Universitetet i Stavanger Styret

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret US 56/13 Årsrapport 2012 programområder for forskning ephortesak: 2013/884 Saksansvarlig: Troels G. Jacobsen, fungerende forskningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Troels G. Jacobsen, fungerende forskningsdirektør Dokumenter i saken: Årsrapport programområder for forskning 2012 Bakgrunn: Ordningen med opprettelse og organisering i programområder for forskning startet i Ordningen har vist seg å være et bra virkemiddel for å øke forskningen ved UiS, og da særlig som et breddetiltak. I denne saken blir styret orientert om aktiviteten i programområdene i Ved utgangen av 2012 var det godkjent i alt 32 programområder, sju flere enn i 2011 (22.april 2013 ble det også godkjent et nytt programområde av forskningsutvalget, så antallet er p.t. 33 programområder). Godt over halvparten av våre forskere deltar i et programområde. Det er forskningsutvalget ved UiS som formelt godkjenner programområdene for forskning. I 2012 ble det i alt bevilget 6 MNOK til støtte til programområdene, fordelt med 1,9 MNOK på hvert av de tre fakultetene, TN, SV og HUM, mens AmS fikk tildelt 300 KNOK. Programområdene har hatt stor frihet til å bruke midlene slik de selv finner mest hensiktsmessig. Programområdene hadde frist til 1. februar 2013 med å rapportere inn sin forskningsaktivitet til forsknings- og innovasjonsavdelingen. Årsrapportene fra programområdene for 2012 viser at det er i alt er 620 forskere som deltar i de 32 programområdene for forskning. Av disse er 124 eksterne. Det er 129 stipendiater (94,5 %) som er tilknyttet et programområde. De interne forskerne utgjør 76 % av det totale antall forskerårsverk ved UiS 1. I 2011 var dette tallet 56,5 % og 35 % i Dette betyr at det er en solid økning i andelen forskere som har gått sammen i organiserte forskersamarbeid. Det betyr også at de aller fleste stipendiater ved UiS er tilknyttet et programområde for forskning. Universitetsdirektøren understreker at dette er en gledelig utvikling. Årsrapportene fra 2012 viser også en positiv utvikling både når det gjelder vitenskapelig publisering, formidling og ekstern finansiering. Programområdene tilfører Universitetet i Stavanger betydelige beløp av eksterne midler. Ved utgangen av 2012 hadde programområdene en samlet prosjektportefølje med ekstern finansiering på i alt 71,7 MNOK og en samlet kontraktsverdi på 181,2 MNOK på prosjekter som var aktive per Universitetsdirektøren vil uttrykke sin anerkjennelse for den innsatsen som er gjort fra programområdene i 2012 både for å bedre ressursgrunnlaget for forskningen ved UiS og for den faglige drivkraften som kommer til uttrykk på denne måten. Forslag til vedtak: Styret tar årsrapporten fra programområdene for forskning til orientering. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 1 Tall fra DBH (Database for høyere utdanning): UFF-stillinger (Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger) ved UiS 2012 var 650,8. Av disse var 136,5 stipendiatstillinger. 1/4

2 US 56/13 Årsrapport 2012 programområder for forskning Bakgrunn Sentralt forskningsutvalg SFU (forskningsutvalget fra ), diskuterte i sak 27/10 rapporteringskravene for programområdene for forskning, og følgende ble vedtatt: 1. SFU godkjenner rapporteringsprosedyre som beskrevet i saken, med rapporteringsfrist Programområder som ikke har rapportert innen avvikles. 3. Sak om oppsummering av rapportene fra programområdene legges frem for SFU i januar Utvalget tar på grunnlag av denne stilling til hvilke programområder som videreføres. Dette ble videreført i 2012 og alle programområder fikk frist til med å sende inn sine årsrapporter for 2012 etter en fastlagt mal (en tabell med sammendrag av alle rapportene ligger vedlagt saken). Det er i budsjettet for 2013 overført 6 millioner i rammen til fakultetene for videre satsing på programområdene. Arkeologisk museum har fått overført ,-, mens de andre fakultetene har fått tildelt 1,9 millioner hver. Dette er i tråd med vedtaket i styresak US 50/12 6: Styret forutsetter at fakultetene og museet setter av totalt 6 millioner til videre oppfølging og styrking av satsningene på programområder for forskning, samt FRIPRO/NFR-prosjekter. Styret ber universitetsdirektøren i samarbeid med fakultetene rapportere bruken av disse midlene innen utgangen av Kriterier for et programområde for forskning Det er forskningsutvalget som formelt godkjenner om et programområde for forskning kan etableres. For at en forskergruppe skal kunne søke om å bli et godkjent programområde for forskning er det fem kriterier som må være oppfylt: utvikler et sammenhengende forskningsprogram, ikke bare med et tema, men med felles problemstillinger, relevant teori, metode og fremgangsmåter har en minstestørrelse, som regel minst fem medlemmer, gjerne syv-åtte (inklusive stipendiater). Gruppen må ha en kjerne ved UiS, men gjerne eksterne deltagere har tilstrekkelig faglig kompetanse i dybde og bredde i forhold til programmet som er definert, og planer for kompetanseutvikling har et betydelig potensial for ekstern finansiering ( betydelig ikke nødvendigvis i kroner, men i forhold til hva som er vanlig innenfor vedkommende fagområde) støtter opp under UiS prioriteringer mht. master- og doktorgradsprogrammer. Forskningsutvalget har imidlertid vedtatt i møte 4. juni 2012 nye retningslinjer for programområdene (jf. vedlegg 1). De medfører at vi fra 2013 utvider ordningen slik at enda flere stimuleres til å delta, med det eksplisitte formålet å heve publiseringsnivået blant alle deltagerne. Programområdene skal brukes bevisst til å stimulere forskning i bredden, og det skal stilles klare resultatkrav til dem mht publisering. Det betyr i praksis at forskningsutvalget vil følge utviklingen av antall publiseringspoeng for deltagerne i gruppen fra år til år. Dermed blir det også viktig å heve aktiviteten til de deltagerne som i utgangspunktet har lite eller ujevn publisering. Dette gjøres i enkelte programområder allerede gjennom systematisk kollegaveiledning, skriveseminar, etc. Utfordringen er å få alle til å arbeide like bevisst med dette. Programområder som ikke viser tilfredsstillende progresjon mht publisering bør avvikles etter behandling i forskningsutvalget. Forskningsdirektøren besøkte i løpet av våren 2012 de aller fleste programområdene. Den generelle tilbakemeldingen fra programområdene er at dette er en ordning som fungerer godt, og at ressursene som blir tildelt fra fakultetene, er kjærkomne midler for å kunne delta på konferanser, leie skrivehjelp, arrangere seminarer, etc. Blant de konkrete tilbakemeldingene fra programområdene kan nevnes: Fastere struktur rundt allerede etablerte forskergrupper/forskermiljøer Organiseringen i programområde har ført til mer tverrfaglighet og stimulerer til økt aktivitet Positivt for undervisningen Gjennomgående god publisering De fleste medlemmer i programområdene jobber tett og godt sammen God mulighet for å knytte til seg stipendiater og masterstudenter Har fått styrket nettverket både internt og eksternt gjennom denne organiseringen Har etablert fastere kontakt med internasjonale forskere 2/4

3 Godt samarbeid mellom programområder og institutt Programområdene fungerer som rekrutteringsbaser Organisering av programområder gir anledning for å spisse forskningen Disse innspillene tyder på at programområdene er en organiseringsform av forskningen ved UiS, og da særlig i bredden, som ser ut til å virke godt. Erfaringene indikerer at organiseringen av forskere i programområder har ført til økt forskningsaktivitet og økt publisering. Noen programområder brukes bevisst for å trekke inn forskere som i utgangspunktet har lite erfaring med publisering, for å gi dem veiledning og stimulans fra mer erfarne kolleger. Aktivitet i programområdene oppsummering I 2012 var det opprettet 32 programområder for forskning, syv flere enn i Der vi sammenligner konkrete resultater fra året før har vi valgt kun å sammenligne direkte de 25 opprinnelige programområdene som eksisterte både i 2011 og i 2012, og ikke inkludere de syv nye programområdene som har blitt godkjent i løpet av I andre sammenhenger blir de syv programområdene opprettet i 2012 regnet med, og de presenteres også i vedlegget (vedlegg 2) til denne saken. Vi gjør videre oppmerksom på at noen av programområdene rapporterer både som programområde og som forskningssenter, slik at noen av tallene som blir rapportert i denne saken også blir rapportert i US sak 56/13. Det blir markert i parentes hvor mange programområder som blir sammenlignet. De innsendte rapportene viser at det generelt har vært stor og god aktivitet i programområdene i 2012 (se vedlegg 2). Til sammen 620 forskere deltar i programområdene (32) hvor 124 av disse er eksterne. Dette betyr at 496 forskere, inkludert stipendiater, fra UiS deltar i våre programområder. Dette er en økning fra 239 forskere i 2010 og 353 i 2011 og utgjør 76 % av det totale antall forskerårsverk ved UiS. Det er en solid økning fra 2011 og universitetsdirektøren understreker at det er meget positivt at flertallet av våre vitenskapelige medarbeidere deltar i programområder og ikke minst at 129 stipendiater (av 136,5) på denne måten er organisert inn i aktive forskningsmiljøer. Den eksterne deltagelsen fra andre forskere er også et meget positivt element i dette bildet, men universitetsdirektøren håper at deltakelsen fra IRIS vil øke, per dags dato er det kun to forskere fra IRIS som deltar i programområdene. Rapportene vitner om gjennomgående stor produktivitet av vitenskapelig publisering og formidling i flere kanaler. 395 vitenskapelige artikler er publisert på nivå 1. Det er rapportert om hele 924 formidlingsbidrag fra programområdene i 2012 (25). Det er en økning på 29,4 % fra året før. Som vedlegget viser er det også en del programområder som utpeker seg med flere vitenskapelige artikler på nivå 2, totalt 65 artikler er publisert på nivå 2, 25 færre enn i 2011, men omtrent på samme nivå som i 2010 hvor antall artikler på nivå 2 var 69. Det har vært en solid økning i antallet monografier, fra 5 i 2011 til 26 i Etter flere år med sterk vekst når det gjelder forskningspublisering hadde Universitetet i Stavanger noe færre publiseringspoeng i 2012 sammenlignet med UiS hadde 558 publiseringspoeng i 2011 og 522 poeng i Det viser oversikten fra DBH (Database for høyere utdanning). Derfor er det ekstra gledelig at programområdene ligger på samme nivå eller litt over når det gjelder publisering i 2012 sammenlignet med Noen programområder utmerker seg ved å ha økt publiseringen kraftig fra 2011 til 2012, både på nivå 1 og nivå 2. Vi har særlig lyst til å trekke frem «Lesing, skriving, regning i et livsløpsperspektiv» som i 2011 publiserte 4 artikler på nivå 1 og 2 artikler på nivå 2, mens de i 2012 publiserte 14 artikler på nivå 1 og 6 på nivå 2. Videre har «Læringskultur i barnehage» økt publiseringen fra 11 artikler på nivå 1 i 2011 til 25 i «Tverrfaglig kjønnsforskning» publiserte 8 artikler på nivå 1 i 2011, mens de i 2012 publiserte hele 35 artikler på nivå 1. «Quality and Safety in health care systems» har også hatt en solid økning i publiseringen i Fra 9 artikler på nivå 1 og 1 artikkel på nivå 2 i 2011 til 40 artikler på nivå 1 og 6 artikler på nivå 2 i Det er videre verd å fremheve at de fleste programområdene rapporterer om omfattende bidrag til master- og doktorgradsprogrammer. Det er også rapportert om betydelig deltagelse i brede internasjonale nettverk. Det fremgår av rapportene at det arbeides systematisk og målbevisst når det gjelder å søke ekstern finansiering av forskningsprosjekter. Programområdene hadde i løpet av 2012 ca. 71,7 MNOK i prosjektinntekter/aktivitet. Ved inngangen til 2013 hadde programområdene en samlet prosjektportefølje på ca. 181,2 MNOK. På denne måten tilfører programområdene meget betydelige midler til UiS som igjen har stor betydning for den samlede forskningsaktiviteten. Tilgang til og forbruk av midler vil variere fra år til år avhengig av fremdriften i det enkelte prosjekt. Programområdene har i tillegg søknader som fortsatt er under vurdering, med totalt søknadsbeløp på hele 448 MNOK mot 295 MNOK i Et sentralt formål med ordningen med programområder for forskning har hele tiden vært å styrke UiS aktivitet rettet mot ekstern finansiering av forskning. Det er ikke mulig å si ut fra de foreliggende rapportene i hvor stor 3/4

4 grad de beskjedne tilskuddene til programområdene i seg selv har ført til økt søknadsaktivitet og økt finansiering. Rapportene viser imidlertid at aktiviteten har stort omfang og at den gir resultater både i det store søknadsbeløpet og i prosjektporteføljen. Det er grunn til å komplimentere programområdene og deres ledere med denne innsatsen. Universitetsdirektøren vil videre fremheve at aktivitet og resultater på dette området er ulikt fordelt mellom programområdene. Samtidig må det understrekes at det er vanskelig og til tider urettferdig å sammenligne på tvers av fagområder her, siden finansieringsmulighetene er svært ulike. Noen har tilgang til egne NFR-programmer og andre eksterne kilder. Andre er i praksis henvist til de frie prosjektmidlene i NFR hvor konkurransen er ekstremt høy. Universitetsdirektøren vil understreke at det skal stilles klare krav til resultater fra programområdenes side med hensyn til vitenskapelig publisering, formidling og ekstern finansiering. Programområdene må vise tilfredsstillende progresjon og de som ikke gjør dette, kan bli avviklet. Dette vurderes fortløpende av forskningsutvalget. Forslag til vedtak: Styret tar årsrapporten fra programområdene for forskning til orientering. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Troels G. Jacobsen fungerende forskningsdirektør Saksbehandler: Jorunn H. Barka seniorrådgiver 4/4

5 Vedlegg 1: Nye retningslinjer for programområder for forskning vedtatt av FU FU sak 31/12 Programområder for forskning: omlegging og videreføring av ordningen (V) Dokumenter i saken: Notat med forslag til omlegging og videreføring av ordningen Vedlegg: Oppsummering av praksis med programområdene Forskningsdirektøren hadde med seg kopier av forslag til et par nye punkter til vedtak. Disse ble delt ut i møtet. Følgende ble vedtatt: Forskningsutvalget slutter seg til de nye retningslinjene for ordningen med programområder for forskning skissert i saken/utdelt i møtet: 1. Hovedformålet med ordningen er å øke den vitenskapelige publiseringen ved UiS. Det viktigste suksesskriteriet blir den årlige økningen i publiseringen fra deltagerne i programområdet sammenlignet med gjennomsnittet i gruppen i de tre foregående årene. 2. Suksesskriterium nr 2 er ekstern finansiering, målt i form av BOA-inntekter per år og samlet kontraktsverdi i aktive BOA-prosjekter ved utgangen av året. 3. Kravene til søknadenes innhold mht felles forskningsprogram, gruppens størrelse og kompetanse opprettholdes. (kfr vedlagt notat om praksis som er etablert) 4. Programområdene godkjennes i utgangspunktet for en treårsperiode. 5. Resultatene mht punkt 1 og 2 rapporteres årlig til FU. Forskningsdirektøren fremlegger til avgjørelse i FU eventuelle forslag om avvikling av programområder som ikke viser tilfredsstillende resultater. 6. Ordningen finansieres som i dag med øremerkede midler innenfor fakultetenes/ams budsjetter. Den interne prioriteringen av midler mellom egne programområder foretas av fakultetene/am. 7. Programområdene disponerer bevilgede midler ut fra egne faglige prioriteringer som i dagens ordning. 8. Søknadsfristen for programområder som skal være i funksjon fra 1. januar 2013 settes til 1. november 2012 slik at FU kan ta stilling til søknadene før årsskiftet. Etter dette behandles søknadene fortløpende. 9. Alle søknader fremmes gjennom berørte institutt(er) og fakultet(er). Fakultetene foretar en vurdering og prioritering ut fra egen handlingsplan og strategi. Denne fremlegges for FU når søknadene behandles. 10. Alle programområder i den eksisterende ordningen avvikles etter tre år, for de som ble godkjent i 2008 og 2009, ved utganene av Disse kan søke om å komme inn i den nye ordningen basert på det samme forskningsprogrammet. Resultatene som er oppnådd, vil bli tillagt vesentlig vekt i vurderingen. 11. Deltagerne i et programområde forutsettes å legge en vesentlig del av sin forskning inn i dette forskningsprogrammet. En forsker kan ikke delta i mer enn to programområder. Søknader skal angi tydelig hvilke forskere som deltar i programområdet. 12. Den årlige tildelingen til programområdene bør ikke være mindre enn kr ,-. CV-er til medlemmene som søker om å bli nytt programområde trenger ikke legges ved i papirversjon, men forventes fra nå av å ligge Cristin, og kan hentes derfra.

6 Vedlegg 2: Rapportering for programområdene 2012 Programområde Leder Oppstart Int medl* Ekst medl nivå 1 nivå 2 Stipendiater Monografi Formidling Søkn. til vurdering** Ekst. prosjektinntekter 2012 Samlet kontraktsverdi*** i Fortsetter 2013 AM SALS S. Kristoffersen NEI North Sea Language History M. Steenros JA Barnehagens og skolens evne til å U. V. Midthassel JA H U M S V T N Lesing, skriving og regn. i et livsløps. E. Reikerås JA Læreres undervisningskunnskap E. Munthe JA PSFU P. H. Uppstad JA Memory studies A. Dessingue JA Læringskultur i barnehage E. M. Johansson JA Tverrfaglig kjønnsforskning W. Mühleisen JA Samfunnssikkerhet**** O.E. Olsen NEI Law and Economics O. Kvaløy JA Anvendt finans B.A. Ødegård NEI Economics of the Family and Child M. Rege JA Tourism management J. Kr. S. Jacobsen JA Scandinavian Hospitality research T. Øgaard JA Mestring av kronisk sykdom T. Murberg JA Samfunnsvitenskapelig rusforskning H. Sagvaag JA Demokrati, globalisering og velferd I. Studsrød NEI Quality and safety in health care systems K. Aase JA Centre for Organelle Research P. Ruoff JA Biomedisinsk dataanalyse T. Eftestøl JA CIPSI C. Rong NEI Risikostyring T. Aven NEI Food Market Research F. Asche JA Green Production Chemistry M. Kelland JA Totalt områder startet før Programområde Leder Oppstart Int medl* Ekst medl nivå 1 nivå 2 Stipendiater Monografi Formidling Søkn. til vurdering** Ekst. prosjektinntekter 2012 Religion, Kultur og globalisering A. Kalvig Pårørendeforskning A. Kjellevold Conditions of Normativity T.M.Larsen Samlet kontraktsverdi*** Mathematical and Physical Modelling S. Hervik Petroleumsøkonomi P. Osmundsen Industrial asset management J.P. Liyanage Understanding Petroleum Systems A. Escalona Totalt områder vedtatt i Totalt alle programområder *Her er II-stillinger tatt med **samlet kr beløp for søknader som pt er til vurdering for ekstern finansiering ***Samlet kontraktsverdi for prosjekter som er aktive pr **** Samfunnssikkerhet og Risikostyring rapporterer her samlet, som SEROS