 20 minutter. Hvis dere slipper opp for ord, fraser eller setninger - repeter. Hold høyt tempo og konsentrasjon gjennom øvelsen. Skriv ned de ordene eller frasene som du ikke kjenner igjen og øv på dem senere. DISSE ORDENE MÅ JEG TRENE MER PÅ DISSE FRASENE MÅ JEG ØVE MER PÅ 43
44 Kursmøte 3 På-vei-mot f(x) setninger Ett skritt foran 2 Irène Johansson 1 F(x) setning Ofte kombinerer barnet ett tegnsatt ord og ett talt ord Barnet forstår at to ord kan kombineres. Ingen bestemt ordrekkefølge f(x) går like bra som (x)f Hva skal vi gjøre for å øke bevisstheten om kombinasjoner av tale og tegn? Ett skritt foran 2 Irène Johansson 2 Ordforrådets ene klasse: f-ord F-ord kan kombineres med mange ulike x-ord der borte mer se ingen igjen den slutt tilbake nei en gang til Hva betyr f-ordene? Hvilke tegn velger vi? Ett skritt foran 2 Irène Johansson 3 44
45 Ordforrådets andre klasse: x-ord x-ordene peker ut det spesielle Handlinger, ting, personer, steder, egenskaper og annet som senere kommer til å hete substantiv, verb og adjektiv. Hvordan vet man hvilke x-ord barnet har bruk for? Ett skritt foran 2 Irène Johansson 4 Forutsetninger for f(x) setninger Barnet forstår at objektet ikke er avhengig av at man ser, hører eller kjenner på dem men at de har en egen eksistens. Ved å ville peke ut og kommentere objekter, dyr, personer og handlinger driver barnet sin egen utvikling av f(x)setninger Hvordan kan man hjelpe barnet å forstå at objekter har egen eksistens? Ett skritt foran 2 Irène Johansson 5 Enkel lek for å trene f(x) setninger Se fugl (fugl der) Fugl borte Der fugl (fugl tillbake) Ett skritt foran 2 Irène Johansson 6 45
46 Hvorfor er det bra kunne f(x) setninger? Fordi det er interessant for barnet å snakke om Tingenes nærvær der kake fravær kake borte retur mer kake Ett skritt foran 2 Irène Johansson 7 Tegn som pedagogisk verktøy Voksne er bevisste modeller Vis barnet toordssetningen f(x) håndled tegn med barnet Ett skritt foran 2 Irène Johansson 8 46
47 NØKKELBEGREPER - SUBSTANTIV NØKKELBEGREPER - ADJEKTIVER DISSE SANGENE PLEIER VI Å SYNGE DETTE SIER JEG TIL BARNET DETTE SIER BARNA TIL HVERANDRE NØKKELBEGREPER - VERB NØKKELBEGREPER - ADVERB DISSE REGLENE/LEKENE PLEIER VI Å LEKE 47
48 Øvelse Denne sangen skal jeg øve på hjemme: Denne reglen skal jeg øve på hjemme: Denne boken skal jeg øve på hjemme: 48
49 Hjemmeoppgave Ord fra kategoriene Klær, Kropp og sanser, Aktivitet/verb- Jeg gjør i soverommet og på badet fra og Ordboken (Aschehoug). Ord fra kategorien Kroppen på anbefales også. Noter og skriv opp de tegnene du har øvd på i følgende tabell: SUBSTANTIV ORD FOR PERSONER, GJENSTANDER, STEDER VERB ORD FOR HANDLINGER OG HENDELSER ADJEKTIV ORD FOR EGENSKAPER ADVERB ORD FOR MÅTER, ROM, TID, MENGDE, ÅRSAKER ANDRE ORD 49
50 Notater
51 KURSMØTE 4 med fokus på setninger der handlingen er det sentrale TID 3 TIMER Hensikten med kursmøte 4 er at du skal få: Innsikt om setninger der handlinger er det sentrale Ferdigheter i å avlese enkelte tegn, fraser og setninger med tegn Ferdigheter i å sette tegn til begreper, fraser og setninger som hører til valgt scene Ferdigheter i å sette tegn til de valgte regler, sanger og bøker. Ferdigheter i å gjøre tegn fra flest mulige ord i kategoriene Tid/årstid, Farger og form fra og Ordboken (Aschehoug). Ord fra kategoriene Tall, Bokstaver, Ting å gjøre og Musikk fra TID PLAN FOR KURSMØTE 4 REFLEKSJON Du bruker noen minutter til å tenke på din egen tegnbruk. AVLESNING Du trener på å kjenne igjen og forstå tegn som andre gjør. Stille tegning. INNLEDNING TIL DAGENS TEMA Samtaleemne: Setninger der handlingen er det sentrale. VALGFRI SCENE Deltagerne jobber i små grupper og diskuterer hva dere selv pleier å si. Forslag til scene: Samling ØVELSE Du skal øve tegn for de begreper, setninger og fraser som hører til scenen du valgte. TEGNSANG OG TEGNREGLER Du velger en sang, regle eller bok og øver tegnene. HJEMMEOPPGAVE Forslag: Ord fra kategoriene kategoriene Tid/årstid, Farger og form fra og Ordboken (Aschehoug). Ord fra kategoriene Tall, Bokstaver, Ting å gjøre og Musikk fra 51
52 Refleksjon Hvordan føles det når du bruker tegn? Hva håper du å lære deg mer om på dette kursmøtet? 52
53 Avlesing Lag grupper på to - tre personer. En person lager tegn uten tale til et ord, en frase eller en setning fra det som er blitt trent på siden forrige møte. De andre deltagerne sier ordene/ frasene/setningene høyt. Så går turen videre til neste person som velger andre ord, fraser eller setninger. Fortsett å gå gruppen rundt i ca. 20 minutter. Hvis dere slipper opp for ord, fraser eller setninger - repeter. Hold høyt tempo og konsentrasjon gjennom øvelsen. Skriv ned de ordene eller frasene som du ikke kjenner igjen og øv på dem senere. DISSE ORDENE MÅ JEG TRENE MER PÅ DISSE FRASENE MÅ JEG ØVE MER PÅ 53
54 Kursmøte 4 På-vei-mot setninger der handlingen er det sentrale Ett skritt foran 2 Irène Johansson 1 En klasse i ordforrådet Substantiviske ord ord for det som har en fysisk form Gi eksempler på substantiviske ord i barnets tidlige ordforråd Ett skritt foran 2 Irène Johansson 2 En annen klasse i ordforrådet Relasjonssord ord for det som ikke har fysisk form Gi eksempel på relasjonsord i barnets tidlige ordforråd Ett skritt foran 2 Irène Johansson 3 54
55 Man er, man gjør, det skjer Det er behov for mange slike ord som kalles verb sitte ligge stå sove gå løpe hoppe sovne Hvordan øke innsikten om handlingsordenes betydinng? Hvordan øve på tegnene for handlingsord? Ett skritt foran 2 Irène Johansson 4 Forutsetninger for denne type setninger Barnet har en viss forståelse for forholdet årsak - virkning Innsikt om at noen/noe kan være opphav til en handling og at en handling kan lede til en effekt Hva betyr dette? Oversett til egne ord. Ett skritt foran 2 Irène Johansson 5 Noen eksempler sove dukke sove sove seng gi dukke ikke sove det er aktiviteten sove dukken er den som sover sengen blir påvirket dukken blir påvirket protest mot handlingen Ett skritt foran 2 Irène Johansson 6 55
56 Hvorfor er det bra å kunne denne type setninger? Fordi det er interessant for barnet å snakke om: Hvordan en handling er Hvem som er årsak til handlingen Hva handlingen fører til Ett skritt foran 2 Irène Johansson 7 Tegn som pedagogisk verktøy Voksne er bevisste modeller Vis barnet toordssetningen håndled barnet Ett skritt foran 2 Irène Johansson 8 56
57 NØKKELBEGREPER - SUBSTANTIV NØKKELBEGREPER - ADJEKTIVER DISSE SANGENE PLEIER VI Å SYNGE DETTE SIER JEG TIL BARNET DETTE SIER BARNA TIL HVERANDRE NØKKELBEGREPER - VERB NØKKELBEGREPER - ADVERB DISSE REGLENE/LEKENE PLEIER VI Å LEKE 57
58 Øvelse Denne sangen skal jeg øve på hjemme: Denne reglen skal jeg øve på hjemme: Denne boken skal jeg øve på hjemme: 58
59 Hjemmeoppgave Forslag: Ord fra kategoriene kategoriene Tid/årstid, Farger og form fra og Ordboken (Aschehoug). Ord fra kategoriene Tall, Bokstaver, Ting å gjøre og Musikk fra Noter og spar på de tegnene du har øvd på i følgende tabell: SUBSTANTIV ORD FOR PERSONER, GJENSTANDER, STEDER VERB ORD FOR HANDLINGER OG HENDELSER ADJEKTIV ORD FOR EGENSKAPER ADVERB ORD FOR MÅTER, ROM, TID, MENGDE, ÅRSAKER ANDRE ORD 59
60 Hjemmeoppgave Øv så på sette tegn til to ord setninger der handlingen er det sentrale. Skriv ordene inn i kolonnene og lag så mange kombinasjoner med ordene som du klarer. DET SOM ER OPPHAV TIL HANDLINGEN PRØV TEGN FOR PERSONER OG DYR HANDLINGEN PRØV SÅ MANGE VERB SOM MULIG HANDLINGEN PRØV SÅ MANGE VERB SOM MULIG DEN/DE SOM BLIR PÅVIRKET AV HANDLINGEN PRØV SÅ MANGE "TING" SOM MULIG 60
61 KURSMØTE 5 med fokus på setninger der stedet er det sentrale. TID 3 TIMER Målet med kursmøte 5 er at deltagerne skal få: Innsikt om setninger der plassen er det sentrale Ferdigheter i å avlese enkelte tegn, fraser og setninger med tegn Ferdigheter i å sette tegn til begreper, fraser og setninger som hører til valgt scene Ferdigheter i å sette tegn til de valgte regler, sanger og bøker Ferdigheter i å gjøre tegn til flest mulige ord fra kategoriene Mennesker/personer og Følelser fra ww.tks2.no. Kategoriene Om meg, Kroppen, Følelser, Familien, Bursdagsfeiring, Nasjonaldager og Jul fra og Ordboken (Aschehoug). TID PLAN FOR KURSMØTE 5 REFLEKSJON Du bruker noen minutter til å tenke på din egen tegnbruk. AVLESNING Du trener på å kjenne igjen og forstå tegn som andre gjør. Stille tegning. INNLEDNING TIL DAGENS TEMA. Samtaleemne: Setninger der plassering er det sentrale VALGFRI SCENE Deltagerne jobber i små grupper og diskuterer hva dere selv pleier å si. Forslag til scene: Fest ØVELSE Du skal øve tegn for de begreper, setninger og fraser som hører til scenen du valgte. TEGNSANG OG TEGNREGLER Du velger en sang, regle eller bok og øver tegnene. HJEMMEOPPGAVE Forslag: Ord fra kategoriene Mennesker/personer og Følelser fra Kategoriene Om meg, Kroppen, Følelser, Familien, Bursdagsfeiring, Nasjonaldager og Jul fra og Ordboken (Aschehoug). 61
62 Refleksjon Skriv ned noen argumenter om hvorfor du mener at det er bra å bruke tegn. Hva håper du å lære deg mer om på dette kursmøtet? 62
63 Avlesing Lag grupper på to - tre personer. En person lager tegn uten tale til et ord, en frase eller en setning fra det som er blitt trent på siden forrige møte. De andre deltagerne sier ordene/ frasene/setningene høyt. Så går turen videre til neste person som velger andre ord, fraser eller setninger. Fortsett å gå gruppen rundt i ca. 20 minutter. Hvis dere slipper opp for ord, fraser eller setninger - repeter. Hold høyt tempo og konsentrasjon gjennom øvelsen. Skriv ned de ordene eller frasene som du ikke kjenner igjen og øv på dem senere. DISSE ORDENE MÅ JEG TRENE MER PÅ DISSE FRASENE MÅ JEG ØVE MER PÅ 63
64 Kursmøte 5 På-vei-mot setninger der stedet er det sentrale Ett skritt foran 2 Irène Johansson 1 Setning der stedet er det sentrale Et eksempel: Mamma seng plassering er det sentrale feks i/på sengen og retningen er det sentrale feks til/fra sengen Ett skritt foran 2 Irène Johansson 2 Forutsetninger for denne type setninger Barnet har en spesiell interesse for bevegelse Barnet har en periode med intensiv utforsking både av sin egen kropps muligheter og effekter av bevegelse generelt Kan man hjelpe barn med å erfare bevegelse? Ett skritt foran 2 Irène Johansson 3 64
65 En klasse i ordforrådet; substantiviske ord Det finnes to undergrupper De som har egen bevegelse De som ikke har egen bevegelse Gi eksempel på ord i de to undergruppene! Ett skritt foran 2 Irène Johansson 4 Noen ord og en regel gir mange setninger Regelen; den/det som er opphav til det som skjer står først Substant. ord Pappa Bamse Doktor Mamma Hund Substant.ord Seng Bord Bil Kne Lampe Hvor mange setninger blir det av disse ordene? Ett skritt foran 2 Irène Johansson 5 Hvorfor er det bra kunne denne type setninger? Fordi det er interessant for barnet å snakke om plasseringer og Retninger for forflytning Ett skritt foran 2 Irène Johansson 6 65
66 Tegn som pedagogisk verktøy Voksne er bevisste modeller Vis barnet toordssetningen Håndled tegn med barnet Ett skritt foran 2 Irène Johansson 7 66
67 NØKKELBEGREPER - SUBSTANTIV NØKKELBEGREPER - ADJEKTIVER DISSE SANGENE PLEIER VI Å SYNGE DETTE SIER JEG TIL BARNET DETTE SIER BARNA TIL HVERANDRE NØKKELBEGREPER - VERB NØKKELBEGREPER - ADVERB DISSE REGLENE/LEKENE PLEIER VI Å LEKE 67
68 Øvelse Denne sangen skal jeg øve på hjemme: Denne reglen skal jeg øve på hjemme: Denne boken skal jeg øve på hjemme: 68
69 Hjemmeoppgave Forslag: Ord fra kategoriene Mennesker/personer og Følelser fra ww.tks2.no. Kategoriene Om meg, Kroppen, Følelser, Familien, Bursdagsfeiring, Nasjonaldager og Jul fra og Ordboken (Aschehoug). Noter de nye tegnene du har lært i følgende tabell: SUBSTANTIV ORD FOR PERSONER, GJENSTANDER, STEDER VERB ORD FOR HANDLINGER OG HENDELSER ADJEKTIV ORD FOR EGENSKAPER ADVERB ORD FOR MÅTER, ROM, TID, MENGDE, ÅRSAKER ANDRE ORD 69
70 Hjemmeoppgave Øv så på å sette tegn til toordsetninger der stedet er det sentrale. Skriv ordene inn i de to kolonnene og lag så mange kombinasjoner du kan komme på. DET SOM ER OPPHAV TIL HANDLINGEN PRØV SÅ MANGE SUBSTANTIV SOM MULIG STEDET DER HANDLINGEN SKJER ELLER DIT HANDLINGEN RETTER SEG PRØV SUBSTANTIV OG ADVERB HANDLINGSORD PRØV SÅ MANGE VERB SOM MULIG STEDET DER HANDLINGEN SKJER ELLER DIT HANDLINGEN RETTER SEG PRØV SUBSTANTIV OG ADVERB 70
71 KURSMØTE 6 med fokus på setninger der tilstand er det sentrale TID: 3 TIMER Hensikten med kursmøte 6 er at du skal få: Innsikt om setninger der tilstand er det sentrale Ferdigheter i å avlese enkelte tegn, fraser og setninger med tegn Ferdigheter i å sette tegn til begreper, fraser og setninger som hører til valgt scene Ferdigheter i å sette tegn til de valgte regler, sanger og bøker Ferdigheter i å gjøre tegn fra flest mulige ord i kategoriene Dyr, Aktiviteter/verb og Hjemme/Leker/Inventar-småpusling fra og Ordboken (Aschehoug) TID PLAN FOR KURSMØTE 6 REFLEKSJON Du bruker noen minutter til å tenke på din egen tegnbruk. AVLESNING Du trener på å kjenne igjen og forstå tegn som andre gjør. Stille tegning. INNLEDNING TIL DAGENS TEMA Samtaleemne: Setninger der tilstand er det sentrale VALGFRI SCENE Deltagerne jobber i små grupper og diskuterer hva dere selv pleier å si. Forslag til scene: Å småpusle (klippe, lime, tegne etc) ØVELSE Du skal øve tegn for de begreper, setninger og fraser som hører til scenen du valgte. TEGNSANG OG TEGNREGLER Du velger en sang, regle eller bok og øver tegnene. HJEMMEOPPGAVE Forslag: Ord fra kategoriene Dyr, Aktiviteter/verb og Hjemme/Leker/ Inventar småpusling fra og Ordboken (Aschehoug) 71
72 Refleksjon I hvilke situasjoner har du hatt størst nytte av å kunne tegn? Hva håper du å lære deg mer om på dette kursmøtet? 72
73 Avlesing Lag grupper på to - tre personer. En person lager tegn uten tale til et ord, en frase eller en setning fra det som er blitt trent på siden forrige møte. De andre deltagerne sier ordene/ frasene/setningene høyt. Så går turen videre til neste person som velger andre ord, fraser eller setninger. Fortsett å gå gruppen rundt i ca. 20 minutter. Hvis dere slipper opp for ord, fraser eller setninger - repeter. Hold høyt tempo og konsentrasjon gjennom øvelsen. Skriv ned de ordene eller frasene som du ikke kjenner igjen og øv på dem senere. DISSE ORDENE MÅ JEG TRENE MER PÅ DISSE FRASENE MÅ JEG ØVE MER PÅ 73
74 Kursmøte 6 På-vei-mot setninger der tilstand er det sentrale Ett skritt foran 2 Irène Johansson 1 Setninger der stedet er det sentrale Et eksempel: Mamma seng Det er mamma som eier sengen Sengen er det som eies Gi flere eksempler på denne type setninger i barnets tidlige gramatikk Ett skritt foran 2 Irène Johansson 2 Noen ord og en regel gir mange setninger Regelen; den/det som eier står først Substant. ord Pappa Bamse Doktor Mamma Hund Substant.ord Avis Klokke Bil Lue Øre Hvor mange setninger blir det av disse ordene? Ett skritt foran 2 Irène Johansson 3 74
75 Setning der tilhørighet er det sentrale Et eksempel: stor bil Det er bilen som har en egenskap Egenskapen er stor Gi flere eksempler på denne typen setninger i barnets tidlige grammatikk Ett skritt foran 2 Irène Johansson 4 Noen ord og en regel gir mange setninger Det er behov for ord fra to klasser Relasjonsord Stor Liten Sint Snill Substant.ord Sykkel Blomst Hund Katt Hvor mange setninger blir det av disse ordene? Ett skritt foran 2 Irène Johansson 5 Forutsetning for denne type setninger barnet har innsett at det finnes tillhørigheter ytre tilhørighet eierskap indre tilhørighet egenskap Kan man hjelpe barn til erfaringer med tilhørighet? Ett skritt foran 2 Irène Johansson 6 75
76 Hvorfor er det bra kunne denne type setninger? Fordi det er interessant for barnet å snakke om Eierskap og egenskaper Hvordan kan vi stimulere barnet til å bruke denne type setninger? Ett skritt foran 2 Irène Johansson 7 Tegn som pedagogisk verktøy Voksne er bevisste modeller Vis barnet toordssetningen håndled barnet Ett skritt foran 2 Irène Johansson 8 76
77 NØKKELBEGREPER - SUBSTANTIV NØKKELBEGREPER - ADJEKTIVER DISSE SANGENE PLEIER VI Å SYNGE DETTE SIER JEG TIL BARNET DETTE SIER BARNA TIL HVERANDRE NØKKELBEGREPER - VERB NØKKELBEGREPER - ADVERB DISSE REGLENE/LEKENE PLEIER VI Å LEKE 77
78 Øvelse Denne sangen skal jeg øve på hjemme: Denne reglen skal jeg øve på hjemme: Denne boken skal jeg øve på hjemme: 78
79 Hjemmeoppgave Forslag: Velg så mange tegn som mulig fra kategoriene Dyr, Aktiviteter/verb og Hjemme/ Leker/Inventar småpusling fra og Ordboken (Aschehoug). Noter de nye tegnene du har lært i følgende tabell: SUBSTANTIV ORD FOR PERSONER, GJENSTANDER, STEDER VERB ORD FOR HANDLINGER OG HENDELSER ADJEKTIV ORD FOR EGENSKAPER ADVERB ORD FOR MÅTER, ROM, TID, MENGDE, ÅRSAKER ANDRE ORD 79
80 Hjemmeoppgave Øv på å sette ord til toordsetninger der tilstand er det sentrale. Skriv inn ord i de to kolonnene og lag så mange kombinasjoner du kan komme på. DEN SOM ER EIER PRØV SÅ MANGE SUBSTANTIV SOM MULIG DET SOM BLIR EID PRØV SÅ MANGE SUBSTANTIV SOM MULIG EN EGENSKAP PRØV ALLE ADJEKTIV DU HAR LÆRT DEN/DET SOM TILSKRIVES EN EGENSKAP PRØV SÅ MANGE SUBSTANTIV SOM MULIG 80
81 Notater
82 82
83 KURSMØTE 7 Med fokus på treordsetninger TID 3 TIMER Hensikten med kursmøte 7 er at du skal få: Innsikt om enkel treordsetning i den tidlige grammatikken. Ferdigheter i å avlese enkelttegn, fraser og setninger med tegn Ferdigheter i å sette tegn til begreper, fraser og setninger som hører til de enkelte scenene Ferdigheter i å sette tegn til de valgte regler, sanger og bøker Ferdigheter i å gjøre tegn fra flest mulige ord i Ordboken og/eller alle kategoriene på nettstedet og de omtalte kategoriene fra nettstedet TID PLAN FOR KURSMØTE 7 REFLEKSJON Du bruker noen minutter til å tenke på din egen tegnbruk. AVLESNING Du trener på å kjenne igjen og forstå tegn som andre gjør. Stille tegning. INNLEDNING TIL DAGENS TEMA Treordsetninger VALGFRI SCENE Deltagerne jobber i små grupper og diskuterer hva dere selv pleier å si. Forslag til scene: Helg ØVELSE Du skal øve tegn for de begreper, setninger og fraser som hører til scenen du valgte. TEGNSANG OG TEGNREGLER Du velger en sang, regle eller bok og øver tegnene. HJEMMEOPPGAVE Ord det ikke ble øvet på fra eller Ordboken (Aschehoug). 83
84 Refleksjon Hva er den beste måten å lære tegn på for deg? Hva håper du å lære mer om på dette kursmøtet? 84
85 Avlesing Lag grupper på to - tre personer. En person lager tegn uten tale til et ord, en frase eller en setning fra det som er blitt trent på siden forrige møte. De andre deltagerne sier ordene/ frasene/setningene høyt. Så går turen videre til neste person som velger andre ord, fraser eller setninger. Fortsett å gå gruppen rundt i ca. 20 minutter. Hvis dere slipper opp for ord, fraser eller setninger - repeter. Hold høyt tempo og konsentrasjon gjennom øvelsen. Skriv ned de ordene eller frasene som du ikke kjenner igjen og øv på dem senere. DISSE ORDENE MÅ JEG TRENE MER PÅ DISSE FRASENE MÅ JEG ØVE MER PÅ 85
86 Kursmøte 7 På-vei-mot treordssetning Ett skritt foran 2 Irène Johansson 1 Et eksempel; Treordssetning Regelen: den/det som er opphav til en handling, står foran handlingen, som står foran den /det som påvirkes av handlingen Gi eksempel på setninger som følger denne regelen i barnets tidlig gramatikk Ett skritt foran 2 Irène Johansson 2 Forutsetninger for 3-ordssetningen gjennom erfaringer med 2-ordssetninger vet barnet noe viktig om ordenes funksjoner ordrekkefølge viktige betydningssammenhenger Hvor viktig er det å se andre bruke treordssetninger med tegn for barnet som kanskje er på f(x) nivå? Ett skritt foran 2 Irène Johansson 3 86
87 Hvordan kommer barnet på 3-ordssetningen Et forenklet eksempel Dukke sove sove seng dukke sove seng Hvordan kan man tydeligjøre dette? Ett skritt foran 2 Irène Johansson 4 Et annet eksempel Gi Klara bilen Handlingen er å gi. Den som er opphav til handlingen er underforstått (=du). Det som påvirkes direkte av handlingen er bilen. Den som tar imot effekten av handlingen er Klara. Ett skritt foran 2 Irène Johansson 5 To regler og noen ord gir mange setninger substantiv verb substantiv mamma Klara gris bamse gi få ta spise banan bil seng lampe Hvor mange setninger blir det av disse ordene? Ett skritt foran 2 Irène Johansson 6 87
88 Hvorfor er det bra kunne denne type setninger? Barnet kan nyansere og presisere bedre F.eks ved valg av Samtaleemne Språklig handling Feks: hilse, ønske, benevne, bestemme, gi, protestere, hevde seg, kommentere, nekte Hvordan kan vi stimulere barnet til å bruke 3-ordssetninger? Ett skritt foran 2 Irène Johansson 7 Tegn som pedagogisk verktøy Voksne er bevisste modeller Vis barnet treordssetningen håndled tegn med barnet Ett skritt foran 2 Irène Johansson 8 88
89 NØKKELBEGREPER - SUBSTANTIV NØKKELBEGREPER - ADJEKTIVER DISSE SANGENE PLEIER VI Å SYNGE DETTE SIER JEG TIL BARNET DETTE SIER BARNA TIL HVERANDRE NØKKELBEGREPER - VERB NØKKELBEGREPER - ADVERB DISSE REGLENE/LEKENE PLEIER VI Å LEKE 89
90 Øvelse Denne sangen skal jeg øve på hjemme: Denne reglen skal jeg øve på hjemme: Denne boken skal jeg øve på hjemme: 90
91 Hjemmeoppgave Ord det ikke ble øvd på fra eller Ordboken (Aschehoug). Du kan også utfordre deg selv med begreper fra som du ikke har øvd på. Noter de nye tegnene du har lært i følgende tabell: SUBSTANTIV ORD FOR PERSONER, GJENSTANDER, STEDER VERB ORD FOR HANDLINGER OG HENDELSER ADJEKTIV ORD FOR EGENSKAPER ADVERB ORD FOR MÅTER, ROM, TID, MENGDE, ÅRSAKER ANDRE ORD 91
92 Hjemmeoppgave Øv på å lage to vanlige treordsetninger systematisk og med høyt tempo. Hendene din behøver mengde-trening. Bruk de tre tabellene på denne siden. Start med å skrive inn ord i de tre kolonnene. Det kan være nyinnlærte tegn og tegn du har lært tidligere. Lag så kombinasjoner mellom ordene i de tre kolonnene. Det mest systematiske er å kombinere det første ordet i den første kolonnen med alle ord i andre og tredje kolonne. Så på samme måte med det andre ordet. Dette gjøres med samtlige ord i de tre kolonnene. En del av disse kombinasjonene blir sikkert tullete, men det er bare morsomt, i hvertfall hvis barnet er med og leker med språket på denne måten. Og det blir mengdetrening! DEN SOM ER OPPHAV TIL HANDLINGEN HANDLINGEN DEN/DET SOM BLIR PÅVIRKET AV HANDLINGEN Mamma gir bollen HANDLINGEN DEN/DET SOM BLIR PÅVIRKET AV HANDLINGEN (EFFEKTEN) DEN SOM ER MOTTAGER AV HANDLINGENS EFFEKTER Gi mamma bollen 92
93 KURSMØTE 8 Avslutning på tegnkurset Ett skritt foran 2. TID 5 TIMER Kursmøtet skal gi deg mulighet til å oppsummere og reflektere rundt det du har lært. Dessuten skal du lage en handlingsplan for hvordan skape et utviklende tegn - og kommunikasjonsmiljø. TID PLAN FOR KURSMØTE 8 MÅLSETTNING 1000 NYE TEGN Se tilbake i ditt kurshefte og gjør en oppsummering. Diskuter nytten av ulike tegn. SCENER Deltagerne deles i mindre grupper. Gruppene spiller de ulike scenene med replikker de har valgt selv SANGER MED TEGN Øv på alle sangene en gang til REGLER Øv på alle reglene en gang til BØKER Smågrupper; les bøker dere har øvd på for hverandre HANDLINGSPLAN Planlegging: Hvordan skal det lages et utviklende tegnmiljø rundt det enkelte barnet. Bruk mal på neste side. 93
94 Handlingsplan Analyse Kartlegging av nåværende situasjon. Hvordan brukes tegn i dag? Mål Hva vil dere oppnå for å forbedre tegnmiljøet rundt barnet? Tiltak Hvordan skal dere nå de målene dere har satt opp? Hvilke ressurser behøver dere?
95 Hvilke strategier trenger dere å utvikle? Ansvarsfordeling Hvem skal ha ansvaret for hva? Hvordan skal planen evalueres?
96 Interessante kontakter og hjemmesider (finnes også som app til Iphone og Ipad) (finnes også som app til Iphone og Ipad) Se ellers for utfyllende liste over ressurser. 96
97
98 98
ETT SKRITT H E F T E F O R K U R S D E L T A K E R
ETT SKRITT HEFTE FOR K U R S D E LTA K E R Navn:... 1 ETT SKRITT har vokst fram som en tanke hos Irene Johansson innenfor rammen av Karlstadmodellen gjennom mange år. Hatten Forlag og Irene Johansson søkte
DetaljerETT SKRITT HEFTE FOR KURSHOLDER. Ett skritt foran 1 Iréne Johansson/Hatten Förlag 1
ETT SKRITT HEFTE FOR KURSHOLDER 1 Ett skritt foran 1 Iréne Johansson/Hatten Förlag 1 ETT SKRITT har vokst fram som en tanke hos Irene Johansson innenfor rammen av Karlstadmodellen gjennom mange år. Hatten
DetaljerET T SK RI T T. foran 1. Ett skritt foran 1 Iréne Johansson/Hatten Förlag
ET T SK RI T T H E F T E F O R foran 1 K U R S H O L D E R Ett skritt foran 1 Iréne Johansson/Hatten Förlag 1 ETT SKRITT har vokst fram som en tanke hos Irene Johansson innenfor rammen av Karlstadmodellen
DetaljerEtt skritt foran 2 Iréne Johansson
H E F T E F O R Ett skritt foran 2 Iréne Johansson K U R S H O L D E R 2 1 ETT SKRITT har vokst fram som en tanke hos Irene Johansson innenfor rammen av Karlstadmodellen gjennom mange år. Hatten Forlag
DetaljerEtt skritt foran 3 Iréne Johansson/Hatten forlag
H E F T E F O R K U R S H O L D E R Ett skritt foran 3 Iréne Johansson/Hatten forlag 3 1 har vokst fram som en tanke hos Irene Johansson innenfor rammen av Karlstadmodellen gjennom mange år. Hatten Forlag
DetaljerHvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?
Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Praktiske øvelser Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret, Vestfold, Norge En spire til kommunikasjon 2008 Forventninger til work
DetaljerHvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?
Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at
DetaljerÅrsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015
Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2015 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og vi har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen vår i år vil bestå av 5 gutter
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerSP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?
SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt og bader barna i språk. Vi tar utgangspunkt
DetaljerVelkommen til kurset Norsk i barnehagerelatert dagligtale! 1. Samling 4.-5. november 2013
Velkommen til kurset Norsk i barnehagerelatert dagligtale! 1. Samling 4.-5. november 2013 Aljåna Tkachenko elena.tkachenko@hioa.no Margareth Sandvik margareth.sandvik@hioa.no Fornavn Etternavn 05.11.2013
DetaljerPERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra
DetaljerKommunikasjon - AKK. 2 åringen min sier mamma, men snakker ikke mer enn det. Hvordan kan jeg hjelpe henne å komme i gang?
Av Logoped Elvira Ashby fra Hatten Forlag/Hatten Education. Kommunikasjon - AKK Hjelp barnet å komme i gang. 2 åringen min sier mamma, men snakker ikke mer enn det. Hvordan kan jeg hjelpe henne å komme
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerProgresjonsplan fagområder
Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna
DetaljerKASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010
KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010 Presentasjon av Kasper: Avdelingen består av 13 barn og 3 voksne. Barna på Kasper, 9 jenter og 4 gutter; Ei jente født i 05 6 jenter født i 06 3 gutter og 2 jenter født
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerSPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?
SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING I BARNEHAGEN Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt Vi bruker
DetaljerKlasse H. Uke 41 5.10-9.10.2015. Navn: Sett av:
Klasse H Uke 41 5.10-9.10.2015 Navn: Sett av: 1 Denne uka skal jeg lære: (Skriv her på mandag) 1) 2) 3) 4) Denne uka har jeg lært: (Skriv her på fredag) 1) 2) 3) 4) 2 Uke: 41 Dato: 5.10-9.10.2015 Gruppe:
DetaljerEvaluering av årsplanen til Salutten
Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR, 2016. Hei alle sammen! Februar måned har gått fort, vi har forsket sammen med barna og denne måneden er det dyr som har vært i hovedfokus. Det kommer vi til å fortsette
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til
DetaljerFagplan i norsk 3. trinn
Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset
DetaljerU D N E S N A T U R B A R N E H A G E
Pedagogisk grunnsyn. Det pedagogiske grunnsynet sier blant annet noe om barnehagens syn på barns utvikling og læring og hvilke verdier som ligger til grunn og målsettingene for arbeidet i barnehagen. Vi
DetaljerPlan for elgene. Januar og februar 2015
Plan for elgene Januar og februar 2015 ELGEN (Mel: Jeg er havren) Skogen konge - vet du hvem det er? Jo, det er en venn så stor og svær. Han har store horn å vise fram, plasker gjerne rundt i sjø og dam.
DetaljerSkjema for egenvurdering
Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare
DetaljerKrypende post for februar
Krypende post for februar Lekegrupper: Vi har gjort noen endringer i forhold til lekegruppene da det har blitt forandringer i barnegruppen. Vi har nå 3 lekegrupper istedenfor 4. Det er blå, rød og gul
DetaljerVeiledning Jeg Du - Vi
Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.
DetaljerBÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene
BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan
DetaljerÅrsplan i tysk Los geht`s 8 8.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat og Thore Koch
Årsplan i tysk Los geht`s 8 8.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat og Thore Koch Denne årsplanen ligger til grunn for undervisning og vurdering i tysk for 8.trinn. Årsplanen er veiledende og kan bli
DetaljerOPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE
LEvEL:UNG Bli en god kjæreste OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE 1 Innhold INNLEDNING... 2 KURSREGLER... 3 Trinn 1 FORTID... 4 Jeg reiser tilbake til min fortid... 4 Du skal nå lage kollasj...
DetaljerMå nedsbrev til foreldre på åvdeling: Drå pen
Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Drå pen Innledning: Da er Februar måned og det har vert en kjekk måned her på Dråpen. Den som jobber på Dråpen nå er: Lisbeth 100% Ped.leder,Jannicke N 100% Kistine
DetaljerHvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?
Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig
DetaljerAutisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse
Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII
DetaljerPROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.
PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme. Vi ønsker at barna i løpet av barnehageårene skal få ulike opplevelser
DetaljerPERIODEPLAN FOR PIRATEN
PERIODEPLAN FOR PIRATEN APRIL JUNI 2010 INNLEDNING: Mye har skjedd i forrige periode, vi har fått ny styrer Annelin, og en ny jente som heter Synne på avdelingen. Velkommen til dere begge. Det har vært
DetaljerVAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge
VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)
DetaljerVurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september
Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan
Detaljersamspill Alder 2-3 år Alder 3-4 år Alder 4-5 år Hole kommune språkprosjekt
samspill Viser barnet interesse for å leke sammen med andre? Ønsker barnet å hjelpe til med ulike gjøremål? Tar barnet initiativ til positiv kontakt med andre? Kan barnet følge regler i lek som blir ledet
DetaljerOVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn
OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn PLANER OG MALER HAR VÆRT PRØVET UT I PROSJEKTET GLIS (Glimrende Læringsutbytte I Skolen ) 2007-2011 FJELL OG FJELLHAGEN BARNEHAGE FJELL
DetaljerDen gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:
Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også
DetaljerSKAIÅ BARNEHAGE. Meisen og Spurven. her går de aller minste barna
SKAIÅ BARNEHAGE Vi har nå 7 avdelinger i Skaiå barnehage, og hver av avdelingene har sitt særpreg og målrettet arbeid. Avdelingene tilpasser sitt pedagogiske arbeid mot sin aldersgruppe, men tar utgangspunkt
Detaljer! Slik består du den muntlige Bergenstesten!
Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerFORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING
FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke
DetaljerVEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal
VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerISBN 82-7052-063-2 BOK
BARNAS TEGN-ORDBOK, bind 1 Ideen til å lage Barnas Tegnordbok fikk jeg for seks-sju år siden. Som nyutdannet audiopedagog/reiselærer i Bodø, skulle jeg begynne å lære nærmiljøet rundt døve småbarn tegnspråk.
DetaljerSiste år i barnehagen
Siste år i barnehagen Fra barna begynner i barnehagen har vi som mål at de skal stå best mulig rustet til å møte skolehverdagen og mestre livet ellers på en god måte. Vi tenker derfor at forberedelse til
DetaljerArbeid med flere språk i barnehagen - Bergen språkstimuleringsprogram
Arbeid med flere språk i barnehagen - Bergen språkstimuleringsprogram https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/personalrommet/9421/11083/art icle-127894 v/ Rådgiver Cecilie Sæverud og Tospråklig assistent
DetaljerVi lærer om respekt og likestilling
Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn et rikt, variert, stimulerende og utfordrende læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og
DetaljerÅRSPLAN NORSK FOR 7. TRINN
ÅRSPLAN NORSK FOR 7. TRINN 2017-2018 Periode 34-36 Kapittel i Kaleido 7 Tekstbok Kompetansemål Gå til kilden -å lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i -referere, oppsummere og reflektere over
DetaljerPeriodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013.
Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013. Dette barnehageåret skal vi ha ett fellestema for hele barnehagen. Det er DU OG JEG, VI OG VERDEN. I vår barnehagen har vi barn med familierøtter
DetaljerGuri Gris. LESEVERKSTEDET Damm forlag. Oversatt til Bliss symbolspråk. Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag
LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Guri Gris Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag
DetaljerMånedsbrev fra Kirsebær. September 2013
Kjære foreldre! Velkommen til et nytt barnehageår i Liakroken barnehage! Vi sier ekstra velkommen til Niklas, Linnea, Sara og Aurora som nettopp er begynt hos oss på Kirsebær. Vi gleder oss til et godt
DetaljerNY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning
NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna
Detaljer«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage
«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage Bakgrunn Verktøyet Vi vurderer vår barnehage er utarbeidet av barnehagene i Meløy kommune i samarbeid med barnehager fra
DetaljerHvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1
Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen
DetaljerHvordan bidra til å øke tanke- og følelsesbevissthet? Solfrid Raknes, psykologspesialist Forsker III, RKBU Vest, Uni Helse / UiB
Hvordan bidra til å øke tanke- og følelsesbevissthet? Solfrid Raknes, psykologspesialist Forsker III, RKBU Vest, Uni Helse / UiB 0 1 Hjemme: Otrøya, Midsund, en liten øykommune utenfor Molde Agenda Hvorfor
DetaljerSpråkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK
Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),
DetaljerModul 3. Undervisningssted: kompetansesentrene. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T. Året/mnd/ukedager
Modul 3 Undervisningssted: kompetansesentrene Tegnspråk Tema Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T Året/mnd/ukedager Fødselsdag Humor Følelser og tilstand 14 Setningstyper: X-spørsmål
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, MAI 2013. Hei alle sammen! Mai måned har vært en spennende måned. Vi har gjort så mange kjekke ting og dagene fyker av gårde. Det nærmer seg sommer og vi har hatt noen nydelige
DetaljerSe hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling
Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler
DetaljerLæreplan i norsk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 6. TRINN Årstimetallet i faget: 133 Songdalen for livskvalitet Læreplan i norsk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig
DetaljerSPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE
SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende
DetaljerMehamn barnehage Årsplan 2007/2008. Årsplan
Årsplan 2007 / 2008 INNLEDNING Velkommen til nytt barnehageår! I år er oppstarten av barnehageåret spesiell da vi har fått en liten og stor avdeling. Dette vil medføre til innkjøring både for voksne og
DetaljerÅrsplan for Trollebo 2016/2017
Årsplan for Trollebo 2016/2017 Hei alle sammen Denne høsten så blir vi 9 barn og 3 voksne på Trollebo og det gleder vi oss til. Når man er færre barn på avdelingen så får vi mer tid til det enkelte barn
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER 2013.
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER 2013. Hei alle sammen! Da er september måned også slutt, og vi nærmer oss høsten med stormskritt. Det har vært en fin måned med fokus på trygghet, tilvenning, tur,
DetaljerPROSJEKTRAPPORT Base 2 "Liten jeg, langt ifra!""
PROSJEKTRAPPORT Base 2 "Liten jeg, langt ifra!"" INNHOLD Prosjektrapport Base 2 Side Mål 1 Organisering og rammer 1 Beskrivelse og gjennomføring 2-3 Erfaringer fra prosjektet 4 1 PROSJEKTRAPPORT BASE 2
DetaljerOle og Mia app Sluttrapport
Ole og Mia app Sluttrapport 1 Forord Prosjekttittelen har blitt endret (fornorsket) i løpet av prosjektperioden fra den opprinnelige «Olle og Mia app» til «Ole og Mia app». Prosjektet er finansiert av
DetaljerPeriodeplan september oktober Avdeling Kruttønna
Periodeplan september oktober 2017 Avdeling Kruttønna Hei alle Kruttforeldre! Dette barnehageåret er vi en flott gjeng på Krutt med 18 vakre barn, 13 skolestartere og 5 fireåringer vi er så heldig å ha
Detaljerfor minoritetsspråklige elever Oppgaver
Astrid Brennhagen for minoritetsspråklige elever Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085 Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no Internett:
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerÅrsplan for Kathult klubben
LØNNEBERGET FAMILIEBARNEHAGE Årsplan for Kathult klubben Førskolegruppa i barnehagen 2014-2015 [SK R I V I N N F I R M A A D R E S S E ] Innhold Kathult klubben, førskole gruppa... 3 Systematisk innhold
DetaljerHALVÅRSPLAN FOR ASKELADDEN
HALVÅRSPLAN FOR ASKELADDEN HØSTEN 2012 VÅR VISJON: Barnas hus skal være en god barnehage, preget av trygghet, trivsel, danning og læring for barn og voksne. Dere må se denne planen i sammenheng med Velkomstskrivet
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg
DetaljerÅRSPLAN KASPER 2015 2016
ÅRSPLAN KASPER 2015 2016 Velkommen til et nytt barnehageår! I år er vi 16 barn på Kasper, 6 jenter, og 10 gutter i alderen 2-4 år. Noen av barna er kjente på Kasper fra før, mens andre har byttet avdeling
DetaljerHalvårsplan Høsten 2010
Jesper Halvårsplan Høsten 2010 Velkommen til ett nytt halvår På Jesper har vi i år 18 barn. De voksne i år er: Anette Anfinrud Pedagogisk leder 100 % Tone Tørre Barne- og ungdomsarbeider 100 % Hege Løvdal
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2014. Hei alle sammen og velkommen til et nytt barnehage år på Sølje! Tilvenningen er gått i gang og vi ser allerede nå at det kommer til å bli et godt år med fokus
DetaljerPROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014
PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014 GØY PÅ LANDET BARNEHAGE LARVIK KOMMUNE LIKESTILLING, LIKEVERD OG MANGFOLD Hvis du vil ha en forandring i hverdagen, så vær forandringen! VÅRE PERSONLIGE ERFARINGER
DetaljerLÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET
LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig
DetaljerVår-nytt fra Stjerna SPRÅK:
Vår-nytt fra Stjerna Endelig er våren her! Mai står foran oss og nå er det bare å se etter de første vårtegnene. Snøen smelter bort og fram kommer deilig sand og jord. Små fingre uten store votter som
Detaljerfokus på lek! eventyr Alfabetet, tall og ordbilder regn, snø og is sykdom
Februar I februar skjer det litt av hvert og vi starter opp med et nytt prosjekt! Dette kommer vi nærmere inn på etter vi forteller om hvordan vi har hatt det i januar. Januar har vært en oppstartsmåned
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. www.blaveiskroken.no 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger
DetaljerPlan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune
Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune 2017-2018 Grunnlag for planen Lov om barnehager med forskrifter Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver med temahefter Utdrag fra Rammeplanen:
DetaljerModul 4. Undervisningssted: kompetansesentrene. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T
Modul 4 Undervisningssted: kompetansesentrene Tegnspråk Tema Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T Tall og tellesystem Mat og drikke Tur til byen Hus og hjem/daglige gjøremål 11
Detaljer- et godt sted å være - et godt sted å lære
- et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn
DetaljerVI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA:
VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA: Soneleder: Anette Svendsen Pedagogisk leder: Rita Skoglund -80 % Fagarbeider: Gudrun Nilsen Fagarbeider: Bente Oliversen Roy jobber også hos oss i 80 % som ekstra assistent.
DetaljerMånedsbrev desember for Småbarnsfløyen
Månedsbrev desember for en Hei alle sammen! Tenk nå er desember her igjen! Vi gleder oss til en måned der forventninger, spenning og glede er i fokus. Gjennom prosjektet «Nisse rød og nisse blå, hva skal
DetaljerKOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.
INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.
DetaljerSpråkmiljø, ASK i barnehagen
Språkmiljø, ASK i barnehagen «Et godt språkmiljø i barnehagen legger til rette for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for egne tanker
DetaljerPlan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende
Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som
DetaljerH E F T E F O R K U R S D E L T A K E R
HEFTE FOR K U R S D E LTA K E R Navn:... 4 har vokst fram som en tanke hos Irene Johansson innenfor rammen av Karlstadmodellen gjennom mange år. Hatten Forlag og Irene Johansson søkte midler til å utvikle
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerÅrshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?
2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene
DetaljerOPPGAVEHEFTE EN GOD START PÅ SAMLIVET
LEVEL:START En god start på samlivet OPPGAVEHEFTE EN GOD START PÅ SAMLIVET Innhold INNLEDNING...2 KURSREGLER... 3 ARBEIDSOPPLEGG... 3 1 FORVENTNINGER... 5 Tankekart... 5 Stikkord til kolasjen... 6 2 KOMMUNIKASJON...
DetaljerSituasjon: Åpningstid og morgenstund Tidsrom: 7.15 9.30
Situasjon: Åpningstid og morgenstund Tidsrom: 7.15 9.30 Hovedmål: Alle skal føle trygghet når de kommer i barnehagen. Velkommen! Forankring i Rammeplanen: Kap 4: Sosialt samspill, lek og hverdagsaktiviteter
DetaljerÅrsplan for Trollebo 2015/2016
Årsplan for Trollebo 2015/2016 August: Det første møte Fokus: tilvenning og relasjoner Mål: Barna skal bli trygge og vant med sin nye hverdag For mange av dere er denne høsten en spennende tid da dere
Detaljer